ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no
OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR.
A237518 02
VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT
01 16.06.2022 Flom- og skredvurdering, Arna SNPA/HCNO/JVSE JSOL/ERMN EIAE
INNHOLD
1 Flomanalyse 2
2 Skredvurdering 26
BKK NETT AS
FLOM- OG SKREDVURDERING,
ARNA TRANSFORMATORSTASJON
FLOMANALYSE VED
GNR./BNR. 298/65 & 298/85 - BERGEN KOMMUNE
OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR.
A237518
VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo
TLF +47 02694
WWW cowi.no
1 Sammendrag 1
2 Krav til sikkerhet 2
2.1 Lovverket 2
2.2 Flom 2
2.2.1 Aktuelle krav for området 3
3 Undersøkt område 4
4 Feltbeskrivelse 5
4.1 Målestasjonene i området 6
5 Flomberegninger 7
5.1 FFA 7
5.2 Flomformler for små felt (NIFS) 8
5.3 Flom beregnet med rasjonell formell (Sidebekk) 9
5.4 Valg av flomstørrelse 10
5.4.1 Dalselvi 10
5.4.2 Sidebekk 10
5.5 Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer 10
6 Oppbygging av modellen 11
6.1 Terrengdata 11
6.2 Hydrologiske data 11
6.3 Nedstrøms grensebetingelse 11
7 Resultater 12
7.1 Flom fra sidebekk 13
8 Kilder 15
9 Vedlegg 16
1 Sammendrag
I forbindelse med planlagt utbygging av transformatorstasjon i Arna er COWI bedt om å utføre en hydraulisk analyse. Beregningene ivaretar krav til sikkerhet mot flom som beskrevet i TEK17 § 7-2.
Det er utført en flomberegning for å finne den dimensjonerende flomvannføringen. En hydraulisk modell er utarbeidet for beregning av flomvannstander og vannhastighet bekken. Beregningen baserer seg på en terrengmodell fra laserscannede data (LIDAR).
Flomberegningene er utført med Nasjonalt formelverk for små nedbørfelt (NIFS), den rasjonelle metoden og flomfrekvensanalyse basert på nærliggende målestasjoner. De hydrauliske
beregningene er utført ved bruk av programmet HEC-RAS. Alle høyder er gitt i NN2000.
Beregnet dimensjonerende flom er vist i tabellen nedenfor.
Navn Areal Q200 flom Klimafaktor Q dim
km2 m3/s Fk m3/s
Dalselvi 5.56 25.3 1.4 35.5
Sidebekken 0.16 0.45 1.4 0.63
Beregnet flomnivå for Dalselv ligger høyere enn nivået på dagens terreng der utbyggingen er planlagt for Alt 1. Det er snakk om stående vann og det foreligger derfor ingen fare for
erosjonsskader. Analysen for sidebekken viser ingen flomfare fra denne. Dette forutsetter at det etableres en stor nok kulvert (Ø800 eller 2xØ600) under planlagt vei eller at lavpunktet på veien plasseres lavere enn planlagt transformatorstasjon. For Alt 2 og Alt 3 foreligger det ingen flomfare.
For å sikre mot flom må all ny utbygging skje på et nivå over kt. 116.3 m. Kravene til sikkerhet mot flom og stormflo som beskrevet i TEK17 § 7-2 for bygg klassifisert i sikkerhetsklasse F2 blir dermed tilfredsstilt.
2 Krav til sikkerhet
2.1 Lovverket
Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav for nybygg om tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følge av natur -eller miljøforhold:
«Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.»
2.2 Flom
Krav til sikkerhet mot flom og stormflo er beskrevet i TEK17 § 7-2 (Direktoratet for byggkvalitet, 2017). Bestemmelsene gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Byggverk plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom som vist i Tabell 2-1.
Tabell 2-1-Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område.
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
F1 Liten 1/20
F2 Middels 1/200
F3 Stor 1/1000
Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder.
Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempel på byggverk i denne sikkerhetsklassen er garasjer og lagerbygninger med lite personopphold.
Sikkerhetsklasse F2 byggverk tiltak de fleste byggverk beregnet for personopphold. Eksempel på byggverk i denne sikkerhetsklassen er bolighus, hytter, kontorer, skoler, industribygg og
barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Ved store flomdybder (>2m) og vannhastigheter (>2m/s) hvor produktet av dybde og vannhastighet er større en 2m2/s anbefales sikkerhetsklasse F3.
Sikkerhetsklasse F3 omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene. Eksempel på byggverk i denne sikkerhetsklassen er sykehus og bygninger med beredskapsfunksjoner.
I paragrafens fjerde ledd er det angitt premisser for sikker plassering av bygg mot erosjon.
Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon, kan avstanden være mindre. Illustrasjon av dette er vist i Figur 2-1.
Figur 2-1. Sikkerhetssone mot erosjon
2.2.1 Aktuelle krav for området
Sikkerhetsklasse for bygninger i det aktuelle området vurderes til å være sikkerhetsklasse F2.
3 Undersøkt område
Figur 3-1- Planlagt lokasjoner for transformatorstasjon og ny vei.
I forbindelse med planlagt transformatorstasjon er det behov for en flomanalyse. Undersøkt område ligger innenfor NVEs aktsomhetssone for flom. Det er flomfare fra Dalselvi som renner ut fra Tangelandsvatnet og renner min. 150 m nordvest fra planlagt transformatorstasjon Alt 1. Det er også potensiell flomfare fra sidebekken som renner min. 75 m vest for planlagt
transformatorstasjon Alt 1 og krysser foreslått planlagt vei. Det er vurdert tre ulike plasseringer av transformatorstasjon i området, som vist i Figur 3-1. Det er valgt å fokusere på nordre del av stasjonsområdet og særlig Alt. 1 plassering da denne er mest utsatt og flomfare ved de andre plasseringene ikke vil være dimensjonerende. Ved valg av Alt. 1 må en etablere egen vei som må sees i sammenheng med denne stasjonsplasseringen.
4 Feltbeskrivelse
Undersøkt nedbørsfelt til Dalselvi nedstrøms fra Tangelandsvatnet har en størrelse på ca. 5.56 km². Feltet kan karakteriseres som bratt, spesielt den øvrige delen hvor helningen ligger på 30%, noe som medfører en kraftig avrenning på kort tid. Deretter flater feltet ut og avrenningen havner i Tangleandsvatnet , noe som vil holde vannet tilbake, senke størrelsen på avrenningen og øke konsentrasjonstiden. Feltet er i stor grad dekket av skog (31.3 %) og dyrket mark (22.3%). Det er også sjekket for sidebekken som krysser den planlagte veien. Denne har et nedbørsfelt på 0.16 km². Øvrige feltparametere er vist i Tabell 4-1.
