STEINSLAND VINDPARK
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Bjerkreim kommune
Fortidsproduksjon
Kulturminnekompaniet
Rapport 05.09.06
Forord
Multiconsult Kristiansand har fått i oppdrag fra Dalane Vind AS å utarbeide konsekvensutredning for Eikeland og Steinsland vindpark.
Kulturminnekompaniet (KMK) har vært underkonsulent for Multiconsult for deltemaet kulturminner og kulturmiljø, og har knyttet til seg Fortidsproduksjon for emnet arkeologi.
Kulturminnekompaniet står for utredning av "nyere tids kulturminner" og har sydd rapporten sammen.
Utredere har vært Unni Broe og Solrun Skogstad. Utreder for emnet arkeologi i Fortidsproduksjon har vært Terje Gansum.
Alle kart som er brukt i rapporten er produsert av Multiconsult (ved Vegard Meland).
Visualiseringene med vindturbiner er produsert av EMD (Energi og Miljødata) og Einar Berg/Inter Pares.
Fotogrunnlaget for visualiseringene er gjort av Mari-Ann Ekern (Multiconsult). Øvrige foto er tatt av Fortidsproduksjon og Kulturminnekompaniet.
Torun Lynnebakken ved Multicsonsult har vært prosjektleder og bindeledd.
Oslo 5. september 2006
Unni Broe (KMK)
Innhold
0 SAMMENDRAG...6
0.1 Verdier... 6
Sammenhenger til grenda Heia – influensområdet ... 6
Potensialet for å finne nye automatisk fredete kulturminner... 6
KM 9 Gryholane... 6
Gårdenes heimeområder – KM 4, 6 og 8 ... 6
Gårdenes utmark – KM 5, 7 og 10 ... 7
Kulturminner som er fjernet eller ikke gjenfunnet ... 7
0.2 Konflikter... 7
0.2.1 Direkte virkninger ... 7
0.2.2 Indirekte virkninger... 7
Planområdet... 7
Influensområdet... 7
0.2.3 Kumulative virkninger ... 8
0.3 Avbøtende tiltak ... 8
0.4 Steinsland vindkraftverk – tabell over verdi, omfang og konsekvens ... 10
1 INNLEDNING...11
1.1 Beskrivelse av planområdet... 11
1.2 Presentasjon av tiltaket... 11
2 METODIKK ...13
2.1 Definisjoner, lover, planforhold ... 13
2.1.1 Kulturminneloven... 13
2.1.2 Kommunedelplan for kulturminner, andre planforhold ... 13
2.2 Utredningsprogrammet ... 14
2.3 Grunnlagsmaterialet ... 14
2.3.1 Bakgrunnsmateriale, registre... 14
2.3.2 Feltundersøkelser... 15
2.4 Avgrensinger... 15
2.4.1 Tematiske avgrensinger... 15
2.4.2 Undersøkelsesområdet... 15
2.5 Verdi, omfang, konsekvens... 17
2.5.1 Verdi... 17
2.5.2 Omfang... 17
3 DAGENS SITUASJON ...20
3.1 Historisk introduksjon ... 20
Gårder i planområdene ... 20
Influensområdet grenda Heia ... 21
Forhistorisk tid og middelalder ... 21
Bebyggelse og gårdsstruktur ... 22
Kvernhus m.m. ... 23
Husmannsplassene... 23
Utmark og heiområder... 24
Skogen... 24
Bosetting og virksomheter utenom jordbruket ... 25
Vegene... 25
3.2 Potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner ... 25
3.3 Kulturmiljøer og verdivurdering i Steinsland planområde ... 26
KM 4 Berland heime ... 26
KM 5 Berland utmark... 27
KM 6 Steinsland heime ... 27
KM 7 Steinsland utmark... 28
KM 8 Tysland heime... 29
KM 9 Gryholane... 30
KM 10 Tysland, utmark ... 31
3.4 Kulturmiljøer og verdivurdering i influensområdet... 36
3.4.1 Kulturmiljøer i influensområdet Eikeland planområde ... 36
KM 1 Eikeland heime... 36
KM 2 Eikeland utmark ... 41
KM 3 Goabakkane... 42
3.4.2 Øvrige kulturmiljøer i influensområdet grenda Heia ... 45
Kulturmiljøer i influensområdet grenda Heia med høy verdi... 45
KM 13 Kløgetvedt – Revsvatnet, tun og veg ... 45
KM 18 Kolsheia ... 46
KM 15 Ognedal skole/bedehus ... 46
Andre kulturmiljøer i influensområdet grenda Heia ... 46
3.5 Oppsummering av hovedtrekk i undersøkelsesområdet ... 47
4 TILTAKETS OMFANG OG KONSEKVENS...52
4.1 Alternativene... 52
4.1.1 Alternativ 0... 52
4.1.2 Alternativ 2, 3 MW og alternativ 3MW ... 52
4.2 Anleggsfasen ... 52
4.3 Driftsfasen ... 53
4.3.1 Planområdet – direkte virkninger ... 53
Vegnettet i bygda generelt... 53
KM 8 Tysland heime... 53
KM 9 Gryholane... 53
KM 5 og 7, Berland og Steinsland utmark ... 54
KM 10 Tysland utmark ... 54
Trafostasjonene ... 55
4.3.2 Planområdet – indirekte virkninger ... 55
KM 4 Berland heime ... 55
KM 6 Steinsland heime ... 55
KM 5 og 7, Berland og Steinsland utmark ... 56
KM 8 Tysland heime... 56
KM 9 Gryholane... 56
KM 10 Tysland utmark ... 57
4.3.3 Influensområdet... 58
KM 1 Eikeland heime... 58
KM 3 Goabakkane... 58
KM 13 Kløgetvedt – Revsvatnet, med gammel bygdeveg... 59
KM 18 Kolsheia ... 59
KM 15 Ognedal bedehus... 60
Øvrige kulturmiljøer i influensområdet grenda Heia ... 60
4.3.4 Kumulative virkninger ... 60
5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER OG AVBØTENDE TILTAK ...62
5.1 Oppfølgende undersøkelser ... 62
Arkeologi... 62
Nyere tid... 62
Miljøoppfølgingsprogram ... 62
5.2 Avbøtende tiltak ... 62
KILDER ...64
Litteratur... 64
Utrykte kilder, arkiv m.m. ... 64
VEDLEGG 1, KART OVER EIKELAND OG STEINSLAND VINDKRAFTVERK ...65
VEDLEGG 2, KART SOM VISER SYNLIGHETEN TIL EIKELAND OG STEINSLAND VINDKRAFTVERK...66
VELDEGG 3, KART OVER KULTURMILJØER I UNDERSØKELSESOMRÅDET TIL EIKELAND OG STEINSLAND VINDKRAFTVERK...67
VEDLEGG 4, KART SOM VISER SÅRBARHETSOMRÅDER FOR KULTURMILJØ ...68
0 Sammendrag
0.1 Verdier
Sammenhenger til grenda Heia – influensområdet
Kulturmiljøene i Steinsland vindkraftverk har sine viktigste verdier som del av grenda Heia, ei grend som landskapsmessig og i kulturhistorisk forstand utgjør en enhet. I det nærmeste influensområdet er det flere svært verdifulle kulturmiljøer. Kulturmiljøene i vindkraftverkområdet er viktige som del av denne helheten.
Heia representerer et kulturlandskap med lang kontinuitet i bruk, noe som understrekes av at nesten alle av dagens gårder ligger i nær sammenheng med fornminner, store felt eller mindre forekomster.
Alle gårdene i planområdet støtter opp om dette bildet, flere ødegårder er lagt til gårdsarealet. Mest framtredende er dette trekket på Tysland.
Kulturminnebildet i Steinsland planområde har samlet noe større tidsdybde, og har eksempler på miljøer og enkeltobjekter av noe høyere kvalitet enn i Eikeland planområde. Det skyldes særlig at fornminnene er representert med et større spekter her, først og fremst på Tysland, men også bygninger i mulig fredningskategori på Steinsland.
Kart som viser kulturmiljøer og verdi se vedlegg 3.
Potensialet for å finne nye automatisk fredete kulturminner
Potensialet er størst i nærheten av dagens gårdsbosetning. Det avtar i utmarksområdene. Det er altså innenfor nåværende bosetnings randsone at potensialet for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner er størst. I utmarka synes potensialet for nye funn å være begrenset.
KM 9 Gryholane
Gryholane er et slikt typisk fornminnefelt i randsonen av dagens gårdsbosetting. Det ligger på en markert høyde litt inn på heia rett over Tysland, holdes åpent ved beite og har fått ligge relativt intakt i landskapet. Feltet er stort og består i hovedsak av røyser, men det skal også være spor etter hus.
Gryholane har høy kunnskaps- og opplevelsesverdi, der sammenhengen til andre fornminner i nærområdet, særlig Tysland er et forsterkende element. Samlet vurderes den kulturhistoriske verdien til stor.
