Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

• Med mobbing eller plaging forstår vi

psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et

offer, utført av enkeltpersoner eller grupper.

Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

gjentas over tid.

Definisjon

Enkeltepisoder må også tas alvorlig:

NULL TOLERANSE

Dette forebygger langvarig mobbing

j

Null toleranse

• Fysisk mobbing

• Ondsinnet erting eller trusler

• Utfrysing

• Andre måter å kategorisere på:

– Direkte -Ansikt til ansikt – Indirekte -Digitalt

Ulike former for mobbing

Prosent elever som blir mobbet eller mobber andre ukentlig eller oftere på skolen gjennom skoleåret

Landsdekkende undersøkese år 2001, SAF

0 1 2 3 4 5 6 7 8

1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl

Klassetrinn

%

Omfang av mobbing

Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler

Samtale, tekst, bilder, film, utelukke/blokkere, ”like”…..

Særpreg:

Omfang:

15-20 % mobber andre av og til/ofte. Gutter litt mer enn jenter, og us mer enn bs

Stor overlapping

Digital mobbing

• ikke spesielle ytre kjennetegn

• gutter litt under gjennomsnitt i fysisk styrke

• under gjennomsnitt i skoleprestasjoner

• mer engstelige og deprimerte

• lavere selvbilde

• ofte ensomme og lite populære

• ikke særlig avvikende hjemmeforhold

• ressurssterke elever kan også bli mobbet

De som blir mobbet

• ikke spesielle ytre kjennetegn

• gutter litt fysisk sterkere enn gjennomsnitt

• gutter litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner

• muligens mer engstelige og deprimerte

• muligens lavere selvbilde

• støtte fra mindre krets av elever

• sammenheng med negative hjemmeforhold

• proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med reaktiv aggressivitet

De som mobber andre

Innvandrere mer involvert i mobbing.

(Fandrem m.fl.2009). Flere (gutter) som mobber andre men ikke høyere tall på å bli mobbet

Seksuell legning henger sammen med

omfang av å bli mobbet og å mobbe andre

heterofil bifil homofil

Gutter bli mobbet 7,3 % 23,8 % 48,0%

Jenter bli mobbet 5,7 % 11,5 % 17,7 %

Gutter mobbe andre 10,3 % 26,2 % 52,0 %

Jenter mobbe andre 3,8 % 2,1 % 20,5 %

Noen sårbare grupper

PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet

TILSKUERE

REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper

P¹

P³ P²

T

En mobbesituasjon

Relasjoner mellom jenter

• Analyse av relasjoner: tema, fibre, balanse

• Mangfoldige/allsidige

• Nære og personlige

• Fortrolige

• Personorienterte

• Identitetsfellesskap

• Frekvens styrt av disse forholdene

• Dyaden er grunnformen

URBANISERINGSGRAD spiller liten rolle for utbredelse

SKOLESTØRRELSE spiller liten rolle, men det er betydelige forskjeller mellom skolene

KLASSESTØRRELSE spiller liten rolle, men det er til dels store forskjeller mellom klasser på

samme alderstrinn

Skoleforhold

• Handlingsplan

• Årlig spørreundersøkelse og bruk av resultatene

• Elevsamtaler og foreldresamtaler

• Tema tas opp i klassene

• Elevrådet har tema i sitt årshjul

• FAU har tema i sitt årshjul

• Voksenkontroll; skolegård + fellesareal. Sikring av arenaer

• Fadderordninger, miljøpatrulje

• Miljøarbeider

• Sammensetning av klasser og grupper

Mobbefokusert forebygging

• Kunnskap om plikter og rettigheter

• Godt samarbeid og klima i kollegiet

• Høy beredskap = strukturer + kompetanse + holdninger.

Kontinuerlig sikring av kompetanse: kunnskap + øving

• At det er allment kjent at skolen griper inn

Mobbefokusert forebygging

Rundskriv av 15.06.2010

U-dir-2-2010 –Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

DEL I – Elevens individuelle rett

DEL II – Plikt til individuelt rettet arbeid etter §9a DEL III – Systemrettet arbeid

DEL IV – Krav til forsvarlig system

Opplæringsloven §9a

Klassemiljø

• normer

• rutiner

•relasjoner

Autoritativ klasseledelse Mobbingsfokuserte

tiltak

Redusert mobbing

Arbeidsmodell

Tittel på temaet

Klasseledelse

FAMILIE R

LATENT MANIFEST

F

F

F

K

R

A B

P

TILSKUERNE

a b c d

Relasjoner – Rutiner – Kompetanse - Vilje

• God kontakt med elevene

• God kontakt med foreldrene

• Godt inspeksjonssystem

• Årlig spørreskjemaundersøkelse

• Observasjon

• Kartleggingssamtaler

• Samarbeid og kollektivt ansvar i kollegiet

Å oppdage mobbing

Holdninger som hindrer at de voksne griper inn:

Barn bør lære å ordne opp selv Det går nok over

Det virker jo ikke så veldig alvorlig da…

Det blir bare verre om man blander seg inn Hun/han er nok skyld i mye av det selv

Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn..

Rollene skifter…(det gjelder jo alle) Har ikke tid

Å oppdage mobbing

Positiv og negativ  kommunikasjon (verbal – non verbal) 

Positive og negative  handlinger

Hierarki –popularitet ‐ makt vennestruktur

Elev 2

Elev 4 Elev 3

Elev 1

MODELL

INNBLIKK observasjon

• SAMSPILL; verbale og nonverbale uttrykk,  kombinasjoner av disse og handlinger

• Kroppslige bevegelser      

• Kroppslige forflytninger

• Kroppslig plassering

• Uttrykk i øyne og ansikt 

• Øyekontakt 

• Ord – lyder – tonefall 

• Krenkende handlinger  (Tove Flack)

Hva ønsker dere å finne ut?