Det er ikke foretatt feltbefaringer for å kartlegge dreneringsveiene og feltgrensene, så disse baserer seg på analyser i webtjenestene NEVINA og Scalgo.
Figur 4-1- Nedbørsfelt Dalselvi og sidebekk.
Tabell 4-1- Feltparametre for undersøkte nedbørsfelt.
Nedbørfelt (A) Qn (ASE) (FL) HøydeMIN HøydeMAX Dyrket Skog Myr Urban Snaufjell
km² l/skm2 % km m m % % % % %
Dalselvi 5.56 98.7 1.73 3.0 116 658 22.3 31.3 2.7 0.3 46.6
Sidebekk 0.16 81.8 0 0.6 117 187 4 65 18 13 0
4.1 Målestasjonene i området
Det finnes ingen stasjoner for måling av vannføring i de undersøkte nedbørfeltene. Utvalgte vannmerker/målestasjoner er benyttet i en regional flomanalyse. En oversikt over stasjonene er gitt i Tabell 4-2. Målestasjonene er valgt ut fra geografisk nærhet og likhet med nedbørfeltet til Dalselvi. Feltene til vannmerkene er typiske vestlandsfelt med stor variasjon i høyde over havet.
Et oversiktskart med markering av vannmerker er vist i Figur 4-2.
Stasjonene vises i Tabell 4-2. Det er lagt størst vekt på feltegenskapene som areal, effektiv sjøprosent og middelvannføring samt geografisk beliggenhet. Dataene viser at Qn (61-90) fra NEVINA gir en del lavere verdier enn beregnet middelavrenning.
Tabell 4-2- Oversikt av målestasjoner i området
Num Navn Periode H med Areal Ase Snaufjell Qn (NEVINA) Qn data
(1991-2020)
55.5.0 Dyrdalsvatn 1978-dd 436-802 3.31 4.0 93 137 130
55.4 Røykenes 1934-dd 53-960 50.1 2.2 32 101 101
61.8.0 Kaldåen 1985-dd 591-1128 15.34 2.12 93.4 108 96
Figur 4-2-Plassering av målestasjoner
5 Flomberegninger
Det finnes ulike metoder for flomberegning avhengig av tilgjengelige data/observasjoner i området og størrelsen på nedbørsfeltet. Ifølge veileder fra NIFS-prosjektet, «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» [2], bør en vurdere metodene ut fra datagrunnlag i området, men det er fornuftig å benytte flere metoder (minst to) og sammenligne resultatene før man går videre med kun én metode. For undersøkt felt er det få representative målingsstasjoner i nærheten, og det er derfor valgt andre metoder enn flomfrekvensanalyser. Valgte metoder er flomformler for små felt (NIFS) og FFA for Dalselvi-feltet og den rasjonelle formelen for sidebekken.
5.1 FFA
Flomfrekvensanalysen er gjennomført på årsdata. Fordelingen er valgt ut ifra hvilken kurve som gir best tilpasning til dataene, med vekt på de store flommene. Resultater fra flomfrekvensanalyse for årsflommer med varighet et døgn er vist i Tabell 5-1.
Tabell 5-1-Flomfrekvensanalyse for utvalgte målestasjoner, døgnverdier.
Nr Navn Ant. År Areal Qm Qm
Q200/
Qm Q200 Q200 Ford.
km² m³/s l/s* km2 m³/s l/s/km²
55.5 Dyrdalsvatn 3.31 3.31 4.24 1279 2.20 9.3 2811 GEV
55.4 Røykenes 50.1 50.1 51.54 1029 2.374 122.4 2442 GEV
61.8 Kaldåen 15.34 15.34 15.07 983 2.237 33.7 2199 GEV
Gitt de sammenfallende feltkarakteristikkene mellom utvalgte stasjonenene og feltet til Dalselvi er det sannsynlig at de vil ha spesifikk middelflom i samme størrelsesorden. Basert på FFA settes middelflommen i Dalselvi til 1100 l/s/km2. Verdien av vekskurven for en Q200 flom er hentet fra FFA for de ulike stasjonene. Verdien som er brukt er en middelverdi fra de tre stasjonene.
Q200/Qm er dermed satt til 2.3.
Flomverdiene fra frekvensanalysene er døgnverdier. For å finne kulminasjonsverdier er det brukt regionale flomformler gitt i «Retningslinjer for flomberegninger» for høstflom. Med
momentanfaktor Qmom/Qdøgn = 1. 8 får vi en 200-årsflom på 25,3 m3/s (momentanverdi).
Tabell 5-2-Flommer beregnet med flomfrekvensanalyse
Felt Areal qM Q200/QM Q200 døgn Q200 døgn Qkulm/ Qdøgn Q200 Kulminasjon
Q200 Kulminasjon
km2 l/skm2 m3/s l/skm2 m3/s l/skm2
Dalselvi 5.56 1100 2.3 14 2350 1.8 25.3 4550
5.2 Flomformler for små felt (NIFS)
NIFS flomformler er brukt for felt større en 0.2km² og mindre en 60 km². For å anvende NIFS- flomverk må en ha tilgjengelig informasjon om nedbørfeltets areal, normalavrenning og effektiv sjøprosent. Disse tre størrelsene fås direkte ved å kjøre GIS-analyse i NVE NEVINA. Størst usikkerhet er knyttet til normalavrenningen Qn og NVE’s veileder anbefaler vurdering av denne parameteren (NVE, 2015). Avhengig av geografisk beliggenhet anslår NVE usikkerheten til verdiene fra kartavrenning til å være innenfor +/- 25%. Verdiene fra NEVINA, for de utvalgte målestasjonene, stemmer bra med verdiene fra Hydra, se Tabell 4-1. Normal
årsavrenning/middelvannføring for feltet til Dalselvi er satt til 98.7 l/s/km² ved bruk av NVEs webtjeneste NEVINA. Dette er konservativt, da vi ser lavere middelavrenninger på stasjonene rundt enn NEVINA angir.
Tabellen under oppsummerer beregnede kulminasjonsverdier for flommer med 200 års gjentaksintervall.
Tabell 5-3-Beregnet Q200 flom med NIFS flomformel.
