Visning av Misjonærens politiske engasjement

MISJONiERENS POLITISKE ENGASJEMENT

av

JAKOB AANO

Foredrag IIoldt 1)(1 dell Jlol'diske lIIisjOlls!loll[erallse, fOllkd/Jing, august /970. Poredmgel gjellgis her /lied 511111 foral/(lri"gH, og ide" sp,./lk/orlll del hie /rem-

f(Jrr i. J?ed.

I

Kunne dette emne vxrt gitt pa ct misjonzerkurs for 15, for 10

~rsiden? Ja, ville det v<ert «naturlig» for 5

at-

siden? Og fremdeles er det mange sam stusser. Politisk engasjement? Hvorfor ikke he}·

ler spS"6rre etter misjoncerens fornyclse av sin sjelevinneriver?

Sa

lett kan trasglpden og hjertevarmen dl'S lInder trapesolens svi- ende styrke! Hvor lett kan ikke selve nestekj<erlighetens tjeneste bli dl'Sd rutine, lItfprt i ~ndelig avmakt og sjelelig stress! Hvor stor er ikke faren for at den nl'Sd som sIal' en i mpte, legemlig sa- vel som andelig, den som i begynnelsen appellerte til aile ens krefter, cttel' en tid kanskje truet med

a

avstwnpe og redusere ens evne og vilje til med-lidelse, - lit fra ren og skj<er selvoppholdel- sesdrift nesten, s~ man ikke skulle bukke under overfor omgivel- senes dimensjoner av hapll'SS lidelse! Sa trengtes det vel at man talte sammen am misjollcc'rells engasjemenl. Men hvorfor ikke heller i Paulus's stil, nar han formaner sin unge medarbeider Timoteus: Men lid ondt for evangeliet sammen med meg i Guds kraft!

Men na er det giLt meg oppgaven a Lale om misjon<erens l)oli- tis"e engasjement. Og samtidig hal' vi jo erfart ellers pa dette kurset at de npdvendige og mer tradisjonelle emnene er blitt tatt vel vare pa. Sa kan vitr~stig leggeiveg.

Emnet er likealallelt som c1et er Iwntmversielt. Og det er nl'Sd- vendig at c1et blir stilt. Det kan ikke lenger avvises, selv om mi-

sjon<erer fortsatt skriver under pa at de ikke skal «blande seg inn i politikb i det landet de blir sendt til.

Personlig utfordrer emnet meg pa en s<erlig mate, siden jeg er en «tidligere misjon<en>, som er blitt poliliker, - og som kanskje ikke hadde blitt politiker i heimlandet om jeg ikke f¢rst hadde v<ert misjon<er i Tanganyika, i fire avgj¢rende ar for ulviklingen av savel en sj¢lstendig kirke som den uavhengige nasjon Tanza- nia. (1959-63.)

Kanskje har min egen utviklingsgang hjulpet meg til a tenke igjennom selve problemkompleksel: Kristen, misjon<er, politiker.

Ikke for det, jeg lIor at dette med den bekjennende kristnes grunnholdning lil livet har v<ert en utfordring til meg hele mitt voksne liv: En kristen star i egentligste forsland i el neste-forhold til sine omgivelser, en ten han er <<I<erd eller l<eg», som de gamle sa, - enten han er i I¢nnet kirkelig arbeid, eller han er kirke- medlem bare. Hans kall er i aile tilfelle a v<ere «pa veg til sin neste», SOlTI Luther sier. Enhver kristen viI matte interessere seg for det samfunn han lever i, fordi ethvert samfunn besdir av mennesker som han som kristen star i et bestemt ansvars- og tje- nesteforhold til. Og handling til beste for nesten har som oftest et politisk aspekt.

II

Men f¢r vi gar videre, ma vi kanskje fors¢ke oss pa et par defini- sjoner: H va betyr na det a v<ere misjon<er? Det har v<ert talt om et s<erskilt misjon<er-embede her pa kurset. Vi kan og vise til Toronto-konferansen av 1963, som understrekte det apostoliske aspekt ved den moderne misjon<ers rolle: «Misjon<eren er en som under Den hellige ands ledelse av kirken s<erskilt betros det oPP- drag a overskride grenser for a bringe vitnesbyrdet til dem som ikke ville motta evangeliet uten en s<erlig sendelses-akt. Dette er misjon<erembedets funksjonelle s<erpreg.» Dette er en definisjon som sel' ut til

a

kunne samle aIle, fra «de konservative evangeliske»

til romersk katolske.' Men helt fyllestgj¢rende er heller ikke den- ne, som m. a. Prof. Beyerhaus hal' vist oss. -

Personlig er jeg heller ikke fornl'lyd med de definisjoner som hiuil har vxrt drl'lftel. Som tidligere <dekmannsmisjonxr» i et lIndervisningsoppdrag til kirkens hl'lgre skoler i Tanganykia, kjenner jeg meg ikke helt og naturlig «inkilldert» i noen av de definisjons·forSl'lk jeg hal' stl'ltt pa. Det er som man ikke helt mak- ter teologisk a fa plass til andre enn prestevidde misjonxrer innen- for definisjonene. enten man taler am «misjon~rkall»cIler «mi- sjonxr-embede». Men hl'lrer ikke lekmannen med, er ikke Ixre- ren, jordbrukseksperten, husmoren, sjukep!eieren, legen etc.

misjonxr i egentligste forstand, ja, sa far vi shllte a tale om «det allmenne prested¢mme». og

sa far

^{vi shItte}

a

«kalle» andre enn ordinerte teologer!

