Saksframlegg
Saksgang:
Styre Møtedato
Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2019
SAK NR 094-2019
Budsjett 2020 – fordeling av midler til drift og investeringer
Forslag til vedtak:
1. Styret legger premisser, mål og prioriteringer som fremgår av Prop. 1 S (2019-2020) og Regional utviklingsplan 2035 til grunn for budsjett 2020.
2. Følgende krav gjelder for helseforetakene/sykehusene i 2020:
Samlet vekst i pasientbehandlingen skal være om lag 1,5 % fra 2019 til 2020, herav om lag 1,4 % vekst i ISF-finansiert pasientbehandling. Vekstkravet differensieres overfor helseforetakene og sykehusene sett opp mot befolkningsveksten i hvert enkelt opptaksområde.
Veksten i pasientbehandlingen og kostnadsutviklingen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være høyere hver for seg enn innen
somatikk. Det enkelte helseforetak og sykehus skal i sine aktivitetsbudsjetter legge til rette for at dette kravet innfris. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge, samt innføring av pakkeforløp innen psykisk helsevern og
rusbehandling skal prioriteres.
Krav til tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet gitt i styresak 016-2019
Økonomiske langtidsplan 2020-2023, planforutsetninger videreføres i budsjett 2020.
3. Midler til vekst i pasientbehandlingen med 508,3 millioner kroner fordeles med 358,3 millioner kroner til helseforetakene/sykehusene og 150 millioner kroner til det
regionale helseforetaket. Av midlene til Helse Sør-Øst RHF vil 30,2 millioner kroner gå til dekning av vekst i kostnader til drift, forvaltning og utvikling av nasjonale e-
helseløsninger.
4. Styret legger til grunn følgende fordeling av faste inntekter bevilget gjennom Prop. 1 S (2019-2020):
5. Styret bevilger 613,5 millioner kroner til forskning og innovasjon i 2020.
6. Helseforetakenes og sykehusenes inntektsrammer og krav for 2020, herunder ISF- refusjoner, forskningsmidler, vilkår for bevilgningen, resultatkrav, aktivitetskrav, øvrige styringskrav og rammebetingelser, vil bli endelig fastsatt i oppdrag og bestilling 2020.
7. Styret ber administrerende direktør følge opp regional plan for avtalespesialistområdet.
Antall avtalehjemler skal øke og det skal iverksettes pilotprosjekt hvor avtalespesialister gis kompetanse til å rettighetsvurdere.
8. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å:
Fordele inntektsrammer internt i Oslo sykehusområde og Telemark og Vestfold sykehusområde, samt til de private ideelle sykehusene med driftsavtale. I fordeling av inntektsrammene til Oslo universitetssykehus HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus i Oslo sykehusområde benyttes regional inntektsmodell innen somatikk. Regional inntektsmodell benyttes i sin helhet i fordelingen til Sykehuset Telemark HF og Sykehuset i Vestfold HF i Telemark og Vestfold sykehusområde.
Foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger eller føringer fra eier, styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF, tekniske justeringer som følge av feilbudsjetteringer med videre.
Tildele og korrigere ekstraordinær inntektsstøtte ved endrede forutsetninger innenfor budsjettåret.
Inngå avtaler om kjøp av helsetjenester fra private tilbydere i tråd med gjeldende prioriteringer og føringer.
Fatte beslutninger om forlengelse av eksisterende lisensavtaler knyttet til IKT-drift som er innarbeidet i budsjettet.
Oppta investeringslån fra Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med tildelingene over Prop 1S (2019-2020).
Akershus SO 6 949
Innlandet SO 5 156
Oslo SO 15 797
Sørlandet SO 4 496
Telemark og Vestfold SO 5 732
Vestre Viken SO 6 058
Østfold SO 4 219
Private ideelle sykehus uten opptaksområde 301
Sykehuspartner 100
Helse Sør-Øst RHF 9 017
I alt 57 825
(tall i milioner kroner)
Fordeling av faste inntekter i Prop. 1 S (2019-2020)
9. Det legges til grunn at følgende allerede iverksatte investeringsprosjekter videreføres i 2020:
Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold HF med inntil 950 millioner kroner, hvorav 665 millioner kroner er ekstern lånefinansiering.
Oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus HF med inntil 170 millioner kroner, hvorav 119 millioner kroner er ekstern lånefinansiering.
Resterende finansiering dekkes av foretakets egne midler.
Nytt sykehus i Drammen ved Vestre Viken HF med inntil 653 millioner kroner, hvorav 457 millioner kroner utgjør ekstern lånefinansiering.
Nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF med inntil 168 millioner kroner, hvorav 117 millioner kroner er ekstern lånefinansiering.
Nytt klinikkbygg Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF med inntil 401 millioner kroner, hvorav 281 millioner kroner utgjør ekstern lånefinansiering.
Etablering av protonterapisenter Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF med inntil 262 millioner kroner, hvorav 183 millioner kroner utgjør ekstern
lånefinansiering og 79 millioner kroner utgjør tilskudd.
Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus HF med inntil 15 millioner kroner, hvorav 11 millioner kroner utgjør ekstern lånefinansiering.
Videreutvikling av Aker og Gaustad ved Oslo universitetssykehus HF med inntil 210 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner er ekstern lånefinansiering.
Inntil 20 millioner kroner til konseptfase samling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF og etablering av strålesenter og somatikkbygg ved Sykehuset Telemark HF.
10. Det reserves inntil 600 millioner kroner til investering og inntil 170 millioner kroner til driftskostnader for regional IKT-prosjektportefølje.
11. Det reserveres likviditet til Sykehuspartner HF sitt investeringsbudsjett med inntil 740 millioner kroner.
12. Det reserveres en regional resultatbuffer på 600 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner gis som inntektsstøtte til Sykehuset Innlandet HF i 2020 som følge av
overføringen av Kongsvinger sykehus til Akershus universitetssykehus HF. Videre tildeles inntil 30 millioner kroner for å dekke kostnader for legemidler overført i 2018 og inntil 86 millioner kroner til kostnader for behandlingshjelpemidler til
Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus i 2020. Sykehuset Østfold HF tildeles en inntektsstøtte på inntil 35 millioner kroner som følge av vesentlig endrede budsjettforutsetninger for IKT-tjenestepriser.
Hamar, 14. november 2019
Cathrine M. Lofthus administrerende direktør
1. Hva saken gjelder
Administrerende direktør fremmer med denne saken forslag til fordeling av faste inntekter for 2020 til sykehusområdene, helseforetak og de private ideelle sykehusene med
driftsavtale, samt for det regionale helseforetaket. I saken fremmes videre forslag til reservasjon av likviditet til regionalt prioriterte investeringsprosjekter.
Saken er basert på styresak 016-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023.
Planforutsetninger og styresak 055-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, samt Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2020, Prop. 1 S (2019-2020).
Det tas et generelt forbehold om eventuelle endringer i inntektsforutsetningene som følge av Stortingets budsjettvedtak. Hvis Stortingets budsjettvedtak innebærer betydelige endringer i forhold til Prop. 1 S (2019-2020), vil administrerende direktør vurdere å legge fram en oppdatert budsjettsak i desember.
