FISKETS GANG

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstuplass 10, Bergen. Telefon: 30300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag.

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro- konto 15152/82 og 31938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utland kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan

fåes ved henvendelse til Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr.17

AV INNHOLDET l DETTE NR:

6. JUL l Omslaget: Loddefiske med flytetrål

Selfangsten på Pribiloføyene - historikk ... . side 480 (( 481

1~61

Lover og bestemmelser gitt

i

medhold av lov ... .

47. ÅRGANG

Utførselen av fisk og fiskeprodukter i februar 1961

fordelt på land ... . (( 482

Fiskerioversikt for uken som endte l. juli 1961

l uken som endte 1. juli var værforholdene helst dårlige, men fisket i Finnmark ga også denne uke bra utbytte når det gjelder de vanlige fiskesorter.Sildefisket i Nord-Norge derimot, ga bare halvparten av forige ukes kvantum. Fisket i Troms ga også bra utbytte denne uke og det gode blå- kveitefisket fortsetter. Makrellfisket bedret seg noe og likeledes brislingfisket i Oslofjorden. Rogaland melder om rekord uke når det gjelder reker. På lslandsfeltet var det i begynnelsen av uken dårlig vær, men det bedret seg mot slutten og fangstene ble til dels ganske bra, men ujevne.

Fisk m.v. utenom sild og tobis.

Finnnwrk melder om en god uke med ukefangst på i alt 3732 tonn, hvorav 2216 tonn torsk, 1095 tonn hyse, 286 tonn sei, 9 tonn brosme, lO tonn kveite, 5 tonn flyndre, 76 tonn steinbit, 24 tonn uer, 3 tonn blåkveite og 8 tonn reker. Leverkvan- tumet utgjorde 1496 hl og dmnptran 407 hl. Det deltok 790 båter med samlet besetning på 2358 mann.

Troms: Ukefangsten ble 926 tonn mot 584 tonn uken fØL Av fangsten var 256 tonn torsk, 118 tonn sei, 6 tonn hyse, 17 tonn brosme, l tonn kveite, 485 tonn blåkveite, 17 tonn uer, 6 tonn steinbit og l tonn flyndre. Av reker 19 tonn.

Vesterålen: Bø melder at seifisket .fortsatt er vær- hindret, 1nen at utsiktene er gode hvis været blir varmere. Ukepartiet var på 43,5 tonn.

Andenes hadde i uken l 06 tonn fisk, hvorav 81 tonn sei og 25 tonn blåkveite.

Levendefisk: Trondheim mottok bare 15 tonn levende sei, tatt i Frøya-distriktet. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 19 tonn pale og 2 tonn torsk, og fra Hordaland 87,5 tonn levende fisk, hvorav 2,5 tonn torsk, 3 tonn lyr, 80 tonn pale, 0,5 tonn flyndre, l tonn lomre og 0,5 tonn steinbit.

J\!Iøre og Romsdal: Kristiansund N hadde fersk-

fisktilgang i uken på 78, l tonn, hvorav 73,4 tonn

sei, l tonn lyr, 2 tonn hyse, l tonn kveite, O, l tonn

Fisk br.akt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 1. juli 1961 Anvendt til

Fiskesort

Mengde I ·

smg og S lt'

l l

H ·n

l

Herme-^IFi,kemel og

frysing a mg engi g tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn} Skrei ... ²14 080 5 075 4 657 4 348 -

-

Loddetorsk .. ⁴59 386 11 578 2128 ⁶45 631 49 ^- Annen torsk 2 216 899 1041 ⁷ 1 213 ^-

-

Hyse ... 17 194 10 698 2 6494

-- -

l

^l

Sei ... ^l 991 608 16 ⁶1 367 ^-- -

Brosme .... 231

-

^{- 231 -}

^-

Kveite

.

^'

..

^{211 211}

^{- -}

^{··- -}

Blåkveite .. 88 88

-

^- -

-

Flyndre

...

^{99 99 -}

-l ^{-- -}

Uer ... 1443 1443

-

-

-

Steinbit

...

^{825 825 -}

^{- -} -

Reker

...

^{736 736 -}

^-

^{- -}

- - - -^~~-- I a1t¹ 98 500 32 260³ 6 907 59 284 49

-

«pr. 2/7-60

l

72 448 121 635

l

9 4781 40 9461 389

l -

---;;p;-:4)7-591 86 756 124 014

l

6 820

l

^{55 6061 316}

l -

l Lever 71 323 hl. ² Tran 4 590 hl, rogn 1 933 hl, hvorav 1146 hl saltet, 787 hl fersk. ³Herav 19 920 tonn filet. ⁴ Damp- tran 23 464 hl, rogn 738 hl, hvorav saltet 641 hl, 97 hl fersk.

5 Herav rotskjær 1451 tonn. ⁶Herav 255 tonn rotskjær.

7 Herav 232 tonn rotskjær.

rødspette, 0,2 tonn uer, 0,3 tonn l11unmer og O, l tonn reker. Sunnmøre og Rmnsdal melder om mid- dels god uke tned tilgang på i alt 445,7 tonn, hvor- av 28 tonn torsk, 4,5 tonn sei, 206,5 tonn lange, 167 tonn brosme, 1,5 tonn blålange, 22 tonn hyse, 6,6 tonn kveite, 6,5 tonn skate, 2,6 tonn pigghå og l tonn gull flyndre.

Sogn og Fjordane: Det ble iland brakt i alt 195,9 tonn, hvorav l 0,8 tonn torsk, 6,3 tonn sei, 19,6 tonn lange, 11,4 tonn brosme, 3 tonn hyse, 1,6 tonn kveite, 1,9 tonn flyndre og 141,2 tonn pigghå.

Av pigghåen var 4 tonn tatt i kystfarvann og resten på Shetland og Hebridene.

Hordaland: Ukefangsten inklusive ovennevnte 87,5 tonn levende fisk ble 126 tonn. Utenmn lev.- fisken var 5 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 10,5 tonn lange, 6,5 tonn brosme, l tonn uer, l tonn pigghå og 2,5 tonn diverse, samt 11 tonn reker.

Rogaland: Av fisk ble det innbrakt 110 tonn, hvorav 40 tonn levende fisk, 40 tonn dØd fisk og

· 30 tonn til dyrefor.

Skagerakkysten: Denne uke ble det innbrakt 90 tonn fisk og l tonn fjordsild.

Fjordfisk tnelder om tilgang uken på 6 tonn fisk og 5 tonn ål.

476

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 1. juli 1961 Anvendt til

Fiskesort Meng-1---;---;---,-- de Ising og

l

^Sal-

l

^Henging

l

frysing ting tonn tonn

Skrei . . . ²5 624 l 090 Annen torsk 5 729 2 309 Sei . . . 741 161 Brosme.... 603

Hyse . . . 981 Kveite . . . . 62 Blåkveite ..

Flyndre .. . Uer ... . Steinbit .. . Størje .... . Pigghå ... .

