ACT og FACT i Norge

(1)

ACT og FACT i Norge

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no

(2)

(3)

Dagsorden

• Statlig satsning på ACT og FACT

• Hva er ACT og FACT?

• Hva viser forskningen om ACT og FACT?

• Hvor stort er potensialet i Norge for ACT og FACT?

(4)

Nasjonal satsning

• Styrke tilbudet til mennesker med langvarige og sammensatte tjenestebehov gjennom å etablere helhetlige, samtidige og virksomme tjenester fra ulike nivåer og sektorer.

• Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller

rusmiddelproblemer som har langvarige og sammensatte behov for behandling, rehabilitering og oppfølging.

• Etablering av samhandlingsmodeller i kommunen og/eller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste som sikrer et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til målgruppen

(5)

(6)

Implementering av ACT og FACT i Norge

▪ 20 mill. i stimuleringsmidler fra Helsedirektoratet hvert år fra 2009 - 2014

▪ 200 mill. til blant annet ACT- og FACT-team fra 2015

▪ Modellforsøk fra 2007 i Moss

▪ 11 ACT-team startet opp fra 2009 - 2013

▪ Flere ACT-team har gått over til å bli FACT-team (Tre team)

▪ Nye ACT og FACT-team er etablert

(7)

«Tilbudet til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov»

Tilskudd i 2018: 227 mill. kr

Prioriterte tiltak:

1. Etablering og drift av tverrfaglige aktivt oppsøkende

behandlingsteam etter ACT- modellen (Assertive Community Treatment) og FACT-modellen (Flexible ACT).

2. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020):

– Etablering av mottaks- og oppfølgingsentre (MO-sentre)

– Lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud, f.eks. etter modell av LASSO – Behandlingsforberedende tiltak

– Housing First-tiltak

3. Lavterskeltilbud og utvikling og utprøving av modeller for tverrfaglig oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam for barn og unge, vil bli prioritert.

(8)

FRA ACT til FACT

• 8 ACT-team

• 26 FACT-team

• 26 forprosjekter

• Økt satsning på utprøving av FACT i rurale strøk

• Fra ACT til FACT

(9)

Implementeringstiltak

• Håndbøker

• Opplæring

• Teamledernettverk

• Følgeforskning av ACT og nå FACT

• Rapport om potensiale for ACT og FACT i Norge

• Arbeidsseminar for å stimulere til etablering

• Nasjonal inspirasjonskonferanse

• Etableringshåndboka- råd og tips for etablering og drift

• Tilskuddsmidler (endring av eksiterende tjenester)

(10)

Hva er ACT og FACT?

(11)

Hva er ACT og FACT?

• ACT ble utviklet i USA på 1970-tallet

• FACT bygger i stor grad på ACT, og er utviklet i Nederland

• To modeller for personer med alvorlige psykisk lidelser, og ofte rusmiddelproblemer

(12)

• ACT og FACT er en måte å organisere et samlet

og helhetlig behandlings- og tjenestetilbud til

primært psykosepasienter med sammensatte

problemer.

(13)

Målsetting for ACT og FACT

Å gi sammenhengende og helhetlige tjenester ute i samfunnet til personer som ikke nås av de ordinære tjenestene

▪ Sikre kontinuerlig kontakt med hjelpeapparatet

▪ Redusere innleggelser

▪ Forbedre personens livskvalitet og fungering

▪ Økt integrasjon i samfunnet

(14)

|

Målgruppe ACT

• Alvorlig psykisk lidelse (psykoselidelser, alvorlig bipolar

lidelse), alene eller i kombinasjon med ruslidelser, kognitiv svikt, nedsatt funksjon

• Sammensatte og langvarige hjelpebehov fra både

kommunen og spesialisthelsetjenesten (bolig, økonomi, funksjon, sosialt nettverk, somatikk…)

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no | 14

(15)

|

Målgruppe FACT

▪ Langvarig oppfølging til ALLE personer med alvorlige psykiske lidelser i et opptaksområde

– Psykoselidelse – Bipolar lidelse

– Alvorlige affektive lidelser – Alvorlige angstlidelser

– Ikke mer enn 15 prosent av brukerne med alvorlige personlighetsforstyrrelser

– Andre alvorlige lidelser

– Ofte rusproblemer som tilleggsproblemer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no |

