Næringsanalyse Hol
Av
Knut Vareide og Veneranda Mwenda
Telemarksforsking-Bø
Arbeidsrapport 16/2005
Forord
Denne rapporten er en analyse av utviklingen i Hol med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i Hol er
sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i Hol sammenliknet med et sett referansekommuner som Ål, Hemsedal, Trysil, Surnadal og Vinje. Dette er kommuner som er omtrent like store, og som også har mye reiseliv.
Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2004. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Knut Vareide og Veneranda Mwenda har gjennomført analysen, førstnevnte har vært prosjektleder.
9. september 2005
Knut Vareide
¾ BEFOLKNING 5 9 Folketallsutvikling 1987-2005 5 9 Befolkningsutvikling i Hol og referansekommunene 5 9 Endring i folketall siste ti år, Hol og referansekommuner 6 9 Befolkningsendringer siste år 6
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 7
9 Næringsstruktur i Hol 7
9 Sysselsetting i hovednæringer 7 9 Utviklingen innen reiseliv 8 9 Reiseliv i Hol og referansekommuner 8
¾ SYSSELSETTING 9 9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 9 9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 9 9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 10 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 10
¾ PENDLING 11
9 Pendling ut fra Hol 11
9 Pendling inn til Hol 11
9 Netto pendling 12
9 Endringer i netto pendling 12
¾ VEKST 13
9 Andel vekstforetak i Hol 13 9 Utvikling andel vekstforetak, Hol og nabokommuner 13 9 Andel vekstforetak i Hol og referansekommuner 14
¾ NYETABLERINGER 15 9 Utvikling nyetableringer 15 9 Etableringsfrekvens i Hol og referansekommuner 15 9 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 16 9 Etableringer i ulike næringer 16
¾ LØNNSOMHET 17 9 Lønnsomhetsutvikling Hol 17 9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 17 9 Lønnsomhet i Hol og referansekommuner 18
9 Bransjevis lønnsomhet 18
9 Egenkapital i næringslivet 19 9 Egenkapital i Hol og referansekommuner 19
¾ NÆRINGSLIVSINDEKSEN 20 9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 21 9 Utvikling av næringslivsindeksen i Hol 21
4500 4550 4600 4650 4700 4750 4800 4850 4900
1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005
Figur 1: Utviklingen av folketallet i Hol 1987- 2005. Datakilde: SSB.
90 95 100 105 110 115 120 125 130
1987 1989
1991 1993
1995 1997
1999 2001
2003 2005
Hemsedal Ål Hol Vinje Surnadal Trysil
Figur 2: Folketallsutvikling i Hol og
referansekommuner, indeksert slik at folketall 1.
januar 1987=100. Datakilde: SSB.
¾ BEFOLKNING
9 Folketallsutvikling 1987- 2005
Antall innbyggere i Hol har hatt en
nedadgående tendens i de siste 20 årene.
I 1989 var det 4860 innbyggere i kommunen, folketallet sank til 4556 innbyggere i 2004. 1. januar 2005 var imidlertid folketallet økt til 4557.
Nedgangen i folketallet har imidlertid vært beskjeden, fra 1986 til 2005 sank antall innbyggere bare med 99 personer.
9 Befolkningsutvikling i Hol og
referansekommunene
Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i Hol med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1. jan 1987 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner.
Hemsedal har den sterkeste befolkningsveksten etter 1987 av referansekommunene og er faktisk den eneste av kommunene som har vekst.
Hol og de andre referansekommunene har nedgang i folketallet, men tilbakegangen er ganske liten.
-6,2 -5,8
-4,2 -2,7
-1,7
9,5
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Vinje
Trysil Surnadal Ål Hol Hemsedal
Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan 2005. Datakilde:
SSB.
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0
Trysil Vinje Ål Hemsedal Hol Surnadal
-3,6-2,7-2,2-2,1-2,0-1,6
Naturlig Innenlandsk flytting Innvandring
Figur 4: Befolkningsendring etter 2000, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og
innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsvekst. Datakilde: SSB.
9 Endring i folketall siste ti år, Hol og
referansekommuner
En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i Hol og
referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3.
Hemsedal har hatt en vekst i folketallet på 9,5 prosent, mens de andre kommunene har hatt nedgang. Hol har imidlertid minst tilbakegang blant disse kommunene.