2 441 7 535 128

794 62 2 441 7 535 128

tonn 3 335 831 2

l

tonn 1199 2 589 578 603 187

Her- metikk

tonn

Annen . . . . 141 8 1 5

Reker . . . 1 018 714 304

I alt³ 117 883₁ 8 2491 4169 5161 304

« pr. 2/7-60 114 2981 5 351 4126 4 542 279

~4/7-59/17 35~1

6 400 3 749 6 912 295

1 Herav 5 512 tonn filet. ³ Tran 1 899 hl, rogn 3 128 hl hvorav saltet l 217 hl, fersk 1 911 hl. ³ Lever 162 hl.

1\!Iakr-ell: Ukefangsten ble 650 tonn fin vare.

Fjerne faTvann: Til Ålesund kom det inn l line- båt fra Vest-Grønland med 22.5 tonn salttorsk og

l tonn kveite, 3 linebåter fra Island med fra 35 til 48 tonn salttorsk, i alt 126 tonn, 3 båter fra Stredet med fra 40 til 53 tonn kveite, tilsammen 145 tonn og 20 tonn salttorsk. Fler·e båter er ven- tendes hjem fra Vest-Grønland med gode fangster jevnt over. Kristiansund N mottok 550 tonn salt- fisk fra Vest-Grønland.

SkalldyT: Reker: Oslofjorden hadde 700 kg rå reker og 17 kg rå kreps. Skagerakkysten 12 tonn kokte og 40 tonn rå reker. Rogaland 129 tonn kokte reker og 224 tonn produksjonsreker, hvorav 162 tonn fra Revet og 62 tonn fra Fladen. Det var rekorduke med reker for Rogaland. Hordaland hadde 11 tonn kokte reker, Kristiansund N ^O, l tonn, Troms 19 tonn og Finnmark 7,7 tonn reker.

Av hummer hadde Kristiansund N 0,3 tonn, og Rogaland l tonn.

Sild, brisling, tobis og øyepål.

Feit- og småsildfisket: Nord-Norge hadde denne uke fangst på 78950 hl mot 141918 hl uken før.

Det ble fisket 71 530 hl i Finnmark, hvorav i Var-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden.

1. januar - 24. juni 1961.¹

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk ..

Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ...

l

Brosme ... . Hyse ... 1

Kveite ... ! Rødspette ....

·j

.Mareflyndre ..

Ål ... .

Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje Annen 1 isk ... . Hummer .... . Reker ... . Krabbe ... .

Anvendt til

Mengde Ising _{og. fry-}

l Sal-~ Hen-~ Her-~Fiskemel

_{. . me- og}

smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn 2 515³

4127 6 263 322 3 938 387 4 352 968 552 15 l

41 114 300⁶ l 708

498 28 36

l 800 331 2149 l 238 3 100 2 099

322

l 22 614 l 689 2 246 3

40 328 19

21 2 555 l 776

893 15 -

552

l~ l

40 114 300 l 708 498 28 36

l

383 718 450

60

2I alt 26 165 13 306 8 813 2 435 l 611

Herav:

l

Nordmøre . . . . 6 195 2 696 l 769 ⁴11 730 Sunnmøre og

Romsdal .... .:_~ ~~ 10 6.~7 044 ⁵_1 -~~~~-=-­

I

altz5/61%ol

31 560 j14

on!B

084j2 914 jl490

l -

« « 27/6 19591 31 837 jl3 373/12 684f4262'jl 510 ,--8-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag Sunnmøre, og Roms- dal Fiskesalslag, Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Salt- fisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfisk- vekten med 720fo. ² Lever 5 308 hl. ³ Rogn 1570 hl, hvorav saltet 583 hl, fersk 987 hl, tran 1252 hl. ⁴Herav 432 tonn salt- fisk .:) : 743 tonn råfisk. ⁵ Herav 220 tonn saltfisk :) : 378 tonn råfisk. ⁶ I tiden 1/l-30/6 1961.

anger 2480 hl, Tana 3300 hl, Østhavsområdet 2200 hl, Laksefjord 4500 hl, Porsangen 4 7 51 O hl og Innøyområdet Il 540 hl. Silden fra P01·sangen var av gruppe I, 13-19 stykker pr. kg og feit og fin.

Tr01ns hadde 620 hl og Nordland 6800 hl, alt fra Helgeland.

Nord- Trøndelag: I distriktet ble det levert 1833 hl, hvorav til salting 22 hl, hermetikk 221 hl, til frysing 172 hl og til1nel og olje 1418 hl.

Buholnzsu{sa-Stad: I dette distrikt ble det tatt 1586 hl feitsild og 6290 hl småsild.

Fisk brakt i land Sogn og Fjordane tiden 1. januar - 24. juni 1961.1

Fiskesorter

Torsk ...

l

Sei ... . Lange .... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette Skate .... . Pigghå ... . Makrell- størje ...

Hummer ..

Reker .... . Krabbe ... . Annen fisk

I alt tonn 845 264 316 615 55 18 8 17 9 289

I alt 11 431

« pr 25/6-601 12 254

~27;6-=591-

8 681

ising og frysing tonn 845 264

55 18 ti 17 9 2>.:19

Av dette til

316 615

l

10 500

l

⁹³¹

l - l

8 258

i

^{2 897}

i

^l 099

l

7 386 : 902

l

³⁹³

l

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Sør for Bergen ble det tatt 670 hl småsild og 330 hl blanding og nord for Bergen ble det tatt G740 hl småsild og 1300 hl blanding.

Brisling: Sør for Bergen ble ukefangsten 6440 skjepper og nord for Bergen 9115 skjepper brisling.

Østpå ble det i uken innmeldt 16 000 skjepper.

Islandssildfisket: Oppsynsskipet «Garm» 1nelder:

26. juni: «LØrdags kveld og utover natten til søn- dags 1norgen en del noen små :fangster og en del gode fangster opptil 1500 hl. Søndag kuling, en del gått til land, en del ligger på feltet. Vi går til land og henter post og vannfylJjng. Fre1ndeles dår- lig vær.» 29. juni: «Siste døgn mye bomkasting, men også en del .fangster l 00, 500 opptil l 000 hl.

Tåke, fint vær.»

Trålfisket i 1\T orclsjøen: Haugesund ble i uken tilført l O 963 kg trålsild til salting og 7151 kg fros- set til agrn. Dessuten til 1nel og olje 49 hl sild og 355 hl Øypål. Egersund 1nelder om l 034 hl trålsild, 2620 hl Øyepål og 150 hl tobi3.

K. & J. SÆTVEIT A.S ... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. cKitteh

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk SpesialiteJ i sesnnRm: Laks og ørret

Fetsild- og småsildfisl<et 1. januar- 1. juli 1961

Finnmark-Buholmråsa² Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

-·

hl hl hl

Fersk eksport. ...

- -

¹⁶⁷

Saltet

...

^{300 374 524}

Hermetikk ...