• Hvem skal observeres?

• Hva skal dere fokusere på i samhandlingen mellom dem?

• Hva slags type observasjon egner seg best til formålet?

• Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige  situasjoner?

• Hvem skal foreta observasjonen?

• Når skal det gjøres?

• Hvor lang tid  brukes? (Sekvenser og tidsperiode)

• Hvordan skal observasjonen nedtegnes?  Når? 

• Når og av hvem skal observasjonene analyseres? 

• Hvordan skal dere nyttegjøre dere av dem?  (Tove Flack)

Observasjon

Positiv og negativ  kommunikasjon (verbal – non verbal) 

Positive og negative  handlinger

Hierarki –popularitet ‐ makt vennestruktur

Elev 2

Elev 4 Elev 3

Elev 1

Elevens oppfatning Elevens

oppfatning

Elevens oppfatning Elevens

oppfatning

MODELL

INNBLIKK observasjon

Eks. fra ”Innblikk”

SPØRSMÅL OM VENNSKAP

Hvem pleier du være sammen med på skolen?

Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller 

helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen?

Kartleggingssamtale

7

11

1

10

9 13

14

4 3

2 8

12 5

6

Hvem er du sammen med på skolen? (Innblikk)

Eks. fra ”Innblikk”: 

SPØRSMÅL OM POSITIV KOMMUNIKASJON Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. 

Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til  hvem? 

NB! Husk at det ikke skal nomineres mange elever. 

Kartleggingssamtale

7

11

1

10

9 13

14

4

2 8

12 5

6

Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem?

Ved mindre episoder:

Ta affære på stedet og marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas. Ikke diskuter

Vurder melding hjem, og bruk lavterskelprinsippet

Følg opp plagere og mobbeoffer med spørsmål om hvordan det går Følg opp med foreldrene

Vurder å informere rektor om saken, og si da fra at du gjør det

Episoder

1. Informer rektor 2. Tiltak:

Strakstiltak, dersom situasjonen er kritisk Samtaler med offeret

Samtaler med mobberne Samtaler med foresatte Bearbeiding over tid

Arbeid i alvorlige

mobbesaker

Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet Gi eleven støtte

La eleven fortelle uten å presse

Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert

Si at du skal informere videre Avtal nytt møte

Kontakt de foresatte til eleven

Samtale med offeret

Individuelle samtaler:

• hent eleven ut fra klassen

• klargjør at du vet om mobbingen

• si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert

• spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon)

• gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart

• du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet

• dersom ja, spør hva eleven kan bidra med

• avslutt og gå med eleven til klassen Hent ut neste elev

Samtale med mobberne

• La siste elev vente og hent de andre

• Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen

• Gi en anerkjennelse om mulig

• Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med

• Si at rektor vil bli holdt informert

• Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis)

• Eventuelt forespeiling av problemer som kan oppstå

• Avtal nytt møte om ca. 3 dager

Gruppesamtale

Alternativ 1:

• Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 1-2 møter med plagerne. Begge parter må

forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet.

Alternativ 2:

• Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også

kort forberede plagerne

Mobbeofferet og plagerne

• Forklar grunnen til møtet

• Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da vite hvor mye de vet)

• Gi støtte, ikke gå i forsvar

• Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres

• Si at rektor er informert

De foresatte til

mobbeofferet

Modell 1

Ring hjem og forklar kort saken.

Spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne, uten å si hvem dette er. Ved OK, avtal felles møte etter

telefonrunden. Ellers individuelle samtaler Modell 2

Kall inn de foresatte til hver plager for seg. Eventuelt fellesmøte etterpå, se modell 1.

Modell 3

Løs saken med plageren uten å trekke inn foreldrene

De foresatte til plagerne

• Informer kort om elevsamtalene

• Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert

• Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp

• Avtal kontakten videre

Prinsipper for samtaler

med plagernes foreldre

Samtale i klassen i etterkant Klasseforeldremøte

Vanskelige vurderinger

Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne:

• - tenk en sanksjonstrapp

• - gi en klar advarsel

• - ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1

• - følg eventuelt opp med en ny advarsel

• - ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv.

Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole

Sanksjoner dersom

samtalemodellen ikke skulle lykkes

Støtte til positiv utvikling ved:

• Å etablere et trygt miljø

• Støtte utvikling av positivt selvbilde

• Sosial kompetanseutvikling

• Støtte til å bygge opp et nettverk

Støtte til offeret

Tillitsforhold/aksept

Tiltak i forhold til mobberens situasjon, dersom denne er vanskelig

Oppfølging over tid med samtaler / vurderinger Ros/sanksjoner

Sosial kompetanseutvikling Foreldrekontakt

Tiltak på flere arenaer

Støtte til mobberen

• Episoder og alvorlige saker skal alltid drøftes i kollegiale fora.

• Rektor vurderer om større deler av personalet,

utover de som er involvert, eventuelt hele kollegiet skal informeres

Arbeid i personalet

Rundskriv U-dir-2-2010

Zero Teamhefte med ulike typer case

Øve på observasjon og kartleggingssamtaler ref. Innblikk

Øve på problemløsning

Problemstillinger ifb Respekt

Videre arbeid på skolen