Det hele kan altsa gjl'lres innviklet, eller det kan gjl'lres en- kelt. For mitt formal kan vi nl'lye oss med en enkel definisjon_ Jeg vii i det fl'llgende tale om en misjonxr som en person, mann eller kvinne, som er kalt av et misjonsselskap eller en kirke til a gjl'lre tjeneste pa en misjonsmark eller i en ung kirke (i et ellers ikke- kristent - «hedensk» - miljl'l), direkte under selskapet/sende- menigheten eller i samarbeid med, eventuelt under den unge kirke.

1lI

Men ut fra en slik enkel definisjon, er det da i det hele tau relevant a tale om misjonxrens politis!'e engasjement?

Mange vii avvise hele problemstillingen, ja, kalle den en av- sporing. En misjonxr er en kristen som har fatt et ganske bestemt kall, nemlig til - i en hedensk sammenheng - a sta i «forlikelsens tjeneste» som «sendebud i Kristi sted» (2. Kor. 5, v. 18 og v. 20), - altsa til a tjene menneskene med evangeliet, ikke til a drive pol i- tikk. Mangoe reagerer derfor i vare dager ganske kraftig nar en qua histell (in casu: misjonxr) istemmer den radikale kritikken over «det bestaende», og sier det er a blande kristendom og poli- tikk. er

a

ulvanne evangeliet med sosial-etiske handlingsimpera- tiver, ja, er a svikte sitt kall. Selvsagt er alt deue kontroversielt, selvsagt er det i val' tid en fare for a erstaue evangeliets budskap om frelse ved syndsforlatelse med et sosial-politisk frelsesbudskap.

Og vi blir npdt til 5 tale mer am dette. Men farelppig vii jeg far-

s~ke

a

formulere en motjorestillillg til clem som avviser problem- ets relevans i del hele talt: Hvis vi i dag hal' ell tendens til

a

av- vise en krislelig fllndert samEunnskritikk, avvisle vi Lidligere pa samme Ill.he den misjol1:-er som fona\le rystende historier am kommunlstene5 herjingerisomme misjonsland? BelHeidet vi ham at han i lllvel}'dige ordelag tok avstand fra kOllllllunismen som samfunnsform? Kalte vi del dengang

a

blande seg i politIkk?

1\'

Innfar slike tanker er det vi p5 n)'tt stiller sp~Jrsm5Iet:J-Iva er en misjonxrs oppgave og kall? K.an del sies mer konkret reLt inn i misjanrerens virkedag, enn med Jesll egne ard til d\<lperen Jahan- nes's disipler: «G5 ag fartell (Jahannes) am det dere selv har sett ag h\<lrt: Blinde ser ag lamme g'5r, spedalske blir renset ag d\<lve h\<lrer, drJde appsth, ag fattige f5r h\<lre evangeliet; ag salig er den sam ikke tar anst\<lt av meg" (Llik. 7, 22-23). Dette er bade pra- gram for en misjonxrs virke, og kallets lnnhold, nemlig hjell) lit de llpdlidellde ag' {OTliyll11elsell (IV eV(lllgeliel.

Den kristne og den misjonxr sam praktiserer dette program, han vii oppdage at hans arbeid bade har sosiale, kultllrelle og jJOliliske f\<llger. N5r pianennisjanxren Alexander Macke)' i Uganda bebreidet kabakaell, M utesa, for hans grusomhet ag vil- karlighet, sa talte han i mot statsmakten. Misjonxren ~vet med andre ord en politisk handling, - og fait i llnade. ~IIen utvist ble han likevel ikke, - sam han vel ville ha blitt i dag i mange stater.

Han fikk virke til han d~de,og hans gjerning hal' hatt 3vgj0rende innfl)'telse p5 Ugandas n)'ere historie.

David Livingstone's m\<lte med slaveriet f\<lrte til en appell til det kristne Europa am

a

stanse dette umenneskelige masseherje·

riet ag innf\<lre ardnede til stander med «.,rlig handel ag kristen- dam» sam slagardet kam til 5 I)'de. Og slik kunne en halde p5 5 minne om at misjona'rene, i utpvelsen av sin gjernillg sam Kristi sendebud, kOIll til

a

^utl~se palitiske handlinger av l1ante dimen- sjaner i misjanslanda. Overbevisende klan g5r dette fram bl. a. i

Roland Oliver's Ixrde og fengslende studie «The ~Iissionary Fae·

tor in Easl.-Hrica».2

Eller fra var egen tid: ~arden norske misjonxren, tilsynsmann Halfdan Endresen i Cameroun m¢tte slaveriet i dets mest hver- dagslige form, nemlig ved at bortl\'Jpne husslaver eller kvinner fra lamidoens harem sf6kte Iy

pa

misjonsstasjonen, sa reagerte han sam misjomer.Men dermed salle han seg opp mot den lovlige