-

^{6131 74}

Fabrikksild ... 62 794 l 090 261 28 646 Agn ... 8 421 5 741 35 861

Fersk innenlands

...

⁹⁹

^-

⁵⁰⁵³

I alt 71614 1102 507 65 777 I alt pr. 2/7 1960 40 892

l

^{836 391 25 729}

I alt pr. 4/7 1959 21705

l

^{28 697 96 399}

1 Herav 374 hl til fiskefor og 193 hl til dyrefor. ² Lodde ialt Innenlands 25 hl. ³ Herav 7 hl til dyrefor.

Islands sildefiske.

Pr. l. juli hadde Islands eget sildefiske gitt 8277 tn:r. cutsild, 63 854 tnr. sukkersaltet, 14 085 tnr. krydret - i alt 86 216 tnr.

Enn videre har fisket gitt 5885 hl sild til frysing og 100 881 hl til mel- og oljeindustrien.

Nederlands sildefiske.

I uken som endte 17. juni ble det i hollandske havner iland- brakt 14 692 tØnner fiskepakket sa1tsilcl mot i fjor i tilsvarende uke 10 143 tØnner. Siden fisket begynte er det hjemfØrt 26 042 tØnner, hvorav 25 848 tØnner matjessild og 194 tØnne1r annen saltet sild. I fjor til samme tid var det hjemfØrt i alt 34 085 tØnner.

Fiskekonsumet Storbritannia - sild blir mindre populær.

IfØlge «The Fishing News» for 23. juni var Storbritannias konsum i 1959 av fersk og frossen fisk 10 pst. mindre enn for 5 år siden. Prisene lå 32 pst. hØyere. Dette går frem av den årlige rapport som utgis av National Food Survey Committee.

Konsumet av fersk sild i 1958 og 1959 var 0,19 oz. pr. person pr. uke, omlag en tredjepart mindre enn i 1954. Prisene steg med 40 pst. i de1me perioden. Rapporten sier at det avtagende East Anglia hØstfiske etter sild var en medvirkende faktor til nedgangen i konsumet, men, sier rapporten, «det er tydelig at

N. ANTHONISEN & ^CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

478

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

72

-

^{17 167 89}

11 33 - 857 385

21 387 60 22 885 134 50 403

116 696 67 5 250 91 507 l 212 207

1377 166 38 44448 7156

792¹ 420 871 l 024 l 663

140 335 746 29 061 138 137 l 271903

l

^{155 354 5 747 3 082 72 368 994 827}

l

^{89 379} 1987 j115716 120 091 233 792 2 234 909 hl. hvorav til fabrikk 2 234 707. Agn 177 hl

fersk sild er blitt mindre populær i den moderne diett til tross for dens næringsverdi».

Konsumet av fisk av alle slag for så vidt det gjelder arbei- derne i byene steg fra et nivå på 6 til 7IIz oz. pr. person pr.

uke under krigen til omkring 10 oz. i de første etterkrigsår, 1946-48. Tilførslene av de fleste matvarer ble så lettere og fisk måtte konkurrere med kjØtt og egg. FØlgen var at konsumet av fisk avtok stadig inntil omkring midten av 1953 da gjennom- snittet for alle husholdninger i Sto.rbritannia var omkring 6 oz.

pr. person pr. uke. På dette nivå har det senere holdt seg-, med små avvik.

Men der har vært en del interessante endringer i etter- spørselen når det gjelder typer av fiskevarer. F.rosne fileter og fishsticks (fish fingers) utgjorde 10 pst. av innenlandskjØpet av fersk whitefish. KjØp av tilvirket whitefish sank med 10 pst. i lØpet av 5-årsperioden ned til 0,4 oz. pr. person pr. uke.

Konsumet av kippers og annen tilvirket fet fisk gikk ned med 22 pst., mens prisene steg med 43 pst.

Konsumet av hermetikk på l oz. pr. person pr. uke i 1959

Makrellfisket 1961.

¹

1961 1960

I tiden I alt I alt

Anvendelse _19/6-

24/6 pr. 24/6 pr. 25/6

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

. ....

^'

....

^{123 2104 2 009}

Fersk eksport . • • • • • l . l • • • •

-

^{243 302}

Frysing

...

^{78 l 686 l 760}

Salting.

... ^-

^{482 660}

Hermetikk ... ^{17 285 579}

Filitering

...

^{l 174 206}

Agn ... ^{7 l 357 l 573}

Formel.

... ^-

^{4 17}

Røyking

...

^,

....

^"

...

^{l l 3}

Diverse • • • • l • • • • • • • • • • • l 5 3 I alt 228

l

^{6 341 7112}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

var mer enn det doble av konsmnet i 1954 som fØlge av lettelse importen og Økende etterspørsel etter matvarer som er lett å tilberede.

Sildimport nødvendig i Vest-Tyskland.

Det tyske fiskeritidsskrift Allgemeine Fischwirtschaftzeitung skriver fØlgende:

Den tiltakende import av sild, som sterkt kritiseres av de tyske trålrederiene, .forsvares energisk av hermetikkfabrikkene.

De viser til at de tyske rederienes landinger av sild har gått tilbake fra år til år. Mens det av hele tilførselen så sent som i 1953 var 180 538 tonn som kunne gå til direkte konsum var dette tilfellet med bare lll 184 tonn i 1958. Tallene for for- rige år viser en ytterligere tilbakegang til 62 862 tonn. Etter som hermetikkindustrien årlig absolutt trenger 220 000 tonn sild er den helt enkelt tvunget til å dekke sitt behov gjennom im- port. Den stadige nedgang i trålrederienes sildefangster kan ifØlge industrien tilbakefØres til rederienes urentable fangst- metoder i Nordsjøen. Som bevis på dette påberopes a.t samtidig som de tyske tråleres fangster i NordsjØen blir stadig 1nindre har de svenske kutterne rekordfangster. Disse siste, påstås det, fisker med flytetrål som kan innstilles etter behov på ulike dyp.

Med ettertrykk betones for øvrig at den svenske varen er vesentlig bedre og ilandfØres uten skader på den enkelte sild samt at silden pakkes i kasser. Etter som fabrikkene mer og mer er henvist til å arbeide med maskiner, kan fremstillingen av deres varer bli rentable enda om det brukes uskadd vare.

Dertil kommer at konsumenten stadig stiller hØyere krav, slik at industrien i stigende grad trenger sild av hØyeste klasse.

Slik vare kan imidlertid ikke bys! frem av Forbundsrepublikkens trålrederier. Et alternativ ville det være dersom de tyske rede- riene bygget spesialbåter for sildefiske i Nordsjøen, utrustet med flytetrål. Men også kystfisket måtte bygge kuttere som er like leveringsdyktige som de svenske båtene. Mot dette hevder trålrecleriene i Bremerhafen ennå en gang at sildeimpoTten, som steg fra 120000 tonn i 1955 til 214000 tonn i 1960, er vanskelig å klare ut fra et kostnaclssynspunkt.

(Tatt fra Svenska Vastkustfiskaren l O j6).