Navn Qn Nevina Qn brukt (A) (ASE) Q200 Q200
l/skm2 km² % m3/s m³/s l/skm2
Dalselvi 98.7 98.7 5.56 1.73 20.4 3680
Figur 5-1- Resultater fra flomberegningen med NIFS
5.3 Flom beregnet med rasjonell formell (Sidebekk)
Den rasjonelle formelen baserer seg på målt nedbør, og avrenningen (Q) og er gitt ved formel:
Q = 𝐶 ∗ 𝐼 ∗ 𝐴
C = avrenningsfaktor
I = dimensjonerende nedbørintensitet, l/(s*ha) A = feltareal, ha
Veiledende avrenningsfaktorer (C) ble hentet fra Statens Vegvesen V240 Handbok (2019).
Nedbørshendelsens intensitet ved 200 åsr gjentaksintervall og med en varighet lik feltets konsentrasjonstid (Tc) ble bestemt ut ifra en IVF- kurve hentet fra Norsk Klimaservicesenter (https://klimaservicesenter.nor). Den nærmeste nedbørstasjon er Bergen Sandsli som har 35 sesonger for IVF-statistikk.
Figur 5-2 Plassering av nedbørstasjon Moss Trolldalen, utsnitt fra kart på Klimaservicesenter.
Tabell 5-4 Returverdi for nedbør 200-års nedbør (l/s*Ha) hentet fra Bergen-Sandsli
20 min 30 min 45 min 60 min 90 min 120 min 180 min 360 min
144.3 118 94.2 82.2 68.2 63.4 47.9 29.2
Beregning av avrenningskoeffisient basert på overflatetype.
Konsetrasjonstiden beregnes med :
For beregningen med den rasjonelle metoden er det brukt en Q200 nedbørhendelse med 45 min varighet.
Tabell 5-5- Verdier brukt for flomberegning med rasjonell formel.
Navn A I C200 (Cave*1.3) Tc Beregnet Q
ha l/skm2 min l/s
Sidebekk 16 94.2 0.3 45 450
5.4 Valg av flomstørrelse 5.4.1 Dalselvi
De benyttede metodene gir relativt like resultater. NIFS-formelen er basert på et generelt formelverk som ikke tar hensyn til stedsspesifikke karakteristikker eller erfaringstall for regionen.
Metoden gir et konfidensintervall som vist i Tabell 5-1. Flomfrekvensanalysen er basert på tre vannmerker i nærheten der feltverdiene stemmer relativt godt overens med de for feltet til Dalselvi ved planlagt transformatorstasjon. Flomfrekvensanalysen gir et høyere resultat, men ligger godt innenfor konfidensintervallet til NIFS-formelen. Det er valgt å gå videre med den mer konservative verdien fra FFA.
Metode Q200
m³/s l/s/km2
FFA 25.3 4550
NIFS 20.4 3680
Tabell 5-6-Samlet resultater for Dalselvi med ulike metoder
5.4.2 Sidebekk
Q200 flom for Sidebekken beregnet med den rasjonelle metoden er lik 0.45 m³/s.
5.5 Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer
I NVE-report 81-2016 ”Klimaendring og framtidige flommer i Norge” er det gitt anbefalinger om hvordan man skal ta hensyn til ventet klimautvikling frem til år 2100 ved beregning av flommer med forskjellige gjentaksintervall. Ut fra avsnitt 6.4 Hordaland i nevnte rapport, velger vi her å benytte en faktor på 1.4 (40 % økning) for å anslå klimaendringers effekt på flommer med forskjellige gjentaksintervall.
Dimensjonerende flom blir dermed lik:
Tabell 5-7- Dimensjonerende flom brukt i analysen.
Navn Areal Q200 flom Klimafaktor Q dim
km2 m3/s Fk m3/s
Dalselvi 5.56 25.3 1.4 35.5
Sidebekken 0.16 0.45 1.4 0.63
6 Oppbygging av modellen
Vannlinjeberegningene er gjennomført ved bruk av dataprogrammet Hec-Ras 6.2. Modellen er kjørt i 2D med full momentum-metode. Modellen og alle inputdata er oppgitt i høydedatumet NN2000. Inngangsdata i modellen er terrengdata samt friksjonstall i elveløpet og på elveslettene.
6.1 Terrengdata
I prosjektet er det brukt vertikalt datum: NN2000, horisontalt datum: EUREF89, projeksjon:
UTM32N. Terrengmodellen er konstruert ved bruk av laserdata (terrengmodell med 0.25 m x 0.25 m oppløsning) prosjekt NDH Høyanger-Vik 5pkt 2017. Disse er lastet ned fra
www.høydedata.no.
6.2 Hydrologiske data
Dimensjonerende flom brukt for modelleringen er gitt i Tabell 6-1.
Tabell 6-1- Dimensjonerende flom.
Navn Areal Qdim
km2 m³/s l/s* km2
Dalselvi 5.56 35.5 6370
Sidebekken 0.16 0.63 3950
Beregnede verdier vurderes som konservative.
Analysen er kjørt for stasjonær strømning med verdi lik Qdim.
6.3 Nedstrøms grensebetingelse
Grensebetingelsen er satt til normaldybde. Plassering av grensebetingelsen er bestemt slik at det ikke påvirker vannivået oppstrøms.
7 Resultater
Figur 7-1 viser forventet vannstandstigning i Dalselvi og utbredelse av flommen ved planlagt utbygging. For å tilfredsstille kravene stilt i TEK17 må planlagt bygg ligge over beregnet flomnivå på kt. 116.3 moh. Det er ingen fare for erosjon da beregnet hastighet på vannet rundt planlagt utbygging er lav, se Figur 7-2. Heving av terrenget vil ikke påvirke flomforholdene.
Figur 7-1- Beregnet flomnivå Q200 i Dalselvi
Figur 7-2- Beregnede hastigheter ved Q200 i Dalselvi.
7.1 Flom fra sidebekk
Dimensjonerende flom fra sidebekken er lik 630l/s. Flomutbredelsen for dagens situasjon er vist i figuren nedenfor. Planlagt vei, tilhørende Alt. 1 plassering, vil fungere som en sperre for vannet og vil kunne medføre økt flomnivå. I tilfelle veien skulle oversvømmes vil flomnivået på oppstrøms side stige til høyden på lavpunktet i veien. Derfor bør dette legges lavere enn planlagt
transformatorstasjon. For å unngå oversvømmelse av veien, må kulverten som skal gå under veien, bli stor nok. Størrelsen kan bestemmes ved bruk av tabellen nedenfor. For en vannføring lik 630 l/s bør størrelsen på kulverten 800 mm eller 2x 600 mm.
