FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG
AV KARL LUDVIG REICHELT
Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et full- stendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-Asia for tiden arbeider under. Vi stir nemlig midt oppe i gjxrings- og utfor- mingsprosessen.
Hvor meget vanskeligere m i det da vxre for dere der hjemme som ut fra en inderlig kjxrlighet ti1 Kristi rikssak gjerne vil fslge med oss bide p i de indre og ytre linjer, bide i sorg og i glede.
Et lite forssk p i i gi et overblikk m i dog gjwres.
Det er klart at kristendommen som den mektige misjonerende religion der p i s i mange vis griper inn i verdens pulserende liv, just i dike tider m i komme i en sxrlig utsatt stilling. Det er da ogsi i hsy grad tilfelle. Aldri siden Nestorianerkirkens dager har belgene g i t t s i skumhvite og hsye omkring Chinas lille kirkeskip, og aldri har der vel heller vxrt s i mange foruroligende stormsignaler foran baugen.
Kun litt etter litt vil de forskjellige trekk i det forferdelige for- fslgelsens drama som for tiden utspilles i det kinesiske kirkeliv bli avdekket. Meget bide av det ydmykende triste, med frafall og an- giveri, og av det heroisk betagende vil vel aldri komme fram i detaljer her p i jordlivets plan, selv om det er registrert i &vets bokn av Herren Kristus. Men vi m i ogsi tro at meget av det som n i synes helt uforstielig og som p i grunn av de demonisk innkrskte forhold trosser enhver saklig analyse, vil i sin tid komme i et annet lys.
Det er meget viktig i huske p i dette bide for oss misjonxrer og for misjonsvennene, slik at vi ikke helt skal miste frimodigheten. For- resten tror jeg at ikke minst misjonsvennene i Norden har atskillige betingelser for i forsti dette, fordi de har opplevd nazitiden der hjemme. Der er s i meget som minner om den tid, blott at det hele ut fra kinesiske forhold og kinesisk mentalitet er ytterligere potensert.
Der kunne sies meget mer om dette, bide om det bind som er lagt p i v i r e hjemreiste misjon;erers munn og penn i forholdet ti1 deres kristne kinesiske garanter herute, og om de hensyn vi har i t a som e n n i f i r lov 3 leve n a r kampplassen. Men jeg skal ikke g i mere i detalj. Jeg m i blott peke p i viktigheten a v en planmessig innwving i de to kristelige dyder som det vil bli mest bruk for i den nye mi- sjonstid som demrer for oss: en grensel~s barmhjertighet og en grense- 10s villighet ti1 i kunne forsti og tilgi.
Med hensyn ti1 resultatet av de tunge prwvelsens tider som n i rammer alle religioner i @st-Asia kan vi allerede fastsli dette: Gud tar det hele i sin mektige h i n d slik at dalene fylles og hwydene ut- jevnes for dagen som kommer, da c i k e t vil komn~e med k r a f t ~ . La meg bare nevne det som for tiden skjer i Tibet: Det cr ikke tvil om at det er med i bryte ned den kolossale isolasjonsmur som tidligere har umuliggjort et permanent misjonsarbeid der.
Fwrst noen linjer om religionenes stilling i det hele i China i dag.
Det m i da med en gang sies at de ikke-kristne religioner om mulig er under et enda sterkere trykk enn den kristne religion. I mange til- felle er forholdet blandet sammen med de veldige sosiale spwrsmil som for tiden opptar alles sinn og tanker. Det gjelder fwrst og frernst jordreformsspwrsmilet og utjevningsprosessen i det hele tatt.
Med en konsekvens og en grusomhet som man ikke kunne tenke seg muligheten av, gjwres der rent bord, idet ikke bare de rike jord- besittere, men ogsi mange a v den jevne borgerstand som har satt det meste av sin formue i ris- og hvetemarker, likvideres en masse.
Som et skjerpende moment kommer alltid ti1 dette: om det kan p i - vises a t vedkommende er medlem a v et religiwst samfunn eller en religiws forening.
De mange buddhistiske legmannsforeninger som har spilt s i stor rolle gjennom de senere i r , er derfor n i helt feid bort. Ikke i tale om de andre mere eller mindre hemmelige religiwse selskaper. P i deres medlemmer er der formelig gjort klappjakt, og kun de f i som er unn- sluppet ti1 Hong Kong distriktet eller har forstukket seg Ute i peri- ferien av Chinas hovedprovinser, er kommet igjennom med liver.
