ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til et godt psykososiale skolemiljø Gausdal kommune

(1)

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Elevenes rett til et godt psykososiale skolemiljø

Gausdal kommune

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...3

1 Innledning ...5

2 Om tilsynet med Gausdal kommune - Gausdal ungdomsskole ...5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier ...5

2.2 Tema for tilsyn ...5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...6

2.4 Om tilsynsrapporten ...6

3. Elevenes psykososiale miljø – det forebyggende arbeidet ...6

3.1 Rettslig krav ...6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ...7

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...10

4.4 Fylkesmannens konklusjon ...17

5. Skolens evaluering av det samlede arbeidet ...17

6. Forvaltning av retten til å be om tiltak ...19

7. Brukermedvirkning og informasjonsplikt ...25

8. Skolens evaluering av det samlede arbeidet ...28

7. Frist for retting. ...29

(3)

Sammendrag Tema

Tilsynet omhandler elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø jf. opplæringsloven kapittel 9a og 11.

Gjennomføring

Fylkesmannen i Oppland varslet Gausdal kommune i brev av 16. januar 2017 om tilsynet.

Fylkesmannen ba kommunen om å sende inn dokumentasjon, og dokumentasjonen ble mottatt innen fristen som var satt. Fylkesmannen gjennomførte intervjuer ved Gausdal ungdomsskole 14.

mars 2017. Fylkesmannen mottok epost fra rektor 16. mars d.å. med ytterligere dokumentasjon.

En foreløpig tilsynsrapport ble sendt 5. mai d.å. og sluttmøte ble avholdt 15. mai d.å. Gausdal kommune fikk frist til 19. mai med til uttale seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Gausdal kommune har ikke bedt om utsatt frist og Fylkesmannen har ikke mottatt noen tilbakemelding.

Avdekkede lovbrudd

Det ble avdekket lovbrudd med kontrollerte områder i tilsynet.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport:

Tema: Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid.

Gausdal kommune skal sørge for at skolen jobber aktivt, kontinuerlig og systematisk slik at elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven §§ 9a-3 første ledd og 9a-4. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet.

- Skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet.

- At skolen har en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger.

- Skoleledelsen sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger.

Gausdal kommune skal sørge for at skoleledelsen oppfyller den enkeltes rett til et godt psykososialt miljø dersom de blir varslet om at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt, jf. opplæringsloven §§ 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a-4.

Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Skoleledelsen sikrer at skolen iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt.

- Skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevens/elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt.

Gausdal kommune skal sørge for at skoleledelsen evaluerer det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

(4)

- Skoleledelsen sørger for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet.

- Skoleledelsen sørger for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt.

Tema: Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning.

Gausdal kommune skal sikre at skoleledelsen snarest mulig behandler anmodninger om tiltak fra elever eller foreldre som gjelder det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i

forvaltningsloven, jf. §§ 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd og 9a-4. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Skoleledelsen sikrer at de ansatte informerer foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet.

Gausdal kommune skal sikre at skoleledelsen følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven når de fatter enkeltvedtak om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd jf. forvaltningsloven §§ 23, 24, 25 og 27. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Det går frem at enkeltvedtakene hvilke bestemmelser i loven som avgjørelsen bygger på.

- At enkeltvedtakene tar stilling til og begrunner om den enkelte elevenes rett til et godt psykososialt miljø er brutt.

- At det går frem av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen.

- At skoleledelsen sikrer at skolen fatter et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første vedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt.

Gausdal kommune må sikre at skoleledelsen involverer aktuelle råd og utvalg i arbeidet med det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven §§ 9a-5 og 9a-6. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Skoleledelsen sikrer at aktuelle råd og utvalg blir løpende orientert om hendelser, planer, enkeltvedtak og andre forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet.

- At skoleledelsen sikrer at elevråd og eventuelt foreldreråd så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av tiltak for et godt psykososialt skolemiljø.

- At skoleledelsen sikrer at alle elevene engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen.

- At skoleledelsen sikrer at alle elever og foreldre snarest mulig blir varslet dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale miljøet som kan ha negativ virkning for elevenes helse.

Gausdal kommune skal sørge for at skoleledelsen evaluerer det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven §§ 9a-3 første ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6. Gausdal kommune må i den forbindelse se til at:

- Skoleledelsen sørger for å evaluere det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning knyttet til det psykososiale miljøet.

- Skoleledelsen sørger for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt.

(5)

1 Innledning

Fylkesmannen har i perioden fra 16. januar 2017 til dags dato gjennomført tilsyn med Gausdal kommune ved Gausdal ungdomsskole i temaet elevenes psykososiale skolemiljø.

2 Om tilsynet med Gausdal kommune - Gausdal ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsyn

Det følger av lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa

(opplæringsloven, oppll) § 9a-1 at alle elever i grunnskolen har rett til et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale skolemiljøet er godt.

I opplæringsloven kapittel 9a er det bestemmelser innenfor tre hovedområder som til sammen skal bidra til at elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø blir ivaretatt. For det første er det bestemmelser om det forebyggende arbeidet jf. § 9a-4 første ledd og § 9a-3 første ledd. For det andre er det en bestemmelse om det individuelt rettet arbeide jf. § 9a-3 andre og tredje ledd. For det tredje regulerer § 9a-5 og § 9a-6 samt opplæringslovens kapittel 11 medvirkning, informasjon og forvaltning.

Det overordnede målet med tilsynet er at det skal føre til en styrking av skolens arbeid med elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Tilsynet skal kontrollere;

- om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø er oppfylt.

- at skolen arbeider aktivt og systematisk med det forebyggende arbeidet.

- at skolens individuelle rettede arbeid ivaretar den enkeltes rett til et godt psykososialt skolemiljø.

- at skolens eventuelle vedtak er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

- at skolen ivaretar de ulike organenes rett til informasjon og medvirkning.

Tilsynet avgrenses til elevenes psykososiale miljø. Retten til et godt fysisk miljø er ikke en del av tilsynet.

(6)

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsynet med Gausdal kommunen ved Gausdal ungdomsskole ble åpnet gjennom brev av 16. januar 2017. Skolen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i

kommuneloven § 60c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju med rektor og utvalgte lærere og assistenter.

2.4 Om tilsynsrapporten

Den endelige tilsynsrapporten setter en frist for retting av ulovlige forhold som ble avdekket under tilsynet jf. kommuneloven § 60d. Kommunen har rett til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven

§ 18 jf. § 19.

Frist for retting er mandag 10. juli 2017. Gausdal kommune skal innen fristen erklære til Fylkesmannen at de ulovlige forholdene er rettet.

3. Elevenes psykososiale miljø – det forebyggende arbeidet 3.1 Rettslig krav

Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevenes psykososiale miljø, jf. §§ 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a.

Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende.

Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v.

Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet.

Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølgning av kravene i kapittel 9a.

Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte.

Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet.

Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet.

Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle jf. opplæringsloven § 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgningen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne

sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort.

Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter § 9a-1. Systemet må jevnlig evalueres.

(7)

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Sikrer skoleledelsen at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet?

Gausdal kommune har utarbeidet Plan for elevenes psykososiale miljø i Gausdalsskolen. Denne er ny, og ansatte har kun fått informasjon og sett utkast til planen. Det fremkommer i tilsynet at planen skal tas i bruk og implementeres i skolen.

Skolen har Zero – Handlingsplan mot mobbing, versjon 6. Det fremkommer i tilsynet at denne er den viktigste planen knyttet til arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Det er denne og Zero-

samtaleskjemaet som per dd. er skolens rutiner og retningslinjer for arbeidet.

Under pkt. A. Avdekking av mobbing i Zero-planen fremgår det at innen 1.juni hvert år gjennomføres en undersøkelse for å avdekke trivsel/mistrivsel eller mobbing blant elevene ved skolen. Ansvarlig for tiltaket er sosiallærer. Disse resultatene skal presenteres overfor ansatte ved skolen og FAU,

ansvarlig er administrasjon/sosiallærer. Det skal også gjennomføres elevsamtaler med alle elever minst en gang hvert halvår, ansvarlig er kontaktlærer. Det er også spesifisert 4 områder for

inspeksjon, og det er spesifikt poengtert at vaktene bl.a. skal bruke vester, være presise, aktive og ha et godt overblikk. Inspektørene skal orientere kontaktlærere ved alvorlige hendelser ved vaktslutt og føre alle noteringer inn i klasseboka. Administrasjonen skal sørge for å ta opp inspeksjon som tema på morgenmøte hver dag.

Under pkt. C. Forebygging er det satt opp ulike tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet, eksempelvis elevsamtaler og samtaler i klassen der kontaktlærer har ansvaret. Gjennomføring av Zero-aktiviteter og Det er mitt valg i klassen er også fastsatt i planen der kontaktlærer/sosiallærer/Zero-gruppa/Zero-agentene er ansvarlig. Det er fastsatt at det skal være minimum to utviklingssamtaler per år.

Fylkesmannen har mottatt en inspeksjonsplan, og forstår denne slik at denne gjelder styrket inspeksjon overfor enkeltelever. I e-post av 16. mars har Fylkesmannen fått oversendt inspeksjonsplan f.o.m. uke 5, 2017, der det fremkommer soner og ansvarlig.

I intervju framheves det en delingskultur ved skolen, og at det er en etablert praksis og tillitt til at de ansatte observerer og formidler til hverandre det som skjer blant elevene i skolemiljøet. Skolemiljøet er også tema jevnlig på allmøter.

Skolen har ledermøter 1 g/u, fellestid 2 g/u, teammøter 1 g/u, allmøter annenhver mandag og et kort morgenmøte hver dag.

Det fremkommer i intervju at elevundersøkelsen gjennomføres på alle trinn. Det blir ikke vist til rutiner/retningslinjer som sier noe om hvordan resultater fra undersøkelser skal følges opp. Rektor sier at sosiogram brukes i klassene flere ganger i året, men at det ikke er felles mal eller rutiner for oppfølging eller for å sikre at det er gjennomført. Det fremkommer at elevundersøkelsen, de formelle elevsamtalene og løpende samtaler med elevene i skolehverdagen gjør at skolen har kjennskap til

(8)

hvordan elevene har det. Videre framheves det at kontakten med elevrådet er viktig i forhold til det generelle skolemiljøet, og at også foreldrene er viktig i denne sammenhengen.

Sikrer skoleledelsen at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet?

Det fremgår av Zero-planen og bekreftes i intervju at skolens ansatte gjennomfører elevsamtaler og utviklingssamtaler med elevene. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler minimum to ganger i året.

I egenvurderinger fremgår det at hovedkilden for innhenting av kjennskap om den enkelte elev er samtalene som gjennomføres 2 g/halvåret og i de daglige samtalene mellom lærer/ansatt og elevene.

Det fremkommer i intervju at skolemiljø er tema i disse samtalene, men at det ikke er en felles mal/rutine som sikrer et felles innhold. Det uttrykkes at det hadde vært hensiktsmessig med en felles mal/rutine slik at de valgte temaene blir ivaretatt av alle ansatte i samtalene. Det fremkommer videre at ledelsen har tillitt til at de ansatte gjennomfører samtalene, men at det ikke er noe

oppfølging av om det gjøres. I intervju fremkommer det at sikringen er gjennom kulturen ved skolen og gjennom organisering av to-kontaktlærersystemet.

På fellesmøter og trinnmøter deles informasjon om det generelle skolemiljøet, og også om enkeltelever. Dersom ansatte opplever situasjoner alvorlig blir Zero-planen fulgt og Zero-skjemaet fylt ut og levert til ledelsen.

Det fremgår i intervju at rektor sikrer at utviklingssamtalene skal bli gjennomført ved bl.a. å sette av tid til dette, ved f.eks. å gi fritak fra obligatoriske møter. Det fremgår også i intervju at det er en oppsummering i etterkant av elevsamtalene og utviklingssamtalene i teammøter, og at det skrives referat fra disse møtene som leses av skoleledelsen. Fylkesmannen har ikke sett disse referatene.

Videre er det en tillitt fra ledelsen at de standardiserte samtalene blir gjennomført.

Elevmiljø/skolemiljø er tema som er mye oppe i fellesmøter, og det er en bevisstgjøring gjennom kulturen ved skolen. I å skape god kultur sikres arbeidet, og gjennom organisering av to-

kontaktlærersystemet.

Det fremgår også at ordinær og styrket inspeksjon er også en kilde til å få kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. I inspeksjonen er både elevgrupper og/eller

enkeltelever i fokus. Det fremkommer i intervju at inspeksjonen er tema hver morgen på

morgenmøte. Her kan det ev. fremkomme saker/situasjoner det skal rettes spesielt oppmerksomhet mot.

I egenvurderingen står det at helsesøster har samtaler med hver enkelt elev i 8. trinn i forbindelse med arbeidet med helsesirkelen. Helsesøster samarbeider også tett med sosiallærer, og de begge er synlige og tilgjengelige i skolehverdagen. Dette blir ikke omtalt i noen av intervjuene og heller ikke i Zero-planen.

Setter skolen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene?

(9)

I Zero-planen har skolen formulert et mål om at «Alle elever skal oppleve et trygt og godt

arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen». Videre er det også formulert mål under pkt. A.Avdekking av mobbing.

Skolen har også en visjon i Gausdal ungdomsskole pedagogiske utviklingsplan 2015-2020.

Videre er det fastsatt mål i form av måltall i Enhetens styringskort for Gausdal ungdomsskole.