(16)

Målgruppe FACT

• En psykisk lidelse der oppfølging /behandling er påkrevet

• Alvorlig funksjonssvikt

• Langvarig tilstand

• Behov for samordnet hjelp og oppfølging

(17)

Opptaksområde for ACT og FACT

• ACT

– Maks 100 brukere/pasienter – Opptaksområde 50 000+

– caseload lav 1:10

• FACT

– Følger opp maks 200-220 pasienter i et opptaksområde på ca 40-50 000 innbyggere

– Case Manager og tverrfaglig team – 10-11 årsverk (caseload 1:15/20)

(18)

|

Prinsipper for ACT og FACT

▪ Forpliktende samhandlingsmodell mellom DPS og kommune/bydel

▪ Oppsøkende virksomhet der brukeren bor eller oppholder seg

▪ Helhetlige tjenester fra ett team. Teamet skal yte og legge til rette for nødvendige helse-,

omsorgs- og sosiale tjenester

▪ Aktiv oppsøkende arbeidsform

(19)

|

Prinsipper for ACT og FACT

▪ Tverrfaglig team med helse-og sosialfaglig bakgrunn:

sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, ergoterapeuter, psykiater, psykolog mm

▪ Et team med «spesialistfunksjoner (brukerspesialist, russpesialist, arbeidsspesialist)

▪ Teamtilnærming: Brukeren kjenner til og skal ha kontakt med alle i teamet. Tavlemetoden.

▪ Teamet skal gi tjenester døgnet rundt sju dager i uka

▪ Teamet skal gi langvarig og kontinuerlig oppfølging og behandling

(20)

Prinsipper for ACT og FACT

▪ Intensitet på tjenesten

▪ I ACT møter ansatte brukeren flere ganger i uka i opptil mange år

▪ I FACT- team to nivå behandlingsintensitet

▪ Ordinær individuell oppfølging (80 %) (minst to ganger i mnd)

▪ Intensiv behandling (20 %) (ACT)

(21)

Prinsipper for ACT og FACT

Kunnskapsbaserte metoder:

• Modell for integrert behandling av dobbeltdiagnose (IDDT)

• Arbeid med støtte (Supported Employment, IPS)

• Engasjere og veilede brukernes sosiale nettverk

• Kunnskapsbasert psykoterapi

• Boligstøtte/Supported housing

(22)

Prinsipper for ACT og FACT

• Kontakt med pasientens nettverk

• Ansvar for krisetjenester

• Fullt ansvar for psykiatriske tjenester

• Fullt ansvar for rehabiliteringstjenester

(23)

|

The Seven C’s I FACT

▪ Cure (behandling)

▪ Care (Daglig støtte og veiledning)

▪ Crisis Intervension (Kriseintervensjoner)

▪ Client knowhow (Recoveryorientering)

▪ Community Support (familie, IPS, bolig, inkludering)

▪ Control (Risikovurdering, følge opp TUD)

▪ Check(evaluere effekten av behandlingen)(sertifisering)

(24)

Hva er forskjellen mellom ACT og FACT?

• Case Manager i FACT-team trekker inn psykolog, psykiater, russpesialist, arbeidsspesialist ved behov

• Sterkere teamtilnærming i ACT-team. Alle skal

kjenne til alle pasientene, og flere skal gi tjenester til samme pasient

• Modellene har ulik størrelse på opptaksområde og caseload

• Begge modellene har fidelityskalaer, men de er ulikt oppbygd

(25)

Hva er forskjellen mellom ACT og FACT?

• Målgruppe:

– FACT skal gi et tilbud til alle med alvorlige psykiske lidelser i et opptaksområde

– ACT skal gi et tilbud til personer med de mest alvorlige psykiske lidelsene som har et lavt funksjonsnivå, og som har

vanskeligheter med å nyttiggjøre seg ordinære tjenester – (ca 20 prosent av gruppa)

• Intensitet:

– FACT, minst to kontakter i mnd for 80 % av brukerne

– ACT, minst tre kontakter i uka eller to timer i uka pr bruker

(26)

Hva viser forskningen om ACT og FACT?