Gårdenes heimeområder – KM 4, 6 og 8
De tre gårdene i Steinsland planområde skiller seg ut fra den vanlige trenden på Heia med jordskifte rundt 1900. Berland og Tysland har ikke hatt omfattende offentlig skifte. Gårdslandskapet på Steinsland bygger på skifte så seint som på 1960-tallet. Alle de gamle tunstedene framtrer, tross fornyelse i bygningsmassen, klart i gårdslandskapet. Det er ellers varierende hvor mange eldre elementer som er bevart. Det er bevart flest fornminner på Tysland.
På KM 4 Berland er de fleste av de registrerte fornminnene fjernet (se under). Det er også her vi finner det mest gjennomført moderne landskapet, både når det gjelder hus og landskap. Samlet er den kulturhistoriske verdien på Berland vurdert til liten.
KM 6 Steinsland har det mest interessante eldre bygningsmiljøet, med bl.a. en av få av regionens godt bevarte heimahus fra 1700-tallet, støttet opp av eldre uthus og bevarte landskapsstrukturer. Flest kulturlandskapselementer er det bevart på KM 8 Tysland, bl.a. et inntakt geilsystem fra de eldste bruka og ut i utmarka. Selv om begge de to mest intakte gårdsmiljøene i Steinsland planområde både har bredde og tidsdybde i kulturminnebestanden, svekker andre elementer den historiske lesbarheten.
Bebyggelse og gårdslandskap med tilsvarende kvaliteter er relativt vanlig forekommende i regionen.
Samlet vurderes den kulturhistoriske verdien for begge til middels.
Gårdenes utmark – KM 5, 7 og 10
I det ekstensive høstingsbruket var utmarka en forutsetning for næringsgrunnlaget på gården. Men det er lenge siden utmarka på denne heia var i bruk på tradisjonelt vis. Selv om det fortsatt er et potensial for å finne ulike spor fra det gamle høstingsbruket, vil disse være svekket av tida som er gått siden de var i funksjon og av ny bruk av området. Skogplantingsprosjekt fra 1990-tallet preger det meste av arealbruken på Berland- og Steinsland-heia i dag. Trolig er potensialet for utmarksminner noe større på Tysland. (Knubben og Ognedalsstølen i helt i vest er trolig de miljøene som i dag best dokumenterer den gamle utmarksbruken og heigårdene i dette området.) Samlet vurderes den kulturhistoriske verdien av utmarka i planområdet som liten.
Kulturminner som er fjernet eller ikke gjenfunnet
Feltarbeidet i forbindelse med utredningen har vist at noen av kulturminnene som er oppført i de nasjonale kulturminneregistrene er fjernet/tapt. Dette er det tatt hensyn til i verdi og konfliktvurderingene. For fornminner er det særlig aktuelt på Berland, men også Tysland (se beskrivelse av KM 4 Berland heime og KM 8 Tysland heime i kap. 3). Noen av husene i SEFRAK- registeret er også borte, det gjelder våningshus i influensområdet – på Gåsland og Laksesvela.
Usikkerhet
I Riksantikvarens database over automatisk fredete kulturminner, Askeladden, foreligger det registreringer i fra 1955 som oppgir at det på Tjøttland, i Eikelands utmark (influensområdet), er registrert et gårdsanlegg med 5 hustufter åkerrein og gardfar. Ved befaring senere på 1950-tallet og igjen i mai 2006 kunne det ikke påvises synlige levninger. Det har ikke vært gjort inngrep i området mellom 1955 og 2006.
0.2 Konflikter
0.2.1 Direkte virkninger
Det er to vesentlige konfliktpunkter knyttet til direkte inngrep i kulturminner og brudd på sammenhenger mellom kulturmiljøer. Det gjelder veganlegget og innkjøringen til vindkraftanlegget over Tysland, med kulturmiljøene KM 8 Tysland heime, samt KM 9 Gryholane. På grunn av høyt potensial for å finne ytterligere kulturminner og tetthet i andre kulturlandskapselementer er det vanskelig å tenke seg at en veg i dette område ikke vil skade kulturminner.
0.2.2 Indirekte virkninger
Det er i tillegg fire konfliktpunkter som skyldes indirekte virkninger, med graden stor eller stor/middels negativ konsekvens. Konfliktpunktene berører ulike kulturminnetyper.
Planområdet
Ett gjelder indirekte virkninger i planområdet. Det er knyttet til KM 9 Gryholane, fornminnefeltet på heia bak Tysland, som blir liggende i "visuell dominanssone" fra den nærmeste turbinen (nr. S22), forsterket av et stort synsfelt med andre turbiner i visuell "influenssone 1". Turbinene vil dominere omgivelsene og endre innholdet i landskapet kulturmiljøet oppleves som en del av. Gryholane ligger dessuten nært influensområde til Eikeland vindkraftverk, og det negative omfanget vil i vesentlig grad forsterkes med begge vindkraftverk blir utbygd.
Influensområdet
I influensområdet Eikeland vil tiltaket komme i konflikt med hensynet til KM 3 Goabakkane
"visuell dominanssone". Virkningen forsterkes av flere turbiner i synsfeltet lenger inn, og stor synsvinkel. Den småskalerte karakteren til "plassen på heia" harmonerer dårlig med dimensjonene til vindturbinene. Om begge vindkraftverk blir realisert vil Goabakkane bli helt omringet.
En av de viktigste konfliktene i influensområdet gjelder KM 13 Kløgetvedt – Revsvatnet med gammel bygdeveg. Den gamle vegen er en av de viktigste, større historiske strukturene på Heia, der verdifulle kulturmiljøer og grendas beliggenhet i landskapet oppleves i sammenheng. Vegen binder sammen Kløgetvedt-tunet med flere fornminner og har utsyn over deler av bygda, der ikke minst utmarka er en viktig del av det tradisjonelle gårdslandskapsbildet. Fra de fleste standpunkter i miljøet vil man være i
"visuell influenssone 1", ved fornminnefeltet Revsbekkhodlen ved Revsvatnet i "visuell dominanssone". Vindkraftverket vil endre innholdet i det tradisjonelle landskapet.
Steinsland vindkraftverk vil også få virkning for det store og tilrettelagte fornminnefeltet sør på Laksesvela, KM 18 Kolsheia. Miljøet vil dels falle inn under i "visuell dominanssone", dels "visuell influenssone 1". Mye av kulturmiljøet er vendt mot planområdet med naturlig utsyn mot de planlagte turbinene, som vil prege omgivelsene. I synsvinkelen ligger også andre kulturmiljøer som Kolsheia har historisk sammenheng med, bl.a. fornminnefeltet på Gryholane.
Helt i vest ligger det to kulturmiljøer med usikker status, KM 20 Knubben og KM 21 Ognedalsstøl. De ser ut til å ligge innenfor "visuell dominanssone" og deres verdier som kulturmiljøer er antatt høye, men omfanget vil være avhengig av terrengforhold.
0.2.3 Kumulative virkninger
Det planlegges fire vindkraftanlegg på Heia – Gravdal, Eikeland, Steinsland og Moi- /Laksesvelafjellet. Om alle gjennomføres blir det svært lite igjen av opprinnelig utmark i grenda.
Grenda Heia er en historisk enhet og oppleves som et enhetlig område. Alle anleggene vil ligge i hverandres influensområder, og vil få konsekvenser for helheten. Det viktigste inngrepet vil trolig være å innføre vindkraftanlegg i området. Samtidig går vi ut fra at antallet vindmøller og utbredelsen av dem vil forsterke den negative virkningen for de fleste kulturmiljøer i grenda. Men den kumulative virkningen vil bli størst i de miljøene som fanger inn mest av bygdas helhet visuelt. Av de kulturmiljøene som faller innenfor denne utredningen gjelder dette først og fremst KM 13 Kløgetvedt – Revsvatnet, KM 18 Kolsheia og KM 9 Gryholane. Dette er alle kulturmiljøer av stor verdi.
0.3 Avbøtende tiltak
De arkeologiske undersøkelsene som er foretatt i forbindelse med konsekvensutredningen, oppfyller ikke undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9. Det må foretas mer finmaskete undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen. Det gjelder også områder som vil bli berørt under anleggsfasen.
Dersom det blir nødvendig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven, vil det medføre krav om at det foretas arkeologiske utgravinger av de kulturminnene som blir berørt.
Tiltakshaver kan redusere konsekvensene av tiltakene og styre unna de største problemområdene i den påfølgende detaljprosjekteringen. Det er relativt enkelt å dele planområdene inn i tre sårbarhetsområder om vi ser Eikeland og Steinsland vindkraftverk under ett. Vi har kalt dem sårbarhetssone 1, 2 og 3. Se vedlegg 4.
Sårbarhetssone 1
Består av gårdenes sentralområder, det er her det er tettest med kulturminner. Bebyggelsen på gårdene Eikeland, Berland, Steinsland, Ognedal og Tysland utgjør et belte med jordbruk og bebyggelse som følger Ognadalføret fra sør mot nord helt øst i planområdet. Det er i nær tilknytning til dette bosettingsbeltet at kulturminnene ligger. Avgrensningen mot vest og heilandskapet kan trekkes relativt skarpt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Kun én vindturbin ligger i denne sonen, turbin nr. S22. Turbin nr. S22 spiller en vesentlig rolle i mange av konfliktvurderingene, både i planområdet
Sårbarhetssone 2
Består av høytliggende nærområder som grenser til sone 1. Det ligger vindturbiner og enkelte kulturminner i denne sonen. Alle vindturbinene som har mest negativ visuell innvirkning på de mest verdifulle kulturmiljøene i Steinsland planområde og influensområde, ligger i sone 2.