2. Hovedpunkter og vurderinger av handlingsalternativer
2.1 Mål og satsingsområder 2020
Nasjonale mål og satsingsområder
I henhold til Prop. 1 S (2019-2020) er sentrale mål for regjeringen å:
Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene
Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på eldrereformen Leve hele livet
Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging
Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren
Folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet
Regjeringen vil arbeide videre for å skape pasientens helsetjeneste og varsler at krav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2020 vil samles i følgende hovedområder:
Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
IKT
Samhandling, ressursutnyttelse og samordning
Regionale mål og satsningsområder
Styret i Helse Sør-Øst vedtok i styresak 06-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, planforutsetninger at helseforetakene skal legge de fem prioriterte satsingsområdene fra Regional utviklingsplan 2035 til grunn som planforutsetning for perioden 2020-2023.
1. Nye arbeidsformer – bedre bruk av teknologi og mer brukerstyring 2. Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte tjenester 3. Redusere uønsket variasjon
4. Mer tid til pasientrettet arbeid
5. Forskning og innovasjon for en bedre helsetjeneste
Helseforetak og sykehus er i oppdrag og bestilling 2019 bedt om å igangsette tiltak som understøtter satsingsområdene. Administrerende direktør legger til grunn at dette gjøres gjeldende også for budsjett 2020.
I styresak 016-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, planforutsetninger ble det lagt til grunn en videreføring av de overordnede styringsmålene i oppdragsdokumentet for 2019:
Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Administrerende direktør legger til grunn at nasjonale og regionale mål og satsningsområder gjøres gjeldende for budsjett 2020.
2.2 Inntektsforutsetning 2020
De regionale helseforetakene får sine inntekter bevilget over statsbudsjettet.
Inntektene som gis over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kan deles i faste og aktivitetsavhengige (variable) inntekter. I tillegg kommer kvalitetsbasert finansiering (KBF) som fordeler inntekter mellom regionene ut fra score på et sett av kvalitetsindikatorer. KBF regnes i denne sammenheng som del av faste inntekter. Fra og med 2017 har også
refusjoner for merverdiavgift inngått som en del av finansieringsbildet for helseforetakene.
I denne saken fordeles faste inntekter, dvs. basisramme, KBF og ulike tilskudd. Midlene til forskning legges inntil videre i sin helhet på det regionale helseforetaket i påvente av at styret vil vedta forskningstildelingen i desember. De regionale forskningsmidlene vil deretter innarbeides i de inntektsrammene som fastsettes for helseforetakene i oppdrag og bestilling 2020.
De aktivitetsavhengige inntektene består av refusjoner knyttet til innsatsstyrt finansiering (ISF) og polikliniske refusjoner for laboratorie- og røntgenvirksomhet fra HELFO. Endelig nivå på de aktivitetsavhengige inntektene vil være avhengige av den faktiske aktiviteten og er ikke fordelt på helseregioner i statsbudsjettet. Dette er overslagsbevilgninger i
statsbudsjettet, dvs. at det gis refusjoner for all utført aktivitet. ISF-refusjoner utbetales a konto gjennom året fra departementet til de regionale helseforetakene ut fra forventet aktivitet, og avregning i forhold til faktisk aktivitet skjer i ettertid. Budsjetterte ISF- refusjoner for helseforetakene vil bli innarbeidet i oppdrag og bestilling 2020 når aktivitetsforutsetningene er klare. Polikliniske refusjoner innenfor laboratorie- og røntgenvirksomhet budsjetteres ikke av det regionale helseforetaket.
Det forventes en generell, gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,1 % i 2020, hvorav prisvekst utgjør 1,9 % og lønnsvekst 3,6 %. I beregningen av pris- og
lønnskompensasjonen for de regionale helseforetakene er akkumulerte inntekter til dekning av pensjonskostnader holdt utenfor, da kompensasjonen for endring i pensjonskostnader i de årlige statsbudsjettene allerede har tatt hensyn til dette. Dette innebærer at de regionale helseforetakenes basisrammer eksklusive pensjonskostnader er økt med 3,1 %.
Helseforetakenes og sykehusenes basisrammer øker tilsvarende.
Tabell 1 viser faste inntekter til Helse Sør-Øst RHF i statsbudsjettet for 2020:
Tabell 1. Faste inntekter i Prop. 1 S til Helse Sør-Øst RHF i løpende millioner kroner
Tabell 2 oppsummerer endringene i basisrammen til Helse Sør-Øst RHF, inkl. endringer i kvalitetsbasert finansiering, fra budsjett 2019 til budsjett 2020. De ulike forholdene omtales i den videre saken.
Tabell 2. Endring i basisrammen til Helse Sør-Øst RHF i millioner kroner
2.3 Aktivitetsvekst og prioriteringer
Bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2019-2020) skal gi rom for samlet å øke
pasientbehandlingen med om lag 1,5 % fra 2019 til 2020. Dette omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering.
Innenfor pasientbehandling som omfattes av ISF er det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,4 %. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 % i 2020.
Faste inntekter i Prop. 1 S til Helse Sør-Øst RHF 2019 2020
Basisramme 53 572 56 113
Kvalitetsbasert finansiering 318 327
Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester 349 344
Tilskudd til forskning 441 452
Andre tilskudd 553 590
I alt 55 232 57 825
Basiramme før Prop. 1 S ekskl. KBF 54 517
Endringer som følge av Prop. 1 S 2020
Prisomregning 1 458
Midler til aktivitetsvekst 508
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) 31
# uttrekk basisramme ABE -268
# ABE lagt tilbake 298
Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 21
# uttrekk basisramme KBF -306
# bevilget sfa score på kvalitetsparametere 327
Legemidler 74
Helårseffekt legemidler overført i 2019 52
Legemidler i basis 2019, overført ISF -40
Finansieringsansvar for nye legemidler 2020 63
Endringer i ISF -181
Overføring fra basis til ISF- PHV -93
Overføring fra basis til ISF- TSB -15
Telefonkonsultasjon inn i ISF-ordningen -16
Utførende personell inn i ISF-ordningen -54
Pasienter med nedsatt bevissthet pga rusmiddelforgiftning til ISF -4
Andre forhold fra Prop. 1 S 14
Nasjonale e-helseløsninger -72
Egenandeler -35
Nasjonal inntektsmodell 94
Nasjonal forsterket felleskapsavdeling Ila fengsel 12
Tvungen omsorg for utviklingshemmede 12
Andre endringer 3
Basisramme 2020 inkl. KBF 56 440
Det anslås at forslag til Prop. 1 S (2019-2020) legger opp til en realvekst på om lag 1,0 %.
Differansen fra krav om aktivitetsvekst på 1,5 % kan forklares gjennom
avbyråkratiseringsreformen og en forutsetning om at økt aktivitet finansieres gjennom 80
% marginalkostnad.
Det er videre lagt til rette for en vekst på 2,2 % fra anslag i 2019 innenfor offentlig laboratorie- og radiologiske undersøkelser.
Regjeringen prioriterer psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling også i 2020. Kravet til at tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Distriktpsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Prop. 121 S (2018-2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024) vil bli fulgt opp og sett i sammenheng med Nasjonal helse og sykehusplan, hvor psykisk helsevern er et hovedområde. Implementeringen av pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling har høy prioritet.
Det er i Prop. 1 S (2019-2020) foreslått å tildele Helse Sør-Øst RHF 508,3 millioner kroner i basisramme til å finansiere økt aktivitet i 2020. Innenfor de tildelte vekstmidlene må det regionale helseforetaket dekke økte utgifter på 30,2 millioner kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av de nasjonale e-helseløsningene. Økningen foreslås håndtert innenfor
vekstmidlene til Helse Sør-Øst RHF i budsjett 2020 slik at denne økningen ikke går på bekostning av disponerte vekstmidler til helseforetakene og sykehusene.