Nedgangen i Hol har bare vært 1,7 prosent de siste ti årene.
9 Befolkningsendringer siste år
Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er
befolkningsendringene etter 2000 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte – antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet – utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands.
Hemsedal er den eneste av kommunene som har naturlig folketallsvekst, alle de andre kommunene har flere døde enn fødte.
Alle kommunene har netto innenlandsk utflytting. I Hol var det netto innenlandsk utflytting på 7,3 prosent etter 1 jan 2000.
Samtidig har Hol også den største
innvandringen. Etter 2000 har det vært en netto innvandring til Hol på 250 personer, tilsvarende 5,4 prosent.
Primær 6 %
Industri 13 %
Bygg og anlegg
17 %
Handel 16 % Hotell &
rest 29 % Transport
5 % Forr tjeneste
7 %
Per tjeneste
7 %
Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Hol på hovednæringer i 2004.
Datakilde: SSB.
4,0 9,3
11,8 11,3
20,2 3,8
4,7 4,7 4,6
7,9
17,7
2,7
15,7 8,2
16,8 3,5
5,4 10,0 3,4
6,1 7,1
20,7
3,5
13,8 6,7
15,2 3,3
6,9 12,2 4,0
7,0 8,2
19,0
0 5 10 15 20 25
Primær Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell & rest Transport Forr tjeneste Per tjeneste Offentlig
adm Undervisning
Helse og sosial
Norge Buskerud Hol
Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i Hol på hovednæringer, både privat og offentlig, 2004. Datakilde: SSB.
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 9 Næringsstruktur i Hol
Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i Hol, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5.
Hotell- og restaurantnæringen er den desidert største næringen i Hol. Hele 29 prosent av de private arbeidsplassene er i denne næringa. Bygg og anlegg er nest største næring, med 17 prosent, mens handel er tredje største næring med 16 prosent.
9 Sysselsetting i hovednæringer
I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på
sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og
administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat.
I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert.
Hol har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i bransjene hotell og restaurant, bygg og anlegg, personlig tjenesteyting og i primærnæringene.
Det er relativt liten andel offentlige arbeidsplasser.
Forretningsmessig tjenesteyting, transport og industri er bransjer som er svært små i Hol, sammenliknet med gjennomsnitt for Buskerud og Norge.
75 80 85 90 95 100 105
2000 2001 2002 2003 2004 Norge
Buskerud Hol
Figur 7: Utvikling i antall ansatte innen hotell og restaurant. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100.
Datakilde: SSB.
7,5 7,7 8,0 8,1 9,0
9,3 9,5
10,2 10,3 11,0
11,5 11,6 11,9
12,3 12,3 12,6 13,0
13,4 13,8
15,0 15,4
20,1
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Stryn Ullensaker Ullensvang Røros Hurdal Svalbard Flå Aurland Gol Hole Kviteseid Hemsedal Lom Tjøme Dovre Sør-Fron Øyer Øystre Slidre Eidfjord Ulvik Bykle Hol
-12-5-14-227-27-23-23-24-1-70-515311-2-13-321125-6-11
Figur 8: Antall ansatte i hotell og restaurant i prosent av samlet antall ansatte. De
kommunene med høyest andel i Norge. Tallene til venstre angir prosentvis vekst fra 2000 til 2004. Datakilde: SSB.
9 Utviklingen innen reiseliv
Reiselivsbransjen er den største og viktigste i Hol. 29 prosent av alle private arbeidsplasser er i bransjen hotell og restaurant. I tillegg vil mange
arbeidsplasser i privat tjenesteyting, handel og bygg og anlegg være avhengig av reiselivet.
Utviklingen i antall ansatte i hotell og restaurant er vist i figur 7. Hol har hatt en nedgang i sysselsettingen fra 2000 til 2003. I 2004 ble det en liten økning i antall arbeidsplasser. For hele perioden 2000- 2004 sank antall arbeidsplasser i hotell og restaurant med 11 prosent.
I Buskerud og Norge har antall
arbeidsplasser også sunket etter 2000, men i langt mindre omfang.
9 Reiseliv i Hol og referansekommuner
I figur 8 er antall ansatte i hotell og restaurant som andel av samlet
sysselsetting i 2004 vist for kommunene som har høyest andel i landet.