Sårbarhetssone 3
Består av heiområder og utmark med lavt innhold av kulturminner, og med liten grad av visuell kontakt med sone 1. Majoriteten av vindturbinene ligger i denne sonen.
Avbøtende tiltak
Det er et fåtall av vindturbinene som ligger i sone 1 og 2. Deres plassering bør vurderes på nytt.
Fjerning, flytting vil kunne redusere konfliktnivået.
Det er i utredningen pekt på at vegtraséen inn til vindkraftanlegget fra Tysland er problematisk.
Avbøtende tiltak vil være å vurdere vindturbinenes plassering i sone 1 og 2, samt å flytte vegalternativet som berører Gryholane og Tysland. Gitt slike tiltak vil kravet til videre utredningsarbeid mht. § 9 reduseres betydelig.
0.4 Steinsland vindkraftverk – tabell over verdi, omfang og konsekvens
Kulturmiljø Verdi Omfang Konsekvens
Planområdet – direkte virkninger
KM 8 Tysland heime M S (- -/- - -)
KM 9 Gryholane S S (- - - -)
KM 5 og 7 Berland og Steinsland utmark L L (-/0)
KM 10 Tysland utmark L L/M (-)
KM 5 og 7 Berland og Steinsland utmark L L (-/0)
Planområdet – indirekte virkninger
KM 4 Berland L L (-/0)
KM 6 Steinsland heime M M (- -)
KM 5 og 7 Berland og Steinsland utmark L M (-)
KM 8 Tysland heime M M/L (- -)
KM 9 Gryholane S S (- - - -)
KM 10 Tysland utmark L M (-)
Influensområdet
KM 1 Eikeland heime M L (-)
KM 3 Goabakkane M S (- - -/- -)
KM13 Kløgetvedt – Revsvatnet, gml. bygdeveg S S (- - -/- - - -)
KM18 Kolshei S S/M (- - -/- - - -)
KM 15 Ognedal bedehus S L (-/- -)
Samlet konsekvens (- - -)
Tegnforklaring for verdi, omfang og konsekvens se kap. 2.5 under "Metodikk", s. 17–19.
1 Innledning
Følgende avsnitt i kapittelet er hentet fra hovedrapporten for Steinsland vindpark (rapport 311050 / 2), utarbeidet av MULTICONSULT 2006.
1.1 Beskrivelse av planområdet
Steinsland ligger sørvest i Bjerkreim kommune i Rogaland fylke. I vest grenser planområdet til Hå kommune, og ca 4 km sør for planområdet går grensen til Eigersund kommune. Kommunesenteret i Bjerkreim ligger i Vikeså, ca. 7 km øst-nordøst for planområdet.
Planområdet er på 10 km2 og er en del av et større sammenhengende utmarksområde i de tre ovennevnte kommunene. Planområdet på Steinsland grenser mot planområde for Eikeland Vindpark i nord (også DV). Sør for Eikeland planlegger Fred Olsen Renewables Gravdal Vindpark. Nord for Steinsland planlegger Shell en vindpark på Moifjellet. Vest for Eikeland planlegger Norsk Vindenergi Skinansfjellet vindpark.
Planområdet på Steinsland preges av småkupert og vekslende åpent heilandskap i vestre del. I øst ligger jordbrukslandskap/beitemark knyttet til bebyggelsen på Steinsland, Berland og Tysland. I de åpne heiene dekker skog små arealer, men flere yngre plantefelt er i ferd med å endre det åpne landskapspreget. I kulturlandskapet i øst ligger noe eldre plantefelt. Planområdet inngår i nedslagsfeltet til Ognavassdraget.
Terrenget i planområdet stiger gradvis vestover fra jordbrukslandskapet i øst til de mer høyereliggende partier i vest. Høydeforskjellen mellom laveste punkt (125 moh.) og høyeste punkt (Kvivassfjellet på 352 moh.) er på 227 meter.
Store deler av planområdet benyttes som beitemark for husdyr. Det mest intensive beitet foregår på innmarksbeitene som strekker seg vestover fra bebyggelsen. Innmarksbeitene omfatter i dag store arealer, og strekker seg helt inn til Leksarvatnet sentralt i planområdet. Beitet i lyngheiene lenger vest er begrenset som følge av forekomst av liljeplanten rome som gir sauesykdommen alveld hos lam.
(Ambio 2005).
1.2 Presentasjon av tiltaket
Nøyaktig antall og plassering (lay-out) av vindturbiner og veier vil først bli fastsatt under detaljplanleggingen. Det må gjennomføres omfattende vindmålinger som grunnlag for den endelige plasseringen av vindturbinene. Forprosjektets lay-out (MULTICONSULT 2006) legges til grunn for dette utredningsarbeidet. Vedlegg 1 viser plassering av vindturbinene med tilhørende internveier og riggplasser.
For Steinsland legges det til grunn et vindkraftanlegg bestående av 31 vindturbiner, ca. 21 km internveier, kabelanlegg (nedgravd i veitraseene), ny transformatorstasjon samt driftsbygg på ca. 300 m2 med tilhørende utomhusarealer. Dette skal inneholde lager, verksted, kontor, datarom, spiserom og garderobe. Driftsbygget vil bli bygget langs hovedatkomstveien i parken, men nøyaktig plassering foreligger ikke. Ved realisering av vindkraftanlegg i begge områder vil det bli en forbindelsesvei mellom Steinsland og Eikeland på ca 800 meter, og driftsbygget vil bli felles, og lokalisert til Eikeland.
Lyse Nett AS har søkt konsesjon for etablering av Bjerkreim transformatorstasjon i planområdet for Eikeland vindkraftanlegg. Transformatorstasjonen ønskes knyttet til eksisterende 300 kV kraftlinje.
Det foreligger to alternative plasseringer. Arealbehovet for transformatorstasjonen er på ca 25 mål.
(Lyse Nett AS 2005). Transformatorstasjonen vil sannsynligvis bli etablert uavhengig av vindkraftanlegg på Steinsland. Det legges til grunn at driftsbygget for vindkraftanlegget samlokaliseres med den endelige transformatorstasjonen dersom begge parker blir realisert.
Turbinanlegget
Dalane Vind har ikke valgt type eller leverandør av vindturbiner til prosjektet. Det legges til grunn et alternativ med 3,0 MW vindturbiner og et alternativ med 2,3 MW turbiner. Det er ingen forskjell i lay- out mellom disse alternativene. Vindturbinene har en høyde til navet (maskinhuset) på ca 80 meter.
Rotordiameteren for en 3 MW turbin vil bli på ca. 90 meter, og en 2,3 MW ca 80 meter. Det gir en totalhøyde på hhv. 120 og 125 meter. Tårnet er i stål med en diameter på ca. 4,2 meter ved bakken (tilpasset transport gjennom standard veitunneler) og avtar mot navet. Disse tallene kan bli noe endret når det er tatt et valg om type og leverandør.
Det legges til grunn at vindturbinene kan fundamenteres til fjell. Tårnet står i et betongfundament ned i bakken som vil bli dekket med løsmasser og tilsådd der det er naturlig. Sokkelen vil i liten grad stikke utenfor tårnet ved bakken.
Maskinhuset består av girkasse, generator med mer. Atkomst til maskinhuset går via tårnet. Her går også kablene ned i bakken og videre via Bjerkreim transformatorstasjon til den eksisterende 300 kV kraftlinja. De tre vingene er festet foran i maskinhuset. Disse dreies automatisk, optimalt i forhold til vindretningen. Rotorene har en hastighet på 10-15 omdreininger i minuttet. Montering av en vindturbin skjer med mobilkran på stedet (DV 2005b). For montering av turbinene kreves en riggplass på ca.1daa.
Veianlegget
Alle komponenter skal fraktes inn i området med bil. Enkelte komponenter (maskinhus og rotorblader) er svært store og vil kreve spesialtransport. Rotorblader fraktes eksempelvis hele på bil. Videre er det behov for en svært stor mobilkran for å sette turbinene opp. Dette setter spesielle krav til veistandard med hensyn til akseltrykk (15 tonn) og kurvaturer for fylkesveien fra Vikeså, atkomstvei til parken samt internveiene i planområdet. Det er ikke gjort detaljerte beregninger av omfanget av massearbeidene, men behovet for masseforflytning anslås til om lag 200 000 m3.
Turbinkomponentene vil bli fraktet sjøveien til dypvannskai i Egersund. Det vil også bli behov for opprustning av enkelte punkt langs hovedveiene (Rv 42 og E 39) fra Egersund til Vikeså.
2 Metodikk
Forutsetninger
Oppdraget har bestått i å vurdere potensial for fredete kulturminner i området, samt vurdere konfliktnivå knyttet til avgrensbare definerte kulturmiljøer.