I økonomisk langtidsplan 2020-2023 ble det, som en planforutsetning, lagt til grunn en bevilgning til aktivitetsvekst på 2% med 450 millioner kroner i 2020. Av dette ble 300 millioner kroner fordelt til helseforetakene og sykehusene, mens 150 millioner kroner ble holdt tilbake på det regionale helseforetaket. Midler til det regional helseforetaket er i første rekke til oppbygging av regional resultat- og likviditetsbuffer, men også for å kunne
håndtere forventede økte kostnader til finansiering av regionale og nasjonale satsinger, samt til de felleseide selskapene.
Det foreslås at midler til økt aktivitet utover det som ble forutsatt i økonomisk langtidsplan, til sammen 58,3 millioner kroner, fordeles til helseforetakene og sykehusene.
Samlet betyr dette at økt basisramme til aktivitetsvekst på i alt 508,3 millioner kroner foreslås disponert slik:
Til fordeling i helseforetak og sykehus: 358,3 millioner kroner
Til Helse Sør-Øst RHF: 150,0 millioner kroner (hvorav 30,2 millioner kroner til nasjonale e-helseløsninger)
2.4 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE- reformen)
Regjeringen har i forslag til budsjett for 2020 videreført ABE-reformen ved at de regionale helseforetakene er trukket 0,5 % av saldert budsjett 2019, før prisomregning og andre endringer i budsjett 2020. Dette gjelder både for faste og variable inntekter, tilskudd og midler til forskning og nasjonale kompetansetjenester. Reformen innpasses på samme måte for de regionale helseforetakene som i 2019 ved at det legges tilbake midler i basisrammen
for å gi rom for blant annet investeringer og anskaffelser. Tabell 3 viser beregning av samlet netto effektiviseringskrav for Helse Sør-Øst som er anslått til være 99 millioner kroner i 2020.
Tabell 3. Samlet effekt av ABE-reformen i 2020 i millioner kroner
Reduksjonen i den regionale basisrammen som følge av ABE-reformen videreføres til helseforetakene og sykehusene etter andel basisramme. Midlene som legges tilbake er beregnet ut i fra andel av forventede driftsinntekter i 2020, slik disse ble budsjettert i økonomisk langtidsplan 2020-2023. Dette er gjort for å fange opp at totalt trekk omfatter både faste og variable inntekter. For de private ideelle sykehusene er det som
beregningsgrunnlag lagt til grunn sum faste inntekter fra Helse Sør-Øst RHF i 2020, slik det er budsjettert i økonomisk langtidsplan 2020-2023, og variable aktivitetsbaserte inntekter fra budsjett 2019. Det er videre gjort en korrigering for å fange opp at
abonnementsordningen, som er basert på ISF-satsen, inngår i basisrammene.
2.5 Pensjon
I revidert nasjonalbudsjett for 2019 fikk Helse Sør-Øst RHF økt sin basisramme med 647 millioner kroner grunnet økte pensjonskostnader i 2019 sammenlignet med budsjett 2019.
Økningen var basert på Helse Sør-Øst RHF sin andel av nasjonal kostnadsøkning beregnet ved nasjonal inntektsmodell. Økningen i basisrammen i 2019 er fordelt mellom
helseforetakene etter andel kostnadsendring fra budsjett 2019 i henhold til etablert regional modell.
I forslag til statsbudsjettet for 2020 er det nasjonalt lagt til grunn en uendret
pensjonskostnad fra 2019 og bevilgningsnivået er derfor også uendret fra hva som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. I 2018 vedtok Stortinget nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon og i vårsesjonen 2019 vedtok Stortinget endringer i lov om Statens pensjonskasse med virkning fra 1. januar 2020. Per oktober 2019 er effekten og håndtering av planendringen ikke avklart og regjeringen vil komme tilbake til dette.
På grunn av usikkerhet i nivået på pensjonskostnaden i 2019 som følge av planendring høsten 2019, ble ikke forventet økning i basisramme i revidert nasjonalbudsjett 2019 forskuttert i utarbeidelsen av inntektsrammer til økonomisk langtidsplan 2020-2023.
Inntektsmodelleffekt av basisrammeendringen i revidert nasjonalbudsjett innarbeides i oppdateringen av inntektsmodellen i forbindelse med økonomisk langtidsplan 2021-2024.
Private ideelle sykehus med driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF er i statsbudsjettet ikke bevilget midler til økte pensjonskostnader i 2020. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 vil for disse virksomhetene måtte sees i sammenheng med den positive
regnskapsmessige effekten de fikk av planendringen for pensjonskostnader i 2014. Per 2019 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig
ABE-reformen i Prop. 1S for Helse Sør-Øst RHF 2020 Reduksjon basisramme (0,5%)(2019-kroner) -268
Tilbakeført basisramme 298
Sum endring basisramme 31
Prisomregning reduksjon basisramme -8 Anslått endring i variable inntekter -121 Samlet effekt ABE-reformen 2020 -99
kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen varsler at de vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF. Dette må også sees opp mot håndtering av og størrelsen på
eventuelle regnskapsmessige effekter av de nevnte lovendringene vedtatt i 2018 og 2019.
2.6 Overføring av finansieringsansvar for legemidler
De regionale helseforetakene har de siste årene fått overført finansieringsansvaret for ulike legemiddelgrupper fra Folketrygden. Etablert praksis er at legemidler som overføres til spesialisthelsetjenesten i sin helhet finansieres gjennom basisrammen i overføringsåret og inkluderes i ISF-ordningen det påfølgende året. Samlet øker basisrammen til Helse Sør-Øst RHF er 73,9 millioner kroner i 2020, slik det frem går av tabell 4.
Tabell 4. Netto endring i basisrammen for finansiering av legemidler i millioner kroner
I Prop.1 S (2019-2020) foreslås det at finansieringsansvaret for legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor områdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner overføres fra Folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. september 2020.
Forslag til overføring av finansieringsansvaret for disse legemiddelgruppene medfører at det flyttes til sammen 145 millioner kroner til de regionale helseforetakene, hvorav 29 millioner kroner til tilskuddsposten for refusjon av nøytral merverdiavgift. Resten overføres de regionale helseforetakenes basisramme, hvorav 62,5 millioner kroner til Helse Sør-Øst RHF.
Helse Sør-Øst RHF har foreløpig ikke mottatt informasjon om kostnadsgrunnlaget for overføringen. Det foreligger dermed ikke kunnskap til å si noe om hvordan sammenhengen mellom inntekt og kostnad for de ulike legemiddelgruppene treffer regionen eller det enkelte helseforetak i regionen. Det anbefales derfor at tildelte midler budsjetteres sentralt hos Helse Sør-Øst RHF og fordeles til helseforetakene løpende etter faktiske kostnader i 2020. Prinsippet velges for å redusere risiko for utilsiktede økonomiske effekter mellom sykehusområdene. Dette er tilsvarende håndtering som ved overføring av midler til legemidler i 2019.
I 2019 fikk de regionale helseforetakene overført finansieringsansvar for legemidler til sjeldne sykdommer og behandling av veksthormonforstyrrelser fra 1. februar. Basisrammen til Helse Sør-Øst RHF økte med om lag 570 millioner kroner (2020-kroner) som følge av dette.