Hol er den kommunen i Norge med høyest andel av sysselsettingen i hotell og
restaurant. 20,1 prosent av alle arbeidsplassene i Hol er i hotell og
restaurant, mens Bykle på andreplass har 15,4 prosent av arbeidsplassene her.
Vi ser også at 16 av de 22 kommunene på lista har nedgang i antall ansatte i hotell og restaurant i perioden. De kommunene som har oppnådd vekst er Ulvik og Eidfjord på Vestlandet, Hurdal som er nabo til Gardermoen og Tjøme.
26,9 30,5 27,4
33,9 38,4 33,2
11,8 11,9 15,3
12,4 11,5 11,7
0,0 20,0 40,0 60,0
Trysil Surnadal Vinje Hol Hemsedal Ål
Privat Kommunal Stat og fylke
Figur 9: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, 2004. Datakilde:
SSB.
-20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 Hol
Surnadal Trysil Hemsedal Ål Vinje
-6,9-4,8-3,8-2,62,912,5
2001 2002 2003 2004
Figur 10: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002, 2003 og 2004 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2004. Datakilde: SSB.
¾ Sysselsetting
9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall
Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at
personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av
befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid.
I figur 9 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i Hol og
referansekommuner.
Antall private arbeidsplasser i Hol tilsvarer 33,9 prosent av folketallet. Dette er lavere enn Hemsedal, men høyere enn de andre referansekommunene. Antall offentlige arbeidsplasser varierer lite mellom referansekommunene. Ål har en del arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor, mens de andre kommunene har svært få i stat og fylke.
9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000
Figur 10 viser endringen i antall
arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002, 2003 og 2004 i Hol og
sammenliknbare kommuner.
Hol har hatt nedgang i private
arbeidsplasser hvert år etter 2000, og har en samlet nedgang på 6,9 prosent fra 2000 til 2004. Utviklingen i Hol er den svakeste av referansekommunene. Vinje og Ål hadde en økning i private arbeidsplasser i perioden.
-26 -25 -24
-12 -10
-7 -7
23
-55
-60 -40 -20 0 20 40
Hotell- og Restaurant
Forr tjeneste
Handel Industri Transport Offentlig Primær Pers tjeneste Bygg og anlegg
Figur 11: Endringer i antall arbeidsplasser i Hol fra 2000 til 2004 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB.
-10,7 -10,0
-7,8 -2,5
2,0 2,4 2,4
6,9 8,4
-11,9 -12,8
-5,9 -2,0
5,6
21,0 0,8
10,7 12,8
-7,4 -10,7 -12,8
-11,1
9,8 -20,2
-9,2 -1,5 -6,5
-30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 Primær
Industri Transport Hotell- og Restaurant
Bygg og anlegg
Forr tjeneste
Handel Offentlig Pers tjeneste
Norge Buskerud Hol
Figur 12: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2004 i ulike hovedbransjer.
Datakilde: SSB.
arbeidsplasser bransjevis
Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 11 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004 i hovednæringene illustrert.
Det er bare bygg og anleggsbransjen som har hatt økning i antall arbeidsplasser. Her har antall arbeidsplasser økt fra 234 til 257 fra 2000 til 2004.
Størst nedgang er det i hotell og
restaurant, hvor antall arbeidsplasser sank fra 494 til 439. Størst prosentvis nedgang var det i forretningsmessig tjenesteyting der antall arbeidsplasser sank fra 129 til 103, en nedgang på over 20 prosent.
9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer
Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i Hol med Buskerud og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene.
På landsbasis og i Buskerud var det vekst i antall arbeidsplasser i personlig
tjenesteyting, offentlig virksomhet, handel og forretningsmessig tjenesteyting. I disse bransjene var det nedgang i Hol.
Nedgangen i forretningsmessig
tjenesteyting er spesielt sterk, med over 20 prosent, men utgjør imidlertid bare 26 arbeidsplasser.
Bare innen bygg og anlegg og primærnæringene har Hol en bedre utvikling enn landsgjennomsnittet.
0 50 100 150 200 Drammen
Nes Bærum Ringerike Sokkelen Bergen Oslo Gol Ål
712141619256571178
2004 2003 2002 2001 2000
Figur 13: Antall personer som bor i Hol, og som har arbeidssted i andre kommuner, 2000-2004.
Datakilde: SSB.