Følgende forutsetninger legges til grunn. Dette arbeidet tar utgangspunkt i kjente kulturminner og konsekvenser for opplevelsen av dem knyttet til utbyggingen. Det ble ikke lett systematisk etter kulturminner. Foreliggende arbeid er ikke en registrering av kulturminner, men skal gi et grovt oversyn vedrørende potensial for å treffe på ytterligere fredete kulturminner. Videre er det i noen grad gjort vurderinger med utgangspunkt i kulturminner utenfor planområdene, da de ligger i nær tilknytning til planområdets grense og vil influeres av tiltaket. Avbøtende tiltak vil bli foreslått.
2.1 Definisjoner, lover, planforhold
2.1.1 Kulturminneloven
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (Lov om kulturminner kap. I § 2).
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om kulturminner kap. I § 2).
I forvaltningen av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner (fra før år 1537 – reformasjonen), også kalt fornminner, og nyere tids kulturminner (etter år 1537).
Ved planlegging av større offentlige og private tiltak plikter ansvarlig leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. (Lov om kulturminner kap. II § 9).
Det er automatisk fredete kulturminner både i Eikeland og Steinsland planområder. Det er ingen vedtaksfredete kulturminner i planområdene eller influensområdet, men i følge kulturminneplanen for Bjerkreim kommune er det kulturminner med fredningspotensial i disse områdene (se under).
2.1.2 Kommunedelplan for kulturminner, andre planforhold
Bjerkreim kommune har utarbeidet en kommunedelplan for kulturminner for perioden 2002–2006.
Planen bygger bl.a. på en evaluering av SEFRAK-registreringene som ble foretatt i kommunen mellom 1982-83. De registrerte bygningene er delt inn i tre verneklasser
• A: Verneverdige bygningar med eit fredingspotensial. Skal ikkje rivast!
• B: Bygningar som er aktuelle for spesialregulering til verneformål. I denne klassen er det viktig med eit representativt utval. Det er viktig å vurdera kven av eigarane som er interessert i å verne og arbeide i forhold til desse.
• C: Bygningar som bør verte underlagt plan- og bygningsloven sine generelle føresegner.
I planområdet er det ett hus i verneklasse A, våningshuset huset på Steinsland gnr 64/3.
I influensområdet er tre hus på museumstunet Kløgetvedt i verneklasse A. Det er tre hus i verneklasse B: kvernhuset på Eikeland, våningshuset på Goabakkane og fjøset på Gravdal.
I influensområdet, på gården Laksesvela, er et større fornminnefelt med gårdsanlegg og gravminner, Kolsheia, tilrettelagt for publikum med informasjonsskilt.
2.2 Utredningsprogrammet
• Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner skal angis. Kultminnenes verdi skal vurderes.
• Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veger, for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som blir vesentlig berørt av tiltaket.
• Det skal kort gjøres rede for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger.
2.3 Grunnlagsmaterialet
2.3.1 Bakgrunnsmateriale, registre
Kunnskap om kjente kulturminner bygger på de to viktigste nasjonale kulturminneregistrene:
• Kulturminnedatabasen Askeladden inneholder – oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra før 1537). Det gir også oversikt over og opplysninger om løsfunn.
• SEFRAK-registret (del av Nasjonalt bygningsregister) – omfatter i hovedsak bygninger eldre enn 1900.
I tillegg har Bjerkreim kommunes "Kommunedelplan for kulturminne 2002-2006" registre over fornminner og nyere tids kulturminner med verneklasse.
Som kartgrunnlag for kulturminnene er nettsidene til AREALIS Rogaland benyttet. Her har også flyfotosidene (ortofoto 2003) vært benyttet.
Widerøes flyfoto (Sentralarkivet for vertikalbilder) over området fra 1954 har vært en viktig kilde til overblikk over gårdslandskapets strukturer og utvikling siden da. Fotoene fra 1954 er bl.a.
sammenholdt med flyfoto som ligger inne i AREALIS Rogaland.
Av gamle kart har rektangel kart fra 1850-, 1880 og 1936 (fra Statens kartverk Hønefoss) vært benyttet, se kilder.
Den viktigste kilden til områdets nyere historie har vært bygdeboka "Bjerkreimboka III", (Lisabet Risa 2000). Boka har, foruten gårdshistorie, en grundig beskrivelse av bruk av områder, tidligere og eksisterende bebyggelse, inkludert tufter etter utmarkshus. Bjerkreimbokas kvalitet og form gjør den egnet som bakgrunn for denne utredningen. For å få tilsvarende kunnskap måtte man ellers ha utført atskilling mer av både arkiv og feltarbeid, noe prosjektforutsetningene ikke ville ha gitt rom for.
For Eikeland finnes en vitenskapelig undersøkelse fra 1950-tallet for prosjektet "Gardssamfunn og grannesammfunn i Norge", gjort av Institutt for sammenlignende kulturforskning (opplysning i Bjerkreimboka). Arkivet er nå oppbevart på Riksarkivet i Oslo. Denne utredningen har ikke gått inn i dette materialet. Vi anbefaler at det gjøres før et eventuelt vindkraftprosjekt settes ut i livet.
2.3.2 Feltundersøkelser
Arkiv- og litteraturundersøkelsen er supplert med befaring i felt. Under denne ble det ikke lett systematisk etter nye kulturminner. Kjente kultminner ble kontrollert i forhold til registeropplysningene.
For å vurdere potensialet for å finne flere automatisk fredete kulturminner ble det gjennomført befaring av planområdene med mål om å få en grov oversikt over området og forekomstene av kulturminner. Kjente registrerte kulturminner ble befart for å se på tilstand og eventuelle virkninger av vindkraftverk sett fra kulturminnenes plass i landskapet. Videre ble det arrangert frakt innover i heiområdene hvor de fleste av vindturbinene i parken blir lokalisert. Grunneiere sørget for transport og bisto under befaringen. Det var ikke mulighet for å befare hele området, men et utvalgt område hvor det var registrert kulturminne langt inne på Eikelands utmark ble spesielt befart. Befaringene ga en oversikt over hvor potensialet for automatisk fredete kulturminner kunne være tilstede.
SEFRAK-registreringen er svært begrenset som grunnlag for beslutninger om kulturminner og kulturmiljøer, i og med at den bare omfatter hus bygd før 1900. Befaringen gikk derfor ut på å få et inntrykk av omfanget av kulturminner fra "nyere tid" som ikke sto i registrene, kulturhistorisk interessante yngre hus, bygningsmiljøer, kulturlandskapselementer, strukturer, sammenhengen mellom kulturminner, landskap mm.
Representanter for grunneierne for de to vindkraftverkene, Tor Gaute Eikeland og Tor Steinsland, bisto under deler av befaringen både for nyere tids- og automatisk fredete kulturminner.
2.4 Avgrensinger
2.4.1 Tematiske avgrensinger
Utredningen har som mål å vise hvilken helhet og sammenheng kulturminner inngår i, og redegjøre for forholdet mellom landskap, naturressurser og kulturminner. Siden landskapet og er en viktig komponent i kulturmiljøbildet, vil det være en overlapping mellom fagtemaet kulturminner og kulturmiljøer og fagtemaet landskapsbilde.
For fagtemaet kulturminner, er det landskapets historiske innhold og opplevelsen av historien som skal vurderes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer vektlegges under temaet landskapsbilde.
Når det gjelder vurdering av de store linjene i kulturlandskapet i regionen vurderes landskapsdimensjonen som viktigst. Visuelle fjernvirkninger av tiltaket behandles derfor under fagtemaet landskapsbilde.
2.4.2 Undersøkelsesområdet
Undersøkelsesområdet består av planområdet og influensområdet. Planområdet er definert som det området der fysiske inngrep kan finne sted. Planområdet er vist på kart (vedlegg 1), og er i denne utredningen klart todelt. Utmarksområdet med selve vindkraftverket, og "bygda" med bebyggelsen og innmarka til de involverte gårdene, der det fysiske tiltaket er begrenset til infrastruktur og atkomst til vindkraftverkene
Influensområdet
Influensområdet er arealer utenfor planområdet som kan bli påvirket av tiltaket. Områdene som blir visuelt influert av vindkraftutbygging kan bli svært store i utstrekning. Som det går fram over vil fagtemaet landskapsbilde vurdere de overordene landskapssammenhengene. Influensområdet som vil bli tatt opp i denne rapporten er avgrenset til kulturmiljø og landskap som ligger i nære fysiske eller kulturhistoriske relasjoner. De fire navnegårdene som omfattes av Steinsland og Eikeland
vindkraftverk ligger sentralt i grenda Heia, som er et naturlig influensområde for dette fagtemaet.
Siden de to vindkraftverkene ligger så tett og er dels integrert i hverandre, er den historiske introduksjonen til de to prosjektene behandlet under ett (se kap. 3 Historisk introduksjon).
Kulturmiljøene i de to vindkraftverkene utgjør dessuten også deler av hverandres influensområder.
Verdi og konfliktvurderingene for kulturmiljøer i influensområdene utenom de to planområdene ("influensområdet grenda Heia") er, med unntak for de mest verdifulle, kun summarisk behandlet i denne rapporten. De inngår ikke i denne utredningen i flg. programmet (jmf. første punkt i programmet, kap. 2.2)..