Større fiskerikomite skal oppnevnes i Danmark.

Fiskeriminister A. C. Normann har tatt initiativet til, og har fått regjeringens tilslutning til å søke satt sammen en komite som skal behandle en lang rekke problemer og lover som angår dansk fiskerinæring.

Komiteen vil få en bred sammensetning da alle grener innen- for næringen vil bli representert. Etter hva det opplyses vil blant annet utenriks-, landbruks- og grØnlandsministeriene, samt ministeriet for off. arbeider, handels-, industri- og sjøfal'tsmini- steriet komme med. Likeledes medlemmer av Folketinget, og naturligvis representanter for fiskets hovedorganisasjoner. Fiskeri-

NORSK MARCONIKOMPANI

minister A. C. Nonnann blir formann og departementsjef Dinesen nestformann. Enn videre tiltrer kontorsjefene Nørre- gaard og Mourier komiteen.

(Vestjysk Fiskeritidende 24/6).

Nødvendig å endre britenes vaner med hensyn til fiskekonsumet.

Ved den årlige lunsj som National Federation of In1and

·wholesale Fish Merchants nylig holdt sa Parliamentary Secre- tary lVIr. \V. F.M. Vane fra Ministry of Agriculture and Fisheries blant annet fØlgende:

En av de endringer som de1'e må se i Øynene er at fiske- flåten i fremtiden kanskje ikke vil være i stand til å forsyne dere med fiskesorteT i den utstrekning som dere måtte r6nske.

Kanskje må det sendes ut på markedet stØrre kvanta av fiske- sorter som hittil ikke så lett har væTt akseptert av omsetningens menn. Det kTav som dere har til fiskeindustrien er, vet jeg, i siste instans bestemt av konsumentenes krav. Men jeg er sikker på at det ikke er umulig for dere å influere på konsument- Yanene. Når alt konnneT til at gjør vi meget som reklamen forteller at vi skal gjøre. Vi spiser det som vi blir anbefalt å spise i like stor utstrekning som det vi tror vi liker. Konsu- mentene kan påvirkes til å verdsette kvaliteten på forskjellige sorter god fisk som de kanskje tidligere har vært uvillige til å kjøpe. ·white Fish Authority gjØr sitt beste for å overbevise konsumentene om fOTdelene ved alle fiskesorter. Jeg håper at dere vil hjelpe til med dette.

Mr. Vane kom også inn på Fleck-rapporten, og sa: Når det har reist seg spørsmål om næringen har vi i noen tid måttet gi elet vanlige svar at en måtte vente på ;rapporten fra Fleck- komiteen. Rapporten har, selvfølgelig, vært tilgjengelig siden begynnelsen av året, men som dere vel vil sette pris på har vi måttet sette oss i forbindelse 111.ed de mange interesserte in- stanser for å få disses syn på komiteens tilrådinger. Jeg er glad over å kunne si at dette stadium nå er over, og statsråden studerer nå de uttalelser som er gitt, og jeg vet at elet er hans håp at det ikke vil vare lenge fØr han kommer med en rede- gjørelse.

Når elet gjaldt White Fish and Herring IndustTies Act sa lVfr. Vane: Jeg håper at denne lov vil bli hilst velkommen av alle i næringen. Den utvider clriftssubsidiene (operating sub- sidies) til også å gjelde di&tant water flåten og skaÆfer til veie ekstra midler for \~Thite Fish Autho.rity, slik at det kan gis lån til bygging· av fartøyer. Det er å håpe at dette vil bidra til å hjelpe selve fisket til å komme over noen av dets vansker.

(«Fish Trades Gazette>> 24/6).

Det sovjetiske hjelpeprosjekt i Ghana.

«Vodnyj Transport» foT 18. mai melder at den sovjetiske tråler <<Otsjamtsjire» er gått til Vest-Afrika for å lære opp gahnesiske fiskere i moderne fangstmetoder fra tidsmessige far- tøyer. Teknikere fra Giprorybprom og ingeniører fm verftet Leninskaja Kuznitsa har konstruert en «prinsipielt ny type fiske- fartØy» fo.r Ghana, en mellomstoT fryseri-tråler for fangst av sardiner, tunfisk og makrell. Fartøyet vil få det nødvendige utstyr for fiske med line, trål og not. Slike trålere, bygget for Ghana, vil gå av stabelen neste år, hetex det i meldingen.

Fiskerifagtidsskriftet <<Rybnoe l{:hozjsjetvo» nr. 4j61 gir en del opplysninger om Sovjet-Samveldets tekniske assistanse til

Ghana for utbyggingen av fiskeriindustrien der. IfØlge tids·

skriftet har USSR's .regjering gått med på å yte teknisk bistand ved oppføring av en rekke industr1foretak, herunder også anlegg for fiskeindustrien.

Til disse anlegg hører: Fiskehe11metikkfabrikk med en kapa- sitet på 10 000 standard bokser i skiftet; anlegg for røking av fisk; delikatesseavdeling; kjØle- og fryseanlegg med isfabrikk;

fabrikk for fremstilling av fiskemel og fett med kapasitet til å bearbeide 30 tonn råstoff i dØgnet; redskapsve11ksted og skips- vertft for trålerflåten.

Foruten forskningsvirksomhet vil sovjetiske eksperter ullføre planleggingsarbeider og yte teknisk bistand under bygging (kon- sultasjon og kontroll), montering og justering av utstyr, samt i forbindelse med bedriftenes igangsettelse av produksjon.

I forbindelse med hjelpen til fiskeindustrien i Ghana har sovjetiske organisasjone11 undertegnet en avtale med firmaet Manokadze Fisheries Ltd., Tema (Ghana) om bygging i Sovjet- Samveldet og levering i 1962 av l SRT (forkortelse for «middel- stor fiske tråler») av typen «Okean» med kjØleanlegg.

Inntil leveringen av dette fartøy utlånes en SRT av typen

«Okean» og et kjølefartøy med lasteevne på 800 tonn.

Til fotannevnte anlegg i Ghana og til analoge sovjetiske foretak skal 01~ganiseres opplæring av ghanesiske spesialister.

Selfangsten på Pribiloføyene -historikk.

Dette er en oversettelse fra «Fur Seal Industry of the P>dbilof-Islands 1786-1960», utgitt mai 1961 av United States Department of tJhe Interior, Fishery Leaflet 516.

Pribiloføyene ligger vel 500 km utenfor fastlandet Alaska og hje1,tet av Beringssjøen. Øyene er i sommermånedene nesten konstant omgitt av tett tåke og regntykke og er derfor de minst betydelige landemerker som kjennes i disse farvann. Øyene er de naturlige områder som Alaskaselen kan trekke seg tilbake til, og er dens eneste kasteplass f01r ungene. På de klippefylte stren- der blir selungen fØdt hver sommer. Om høsten, etter at kaste- sesong·en er over, forla-ter selene Øyene og drar ut i havet.

