• No results found

Innst. 364 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Innst. 364 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Innst. 364 S

(2015–2016)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Prop. 132 S (2015–2016)

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til 1) godtakelse av forordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum og forordning (EU) nr. 514/

2014 om fastlegging av alminnelige bestemmelser m.m. (videreutvikling av Schengen-regelverket), 2) inngåelse av avtale mellom Norge og EU om til- leggsregler med hensyn til ordningen for økono- misk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet for perioden 2014 til 2020

Til Stortinget

Sammendrag

Bakgrunn

Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union vedtok 16. april 2014 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og vi- sum, som en del av fondet for indre sikkerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF. De vedtok samtidig Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/2014 av 16. april 2014 om fastlegging av al- minnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og in- tegreringsfondet og for ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempel- se av kriminalitet og krisehåndtering. Rettsaktene innebærer en videreutvikling av Schengen-regel- verket og erstatter det såkalte Yttergrensefondet som gjaldt for perioden 2007–2013, jf. Prop. 60 S (2009–

2010).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr.

515/2014 oppretter under fondet for indre sikkerhet, ordningen for økonomisk støtte av forvaltningen av

de felles yttergrensene og den felles visumpolitikken (heretter «grense- og visumordningen»). Hovedfor- målet med grense- og visumordningen er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU. Innenfor rammen av dette skal grense- og visumordningen i tråd med EUs prioriteringer i relevante strategier og program- mer m.m. bidra spesielt til å støtte den felles grense- forvaltning og visumpolitikk. For perioden 2014–

2020 er grense- og visumordningen i utgangspunktet på 2 760 mill. euro (senere redusert av Europaparla- mentet til 2 716 mill. euro). I tillegg kommer bidra- gene fra de Schengen-tilknyttede statene. Hovedfor- målet med Europaparlaments- og rådsforordning nr.

514/2014 er å gi de generelle reglene for gjennom- føringen av fondene, herunder grense- og visumord- ningen. Prinsippet om byrdefordeling og ansvarsde- ling mellom Schengen-statene er en av grunnkompo- nentene i EUs felles politikk for forvaltningen av de felles ytre grensene. Selv om utgangspunktet er at grensekontroll, visumutstedelse og utgiftene forbun- det med dette er et nasjonalt ansvar og anliggende, erkjennes gjennom fondets prinsipp om solidaritet, at Schengen-regelverket også forvaltes på vegne av andre medlemsstater.

Videre er det framforhandlet en avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ord- ningen for økonomisk støtte til ytre grenser og vi- sum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet (ISF) for perioden 2014 til 2020, med tilhørende erklæring om Kommisjonens adgang til tilbakesøking av mid- ler. Avtalen er ennå ikke undertegnet. Dette henger sammen med at Kommisjonen tolker Schengen-til- knytningsavtalen slik at Norge først er forpliktet til å meddele godkjennelse av Schengen-rettsaktene.

Norge har fremholdt at rettsaktene og tilleggsavtalen utgjør et hele som må forelegges Stortinget samlet.

Det er funnet en løsning som innebærer at Kommi- sjonen i brev gir utrykk for at den ikke har til hensikt

(2)

2 Innst. 364 S – 2015–2016

å endre den fremforhandlede avtalen om tilleggs- regler. Undertegning vil således finne sted når Stor- tinget har samtykket til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen.

Vurdering

Hovedformålet med grense- og visumordningen under fondet for indre sikkerhet er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU, samtidig som legitim rei- sevirksomhet fremmes gjennom en ensartet kontroll på høyt nivå på yttergrensen, og å bidra til å sikre en effektiv visumbehandling. Gjennom kriteriene for tildeling av midler støttes særlig de medlemsstatene som har en tung og vedvarende finansiell byrde med gjennomføringen av de felles standardene for kon- troll og overvåking på de ytre grensene og i visum- politikken. Grense- og visumordningen skal med an- dre ord bidra til å gjennomføre det felles Schengen- regelverket for grensekontroll og visumsamarbeid og politisk vedtatte føringer. Prosjektene som finan- sieres av grense- og visumordningens midler skal bl.a. bidra til økt kvalitet på yttergrensekontrollen.

Dette vil gi positive virkninger for Norge. Samarbei- det vil bidra til å redusere omfanget av ulovlig gren- sepassering og dermed sekundærforflytning av per- soner innenfor Schengen-området.

Forordningene om grense- og visumordningen og om fastleggingen av alminnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordnin- gen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebyg- ging og bekjempelse av kriminalitet og krisehåndte- ring, medfører heller ikke behov for lov- eller for- skriftsendringer. Det berører i første rekke praktisk og budsjettmessig samarbeid mellom myndighetene som er ansvarlige for grensekontroll og visumpolitikk.