Kulturmiljøer
Avgrensing av kulturmiljøer er et redskap i verdi og konfliktvurderingen. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde, vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer.
Størrelsen på kulturmiljøer kan variere, slik at de kan bestå av mindre felt med fornminner (f.eks. et gravfelt) eller et enkelt hus (f. eks en skolestue). Både elementenes/kulturminnenes egenverdi og tiltakets art spiller inn på avgrensingen. I dette prosjektet er det kun små variasjoner i alternativene, og få direkte inngrep i den mest kulturminnetette delen av planområdet. Indirekte visuelle virkninger er de mest framtredende. Her er det hensiktsmessig med relativt store kulturmiljøer.
Viktige historiske kriterier har vært navnegårdenes arealer. Med noen tillegg er hver navnegård i planområdene presentert med ett kulturmiljø for utmarka og ett for heimeområdet (bebyggelse, innmark, nær utmark). Grensene for navnegårdene følger dels naturlige linjer i terrenget, som elver og bekker, dels menneske skapte som steingarder, dyrka mark. For å avgrense ytterligere har vi benyttet visuell landskapsanalyse hvor flatene omkring kulturminnet og tunområdet utgjør et utgangspunkt for
"gulvet" i landskapsrommet, mens høyder eller fall i terrenget utgjør grenser eller "vegger" (Gansum et al 1997).
Hver navnegårds utmarksområde, dvs. selve vindkraftverkområdet, er behandlet som ett kulturmiljø uten forsøk på nærmere avgrensing i terrenget. Dvs. at miljøet i praksis følger navnegårdenes historiske grenser. Dette fordi en mer detaljert kartlegging av enkeltelementer ville sprenge rammene for denne utredningen. Vi mener likevel at foreliggende kunnskap om områdene er tilstrekkelig for å estimere kvaliteten på potensial for ytterligere kulturminner i disse områdene.
Omtalen av kulturmiljøene i influensområdet er konsentrert om gårdenes heimeområder, men med unntak for noen av de nærmeste og viktigste, ikke avgrenset annet enn med en rent symbolsk markering.
Kulturmiljøene i de to vindkraftverkene Eikeland og Steinsland, samt utvalgte fra influensområdet utenfor de to planområdene (influensområdet Heia), er presentert samlet og med påfølgende nummerering i kap. 3. Presentasjonen er tilnærmet lik for begge rapporter. Kart se vedlegg 3.
2.5 Verdi, omfang, konsekvens
2.5.1 Verdi
Vurderingene er knyttet til kulturmiljøene. Siden enkelte kulturmiljøer er store og sammensatte vil verdien til enkeltelementer i miljøet variere. Ved vurderingen er sammenhenger i kulturmiljøet vektlagt. Det er tatt stilling til:
• Kunnskapsverdi – ut fra hensynet til vitenskapelig kildemateriale, bygningshistorie, næringshistorie, sosialhistorie og historie knyttet til person og hendelse.
• Opplevelsesverdi – ut fra hensynet til identitet og symbolverdi, tradisjon og hendelse.
For å bestemme disse verdiene er de mest vanlige kriteriene: alder/tidsdybde/tidsbilde, autentisitet, arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet, sjeldenhet/representativitet; mangfold/homogenitet; sammenheng/
miljø/struktur.
Sammenheng, miljø, struktur er særlige viktige kriterier ved store plantiltak der inngrep berører kulturmiljøenes relasjoner til landskap og naturgrunnlag, og lett kan bryte kulturhistoriske sammenhenger mellom miljøene.
I tillegg er tilstand, brukspotensial og pedagogisk potensial et aspekt som i visse tilfelle er trukket inn.
Det ligger utenfor bestillingen for vårt oppdrag å vurdere hvordan folk faktisk benytter kulturminner i de aktuelle områdene. Vi kan bare vurdere om et kulturminne/-miljø har et potensial i slik sammenheng.
Verdien er gradert i liten, middels, stor og angitt på en glidende skala. Det må presiseres at slike vurderinger alltid bygger på stor grad av skjønn, og er avhengig av tilgjengelig kunnskap. Ny kunnskap kan endre vurderingen. Vurderingene er gjort spesifikt for denne utredingen og kan ikke uten videre overføres til andre plansammenhenger.
Verdi:
Liten Middels Stor |---|---|---|
5
Referansebakgrunnen for vurderingene er dels grenda Heia, dels regionen. Om et kulturmiljø i tillegg har spesiell regional eller nasjonal interesse er det nevnt som et forsterkende element.
Da alle verdier i et område ikke lar seg beskrive eller vurdere med utgangspunkt i de enkelte kulturmiljøene, er det foretatt en oppsummering til slutt av viktige hovedtrekk i de kulturhistoriske sammenhengene i underøkselsområde som helhet.
2.5.2 Omfang
Omfang er et uttrykk for hva slags virkning tiltaket får, i hvor stor grad et kulturmiljøs verdi vil endres. Et viktig kriterium er om kulturminnet blir direkte eller indirekte berørt. Et direkte inngrep som fører til at kulturmiljøet går tapt er uansett et stort negativt omfang.
Muligheten for direkte inngrep i dette vindkraftverkprosjektet gjelder først og fremst i selve planområdene på heia med veganleggene, vindturbinene, trafostasjon og nettlinjer. Kulturminnene som kan bli direkte berørt er i hovedsak utmarksminner fra nyere tid, men også bosettingsspor fra forhistorisk tid og middelalder i vindkraftverkets randsoner.
Om et direkte inngrep kun fører til skade blir vurderingen av omfanget et spørsmål om grad av skade og kulturmiljøets tåleevne. Det samme gjelder indirekte virkninger. Tåleevne er ofte knyttet til kulturminnets/-miljøets dimensjoner, men også kulturhistorisk innhold. En stor Rogalandsk
driftsbygning tåler mer enn en liten høyløe eller gravhaug, tekniske kulturminner kan tåle mer enn kulturminner som forteller om bosetting.
Svært mye av omfangsvurderingene i vindkraftplaner dreier seg om indirekte virkninger i form av synlighet. Hvor synlige vindturbinene blir i forhold til kulturmiljøene, og hvordan de vil påvirke landskapets kulturhistoriske innhold. Dvs. hvilken effekt tiltaket får for opplevelsen og forståelsen av kulturmiljøet – i forhold til naturgrunnlag og i forhold til sammenhenger mellom kulturmiljøene. Det innebærer å avklare virkningen av turbinene sett fra kulturmiljøene, og hvordan vindturbiner og kulturmiljøer virker i sammenheng sett utenfra – fra områder som er naturlige standpunkter for å se kulturmiljøene.
Omfanget er vist på en glidende skala:
Stort negativt
Middels negativt
Lite el.
intet
Middel positivt
Stort positivt
⏐---⏐---⏐---⏐---⏐---⏐
5
NVE (1998) har laget et forslag til å dele inn synligheten til vindturbinene i soner i forhold til størrelsen på turbinene og virkningen av dem. Sonene tar utgangspunkt i avstand og vindturbinenes høyde. Det er tre hovedsoner. Den siste, "visuell influenssone", kan deles videre. I denne utredningen er den visuelle influenssonen satt til 10 km. Dette fordi vindturbinene produseres større og høyere enn forutsatt da NVE ga ut veiledningen i 1998, og det vurderes at turbinene fortsatt kan være framtredende fra viktige utkikkspunkt og landskapsområder innenfor 10 km.
• Visuelt territorium: Sonen inntil vindturbinen hvor turbinen visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindturbinen.
Inntil 3 x høyden på turbinen
• Visuell dominanssone: Sonen der vindturbinen vil fylle hele synsfeltet og vil virke dominerende over omgivelsene. Denne avstanden er satt til 12 x høyden på turbinene.
• Visuell influenssone: På avstander opp til 3 km vil store turbiner prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander mellom 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn 6-10 km vil store turbiner sjelden være særlig framtredende."
For Steinsland og Eikeland vil sonene deles inn slik:
Omfang,
negativt Synlighetssone Alternativ 1 2,3 MW Alternativ 2 3MW
Total turbinhøyde 120 m 125 m
Stort omfang Visuelt territorium 3xhøyde 360 m 375 m
Stort/middels
omfang Visuell dominanssone 12xhøyde 1440 m 1500 m
Middels Visuell influenssone 1 Avstander fra 1,5–3 km Avstander fra 1,5–3 km Lite omfang Visuell influenssone 2 Avstander fra 3–6 km Avstander fra 3–6 km Lite/intet omfang Visuell influenssone 3 Avstander fra 6–10 km Avstander fra 6–10 km
Tilskrivningen av omfang er gjort på skjønn for dette fagtemaet og begrepene er brukt veiledende.
Virkningen er avhengig av utgangspunkt for observasjon, terrengforhold og plasseringer av vindturbiner samt antall. I tillegg kommer egenskaper ved kulturmiljøet som kulturhistorisk innhold, dimensjoner, andre endringer i omgivelsene osv.
Andre indirekte virkninger gjelder støy, bevegelse, refleks og skyggekasting. Det er virkninger som vil påvirke opplevelsen av kulturmiljøene. Vi vil tro at effekten av disse vil avta i samsvar med synlighetssonene, og går ikke nærmere inn på disse for dette temaet. Vi viser for øvrig til egne utredninger for disse emnene.