Andre selarter som også hører til slekten Callo:rhinus et ftm- net på noen få Øyer utenfor USSR og Japan. I en begrenset ut- strekning er selene som hØrer til slekten Arctocephalus funnet i de kalde strØk på den sØrlige halvkule. Det er almtnnelig antatt at bestanden av Alaskasel omfatter over 80 prosent av all sel i verden i dag.

Selens levemåte er slik at et prog1ram for et fornuftig bruk lett kan settes opp og praktiseres. Alaskaselen kommer i land på Pribiloføyene bare sent i mai måned og tidlig i juni før sneen har smeltet. Selene er i høy grad polygame dyr - hanseler og hunseler fØdes i like antall - og det er mulig å ta de over- tallige handyr uten å redusere veksten av bestanden. Historien om seler på P:tibiloføyene er en historie om eventyr og inter- nasionalt diplomati. Det er en oppmunrende beretning om sam- arbeid mel1om nasjoner og et fremtredende eksempel på be- varing av en dyrebestand.

Alaskaselen var ikke hØyt ver:dsatt av russiske fangstmenn når det gjaldt skinn, da disse jaktet på og utnyttet siØoteten

(~:nkydria lut.ris) i det aleutiske arkipel. Selflokkene hadde vært ]aqt merke til da de gikk nordover om våren og kom tilbake om hØsten gjennom passasjene og kanalene i den aleutiske kjede.

Da imidlertid sjØoteren holdt på å bli utryddet, ble selen kilde til megen spekulasjon med hensyn til dens forplantning-svaner og hvor den oppholdt seg på land. I 1876, etter at uforferdede

480

russiske sjøfolk hadde søkt i mer enn atten år, ble tilholdsstedet på land funnet i og med oppdagelsen av Saint George's Øy (P~ti­

bilof-gruppen) av Gehnnan Pribylov. Han tok Øya i besittelse for Russland og ga den navnet etter fartØyet sitt, Saint George.

Det ble anslått at selbestanden - på den tid da russerne opp- daget Øyen - var minst 2,5 millioner dyr. Nesten med en gang begynte den voksende utnyttelse av Pribil'oføyene å forsyne ver- dens skinnmarkeder.

Få år fØr Pribylovs oppdagelse hadde vågelystne sjØfolk fra New England og Europa, i sin søking etter olje som kunne er- statte den hurtig synkende tilfØrsel av kvalolje, undersøkt de forretningsmessige muligheter av de store bestander av sel i de sørlige havområder. I de 50 år som fulgte ble selbestanden på utallige Øyer Ødelagt så snart de ble oppdaget. En hver sel en kunne komme over ble drept. Bokstavelig talt ble millioner av skinn levert til Kinatraden. Selfang1sten var lØnnsom, men den >rike periode varte ikke. De store selhestander sør for ekva- tor ble hurtig tilintetgjort, med unntak av bare noen få små bestander som fremdeles finnes på den sørlige halvkule.

Den tidlige utnyttelse av Alaskaselen fulgte den samme de- struktive kurs som i de sØrlige området. Russisk selfangst var Ødeleggende, og i stor utstrekning var fangstens stØrrelse ukjent.

Der var ingen :restriksjoner på antall sel som kunne drepes. Der ble ikke gjort noen forsøk på å beskytte selmødrene. Fangsten fo•rtsatte på denne måte til 1799. I dette året kom seløyene under kontroll av det russisk-amerikanske selskap. Dette hadde ansva>ret inntil Russland solgte Alaska til U.S.A.

Oversiktene fra den tidligere fangst av det russisk-amerikan- ske selskap er ufullstendig, men det er kjent at tilsynsfolkene var oppmerksom på faren for overbeskatning. Flere ganger ble det satt forelØpige fangstforbud. Disse var imidlertid utilstrekke- lige, og i 1834 hadde bestanden skrumpet inn til det minste nivå den hadde under russisk jurisdiksjon. Resultatet var at et strengt fangstforbud ble bestemt av Russland i 1835. Etter en hvile·

periode på sju år, da det bare ble tatt under 10 000 dyr hvert år, ble fangsten gJradvis tillatt øket under kontroll. Bare handyr ble fangstet, det var forbudt å drepe hunselene. Etter den fØr- ste periode med ukontrollert fangst, viste det seg at den rus- siske selfangst hadde bevart bestanden. Til tross for a.t full- stendige data :ikke finnes, har det vært anslått at mer enn 2,5 millioner skinn ble tatt mellom det tidspunkt da øyene ble oppdaget og 1867, da Alaska ble amerikansk land.

I det fØrste året - 1868 - under amerikansk besittelse - tok flere uavhengige fangstekspedisjoner 140 000 sel. I det fØl- gende år, fØr den amerikanske regjering bestemte at øyene skulle være et spesielt reservat for bevaring av dy.rene, ble det tatt 86 000 dyr.

Ett år senere ble U.S.A.'s finansdepartement bemyndiget til å gi eksklusive rettigheter til å fange sel på Øyene, med den bestemmelse at ingen hunsel måtte avlives. I de neste 40 år som amerikansk eiendom var rettighetene til selfangst på Pri- biloføyene overlatt til private selskaper - the Alaska Commer- cial Company og North American Commercial Company. Det ble tatt over 2 millioner sel. Fra 1870 til 1889 hadde Alaska CommeTSial Company lite vansker med å ta den årlige kvote på 100 000 skinn. SkjØnt selfangsten på Øyene var omsorgsfullt regulert var imidlertid den pelagiske seJfangst (fanget i sjøen) ikke regulert. I 1889 viste det seg foruroligende tegn på over- beskatning gjennom den pelagiske fangst som truet med ut- ryddelse a:v bestanden av Alaskasel.

Selen er sårbar overfor fangst i sjØen liksom på land. India- nerne på nord-vestkysten av Amerika hadde fra uminnelige tider den vane å spidde selen fra sine kanoer når de dro langs

150,000

TAKE FROM PELAGIC SEAL1NG· ... . 125,000

100,000

75,000

1891 1900 1910 1920 1930 1940

kysten. Fangsten var imidlertid liten og hadde ingen reduserende virkning på bestanden. Dyrene ble først og fremst tatt for i't skaffe fØde og klær.

Mellom 1871 og 1878 ble pelagisk fangst utvidet. I 1879 ble fartøyer på gjennomsnittlig 70 tonn, og som var utstyrt for ii transportere fangstfolk og kanoer til selområdene, engasjert i selfangsten.

Selfangst på land var kontrollert, men på sjøen ble alle dyr fan.gstobjekter. Resultatet var tap av mange sårede dyr, og mange helt drepte dyr sank og ble ikke gjenfunnet. Mer viktig var det at en stor prosentdel av fangsten var hunsel, hvilket resulterte i tap av ufØdte unger og sultedøden for nyfØdte unger som lil tilbake på land. Den pelagiske fangst forstyrret i stor grad det mønster for opprettholdelse av bestanden som beskyttels·estil- takene tilsiktet. Nedslaktingen ville bare opphøre når bestanden var blitt redusert så meg:et a.t pelagisk fangst og fangst på land ble ulønnsomme. Pelagisk selfangst på kommersiell basis nådde maksimum i 1894 da det ble tatt nesten 62 000 dyr. .Mellom 1868 og 1909 ble nesten l million dyr fanget på havet.