I intervju fremkommer det at skolen har en nullvisjon, og at elevene skal ha det bra. Dette er det en bevissthet om blant personalet. Det framheves i intervju at det uttrykkes også gjennom rektors rolle og hvordan rektor er utad og hans elevsyn, og at dette preger kulturen ved skolen.

Sikrer skoleledelsen at skolen setter i verk generelle, forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet?

I Zero-planen og i Zero-årshjulet fremgår det aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av skoleåret.

Det fremgår av Zero-planen at det skal utarbeides halvårsplaner, men disse er ikke oversendt eller vist til i egenerklæringen eller i intervju. I Zero-årshjulet er det fastsatt aktiviteter hver måned og årshjulet er tema på skolens planleggingsdag før skolestart på høsten.

I egenvurderingene fremkommer det at skolen jobber aktivt for å ivareta trivsel, læring og helse. Det fremheves bl.a. tilbudet om flere ulike elevaktiviteter i storefri hver dag, havresuppe til alle første friminutt hver dag, kantinetilbud og ulike aktivitetsdager/hyggekvelder, m.m. I e-post av 16. mars har Fylkesmannen fått oversendt oversikt over de fastsatte ukentlige aktivitetene i storefri.

Skolen har inspeksjonsplaner og inspeksjonen er tema på morgenmøtet hver dag.

Det fremkommer i intervju at det også har blitt iverksatt andre/nye aktiviteter basert på skolens kjennskap til elevene. Flere aktiviteter blir evaluert og evalueringen har ført til endringer, bl.a. så har skidagen blitt endret til aktivitetsdag på skolen.

Har skolen en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger?

I Zero-planen er begrepet «mobbing» brukt, og det vises ikke til begrepet «krenkende ord og handlinger».

Det fremkommer i intervju at innholdet i begrepet ikke har vært tema i fellestid eller i allmøter, og at det oppleves at skolen ikke har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger. Men det snakkes om i de uformelle og i noen grad i de formelle arenaene. Det er ingen prosesser som involverer alle ansatte. Videre uttales det at i forbindelse med implementering av den nye Plan for elevenes psykososiale miljø i gausdalsskolen vil bli naturlig å drøfte dette.

I intervju med rektor blir det uttalt at det er en tillitt til at de ansatte vet hva som er «rett og galt».

Men det uttrykkes samtidig at drøftinger i større grad bør skje i fellestid. Det har f.eks. ikke vært diskutert ulikt kroppsspråk og språkbruk der alle ansatte er involvert.

(10)

Har skolen inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen?

I Zero-planen er ikke begrepet krenkende ord og handlinger brukt eller definert, men begrepet mobbing brukes.

Det fremkommer i intervju at disse begrepene blir drøftet i forbindelse med case og i grupper på fellesmøter. I intervju fremkommer det at det ikke er en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, men at det likevel er en høy bevissthet om at de ulike begrepene skal inngå.

Sikrer skoleledelsen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger?

I egenvurderingen svarer rektor at ledelsen sikrer dette gjennom kontaktlærers utøvelse av

planverket til skolen herunder Zero, Gausdalsplanen, Mitt valg, ordensreglementet, klasseregler og enkeltlæreres skjønn.

I egenvurderingene til lærerne fremkommer det at elevene er blitt gjort kjent med noe gjennom klasseromsreglene, disse evalueres hvert år. Det er avsatt en halv time hver uke til klasseråd, og innimellom blir det tatt opp her. Videre tas tematikken opp i KRLE, samfunnsfag og det er levende i klassemiljøet. Det fremgår at det per dd. ikke er sikret, men i Plan for elevenes psykososiale miljø i gausdalsskolen ligger det klare føringer for hvordan skolen skal jobbe mer systematisk med dette.

I følge Pedagogisk utviklingsplan under tema klasseledelse skal det utarbeides klasseregler og det er vist til eksempler. Det fremgår i intervju at gjennom utarbeidelse av klassereglene diskuteres og formidles innholdet til elevene. Klasseromsreglene er felles for alle klassene ved skolen. Ved oppstart med 8. trinn skal klasseromsreglene gjennomgås av kontaktlærer, og de gjennomgås også på

foreldremøter.

Det fremgår i intervju at rektor tar det opp på fellesmøter, men kontrollerer ikke om det er gjort. Det er en viss grad kulturstyrt, og sikres gjennom å ha to kontaktlærere og gjennom organiseringen.

I intervju vises det også til at ordensreglementet blir gjennomgått med elevene og at det også blir sendt med hjem.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Sikrer skoleledelsen at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet?

Skoleledelsen må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvordan skolen skal få kjennskap til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Det vil si hva slags informasjon som skal

innhentes, hvordan informasjonen skal innhentes, hvem som skal innhente informasjon, hvem som skal få informasjonen, og når/hvor ofte dette skal gjøres. I tillegg må skoleledelsen sørge for at arbeidet blir gjort som bestemt.

Fylkesmannen mener at Gausdal ungdomsskole ikke i tilstrekkelig grad sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale skolemiljøet. Vi ser at det gjennomføres ulike aktiviteter for å få kjennskap til hvordan elevene generelt opplever skolemiljøet. Men det sentrale for dette spørsmålet er om skoleledelsen gir føringer og sikrer at dette skjer.

(11)

Fylkesmannen mener at skoleledelsen ikke i tilstrekkelig grad har rutiner og maler der det er lagt føringer for det arbeidet som skjer. I det etablerte systemet vises det til at ulike

undersøkelser/kartlegginger (eks. elevundersøkelsen, samtaler) skal skje, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Derimot mangler det føringer fra skoleledelsen for hvordan de ulike

aktivitetene skal gjennomføres, når og hvordan de skal følges opp, eksempelvis sosiogrammet og elevundersøkelsen. Det fremkommer verken i egenvurderingen eller i noen av intervjuene at undersøkelsen innen 1. juni (jf. Zero-planen pkt. A) blir gjennomført og fulgt opp. Fylkesmannen mener at skoleledelsen sikrer dette arbeidet i for stor grad gjennom tillitt og kulturen ved skolen. Det er også mangler når det gjelder føringer for hvordan ledelsen sikrer at de får informasjonen som kommer fram.

Sikrer skoleledelsen at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet?

Skoleledelsen må sikre at skolen innhenter informasjon om den enkelte elevens opplevelse av skolemiljøet. Dette kan skje gjennom kartlegginger, observasjoner eller samtaler. Anonyme undersøkelser vil ikke være tilstrekkelig fordi de ikke får med opplevelsene til enkeltelever eller mindre grupper av enkeltelever.

Fylkesmannen ser at skolens ledelse har gitt noen føringer for hvordan dette arbeidet skal skje, bl.a.

gjennom å fastsette at elevsamtaler og utviklingssamtaler skal gjennomføres og hvem som har ansvaret. Men det er ikke angitt tidspunkt for samtalene, for hvilken informasjon som skal innhentes i samtalene, og hvem som skal få informasjonen. Fylkesmannen mener at det i for stor grad er kulturbasert/tillittsbasert ved at ansvaret er lagt til den enkelte ansatte eller team.