(27)

Hva viser forskningen om ACT?

(28)

Revidert Cochrane review om intensiv case management (

Dieterich M, Irving CB, Bergman H, Khokhar MA, Park B, Marshall M 2017

)

• Inkluderer 40 randomiserte kontrollerte studier med i alt 7524 pasienter

• ICM sammenlignet med standard care

– Lavere bruk av døgnopphold (særlig ved høy grad av fidelity til ACT-modell)

– Flere som beholder kontakten med helsetjenestene/ACT – Bedre funksjonsnivå

– Flere i arbeid

– Færre bostedsløse

– Høyere pasienttilfredshet

– Ingen sikker forskjell i psykisk helse og livskvalitet

• Behov for flere studier om hva som er de viktige komponentene i ACT

(29)

Hva viser forskningen om FACT?

• Oppsummert forskning fra fem studier som er publisert om FACT-team.

Fire av studiene er fra Nederland, og én fra Storbritannia

• En finner ingen signifikant bedring hos brukerne når det gjelder symptomreduksjon eller funksjonsnivå

• Forfatterne konkluderer med at det er manglende evidens når det gjelder effekten eller nytteverdien av FACT-modellen (Norden og Norlander 2014)

• Én studie i Nederland med tre FACT-team (n=298) der en har fulgt pasientene i to år viser bedring når det gjelder: tilfredshet med

tjensten, får hjelp til å dekke behov og livskvalitet (Nutger et al 2016)

(30)

Evaluering av FACT-team

▪Oppdrag fra Helsedirektoratet

▪Nasjonal kompetansetjeneste ROP har fått i oppdrag å

evaluere de 7 første FACT-teamene etter samme opplegg som ACT-evalueringen

▪Manglende evidens for FACT i en norsk kontekst

(31)

Hva viser den norske ACT-evalueringen?

• Vellykket implementering av ACT- modellen

• Yter oppsøkende og koordinerte tjenester

• Rekrutterer og beholder målgruppa

• Brukerne oppnådd bedring på flere livsområder

• Mer enn en halvering i antallet oppholdsdøgn

• Det er færre oppholdsdøgn under tvang etter inntak i ACT-team

• ACT-teamene har vært et nyttig tilbud for målgruppa

• ROP –gruppa ser ut til å nyttiggjøre seg oppfølging og behandling fra ACT

(32)

Brukertilfredshet

• De norske ACT-brukerne viste høy grad av

tilfredshet og høyere enn tilsvarende studier i andre land

• De opplevde ikke hjelpen som påtrengende og ønsket seg heller mer kontakt enn mindre

• Relasjonen til nærmeste behandler ble oppgitt å være svært god, ikke minst med tanke på den

type problematikk brukergruppen strever med

(33)

Brukertilfredshet

• Brukerne rapporterte høy tilfredshet med de spesifikke arbeidsmetodene i ACT:

– som å møtes hjemme/ute i stedet for i helsetjenesten

– å forholde seg til flere i teamet og ikke bare én behandler

– å motta alle eller de fleste tjenestene fra ett team i

stedet for å måtte søke hjelp hos flere ulike instanser

(34)

Fidelity og modelltrofasthet

(35)

Hvorfor modelltrofasthet

• Styrker mulighetene til å jobbe kunnskapsbasert

(van Vugt m.fl.2011)

• Styrker ansattes og teamets engasjement og faglige trygghet

• Utgangspunkt for å kunne vite hva man gjør og eventuelt endre praksis gjennom f.eks.

evaluering av modellen

(36)

Effektive komponenter

1. Små caseloads

2. Regelmessige hjemmebesøk

3. En stor andel av kontakten skjer hjemme

4. Ansvarlig for helse- og sosialfaglige tjenester 5. Mange faggrupper representert

6. Psykiater integrert i teamet

Tom Burns

(37)

Effektive komponenter

• Best evidens for de organisatoriske elementene i ACT

• ACT som en organisatorisk modell og med

evidensbaserte metoder når det gjelder

innholdet i behandlingen og oppfølgingen

(38)

Konklusjon

• ACT og FACT inkluderer store deler av ROP-gruppa som trenger integrerte tjenester

• ACT viser gode resultater for målgruppa

• FACT har mange av de samme komponentene som ACT

• Ved å jobbe modellbasert (ACT og FACT) sikrer vi at målgruppa får tjenester som vi vet virker

(39)

Det særnorske!