Pelagisk selfangst var en ytterst Ødeleggende fangstmåte. I mange år var der ikke noen n1.ulig1het til å hindre denne fangst, da den ble drevet i farvann som lå utenfor kontrollen til de stater som eide landområdene for sel. U .S.A. var oppmerksom på at den ødeleggende fangst på sjøen var meget farlig for sel- bestanden og forsøkte å etrublere jurisdiksjon over pelagisk sel- fangst i Beringssjøen. Et antall av selfangstfartøyene som fangstet i disse farvann ble tatt og konfiskert av U.S.A. Aksjonen resul- terte i kontrovers med Storbritannia da den pelagiske flåte for en stor del var registrert i Canada. I 1892 ble hele saken over- level;t til en voldgiftsinstanJS. Denne møttes i Paris i 1893, og benektet U.S.A'.s: rett til å utØvt juridisdiksjon over Pribiloføye- nes selbestand når dyr fra denne var mer enn 3 mil fra land.

SkjØnt andre reguleringsbestemmelser ble satt opp for å be- skytte dyrene viste de seg senere å være utilstrekkelige, og Pri- bilof-bestanden fortsatte å avta.

I 1897 vedtok Kongressen en lov som forbØd amerikanske bo.rgere å delta i pelagisk selfangst, når som helst og hvor som helst.

I 1910 påtok regjeringen i U.S. A. seg fullt ansvar for sel- fangsten på Pribiloføyene etter utlØpet av forpaktningsprogram- met. Da var den engang så store bestand blitt redusert til min- dre enn 150 000 dyr.

Etter utstrakte diplomatiske forhandlinger lyktes det ende- lig ved en betimelig enig aksjon av interesserte menn fra 4 land - U.S.A., Storbritannia, Japan og Russland - å oppnå at deres

Nr. 27, 6. juli 1961 land aksepterte betingelsene i North Pasific Fur Seal Conven- tion av 1911.

Pelagisk selfangst ble forbudt unntatt for de opprinnelige innvånere som brukte primitive fangstredskaper.

Hvert av landene som eide landområder for sel ble enige om å dele 30 pst. av den årlige fangsten av selskinn, - Canada og Japan skulle hver få 15 pst. av skinnene fra Pribiloføyene og 15 pst. av skinnene fra Commanderøyene, og Canada, Russland og U .S.A. hver lO pst. av selskinnene fra Robben Island. Overens- komsten var i kraft i 30 år inntil Japan gikk ut i 1941.

.Fra 1942 til 1957 va.r Pribilof-bestanden beskyttet av en mid- lertidig overenskomst mellom Canada og U .S.A., og i 1957 ble en ny North Pacific Fur Seal Convention, i hovedtrekkene lik 1911-overenskomsten, inngått mellom Canada, Japan, Sovjetsam- veldet og U.S.A.

Ov;erenskmnsten av 1911 dannet for første gang et sundt grunnlag for a1~beidet med å bevare selbestanden i det nordlige Pasific. Siden 1911 har bestanden av Alaskasel stadig vokset, fra mindre enn 150 000 sel til det nåværende nivå på 1,5 millioner dyr, - en av de mest fremtredende resultater når det gjelder bevaring av en dyrebestand. Siden 1939 har bestanden tålt en gjennomsnittlig årlig· beskatning på omlag· 69 000 sel.

Framtiden for Alaskaselen synes å være sikret så lenge verdens stater fortsetter å samarbeide når det gjelder å lØse slike pro- blemer som er spesielle fo.r vandrende viltbestander.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lovbeskyttet enerett til fØrstehåndson:setning av fisk m. v. ilandb1·akt av utenlandske fzskefartøyeT.

Ved kgl. resolusjon av 9. juni 1961 er det i med- hold av § 2, annet ledd, i lov om omsetning av rå- fisk av 14. desember 1951 bestemt at den enerett til førstehåndsomsetningen smn Norges Råfisklag, Norges Levendefisklag SjL,

~unnmøre

.og Roms- dal Fiskesalslag, Sogn og FJordane

F1~kesalslag,

Hordaland Fiskesalslag SjL, Rogaland F1skesalslag SjL, Skagerakfisk SjL, Fjordfisk SjL, Håbrand- fiskernes Salslag, Norges Makrellag S (L, N

ore~·s

Sildesalslag,

Feitsildfisk~rn~s

Salgslag,

Sil~-

og Br!s- lingsalslaget og Islandss1ldfiskernes Forening er gitt i medhold av råfiskloven utvides til også å omfatte fisk m. v. som ilandbringes eller bringes i havn i lagenes distrikter fra utenlandske fiskefartøyer.

Bestemmelsen om utvidelsen av eneretten til denne førstehåndsomsetning trer i kraft fra den tid Fiskeridepartementet bes temmer. F iskeride parte- mentet kan eventuelt bestemme at utvidelsen skal gjelde fra forskjellige tidspunkt.

RAD

Veil. pris kr. 13.650 SIMONSEN RADIO A/S

OSLO

Utførselen av fisk og fiskeprodukter i februar 1961 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver

Vare og land

Fersk sild og brisling

l

Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland

l

Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers Sverige ... . Belgia- Luxemburg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Frossen sild og brisling,

unntatt fileter

Belgia- Luxemb. . .. . Bulgaria ... . Frankrike ... . Polen ... .

~ovjet-Samveldet

Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Andre land ... ¹ I alt ... . Frossen fisk ellers, unnt.

fileter

Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... · Frosne fileter av fisk Finnland ... . Sverige ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Sovjet-Samveldet ... .

Febr.

Tonn

440 l 370

l

650 392 3 852

140 133 210 92 760 26 203 25 11

l

600

40

133

-

85 18 176 452

29

9

137 190 93 211 75 87 831 148 189 132 100 122 64 243 234 271 96

l

599

l

201

!

^{Januar-~ Tonn febr.}

588

l

370 2 248 400 4 606

376 264 806 341 61

l

908 249 40 13 4 058

99

134 281

113 99 224 950

80 13 258 507 138 548 122 147

l

813 289 653 137 321 166 368 156 325 234 743 181 3 573

15 378

Vare og land Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers

Hellas ... . Italia ... . Vest-Tyskland ... . Jamaie-a ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Belgia-Luxemb. . .. . Italia ... . .Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Ghana ... . Kamerun ... .

K~::mg?-Leopolville ..

N1ger1a ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Klippfisk

Portugal ...

l

Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika .... . Trinidad og Tobago Cuba ... . Mexico ... . U.S.A . . . . Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Medisintran

Finnland ... . Frankrike ... . Nederland ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . Føderasjonen 1\lfalaya U.S.A . . . . Brasil ... . Colombia ... . Andre land ... . I alt ... .

l

Febr.