Selv det store filantropiske selskap <<The Red Swastika Society,, med sin indre ~ T a o Yiian-sirkel~ (~~Visdomsselskapet~~) er blitt bann-
lyst. Det overlever kun gjennom sin store filial her i Hong Kong og p i Malaya.
De mange starre og mindre buddhistiske klostre og templer er overtatt av myndighetene og brukes n i som skoler, kontorer, lager- rom, verksteder osv.
Munkene er fordrevet. Atskillige av de unge munker er tvunget inn i hzren eller inn i samfunnslivets forskjellige arbeidsgrener. Den tyngste skjebne har matt de eldre munker som ikke hadde energi eller heve ti1 2 komme seg ut av Chinas innlandsprovinser. Et uhyggelig stort antall er drept eller har lidt sultedaden.
For en tid var det mulig for en del av dem 8 komme fram ti1 Hong Kong distriktet eller ned ti1 de oversjaiske kinesiske settle- ments, men den mulighet har n i lenge vxrt stengt.
Rent generelt kan det vel sies at vi har omkring 4 i 5 hundre munker fordelt p i Hong Kong distriktets forskjellige klostre, temp- ler og vegetarhaller. At Tao Fong Shan instituttet derfor fremdeles har atskillig innrykk av disse pilegrimer, vil vzre klart. Dessuten har vi skolen igang, hvor tidligere buddhistmunker i et antall av ca. 25 samt noen f i nonncr f i r utdannelse hos oss.
Forskjellige forsak har vxrt gjort fra de mere fremtredende budd- histers side p i i gi buddhistsamfunnet en slik form at det kunne passe inn i xdet befriede Chinas nye tanke- og livsformer~. Det mest be- tydningsfulle i s i henseende er vel det som er blitt gjort i Peking og Shanghai, hvor den begavede og forholdsvis vel utdannede munk Chii Chen gjennom foredrag og opplesning av legmannsmesteren Weimohs sosial-radikale skrift har sakt i pivise hvordan den nekter buddhisme stir i pakt med tiden. Bevegelsen vakte for en kort tid noen oppmerksomhet, men er n i sluknet ut som et blaff i vinden.
Den eneste trest sorn de eldre munker og buddhistiske litterater har idet de er egitt under jordenn, er den a t .just slik en tingenes til- stand er forutsagt i de gamle skrifter*. Imidlertid skynner de seg med i tilfaye, at da er ogsi tiden for Milefo's (Matreyas) fremtreden for hinden. N alt er blitt markt, vil han, den store endetidens Buddha, tre fram i lys og herlighet og gjore alle ting nye.n Helt na- turlig har denne buddhismens sentraltanke som anerkjennes sHvel i
Mahayana som i Hinayanabuddhismen, just i disse tider f i t t en ny betydning over hele @st-Asia.
Av dette har jeg hatt et levende inntrykk under mine reiser i Malaya, Thailand og China. Tiden driver ogsi buddhistene ti1 ganske annerledes enn far i samle seg om det esjatologiske.
En av hovedvanskelighetene for buddhistene er at de ikke har f i t t samle seg om en representativ elite som kan tale deres sak over- for regjeringen. I forholdet ti1 den kristne kirke stir de som de rene doreldrelase~ 1
S i blir det d a sparsmilet om buddhismens seige ratter som gjen- nom irhundrene senket seg s% dypt ned i Chinas folkesjel, vil vise seg i eie kraft nolr ti1 i ride stormen av, eller om den gamle religion n% skal g i inn i analene som noe foreldet.
Der er dem som mener det. Jeg tror ikke de vil f i rett. Under nye former og under meget forrkjellige ytre k2r er det sannsynlig at budd- hismen ved siden av kristendommen fremdeles i mange i r vil fort- sette med i v m e @st-Asias store religion.
Buddhismen har nemlig, som antydet i det foregiende, en ganske sterk og klar esjatologisk innstilling, og hva det betyr, vet vi noe om fra v i r egen kirkes liv.
Den har ogsi en ndiasporan (et aadspredelsens folk*) i statte seg til, og de som har lest litt av kirkens historie gjennom trengselstider, vet ogsi hva det betyr.