Gjennomføring av rettsaktene og avtalen om til- leggsregler krever bevilgningsvedtak og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets sam- tykke til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godta- kelse av forordning (EU) nr. 515/2014 om opprettel- se av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum og forordning (EU) nr. 514/2014 om fast- legging av alminnelige bestemmelser for asyl, migra- sjons- og integreringsfondet og for ordning for øko- nomisk støtte til politisamarbeid m.m.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår videre inngåelse av avtale mellom Norge og EU om til- leggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det in- dre sikkerhetsfondet for perioden 2014 til 2020.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , J o r o d d A s p h j e l l , K a r i H e n - r i k s e n , V e g a r d G r ø s l i e W e n n e s l a n d o g L i s e W i i k , f r a H ø y r e , M a r g u n n E b b e - s e n , H å r e k E l v e n e s , P e t e r C h r i s t i a n F r ø l i c h o g f u n g . l e d e r A n d e r s B . W e r p , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f L e i r s t e i n o g D a g f i n n H e n r i k O l s e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , K j e l l I n g o l f R o p s t a d , o g f r a S e n t e r p a r t i e t , J e n n y K l i n g e , viser til at Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union den 16. april 2014 vedtok Europaparlamen- tets- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 om opp- rettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum som en del av fondet for indre sik- kerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF.

De vedtok samtidig Europaparlaments- og rådsfor- ordning (EU) nr. 514/2014 av 16. april 2014 om fast- legging av alminnelige bestemmelser for asyl, migra- sjons- og integreringsfondet og for ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse av kriminalitet og krisehåndtering.

Rettsaktene innebærer en videreutvikling av Schen- gen-regelverket og erstatter det såkalte Yttergrense- fondet som gjaldt for perioden 2007–2013, jf. Prop.

60 S (2009–2010).

K o m i t e e n viser til at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 oppretter under fondet for indre sikkerhet, ordningen for økonomisk støtte av forvaltningen av de felles yttergrensene og den felles visumpolitikken (heretter «grense- og vi- sumordningen»). Hovedformålet med grense- og vi- sumordningen er å bidra til å sikre et høyt sikkerhets- nivå i EU. Innenfor rammen av dette skal grense- og visumordningen i tråd med EUs prioriteringer i rele- vante strategier og programmer m.m. bidra spesielt til å støtte den felles grenseforvaltning og visumpoli- tikk.

K o m i t e e n viser videre til at det er fremfor- handlet en avtale mellom Norge og EU om tilleggs- regler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sik- kerhetsfondet (ISF) for perioden 2014 til 2020, med tilhørende erklæring om Kommisjonens adgang til tilbakesøking av midler. Avtalen er ennå ikke under- tegnet. K o m i t e e n viser til at undertegning vil fin- ne sted når Stortinget har samtykket til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen.

K o m i t e e n viser til at gjennomføring av retts- aktene og avtalen om tilleggsregler krever bevilg- ningsvedtak og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen er derfor nødven- dig etter Grunnloven § 26, andre ledd.

(3)

Innst. 364 S – 2015–2016 3

K o m i t e e n viser videre til økonomiske og ad- ministrative konsekvenser i forbindelse med gjen- nomføringen av rettsaktene. Den norske innbetalin- gen til grense- og visumordningen skal følge bereg- ningsnøkkelen i Norges Schengen-tilknytningsav- tale, det vil si at Norge skal betale en prosentandel av totalsummen for grense- og visumordningen, som til- svarer den prosentandel som framkommer når Nor- ges BNP ses i forhold til alle deltakende staters BNP.

I den omforente avtalen om tilleggsregler fastsettes det norske bidraget til årlige faste summer for årene 2016 til 2018 på 19 777 712 euro.

K o m i t e e n viser til slutt til at hovedformålet med grense- og visumordningen under fondet for in- dre sikkerhet er å bidra til å sikre et høyt sikkerhets- nivå i EU, samtidig som legitim reisevirksomhet fremmes gjennom en ensartet kontroll på høyt nivå på yttergrensen, og å bidra til å sikre en effektiv vi- sumbehandling. Gjennom kriteriene for tildeling av midler støttes særlig de medlemsstatene som har en tung og vedvarende finansiell byrde med gjennom- føringen av de felles standardene for kontroll og overvåking på de ytre grensene og i visumpolitikken.

Grense- og visumordningen skal med andre ord bidra til å gjennomføre det felles Schengen-regelverket for grensekontroll og visumsamarbeid og politisk ved- tatte føringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t mener at en god grensekontroll er en forutsetning for å ha bedre kontroll på hvem som kommer til landet.