Fylkesmannen mener at den enkelte ansatte og teamene i for stor grad har ansvaret for å sikre at det psykososiale miljøet er tema i informasjonen som innhentes gjennom de ulike kartleggingene, hvem som skal få hvilken informasjon, og når dette skal gjøres.

Setter skolen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene?

Skolen må ha satt seg skriftlige mål med strategier for hvordan målene når det gjelder skolemiljøet skal nås. Det er ikke noe krav om et eget dokument, men målformuleringer og tiltak kan finne i ulike dokumenter.

Fylkesmannen mener at skolen har satt seg mål og har strategier for hvordan skolen skal arbeide for å oppnå et godt psykososialt miljø blant elevene.

Sikrer skoleledelsen at skolen setter i verk generelle, forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet?

I kravet om å sette i verk generelle forebyggende tiltak ligger det et krav til noe mer enn sosiale aktiviteter som skal fremme helse, trivsel og læring. Skolen har rutinefestet at det skal gjennomføres ulike sosiale aktiviteter på skolen og i klassene for å fremme et godt skolemiljø. Fylkesmannen mener at dette oppfyller en del av lovkravet til generelle forebyggende tiltak.

(12)

Samtidig kan resultater fra ulike undersøkelser og kartlegginger aktualisere et behov for skolen til å iverksette andre forebyggende tiltak basert på kjennskapen skolen har til hvordan elevene opplever det psykososiale skolemiljøet. Denne delen av kontrollspørsmålet må ses i sammenheng med

ktr.spm. 1.1 og 1.2. Selv om vi der konkluderte med mangler i kravet til å sikre, ser vi likevel at skolen i praksis har kjennskap til elevenes opplevelse av skolemiljøet og at det iverksettes tiltak.

Fylkesmannen mener at skolen dokumenterer at de generelle forebyggende tiltakene som

iverksettes er rettet mot områder der kartlegginger viser at elevene opplever at skolemiljøet ikke er tilfredsstillende, eller områder der skolen ønsker å forberede skolemiljøet ytterligere.

Har skolen en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger?

Å etablere en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger blant hele personalet er krevende. Det vil alltid kunne være ulikheter i hva den enkelte legger i de ulike begrepene eller handlingene. Hensikten med dette kravet er å minske risikoen for at hver enkelt ansatte selv kan definere hva hun eller han legger i forståelsen av krenkende ord eller handlinger.

Det sentrale poenget med dette kontrollspørsmålet er å se på hvilke prosesser skoleledelsen har for å sikre at det bygges en felles forståelse for alle ansatte ved skolen. Fylkesmannen mener at det er noen prosesser ved skolen, men at denne i for stor grad kjennetegnes av trinnvise/gruppe-prosesser.

Fylkesmannen mener at informasjon gjennom tilsynet viser at det ikke har vært felles prosesser ved skolen, og at de ansatte ikke har en felles forståelse. Trinnvise/gruppe-prosesser kan føre til ulikheter i forståelsen av hva som er krenkende ord og handlinger. Fylkesmannen minner også om at den felles prosessen må inkludere voksne sin adferd overfor elevene.

Har skolen inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen?

De ansattes forståelse av krenkende ord og handlinger må omfatte mobbing, vold, diskriminering og rasisme. I tillegg må enkeltstående ytringer om for eksempel utseende, misdannelser eller

funksjonshemninger inngå.

Fylkesmannen mener at det er en felles forståelse ved skolen for at disse begrepene skal inkluderes, selv om at den skriftlige dokumentasjonen ikke viser dette.

Sikrer skoleledelsen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord eller handlinger?

Elevene har rett til å bli gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. Skoleledelsen må sikre at dette skjer ved å gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem som skal gjøre elevene kjent med hva som er krenkende ord og handlinger, hvordan det skal gjøres, og når.

Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført.

Det er lagt føringer for at ordensreglementet gjennomgås og at det blir utarbeidet klasseregler. Det er videre ikke noe oppfølging om at dette skjer. Gjennom tilsynet kom det fram at ansatte prater om

(13)

hendelser med hverandre, både i team og trinn. Det framstår likevel som for tilfeldig hvem som deltar i diskusjonene og om alle bidrar med eksempler til diskusjoner om hva om er grei oppførsel eller ikke. Når det gjelder involvering av elevene i hva som er krenkende ord og handlinger, så

fremstår det som at lærerne i stor grad prater med elevene i sine egne klasser. Det mangler likevel en felles struktur og praksis for at dette foregår og hvordan det foregår. Gjennom intervju framstår det som veldig personavhengig hvordan lærerne snakker med elevene i sin klasse om oppførsel og regler for oppførsel, utover at ordensreglementet og klasseregler blir gjennomgått. Terskelen for hva som gis av informasjon til elevene om dette, og også terskelen for hva det reageres på overfor elevene, blir derfor ulik blant skolens ansatte.

Skolen har ikke en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, og dette medfører at elevene heller ikke er blitt gjort kjent med hva skolen legger i begrepet. Fylkesmannen mener at skoleledelsen har i for stor grad basert seg på tillit og kulturen ved skolen, og sikrer dermed ikke at elevene gjøres kjent med hva som er krenkende ord og handlinger.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Skoleledelsen sikrer ikke at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet.

Skoleledelsen sikrer ikke at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet.

Skolen setter seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene.

Skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle, forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet.

Skolen har ikke felles forståelse av hva som er krenkende ord eller handlinger.

Skolen inkluderer mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen.

Skoleledelsen sikrer ikke at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord eller handlinger.

4. Individuelt rettet arbeid 4.1 Rettslig krav

Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg:

1. Den ansatte må undersøke saken

(14)

Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være

vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse.

2. Den ansatte må varsle skoleledelsen

Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler

skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø.

3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig

Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette.

Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp.

4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø

Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av § 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1, jf. over.

Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke, gripe inn og varsle overfor krenkende ord og handlinger, og hvordan dette skal gjøres?

I skolens Zero-handlingsplan mot mobbing er de ansattes plikter knyttet til handlingsplikten omtalt.

Som nevnt tidligere er begrepet mobbing brukt i planen, og ikke krenkende ord og handlinger. Det er særlig punkt A. Avdekking av mobbing og punkt B. Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede som omtaler plikten til å undersøke, gripe inn og varsle. Det er også utarbeidet Zero-samtaleskjema som brukes til skriftliggjøring av prosessen (jf. pkt. B), og dette skal leveres administrasjonen.

(15)

Det fremkommer under intervju at Zero-planen er godt kjent og at planen er i bruk. Videre fremkommer det at rektor er tydelig på handlingsplikten i allmøter og understreker det jevnlig.