Omfanget kan pr. definisjon være både negativt og positivt. Det kan være at et tiltak vil forbedre prognosene for et kulturmiljø, f. eks ved at et miljø avlastes ved at en sterkt trafikkert veg legges utenom. Når det gjelder vindkraftverk er det vanskelig å tenke seg positive virkninger for temaet kulturminner og kulturmiljø.
2.5.3 Konsekvens
Ved vurdering av konsekvens sammenholdes omfanget med kulturmiljøets verdi. Prosjektet bygger på Vegvesenets metodikk utarbeidet i veilederen "Håndbok 140" (revidert forslag februar 2006), hvor fig.
6.5 "Konsekvensvifte" er et hjelpemiddel.
Symbol Beskrivelse
++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens
++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens
0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Svært stor negativ konsekvens
3 Dagens situasjon
3.1 Historisk introduksjon
Gårder i planområdene
Området for Steinsland og Eikeland vindkraftverk ligger på "Heia", ei bygd øverst i Ognadalføret.
Ognavassdraget med elva Ognaåni er et vassdrag parallelt med og vest for Bjerkreimsvassdraget, som er hoveddalføret i kommunen. Ognaåni har utløp i sjøen ved Ognabukta i Hå kommune. De to vindkraftverkene grenser til hverandre og planområdene omfatter det meste av gårdsområdene, med innmark og utmark, til fire navnegårder. Eikeland vindkraftverk: Eikeland på heia og Steinsland vindkraftverk: Berland på heia, Steinsland og Tysland.
Heia 1926, med det gamle vegsystemet. Utsnitt av "Topografisk kart over Norge", 1:100 000, Blad 3 D, Egersund. Statens kartverk Hønefoss.
Influensområdet grenda Heia
Navnegårder i influensområdet er fra sør: Gravdal, Gåsland, Ognedal, Kløgetvedt, Laksesvela og Slettebø. Dessuten et tidligere stølsområde i nordvest, matrikulert under navnet Ognedalsstølen. I tillegg er planområdene til de to vindkraftverkene hverandres influensområder.
Gårdene i planområdene og influensområdet utgjør til sammen ei klart avgrenset grend, ei typisk heibygd i Dalane. Heia er da også grendenavnet i dag. Tidligere grendenavn er Ognedalsgrenda og Torvheia. Bosettingen er konsentrert til dalføret med den viktigste jordvegen på morenehøyder og flater ned mot Ogna. De fire "vindkraftverkgårdene" har hovedtyngden av sine arealer på vestsida av Ognaåni. Til hver gård hører det store utmarksområder. Utmarka til gårdene vest for Ogna, strekker seg som lange "teiger" vestover i et sammenhengende heiområde som møter Hå kommune på Jæren i vest. Det er i dette utmarksområdet hovedtyngden av vindkraftverkene er planlagt å ligge.
Heia er ei levende jordbruksbygd med mange aktive bruk på hver gård. Dyreholdet er stort. Mange beitedyr setter preg på gårdslandskapet. Den steinrike jorda har skapt grunnlag for et særegent gårdslandskap der rydding og bruk av stein gjennom tidene har avsatt mange spor. Kontrasten mellom de steinrike beitehagene i heimemarka, og de oppdyrka flatene er karakteristisk. Mange steder ligger det nye røyser og gardfar med stor stein som forteller som den stadig pågående steinryddingen. Men mange lange steingarder mellom eiendommene lagt opp av mindre stein, og mindre røyser forteller om en lang rydningshistorie.
Gårdene på Heia hørte til Ognedal skolekrets fra slutten av 1800-tallet. Det ble bygd skolehus på gården Ognedal i 1885 og nytt skolehus i igjen 1922. Etter skolesentraliseringen tidlig på 1960-tallet ble skolestua fra 1922 solgt til bedehus. Huset står fortsatt, på ei tomt midt i bygda, nede ved elva og på gården Ognedal sin grunn.
Forhistorisk tid og middelalder
Språkhistorikere mener Ognedal er den eldste gården på Heia. Man mener den er navnsatt etter elva som også har gitt navn til dalføret og gården Ogna, lenger sørvest ved utløpet ved kysten. Før 1360 hørte trolig Torvheia til Ogna (Valle skipreide). Sist på 1300-tallet, trolig etter svartedauden, kom Heia under det nyopprettede Bjarkheimr skipreide. Gården Ognedal ligger sentralt i grenda Heia. Den er ingen stor gård i utstrekning i dag.
I tillegg til dagens kjente navnegårder skal det være spor etter hele femten ødegårder på Heia, det gjelder både i innmarks- og utmarksområder. De fire "vindkraftverkgårdene" er alle såkalte land- gårder. Det samme er ti av de femten ødegårdene.
Denne navnformen er forskerne enige om kan gå tilbake til en ekspansjonsfase i gårdsbosetningen som kan belegges mellom 200-550 e.Kr. Men slike navn gir ingen bakre grense for bosetning eller menneskelig utnytting av landskapet. Bosetningsspor og graver viser ofte en større tidsdybde enn stedsnavnkronologi alene kan vise til.
At en gård får navn med endelse som blir brukt mange steder indikerer noe kollektivt med navneskikken, men kan ikke brukes som et håndfast argument som daterer bosetning til nettopp denne perioden. Det er samspillet mellom navn og forekomst av daterbare spor i landskapet som må vurderes for å kunne sette opp en argumentasjon omkring bosetningens alder, og det er også landskapsbruk som ikke forutsetter gårdsbosetning som kan spores i slike landskap. Pollenanalyser kan kartlegge vegetasjonsutviklingen noe som kan avsløre menneskelig påvirkning i landskapet, selv om de fysiske sporene etter bruken er få og lite synlige.
De berørte gårdene i denne utredningen har alle kulturminner fra forhistorisk tid liggende på sine eiendommer. Forekomst av kulturminner viser at landskapet var tatt i besittelse, og at bosetning kan påvises. Denne positive relasjonen mellom forekomst av kulturminner og bosetning er godt etablert, men fravær av kulturminner betyr ikke at områder ikke har vært bebodd eller utnyttet. Det er med denne kunnskapen vi må nærme oss gårdsbosetningene på Heia.
Kulturminnene som er automatisk fredet er mange og majoriteten kan dateres til jernalder (500 f.Kr. til 1000 e.Kr.).
De forlatte gårdene fra ødegårdstida ble fordelt på navnegårdene vi finner i dag. Noen vet man lå i innmarka, som Åse og Fladahodlane på Eikeland. Andre kan finnes igjen som støler og plasser i utmarka.
Bebyggelse og gårdsstruktur
Strukturen i dagens gårdslandskap er et resultat av utskiftingene. De første skiftene i Bjerkreim tok til på 1830-tallet og konsentrerte seg nok først mest om innmarka. Før 1850 lå hver navnegård med gårdsbebyggelsen til ulike bruk samlet i ei klynge, og jorda i mer eller mindre teigblanding. Det var flere skifter av innmark og deler av utmark på Heia utover 1800-tallet, men de viktigste skiftene kom i 10-åra før og etter 1900, og de største endringene gjaldt da oppløsningen av de gamle klyngetuna.
"Bjerkreimboka" beskriver mange av skiftene inngående med kart og foto. Utover de første 10-åra av 1900-tallet ble den bruksstrukturen vi kjenner fra i dag etablert. Med ett unntak, den siste utflytting av gårdshus som følge av et jordskifte i Bjerkreim kommune gjaldt Steinsland så seint som i 1969. I mellomkrigstida og fram til ca. 1950 ble det etablert enkelte bureisingsbruk, de fleste ligger sentralt i bygda og er del av gårdstrukturen i grenda.
Jordskiftene var forutsetningene for og en del av den omstruktureringen jordbruket gjennomgikk fra andre halvdel av 1800-tallet som går under betegnelsen "Det store hamskiftet", og som i grove trekk beskriver overgangen fra naturalhushold til salgsjordbruk. Det sies at den moderne jordbruksdrifta kom til Heia-gårdene da ysteriet i Fjermedal åpnet i 1909. Bruken av gårdens arealer endret seg, bøndene intensiverte bruken av heimejorda og satset på kunstgjødsel og kulturbeite. Det foregikk en omfattende nydyrking. Mange av de store steingjerdene vi ser i dag er resultat av denne nydyrkingen.
Den ressurskrevende utslåtten tok gradvis slutt for de fleste utover i mellomkrigstida.
Etter skiftene ble jordvegen til hvert enkelt bruk mer samlet, en prosess som startet før klyngetuna ble oppløst, og som kan følges opp til våre dager. Rasjonaliseringskravet i jordbruket og tilpassingen til maskinell drift er en pågående prosess som leses i et stadig mer forenklet kulturlandskap. Flyfoto av Heia i 1954 viser et langt mer sammensatt lappeteppe på innmarksarealene enn i dag. Samtidig har det siden skjedd en ganske betydelig nydyrking, ved drenering av elvesletter nede ved Ognaåni og gamle torvmyrer oppe på heia.
