Om ære og sosial kontroll

Om ære og sosial kontroll

- Erfaringer fra arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold Merete Munch, Seniorrådgiver IMDi Øst

Eva Torill Jacobsen, Seniorrådgiver Bufdir - Kompetanseteamet

Disposisjon

• Hvem er vi og hvor er vi? Kort om oss to, om handlingsplaner, tiltakskjeder og utvikling de siste årene.

• Bakteppe og sammenheng – hva trenger vi å vite for å handle?

Fenomenforståelse

Trender og utvikling når det gjelder kvinner og barns stilling i relevante opprinnelsesland. Fokus på tvangsekteskap og barneekteskap.

Når den utsatte befinner seg i utlandet. Erfaringer fra arbeidet med å bistå norske borgere som holdes tilbake mot sin vilje i opprinnelseslandet.

• Hvorfor er dette relevant og presserende for dere å vite noe om?

• Hva skal du se etter og hva skal du gjøre med det du ser? Gode grep.

• Ikke sitte på hver sin tue! Hvilke ressurser kan dere trekke inn og spille på?

Negativ sosial kontroll

• Fravær av frihet til å ta egne valg

• Ekstrem sosial kontroll

• Frihetsberøvelse

«Vi vet bedre enn deg hva som er best for deg, det vil si oss»

Systematisk sosial kontroll som bryter den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse og bevegelsesfrihet – alder og modenhet tatt i

betraktning.

Kontrollen gjennomføres ofte ved vold eller trusler.

Formålet er å forebygge uønsket adferd eller som straff for uønsket adferd.

Trusselen om brutt tilknytning virker.

Vi trenger alle å føle tilknytning: barn, ungdom, voksne.

Barn og ungdom forsøker å tilpasse atferden sin etter

hvordan voksne/ rollemodeller de ser opp til oppfører seg

for å få den kontakten de trenger.

Alvorlige konsekvenser

Parallelle samfunn

Får ikke delta: manglende sosial kompetanse og forståelse for samfunnet vi lever i

Barn og unge blir balansekunstnere

Hva er ære

Ære er i utgangspunktet et universelt begrep som forbindes med selvfølelse og selvrespekt, sosial anerkjennelse, omdømme, sosial status og posisjon.

(Unni Wikan 2005)

Ære kan fås og ære kan tapes

Hva som gir ære og hva som fører til tap av ære varierer i ulike

samfunn, kultur og tradisjoner.

Egne æres kodekser angir hva som fører til ære og hva som må til for å gjenopprette tap av ære.

Æresbegrepet får ulikt innhold i ulike samfunnsstrukturer

Individorientert samfunn

Ære forstås som noe personlig.

• Anerkjennelse av status er basert på individuelle prestasjoner

• Individet har ansvar for seg selv og sine handlinger

• På ære og samvittighet

• Æresord

Gruppeorientert samfunn

Æren er kollektiv og noe man er født med og en slags moralsk kapital

Det motsatte av ære er vanære

• Mister man ære, mister man alt

• Ære gir integritet – skam fratar integritet

Å beholde æren blir bokstavelig talt livsviktig.

• Hvis noen bryter æresreglene så mister alle æren

Menn har ære – kvinner har ærbarhet

• Ære handler i stor grad om kjønn og kvinners seksualitet

• Et rykte kan være nok til å tape ære

• Jenter og kvinner må kontrolleres og passes på slik at de ikke gjør noe som får andre til å snakke om dem

• Reproduksjon er sentralt spørsmål – dvs. hvem kvinnen får barn med er viktig for familiens status og økonomi.

Utløsende årsaker til æresrelatert vold

• Kjæreste

• Feil venner

• Livsstil

• Seksuell omgang før ekteskap

• Homofili

• Valg av ektefelle

• Utroskap

• En kvinnes ønske om skilsmisse

• Blitt for «norsk»

• Hjelpeapparat inn

• Rykter: Æren sitter i de andres blikk

Fadime- når æren tar liv

• «Det synet som mine foreldre hadde var at familien og slekten skulle stå i sentrum, derfor måtte jeg tenke på familiens beste fremfor mitt eget velbefinnende. Det er bedre at en person lider enn at en hel familie og slekt lider»

• «Jeg er deres (slekten) ansikt utad. I alt jeg gjør må jeg tenke på mennene i min familie, for alt jeg gjør påvirker deres heder»

• «Nå vil ingen gifte seg med jentene i min slekt.

Etter hva jeg har gjort, blir alle ansett som horer»

En utfordring for integrering

Norsk lov gir adgang til alt mulig.

Men i vårt hus er det viktigste ære. Hvis noen avviker fra vår lære skitner de til familiens rykte og ære. Jentas rykte er det som bærer det som er korrekt og viktig for familien og slekten.

(Mann, Irak -20 års botid i Norge)

Bakteppe: Humanitær situasjon, trender og utvikling

• Ca 640 000 UNHCR registrerte syriske flyktninger i Jordan. Om lag 53% av dem er barn.