~Januar-~

T febr.

onn Tonn

58 23 829

l

112

177 79 12 24

11

303

15 439 30 18 23 19 341 137

l

724 22 2 768

29 12 62 55 27 45 116 26 2 025 115 121 2 633

4

148 lO 25 186 7 17 397

24

4

27 7 133 32 223 450

104 120 892

l

509

197 26 168 54 30 475

43 654 120 33 28 46 297 779 3 899

3 66

5 968

16 39 109 131 52 45 65 332 5 928 171 326 7 214

9

217 18 53 308 15 25 645

32 20 23 35

9

17 251 34 17 278 716

Vare og land

Veterinærtran j

Danmark ... . Sverige ... . Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Østerrike ... . Hong Kong ... . Singapore ... . Mexico ... . Andre land ... . I alt ... . Sild- og fiskehermetikk Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Eire ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... .

Ø~t-rr:yskland . . . .. . N1gena ... . Sør-Afrika-Sambandet Irak ... . Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyrhermetikk Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sør-Afrika-Sambandet Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet .. . Andre land ... . I alt ... . Sildemel

Danmark ... . Sverige ... . Belgia-Luxemburg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . l alt ... . Annet mel av kjøtt, fisk, krepsdyr og bløtdyr,·

gr akse

Danmark ... . Finnland ... . Belgia-Luxemb. . .. . Polen ... . Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... ·

Febr. !Januar- Tonn febr.

Tonn

85 45 24 15 50 44 16 56 26 58 419

17 67 39 12 294 38

7

lO 88 586 64 218 91 107

l

638

6 9

79 o

l

4 7 106

l

266 700 425 2 100 100 2 485 385 842

203 108 40 22 50 19 91 95 26 123 777

24 155 63 713 52

110 7

18 295

6

160

l

866 594

111

193 4 367

13 15 149

6

o

7

7 14 211 2 953

l

375

l

763 3 893 368 6 399 385 2 111 187 451 305 755 8 795 20 453

68 300 563 160 110 23 65 l 2891

891

l

150

l

000

563 160

324

68

219

4 375

Å

= w

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 3. juni og uken som endte 3. juni 1961. Tonn.

TOLLSTEDER

Fersk Fersk

l

l l

l

Fersk Fersk sild og sild. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen F~rsk Frossen Frossen storsild vårsild brisl. brisl. laks kveite rød- hyse torsk lyr sei makrell ma.Jn:ell- pigghå håbrann skate og ål fe;sk _fisk storsild vårsild

ellers i alt spette størJe rokke fisk 1 alt

1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214

l

12 1301 1302

---~---

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ^'l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301 0301. Stat.nr. 0301. 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010

l

^{051 052 102 103 ' 104 105 181 182 185 186 187 191 351 352}

03 Fredrikstad ..

06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund .. . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund .... . 4-1 Molde ... . 4-2 Kristiansund 4-3 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64- Andre ... . I alt ... . I uken