I 2020 er det overført ytterligere 120 millioner kroner til de regionale helseforetakene for å håndtere en helårseffekt av kostnader til legemidler overført i 2019. Av de overførte
midlene er 29 millioner kroner lagt til tilskuddsposten for refusjon av nøytral
merverdiavgift og 96 millioner kroner til de regionale helseforetakenes basisramme, hvorav Helse Sør-Øst RHF er tildelt 51,8 millioner kroner.
Overføring av legemidler fra 1.september 2020 62,5
Helårseffekt av legemidler overført i 2019 51,8
Legemidler fra 2019 overført til ISF-ordningen -40,4
Netto endring i basisramme 73,9
Endring i basisrammen 2020
Deler av basisrammen som fulgte med overføringen av legemidler til
veksthormonforstyrrelser overføres etter vanlig praksis til ISF-ordningen i 2020. For Helse Sør-Øst RHF innebærer dette at basisrammen reduseres med 40,4 millioner kroner.
Gjenstående del av overført basisramme i 2019 og andel av 51,8 millioner kroner overført i 2020 til behandling av veksthormonforstyrrelser, til sammen 45,78 millioner kroner, fordeles til helseforetakene etter inntektsmodellens behovsandeler i somatikk.
Overførte midler i 2019 ble budsjettert i Helse Sør-Øst RHF og fordelt løpende til helseforetakene og sykehusene basert på faktiske kostnader. Prinsippet ble valgt for å redusere risiko og ta tilstrekkelig hensyn til variasjon i forbruk mellom sykehusområdene.
Overføring til ISF-ordningen innebærer en risikodeling av finansieringen. Foreløpige
beregninger tilsier at Helse Sør-Øst RHF sin andel av gjenstående basisramme til behandling av veksthormonforstyrrelser i 2020 er om lag 9,5 millioner kroner lavere enn den
forventede kostnad som basisrammen skal finansiere i 2020 (se tabell 5).
På grunn av få pasienter og høye kostnader innen legemidler til sjeldne sykdommer videreføres finansieringen av disse legemidlene i de regionale helseforetakene sin
basisramme i 2020. Midlene vil fordeles løpende til helseforetakene og sykehusene etter faktiske kostnader tilsvarende som i 2019. Samlet er det disponibelt 535,4 millioner kroner til legemidler til behandling av sjeldne sykdommer i 2020 (se tabell 5).
Tabell 5. Endring i basisramme som følge av overførte legemidler i 2019 i millioner kroner (alle tall i 2020-kroner)
Gjenstående del av basisrammen for legemidler som ble overført i 2018 for behandling av hepatitt B, hepatitt C, HIV, alvorlig astma og mastocytose (sjelden blodsykdom), ble i 2019 fordelt til helseforetakene etter inntektsmodellens behovsandeler i TSB. For sykehusene i Oslo sykehusområdene innebar dette at midlene gikk til Oslo universitetssykehus HF.
Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus har også kostnader til legemidler innen sykdomsgruppene finansieringsansvaret er overført for, men valgt fordelingsmodell ga ikke inntekter til dette. I 2019 er dette håndtert ved at sykehusene får overført inntekter etter pådratte kostnader med inntil 40 millioner kroner. For 2020 vil sykehusene fortsatt ha kostnader til disse legemidlene uten tilstrekkelig finansiering, og det anbefales at 30 millioner kroner av regional resultatbuffer reserveres i Helse Sør-Øst RHF for å håndtere forventede kostnader utover tildelt basisramme.
Endring basisramme legemidler til behandling av
sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser Samlet
Sjeldne sykdommer
Veksthormon- forstyrrelser
Overføring av legemidler fra Folketrygden 1. februar 2019 569,7 490,8 79,0
Helårseffekt 2020 51,8 44,6 7,2
Samlet overføring i 2020-kroner 621,5 535,4 86,1
Overført til ISF-ordningen i 2020 -40,4 -40,4
Gjenstående basisramme til fordeling i 2020 581,1 535,4 45,7
Estimert kostnad finansiert gjennom basisrammen i 2020 55,3
Beregningsmessig utfordring i 2020 -9,5
2.7 Nasjonale e-helseløsninger
Norsk Helsenett HF skal overta ansvaret for de eksisterende nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID fra Direktoratet for e-helse fra 1. januar 2020.
Helse Sør-Øst RHF får redusert sin basisramme med 41,5 millioner kroner som overføres til Norsk Helsenett HF for drift av de nasjonale e-helseløsningene. Helse Sør-Øst RHF får som følge av dette samtidig redusert sine kostnader med 38 millioner kroner som i 2019 ble betalt til Direktoratet for e-helse for dekning av samme oppgave.
Basisrammen til Helse Sør-Øst RHF blir i tillegg redusert med 30,2 millioner kroner til å dekke veksten i kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold må dekkes innenfor den foreslåtte vekstrammen til de regionale helseforetakene. Reduksjonen håndteres innenfor basisrammen til Helse Sør-Øst RHF i 2020. De regionale helseforetakene vil også framover bli belastet for veksten i
kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale helseløsningene. Regjeringen vil etablere et teknisk beregningsutvalg med deltakelse fra kommunesektoren og regionale helseforetak for å sikre legitimitet til tallgrunnlag og transparens i beregning av kostnadene.
2.8 Egenandel for drift av fagenhet for tvungen omsorg i Helse Midt-Norge Ansvaret for drift av fagenhet for tvungen omsorg ligger til Helse Midt-Norge RHF. Det foreslås å innføre en egenandel på 20 prosent for de regionale helseforetakene for å stimulere til økt kostnadskontroll. Helse Midt-Norge RHF skal årlig fakturere de andre regionale helseforetakene for 20 prosent av utgiftene til pasienter basert på bostedsregion.
Basisrammen til Helse Sør-Øst RHF økes med 12,1 millioner kroner for å dekke Helse Sør- Øst RHF sin andel. Midlene er foreløpig lagt til Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF vil vurdere om finansiering og faktura for bruk av tilbudet skal gå rett til helseforetakene som benytter tilbudet.
2.9 Andre endringer i basisrammen til Helse Sør-Øst RHF
Den nasjonale inntektsmodellen er oppdatert med statistikk for befolkning, alder, sosiale kriterier og kostnadsandeler for tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern,
rusbehandling og prehospitale tjenester. For Helse Sør-Øst RHF gir oppdateringen en tilnærmet uendret ressursbehovsindeks og økt befolkningsandel. Samlet innebærer oppdateringen en økning i basisrammen med 94 millioner kroner.
For at de samlede inntektene ikke skal reduseres som en følge av manglende prisomregning av egenandeler er basisrammen økt med 38 millioner kroner.
Basisrammen er redusert med 108 millioner kroner som følge av økt andel ISF i psykisk helsevern og TSB.
Det foreslås å inkludere all aktivitet for personell som allerede inngår i ISF somatikk og utvide ordningen med ytterligere syv nye personellgrupper1. Basisrammen er redusert med 53,5 millioner kroner som følge av dette.
Det foreslås at telefonkonsultasjoner innen somatikk inngår i ISF fra 2020. Basisrammen er redusert med 15,6 millioner kroner som følge av dette.
1 Stråleterapeuter, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger, logopeder og genetikere
Frikortordningen i Norge er organisert med én ordning for egenandelstak 1 og én ordning for tjenester under egenandelstak 2. Regjeringen foreslår å øke
egenandelssatsene for begge ordninger i 2020. Basisrammen reduseres med 73,3 millioner kroner som følge av dette.