Ved oppløsningen av de gamle klyngetuna endret samtidig mye av bebyggelsen karakter, selv om gamle hus ofte ble flyttet og helt eller delvis brukt på nytt i det nye tunet. Det kom en fornyelse av bygningsmassen. Lave "jærhus" med midtgangsplan og skuter ble erstattet av sveitserhus med annen og mer kompakt plan, og driftsbygningene ble etter hvert færre og større. Utenom museumsgården Kløgetvedt er det svært få hus som dokumenterer byggeskikk og driftsforhold fra før jordskifte-tida.
Viktigst er det gamle heimahuset på Steinsland bruk 64/3 og steinfjøset på Gravdal 67/1, begge ligger dessuten i miljø med andre eldre gårdshus fra første halvdel av 1900-tallet. Bebyggelsen fra den første tida etter jordskiftene er det noen flere av, men få er autentiske.
Det er bebyggelsen fra andre halvdel av 1900-tallet som preger bygningsmiljøet i tuna. De store driftsbygningene er karakteristiske for en drift basert på stort husdyrhold, og de dominerer i tuna. Flere av gårdstuna framstår som markante bygningsmasser i det åpne kulturlandskapet. De fleste bolighusa er fornyet eller moderniserte i senere tid, og de mange småhusa for ulike funksjoner som preget den eldre gårdsbebyggelsen er stort sett borte. Enkelte steder ligger innhus og uthus fra flere generasjoner fortsatt i samme tun eller i nær sammenheng. Disse tuna viser en utvikling i vanlig landbruksbebyggelse for regionen, og gir en lesbar, tidsdybde til bygningsmiljøene.
SEFRAK-registreringen på Heia har 1900 som øvre grense. Det sammenfaller relativt godt med de store endringene som fulgte jordskiftene i dette området, men de største strukturendringene med følger for byggeskikk kom likevel litt etter hvert utover 1900-tallet. Registreringen er derfor ikke tilstrekkelig når det gjelder å kartlegge hus som dokumenter virksomheter knyttet til det eldre, tradisjonelle,
ekstensive jordbruket. I tillegg kommer at ruiner og andre typer kulturminner ikke inngår i registreringen.
Selv om jordskiftet rundt 1900 forandret gårdsstrukturen på Heia, var virkningen ikke like omfattende på alle gårdene. På Tysland og Berland, som er delt i få bruk, var det ikke behov for store endringer i organiseringen av tunsted og bebyggelse. På Tysland ble til og med tunet til et bureisingsbruk i 1922 lagt som en utvidelse av det gamle tunområdet. Størst endringer var det naturlig nok på gårdene med flest enheter, som Laksesvela og Eikeland, men fortsatt er det bebyggelse igjen på alle de gamle tunstedene, i tillegg til de nye. På Eikeland ligger bebyggelsen til tre av bruka så samlet at de oppleves som en enhet. De gamle tunplassene er derfor fortsatt sporbare og kan leses som en underliggende, eldre bosettingsstruktur sammen med den nye.
Det samme gjelder andre typer elementer i kulturlandskapet som viser tidligere former for ressursutnyttelse og organisering av arealet – steingjerder, geiler ("rægje") og andre tråkk fra gårdstuna og ut til beitene og utmarka, små og store innhegning, klopper over bekkefar, og murte rester etter vassdrevne kvernhus, beinmøller og treskeinnretninger. Det ble laget mange nye gardfar etter jordskiftene, men mye ble sikkert også beholdt av det gamle. Selv om det moderne jordbruket etter hvert har forenklet og fjernet mange slike spor fra før og etter jordskiftetida, er fortsatt mye tilbake. Denne undersøkelsen har ikke gått inn på en registrering og tidfesting av denne typen kulturminner, bare konstatert at de fortsatt finnes i området. Dette kan ofte være svært gamle spor og gir sammen med de mange fornminnene landskapet stor tidsdybde.
Kvernhus m.m.
Vasskraften i bekker og elver har vært utnyttet til ulike gjøremål knyttet til gårdens drift. Hver eneste gård på Heia hadde kvern i nærmeste bekk med tilstrekkelig vannføring og fall. I tillegg kunne det være tørkehus og beinmølle, og innretninger for å overføre kraften til treskeverk og slipestein i tunet.
De fleste brukte en bekk som lå nær bebyggelsen. Vannet kunne også ledes i vannrenner av jord og stein over lange avstander. Arbeidet med kornet i kvern- og tørkehusa tok slutt i 1920-åra da de store kornmøllene fikk monopol på malinga.
Bare ett kvernhus står i dag, på Eikeland. Men det er flere ruiner etter kvernhus og tørkehus, og murer etter vannrenner, stemmedammer m.m. Om noen vet vi at alle rester er fjerna, pløyd bort og lignende.
I mellomkrigstida kom det små gårdskraftverk på mange av gårdene på Heia. De ble lagt ned da grenda ble knyttet til det offentlige kraftnettet i 1953 og ingen hus står, men det skal være spor i form av murer. Det er ikke gjennomført en systematisk registrering etter denne typen minner annet enn det som er nevnt i Bjerkreimboka.
Det er helle ikke undersøkt etter kulturminner knyttet til Ognaåni. Gårdskvernene lå til mindre bekkefar, gårdskraftverkene helst ved Ognaåni. Ognaåni gikk ofte over sine bredder og var et problem for de som dyrka og bodde langs elva. Elva ble senket av arbeidstjenesten i AT-leiren på Eikeland under siste krig.
Husmannsplassene
Bosettingen på husmansplassene var mest utbredt midt på 1800-tallet, da befolkningspresset i det gamle gårdssamfunnet var på sitt største. For Heia-gårdene har det variert mye, hvor mange plasser som ble tatt opp. Det skal ikke ha vært tatt opp egne husmannsplasser på Eikeland eller Steinsland.
Husmenn knyttet til disse gårdene bodde trolig i hovedtunet, men hadde jordstykker til eget bruk. På Tysland og Berland har det vært plasser. Det skal være tufter etter en plass rett bak bebyggelsen på Tysland. Goabakkane var opprinnelig plass under Berland, den eneste med hus innen planområdene . Det var en tid bosetting på Knubben, et lite bruk langt inn på Berlands-heia i vest, men dette var neppe husmannsplass. Her er det bevart tydelige murer, men ikke hus. På gårdene i influensområdet var det flere plasser, og noen som utviklet seg til småbruk utover 1900-tallet. Det gjelder deler av Laksesvela i grensa mot planområdet Steinsland, der brukene Hodl og Kolshei har slik bakgrunn. Ved Furevatnet oppsto ei hel grend av husmannsplasser tatt opp under Gåsland og Helland, også noen av disse lever videre som småbruk.
Utmark og heiområder
I det gamle, ekstensive jordbruket var utmarksressursene svært viktige. I naturalhusholdets tid var fjellgårdene ofte ansett som de gjeveste, for de hadde de beste beitene og fjellslåttene. Gårdene på Heia hadde store utmarksressurser. Utmarka til Heia-gårdene ble brukt til utslått, beite, brenntorv, hogst og jakt og fiske. Utmarka var felleseie lenge, de nærmeste slåttene ble skiftet først. Den store torvmyra Doblamyra på Eikeland er ennå (2000) i sameie.
Det er mange marknavn på Heia som forteller om stølsbruk, flere var melkestøler uten hus, men det er også kjent tufter som trolig har med stølsbebyggelse å gjøre. Denne bruken ligger langt tilbake i tid.
Det har neppe vært slik stølsdrift i våre områder etter 1850.
Da befolkningspresset i jordbruksbosettingen på Sør-Vestlandet var på sitt høyeste midt på 1800-tallet økte også presset på utmarksressursene. De store utmarksområdene på Heia var attraktive for bøndene på Jæren. Deler av Tysland-heia og Ognedalstølen ble skilt ut og solgt til jærbønder på 1860-tallet som brukte områdene til sommerbeite. Dette er fortsatt beite for bønder i Hå og Time. På Eikeland hadde de en tid "leigesmale" fra gårder vest for Eigersund.
Før bruken av kunstgjødsel ble vanlig i 1920-åra var utslåtten viktigere enn heimeslåtten. Sauene beita før på heimemarka om våren. Høyet på slåttene ble oppbevart på stakker eller høyløer og frakta hjem på vinterveger. I år med lite grasvekst leide de som hadde lite utmark slått på gårder med store utmarksvidder, slike som Eikeland og Gravdal.
Utslåtten tok allment slutt i mellomkrigstida, men enkelte bruk holdt på noe lenger (bruk nr. 5 Eikeland til 1946-47, og Gravdal til opp mot 1970.) Det siste året det var utslått av betydning på Heia og ellers i området var tørkesommeren 1955, da mange bruk tok den gamle ressursen i bruk igjen.