Figur 7-3- Flomnivå og utbredelse av flommen fra sidebekk, dagens situasjon
Figur 7-4- Planlagt vei, dagens terreng
Tabell 7-1-Hydraulisk kapasitet for rørkulvert, hentet fra NVEs Vassdragshåndboka [4]
8 Kilder
[1] NVE Retningslinjer 01-2022: Veileder for flomberegninger
[2] Lawrence, Deborah 2016. Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVErapport 81 2016.
[3] HEC-USACE, 2016: HEC-RAS River Analysis System, Hydraulic Reference Manual, US, Army Corps of Engineers, Hydraulic Engineering Center (HEC), Davis, CA, USA.
[4] Vassdragshåndboka: Håndbok i vassdragsteknikk. 2. utg. Fergus, T. mfl. (2010) Trondheim
9 Vedlegg
SKREDFAREVURDERING VED GNR./BNR.
298/65 & 298/85 - BERGEN KOMMUNE
Oppdrag: ATR: Dato: Utarbeidet: Kontrollert: Godkjent:
BKK Nett AS A237518-002 16.06 2022 HCNO & JVSE JSOL EIAE
Forord
Plan- og bygningsloven (pbl) og Byggteknisk forskrift (TEK 17, kap 7.3) stiller krav til sikkerhet mot naturfare. For reguleringsplan og byggesak/-tiltak, søknadspliktig eller ikke, må det derfor dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet mot skredfare vil bli oppnådd i henhold til disse sikkerhetskravene.
Denne utredningen er utført av fagkyndig personell og følger NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i reguleringsplan og byggesak1, og vil dermed kunne dokumentere om sikkerhetskravene er oppfylt.
Skredtypene snø-, jord-, flom-, sørpe-, steinskred og steinsprang utredes.
1 https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng
Om oppdraget
Oppdragsgiver:
BKK Nett AS Utførende foretak:
COWI AS
Skredfareutredning for:
Område spesifisert i kartutsnitt/vedlegg
Følgende tiltak og sikkerhetsklasse(r) er planlagt på eiendommen:
Utbygging ved trafostasjon. Denne type tiltak er omfatta av sikkerheitsklasse S2 i Plan- og bygningslova (pbl) og Byggteknisk forskrift (TEK17§7-3, 2017)
Befaring gjennomført, eventuelt hvorfor ikke:
Ja
Befaring gjennomført av og når
Johannes Vik Seljebotn og Hege Cecilie Nordeide den 25.05.2022
Sammendrag
Cowi As er engasjert for å utføre skredfarekartlegging ved gnr./bnr. 298/65 & 298/85 i Bergen kommune, dette utløyser krav om skredfarekartlegging. Det skal utbyggas ved ein trafostasjon på eigendomen og denne type tiltak har krav til sikkerheitsklasse S2 (TEK17§7-3).
Cowi AS har vurdert arealet som skred utsett slik det er vist i faresonekartet Figur 13 og Vedlegg 4.
Vurderingane er gjort med bakgrunn på tolkingar av grunnlaget publisert i rapporten og felt observasjonar frå synfaring den 25.05.2022.
Innhold
Forord 1
Om oppdraget 2
Sammendrag 3
Innhold 4
Områdebeskrivelse 6
Topografi 7
Lausmassar 7
Berggrunn 8
Skredfareutredning per skredtype 9
Generelt om kjeldeområder 10
Generelt om Utløpsområder 11
Steinsprang 11
Er steinsprang aktuell prosess i påverknadsområde? 11
Utredning av kjeldeområde og løysnesannsynlegheita 12
Utredning av utløp 14
Når steinsprang inn i kartleggingsområde? 14
Steinskred 14
Er steinskred aktuell prosess i påverknadsområde? 14
Utredning av kjeldeområde og løysnesannsynlegheita 16
Utredning av utløp 16
Når steinskred inn i kartleggingsområde? 16
Snøskred 16
Er snøskred aktuell prosess i påverknadsområde? 16
Jordskred 16
Er jordskred aktuell prosess i påverknadsområde? 16
Flaumskred 16
Er flaumskred aktuell prosess i påverknadsområde? 16
Sørpeskred 17
Er sørpeskred aktuell prosess i påverknadsområdet? 17
Kva er den samla skredfaren? 17
Avvik frå tidlegare skredfareutredningar 18
Stads spesifikk usikkerheit 18
Grunnlagsmateriale 18
Digital terrengmodell (DTM) 18
Historiske skredhendingar 18
Eksisterande sikringstiltak 19
Sikringstiltak 19
Klimatologiske data 20
Skog 22
Referanser 22
Vedlegg 23
Vedlegg - Bilder 23
Vedlegg 2 - Hellingskart 23
Vedlegg 3 - Registreringskart 23
Vedlegg 4 - Faresoner 23
Vedlegg 5 - Skog med betydning for skredfaren 23
Vedlegg 6 - Egen- og sidemannskontrollskjema 23
Vedlegg 7 - Egenerklæringsskjema 23
Områdebeskrivelse
Tiltaksområde det skal utbyggast ved er ved ein trafostasjon som ligge på gnr./bnr. 298/65 & 298/85 i Langedalen 373 i Arna, Bergen kommune i Vestland fylke. Arealet ligg 118 m.o.h. mot den austlege sida av en nord-sør forseinking i terrenget (Figur 1 & Figur 2).
Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområde, kartleggingsområde og påverknadsområde.
Figur 2: Ortofoto som viser tiltaksområde, kartleggingsområde og påverknadsområde (1881.no, 2022).
Topografi
Kartet som viser digital terrengmodell i Figur 14 og terrenghellingskartet Vedlegg 2 illustrera den lokale topografien. Det topografiske landskapet består av eit fjell (høg klippe) aust for tiltaksområde med eit relieff på ca. 65 m, terrenghellingar over 45° dominerer fjellklippen aust for tiltaksområde.
Arealet ved tiltaksområde er relativt flatt.
Lausmassar
Lausmassekaret frå Norges Geologiske Undersøkelse (NGU-1:250000.) viser lausmasseforholda ved det skredfarekartlagde arealet og arealet relevant for skredfaren består av eit tynt morenedekke ved tiltaksområde og det resterande arealet består av bart fjell med stadvis tynt lausmassedekke (Figur 3).