Det foreslås å øke fraværsgebyret for manglende fremmøte til somatisk poliklinikk fra to ganger egenandelssats til tre ganger egenandelssats. Basisrammen reduseres med 13 millioner kroner som følge av dette.
Det foreslås å øke basisrammen med 12 mill. kroner til nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Midlene skal benyttes til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri.
De regionale helseforetakene overtar ansvar for videre utvikling og drift av
ParkinsonNet i Norge fra 1. januar 2020. Basisrammen økes følgelig med 3,8 millioner kroner.
Kommunalt utførte spesialisthelsetjenester av Oslo kommune for pasienter med nedsatt bevissthet pga. rusmiddelforgiftning kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF fra 2020.
Basisrammen reduseres med 4,4 millioner kroner som følge av dette.
Basisrammen økes med 2,7 millioner kroner til etter- og videreutdanning i psykisk helsevern.
Basisrammen økes med 1,8 millioner kroner til ny nasjonal behandlingstjeneste for pulmonal hypertensjon.
Basisrammen reduseres med 0,6 millioner kroner for prosjektet «En vei inn» som skal driftes og forvaltes av Nasjonal tjenesteleverandør fra 2020. Prosjektet har utviklet en felles meldeportal som skal gjøre det enkelt for helsetjenesten å melde om uønskede hendelser.
Det gjøres en egen vurdering av hvordan disse midlene skal fordeles mellom
helseforetakene og sykehusene, eller om endringen skal håndteres gjennom det regionale helseforetaket i budsjettåret. For de forhold som skal fordeles mellom helseforetakene og sykehusene benyttes fordelingsnøkler som best reflekterer endringens forventede
økonomiske effekt.
2.10 Innsatsstyrt finansiering - ISF
ISF er, etter basisrammen, den største finansieringsposten til spesialisthelsetjenesten. Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte «sørge for» - ansvaret til de regionale helseforetakene. Videre skal ordningen stimulere til kostnadseffektiv behandling og understøtte ønsket faglig utvikling. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for
forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.
Det pågår et utviklingsarbeid for at ISF-ordningen bedre skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi, innovasjon i tjenesteutforming og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. Fra 2020 gjøres ordningen mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som kan utløse refusjon. Det er et mål om at finansieringen i størst mulig grad bør være uavhengig av utførende personell når det er snakk om likeverdig
tjenesteinnhold. Det foreslås også å inkludere telefonkonsultasjoner i ISF somatikk.
Gjennom dette er det lagt til rette for mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten både for behandlere og pasienter, samt økt fleksibilitet. Endringene som foreslås skal understøtte en mer arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral ordning. Departementet vil sende
endringsforslag på offentlig høring.
I 2019 ble enkelte prosedyrer utført av spesialister som har inngått driftsavtale med regionale helseforetak (avtalespesialister) inkludert i ISF-ordningen som en prøveordning.
Det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF-ordningen.
I 2019 ble det også innført en prøveordning i ISF der de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i 12 utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Den overordnede modellen og økonomiske rammen videreføres i 2020.
ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. I den delen av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 % av finansieringen. Andelen
aktivitetsbasert finansiering er lavere i den delen av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016-2017) at det tas sikte på øke denne andelen. På bakgrunn av dette er det i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslått å overføre 200 millioner kroner fra basisrammen til ISF-ordningen. For Helse Sør-Øst RHF utgjør dette 108 millioner kroner.
2.11 Kvalitetsbasert finansiering
Kvalitetsbasert finansiering er en finansieringsmodell som belønner de regionale helseforetakene basert på resultater av et utvalg av nasjonale kvalitetsindikatorer. I statsbudsjettet for 2020 er det nasjonalt trukket 566 millioner kroner ut fra basisrammen og deretter fordelt mellom de fire regionale helseforetakene etter score på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
I budsjettet for 2020 har Helse Sør-Øst RHF blitt trukket 306 millioner kroner og fått tilbakeført 326,6 millioner kroner. Den positive nettoeffekten av finansieringsordningen er dermed på 20,6 millioner kroner i 2020, som er på nivå med 2019 (se tabell 6).
Tabell 6. Nettoeffekt av fordeling av kvalitetsbasert finansiering i millioner kroner
Ordningen med kvalitetsbasert finansiering er en kompleks finansieringsmodell for de fire regionale helseforetakene. Det er utfordrende å benytte den samme ordningen ned på helseforetakene og sykehusene. Som en følge av dette blir både uttrekk av basisramme og tilbakeføring av midler i ordningen fordelt etter helseforetakenes andel av basisrammen slik det også ble gjort i 2019.
Uttrekk basisramme og tilbakeføring av midler som gjelder Sunnaas sykehus HF og de fem private ideelle sykehusene med driftsavtale, legges til det regionale helseforetaket. Disse sykehusene bidrar innen et begrenset omfang av indikatorer slik at uttrekk av basisramme og tilbakeføring av midler vanskelig lar seg fordele mellom disse. Tilsvarende gjelder for private institusjoner Helse Sør-Øst RHF har avtale med.
2019 2020
Helse Sør-Øst RHF 19,9 20,6
Helse Vest RHF -21,0 -17,4
Helse Midt-Norge RHF 15,1 -1,6
Helse Nord RHF -14,0 -1,6
Sum 0 0
Tabell 7 viser det regionale resultatet fordelt på aktuelle helseforetak i Helse Sør-Øst:
Tabell 7. Fordeling av kvalitetsbasert finansiering 2020 i millioner kroner
2.12 Nasjonale kompetansetjenester
For 2020 er bevilgningen til nasjonale kompetansetjenester til Helse Sør-Øst RHF over statsbudsjettets kap.732, post 78, på i alt 343,9 millioner kroner. Av dette beløpet er Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser tildelt 222,2 millioner kroner. Tabell 8 viser at bevilgningen er på nivå med 2019.
Tabell 8. Bevilgning til Nasjonale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst i løpende millioner kroner
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse foreslås avviklet fra 2020. Aktiviteten
videreføres gjennom etableringen av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør- Øst med eget tilskudd over post 70. Bevilgningen til nasjonale kompetansetjenester foreslås redusert med 14,3 millioner kroner som følge av avviklingen.
2.13 Fordeling av forsknings- og innovasjonsmidler i Helse Sør-Øst for 2020
Regionale midler til forskning og innovasjon består av frie midler tilgjengelige for utlysning til nye aktiviteter, samt midler bundet opp i videreføring av flerårige tiltak. For 2020 utgjør de regionale forsknings- og innovasjonsmidlene til sammen 613,5 millioner kroner.
Summen omfatter det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet på 308,5 millioner kroner og midler fra det regionale helseforetakets eget budsjett på 305 millioner kroner.
Tilskuddet til forskning til de regionale helseforetakene er beregnet dels som et
basistilskudd (30 %) som fordeles likt mellom de regionale helseforetakene og dels som et resultatbasert tilskudd (70 %). Det resultatbaserte tilskuddet er beregnet som et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater, dvs. publiserte artikler, doktorgrader mv.