~vrighet. Derved «blandet han seg i politikk» pa en mate sam fikk store sosial-politiske f\'Jlger. (Gjennom sine bpker, og gjennom :\nti-slaveri-selskapet Norsk avdeling, hvor Endresen er sekre- t:er, holdes myndighetene orientert, like til De forente nasjoner.") .-\Itsa, en forel¢pig konklusjon ma bli at misjon:eren, IIl1der 111- {pre/sell av sill «egel/tlige •• misjol/so{J/}({rag, faktisk ikke kan la v:ere a handle slik at det pa en eller annen mate har ogsa politiske konsekvenser. Deue hal' cia «makHnenneskene» i aile sammen- henger del' misjan:erene har virket, tidlig oppdaget. ~Iisjon;:eren

val' farlig for de europeiske handelsinteresser i India, sa det bri- tiske 0st-lndiske Handelskompani i en betenkning til Oet britiske parlament j 1793: A tillate misjonxrer «to overrun India, would prove utterly destructive of the company's interests, for if 50 or 100 thousand natives were converted, that would be the end of British supremacy ••. Og kompaniet gir ogsa sin egen apenhjertige begrunnelse, nemlig at hvis den kristne tro m. v. hie overf¢rt til den hincluiske verden, «what must be the astonishment of the na- tives to find that we are forbidden to rob them, to murder and steal. 'Ve, who in 50 years have expanded our empire over the whole Indian Peninsula. How the prestige of the ruling race l\'Ould suffer!»' Jeg trar kompaniet sa klarere nar det gjaldt fpl- gene av kristen misjon, enn mang en moderne sosiolog! - ~Ien

ikke bare r5barkede handelsr¢vere og imperiebyggere talte slik.

En sakah avansert, men i gTllllllen bornert, europeisk hurna·

nisme kunne tale i liknende vendinger. Antropologen Mary Kings.

ley, f. eks., som h¢rte til i kretsen omkring Bernhard Shall', hadde en nesten naivt skrasikker oppfatning av den hvite rases over·

legenher: «I regard, not only the African, but all coloured races, as inferior - inferior in kind not in degree - to the white ra-

ces ...» Og hun priser «the superiority of the English (by which I mean Teutons at large)>> - skandinaver er altsa aller nadigst in- kludert som likeverdige med de engelske imperiebyggerel Men her er det misjoneerene kommer inn og pdelegger teguingen. Mi- sjonrerene, hevder hun, «had failed to see this basic inferiority, they tried to empty the African mind and refill it with Christian dogma to make them equals of the white races.» «What Africa wants at present, and will want for the next 200 years at least, are workers. plantation hands, miners, and seamen.»5

Fra en helt annen kant kom anklagen mot misjonxrene for a

"£ere agenter for vestlig kapitalistisk imperialisme. For en marx- istisk historiker er det nesten utenkelig at misjonxren kan ha reist ut pa privat og personlig initiativ uten a «representere» noen politisk maktgruppe. (lfr. Stalins spyJrsmal: «Hvor mange divi- sjoner hal' paven»?)

Pa

en nesten primitiv mate kommer dette fram i et ungarsk historieverk om A[rika Ira 1961 (Endre Sik:

«Histoire de L'Afrique Noire»), som tar det for gitt at enhver ellropeer som dukker opp

pa

den afrikanske arenaen, enten han er kjPpmann, oppdager eller misjoneer, helt selvsagt ma veere in- strument for sitt lands regjering. Slik tolker han Mungo Park's oppdagelsesreiser i Niger-regionen i 1795, Og beint [ram latterlig blir det nar han ser motivene for den tyske pionermisjomcren Johann Ludwig Krapf's reiser i 0st-Afrika pa samme milten:

De er beviser pa at Tyskland allerede i 1840-ara hadde territoriale ambisjoner i Tanganykia. Det betydde ingen ting for Sik's poli- tisk-ideologiske bevisfpring at «Tyskland» som nasjon ikke eksi- stene pa det tidspunkt, og heller ikke at tyskeren Krapf jo var i tjeneste i et engelsk IT'isjonsselskap (CMS)!" Pa liknende vis har argumentasjonen mot misjonen vxn f~rt fra marxistisk kommu- Ilistisk hold like til denne dag: Det

a

were misjonxr bliriseg selv en suspektIJolilisk handling (j[r. Burma ogKina Leks.)

v

Nar det gjelder Afrika (og del vis ogs<\ Asia), som jo var under europeisk koloni-administrasjon i del lUeste av den tiden cia mi- sjonsaktiviteten var stprst, er det vel riktig a si fplgende: De aile,.

fleste misjonxrer kom ut med den enkle motivering a bringe det kristne budskap om syndsforlatelse og frelse til «de som vandret i ml'lrke». Mange misjonsselskap lar da ogsa misjonxrene love at de ikke skal «blande seginn i landets politikk», - og de fleste har ikke hatt noen vansker med a arbeide «upolitisk». Halfdan Endre- sen sier det slik, at man skal ikke sphe de situasjoner som gjl'lr at man kommer i konflikt med myndighetene, hverken de lokale stamme-styresmakter eller koloni-herrene. Men om en blir ml'ltt av en tragisk utfordring, skal man heller ikke vike unna for a handle, selv om det kan bli tolket som om man handler «politisk».

Dette fl'lrte for Endresens vedkommende, og for mange med ham, i direkte forlengelse av hans misjonxrkall, til handlinger som i seg selv innebar kritikk av samfunnets politiske praksis.⁷

Det er nok mulig at misjonxrer flest aksepterte kolonistyret i Afrika noksa refleksjonsll'lst, i aile fall i begynnelsen. Men da skal man ogsa sette seg inn i pionermisjomerens situasjon. Tilstanden val' nemlig slik som historikeren ~Jlargery Perham karakteriserer den i boka «The Colonial Reckoning»s:

«Once the white man had entered Africa, one might almost say once his modern rifle had reached Africa, the option was no longer between the old freedom and the new colonial rule. It was between that rule and anarchy. Read the ghastly story of the Arab slave trade on the eve oE European annexation, or of the mur- derous raiding that pierced into the regions of the Upper Nile from Egypt and Sudan ... Albert Schweitzer once wrote - and he should know - the independence of the primitive is lost at the moment when the first white man's boat arrives with powder or fum, salt or fabrics. Government with all its faults was a thousand times better than the unregulated contact of men, while. brown Or black, armed with terrible power to corrupt and destroy.»