Figur 3: Lausmassekart over arealet inkludert i skredfarekartlegginga ved tiltaksområde, kartleggingsområde og påverknadsområde (NGU-1:250000., 2022).
Berggrunn
Ifølge berggrunns kart frå Norges Geologiske Undersøkelse (NGU-1:250000., 2022) består berggrunnen innanfor heile tiltaksområdet og tilhøyrande areal relevant for skredfare av:
‘’Anortositt, nokre stader metagabbro’’ (Figur 4).
Dette stemmer godt med observasjonar frå feltkartlegging og bergarten beskrivast som:
"Komposisjonelt banda anortositt"
Den komposisjonelle bandinga er danna av vekslande lyse og mørke band i bergarten. Desse oppstår fordi bergarten har ulike mineralfasar som ikkje dannar sterke bindingar med kvarandre. Dei lyse laga er dominert av mineralet plagioklas og dei mørke laga av pyroksen og amfibol. Kontaktsonene mellom desse ulike mineralfasane dannar svakheits soner som definerer hovudfoliasjonsplanet til i bergarten.
Avskaling, gjerne relatert til hovudfoliasjonsplanet, er ein relativt vanleg prosess i denne bergarten.
Det er også eit høgt innhald av plagioklas feltspat i slike anortosittar. Plagioklas dannar krystallar med to gode spalteretningar som står omtrent vinkelrett på kvarandre.Polysyntetisk tvillingdannelsar, det vil sei gjentatte tvillinglamellar er vanlig for plagioklasar og kan ofte sjåast som regelmessige striper på spalteflater. Det er svake bindingar mellom kløvflatene og mellom tvillinglamellflatene i mineralet, noko som dannar svakheiter i bergarten. Pølsestrukturar er relativt vanleg i denne del av
"Bergensbuen" og kan vere medverkande årsak til svakheitssoner i bergarten.
Figur 4: Berggrunnskart for arealet der det er utført skredfarekartlegging (NGU-1:250000., 2022).
Skredfareutredning per skredtype
Det er nytta to typa kart under skredfareutredninga per skredtype, dette er:
Aktsemdskart: Dette omfatta kart som viser moglege kjeldeområder og utløpsområder for skred i bratt terreng (Figur 5). Landsdekkande aktsemdskart utarbeida av NVE og tilgjengeleg digitalt i NVE Atlas (NVE_Atlas, 2022). For kvart kjeldeområde bereknast utløpsområdet automatisk med ein empirisk alfa-beta metode. Landsdekkande høgdemodell frå Statens Kartverk med oppløysning på 25 x 25 meter er nytta for berekning av eigne aktsemdområder for ulike skredtypar. Dette tilsvara ein målestokk på 1:50 000. På grunn av oppløysninga i terrengmodellen, vil terrengformasjonar med mindre enn 20 meter høgdeforskjell ikkje visa i kartet. Begrensningane i terrengmodellen som kartgrunnlaget er basert på gjer at bratte, moglege skredfarlege skrentar lågare enn 20 m ikkje vert identifisert eller avgrensa på karta. I nokon tilfelle kan også skrentar på opp til 20-50 m falle utanfor.
Slike mindre skrentar må derfor vurderast særskild i forbindelse med planlegging og utbygging. Dette kartgrunnlaget er kunn nytta som grunnlagsmateriale for å definera potensialet for ulike
skredkategoriar i tidleg fase av prosjektet.
Terrenghellingskart: Dette kartgrunnlaget er generert spesifikt for denne skredfarekartlegginga og er basert på digital høgdemodell (DTM) med oppløysning på 1x1m henta frå hoydedata.no (Hoydedata, 2022). Hoydedata.no er ein nettstad utvikla av Geodata AS for Statens Kartverk (Vedlegg 2). Desse digitale terrengmodellane er nytta for å generere terrenghellingskart som viser heile spekteret av terrenghelling med relevante intervall, samt individuelle terrenghellingskart som viser kjeldeområda for dei relevante skredkategoriane i dette prosjektet.
Kartleggingsområdet er utrea med grunnlag i aktsemdkarta, terrenghellingskart og felt observasjonar for alle relevante skredkategoriar i henhald til veiledar for utredning av sikkerheit mot skred i bratt terreng frå NVE (NVE, 2022). Det blei ikkje utført felt observasjonar i dei øvre delane av
kjeldeområde.
Figur 5: Kart som viser aktsemdsområder frå NVE Atlas som berøra tiltaksområde (NVE_Atlas, 2022).
Generelt om kjeldeområder
Det er ulike kjeldeområda for dei ulike skred kategoriane, det er gjort ein detaljert beskriving av kjeldeområda i avsnitta der dei relevante skredkategoriane er handsama. I Figur 6 ser ein delar av kjeldeområde for det skredfarekartlagde arealet.
Figur 6: Foto syner kjeldeområde for dei ulike skredkategoriane i denne skredfarekartlegginga.
Generelt om Utløpsområder
Terrenget på tiltaksområde er horisontalt og fungerer i dette tilfelle som utløpsone for den bratte klippen aust for tiltaksområde (Figur 6).
Steinsprang
Er steinsprang aktuell prosess i påverknadsområde?
I terrenghellingskartet generert frå digital terrengmodell (DTM) med oppløysning på 1x1 m viser dei reelle kjeldeområda for steinsprang med høg oppløysning. Påverknadsområde har areal med terrenghellingar over 45° som består av bart fjell (Figur 7).
Figur 7: Terrenghellingskart generert frå digital terrengmodell med oppløysning på 1x1 m som syner kjeldeområde for steinsprang/steinskred (Hoydedata, 2022).
Utredning av kjeldeområde og løysnesannsynlegheita
Det er strukturar i fjellet innanfor påverknadsområde som gjev potensiale for at steinsprang vert utløyst i område, i Figur 8 er det markert nokre strukturar som kan potensielt føre til steinsprang frå kjeldeområde for steinsprang i påverknadsområde.
Figur 8: Foto syner kjeldeområde for steinsprang på det skredfarekartlagde arealet. Foto er tatt frå tiltaksområde og austover. Nokre strukturar som kan potensielt resultere til steinsprang er markert med raude sirklar i
kjeldeområde for steinsprang.
Figur 9: Foto som syner strukturar og sikringstiltak med bolting av enkelte parti i påverknadsområde.