KBF 2020 Uttrekk KBF Netto
Akershus universitetssykehus -43,4 46,3 2,9 Sykehuset Innlandet -33,7 36,0 2,3 Oslo universitetssykehus -78,6 83,9 5,3 Sykehuset Telemark -15,9 17,0 1,1 Sykehuset i Vestfold -20,7 22,1 1,4 Sørlandet sykehus -28,5 30,4 1,9 Vestre Viken -38,3 40,8 2,6 Sykehuset Østfold -26,9 28,7 1,8 Helse Sør-Øst RHF -20,0 21,4 1,3 I alt -306,0 326,6 20,6
Nasjonale kompetansetjenester Helse Sør-Øst i Prop. 1 S 2019 2020 Tilskudd til nasjonalekompetansetjenester 348,9 343,9 -herav Nasjonal kompetansetjeneste sjelden diagnoser 216,4 222,2
Tabell 9 viser fordeling mellom regionene for 2019 og 2020.
Tabell 9. Fordeling av forskningsmidler mellom regioner. Tall i løpende tusen kroner og %. Kilde: Prop. 1 S (2019-2020)
Andelen til Helse Sør-Øst RHF av den resultatbaserte tildelingen er 62,7 % i 2020 mot 62,9 % i 2019.
I tillegg til de 308,5 millioner kroner som går fram av tabell 9, gis det tilskudd til nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). Dette programmet eies av de regionale helseforetakene i fellesskap. Tilskuddet, på i alt 143,0 millioner kroner, fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med, og på vegne av, de øvrige tre helseregionene. Programmidlene til KLINBEFORSK fordeles etter en egen, nasjonal søknadsprosess, og tildelingen vedtas hvert år av de regionale helseforetakenes administrerende direktører.
I tabell 10 framgår det forslag til fordeling av regionale forsknings- og innovasjonsmidler i 2020.
*Beløpet er prisjustert (2,6%) fra 2019 og tillagt 5 mill. kroner.
Tabell 10. Disponering av regionale forskning- og innovasjonsmidler i 2020 i millioner kroner Tilskudd Andel Tilskudd Andel
Helse Sør-Øst RHF 301 500 51,6 % 308 500 51,4 % Helse Vest RHF 120 700 20,7 % 123 600 20,6 % Helse Midt-Norge RHF 86 600 14,8 % 90 800 15,1 % Helse Nord RHF 75 600 12,9 % 77 400 12,9 % I alt 584 400 100,0 % 600 300 100,0 %
2019 2020
Forskning i Prop. 1 S
Øremerkede midler til forskning fra Prop. 1 S Beløp (mill. kroner)
Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF for 2020 308,5
Videreføringer
Nasjonale nettverkssatsinger 1,5
Tilsagn gitt ved tidligere tildelinger 203,6
Tilgjengelig for tildeling fri prosjektstøtte i 2020 103,4
SUM 308,5 308,5
RHF-avsetning av strategiske forsknings- og innovasjonsmidler
Ramme for 2020 fra Helse Sør-Øst RHF* 305,0
Forskning
Tilsagn gitt ved tidligere tildelinger 126,7
Tilgjengelig for tildeling fri prosjektstøtte i 2020 30,3
Regionale, teknologiske kjernefasiliteter 30,9
Regional forskningsstøtte 35,0
Regionale forskningsnettverk 9,5
EMBL-noden, Norsk senter for molekylærmedisin 4,5
Utenlandsstipend 1,5
Kompetansemiljø innen helsetjenesteforskning (HØKH) 1,0
Strategiske tiltak for ikke-universitetssykehus 11,6
Innovasjon -
Konkurranseutsatte midler til innovasjon 32,0
Regional innovasjonsstøtte 3,0
Annet -
Insentiver for stimulering av ekstern forskningsfinansiering 4,5
Søknadsvurdering, administrasjon og synliggjøring 2,0
Uforutsette strategiske forskningstiltak i løpet av året 1,5
Strategisk satsing på persontilpasset medisin 15,0
Forventet tilbakeføring av tidligere tildelte forskningsmidler 4,0
SUM 309,0 309,0
Med utgangspunkt i fordelingen foreslås det at i alt 133,7 millioner kroner gjøres tilgjengelig som konkurranseutsatte forskningsmidler, lyst ut gjennom en åpen tematisk
søknadsprosess. Tildeling av midlene til prosjekter vil fremlegges styret i egen sak i
desember 2019 og deretter legges inn i rammene til helseforetakene/ sykehusene for 2020.
Bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet inkluderer videreføringer av tidligere finansierte prosjekter (etter konkurranseutsetting) og en avsetning til nasjonale
forskningsnettverk innen hhv. muskel-skjelett sykdommer og helsetjenesteforskning.
Satsingen trappes nå ned og foreslås finansiert med totalt 1,5 millioner kroner for 2020.
Dette tilsvarer finansiering tilsvarende et halvt års aktivitet.
Innen den regionale avsetningen til forskning og innovasjon, er regional forsknings- og innovasjonsstøtte, regionale teknologiske kjernefasiliteter og kompetansemiljø for helsetjenesteforskning videreført i samsvar med særskilte avtaler.
Helse Sør-Øst RHF bidrar med støtte til regionale, teknologiske kjernefasiliteter bygget opp rundt kompetansemiljøer med særlig kostbart utstyr som gjøres allment tilgjengelig for forskere i regionen. Dette er et profesjonalisert servicetilbud til brukerne, enten gjennom tilgang til spesialisert utstyr eller ved at fasilitetens ansatte gjør analyser for forskeren. De regionale kjernefasilitetene er lokalisert ved Oslo universitetssykehus HF og understøtter sykehusets rolle som nav for regionens forskningsaktiviteter. Flere av kjernefasilitetene er etablert i samarbeid med Universitetet i Oslo. Støtten foreslås videreført i 2020 med 30,9 millioner kroner fordelt på i alt 14 kjernefasiliteter.
Regional forsknings- og innovasjonsstøtte er organisert som to enheter i Oslo
universitetssykehus og leverer operative støttefunksjoner til forskere ved alle helseforetak i regionen. Støttefunksjonene omfatter et bredt tilbud av tjenester innen forskning og
innovasjon, blant annet prosjektadministrasjon, «clinical trials unit» (CTU), helseøkonomi, biostatistikk/epidemiologi og biobank- og registerstøtte. Den regionale innovasjonsstøtten er i hovedsak innrettet mot tjenesteinnovasjon i helseforetakene. Enhetene mottar årlig støtte fra Helse Sør-Øst RHF for å kunne tilby disse tjenestene til regionens forskere og innovatører. Støtten til regional forskningsstøtte trappes noe ned, fra 36,5 til 35,0 millioner kroner. Støtten til regional innovasjonsstøtte, som primært er innrettet mot
tjenesteinnovasjon, opprettholdes med 3,0 millioner kroner.
Regionale forskningsnettverk benyttes som strategisk virkemiddel for å skape gode samarbeidsrelasjoner og tilrettelegging for kompetanseheving, bedre koordinering og styrking av forskningen innen et avgrenset fagområde i regionen. Avsetningen for 2020 vil gi rom for ett nytt nettverk (1,5 millioner kroner) i tillegg til videreføring av eksisterende nettverk (8,0 millioner kroner).
EMBL-noden ved Norsk senter for molekylær medisin (NCMM) foreslås støttet med 4,5 millioner kroner i 2020. NCMM har tidligere vært finansiert med 7 millioner kroner årlig etter en konsortieavtale med Forskningsrådet og Universitetet i Oslo. Nå bygges det en ny struktur der alle helseregioner er planlagt inn som samarbeidspartnere. Senteret har fokus på translasjonsforskning for utvikling av presisjonsmedisin.