,Etter Iwert ble det likevel for flere og flere misjonaerer slik at de stilte seg kritiske mot kolonistyret. Man sa nok at det kunne bli ensidig og urettferdig kritisert mange ganger, men likevel fl'llte man det som en umulig styrdorm, og kjente en klar identi- fikasjon med de nasjonale aspirasjoner. For noen fa fl'lrte dette til aktivt politisk arbeid i misjonslandet. De ble dradd inn i en po-

Iitisk strid ut fra en kristen rettferdstenkning. Vi kan tenke pa tidligere statsminister i SlIr-Rhodesia, misjon<eren Garfield Todd.

Vi kan bare gjeue hva det ma ha kostet ham, a kaste seg inn i en bitter politisk strid i et rasistisk samfunn. Hans sak led neder·

lag. Men skat han fordllmmes for delle engasjement? Er det ikke hans linje sam representerte det kristne, del humane og ansten- dige alternativ i Sentral-Afrika? Eller vi kan nevne misjomeren Barbro Johansson som ble TANU'politiker, og som helt hal' identifisert seg med byggingen av den nyc staten Tanzania.

Kan man si at del var 5 svikte et misjon;:erkall nar Boen f~lte

seg tVlInget av den situ3sjonen de hie [prt oppi gjennom sitt a1'- beiel sam misjomer, til

a

matte ta

pa

seg slike politiske oppgaver?

VI

De fleste misjon<erer hal' likevel ikke engasjert seg politisk. De har holdt seg unna landets myndigheter etter beste evne, de hal' pnsket

a

^v(Cre Illest ITIulig«anonyrne». travelt opptatt med

a

^tjene

i den kirke de er plassert i, med de s<erlige oppgaver de er satt til ft fylle. De hal' verrt lcerere i misjonens cttel' hvert imponerende skoleverk, de hal' wert sjukepleiere og leger i et vicIt organisert sjukehus- og helse·stell. De har v<ert jordbruks·kyndige, bygnings- menn og ingeni~rer,de hal' v<ert husmor.misjonxrer. Og de hal' v;ert prestevidde misjon<erer. Oppgavene hal' v;ert forskjellige, men deres kall har v;-crt del sam me, like til denne dag:

a

^{~ve en}

misjoll£crs gjerning,

a

v!ere et Kristus-vitne ihandling ogani, iet miljp som val' fremmed for evangelict. For misjoll<erer £lest val"

dette alltid deres kall og deres stadige Iltfordring, - mot aile ytre

p~kjenninger fra lIvennlige omgivelser, kollega·friksjoner, tro- piske stress· og sjllkdomspakjenninger og ofte fill else av andelig avmakt og personlig tilkortkomming overfor del h~ye, hellige kall. Heime ville de pa samme mate ha kjent det som sitt kall ~

v£ere personlig engasjerte kristne, under de samlllC utfordringer, isin kaUsgjerning, som aktive imenigheLen, som «Iekmenn» cUer kirkelig ansatte. De ville nok vtert politisk interessertc, - det er de fleste misjon;crer, hal' jeg funnet lit, siCrlig elter at jeg selv

ble aktiv politiker! ~Ien de ville ellers ha v<ert politisk passive, som vi siel'. Og like nalurlig hal' de funnet del som misjonterer og,

a

^{la ,,(efe}

a

«blande segipolitikk».

VII

A1en likevel hCllcite del bade for en og flere, som vi hal' seu,at nettopp l1ar de val' engasjert i tjenesten for evangeliet i vitnes- byrd i ord og gjerning, med det siktemal at medmennesker skul!e komme til troen eller styrkes i troen, sa oppdaget de at det a in- teressere seg for mennesker, del f~rertil at en kommer inn ipoli- tikkens kraftfelt, kunne man nesten si. lkke minst blir deue i dag nesten uunngaelig for en som kommer fra de nordiske velferds·

samfunn til den tredje verdens forskjellige samfunn med de res massive1lS!k1. Allden menneskelige lidelse og fornedrelse man m~­

tel' pa n~rt hold, og ikke minsl fordi Illall i misjonssammenheng kommer menneskene sa ll£Cr, l1Ul. fpre til reaksjoner. Del ^val' jo for a tjene mennesker i npd du kom. Sa oppdager du at n~jden

ikke bare hal' sin grunn i«fattigdom, sykdol11, uvidenhet» som iso- lerte st~jrrelser,og heller ikke hare pa gTlll1n av uvielenhet om det glade huelskap som e1u er saU til

a

fonnielle. Du oppelager at e1iu arheiel som misjomer hlir hinelret, ja, kanskje umuliggjort pa gnlllil avsamfunnsrorholdene. Nar silimmens realitet llmuliggj0r selve forkynnelsen av Frelsens evangelium, latterliggj0r ethvert fors0k