Utredning av utløp
Det er observert skredmateriale ved tiltaksområde rett under klippepartiet (kjeldeområde for
steinsprang) i aust, noko av skredmateriale er etter ferske steinsprang. Observert skredmateriale har ein størrelse på ca. 0,20 m3.
Figur 10: Foto syner gamalt og fersk skredmateriale heilt aust på tiltaksområde rett ved påverknadsområde.
Når steinsprang inn i kartleggingsområde?
Det er potensiale for at steinsprang kan nå tiltaksområde, då berggrunnen i påverknadsområde har strukturar som kan føre til steinsprang/steinnedfall. Det er gjort tiltak med bolting av enkelte områder i påverknadsområde, men bergarten i område har eigenskapar som gjer til at den lett forvitrar og sprekk då opp i mindre einheita som vil rase ut (Figur 9).
Steinskred
Er steinskred aktuell prosess i påverknadsområde?
Påverknadsområde har areal med terrenghellingar over 45° (Figur 7) som består av bart fjell og områder med tynt usamanhengande lausmassedekke. Kartet i Figur 11 viser bevegelsar (mm/år) i klippa som ligg aust for tiltaksområde. Punkta i kartet viser vertikalkomponenten av bevegelse og enkelte punkt aust for tiltaksområde gjev indikasjon på at det er ein liten bevegelse. Bevegelsen i dei utvalde punkta er målt til opp mot ca. 4 mm på 6 år (Figur 12). Datagrunnlaget er for lite til å anslå om målingane er nøyaktige.
Figur 11: Kart som viser vertikalkomponent av bevegelse i terrengoverflata (mm/år). Utvalde områder merka med rød sirkel og nr viser eit utval av målingar med bevegelses mønster for fjellet i område (sjå Figur 12 for
bevegelses mønster dei siste 6 år) (Insar, 2022).
Figur 12: Vertikal bevegelse i terrengoverflata for punkt 1 og 2 i påverknadsområde aust for tiltaksområde (sjå Figur 11 for lokalitetane) (Insar, 2022).
Utredning av kjeldeområde og løysnesannsynlegheita
Det er ingen kjeldeområde for steinskred som utmerkar seg som særskild ustabile. Ut frå data tilgjengeleg frå Insar data (Insar, 2022) er det mindre rørsler i klippa sin overflate som kan potensielt føre til utgliding av massar over tid. Det er ikkje registrert steinskredhendingar i NVE Atlas
(NVE_Atlas, 2022).
Utredning av utløp
Det bratte klippepartiet sluttar på det flate tiltaksområde, det er noko observert skredmateriale heilt inne ved foten av klippepartiet med ein størrelse på ca. 0,20 m3.
Når steinskred inn i kartleggingsområde?
Det er lite potensiale for at eit steinskred kan påverka tiltaksområde, eit steinskred krev ein størrelse på over 100 m3. Klippepartiet (kjeldeområde) er på det høgste 55 m frå tiltaksområde til toppen og potensiale for at ein slik størrelse med stein vil løyse frå klippepartiet vil ha ei sannsynlegheit på
>1/1000 år. I følgje NVE sine aktsemdskart for steinsprang/steinskred ligg utløpsona ca. 50 m frå kjeldeområde inn på tiltaksområde mot vest.
Snøskred
Er snøskred aktuell prosess i påverknadsområde?
Areal som inngår i skredfarekartlegginga har ikkje potensiale for skred i denne skredkategorien, dette på grunn av at den årlege maksimum snø djupnaden er under 0,2 m i året og vil da ikkje kunne gje grunnlag for eit snøskred (Figur 17). Den dominerande vindretninga er frå sør, sør-vest noko som gjer til at klippepartiet aust for tiltaksområde ikkje vil væra den dominerande le sida slik at snø kan
akkumulerast i påverknadsområde (Figur 18).
Jordskred
Er jordskred aktuell prosess i påverknadsområde?
Arealet som er inkludert i skredfarekartlegginga har ikkje eit potensiale for skred av denne
skredkategorien, sjølv om det er terrenghellingar over 20° med lite spreidd lausmassedekke, er ikkje det nok lausmasser for at eit skred i denne kategorien kan oppstå. Det trengs ikkje utredning for jordskred.
Flaumskred
Er flaumskred aktuell prosess i påverknadsområde?
Arealet som er inkludert i skredfarekartlegginga har ikkje forseinkingar eller bekkeløp brattare enn 15°
i påverknadsområde. Flaumskred trengs ikkje å utreas.
Sørpeskred
Er sørpeskred aktuell prosess i påverknadsområdet?
Arealet som er inkludert i skredfarekartlegginga har ikkje forseinkingar eller bekkeløp som kan samle vatn i snødekket. Det er ikkje observert sørpeskred. Skred i denne kategorien trengs ikkje å utreas.
Kva er den samla skredfaren?
COWI AS vurdere skredfare innanfor tiltaksområde slik det er vist i faresonekartet (Figur 13 og Vedlegg 4), det er ikkje tatt høgde for dagens sikringstiltak ved vurdering av faresonene. Det som losnar frå den nedre vertikale delen av skjeringa vil falle rett ned, faresone >1/100. Faresone >1/1000 og 1/5000 er definert ut frå terrenghelling i øvre del av skjeringa som har lågare terrenghelling og skredmateriale frå dette partiet vil ha ein vertikal komponent i bevegelse ned fjellsida og nå lengre ut i tiltaksområde.
Tiltaksområde tilfredsstiller krava til sikkerheitsklasse S2 mot skred i bratt terreng dersom det blir gjort avbøtande tiltak mot steinsprang.
Figur 13: Faresonekart
Avvik frå tidlegare skredfareutredningar
COWI AS er ikkje kjent med om det er gjort tidlegare skredfareutredningar for det aktuelle område.
Stads spesifikk usikkerheit
Det vart ikkje utført felt observasjonar ved øvre delar av påverknadsområde.
Grunnlagsmateriale
Digital terrengmodell (DTM)
Figur 14: Digital terrengmodell (DTM) med oppløysning på 1x1 m som viser påverknadsområde, kartleggingsområde og tiltaksområde (Hoydedata, 2022).
Historiske skredhendingar
Det er ikkje registrert skredhendingar i NVE Atlas (NVE_Atlas, 2022).
Eksisterande sikringstiltak
Det er observert eksisterande sikringstiltak ved påverknadsområde, dette i form av boltar plasser i klippepartiet aust for tiltaksområde (Figur 9). COWI er ikkje kjent med alderen på det eksisterande sikringstiltaket.