Utenlandsstipend utlyses to ganger årlig og kan tildeles én gang i løpet av prosjektperioden til et pågående prosjekt med finansiering fra Helse Sør-Øst RHF eller fra søkerinstitusjonen.
Det foreslås en avsetning på 1,5 millioner kroner i 2020, som er samme nivå som i 2019.
Basisstøtte til kompetansemiljø innen helsetjenesteforskning, HØKH, trappes videre ned i henhold til plan og foreslås støttet med 1,0 million kroner for 2020 som er en planlagt nedtrapping på 1,0 million kroner fra 2019.
Styrking av forskning ved ikke-universitetssykehusene er videreført som strategisk tiltak siden 2016 og har fått god mottakelse. Midlene lyses ut årlig og har vært innrettet i ulike søknadskategorier (forskerstipend, PhD-stipend, infrastruktur osv.). Det foreslås en
avsetning på totalt 11,6 millioner kroner til ordningen i 2020, hvilket innebærer en dobling i støtten til nye prosjekter sammenlignet med 2019.
Helse Sør-Øst RHF ønsker å støtte innovasjonsaktiviteten i foretaksgruppen. Det foreslås en avsetning på inntil 32,0 millioner kroner til fordeling til nye innovasjonstiltak i 2020. For 2020 foreslås det at 22,0 millioner kroner av innovasjonspotten øremerkes tiltak rettet mot tjenesteinnovasjon, hvilket er en økning på 2 millioner kroner sammenlignet med 2019.
Innovasjonspotten til nye prosjekter innen forskningsbasert innovasjon foreslås redusert fra 15,0 millioner kroner i 2019 til 10,0 millioner kroner.
For å stimulere forskningsmiljøene til innhenting av eksterne forskningsmidler er 4,5 millioner kroner foreslått tilført Inven2, slik det er gjort f.o.m 2018. Dette for å bidra til kostnadsdekning knyttet til støtte for kontraktinngåelse og økonomisk oppfølging av eksternt finansierte, kliniske intervensjonsstudier.
I løpet av året kan det oppstå behov for tildeling av midler til strategiske forskningstiltak som er viktig å støtte raskt uten at det organiseres en formell utlysningsprosess. Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til slike uforutsette strategiske forskningstiltak for 2020.
Det foreslås en avsetning på 15,0 millioner kroner i en strategisk satsing på persontilpasset medisin. Midlene vil målrettes mot strategiske infrastrukturtiltak for å legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. I dette ligger også muligheter for styrking av dedikerte forskningsbiobanker som viktige, regionale ressurser som understøtter disse tiltakene.
Satsingen følger opp avsetningen fra 2019 der etablering av infrastruktur for
presisjonsmedisin, inkludert biobank, ved Oslo universitetssykehus HF ble støttet med i alt 3,0 millioner kroner. Opptrappingen vil sikre at infrastrukturen får nødvendig kapasitet og ressurser til å gjennomføre presisjonsdiagnostikk for kliniske studier med nødvendig pasientstratifisering.
2.14 Andre tilskudd fra Prop. 1 S
Tabell 11 viser andre tilskudd fra Prop. 1 S i 2020. Tildelingene er i stor grad en
videreføring av tildelte beløp i 2019, jf. omtale av tilskudd i sak 102-2018 Budsjett 2019 – Fordeling av midler til drift og investering. Enkelte endringer er omtalt under.
Tabell 11. Andre tilskudd fra Prop. 1 S i løpende millioner kroner
Screening kolorektal kreft: 97,1 millioner kroner nasjonalt
Regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft som skal være landsdekkende innen 2024. Det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst fra 2012-2019, med tilførte midler over statsbudsjettet årlig siden 2012. Det nasjonale screeningprogrammet igangsettes i slutten av 2020.
Kostnaden for en fullinnføring av programmet er anslått til 250 millioner kroner. Samlet foreslås et tilskudd på 97,1 millioner kroner nasjonalt i 2020, en økning på 27 millioner kroner fra 2019. Midlene vil bli fordelt mellom regionene på et senere tidspunkt og skal benyttes til å finansiere oppfølging av pilotprosjektet, investering og utvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv. Tilskuddet økes fram til 2024 som følge av gradvis oppbygging nasjonalt.
Persontilpasset medisin: 25,7 millioner kroner
For å følge opp Nasjonal strategi for personaltilpasset medisin (2017-2021), har Helse Sør- Øst RHF mottatt tilskudd på 8,0 millioner kroner i 2017, 19,2 millioner kroner i 2018 og 25,7 millioner kroner i 2019 (alle beløp i løpende kroner). Tilskuddet finansierer
oppbygging og drift av nasjonal, anonym database over genetiske varianter hos norske pasienter, samt etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Videre skal tilskuddet understøtte nødvendig utredningsarbeid knyttet til blant annet juridiske problemstillinger. Forslaget til statsbudsjett presiserer at midlene også skal understøtte implementeringen av molekylær diagnostikk.
Det foreslås å øke tilskuddet med 4,4 millioner kroner i 2020 til 30,7 millioner kroner.
Midlene er budsjettert sentralt på det regionale helseforetakets budsjett.
Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning: 14,3 millioner kroner
Det foreslås å etablere et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst. Det foreslås samtidig å avvikle nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse fra 2020. Formålet
Sum andre tilskudd 2019 2020 Endring Kommentar
Omlegging av arbeidsgiveravgift 24,3 24,9 0,6 Videreføring av tidligere nivå Tilskudd til turnustjeneste, estimat 2020*
16,1
16,6 0,4
36,8 mill. kroner ufordelt mellom regionene, videreføring av tidligere nivå
Koordenhet for dom til behandling 1,7 1,7 - Videreføring av beløp Kreftregisteret 115,9 119,0 3,1 Videreføring av tidligere nivå
Screening kolorektal kreft - - - 2020: Ufordelt mellom regionene, 97,1 mill. kroner Narkolepsi på barn 3,6 3,7 0,1 Videreføring av tidligere nivå
Doping 4,6 4,7 0,1 Videreføring av tidligere nivå
Biobank CFS/ME 1,0 1,0 - Viderføring av tidligere beløp Raskere tilbake 2,0 2,1 0,1 Videreføring av tidligere nivå Persontilpasset medisin 25,7 30,7 5,0 Økt bevilgning
Rettsmedisinsk institutt 173,9 178,6 4,7 Videreføring av tidligere nivå Anestesibemannete legebiler 10,2 10,5 0,3 Videreføring av tidligere nivå Medisinsk undersøkelse på barnehusene 17,8 18,3 0,5 Videreføring av tidligere nivå Bedre psykisk helsehjelp i barnevernet 6,5 6,7 0,2 Videreføring av tidligere nivå Landsdekkende modell for rettspsykiatri 1,7 1,8 0,1 Videreføring av tidligere nivå Drift av nye metoder 6,3 6,5 0,2 Videreføring av tidligere nivå
Omorganisering kvinnehelseforskning - 14,3 14,3 Ny overført etter avvikling av nasjonal kompetansetjeneste Heroinassistert rehabilitering - 7,1 7,1 Ny bevilgning i 2020
Behandlingsreiser til utlandet 134,5 134,4 -0,0 Videreføring av tidligere nivå Forsøksording tannhelsetjenester, foreløpig som i 2019* 7,2 7,2 - Midler tildeles i Oppdragsdokumentet
I alt 552,9 589,8 36,8
er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på kunnskapen om kvinnehelse og –sykdom, samt å overføre kunnskap tilbake til hele behandlingskjeden. Satsingen er i tråd med regjeringens seks punkter for bedre kvinnehelse, der forskning på kvinners helse er prioritert.