pa a

realisere et kristent familieliv, hinch-er alminnelig ,erlighet og Sl'lmmelighet, nar harn skal vokse opp, nar ungdom skal hli voksne i et morass av menneskelig fornedrelse, nar kvin- ner fra puperteten er uheskyuet mot Ul'lnskede og gjentaue svan- gerskap. med f0dsel i vantere. med vanmakt overfor barns lidelse ug dl'ld, etc. etc., ja, e1a avstumpes selve den menneskelige person- lighetskjerne. sa grllnnlag for personlig lro og vilje til kristen mil- il'lpavirkning er ikke-eksisterende. For ikke a snakke om nar alt deue hlir oppspeelel med sakalte «vestlige» livsideal, uten livsstan- liard og etiske Bonner i det hele talt. £1' det da rart at unge kalls- bevisste mennesker blir sakalt «radikale» og sp9>r om det ikke er noe ved selve samfllnnssystemet som er et hinder for at evangeliet

kan na fram og [orvandle mennesker? Ja, at man [antaserer om

«Revolusjon i Gnds navn?», for a minne om en karakteristisk bok- tittel."

Og sa begynner du a spi1Srre etter bade arsaker og botemidler.

"Verden ligger i det onde», sier den gamle boka, og det stad[estes pa nytt. Men sam kristen ma du spi1Srre videre: Er det ikke noe a gji1Sre med dette? Er du ikke sam kristen, som misjon,er, satt til

a

kjempe mot det onde sam regjerer verden? Jo, der mett [innes, der maner evangeliet til kamp [or rett, for kj<erlighet, [or god- het. Og sam misjomer kjente du deg ni1Sdsaget til a handle:

a. Det matte bli en stillingtagen mot kolonistyret. Men det var tross alt [orholdsvis enkelt. Den [ranske og den engelske koloni- administrasjonen talte til en viss grad kritikk. Den vest·europe·

iske frihetstradisjon garanterte en viss ytringsfrihet ide fleste kola·

nier. I det franske og engelske Afrika [i1Srte dette til en storstilt nasjonal frigji1Sring, som vi har sett.

b. Men i den si1Srlige del av Afrika har det f¢rt til en mer og mer beinhard motstand og knebling av all frihetstrang, enten det gjel.

der Portugais kolonier, Rhodesia eller i aller hi1Syeste grad Si1Sr·

Afrika. Der bl ir enlwer kristen handling politisk, kan man si, det

a

leve som en kristen brar over rasegrensene er jo kriminalisert. I slike tilfelle blir det ikke spi1SrsmiIJ am politisk engasjement eUer ikke, men om hvordan man skal greie a leve med sitt politiske en·

gasjement slik at man kan tjene som misjon<er.

c. Nftr det gjelder Si1Sr.Amerika, er det politiske engasjement som en misjonzer kan sta^overfaT, del visav en annen karakter. Her er del man ikke minst taler 0111 forandring av «strukturene». For Si1Sr-Amerika er jo fra natmens haml umatelig rikt. Men det er vanstyre i de ulike stater som skaper de hapli1Sse sosiale vilkar, kar som stiller segi veien for en misjonzers virke som et Kristus·

vitne.

d. Et nytt problem er virksomheten for en misjon<er i de nye dekolonialiserte statene i Afrika og Asia. De Beste har fra fi1Srste stund i1Snsket a v<ere lojale mot de nye nasjonale regjeringer. Men na sam f¢r, ser de mangt som ikke er bra i de samfunn der de har sitt virke. Og de finner at de nye herskere kan v<ere nhyre harsare

overfor kritikk. Pr;lIsipielt er man ofte sympatisk innstilt og en- gasjert for det nye regimet. Men nettopp fordi man har h5p og tro p5 den nye framtid i vedkommende land, kan man ikke unn- skylde 5penbare brudd p5 menneskerettene og farlige ten denser til korrupt praksis. Man ser jo at det ¢delegger en god begynnelse i de nye stater. Da star misjol1£eren overEar den store faren at han praktiserer «double standards»: I Rhodesia sitter afrikanske na- sjonalister «i forvaring», sam det heter. under verdens og misjo- ncerenes 5pne kritikk. Men i selvstendige afrikanske stater sitter politiske motstandere fengslet i arevis uten 101' og dom. Og her m5 misjonceren, enda han vet det, ofte tie stille. Men det ..,Iir et fryktelig etisk og kristelig dilemma for en misjoncer, n5r han ma vcere stum overfor slik uverdig praksis, for i det hele tatt 5 f5 vir- ke i vedkommende land og for ikke 5 skade den kirke han tje- ner i. Men velTe er det n5r ogs5 somme misjoncerer apenlyst ak- seplerer en slik praksis som «n¢dvendig» det ene sted, men sam- tidig ford¢mmer den som en forbrytelse et annet sted. Som n5r det kan sies fra misjomerhold f¢lgende, referert fra en diskusjon p5 en misjoncersamling i Afrika: «Man val' ikke enig med mig om al man n¢dvendigvis skal protestere der, hvor 5ndelig frihed er ncegtet. I kommunistiske lande f.eks. kan det vcere n¢dvendigt i en 5rrcekke at n"'gte talefrihed, og det m5 man respektere.»I 0

Her vii jeg understreke min dissens s5 sterkt jeg kan: Det mall ford¢mmer i Etiopia, kan man ikke unnskylde iTanzania, for nf.

5 konkretisere prinsippene, bare «fordi man symes godt om det sosialistiske styre der•. " Nei, protest mot krenkelser av gnmnleg- gende menneskeretter m5 ikke kjenne lande- eller system-grenser.

Da f¢rer det til en politisk-etisk balansegang som ender i hykleri.