De umitelige rikdommer og ressurser som ikke minst den eldre generasjon a v .oversjaiske kinesereu sitter inne med d v e l i Asia som i Amerika, vil for en ikke liten del komme China tilgode n i r den store restaureringsperiode endelig opprinner.
For tiden er der en he1 del restriksjoner og formaliteter som enten vanskeliggjar eller helt forhindrer at utflytterkineserne besaker fedre- nes gamle jord. Ikke i tale om de mange geriljabander og raverflok- ker som gjar veiene ufarbare eller vanskelige i bruke. Dette gjelder i hay grad hele Indo-China like ned ti1 Cambodia og Malaya.
Selv det forholdsvis fredelige Thailand frembyr vanskeligheter med sine mange strenge passrestriksjoner.
Utryggheten og angsten ligger som en mare over folkene.
Dobbelt opplaftende er det derfor i se hvordan kristenmenig-
hetene p i de sistnevnte steder danner oaser av fred og samhold. Dette har ipenbart virket sterkt, ikke minst p i de forskjellige buddhistiske sammenslutninger som i stadig stigende grad begynner i ordne seg med de kristne menigheter som monster. Kirkehjemmet med et orga- nisk arbeide for barn og ungdom gjenspeiler seg i ordningen med swn- dagsslrole og ungdomsforeninger, med en egen buddhistisk konfirma- sjon og med egne anenighetsmater~ for de voksne. Kommer man f. eks, ti1 Penang, vil man bli slitt av i se hvordan den buddhistiske forening der med sine 4000 medlemmer s8 i si i sine minste detaljer saker i ordne seg som <<kirke~ etter de kristnes mwnster.
I Bangkok, hvor den buddhistiske forening har ganske megen inn- flytelse, ser man siledes at man i lwpet av de siste i r ved siden av den ordinme, lavtliggende tempeltjeneste, har f%tt istand to hyggelige og lyse prekehaller hvor man driver p i med avekkelsesmater~~ og fore- drag
-
i stil med den kristne misjonsvirksomhet.De kinesiske munker og legfolk sorn sto i spissen for disse steder, var meget ivrige etter i fwre min swnn og meg dithen under v i r t be- swk i Bangkok.
Her var et tydelig forsak fra buddhistenes side p i i komme bort tra avgudsdyrkelsen i dens verste former, med spidomskunster og magi, dagvelgeri og loddkastning for 8 f i et glimt inn i den dunkle framtid.
Flere av de yngre begavede munker vi traff der nede, var ogsi dypt interessert i % hme om v i r skole og v i r t arbeid, samt om der ville bli en leilighet ti1 % komme ti1 Tao Fong Shan som de hadde hwrt s i meget om. Alt gav et sterkt inntrykk av de to store strom- drag i den nivzrende buddhisme i @st-Asia: P i den ene side en be- vegelse som er avgjort ferdig med den alminnelige banale tempeltil- bedelse, og en som sskende virrer omkring fra sted ti1 sted for 5. finne indelig klarhet og et fast sosialt miljw hvor de kan f i utfolde en menneskeverdig tilvaxelse.
Atskillige har funnet et sted som de mener svarer ti1 disse idealer, i Singapores og Kuala-Lumpurs xRwde Swastika foreningx.
Foruten et gemyttlig klubb-samvzr blant sosialt hayerestiende mennesker, finner de p i disse steder en indre sirkel som med ikke liten inderlighet swker 5 hjelpe hverandre ti1 gjennom studiet av de
religiase skrifter, meditasjon og botssamvxr i komme i faling med livets innerside.
De religiplse samvxr skjemmes dessverre av kritikklese forsak pH i f i svar fra den annen side gjennom orakelskrift, men det er ikke tvil om at der er atskillig xrlig forskertrang og religipls lengsel blant dem.
Det var da ogs8 helt gripende 8 se hvordan de la seg i selen for H sande s i mange som mulig under de foredrag vi fikk ha i deres midte.
Stadens journalister hadde f i t t szrlig innbydelse, og disse mennesker troppet da ogsi opp i stort antall og ga i sine forskjellige aviser ganske gode referater av det aktuelle emne: '<Kristi plass i religionens verden.~
Der er lyspunkter i se i @st-Asia selv i denne dystrc tid!