Undersøker de ansatte, griper de ansatte inn, og varsler de ansatte om de faktiske forholdene når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger?

Det fremkommer i intervju at planen og prosedyrene er godt kjent og at de ansatte er klar over sine plikter og hva de skal gjøre. Videre fremkommer det at de ansatte alltid undersøker, og at det kan både være på bakgrunn i egen observasjon eller observasjon og informasjon fra andre. Det er lav terskel for å snakke med elevene og foreldrene. Det er høy inspeksjonsfrekvens og to-lærer systemet gjør at det gir fleksibilitet slik at ting tas forløpende og med en gang.

Det er gjennomgående i alle intervju at de ansatte ved skolen griper inn dersom det er nødvendig og mulig. Allikevel fremgår det at det kan være noe ulik praksis for når de ansatte griper inn og hva de ansatte reagerer på.

Det fremkommer i intervjuene at de ansatte varsler skoleledelsen når de får kjennskap eller mistanke om krenkende ord eller handlinger. Varslingsrutinene med Zero-skjemaet er godt kjent blant de ansatte og er i bruk. Det fremkommer også at det er lav terskel for å informere og involvere ledelsen og at det er åpne dører for samtaler. Videre fremkommer det at ansatte opplever at det kan være en høyere terskel for å varsle ledelsen blant ansatte ved skolen, enn det som forventes i veilederen.

Har skoleledelsen bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord og handlinger?

Hvordan varsling skal følges opp fremkommer i Zero- planen, pkt. B. Det vises til skjema Adm.1- 080413 Zero-samtaleskjema, og Adm. 2-0804013 Enkeltvedtak. Det skal alltid fattes et enkeltvedtak etter en undersøkelse. Det er også rutinefestet at skolen skal søke råd hos andre instanser dersom mobbesaken ikke blir løst etter tredje samtale. Ansvarlig er administrasjonen.

Det fremgår av intervju at ansatte opplever at skoleledelsen er raskt involvert og tar saker på alvor.

Ledelsen er tett på, og deltar på møter og støtter ansatte i oppfølgingen.

Sikrer skoleledelsen at skolen iverksetter tiltak, og eventuelt justerer tiltakene når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt?

Det fremgår av rektors egenvurdering at det alltid iverksettes tiltak, og at saker aldri forblir uløste.

Det sørges for at tiltakene i hovedsak er systemiske, men med mål om å komme den aktuelle eleven til gode.

I egenvurderingene til lærerne fremgår det at det skjer ved styrket inspeksjon og at det etableres tiltak som er aktivtetsbasert for å skape fellesskap og tilhørighet.

Det fremkommer i intervju at den fastsatte Zero-planen følges. Skolen har fattet enkeltvedtak for enkeltelever med tiltak på individnivå, og det er også iverksatt tiltak på klassenivå/gruppenivå.

Det fremkommer i intervju at Zero-planen følges. Det vises også til at skolen bl.a. har

samarbeidsmøter med foreldre og elever hvor de diskuterer videre framdrift i saken. Saker blir også diskutert i personalet, f.eks. på trinnmøter, og tiltak blir vurdert og ev. justert.

(16)

I Zero-planen pkt. B Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede fremgår det at samtaler skal gjennomføres og det skal benyttes samtaleskjema L1-080413. Videre under pkt. 3. Krav til

skriftliggjøring av prosessen står det at dersom mobbesaken ikke blir løst etter tredje samtale, samt gjennomførte tiltak som beskrevet i undersøkelsen, skal skolen søke råd hos andre instanser. Det fattes alltid et enkeltvedtak etter en undersøkelse i hht. oppl. loven §9a. Det står videre i pkt. 4.

Arbeid i etterkant av en mobbesak at samtaleskjema L1-080413 skal benyttes i oppfølgingssamtale.

Hver mobbesak skal avsluttes med en evaluering der administrasjon sammen med ansatte drøfter hva organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Det arbeides i tillegg med ulike case i kollegiet. I samtaleskjemaet skal man fylle ut elevens navn, f.dato og klasse, hvem som var tilstede, referat fra samtalen, tidspunkt for oppfølgingsmøte og alle som var tilstede skal underskrive.

Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke, gripe inn og varsle overfor krenkende ord og handlinger, og hvordan dette skal gjøres?

Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med handlingsplikten, og angi en fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal følge opp informasjon/mistanke om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord og handling, få klargjort hva som faktisk har skjedd, og om det er grunnlag for å følge opp saken videre. Videre må det være en fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal/kan gripe inn, og for hvordan de ansatte skal varsle skoleledelsen og hvem varselet skal gå til.

Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen gjennom sin Zero-plan og Zero-samtaleskjema har

synliggjort de ansattes plikter og hvordan de skal gå fram. Det er også tydelig for Fylkesmannen at de ansatte har en forståelse for hva denne plikten innebærer og hva som kreves og forventes av dem.

Det er synliggjort hvordan ledelsen har formidlet og gjort kjent de skriftlige dokumentene for de ansatte.

Undersøker de ansatte, griper de ansatte inn, og varsler de ansatte om de faktiske forholdene når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger?

Fylkesmannen er av den oppfatning at de ansatte undersøker, griper inn og varsler når de har mistanke eller informasjon om at en elev ikke har det trygt og godt. De ansatte følger den gjeldende Zero-planen.

Har skoleledelsen bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger?

Skoleledelsen må ha bestemt hvem som skal involveres på ulike tidspunkt, hvem som skal informeres, og hvem som har ansvaret for dette. Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen har bestemt hvordan dette skal følges opp og følger den gjeldende planen med rutiner og prosedyrer i praksis.

Sikrer skoleledelsen at skolen iverksetter tiltak, og eventuelt justerer tiltakene når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt?

(17)

Skoleledelsen må gi føringer som angir hvem som har ansvar for å iverksette tiltak, og hvordan og når de skal iverksettes. Videre må skoleledelsen ha føringer som angir hvem av de ansatte som har ansvaret for å følge opp at tiltakene har ønsket virkning, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Videre må ledelsen sikre at det blir gjennomført og fulgt opp som planlagt, og at også tiltakene blir justert ved behov.

I den skriftlige Zero-planen blir det vist til tiltak som gjennomføres i undersøkelsesfasen og

Fylkesmannen forstår det slik at Zero-samtaleskjema er skriftlig dokumentasjon for dette. I malen for samtaleskjema er det ikke synliggjort at tiltak skal iverksettes, hvordan og når de skal iverksettes.

Fylkesmannen mener at det heller ikke kommer frem av Zero-planen eller Zero-samtaleskjema hvem som skal følge opp at tiltakene har ønsket virkning, når det skal gjøres og hvordan.

Fylkesmannen vurderer at det er mangler i systematikken rundt iverksetting og justering av tiltak, og at det i for stor grad kan bli personavhengig da skoleledelsen ikke har sikret dette gjennom planene som brukes ved skolen.

Skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke, gripe inn og varsle overfor krenkende ord og handlinger, og hvordan dette skal gjøres.

De ansatte undersøker, griper inn, og varsler om de faktiske forholdene når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Skoleledelsen har bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger.

Skoleledelsen sikrer ikke at skolen iverksetter tiltak, og eventuelt justerer tiltakene når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt.

5. Skolens evaluering av det samlede arbeidet 5.1 Rettslig krav

Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf.§§ 9a-4. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at det forebyggende arbeidet blir ivaretatt. I forarbeidene, Ot.prp.nr.72(2001-2002), skriver departementet at en dynamisk internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig revidert. En må unngå at internkontroll blir noe statisk, «en perm i hylla».

Sørger skoleledelsen for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet?

(18)

Det fremgår av egenvurderinger at resultater og tiltak evalueres jevnlig. Videre uttrykkes det at skolen sikkert kan bli bedre på å evaluere skolens planer på en mer systematisk måte.

I Zero-planen under punkt D. Kontinuitet er det poengtert at arbeidet skal foregå kontinuerlig. Under pkt. 1 Årlig revidering skal faste tiltak på skolen inn i årsplanen, og det står at årsplanen består av to halvårsplaner som utarbeides i august og januar. Årshjulet skal være tema på planleggingsdag før skolestart om høsten, og det er fastsatt at ansvarlig er administrasjon. Zero-gruppa lager et eget årshjul med Zero-aktiviteter som hvert år skal være klart i løpet av august. Ansvarlig for at administrasjon utfører revidering av planen er lagt til sosiallærer.

Fylkesmannen har ikke mottatt de to halvårsplanene, og disse har heller ikke blitt vist til eller omtalt i egenvurderingene eller i intervjuene.

I intervju fremgår det at det ikke er fastsatt stoppunkter for å evaluere det samlede arbeidet.

Arbeidet med skolemiljøet skjer hele tiden, og det går ikke en uke uten at det er tatt opp på møter og skrives i et referat. Zero-planen er oppe på planleggingsdager på høsten, og aktiviteter i årshjulet evalueres.

Sørger skoleledelsen for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt?

Som skrevet over fremkommer det i intervju at det ikke er fastsatt stoppunkter for å evaluere det samlede arbeidet. Det vises også til omtalen av Zero-planen. Det fremgår i tilsynet at det gjøres endringer i tiltak og aktiviteter dersom evalueringer viser at skolens arbeid ikke bidrar til et godt psykososialt miljø. Det vises bl.a. til at skidag har blitt endret til en aktivitetsdag på skolen.

Det har vært gjennomført en internkontroll fra kommunenivået der skolen fikk punkter som skulle forbedres. Det fremgår i tilsynet at dette ble tatt til etterretning og at praksis ble endret. Plan for elevenes psykososiale miljø i Gausdalskolen har blitt utarbeidet som et resultat av internkontrollen.

Sørger skoleledelsen for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet?

Skolen skal evaluere det samlede arbeidet ved en systematisk gjennomgang av måten skolen gjennomfører det forebyggende og individuelt rettede arbeidet på. Hensikten er at arbeidet skal bidra til et godt psykososialt skolemiljø.

Fylkesmannen mener at skoleledelsen og de ansatte evaluerer aktiviteter som de iverksetter for å styrke det generelle skolemiljøet. Den systematiske gjennomgangen handler om noe mer enn å evaluere de forskjellige aktivitetene som i seg selv er tiltak for å styrke skolemiljøet. Den

evalueringen som foregår er i all hovedsak knyttet til evaluering av enkelttiltak eller enkelthendelser, og er ikke en del av en systematisk evaluering av skolens samlede arbeid. Fylkesmannen mener at det ikke er etablert en systematikk for å evaluere de forebyggende tiltakene og det individuelt rettede arbeidet.

Sørger skoleledelsen for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt?

(19)

Fylkesmannen mener at skoleledelsen har synliggjort at det gjøres evaluering av enkelttiltak eller enkelthendelser og at det gjøres endringer dersom disse ikke oppnår ønsket effekt. Men som nevnt over er det ikke en systematisk evaluering av skolens samlede arbeid. Hvis skolen gjennom

evaluering avdekker at arbeidet de gjør ikke bidrar til å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø, må skoleledelsen sørge for at det gjøres endringer i skolemiljøarbeidet. Når skolen ikke sørger for å evaluere det samlede arbeidet, er det heller ikke mulig å vurdere om det er behov for slike endringer.

Fylkesmannen mener at skoleledelsen ikke har etablert en systematikk som fører til at skolen gjør nødvendige grep der evalueringen viser at dette er nødvendig for å bedre arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø.

Skoleledelsen sørger ikke for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet.

Skoleledelsen sørger ikke for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt.

6. Forvaltning av retten til å be om tiltak 6.1 Rettslig krav

Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1.

Retten etter § 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende.

Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr.72 2001-2002).

Skolens plikter

Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak

Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elevene. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Informasjonen må gis til alle foreldre.

Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber

(20)

om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I alle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket:

- Det må være skriftlig, jf. § 23.

- Det må vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. §§ 24 og 25.

- Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. § 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet.

- Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter §§ 18 og 19, jf. § 27 tredje ledd.

I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. § 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf. §§ 13-13e.

Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter § 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen.

Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med

vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf.

forvaltningsloven § 11.

Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak.

Sikrer skoleledelsen at de ansatte informerer foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet?

I følge plan for elevenes psykososiale miljø i Gausdalsskolen plikter skolen å informere elever/foreldre om deres rett til å få enkeltvedtak når de henvender seg skriftlig eller muntlig. Det fremkommer i intervju at planen ikke er implementert, men at de ansatte er blitt gjort kjent med planen. Skolens Zero-plan har ikke beskrivelse av at ansatte skal informere foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet.

I skolens egenvurdering skriver den ene gruppen av ansatte samt rektor at skoleledelsen sikrer at ansatte informerer. Dette skjer bl.a. ved ulike møter med foreldre, FAU, SU og skolens hjemmesider.

Den andre gruppen av ansatte skriver at skolen ikke sikrer at foreldre og elever blir informert. De viser samtidig til plan for elevenes psykososiale miljø i Gausdalsskolen som beskriver hvordan ansatte skal gjøre dette fremover.

(21)

Det fremkommer i intervju at foreldres og elevers rett til å be om tiltak som angår det psykososiale miljøet har vært tema på foreldremøter hvor skolens ledelse har deltatt.

Behandler skoleledelsen henvendelser fra foreldre eller elever om det psykososiale miljøet snarest mulig?

I følge skolens Zero-plan skal ansatte informeres på morgenmøtet dersom skolen har mistanke om mobbing. Foresatte til offer og mobber skal informeres snarest mulig samme dag og det skal umiddelbart gjennomføres nødvendige samtaler med offer og mobber hver for seg.