Det foreslås et tilskudd til Helse Sør-Øst RHF på 14,3 millioner kroner. Tilskuddet vil bli videreført til Oslo universitetssykehus HF til drift av Nasjonalt senter for
kvinnehelseforskning.
Heroinassistert behandling: 7,1 millioner kroner
Helsedirektoratet har lagt frem et forslag om å gjennomføre et femårig forsøk med
heroinassistert behandling. Det skal etableres et tilbud med egne heroinklinikker i Oslo og Bergen. Oppstart for prosjektet er satt til andre halvår 2020. Det foreslås bevilget 10,6 millioner kroner til etableringen. Helse Sør-Øst RHF er tildelt 7,1 millioner kroner.
Tilskuddet budsjetteres inntil videre i Helse Sør-Øst RHF.
2.15 Oppfølging av saker fra økonomisk langtidsplan 2020-2023
Inntektsfordeling internt i Oslo Sykehusområde
I styresak 055-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023 ble det vedtatt å innføre regional inntektsmodell for tjenesteområdet somatikk i Oslo sykehusområde. Som en konsekvens av dette innføres det også et gjestepasientoppgjør for somatiske tjenester internt i
sykehusområdet, der prisen avhenger av hvor stort volum innenfor den enkelte DRG som behandles ved et annet helseforetak/sykehus. Det brukes historiske data for å predikere pasientmobilitet i påfølgende år og det skal korrigeres for planlagte endringer i oppgave- og funksjonsfordelinger i sykehusområdet. Den predikerte pasientmobiliteten og tilhørende oppgjør avregnes ikke for 2020.
I gjestepasientoppgjøret som lå til grunn for de økonomiske effektene presentert i styresak 055-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, var det ikke innarbeidet korreksjon av predikert gjestepasientoppgjør med aktivitet for oppgaver som vil overflyttes mellom Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus i 2019 og 2020. Dette omhandler oppgaver innen slag, infeksjoner og medikamentell
kreftbehandling og palliasjon. Endringene vil bli innarbeidet i inntektsrammene for 2020.
Helse Sør-Øst RHF vil i tråd med omtalen i styresak 055-2019 Økonomisk langtidsplan 2020- 2023 følge opp de økonomiske effektene av endringer i oppgave- og funksjonsfordeling i Oslo sykehusområde i 2020. Det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av de økonomiske effektene som følge av dette i august 2020 basert på tall fra første halvår 2020. Dersom denne gjennomgangen viser at det er vesentlige avvik fra forutsetningene i budsjett 2020, vil Helse Sør-Øst RHF gjøre særskilte vurderinger av om det er grunnlag for å justere det forskutterte gjestepasientoppgjøret eller om det er behov for inntektsstøtte i 2020 som følge av endrede forutsetninger.
Inntektsrammen til Lovisenberg Diakonale Sykehus er som en planforutsetning i styresak 016-2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, planforutsetninger korrigert for fravær av akuttkirurgi med 30 millioner kroner. Forutsetningen for beregningen av nedtrekket var at all kirurgisk aktivitet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus skulle prises til 80% av ISF-pris.
Ved innføringen av et gjestepasientoppgjør internt i Oslo sykehusområde som differensierer det økonomiske oppgjøret etter volum og pris, er deler av volumet ved Lovisenberg
Diakonale sykehus allerede priset til 80% av ISF-pris. Nedtrekket i planforutsetningen må justeres for å unngå at Lovisenberg Diakonale Sykehus får en dobbel reduksjon i inntekt. Det innarbeides en justering i inntektsrammen til Lovisenberg Diakonale Sykehus slik at
sykehuset er trukket 20 millioner kroner for fravær av akuttkirurgi.
Oslo universitetssykehus HF har ansvar for håndtering av behandlingshjelpemidler for alle pasienter i Oslo sykehusområde. Kunnskap om dette har kommet frem gjennom arbeidet med budsjett 2020. Denne kostnaden har ikke tidligere vært inkludert i den samlede beregningen av økonomiske effekter som følge av innføring av inntektsmodellprinsipper ved fordeling av faste inntekter i somatikk. Inntekter for å dekke kostnader til
behandlingshjelpemidler er gjennom inntektsmodellen tilført sykehuset som har opptaksområdeansvar for aktuelle pasienter. Oslo universitetssykehus HF må derfor fakturere Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus for kostnader for behandlingshjelpemidler til pasienter fra deres opptaksområder i 2020. For å ivareta hensynet til forutsigbarhet i sykehusenes inntektsrammer anbefales det at Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus tildeles en midlertidig inntektsstøtte på
henholdsvis inntil 41 millioner kroner og 45 millioner kroner i 2020. Midlene dekkes av den regionale resultatbufferen i Helse Sør-Øst RHF i 2020. Helse Sør-Øst RHF vil vurdere denne problemstillingen videre inn mot økonomisk langtidsplan 2021-2024.
Oppdatering av grunnlag i inntektsmodellen 2020
I den ordinære oppdateringen av inntektsmodellen for 2020, var det to områder der datagrunnlaget ble vurdert til å ikke være tilstrekkelig for å gjøre en endelig vurdering av avregningen for kjøp fra private leverandører i 2020. I henhold til omtalen i styresak 016- 2019 Økonomisk langtidsplan 2020-2023, planforutsetninger er det nå gjort en ny vurdering av disse forholdene.
Innen TSB er det redusert forbruk som følge av redusert kjøp fra Borgestadklinikken i 2018.
Det er inngått tilleggsavtaler med tre andre leverandører, men på grunn av sen oppstart av tilbudet i 2018 var det ikke tilgjengelig gode nok aktivitetstall til å predikere en eventuell endring i forbruksmønster mellom sykehusområdene i 2020. Avregningsmetodikken med tre-års gjennomsnitt ble videreført som planforutsetning i økonomisk langtidsplan. Det er hentet inn aktivitetstall fra 2. tertial 2019 og gjort en ny vurdering av avregningen for 2020.
Oppdatert avregning viser at det er grunnlag for å justere avregningen fra
planforutsetningen i økonomisk langtidsplan. Endringene fremgår av tabell 12 og vil bli innarbeidet i sykehusområdenes inntektsrammer for 2020.
Helse Sør-Øst RHF har inngått tilleggsavtaler med private tilbydere for kjøp av
helsetjenester innen helse og arbeid. Det ble innarbeidet en avregning av dette kjøpet i inntektsmodellen for 2020. For tilleggsavtalene innen psykisk helsevern ble det lagt til grunn en avregning med 50% etter forbruk og 50% etter behov. Helseforetakene er i 2018 og 2019 i gang med å etablere egne tilbud. Det er forventet at forbruk av private tilbydere vil endre seg i takt med oppbygging av egne tilbud, og det er derfor nødvendig å vurdere den predikerte avregningen i inntektsmodellen for 2020.
Det er hentet inn aktivitetstall fra 2. tertial 2019, og gjort en ny vurdering av avregningen for 2020. Oppdatert grunnlag viser at omfordelingseffektene er små. Det anbefales allikevel å innarbeide omfordelingseffektene for sykehusområdene i 2020 som en del av en samlet korreksjon av oppdaterte inntektsmodelleffekter fra økonomisk langtidsplan 2020.