Grensekontroll er et verktøy for effektivt å kunne stoppe personer som ikke har adgang til riket eller personer som har til hensikt å begå kriminalitet. I til- legg får staten økt kontroll på hvem som til enhver tid befinner seg innenfor landets grenser. D e t t e m e d - l e m mener at en god grensekontroll er helt nødven- dig for å hevde statlig suverenitet.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge, som Schen- gen-medlem, er en del av et område med felles ytter- grense og indre reisefrihet. Dette forutsetter at alle deltakerne anvender og gjennomfører det felles re- gelverket på en effektiv og forsvarlig måte. D e t t e m e d l e m vil fremheve at Senterpartiet lenge har pekt på at yttergrensekontrollen i store deler av Schengen-området har vært for svak, og at forutset- ningen for indre reisefrihet således ikke har vært til stede. D e t t e m e d l e m registrerer at de siste måne- ders situasjon har ført til at mange nå ser at denne for- utsetningen har sviktet. Yttergrensene har enkelte steder brutt sammen, og på grunn av passfriheten fin- nes det ikke kontroll på hvem som passerer grensene mellom avtalelandene.

D e t t e m e d l e m understreker at de landene som har Schengen-yttergrense, har et ansvar for å

håndheve denne. Flere medlemsland klarer ikke å oppfylle de forpliktelsene de er pålagt. D e t t e m e d l e m mener derfor at avtalen i realiteten er en nullitet, og at landene må finne alternativer. D e t t e m e d l e m vil fremheve at nasjonal grensekontroll er et nærliggende virkemiddel. D e t t e m e d l e m registrerer også at det er betydelig debatt i Schengen- landene om avtalens fremtid.

D e t t e m e d l e m viser til at stortingsrepresen- tantene Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete fremmet følgende representantfor- slag 10. mars 2016:

«1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge trer ut av Schengen-avtalens bestemmelser om grensekontroll.

2. Stortinget ber regjeringen innføre grensekon- troll på alle norske grenseoverganger, og ber regjeringen fremme forslag til Stortinget om nødvendige endringer i gjeldende lover.

3. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med de andre nordiske landene for å drøfte mulig- heten for å reetablere nordisk grensesamar- beid.

4. Stortinget ber regjeringen utarbeide en stor- tingsmelding om alternativer til Schengen- avtalen.»

D e t t e m e d l e m vil understreke sin støtte til forslagene som er gjengitt ovenfor. Formålet med å gjeninnføre nasjonal grensekontroll er hensynet til ri- kets sikkerhet, å forebygge grenseoverskridende kri- minalitet og å få bedre kontroll over hvem som kom- mer til og oppholder seg i riket. D e t t e m e d l e m viser likevel til at den svake grensekontrollen som i dag føres i store deler av Schengen-området, vil kunne få store konsekvenser for Norge. Siden vi per i dag ikke har nasjonal grensekontroll, er vi avhengige av best mulig kontroll ved Schengens yttergrenser, og det er derfor viktig at den norske regjeringen bidrar til å bedre denne yttergrensekontrollen.

Uttalelse fra utenriks- og forsvars- komiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 31. mai 2016. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 1. juni 2016 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere merknader.

Komiteens tilråding

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slike

(4)

4 Innst. 364 S – 2015–2016

www.stortinget.no 07 Media – 07.no

v e d t a k : I

Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum og forord- ning (EU) nr. 514/2014 om fastlegging av alminne- lige bestemmelser m.m. (videreutvikling av Schen- gen-regelverket),

II

Stortinget samtykker i inngåelse av avtale mel- lom Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet for perioden 2014 til 2020.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2016

Anders B. Werp Hårek Elvenes

fung. leder ordfører

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til inngåelse av avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19..

juni 2003 stilt midler til disposisjon, slik at det kunne ytes inntil 200 000 kroner til pionerdykkere som er i en prekær og akutt økono- misk situasjon.. Stiftelsen ble

Presidentskapet legger i sin innstil- ling til grunn at Paris-prinsippene er ivaretatt i for- slag til lov og instruks for Norges nasjonale institu- sjon, og at institusjonen skal

Flertallet viser til at det kan foreligge gode grunner for sammenslåing av enkelte tingretter, som Nordhordland tingrett og Bergen ting- rett som er lokalisert i samme bygg, samt

I tillegg fore- slår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til etterforskere og påtalejurister som skal etterforske vold og overgrep mot barn, og til

Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til inngåelse av konvensjon mellom Norge og Fin- land om oppføring og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein

april 2016 også deler oppfatningen om at det er sentralt at det foreligger retningslinjer for driften av barnehusene som skal være forankret i en felles forståelse av hva et

Stortinget ber regjeringen komme med forslag som sikrer at UDI realitetsbehandler søknader om beskyttelse for mennesker som har vært utsatt for menneskehandel i prostitusjon, og