De syriske flyktningene utgjør 10% av Jordans befolkning.

• 85% bor utenfor flyktningleirene. De er konsentrert i fattige urbane vertsamfunn nord i Jordan. De fleste kommer fra fattige og tradisjonelle jordbrukssamfunn sør i Syria.

• I følge UNHCR lever 90% av syriske flyktninger i urbane strøk av Jordan under fattigdomsgrensen.

• Press på skole, helsetjenester og annen infrastruktur i Jordan. Levekårene blir stadig dårligere også for jordanere i de lavere sosiale lagene.

«Barnebruder» – nødens salgsvare

• Tidlig ekteskap og barneekteskap er et økende problem blant syriske flyktninger i nærområdene.

• Dette kan ikke forklares ene og alene med henvisning til «kultur og

tradisjon». Nød, fattigdom og manglende framtidsutsikter tvinger familiene til å gifte bort sine døtre tidligere enn de ville gjort under normale

omstendigheter.

• Mange flyktninger har måttet ta opp stor gjeld, redusere matinntaket eller ta barn ut av skolen.

• Det å gifte bort en datter betyr «en munn mindre å mette».

• Samtidig er en vanlig forklaring familiene gir at det å få døtrene gift , bidrar til å beskytte dem mot seksuelle overgrep og trakassering fra andre menn.

• Det vi kaller «negativ sosial kontroll» defineres her som «beskyttelse av kvinner og barn»

Lett bytte for menneskehandel

• Den desperate situasjonen som mange flyktningfamilier befinner seg i gjør dem også til lett bytte for organisert kriminalitet og

menneskehandel.

• Det rapporteres om at utenlandske menn fra gulfen og andre steder

«gifter seg» med unge syriske jenter i bytte mot kompensasjon i form av beskyttelse og lovnad om et bedre liv både for jenta og hennes

familie. Dette skjer også i vestlige land.

• Dette er i mange tilfeller en form for skjult prostitusjon og seksuelle overgrep mot barn.

Negativ trend

«Jeg har ingen planer for fremtiden, jeg vet hva som venter meg…»

(Syrisk jente på 14 år som ambassaden møtte i Irak.)

«Jeg var selv 15 år da jeg ble giftet bort. Jeg var altfor ung. Jeg vil ikke at min datter skal giftes bort nå. Jeg ønsker at hun kan få

begynne på skolen igjen» (Syrisk flyktningkvinne på 30 år med datter på 14 år)

Hva sier loven?

• I henhold til syrisk familielovgivning (basert på sharia) er lovlig

ekteskapsalder 18 år for gutter og 17 år for jenter, men en dommer kan godkjenne ekteskap helt ned til 13 år for jenter og 15 år for

gutter, men en lokal dommer kan likevel, etter samtykke fra den

mindreåriges verge godkjenne ekteskap helt ned til 13 år for jenter og 15 år for gutter.

• Tilsvarende åpninger i loven finnes også i land som Jordan, Irak og

Libanon, selv om den nedre grensen kan variere noe fra land til land i regionen og blant annet avhenger av sekterisk tilhørighet.

Store mørketall…

• Mange av ekteskapene er utenomrettslige. Avtalene mellom familiene kan ha kommet i stand med en sheikh (religiøs leder eller familieoverhode) til stede og blir ikke registrert hos myndighetene i landet….

• Selv om slike «ekteskap» ikke er gyldige verken i Syria eller i vertslandet, anses paret som gift sosialt og kulturelt sett.

• I følge lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i Jordan er slike utenomrettslige ekteskap et økende problem blant de syriske flyktningene.

• Bekjempelse av barneekteskap og tvangsekteskap har stått høyt på

agendaen til kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner i regionen i årevis.

• Nå arbeider de i motvind.

Statistikker bekrefter den negative trenden

• Andelen syriske jenter i Jordan gift før fylte 18 år lå i 2014 på 32%, noe som er vesentlig høyere en statistikker fra Syria forut for 2011. I følge en UNICEF –rapport fra før krigen i Syria var 13% av syriske

kvinner mellom 20 og 25 år blitt gift før fylte 18 år.

• I følge Jordanian Higher Population Council (basert på statistikk fra Chief Islamic Justice Department) involverte 35% av alle inngåtte

ekteskap i Jordan en mindreårig i 2015. Dette innebærer en økning fra 18% i 2012. «Smitteeffekten» kan både skyldes at levekårene for

jordanere også blir dårligere og/eller at den konservative/salafistiske trenden som sprer seg rundt i regionen spiller inn.

Negativ dynamikk

Sett i sammenheng:

Lovverk og forebyggende perspektiv. Hvordan vi som norske

myndigheter håndterer utfordringene med negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og barneekteskap, sender både viktige signaler ut til minoritetsmiljøene i Norge, og tilbake til opprinnelseslandene.

