Temaer vedr rus og psykisk helse

Temaer vedr rus og psykisk helse

Presentasjon i kontaktmøte for helse og omsorgsledere i kommunene i Østfold 13.desember 2017

Eli Ådnøy Seniorrådgiver

[email protected]

Rus og psykisk helse - temaer

1.

Landsomfattende tilsyn med tjenester til ROP-

pasienter/brukere med samtidig rus og psykisk lidelse

2.

Psykologer i kommunene

3.

*Ny veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov (nov 2017)

4.

‘Mestre hele livet’ -

Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022

Landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykisk lidelse 2017-2018

≡

Tilsynsrapporter finnes hos Helsetilsynet.no – tilsynsrapporter:

2017-2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Tilsyn gjennomføres hver for seg - i kommuner og i spesialisthelsetjeneste

Psykologer i kommunene

Tilskudd til økt rekruttering av psykologer i kommunal helse og omsorgstjeneste

≡ Budsjett 155 mill (2017), videreføres i 2018

≡ Østfold 2017: 8.450 000 mill kr

Min påstand: Dette vil påvirke den faglige bredden i

kommunens helse og omsorgstjenester

2017: 24 psykologstillinger

12 av 18 kommuner har søkt og fått tilskudd kommune virksomhet målgruppe kontaktperson

Askim Familiens hus 0-18 år Kirsti Folkestad Bystrøm

Familiens hus 18-100 år Kirsti Folkestad Bystrøm Fredrikstad Helsevern B/U Førskolealder Ragnhild Folde

Helsevern B/U B/U 10-15 år Ragnhild Folde Virksomhet Friskliv

og mestring

Rask psyk helsehjelp Hilde Freim Voksne m psyk Hilde Freim Ungd/voksne RPH Hilde Freim Halden Flyktn helse 50/

Helsestasj 50

Flyktninger og B/U i helsestasj

Hallvard Bø

Hvaler NAV Hvaler Alle Knut Tore Eide

Moss Avd psyk helse >18, lett/moderat psyk Ann-Bjørg Moan Forebyg/Helsestasj 0-18mnd og unge Kiss Anita Sørensen Rygge Fam senter 13-20 Utsatte som

faller utenfor BUPP

Marit Krogstad

kommune virksomhet målgruppe kontaktperson

Rakkestad Fam senter PHR (stor bredde) Vicki Daae

Sarpsborg Enhet komp senter RPH

B/U: forebygge

generasjonsoverførin

Eli-Anne T. Willard Fra 16 år: Rask ps Eli-Anne T. Willard Fra 16 år: lavterskel Eli-Anne T. Willard Fra 16: RPH og B/U som

pårør

Eli-Anne T. Willard Enhet forebygg tjen 13-23 i He stasj ungd Else-Britt Næss

13-23 He stasj ungd og samarb fam rådgivere

Else-Britt Næss Skiptvet Virksomhet oppvekst 0-18 i helsestasj,

barnevern, skole, b.hage

Johan Søfteland Spydeberg Rus og psyk he tjen U og V m særskilt behov Lill M Eiken Hanssen Trøgstad Virksomhet Helse og

barnevern

0-6 barn og fam, voksne m lett/moderat ps, yngre rus

Synnøve Wollan Våler Virksomhet helse Tidlig innsats og forebyg Eline Uthus

2017 – 2. runde:

kommune virksomhet målgruppe kontaktperson Halden Område rus og

psykiatri

Voksne – rus og psyk (Hovedforløp 1 og 2)

Marit Skauge Johnsen

Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene - kap 765.60

•

Fast årlig tilskudd nå: 400 000 kr pr 100 % psykologstilling + fast tilskudd til kompetanseutvikling

•

Stillinger må organiseres i helse og omsorgstjenesten og under lov om helse og omsorgstjenester.

•

Kommuner som ikke tidligere har mottatt tilskudd skal prioriteres

•

Øremerket tilleggstilskudd til kompetanseutvikling for tiltak i regi av kompetansesentra og Fylkesmannen.