Det nåverande sikringstiltaket vil kontinuerleg krevje vedlikehald i form av fjellreinsk og re bolting, årsaka til dette er bergartens eigenskapar på det aktuelle arealet. Bergarten forvitrar raskt noko som igjen fører til oppsprekking av mindre einheitar som då vil rase ut.
Sikringstiltak
Forslag til eventuelle sikringstiltak på det skredfarekartlagde arealet er:
• Steinsprangnett som dekker heile det bratte klippepartiet aust for tiltaksområde, dette vil hindre steinsprang og eventuell is nedfall å nå ut på tiltaksområde.
• Steinsprangnett montert som isnett og dekker nedre del av det bratte klippepartiet aust for tiltaksområde Figur 15. Steinsprangnett montert med åpen spalte i topp vil fange opp
stinfragment frå den øvre del av det bratte partiel. Dette vil hindre steinsprang og eventuell is nedfall å nå ut på tiltaksområde.
• Etablere ei fanggrøft/voll langs klippepartiet kan også være eit alternativ, der ein etablerer fanggrøfta/vollen langs foten av det bratte klippepartiet og eventuelt sikrer med gjerde mot tiltaksområde. Dette vil begrense tilkomsten til det skredfarlege arealet og tiltaka vil fange opp skredmateriale langs foten av det bratte partiet.
Figur 15: Prinsippskisse av steinsprangnett montert som isnett.Nettet monterast 1-1,5 m over bakken og 1-1,5 meter ut frå skjeringa.
Klimatologiske data
Gjennomsnittlig nedbørsmengd og minimums årstemperatur er vist i måleseriane frå Bergen – Florida (12 m.o.h.) og Bergen-Fredriksberg (41 m.o.h.). Årsnedbøren ligger på gjennomsnittleg ca. 2500 mm i året og minimumsteperaturen er mellom -5°C til -10°C (Figur 16) (seklima.met, 2022). Den maksimum snømengda for påverknadsområde er under 0,2 m i året (Figur 17) (senorge, 2022).
Vindrosediagrammet er henta frå værstasjonen på Gullfjellet (345 m.o.h.) og er frå sør til sør-vest og noko vind frå nord-aust (Figur 18) (seklima.met, 2022).
Figur 16: Grafar som viser temperaturforhold og nedbørsmengda for dei næraste målestasjonane for tiltaksområde (seklima.met, 2022).
Figur 17: Kart som viser maksimum snømengde ved påverknadsområde (senorge, 2022).
Figur 18: Vindrosediagram frå påverknadsområdes næraste målestasjon (seklima.met, 2022).
Skog
Område er lite vegetert og har ikkje skog som har betydning for skredfaren. Mindre kratt og buskar kan forårsake rot sprenging.
Referanser
1881.no. (2022). 1881.no. Henta frå 1881.no.
Hoydedata. (2022, 04 20). hoydetata.no. Henta frå Hoydedata.no:
https://hoydedata.no/LaserInnsyn/
hoydedata.no. (2021, 08 11). Henta 10 09, 2021 frå https://hoydedata.no/LaserInnsyn/
Insar. (2022). https://Insar.ngu.no/. Henta frå https://Insar.ngu.no/.
NGU-1:250000. (2022). Henta frå http://geo.ngu.no/kart/losmasse.
NVE. (2022). VEILEDER FOR UTREDNING AV SIKKERHET MOT SKRED I BRATT TERRENG. Henta 10 05, 2021 frå https://veileder-skredfareutredning-bratt- terreng.nve.no/
NVE_Atlas. (2022, 02 01). NVE Atlas. Henta 11 29, 2021 frå
https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas seklima.met. (2022). https://seklima.met.no/observations/. Henta frå
https://seklima.met.no/observations/.
senorge. (2022). https://senorge.no. Henta frå https://senorge.no.
TEK17§7-3. (2017). TEK17§7-3. Byggteknisk forskrift, s.l.: Direktoratet for byggkvalitet.
Direktoratet for byggkvalitet.
Vedlegg
Vedlegg - Bilder
Foto er inkludert i rapporten og derfor ikkje lagt inn som vedlegg.
Vedlegg 2 - Hellingskart
Vedlegg 3 - Registreringskart Vedlegg 4 - Faresoner
Vedlegg 5 - Skog med betydning for skredfaren
Vedlegg 6 - Egen- og sidemannskontrollskjema
Vedlegg 7 - Egenerklæringsskjema
påverknadsområde Kartleggingsområde
Tiltaksområde Hellingsgrader
Value 15°
15°-25°
25°-30°
30°-45°
45°-60°
60°-90°
¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦
¦ ¦
¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦ ¦
¦
¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦ ¦
påverknadsområde Kartleggingsområde Tiltaksområde
Løsneområde steinsprang/steinskred Sporlogg bakke
¦ Rygg
Sikringstiltak
GPS_punkt_25MAY22
/ /
----
/ /#
·---...____- ) -
--
---
r _ _ _ _ . , . . - /
..._
J':
I'
'
I
' '
\
\\
•
--LTeikforklaring
\' ' - 'påverknadsområde
L
Tiltaksomrade Skred Dimensjonerend skredType
Steinsprang
• Ste i nskred
\
\
I
/11
I:
r
f
\-* Snøskred
• Sørpeskred
" Jordskred
• Flomskred
Faresone skred
>1/100 Faresone skred > 1/1000 I, Faresone skred
>1/5000
·%, s
/\
r \
\\
/
påverknadsområde Kartleggingsområde Tiltaksområde
skog
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
Innhold
SJEKKLISTE FOR SKREDFAREVURDERING... 2
Sikkerhetsklasse ... 3
Oppdragets krav til kvalitetskontroll ... 3
Grunnlag ... 3
Innledning til skredfarevurdering ... 4
Beskrivelse av skredtyper ... 4
Områdebeskrivelse ... 5
Skredfarevurdering ... 6
Konklusjon ... 7
Leveranse ... 7
Referanseliste ... 7
Kvalitetssikring av prosjektet ... 8
Andre relevante forhold ... 8
Kommentarer ... 8
SKJEKKLISTER FOR RAPPORT
SKREDFAREVURDERING
Oppdrag: ATR: Dato: Utarbeidet: Kontrollert: Godkjent:
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
SJEKKLISTE FOR SKREDFAREVURDERING
Rapport mal fra NVE knyttet til ny bransjestandard må følges for skredfarevurdering/faresonekartlegging i bratt terreng:
Veileder - Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i reguleringsplan og byggesak (nve.no)
Kartleggingen må utføres av fagkyndig personell og i henhold til bransjestandarden for kartlegging av skredfare i bratt terreng der denne gjelder.