Den ensidige krit;kk mot USA og Vesten, mens hele den sosialis- tiske verden gikk fullstendig fri (slik det skjedde pa Uppsala·

m¢tet), n",rmer seg etter min mening en slik karakteristikk. Da er det cedigere 5 erkjenne sitt kirkepolitiske dilemma, slik man for- s¢kte det i Evian, - og holde seg til prinsipp-erkl",ringene.

Misjon"'ren vii s51edes komme i mange vanskelige valgsitua- sjoner. Kanskje han m5 tie, enda han finner det vanskelig, for tje- nestens skyld. Men da m5 han vite at a tie, er ogsa en politisk

handling. \Iisjon;eren er blitt bebreidet for ii ha tiet for meget.

De fleste afrikanske ledere hftr megel godl

a

si om resultatet av misjon:erenes virke. ~Ien en mann ^SQm Tom Ylboya f. eks. be- breidet likevel Iloksa ellsidig misjon:-erenes manglende kritiskc holdning overfor kolonimaktene. «In no case», sicl' han, kan han huske at en eneste misjonxr hal' fordwmt koloni-systemet og tatt afrikanernes rarti i politiske og sosiale Spf~rSTllal.]² Personlig meller jeg at en slik ellsidig kritikk er urettferdig mot misjonxr- ene og det misjonen har representert. :Mange misjonxrer hal' vist viiken hitikk, ikke minst pii det sosial-etiske planet. Og enda viktigere: surdeigen i det budskap de hal' formidlet, har \';ert selve vapenarsenalet for afrikansk fridomskamp, noe sam S\"xrt

mange afrikanske ledere hal' "xrt fullt oppmerksomme p~. Og den kjente Afrika-forskeren Roland Oliver shev i 1959 at enda mi- sjon::erer flest «were born, as it were, into the establishment and took longer to reach radical positions. yet nothing is more eel'·

tain than lhat to-day - the most orthodox African members of the most orthodox Christian denominations are politically in the nationalist camp; and the question is now to be faced as to whe- ther it is not their Christian faith - and not any deviation from it - which has placed them there.»13

En bestemt politisk bevegelse blir misjon;erene derimot idag bebreidet at de liar tatt politisk standpunkt i mOl, og det er kommunismen, slik den f. eks. manifesterte seg i den kommunis- Liske frammarsj i Kina. Denne kOIll da og til a f~ skjehnes\'angre f(-llger for misjonen. ~·Ien man blir fristet til ii stille et sporsmiil:

Hva skulle ellers misjon;erene ha gjort? De opplevde jo gang pii gang at kommunislisk seier betydde slutten pa all misjonsarbeid og lorspk pii utryddelse avail kristendom. Pii den andre siden 01'1'- levde vi en tid den rene lovprising av Chiang Kai-shek og hans reformer. Det krm vel og ds!immes med megen euerpaklokskap i clag. Likevel sl~rdet fast, at Kina under Chiang, sam Taiwan i dag, stiir som eksempel lor all verden pii vilje til ii praktisere den gnmnleggenc1e menneskerett sam full religionsfrihet er. Altsa selve eksistensen for misjonen. E1' da misjon;:erenes sympati

a

un- dres pii' I det hele viser misjon;erene, hvor de er, en r(lrende vilje

til lojalitet ag' identi[ikasjon med det [olk og' den stat de arbeider i, - bare de r"r lav lilrl va:re ag vi,.ke deL Og det er en ikke helt lIkristelig dyd! Likevel er det en grense [or slik lojalitet. Og dell er det i f~rste rekke sosialistiske og kommUllistiske regimer sam utfordrer. Slik som Bar det i dag hetel', at pa Cuba f. eks. er mi- sjonens og kirkens eneste sjanse

«a

^{integreres i} den revolusjo- n;ere bevegelse». Men det betyr jo [lIllstendig lInderkastelse, [or kOlTImUllismen

pa

Cuba taler ikke at kirken er «statens samvit-

tighet»,14 Likevel ma det

ga

an

a

Vlere enige om at «unclertiden hal' det Vlertskadelig for evangeliets forkynnelse at man hal' tiet»

(K. E. Wienberg)lO

I\Ien her er vi "eel et nytt dilemma: De sami dag bebreider kir- ken og misjon;erene at de ikke taIte, at de alt [or lett aksepterte des3mfunnsstrukturerdel' de arbeidet, de bebreidermisjol1a::rene om de i dag 0ver den mest forsiktige form for samfunllskritikk!

Realiteten er jo at i sva::rt mange av de land som misjonen i dag arbeider i, og det gjelder ogsa mange av de nye nasjonalstater, er det umulig a tale mot regjeringsmakten. Gjwr man det, kan man skade den kirke man er sendt ut for ^<'1. tjene og man blir utvist pa korteste varsel.

VIII

I dag er det faktisk mindl'e spillerom [or politisk aktivitet for den enkelte misjon;er pa hans al'beidsomrade enn noen gang [~r.