Det kommer frem i intervju at ansatte mener at skoleledelsen behandler henvendelser fra foreldre eller elever snarest mulig.

Fatter skoleledelsen enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet?

Side fire i Zero-planen har en overskrift som heter «krav til skriftliggjøring av prosessen». Under ett av strekpunktene står det at det alltid skal fattes enkeltvedtak etter at undersøkelsene er

gjennomført i henhold til opplæringsloven kap. 9a.

Skolen har en mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven kap. 9a, men malen ligger ikke til grunn for de enkeltvedtakene som er fremlagt i tilsynet.

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke bestemmelser i loven som avgjørelsen bygger på?

Malen viser ikke til opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3. Vedtakene viser til opplæringsloven § 9a-1, men ikke til § 9a-3. Barnekonvensjonens artikler er verken omtalt i malen eller i vedtakene som er fattet.

Tar enkeltvedtakene stilling til og begrunner om den enkelte elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø er brutt?

I følge malen skal rektor «konkludere på nåværende tidspunkt med følgende;». Enkeltvedtakene som er fattet har den samme overskriften. Vedtakene har et avsnitt hver som beskriver sakens faktiske forhold. Det fremgår ikke av vedtakene at elevens subjektive opplevelse skal være avgjørende for vurderingen av retten.

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke tiltak skolen eventuelt skal sette i verk?

Malen for enkeltvedtak har overskriften «på bakgrunn av dette gjøres følgende enkeltvedtak:

Eksempel». Malen har tre strekpunkter med eksempler som kan være tiltak som skolen kan sette i verk.

Enkeltvedtakene som er fattet har en egen overskrift som heter «på bakgrunn av dette gjøres følgende tiltak:». Det er beskrevet tiltak i vedtakene.

(22)

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen?

Det kan ikke leses ut av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen.

Barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste er ikke nevnt. Rektor svarer i egenvurderingen at lovkravet ikke er oppfylt og at skolen har forbedringspotensialet når det gjelder dette spørsmålet.

Blir det i enkeltvedtakene opplyst om klagereglene i forvaltningsloven (adgang, frist, instans og hvor klagen skal sendes)?

Enkeltvedtakene opplyser om klageadgang og viser til forvaltningsloven § 28 og § 29. Klagen skal sendes til rektor innen tre uker. Det blir opplyst om at Fylkesmannen er klageinstans.

Inneholder enkeltvedtakene informasjon om retten til å se sakens dokumenter?

Enkeltvedtakene viser til forvaltningsloven § 18 § 19 og retten til partsinnsyn.

Sikrer skoleledelsen at skolen fatter et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir i varetatt?

Rektor skriver i egenvurderingen at de ikke har vært ute for dette, men at det vil bli fattet enkeltvedtak med nye tiltak dersom dette er nødvendig.

Som nevnt over går det fram av Zero-planen at det alltid skal fattes et enkeltvedtak. Planen viser ikke til at skolen skal fatte enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir i varetatt.

Av de oversendte vedtakene går det ikke frem at det er gjort nytt enkeltvedtak med nye tiltak.

Sikrer skoleledelsen at de ansatte informerer foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet?

Skoleledelsen må sikre ved å gi føringer som angir hvem av de ansatte som har ansvaret for dette, hvordan det skal gjøre og når. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Fylkesmannen mener at skoleledelsen gjennom gjeldende planverk ikke har gitt slike føringer og at skolen derfor ikke har systemer som sikrer at foreldre og elever får slik informasjon.

Informasjonen må formidles på en forståelig måte.

Behandler skoleledelsen henvendelser fra foreldre eller elever om det psykososiale miljøet snarest mulig?

Skolen skal behandle henvendelser snarest mulig og gjøre forsvarlige undersøkelser av de faktiske forholdene og ta stilling til videre behandling. Hva som er rimelig tid må sees i forhold til hvor alvorlig situasjonen er ut fra henvendelsen.

(23)

Fylkesmannen mener at skoleledelsen behandler henvendelser fra foreldre eller elever snarest mulig.

Dette kommer frem i intervju med de ansatte og som også bekreftes ut fra dateringer i flere enkeltvedtak. Ved å se på dato for hendelse og dato for når enkeltvedtaket ble fattet så mener Fylkesmannen at skoleledelsen har behandlet henvendelsen innen rimelig tid.

Fatter skoleledelsen enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet?

Fylkesmannen mener at skoleledelsen fatter enkeltvedtak når henvendelsen vurderes til å innebære et ønske om tiltak. Skolens Zero-plan rutinefester at enkeltvedtak skal fattes når undersøkelser i saken er gjennomført.

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke bestemmelser i loven som avgjørelsen bygger på?

Enkeltvedtak er avgjørelser som fastsetter elevenes rettigheter eller plikter. For å kunne fatte enkeltvedtak skal det være bestemmelser i loven som gir grunnlag for et slikt vedtak. Lovteksten i opplæringsloven § 9a-1 er gjengitt uten en nærmere beskrivelse av innholdet i de enkeltvedtakene som er fremlagt. At elevens subjektive opplevelse skal legges til grunn er ikke nevnt i vedtakene. Det kan heller ikke leses ut av vedtakene at elevens subjektive opplevelse faktisk har blitt lagt til grunn.

Vedtakene viser ikke til opplæringsloven § 9a-3 og vedtaksplikten. Barnekonvensjonens art. 3 om barnets beste og art. 12 om barnets rett til å uttrykke sin mening er heller ikke nevnt eller omtalt i vedtakene.

Fylkesmannen mener at vedtakene ikke oppfyller forvaltningslovens krav til begrunnelse.

Tar enkeltvedtakene stilling til og begrunner om den enkelte elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø er brutt?

Avgjørelsen i enkeltvedtaket må alltid inneholde grunnlaget for vedtaket og skolen må i begrunnelsen synliggjøre hvorfor de har konkludert slik som de har gjort. Det følger av

forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Bestemmelsen må sees i sammenheng med forvaltningsloven § 24 og § 25 første og andre ledd. Forvaltningsloven § 25 andre ledd viser til at vedtaket skal nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på.

I skolens vedtak blir sakens faktum gjengitt under en egen overskrift. I tillegg må rektor sørge for at sakens rettslige forhold er utredet. I et vedtak etter opplæringsloven kapittel 9a vil det være sentralt å redegjøre nærmere om hva som ligger i rettigheten etter opplæringsloven § 9a-1 og hva som er barnets mening etter barnekonvensjonen art. 12. Videre må enkeltvedtaket vise at rektor har foretatt en forsvarlig vurdering av hensynet til barnets beste jf. barnekonvensjonen art. 3 i den enkelte sak, og det må fremgå av enkeltvedtaket at hensynet er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn.

(24)

Fylkesmannen mener at enkeltvedtaket ikke tar stilling til og begrunner om den enkelte elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø er brutt eller ikke.