• Manglende tydelighet – tilsynelatende «aksept» fra norske

myndigheters side, kan føre til en negativ dynamikk mellom de nye flyktningene som kommer nå, og innvandrere fra de samme

områdene som har vært her en stund/er blitt norske borgere.

Negativ dynamikk

• Manglende tydelighet undergraver det arbeidet som gjøres

internasjonalt og i opprinnelseslandene for å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn.

• Og sist, men ikke minst:

Det motarbeider den syriske moren på 30 som ikke vil gifte bort sin datter.

For de fleste syriske familier er det å gifte bort sine jentebarn siste utvei og en desperat respons i en ekstrem situasjon.

Hvorfor er dette relevant for

tjenesteapparatet i Norge å vite noe om?

Ekteskap som migrasjonsstratgi:

Sett fra Norge:

Økende press mot familier i Norge med opprinnelse fra land i denne regionen med «barn i gifteklar alder» .

Sett fra opprinnelseslandet:

«Jeg hadde ingen motforestillinger og takket ja» (irakisk kvinne, nettopp fylt 18 år under intervju på ambassaden)

Også norske barn giftes bort.

Erfaringer fra arbeidet med å bistå utsatte

norske borgere som holdes tilbake i utlandet

• Hvordan avdekkes sakene og hvordan følges de opp av norsk utenrikstjeneste?

• Hva er håndteringsutfordringene?

Norske myndigheters begrensede handlingsrom i utlandet.

Den utsatte befinner seg i et risikoutsatt område der norske myndigheter har offisielt reiseråd.

Samarbeid med lokale myndigheter er ikke alltid mulig

Svake lovverk, manglende beskyttelse – finnes ikke «krisesentre»

Høye og ofte urealistiske forventninger til hva utenrikstjenesten skal kunne bistå med når «alt annet har sviktet».

Når alt annet har sviktet…

«De kunne ikke hjelpe meg. De forsto ikke problemet. De tok det ikke alvorlig.»

• Sakene oppstår ikke i utlandet

• Alle har «en historie» i Norge. Barnevern, politi og andre deler av hjelpeapparatet har vært involvert tidligere. Familievold og annen kriminalitet blant familiemedlemmer er en del av bakgrunnen.

• Familier som sliter på flere fronter og er det vi kan kalle «dårlig integrerte»

Hvordan kan vi forebygge?

«Vi hadde en jente her som hadde en stor drøm om frihet. Hun fikk ikke lov til å gjøre noen ting alene. Det hun drømte om var å kunne reise til Spania på ferie. Jeg sa til henne at du må begynne i det små. Først må du ta bussen alene til byen.»

- Miljøarbeider Voksenopplæringen i liten kommune

Flyktninger er hele mennesker!

Språk og arbeid er viktig, men mange sier de savner innhold på intro. som

handler om livsmestring.

«Det burde være et fag som het Ta vare på deg selv,

hvordan få et godt liv i et nytt land»

«Kan ikke bare ha fokus på at de skal komme fort i jobb»

- leder NAV liten kommune

«Lære bort norsk er vår

hovedoppgave men det er

mange ting som påvirker

læring»

Ser, men vet ikke hvordan røre

Tidlig inn med hjelpetiltak i familiene. «Se» hele

familien, ikke bare den utsatte.

«Vi ser at negativ sosial

kontroll forekommer, forstått

som moralpoliti»

«Når ei jente i VO sitter på

toalettet og skriver er det noe vi gjør feil »

kommune

«Skjer mye på

voksenopplæringen som vi ikke helt får tak i»

kommune

Det er et spenn mellom

«berøringsangst» og «klokketro»

på egen kompetanse

Noen kommuner uttrykker frykt for bare det å snakke om utfordringene, mens

andre «løser» kompliserte

saker uten å involvere BV og politi.

«Vi har en modig norsklærer

også. Det å ta opp og diskutere kultur krever tid"

«Hadde jeg formelt koblet på BV kunne denne saken eskalert»

- leder, mellomstor kommune

«Ei jente på 16 ble solgt til en mann i 30-årene. Det ble ikke anmeldt og vi ordnet opp

mellom familiene»

- Miljøarbeider liten kommune

Mer forebygging, mindre brannslukking

• Ved bekymring, forhindre utreise fra Norge!

• Sakene må løses, forankres og underbygges i Norge

• Ikke inngå «avtaler om oppfølging ved utenlandsreiser»

• Bruk UDs reiseråd aktivt i samtale med personer som planlegger å reise til opprinnelseslandet . Realitets orientere og ansvarlig gjøre.

• Ikke sitte på hver vår tue. Samarbeid, samarbeid, samarbeid!

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Nasjonalt tverretatlig team,

forankret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Gir råd og veiledning til

tjenesteapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler:

• tvangsekteskap,

• kjønnslemlestelse

• æresrelatert vold

• alvorlige begrensninger av frihet

Kontaktinformasjon

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Telefon: 478 09 050

E-post: kompetanseteamet@bufdir.no