To forvaltningsnivåer med to lovverk Taushetsplikt og personvern

Mange og fragmenterte tjenester i kommunen/bydelen og spesialisthelsetjenesten

NAV (bolig, økonomisk bistand, ordinært arbeid, tilpasset arbeid)

Bosettingsmønster og lange reiseavstander

(40)

ACT og FACT i en norsk kontekst -noen utfordringer

▪ Hvor helhetlige tjenester skal teamene gi, og hvor mye og hvilke tjenester skal andre instanser gi til brukerne?

▪ Målgruppe: Fortsatt personer med store og sammensatte problemer og med rus- og psykiske helseproblemer, som

ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende tjenester. Hva med dem?

(41)

Hvor er stort potensialet for ACT og FACT i Norge?

(42)

Nasjonalt oppdrag

• Oppdraget fra HOD i tildelingsbrevet for 2016:

• «Helsedirektoratet skal igangsette et arbeide

med videreutvikling av modeller for oppsøkende behandlingsteam, slik at de bedre kan egne seg for bruk i regioner med et mindre

befolkningsgrunnlag».

(43)

Potensialet for ACT og FACT i Norge

• Er det slik at de færreste DPS med tilhørende kommuner kan etablere ACT og FACT-team?

• Hvor stort befolkningsgrunnlag bør det være i et DPS- område for å etablere ACT og FACT? (størrelse på

teamet, avhengig av målgruppe)

• Hvor lange reiseavstander kan et ACT-team eller FACT- team håndtere før det går for mye ut over modellen?

• Hvilke andre utfordringer er det for å etablere FACT i

rurale områder?

(44)

Målgruppe for ACT og FACT?

• Hvem og hvor mange har behov for oppsøkende samhandlingsteam?

• Utgangspunkt i tall fra Brukerplan

(45)

Målgruppe

• I følge Brukerplan (2015) er det 26 000 personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer som har alvorlig til svært alvorlig funksjonssvikt på mange livsområder

• Funksjonsnivået er delt inn i tre kategorier:

– kode grønn viser relativt god funksjon

– kode gul viser betydelig negative konsekvenser for daglig fungering – kode rød viser svært alvorlige konsekvenser for fungering

• Halvparten mottar også bistand fra spesialisthelsetjenesten

(46)

Antall brukere i ulike DPS-regioner

Målgruppe (0,64 % av befolkningen fra 18 år+):

• En DPS-region med 40 000 innbyggere 18 år og eldre vil ha cirka 260 aktuelle brukere

(47)

(48)

Utsatte regioner

• Finnmark

• Andre deler av Nord Norge

• Sogn og Fjordane

(49)

Team i rurale strøk -noen utfordringer

• Utvidet målgruppe for å få nok brukere i teamet – Krever at teamet har kunnskap og kompetanse

om ulike kunnskapsbaserte metoder

• Konsekvenser for FACT-modellen ved lange reiseavstander:

– Teamtilnærming og tavlegjennomgang – Håndtering av krisetjenester

– Intensiteten på tjenestene

(50)

Team i rurale strøk -noen utfordringer

• Mangel på spesialister, særlig psykiater og psykolog

• Kommunene kan utføre flere av tjenestene

• IKT-løsninger

– Teamet kan kommunisere med respektive

kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukere

– Bruk av IKT kan gjøre at psykiater/psykolog kan være

fysisk plassert et annet sted enn resten av teamet

(51)

Konklusjoner

• Det er cirka 26 000 personer i Norge med rus -og

psykiske helseproblemer, og med store og sammensatte hjelpebehov som kan ha behov for helhetlige og

koordinerte tjenester

• Det er potensial for etablering av cirka 35 ACT-team i Norge i de største byene.

• Det er potensial for å etablere minst 83 FACT-team gitt

et befolkningsgrunnlag på 15 000 eller mer, og med de

reiseavstander som er nødvendig.

(52)