•

Kommuner som mottar tilskudd (som først var tidsbegrenset) kan fortsatt få tilskudd

Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov

≡

Nasjonal faglig retningslinje – nov 2017

https://helsedirektoratet.no/nyheter/helse-og-omsorg-ny-veileder- for-oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov

≡

De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose.

Innhold:

1.

Bedre oppfølging av pasienter og brukere med omfattende behov for tjenester krever tydelig ledelse

2.

Hvem er pasienter og brukere med store og sammensatte behov

3.

Myndiggjorte pasienter, brukere, fagpersoner og team

4.

Metoder og verktøy for systematisk kvalitetsforbedring for helhetlige og koordinerte tjenester

5.

Kompetansebehov og kompetanseplanlegging

6.

Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester

7.

Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige team

8.

Helhetlige pasientforløp

Veileder om oppfølging av personer med

store og sammensatte behov

Sentrale ledergrep for å sikre bedre oppfølging

≡

Systematisk kvalitetsforbedring i tjenesten sikres av øverste leder

≡

Pasient og brukermedvirkning styrkes – fremme mestring

≡

Tjenestene organiseres ut fra brukernes behov

≡

Systematisk og god praksis for tverrfaglig utredning av behov

≡

Observasjonskompetansen i tjenestene styrkes

≡

Bruk av kompetanse på tvers av organisering og enheter

≡

Samarbeid for å unngår brudd i forløp . Kommune og spes he tjenest

≡

Kommunen legger til rette for at pasient får nødv fastlegetjenester

≡

Sterkere lederforankring av koordinering og teamarbeid

≡

Kommunen tar i bruk velferdsteknologi.

Tjenestene skal fremme mestring og selvstendighet

«Mennesker må aldri hjelpes på en måte som binder dem til våre løsninger og

svar, men alltid slik at de blir frie til å finne sin egen vei».

Torborg Aalen Leenderts, 1995

Myndiggjøring – pasienter og brukere

● Hva er viktig for deg?

● Tilrettelegge for familie og nettverksperspektiv i tjenestene

● Legge til rette for medvirkning og optimal brukerinnflytelse på tjenestene

● Medvirkning er tilpasset den enkeltes forutsetninger

≡

Ivareta mindreårige barn som pårørende – er nå en plikt. – Se: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

Myndiggjorte fagpersoner

•

vet hva ledere forventer av dem - mandat og ansvar er avklart og tydelig formidlet

•

er trygge på egen kompetanse og kan henvise til andre ved behov

•

opplever avklarte forventninger i forhold til kolleger

•

er trygge på at de kan melde fra til leder og dele utfordringer de møter og at det er system og praksis for å melde om feil og mangler i tjenesten

•

får tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb

•

opplever innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon

•

opplever trivsel på arbeidsplassen

Myndiggjorte team

≡ Teamet må ha mandat til å ivareta helheten

≡ Koordinator må gis nødvendig myndighet som

teamleder og bør kunne ta beslutninger knyttet til arbeidsprosessen –

Se mer om koordinatorrollen i:

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Metoder og verktøy for forbedring av helhetlige og koordinerte tjenester

≡

^{Kvalitet –}

● tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt

≡

System for forbedringsarbeid

● For systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid

≡

Pasienter, brukere og pårørendes erfaringer vektlegges i kvalitetsarbeidet

≡

Bruk av styringsdata fra ulike datakilder i tjenesteutvikling og forbedringsarbeid

≡

Læringsnettverk bør benyttes som metode

≡

Verktøy for helseinnovasjon

Styringsdata - kilder

≡

^IPLOS

≡

Samdata kommune

≡

Samdata spesialisthelsetjenesten

≡

^BrukerPlan

≡

^Ungdata

≡

Folkehelseprofiler

≡

Ressursportalen

Kompetanse

≡

Kompetansebehov

● Datagrunnlag for analyse og fremskriving av behov bør sikres gjennom systematiske kartlegginger

● Kommunen må ha personell med minimum høyskoleutdanning innen helsefaglig, sosialfaglig og spesialpedagogisk kompetanse