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke tiltak skolen eventuelt skal sette i verk?

Når eleven ikke opplever et godt psykososialt skolemiljø, skal skolen sette i verk tiltak som er egnet for å oppfylle elevens rett til et godt psykososiale skolemiljø. Fylkesmannen mener at

enkeltvedtakene konkret angir tiltak som skal iverksettes og at disse er rettet frem i tid.

Går det frem av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen?

Enkeltvedtaket må opplyse om hvilke hensyn skolen har lagt vekt på, eller som har vært avgjørende når skolen har tatt stilling til elevenes psykososiale miljø og eventuelle tiltak. Skolen må alltid høre elevens synspunkter, både om faktum og eventuelle tiltak, og angi hvordan disse er vektlagt. Skolen må også begrunne hvorfor den mener tiltakene er egnet for at elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø blir oppfylt.

Fylkesmannen mener at enkeltvedtakene som er fremlagt ikke viser hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen og dette er ikke er i tråd med forvaltningsloven §§ 24, 25 og 27.

Blir det i enkeltvedtakene opplyst om klagereglene i forvaltningsloven (adgang, frist, instans og hvor klagen skal sendes)?

Fylkesmannen mener at skolens enkeltvedtak oppfyller dette kravet.

Inneholder enkeltvedtakene informasjon om retten til å se sakens dokumenter?

Fylkesmannen mener at skolens enkeltvedtak oppfyller dette kravet.

Sikrer skoleledelsen at skolen fatter et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir i varetatt?

Tiltak skal være egnet til å oppfylle elevens rett til et god psykososialt miljø. Skolen må vurdere om tiltakene har den ønskede effekt slik at retten er oppfylt, og den kan ikke avslutte oppfølgingen før dette er fastslått. Dersom eleven ikke opplever et godt psykososialt miljø, må skolen vurdere hva som da må gjøres. Skolen må eventuelt fatte et nytt vedtak med tiltak som er bedre egnet til å oppfylle elevens rettigheter.

Skoleledelsen må gi føringer og ha oppfølging. Føringene må angi hvem av de ansatte som har ansvaret for å følge opp at tiltakene har ønsket virkning, hvordan det skal gjøres, og når det skal gjøres. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Rektor uttaler at dette ikke har vært aktuelt, men at det vil bli fattet enkeltvedtak med nye tiltak dersom dette er nødvendig. Verken planen eller malen for enkeltvedtak inneholder noe punkt om dette. Fylkesmannen mener at skoleledelsen ikke sikrer at de fatter enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første

(25)

enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir i varetatt siden verken planen eller rutinene omtaler dette.

Skoleledelsen sikrer ikke at de ansatte informerer foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet.

Skoleledelsen behandler henvendelser fra foreldre eller elever om det psykososiale miljøet snarest mulig.

Skoleledelsen fatter enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet.

Det går ikke frem av enkeltvedtakene hvilke bestemmelser i loven som avgjørelsen bygger på.

Det går ikke frem av enkeltvedtakene at det er tatt stilling til og begrunnet om den enkelte elevens rett til et godt skolemiljø er brutt.

Det går frem av enkeltvedtakene hvilke tiltak skolen eventuelt skal sette i verk.

Det går ikke frem av enkeltvedtakene hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen.

Det blir opplyst i enkeltvedtakene om klagereglene i forvaltningsloven (adgang, frist, instans og hvor klagen skal sendes).

Enkeltvedtakene inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Skoleledelsen sikrer ikke at skolen fatter et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir i varetatt.

7. Brukermedvirkning og informasjonsplikt 7.1 Rettslig krav

Skolen har plikt til å arbeide systematisk

Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf.§§ 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at handlingsplikten og alle bestemmelser om brukermedvirkning blir ivaretatt.

Skolen har plikt til å sikre brukermedvirkning

Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet. Elevene ved skolen har rett til å bli involvert i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, jf.§ 9a-5. Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager ordensreglement, gjennomføre enkle målinger

(26)

osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 annet ledd.

Videre har skolen plikt til å sørge for at elevråd og foreldreråd blir løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, jf. § 9a-6. Hvilke organ som er aktuelle, vil variere etter skoletype. Disse organene har også rett til å tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig, jf. § 9a-6 annet ledd. Dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsa til elevene, har skolen plikt til å informere alle elever og deres foreldre, jf. § 9a-6 tredje ledd.

Sikrer skoleledelsen at aktuelle råd og utvalg blir løpende orientert om hendelser, planer,

enkeltvedtak og andre forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet, og sikrer at elevråd og eventuelt foreldreråd så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av tiltak for et godt psykososialt miljø?

Begge gruppene av ansatte og rektor svarer i egenvurderingen at aktuelle råd og utvalg blir holdt løpende orientert. Det fremkommer i intervju at skolen ikke har noe rutine/prosedyre/årshjul som viser hvilke saker som skal tas opp i elevrådet i løpet av året og hyppighet for møter. Det skrives ikke referater fra møtene i elevrådet.

Det fremgår av egenvurderingen at elevrådet får saker for uttale når det er aktuelt. Det psykososiale skolemiljøet er tema i møtene, men da oftest i form av konkrete ønsker for aktiviteter og utstyr. I intervju kommer det frem at det ikke foreligger noen føringer/instrukser fra skoleledelsen for arbeidet med elevrådet. Det har ikke vært diskutert hvilke saker som skal tas opp i elevrådet.

Investeringer som gjaldt ballbinge ble tatt opp. Elevene er også med på å arrangere ulike aktiviteter som gjelder det psykososiale skolemiljøet. Det fremkommer i intervju at elevundersøkelsen ikke blir tatt opp i elevrådet.

I Zero-planen er det et punkt om samarbeidet med hjemmet hvor det står at skolens administrasjon møter i foreldreråd ved behov og at mobbing som tema blir tatt på foreldremøter. Det er ikke noe rutine/ møteplan/årshjul for hvilke saker som skal tas i opp i løpet av skoleåret i foreldrerådet og SU/SMU. Det gjennomføres 3-4 møter per år i foreldrerådet. I egenvurderingen står det at skolens psykososiale skolemiljø er tema i foreldrerådsmøter. Referater fra foreldrerådsmøtene blir sendt ut til foreldrene som vedlegg i den ukentlige eposten.

I egenvurderingen står det at SU/SMU blir informert om forhold som har betydning for det psykososiale skolemiljøet.

Sikrer skoleledelsen at alle elevene engasjeres i planlegging og gjennomføring av arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen?

Det fremkommer i intervju at skolen har «klasseråd/klassens time» hvor elevene og skolen kan ta opp aktuelle spørsmål. Elevrådsrepresentantene tar med saker/innspill som fremkommer i klassens time/ klasseråd til elevrådsmøte.

Det fremkommer i tilsynet at elevene deltar i arbeidet med å utarbeide klasseregler.