Rapportmalen består av definerte kapitler, alle kapitler og delkapitler må være en del av rapporten.
Noen kapitler kan vise seg å ikke være relevante for den spesifikke utredningen, men da
kommenterer man det under det enkelte delkapittel eller kapittel. Utførende står ellers fritt til å endre på utseende av kapitlene, og nye kapitler kan legges til. Om det er flere delområder i kartleggingen kan det og være hensiktsmessig å flytte noen delkapitler til en felles del før man går inn på hvert delområde.
Egenkontroll:
15.06.22 /
Dato: Sign.
Godkjent:
15.06.22 /
Dato: Sign.
Ekstern KS:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
Godkjent:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
Intern KS:
14.06.22 /
Dato: Sign.
Godkjent:
15.06.22 /
Dato: Sign.
Tredjepartskontroll:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
Godkjent:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
Tredjepartskontroll:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
Godkjent:
_________ / _________________________
Dato: Sign.
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
Sikkerhetsklasse
Sikkerhetskrav for dette prosjektet
Definert regelverk for prosjektet Definert sikkerhetsklasse/r
for prosjektet
Byggteknisk forskrift TEK17 §7-3 S2
Statens vegvesen N200 Andre (Spesifiser):
Andre (Spesifiser):
Oppdragets krav til kvalitetskontroll
Krav for dette kvalitetskontr oll for dette prosjektet
Definert krav til kvalitetskontroll
Egenkontroll Alle prosjekt
Intern KS Alle prosjekt
Ekstern KS Tredjepartskontroll
Grunnlag
Henvisninger til lovverk
Beskrivelse
Ikke relevant Egenkontroll Internkontroll Ekstern kontroll Merknad Henvisninger til alle lovverk og veiledere som
omfatter prosjektets spesifikke skredproblematikk
x x
Tolkning av krav til sikkerhet mot skred med definisjon av fastsatt/e sikkerhetsklasse/er
x x
Oppdrag: ATR: Dato: Utarbeidet: Kontrollert: Godkjent:
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
Innledning til skredfarevurdering
Beskrivelse
Ikke relevant Egenkontroll Internkontroll Ekstern kontroll Merknad
Sammendrag Kort sammendrag av hovedfunn og konklusjon x x
Faresonekart x x
Innholdsliste Komplett innholdsliste for rapporten x x
Innledning Kort beskrivelse av oppdraget x x
Ordlyd i krav til skredfarevurdering x x
Klar definisjon av krav til sikkerhet mot skred for det aktuelle området
x x
Tydelig avgrensing av areal omfattet av vurderingen x x Er alle tilstøtende areal relevant for skredfaren i
området inkludert
x x
Beskrivelse av skredtyper
Beskrivelse
Ikke relevant Egenkontroll Internkontroll Ekstern kontroll Merknad Beskrivelse av
relevante skredtyper
Generell beskrivelse av relevante skredtyper for oppdraget
x x
Steinsprang og steinskred x x
Jord- og flomskred x
Snøskred og sørpeskred x
Fjellskred x
Isnedfall x x
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
Områdebeskrivelse
Beskrivelse
Ikke relevant Egenkontroll Internkontroll Eksternkontroll Merknad
Topografi Er områdetopografi tilstrekkelig beskrevet x x
Digital terrengmodell (DTM) x x
Berggrunn Geologisk kart og beskrivelse av dannelsesforhold, mineralisering, lagdelinger, metamorf grad, strukturgeologiske forhold og bergarter
x x
Løsmasse forhold
Løsmassekart og beskrivelse av løsmassetyper x x
Vurdering av løsmassestabilitet x
Geomorfologi Beskrivelse av geomorfologi x x
Drenerings forhold
Beskrivelse av dreneringsforhold x
Kart som viser dreneringsforhold x
Vegetasjons forhold
Beskrivelse av områdets vegetasjonstyper x x
Digital terrengmodell DOM x
Ortofoto Flyfoto over nåværende situasjon i området x x
Historiske flyfoto x
Grunnforhold Beskrivelse av registrerte bevegelser i grunnen x x Beskrivelse av observerte bevegelser i grunnen x x
Kart fra InSAR Norge x x
Klima Beskrivelse av områdets klimaforhold x x
Værstatistikk for nedbør og temperatur x x
Vindrosediagram x x
Imf-kurve x
Skredhistorikk Beskrivelse av tidligere registrerte skredhendelser i NVA Atlas
x x
Tidligere skredfarevurd eringer
Henvisninger og beskrivelser tidligere utførte skredfarevurderinger i område
x Samsvarer konklusjoner fra denne kartleggingen
med tidligere utførte skredfarevurderinger
x Er det utført
sikringstiltak i området
Beskrivelse av tidligere utførte sikringstiltak i området
x x
Er sikringstiltakenes nåværende tilstand og effekt beskrevet
x x
Modeller og oppsett
Er det utført modelleringer for området x Grunnlagsdata for utførte modelleringer x Registrerings
kart
Kart med GPS punkt og registrerte observasjoner fra synfaring
x x
Oppdrag: ATR: Dato: Utarbeidet: Kontrollert: Godkjent:
ADRESSE COWI AS
Inger Bank Lundsvei 84, 5059 Bergen
TLF +47 02694 WWW cowi.no
Feltobservasjo ner
Feltnotater x x
Skredfarevurdering
Beskrivelse
Ikke relevant Egenkontroll Internkontroll Eksternkontroll Merknad Er det utfør
vurderinger for alle relevante skredtyper og senarioer
Generell beskrivelse av områdets skredproblematikk og årsaksforhold
x x
Aktsomhets kart
Er alle aktsomhetskart som omfatter området inkludert
x x
Steinsprang og steinskred x x
Jord- og flomskred x x
Snøskred og sørpeskred x x
Fjellskred x
Flom x
Er det andre faremoment som
omhandles av rapporten
Ustabile konstruksjoner, bygninger, tilførte masser, midlertidig plasserte objekter etc.
x
Stedspesifikk usikkerhet
Er det utført vurdering av usikkerhetsmomenter ved det aktuelle området
x x
Er det utført vurdering av usikkerhetsmomenter tilknyttet tilstøtende arealer relevant for områdets skredfare
x x