≡

Kompetanseplanlegging

● KS sitt verktøy for strategisk kompetanseplanlegging anbefales

● Kommunen bør ha tilgang til analysekomptanse

● Legge til rette for bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder og sektorer i kommunen

● Legge til rette for utvikling og bruk av kompetanse mellom helseforetak og kommuner

Faglig bredde i kompetanse i kommunen

Må være både helsefag, sosialfaglig og spesialpedagogisk

Det må sikres kunnskap om

observasjon og identifisering av behov, behandling (osv), tilrettelegging og

mestring knyttet til:

● ADL – generell daglig fungering

● Kommunikasjon

● Mobilitet

● Egenomsorg

● Ernæring

● Kognitiv fungering

● Sosial fungering

● Psykisk helse

● Forebygging

● Endring av livsstil

● Læring og mestring

● Utdanning og arbeidsliv

● Hjelpemidler og bolig

● Universell utforming

● Sosioøkonomiske forhold

● Rus og avhengighet

Tilgang til barnevernsfaglig og

familieterapeutisk kompetanse er også viktig for brukergruppene

--- Personell med klinisk etter og

videreutdanning er aktuelt på noen områder

Felles forståelse og kunnskap om sentrale temaer

≡

Rettigheter og tjenester – «systemkunnskap»

≡

Observasjon og identifisering av behov

≡

Brukermedvirkning og forståelse av tilnærmingen ‘Hva er viktig for deg’

≡

Kultur verdier og etikk

≡

Koordinatorrollen

≡

Tverrfaglig samarbeid

≡

Prosess og endringsledelse

≡

Samarbeid med kompetansesentre og kompetansetjenester:

● De er ressurser i arbeidet med å utvikle gode tjenester til personer med store og sammensatte behov

Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester

≡

Et interessant kapittel i veilederen.! – Bl.a. om

● Bestillerkontor/forvaltningskontor

● Fastlegen

● Koordinerende enhet

≡

Behovet må som hovedregel avklares gjennom tverrfaglig utredning

● Ved behov for kompetanse utover kontorets faste personell må det innhentes bistand fra andre enheter i kommunen og/eller i

spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig utredning av personens helhetlige behov. Det bør imidlertid sikres et minimum av faglig bredde i kontorets faste bemanning.

● Personens fastlege har det medisinskfaglige koordineringsansvaret og må involveres i samsvar med dette.

● Personell bør kunne delta i tverrfaglige utredninger på tvers av enhets- og sektorgrenser i kommunen.

● For pasienter som meldes fra sykehus bør kommunen samhandle med sykehuset om den tverrfaglige utredningen for å unngå unødig

dobbeltarbeid.

Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglig team

≡

Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging;

tverrfaglighet og flerfaglighet.

≡

Forholdet til bestemmelsene om IP, koordinator og koordinerende enhet

≡

Sammensetning og arbeidsform for teamet må skje i tett dialog med pasient, bruker og evt pårørende

≡

Koordinatorrollen i tverrfaglig oppfølgingsteam

≡

Krav til det faglige innholdet i oppfølgingsteamets arbeid

● bruk av nasjonaler faglige retningslinjer og veiledere

● - sørge for nødvendige konsultasjoner hos fastlege, herunder legemiddelgjennomgang

≡

Om fastlegens rolle i det tverrfaglige oppfølgingsteamet

≡

Pasienter må sikres nødvendige spesialisthelsetjenester

Helhetlige pasientforløp

≡

Kommunen bør identifisere pasient og brukergrupper hvor det er hensiktsmessig å utvikle helhetlige pasientforløp

≡

Tverrfaglige team bør også anvendes i helhetlige forløp

Mestre hele livet - Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022

≡

Psykisk helse – en likeverdig del av folkehelsearbeidet

≡

Inkludering, deltakelse og tilhørighet i samfunnet for alle

≡

Pasientens helse og omsorgstjeneste;

● inkl redusere oversykelighet og overdødelighet blant pasienter med psykiske lidelser

≡

Styrket kunnskap kvalitet forskning og innovasjon i folkehelsearbeid og i tjenestene

≡

Fremme god psykisk helse hos barn og unge