61 - - 61 - - -

l

^{2 -}

l -l - - - -

⁸

^l

^{3 141}

-l -

- - - - 14 5 - 18 86 - 5 - - l - 5 - l 135 - -

- 4 55 59 5 l l 32 - 3 - 171 - l - 15 l 72 3021 - -

- - 503 503 - - - 2 - - - 2 - -

=

⁴⁰

~~~ ~~~ ~ = ^{-= _: ~ ~} =

²⁸

= _: =

²⁹

=

^{88 1791 64}

=

- - 10 10 - - - 161 - 4 - 5 261 25 -

218 169 129 516 8 3o 14 949

1

1 645 113 86o 29 - 713 21 23 1 83 4 495 1 566 164

- 9 9 - 9 9 - - - -~-26

- 554 - 554 - 12 3 10 214 6 2 - - l 328 - 4 - l l 581 477 104

130 2 454 5 2 590 - 47 3 1631 418 9 111 - - 191 205 35 - 1224 2 405 2 252

l

⁹⁶⁰

l 037 492 50 l 579 - - - 5 4 - 7 - - 15 - 12 - 27 691 27 5 74

3 370 - - 3 370 - 14 - 2191 73 - 2 - - 139 - 18 - 5 4711 927 166

= = ^{= =}

⁴⁴

^{~~ l~}

^{159 226 }_ 29}

^{= = -= .!_l = l =}

²⁷

^5i~ll274 =

- - - 15 21 26 140 - 321 - - - - l l - - 524 - -

l - 3 3 11 42 l 17

l

172 - - - 9 251 - -

- - - 10 10 1041 23 -· - - - l 149 - -

41

l =

^{651 69211}

²

²¹

= ^{l ~~ 31~ l -}

^{l 195}

^l

²⁰

= = = =l = ^{8 5j~l}

⁵³

=

4 858 \ 3 813 l

79~110 4~

^{87- 296} 68-;_1 76913 325

i

^{14411 532}

l

^{249 12 415}

l

^{240- 1461} 10 l 554 11

83~16

^{913 1494}

-~

37

l

37r 26 13 4 1 378 212 1 3 69 17 - 85 -

l

5 - 96 ¹ 9081 172 1 185

MERK.: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførse.en over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for «i alt6. Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiseret vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad ..

06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund .. . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund .... . 41 Mold~ ... . 42 Kristiansund 43 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64 Andre ... .

Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- frossen Rund- Rund- rund- Rund- el. kjølt el. kjølt Fr<?ssen Fr?ssen Fr?ssen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet

l

Rund- Annen

l

Fersk Fersk

sild ellers sild i alt frossen fros:en frossen makrell- fr.ossel!' f~ossen frossen ~ros?en filet, filet filet filet fll~t steinbit- uer· sild- filet filet torske- laks kveite makrell størje p1ggha habrann fisk fisk 1 alt hyse ellers hyse torsk se1- filet filet filet ellers i alt fisk i alt

1303 13 1401 1402 1403 l 1404 1405 1406 1407 l 14 15 X l 15 X 2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 16 17 X l

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - - Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ^! Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - - Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stat.nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stat.nr. 0301. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 501 457-459, 701 702 703 792 793 750 101-109

502-599

3 9

9

56 56' - - - - -

191 191 2 - 17 - 3

80 143 - - 94 - -

5 17

126 151 - - -

l

⁷

l 2 4

169

121 16 18 26 94 7 632 52

-l

_l

l

42

4 8

4 4

32 35 104 l 35

3 61

126

151 61

333 12

3 2 348 2 078 61 2 179 31 119! 71 37

3 5~~ 4

¹¹

= =

^{l 220 63}

^l

^{28 l 3261' - - -}

^{l - - - -}

^{50 !' 52 i 102 -}

- 3 2121 - 683 12 33 108 315 303 l 453 2 - 8 122 10 - - 358 _ , 498 20

- 349 - - - - 12 - l 14 l 4 4 2 12 - - 348 3 369 -

9 1101 10 l - - 66 3 27 107 ^{l -} l 367 l 562 207 88 129 596 20 2 969 145

30 l 304 86 84 - - - 109 25 305 12 315 261 578 20 28 30 - 75 992 116

- ·- - - 13 - 13 l - - - 25 66

- - - 26 26 10 56 61 700 67 - - - 50 878 6

4 4 19 11 - - - - 29 59 - 27

l

^{37 l 210 62 39 254 - 127 729 203}

- - 16 5 - - - - 24 44 37 13 l 288 /2 059 26 17 122

l -

^{2512 536 -}

- - - 10 18 ^l 42

l

120

l - -

^{6 - 26 193 -}

25 771 - 3 170

l - -

^{30 l 203 l}

l

²⁸

^{l -}

^{17 67 17 2}

l

^{17 - 121 3}

:s z

,:--1 tv

?' c:

-"

-o ~

C) ~

.t. TOLLSTEDER

03 Fredrikstad 06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund .. . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund .... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund 43 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64 Andre ... . I alt ... . I uken

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad ..

06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund .. . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund .... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund 4 3 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64 Andre ... . I alt ... . I uken

storslld b~k- lsl~ds- slld ~lid ~tet Tørrfisk Tø~lsk ellers fisk fisk fisk Røykt Hum- Reker Selolje olje, tran hold. Medism- nær-

Salt~t Saltet . Saltet Sa_ltet J S~tet Annen . . Tørrfisk Klipp- Klipp- Klipp-

l l

^{Sild- Hai- Høyvit. . . Veteri-}

v~ld sild sild ellers l alt ~ torsk sel torsk lange ellers sild mer rå rå tran, olje tran tran

1801 1802 1803 1804 18 19x1 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 20x1 20x2 20x3 20x4 2101 2102 2103 2104

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ,Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302.

l

0302. 0303. 0303. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504.

201, 205 206 203, 204 201-206\ 301-309 403-406 407-408 401, 402, 503 505 501, 502, 602 100 301, 309 300 400 501, 502 506 601 602

202 208, 209 208-209 409 504, 509

28 46 103 832 [ 1 530

570 459 178 29

71

15

1 13

5 88 71

12 27

8

32 161

54 131 107 919 1 625

582 491 178 191r

49 2

328 - l

1

2 946 13 252

126 106 84 985 159 227

126 411 114 576 539 215

19

741 244

-1

_{19 3 403} ²⁶

92 10 78 93 36

3150 106

=i =l

^{2 5}

^=lzo!

^{- l 67} 384 ^{80 9} 135

5 21

82 284 lO

76 - 3

411 94 1831

88 49 14 - 3

698 1470 1299

=l ^li

287 248 13 - l 63

143

61 12 23 207 42

5 34

51 60 733

2

5

lO 26

217 2 93

80 156

22 659 713

6 723 532

3 574

-1

²⁹

128

i

^{77 i 2}

l

^{41 2111}

-l

^2331124

^l

^{59 t}

^{-l -l -}

^{t -}

^l

^{6 3461}

-l

^{50 .}

-l -l -l -

3 902 164 190 (

23~

⁴

48~,

381 4 865 5 35611127 16 949 l 080 l 936

i!

^{813_1 269}

!

^{l 895} 745 -1951 348 28 1465 1975

148 - l l 2 l

150~

^{103 221 139 37} 110 l 4 l 14 l 36 8 109 - -

l

30 3 43 54

B~~~l~g R~f. etc. He~e- He~e-^J A. sild- Middags- A:=-en Fiske- Fisk i Spesial- Sukker- Skalldyr . Fiske- Annet Tan - Saltet

· d t · Tran SJødyr- tlsk tlsk Kippers herme- Melke herme- fiSke- herme- halv- be- saltet herme- Silde- lever- fiske- g rogn Sel- m us n- i alt og f~ske- brisling småsild tikk tikk h~e- _tikk konserv. ha~.dlet rogn tikk mel mel mel mel ikke sp. skinn

tran og oljer røvkt tikk 1 alt slld

bl.tr.avf. tr.m.v. - - - _ _ _ - - - _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 21 22x1 2301 2302 2304 2305 2306 2307 2308 23 24x1 25x1 25x2 25x3 25x4 25x5 25x6 25x7 25x8 25x9 _ 2105 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

Stat.nr. 1504. 1504. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1605. 2301. 2301. 2301. 2306. 0515. 4301.

1504. 907-909 111-113 114-119 121 122-129 293 294-296 130-292, 310-499 521-529, 795 110-191 200 301 302 100 005 601-609

901-903 1508.101 299 721-729 199

134

l

^{144 266}

l

^{12 l}

o -

1 1 31 461101 52 36 - 57

-l - - - - -

1 551 1 813 191 23 - - - - l 5 29 6 - - 26 - - - 2 - 10

- - - -- 8 - 29 88 - 25 - - -

- - - 19 l 290 - - - - ~

- - - l 396 2 533 1201 62 171 77 512 5 952 71 148 - 357 l 459 - - 149 - -

- - - - 5 - - - 5 - 55 - - 499 - - - - -

- - - 11 64 58 - 2 - - 135 l 713 - - 1133 - - - - -

2 455 4 066 l 348

l

325 1 470 568 24 124 151 19 2 546 'i l 1429 81 31 856 148 540 187 - 70

- - - 11 49 36

l -

17 - l 115 - - - 8 127 - - - - -

44 46 - 19 52 5 ! -

l

^{26 21 3 127}

i - - -

^{16 2 902 - 515 - - -}

350 1704 105 - 112 48 - 78 9 88 335 - 775 51 26 4 585 88 455 240 - 20

473 _- i l 050 _-

= =

_{- 4} ¹⁹⁹ ₄₂₇ ¹³ ₇₂

=

₇₆

^l

¹³² _{11 135} ^--; ₁₄₀

⁸

³⁶⁰ ₈₆₅

=

₂

^i~11

_l

=

_- ³⁸ ₇₀

^{~ ~!g}

_{l 461}

=

_- ²²⁰ _- ^{l 959} ₈₅₆

= =

_{- -}

- - - 3 279 - 73 178 - -

45 45

l - - - - - - -

118 118 2 - 225 - 2 074 95 2 1961 - - -

26 26 - - - 3 53 56 - - 59 - 9 2951 - - - - -

- - - 11 11 - - - - 5 9851 - l 879 - - -

70

l

70

Il

^{030 l 24 105 21}

^{= 1}

^{22 10 182}

¹

⁸⁴

⁼

^{62 12 8901}

= l ^~~!

^{1 168}

^{= l =}

5149 8 965

~

^{940 1}11826- 5 026 2

o22 16~

564 1 321 [l 015 10 937! 135-[_4 347 ( 416 742 [54 3421 331 f7 607 [3 738

1

¹⁰⁰

386 516 155 68 ' 147 63 l 43 l 24 l 6 77

l

^{427 5 l 135 l - 47 3 4371 10 l 605 224} l - -

z

:-s

~ tv

!"' c

...".

-o ~