0 20 40 60 80 100
Gol Drammen Nore og Uvdal
Oslo Bergen Ål
121516162085
2004 2003 2002 2001 2000
Figur 14: Antall personer som bor utenfor Hol, og som har arbeidssted i Hol, 2000-2004.
Datakilde: SSB.
¾ Pendling
9 Pendling ut fra Hol
I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra Hol vist.
Det er Ål som er det desidert viktigste arbeidsmarkedet for Holingene. 179 personer fra Hol pendlet til Ål i 2004.
Gol er nummer to med 71 pendlere, og her er antallet økende. Oslo og Bergen
kommer på de neste plassene, mens 19 pendler til Sokkelen.
Pendlingen til andre kommuner er ganske lav.
9 Pendling inn til Hol
Antall personer som pendler inn til Hol fra ulike kommuner er vist i figur 14. Det er færre som pendler inn til Hol enn som pendler ut.
Det er Ål som avgir desidert flest arbeidstakere til Hol. Det var 85 som pendlet fra Ål til Hol i 2004, betydelig færre enn de som pendlet andre veien.
Et litt uvanlig trekk er at Bergen og Oslo kommer på de neste plassene. Her må det være reiselivet som trekker til seg
langpendlere.
Pendlingen inn fra Gol er svært lav i forhold til pendlingen til Gol. Mens 71 pendlet fra Hol til Gol, var det bare 12 som pendlet den andre veien. Gol har imidlertid et stort overskudd på arbeidsplasser, og det er dermed få som pendler ut fra Gol.
-4405 -4325
-2287 -1518
-1178 -931 -893 -508 -480 -480 -327 -231 -226 -141 -138 -123 -107
-14 419
877
4192
-6000 -4000 -2000 0 2000 4000 6000 Nedre Eiker
Røyken Øvre Eiker Hurum Modum Hole Lier Flesberg Ringerike Sigdal Nes Krødsherad Hol Flå Nore_og_Uvdal Rollag Hemsedal Ål Gol Kongsberg Drammen
-41-48-30-35-19-35-8-40-3-25-18-21-9-28-11-17-10-118715
Figur 15: Netto innpendling i kommunene i Buskerud, antall personer i 2004. Tallene til venstre angir nettopendling i prosent av arbeidstakere i kommunen. Datakilde: SSB.
-3,0
-0,8 -0,2
1,0 2,5
2,7
-4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 Surnadal
Hol Vinje Hemsedal Ål Trysil
-9,4-9,4-13,3-10,2-0,6-10,3
Figur 16: Prosentvis endring av netto
innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2004. Tallene til venstre angir
nettopendling i prosent av arbeidstakere i kommunen. Datakilde: SSB.
9 Netto pendling
Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere.
I figur 15 ser vi netto innpendling i kommunene i Buskerud.
Det er bare tre kommuner i Buskerud som har overskudd på arbeidsplasser,
Drammen, Kongsberg og Gol.
Hol har nettopendling på -226 personer, det vil si at det er 226 personer flere som pendler ut enn som pendler inn. Dette utgjør 9 prosent av de arbeidstakerne som bor i kommunen.
9 Endringer i netto pendling
Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene.
I figur 16 er endring i netto pendling fra 2000 til 2004 vist.
Hol økte sitt underskudd av arbeidsplasser med 0,8 prosent fra 2000 til 2004. Dette er en liten nedgang i forhold til tapet av
arbeidsplasser, og skyldes at antall personer bosatt i Hol som har arbeid, har blitt redusert i perioden.
Sammenliknbare kommuner som Trysil, Ål og Hemsedal minsket underskuddet på arbeidsplasser.
Ellers er vi at nivået på nettopendling er omtrent likt mellom referansekommunene, unntatt Ål som er nesten selvforsynt med arbeidsplasser.
30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 Hol
Buskerud Norge
Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over prisindeksen. Data:
Foretaksregisteret.
30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004
Ål Vinje Surnadal Trysil Hol Hemsedal
Figur 18: Andel foretak med omsetningsvekst over prisindeksen. Data: Foretaksregisteret.
¾ Vekst
I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med vekst i omsetning høyere enn prisindeksen det siste året.
Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største
bedriftene.
9 Andel vekstforetak i Hol
Diagrammet viser prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning i Hol, Buskerud og Norge i perioden 1998 – 2004.