Men nettopp denne situasjonen bwr drive misjollJ:ren til a bli politisk vflken og ansvarlig. Han bwr vite mer om politikk enn hans [orgjenger. Han b~r vite nOe bade om sam[unnssystemel' og strukturer ([or a bruke et moteol'd). Og han b~r sa saklig og sa fyldig som mulig informere hjemover om sine arbeidsvilkar. Men i praksis er det hans kall na som [fill' a vil'ke - i ol'd og gjerning - sommisjonmr.

a. Det vii si at han ma virke ved et kristent eksempel. En ansvar- lig misjon;er vii vite at han blir lagt merke til i det land han arbeider. Han ma aldri tro at han kan vJ:re anonym i et lltvik- lingsland, - eller et misjonsland, for a holde oss i den gamle tel'-

minologien. Heller ikke en sakalt korttidsekspert. Derfor ermisjo- n",,-e1lS gnl11nllOldning sa avgjS'lrende for hans vi,-ke. Grllnnhold- ningen til de kristne verdier, til etiske standarder, til de men- nesker han skal arbeide sammen med, bade hvite medarbeidere og fargede. Men det betyr ikke at ord ingenting har a si. Enhver kon- takt med mennesker del' han arbeider, enhver samtale har me- ningi misjonssammenheng.

Og det en misjon:er er kalt til i en hvilken som heIst sammen- heng han star, det er a formidle et Kristus-vitnesbyrd i ord og handling. Enten han liker vedkommende lands samfunnssystem eller stiller seg kritisk eller avvisende til det, sa har han et kall a formidle: Guds Gode Budskap til aile mennesker. Og det viI

for misjon:eren si: De mennesker han mS'lter pa sin veg!

b. Ikke minst tror jeg pa en dialog mellom ki,-kellS medlemma for

a

fonnidle en stS'lrre ansvarskjensle overfor sosial-etiske og politiske utfordringer. Her er stoffet fra Uppsala og andre inter- nasjonale konferanser av stor verdi_ Man kan si til kirkens folk, ledere og S'lvrige lemmer: Dette er kirkens forpliktelse, disse tan- ker om et rettferdig samfllnn er det enhver kristens kall a virke for a realisere i folket. Og her er det sannelig nS'ldvendig a gjS'lre oppmerksom pa foreldede strukturer, og arbeide for radikale brlldd med systemer som hindrer sosiale og politiske forandringer.

Men samtidig er det IWdvendig at den lItalmodige - kanskje unge og politisk radikale - misjon:er, som gjerne er kritisk overfor det samfunnssystem Vesten representerer og har «patvllnget» den tredje verden, ikke blir forledet til den fatale feillesning av Bibe- len, som om den hevdet at «Vesten ligger i det onde». Som om rrelsen ligger i en forandring av strukturene, fra en urettferdig og ond «kapitalisme» til en rettvis og god «sosialisme». Ikke kapitalisme evt. sosialisme er frelsesveg. Tvert i mot. Kapitalister og kommunister ma omvende seg, - og bli frelst. Del er det misjo- n:erens kall a meddele en lIvillig verden! For na som fS'lr er det verden sam ligger i del allde, menneskenes verden. «Mennesket har intet a frykte uten mennesket». Det kristne budskap gar ut pa a frelse menneskene, forlS'lse og forvandle dem,

sa

^{de kan ta}

kampen opp, ikke mot «de gamle» fS'lrst og fremst, men mot

«den gamle (Adam»>, sa de kan frigj¢res fra seg selv til tjeneste for et samfllnn sam respekterer menneskenes likeverd, enten de tror pa en kapitalistisk samfunnsmodelI, eller de dr¢m- mer om endelig engang - etter aile bitre skuffelser overfor resuhatene til _n~ -

a

^{realisere «ell} sosialisme med et men·

neskelig ansikt».

c. 1\1isjol1a::rens oppgave blir i denne s3mmenheng den ill- di,-ekte, - og det kanskje enda mer enn f¢r, - nemlig den som kan skje ved eksempel og pavirkning. Har han oppnadd tillit i den kirke han tjener, kan han gj¢re meget for at de store prin- sipperklxringer fra kirkekongressene blir en utfordring i kirkens hverdag. Han far medvirke til en bevisstgj¢ring av det sosial- etiske ansvar blant kirkens lemmer, sa det utvikles en aktiv hand- lingsvilje i samfunnssammenhengen. Det er kirken i vedkom- mende land som ma utvikle sitt sosial-etiske engasjement, og der- med medvirke til politisk handling pa den kristne nestekjxr- lighets grunn.

d. Det er kirken i vedkommende land som skal vxre «statens samvittighet» (ifr. skriftet «Kirkens Grunn», Norge 1943),10 ikke den fremmede misjonxren.

Han skal vrere misjona::r, det er «utsendt». lkke sam samfunns- refser, ikke som politisk refonnator eller revolusjonxr, men som herold for et uforanderlig andelig budskap, til en forandret ver- den. «Mod til mission» taler Erik W. Nielsen om i denne sam- menheng.¹⁷ Enten misjonxren arbeider i et land og i en brke der han er velkommen og der hans vitnesbyrd blir vel mottatt, eller han lever i fiendtlige omgivelser, sa er hans kall det samme:

A arbeide mens det er dag, a gj¢re en misjonxrs gjerning, a for- midle Det glade budskap. For det budskap er for aile folk, og kanskje mest for dem som avviser det og heIst ¢nsker misjonxren og den kirke han representerer, langt bort, ikke dit pepperen gror, men motsatt, dit pepperen blir eksportert, - «med profitt?

Naturligvis!» (for a sitere Peer Gynt)_

Misjonxren bli1', med eller uten statens og den nasjonale kirkes velvilje, sd lellge han bli1' WI. For det grunnleggende faktum be- star, atmisjollf1!1' bety'" 1Ilselldl. Og det er det han er, sendt av Gud

til verden med et beSlemt oppdrag, gitt og formulen av ham som sa «likesom Faderen hal' utsendt meg, sender ogs~ jeg clere»

(Johs. 20, 21). Misjon;erene sth fremdeles som redskaper i det samme frelsesverk som Jesus var sendt til verden for a full[S;;re.