I dag er Heia det mest brukte grendenavnet, men ennå midt på 1900-tallet var Torvheia den vanlige betegnelsen (jmf. Norges Bebyggelse 1957). Navnet reflekterer den betydningen torvressursene på de mange myrene innover heia hadde før, også for gårder utenfor området. Torv var et helt nødvendig brenne i skogsfattige bygder. Torva ble tørket i torvstakker eller i torvløer, løer som kunne flyttes etter hvert som myrene ble utskåret. Torvskurden tok først slutt da Heia ble knyttet til det offentlige elektrisitetsnettet, for "vindkraftverkgårdene" våre var det i 1953. Eikeland bruk 5 hold på til 1960. I seinere tid er flere av de gamle torv- og slåttemyrene drenert og tatt i bruk til nydyrking og særlig skogplanting.
I dag skal det være svært få av de gamle utmarksløene som fortsatt står. Vi kjenner til en ved Kupodlen på Eikeland som er intakt, men planområdene har ikke vært systematisk undersøkt for dette. Bjerkreimboka viser eksempler på utløer (torvløe og høyløe) med lave gråsteinsvegger og høyt tretak tekt med torv. Dersom flere har hatt slik konstruksjon er det rimelig at det finnes tydelige rester i form av steinmurer selv om treverket er borte. Men det har sikkert variert hvordan de har vært bygd, trolig har en enkelt stavkonstruksjon vært det vanligste. Ofte skal løene har stått med naturlig fjell som underlag. Stakketuftene skal det også være mulig å spore i terrenget.
Etter at utmarka ble skiftet ble det bygd steingjerder i grensene her også. enkelte går ganske langt, men ikke helt inn.
Før hadde jakt og fangst, fiske i vann og bekker og særlig Ognaåi stor betydning for folket på Heia.
Særlig var ålefiske en viktig del av denne næringa, men regulering av vassdrag i forbindelse med kraftanlegg i Ogna kommune i 1915 fikk konsekvenser for ålefisket, som da opphørte. Ålefisket kan ha satt spor i form av ledekar av stein inn til ålekaret. Vi kjenner ikke til faste kulturminner som kan knyttes til denne virksomheten fra nyere tid, eller andre minner fra fangst og fiske. .
Skogen
De treløse heiene har en gang i forhistorisk tid vært langt mer skogkledde. Lyngheier og nakent landskap er i mangt menneskenes verk. Flere steder i planområdene er det dyrket opp myrer, og opp av myrene kommer det trerøtter som er flere tusen år gamle. Landskapet i heiområdene har endret seg
mye gjennom flere tusen år, og det bilde vi har av heia i dag er med andre ord bare ett av stadiene i et større perspektiv.
I historisk tid har Bjerkreim vært ei skogfattig bygd og skogsvirke et knapt gode, bl.a. på grunn av hardt beitepress gjennom århundrer. Etter at geiteholdet tok slutt i andre halvdel av 1800-tallet tok lauvskogen seg noe opp, men langt fra nok. Betydningen av den lille lauvskogen ved Tjøttlansvatnet, Tjøttlandsskogen eller Tjøttlandslunden, lengst inn i marka på Eikeland er betegnende, den dekket gårdens behov for trevirke. Fra slutten av 1800-tallet ble det tatt initiativ fra myndighetene for å få opp skogen. I 1930 ble kommuneskogen på Gravdal i grense mot Eikeland plantet. Det ble planta flere små gårdsskoger i heimemarka utover 1900-tallet, mange i tilknytting til innmarka. Større skala er det over skogplantingsprosjektet på 1990-tallet som dekker 10 000 mål på Eikeland, deler av Steinsland og Berland, og berører områdene lenger innover heia. De ble anlagt driftsveger fra gårdstuna ut til plantefeltene. Det er ikke kjent hva slag konsekvenser dette prosjektet eventuelt kan ha fått for spor etter den tidligere utmarksbruken, gamle utmarksveger, steinstrenger, tufter mm.
Bosetting og virksomheter utenom jordbruket
Det er kun få utskilte boligeiendommer fra nyere tid på Heia, som må karakteriseres som tilnærmet ren jordbruksgrend. Det er ikke kjent virksomheter av betydning utenom primærnæringen, men i 1987 ble det etablert sagbruk på Gåsland. Under 2. verdenskrig ble det bygget en arbeidsleir på Eikeland. De fleste brakkene brant ned i 1945, men noen få hus står fortsatt og markerer stedet. På 1950- og 1980- tallet ble det bygd noen få fritidsboliger på Heia, hovedsakelig på Gravdal, og ingen etter det vi vet i planområdene .
Vegene
Grenda Heia ligger for seg selv, avskjermet fra den viktigste gjennomgangstrafikken i kommunen.
Slik har det også vært før, i historisk tid. Ingen av de viktigste, gamle allfarvegene i regionen er kjent å ha krysset bygda. Bjerkreim har vært det nærmeste sentrum i historisk tid, og kirkevegen gikk over Kløgetvedt. Kløgetvedt fungerte som bygdas post- og telegrafsentral. Men ut fra gårdene på Heia har det gått tråkk og drifteveger til nabolag i de fleste retninger. Sammenhenger som etter vegutbygging og i bilalderens tid ikke er opprettholdt.
Dagens vegstruktur i bygda skriver seg fra 1962. Før gikk vegen gjennom tunet på Kløgetvedt hvor det var et vegskille, der én arm gikk sørvestover til Steinsland bru, til gårdene på ytre Heia, mens en annen gikk nordover langs dagen trasé til Ognedal, og videre til gårdene i indre del av grenda. Den gamle og mer kronglete forbindelse mellom gårdene på vestsida av Ogna ble samtidig erstattet av dagens veg langs Revsvatnet. Den gamle vegen ned fra Kløgetvedt er i dag i bruk som gårdsveg. Den tidligere forbindelsen mellom gårdene på vestsida er kun brokkvis sporbar.
3.2 Potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner
Potensialet for å finne nye automatisk fredete kulturminner er absolutt størst i nærheten av dagens gårdsbosetninger, der hvor det allerede er registrert kulturminner. Potensialet avtar i utmarksområdene. Det er altså innenfor nåværende bosetnings randsone at potensialet for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner er størst. I utmarka synes potensialet for nye funn å være begrenset.
3.3 Kulturmiljøer og verdivurdering i Steinsland planområde
Følgende kulturmiljøer er avmerket på kart, se vedlegg 3, med KMnr. Kulturmiljøkartet er felles for Eikeland og Steinsland vindkraftverk. Gårdstunområder og enkelte andre viktige kulturmiljøer i planområdene og influensområdene er avgrenset på kartet. Utmarksområdene til gårdene i Eikeland og Steinsland vindkraftverk er avmerket kun med nummer. Det samme gjelder øvrige kulturmiljøer i influensområdet utenom planområdene.
KM 4 Berland heime Vernestatus
Automatisk fredete kulturminner: På Berland 65/6, 2 oppgir Askeladden ID 24061 som bestod av 2 gardfar og 16 rydningsrøyser (alle fjernet), ID 65531 består av 2 gravhauger ID 14241 bestod av 1 gravhaug og ID 33873 "Eplehaugen" er en gravhaug.
Beskrivelse
Berland var ødegard etter svartedauden (1349) og ble siden brukt til beite og slåtteland av oppsitterne på Steinsland. Folk slo seg ned på Berland mot slutten av 1600-tallet, eller litt tidligere. I dag er det to aktive brukere på gården, Siden det har vært få bruk på eiendommen har det ikke vært offentlig utskifting her.
Fornminner: Det er kun D 33873 "Eplehaugen" nedenfor tunet (Iid 0065001) som eksisterer i dag. De øvrige kulturminnene er fjernet. Det er en diskrepans mellom registreringene i Askeladden og
kulturminnene i terrenget, og det er ID 65531 som i databasen er oppført med 2 gravhauger, disse kan ikke påvises i terrenget. To av registreringene ble ifølge grunneier fjernet før 1975. Feltet med røyser er fjernet det siste året ved spregning og drenering. For øvrig et arbeid som fortsatt pågår.
Bebyggelse: Tunstaden til Berland ligger høyt opp i bakkene mot utmarka og over nabotuna.
Bygningene på de to bruka ligger samlet. Bebyggelsen er fornyet, og våningshuset på bruk 6 er det eneste huset som er bygd før 1950. Driftsbygningene har elementer fra før 1960, men er mye endret og påbygd etter den tid.
Kulturlandskapselementer. Store deler av innmarka er preget av moderne nyrydding med sammenhengende jordveger, med stort opplagte nye røyser og steingarder. Bak tunet er det plantefelt.
De karakteristiske geilene som førte mot tunet (foto fra ca. 1960) er borte i 2006. Gardsvegen som fører mot tunet er ny, det er få spor av den gamle.
Vurdering
Dobbelttunet på Berland viderefører en gårdsstruktur med lange tradisjoner, og lang kontinuitet i bruk, noe som understøttes av den bevarte gravhaugen. Berland-tunet er både på grunn av beliggenheten og de store, høyreiste driftsbygningene med store siloer godt synlig og et markant innslag i landskapet.
Men fornyelsen i bygningsmassen, endringene i gårdslandskapet og ikke minst fjerning av fornminner har redusert det kulturhistoriske innholdet i kulturlandskapet. Gårdsbebyggelse og kulturlandskap med tilsvarende kvaliteter er vanlig forekommende i regionen. Samlet vurderes den kulturhistoriske verdien til liten.
Verdi:
Liten Middels Stor |---|---|---|