Hol hadde høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet i 2001. Etter dette har andelen vekstforetak i Hol falt, og har ligget under gjennomsnittet både for Buskerud og Norge. Nivået i 2003 var svært lavt, men i 2004 har andelen vekstforetak økt ganske sterkt og er nå nesten oppe på
landsgjennomsnittet igjen.
9 Utvikling andel
vekstforetak, Hol og nabokommuner
I diagrammet er andelen vekstforetak i Hol i perioden 1998-2003 sammenliknet med referansekommunene.
En kan se at andelen vekstforetak i Hol i 2003 er det laveste nivået som er målt for referansekommunene i disse årene.
Hol og Ål har ligget på et lavt nivå når det gjelder vekstforetak, mens Hemsedal og Trysil jevnt over har ligget blant de beste.
I 2004 har imidlertid Ål og Vinje hatt en kraftig vekst og har nå flest vekstforetak.
60,9 55,9
67,4 59,2
66,0 62,6
56,9 59,3 52,9 50,6
57,1 55,9
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0
Trysil Hemsedal Ål Hol Vinje Surnadal
2004 Snitt
Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde:
Foretaksregisteret.
52,7 57,3
60,6 62,0 62,6 64,1 64,6
65,0 54,1
55,6 61,9
80,0 60,0 56,5
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
Hotell- og Restaurant
Forr tjeneste
Industri Handel Transport Pers tjeneste Bygg og anlegg
Norge Hol
Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2003 til 2004 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Andel vekstforetak i Hol og referansekommuner
Andelen vekstforetak i Hol i 2004 og gjennomsnittet for de fem siste årene kan sammenliknes med referansekommunene, slik som vist i figuren.
I 2004 hadde alle unntatt Hemsedal høyere andel vekstforetak enn Hol.
Dersom vi ser på gjennomsnittet de siste fem årene, har Hol den laveste andelen vekstforetak, mens Hemsedal har den høyeste andelen.
9 Andel vekstforetak bransjevis
De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 20. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i Hol sammenliknet med landsgjennomsnittet.
Hol har en høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet innen transport og hotell og restaurant.
I de andre næringene er andelen vekstforetak i Hol under
landsgjennomsnittet.
4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004
Hol Buskerud Norge
Figur 21: Etableringsfrekvens i Hol, Buskerud og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret.
5,9 6,9
7,7 8,9
9,8 10,0
0,0 5,0 10,0 15,0
Trysil Ål Hemsedal Surnadal Hol Vinje
323246173853936
Figur 22: Etableringsfrekvens i 2004. Tallene helt til venstre angir rangering blant alle 433 kommuner i landet. Datakilde:
Foretaksregisteret.
¾ Nyetableringer
For å måle etableringsaktiviteten i
næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i
foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak.
9 Utvikling nyetableringer
Hol har hatt relativt få nyetableringer i perioden 1999-2003, og
etableringsfrekvensen har ligget langt under fylkes- og landsgjennomsnittet. I 2004 var det imidlertid en kraftig økning i etableringsfrekvensen i Hol. Da ble det registrert 46 nye selskap i
foretaksregisteret, mot 29 året før.
Dermed ble Hol blant de beste
etableringskommunene i landet, nr 39 av 433 kommuner.
9 Etableringsfrekvens i Hol og referansekommuner
I figuren er etableringsfrekvensen i Hol i 2004 sammenliknet med
referansekommuner.
Det var bare Vinje som hadde høyere etableringsfrekvens enn Hol i 2004. Vinje ble rangert som nr 36 i landet, mens Hol ble rangert på plass nr 39.
De andre referansekommunene hadde lavere etableringsfrekvens.
Ål og Trysil hadde etableringsfrekvens under landsgjennomsnittet (7,7 prosent).
7,1 7,5
7,7 7,9
9,1 9,8
0,0 5,0 10,0 15,0
Hol Ål Surnadal Vinje Trysil Hemsedal
2932442051825222
Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 2000-2004. Tallene til venstre angir rangering blant de 433 kommunene i landet.
Datakilde: Foretaksregisteret.
8,0 5,0
7,4
13,1 9,1
13,7 8,6
5,7 7,4 6,9
9,4 5,7
8,2 8,3
0,0 5,0 10,0 15,0
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell- og Restaurant
Transport Forr tjeneste
Pers tjeneste
Hol Norge
Figur 24: Etableringsfrekvens i ulike
hovednæringer i Hol og Norge i 2004. Datakilde:
Foretaksregisteret.