Misjonens hovedanliggende er na og all tid a dra ut i den Hellige Ands kraft med budskapet om syndenes forlatelse i Jesus Kristus.

\led sin lidelse, ds;;d og oppstandelse forlikte Kristlls verden med Cud. Derfor kalles sendebudstjenesten forlikelsens tjeneste. Fs;;rst nar menneskene blir forlikt med Cud, kan de i sannhet forlikes med hverandre.

At dette ogsa far sosiale og politiske konsekvenser, er misjo- nen sonl historisk faktum et levende vitnesbyrd om. Og som vi har fors~kt a vise, er dette erkjent av lnange, bade sympatiSf1rer og motstandere av misjonens vel'densvide aktivitet. Noen sa det tid- lig, og fryktet fs;;lgene, slik som det 0st-indiske kompani i 1793 og humanisten Mary Kingsley hundre ar etterpa. Andre sa det med tilslutning. En til fortjener a bli hs;;rt i denne sammenheng, nemlig Sir Harry Jonston, den fs;;rste guverns;;r i Nyasaland. Om ham sier Roland Oliver at han aldri som voksen var en bekjen- nende kristen. Men han var en mann av sjelden intellektuell in- tegritet, og han sa klart kristendommens avgjs;;rende innflytelse i historien. Han val' ingen sentimental negrofil, sier Oliver, og slik S0111 han absol utt ikke beklaget nOl'mannel'nes omslruklul'ering av England, slik mente han at Afrika trengte a underkastes en lik- nende disiplin. Men, fs;;yer han til, de som innbilte seg at «this black and yellow world was to be governed with a genial despotism (that smacked the naked negro on the back in half con- temptuous admiration of his big muscles and satisfaction that they were going to be employed in the white man's Work), - such people forgot that Christianity had been there before them, and had sown the dragon's teeth of education. For twothousand years Christianity had been defying with impunity Nature's most pi- tiless law of the survival of the fittest. It had been tendering the hand of the feeble in mind and body. It had been curing the sick and sparing the deformed. It had been educating the backward and enunciating equal rights on the part of all races of Man,

whether they were black or yellow, pink or bronze, naked or barbarous, clothed or civilized.»!'

Sosiale og politiske konsek venser? Engasjement for en bedre verden, en rettferdigere samfunnsstruktur, medansvar for et men- neskeligere samfunn, for en bedre internasjonal rettsorden? Sa sanneligl Alt dette viI kirken, viI kl'istne, vii misjona=rer gjerne arbeide for, som ansvarlige samfunnsborgere. Men, som Bonhoef- fer sier, «den kristne har intet monopol pa gode gjerninger». Kei- serens hened~mme omfatter et vidt omrade, - ja, det meste av det omrade som ogs.~ er omfattet av kristnes arbeidsfelt i sosial- etisk sammenheng. Men det skal en kristen - in casu, misjona=r - til a presentere det evangelium som er for aile, bade han i slum- men og han i Beverly Hills. For midt i alt kall til engasjement for «social action», politisk standpunkttagen, etc., overlever de evige s~rsmal, «the Night Questions», som Victor Fiddes taler om:

«The programatic questions can be solved by sensible men everywhere, but the night questions find their answer only in the Christian Gospel. There is nothing outside the Christian Gospel to witness to the fact that man came from God and must return

to the Father, and, while here, do the Father's wilb¹⁹

Til jordens ender, If<ld oppdraget fra Ham som gav det, skal budskapet om Riket lyde. Og til tidens ende skal det [yde. Inntil Han selv oppfyller l~ftet om en ny himmel og en ny jord, del' rettferdighet bor!

Da Rikel eT med soleklll' Iii sylle og lil stede, i evighetens gyllenill' med Tell og f,'ed og glede.

NOTER

1 Nordisk Missions·TidsskrifL 1970 s. 77. Se og Rol:llld Allan: The Minislrr of lhe Spirit s. 65.

2 Roland Oliver: The Missionary Factor ill East Africa (1951). Sc s;crlig sislC kap.:

Mission, Church and State.

3 HaHdan Endrcscn: Solgl som slave (1964), I slavcllcsSpOI'(1969).

4 SvelTe H. Smebye: Misjoncns u-hjclpserCaringer,i bob :\large og U-hjclpen s. 167.

5 journal of African History 1963 s. 99ff.

Gjournal of African History 1963 s. I29ff.

7 Se oven for, note3.

S Margery Perham: The Colonial Reckoning (1961).

oAndreas Skartvcit (rcd.): RcvolusjOH i Guds Halllll? (1969).

10 Nordisk i\Hssiolls-Tidsskrift 1970 s. 91.

11 Sam own for, note 10.

]2Tom Mboya: Frecdom andafters.20.

VI The Twelllieth Ccntury, April 1959s.364.

14 Synspuilkt (Det danske missionsselskabs Corlag)Ilr, 2,1969~. 18.

la Nordisk Missions-Tidsskrift1970s.88.

10 Denorske bispcrs hyrdcbrcv .Kirkcnsgnlllno, 1943.

17 Syllspunktnr,1, 1968 s. 36.

18 Se oven for note 13.

HI Christianity Today, july 31,1970 s. 5.