9 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004
Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 23, hvor gjennomsnittlig
etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 er målt for Hol og referansekommuner.
Hol har den laveste etableringsfrekvensen av alle referansekommunene når vi ser på de siste fem årene. Som vi så av figur 21, hadde Hol lav etableringsfrekvens i hele perioden 1999-2003.
Kommunene Hemsedal og Trysil har generelt hatt høy etableringsfrekvens, men ikke i 2004.
9 Etableringer i ulike næringer
I figur 24 ser vi etableringsfrekvensen i ulike bransjer i Hol og i landet som helhet.
Hol har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i alle bransjer unntatt bygg og anlegg.
I enkelte bransjer, som forretningsmessig tjenesteyting, transport og hotell og restaurant er etableringsfrekvensen i Hol betydelig over landsgjennomsnittet.
50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Hol Buskerud NORGE
Figur 25: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret.
40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Hol Ål Surnadal Trysil Vinje Hemsedal
Figur 26: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Hol og referansekommuner. Datakilde:
Foretaksregisteret.
¾ Lønnsomhet
9 Lønnsomhetsutvikling Hol
En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har
overskudd.
Bortsett fra i 1999 har andelen foretak med overskudd i Hol vært lavere enn
fylkesgjennomsnittet.
Næringslivet i Hol hadde lavere andel lønnsomme foretak enn
landsgjennomsnittet i årene 2001-2003, men hadde en kraftig økning i 2004.
I 2004 hadde 73,9 prosent av foretakene i Hol overskudd. Tilsvarende andel i
Buskerud er 74,3, mens
landsgjennomsnittet er 72,8 prosent.
9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til
referansekommuner
I figur 26 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i Hol sammenliknet med referansekommunene.
Næringslivet i Hol har stort sett vært i det øvre sjiktet blant referansekommunen, og i 2004 var lønnsomheten i næringslivet i Hol bedre enn alle referansekommunene.
I kommunene Hemsedal og Trysil har lønnsomheten i næringslivet vært lav i de siste årene.
62,0 67,3
70,0 70,3 71,3
73,9
58,6 65,0
69,1 58,9
65,3 64,7
50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 Hemsedal
Vinje Surnadal Trysil Ål Hol
Figur 27: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde:
Foretaksregisteret.
71,5 78,5 71,6 58,0
71,3 75,2 70,0
55,6 76,0 65,2
79,2 40,0
79,5 83,3
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Industri
Bygg og anlegg
Handel Hotell- og Restaurant
Transport Forr tjeneste
Pers tjeneste
Norge Hol
Figur 28: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2004. Datakilde:
Foretaksregisteret.
9 Lønnsomhet i Hol og referansekommuner
I Figur 27 er lønnsomheten i Hol og referansekommunene illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2004, og gjennomsnitt for perioden 2000-2004.
Hol hadde høyere andel lønnsomme foretak i 2004 enn alle
referansekommunene.
Dersom vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene, er det Surnadal som har den beste lønnsomheten, mens Trysil og Hemsedal har minst andel foretak med positivt resultat.
9 Bransjevis lønnsomhet
Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i Hol med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje.
Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene.
Av figur 28 kan vi se at næringslivet i Hol er mer lønnsomt enn landsgjennomsnittet innen personlig tjenesteyting,
forretningsmessig tjenesteyting og hotell og restaurant. I de fire andre bransjene er næringslivet i Hol mindre lønnsomt enn landsgjennomsnittet.
Når Hol likevel kommer godt ut når det gjelder lønnsomhet, er det fordi
lønnsomheten er god i bransjer hvor det er mange foretak. Forretningsmessig
tjenesteyting er den bransjen hvor der er flest foretak i Hol. Det er få foretak i transportbransjen og i industri.
74 % 76 % 78 % 80 % 82 % 84 % 86 % 88 % 90 %
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Buskerud Norge Hol
Figur 29: Andel foretak med positiv egenkapital i Hol, Buskerud og Norge i perioden 1998-2004.
Datakilde: Foretaksregisteret.
84,0 % 84,2 %
84,5 % 85,0 %
87,5 % 89,0 %
80 % 85 % 90 %
Hol Vinje Hemsedal Trysil Ål Surnadal
314311301291197132
Figur 30: Andel foretak med positiv egenkapital i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 433 kommunene i Norge.
Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Egenkapital i næringslivet
Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.
Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste til å tåle perioder med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer
egenkapital.
I figur 29 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for Hol, Buskerud og Norge.
Hol hadde høyere andel foretak med positiv egenkapital enn både fylkes- og landsgjennomsnittet i 1999 og 2001. Etter det har andelen med positiv egenkapital sunket litt i forhold til resten av landet. I 2004 hadde 84 prosent av foretakene i Hol positiv egenkapital, mens Buskerud hadde 87,9 prosent og Norge 87 prosent.
En del foretak leverer regnskapene lenge etter fristen, og disse er ikke med i denne statistikken for 2004.
9 Egenkapital i Hol og referansekommuner
Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i Hol med
referansekommunene, slik som i figur 30.
Alle referansekommunene hadde høyere andel foretak med positiv egenkapital enn Hol. Surnadal hadde 89 prosent foretak med positiv egenkapital, mens Ål hadde 87,5 prosent.
Hols nivå på 84 prosent plasserer kommunen på plass nr 314 av 433 kommuner i Norge.
3,6 4,2
4,4 4,6
4,7 4,8 4,9 5,0
5,2 5,2 5,3 5,4
5,5 5,5 5,5 5,6 5,6 5,7 5,7 5,8 6,0
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0
Flå Flesberg Hurum Røyken Sigdal Krødsherad Nedre Eiker Hemsedal Øvre Eiker Nes Hole Ringerike Nore og Uvdal
Ål Kongsberg Lier Drammen Hol Modum Gol Rollag
3812563103799111420740958514983200112211531182701137
Figur 31: Rangering av næringslivet i Hol og kommunene i Buskerud, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative
størrelse i 2004. Kommunens gjennomsnittlige rangering blant alle 433 kommuner i Norge i de siste fem årene er vist helt til venstre.
¾ Næringslivsindeksen
Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område.
Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til
folketall (næringstetthet).
Indeksen er konstruert slik at den
kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt.
I figur 31 er næringslivet i Hol og de andre kommunene i Buskerud rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen.
Hol kommer ut som nr 4 av kommunene i Buskerud i 2004. På landsbasis er Hol rangert som nr 59 av 433 kommuner.
Dette er en stor fremgang fra årene før. I 2003 var Hol på plass nr 300 av
kommunene.
Av figuren ser vi at Hol er rangert som nr 182, hvis vi ser på gjennomsnittlig
plassering over de siste fem årene.
De beste kommunene i Buskerud når vi ser på gjennomsnittet de siste fem årene er Gol (nr 11), Lier (nr 15), Kongsberg (nr 21) og Drammen (nr 31)
6,4
5,5
4,8
6
4,3
5,1
4,6
5,9
0 1 2 3 4 5 6 7
Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse 2004 Gjenomsnitt 2000-2004
Figur 32: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2004 og gjennomsnitt 2000-2004, Hol.
148
211
274
300 59 1
51 101
151
201 251
301
351 401
2000 2001 2002 2003 2004
Figur 33: Rangeringen av næringslivets
utvikling i Hol, næringslivsindeksen, i forhold til de 433 kommunene i Norge.
9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen
I figur 32 er verdien på de fire
delindikatorene for næringslivet i Hol vist for 2004, og for gjennomsnitt for 2000- 2004.
Hol skårer høyest når det gjelder
nyetableringer i 2004. Dette er en markert fremgang, ettersom Hol skårer svakt på nyetableringer dersom vi måler
gjennomsnittet de siste fem årene.
Hol skårer også klart over gjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet og
næringslivets størrelse.
Når det gjelder vekst, er Hol fremdeles litt under landsgjennomsnittet i 2004.
Hol har imidlertid fremgang på alle de fire indikatorene i 2004.
9 Utvikling av
næringslivsindeksen i Hol
Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 33 ser vi
hvordan næringslivet i Hol er rangert i hvert av årene 2000-2004.
Hol hadde en stadig nedgang fra 2000 til 2003, og sank på rangeringer fra nr 148 i 2000 til nr 300 i 2003.
I 2004 gjorde Hol et kraftig hopp oppover, og framstår nå som en kommune med et svært vellykket næringsliv.
