HEIMENS BREVSKOLE LS*~
Adresse: Postboks 268, Oslo
ELEMENTÆRI{URSET I NORSK
Brev- og skjemaskriving med grammatikk, tegnsetning
0'4
rettskrivning.2. UNDERVISNIN(jSBREV
BREV- OG SKJEMASKRIVING
Annonser. Bestilling.
Avisenes annonsespalter er for størstedelen fylt av annonser fra forretningsdrivende, håndverkere, private og offentlige institusjoner.
Men også privatfolk nytter annonsespaltene - når de søker en leilighet eller hybel - vil bytte eller kjøpe brukte ting, søker eller .averterer en stilling, ved dødsfall osv.
Når De skal forme en annonse, bør De først forsøke å finne en likn.ende annonse og bruke den som mønster.
De skriver selve annonsen med tydelig skrift på den ene siden av et ark (baksiden skal være blank). Sett en strek under de ord som De vil ha framhevet.
I et følgeskriv til bladets annonseekspedisjon meddeler De hvor mange ganger og hvilke dager De ønsker annonsen rykket inn, om den skal strekke seg over 1 eller 2 spalter og hvor lang den skal være. Lengden angir De i millimeter. (Merk at annonseprisen blir beregnet i millimeter.)
9
Annonsen
JEG HAR DEN 1. DS. ÅPNET
et skredderverl<sted
i Kiellands gt. 2 (indre gård).
S~m av herre- og gutteklær mottas.
Omsying av dresser ol frakker.
H. P. MIKKELSEN
Bestillingen
Drammen, 27. november 1944.
~Dramn1ens Tidende»s ekspedisjon,
Dram men.
Hermed sender jeg Dem en annonse, som jeg ber Dem rykke inn på 3. side i Deres blad følgende dager: fredag 1/12, lørdag 2/12 og onsdag 6/12.
Annonsen skal stå på 2 spalter og være 38 mm lang.
Ærbødigst H. P. Mikkelsen.
1 i n i lleg g.
Me r k!
Dersom De legger ved et eller flere papirer (innlegg) i brevet, må De skrive en merknad om dette på nederste linje (fra margen).
Sett strek under!
Betaling blir sendt.
Når De skal sende betaling gjennom postverket, kan dette skje på flere måter.
1. De kan sende p.engene i et verdibrev (bankobrev). Kjøp da en vanlig, gul bankokonvolutt. Frimerkene på verdibrevet må set- tes med et mellomrom av minst 1/2 frilnerkebredde. .l\ngående portotaksten - se almanakken! Skriv beløpet som brevet inne- holder, med tydelige tall - uten rettelser på forsiden av brevet.
Brevet må forsegles (med lakk eller oblat) enten av· Dem selv eller på postkontoret.
2. De kan sende pengene pr. postanvisnin.g;] som De skriver ut på postkontoret.
3. Har den som De skal sende pengene til, gitt opp postgirokonto- numnler, bruker De innbet{tlingskort (for postgiro).
4. De kan også sende pengene telegrafisk via postkontoret.
Mer k!
Det er også andre måter å'sende penger på. De kan f. eks. be-
tale 111ed en sje.kk på en bank. Mer om dette i et annet brev.
Bankobrev.
Drammen, 20. desen1ber 1944.
«Dran1mens T''idende»s ekspedisjon,
Drammen.
Jeg har n10ttatt Deres nota av 18. ds. og sender Dem vedlagt kr. 45,00 i kontanter
til dekning av· Deres tilgodehavende.
. Ærbødigst H. P. Mikkelsen.
Banko: kr. 45,-.
Merk! ,
N'ota er en regning fra bladets ekspedisjon. Skriv en merknad på siste linje av arket om pengesendingen (Banko: kr. 45,-) og sett strek under!
0ve'rste forside av bankokonvolutten.
Verdi: kr. 45,-.
I .
I /
0ve,rste bakside av bankokonvolutten.
.L4vs.: H. f. Mikkelsen, . / / /
Kiellandsgate 2, Drammen.
Lakk- Lakk- /
. segl segl
(el. oblat) (el. oblat)
Il
_---..-.__.---...-...__..
H.P.Mikkelsen, Kiellandsgt.2, -........~...- Drammen.
KUPONG
fraavmottakeren) Anvisning-en~beløp: _~.~.~.~...kr....~~...øre Senderensnavnogadr.:~t)." O(1)O ~.Ut ri'c::H,.... Ori'V'"""1(1).. (t;(1)""1
::s
;t~O <
r/)a u;
~::s
~t)- o(1)::J eN~OQ o•-""1 (t;(1) <rt (1)""1 ""1(1) (1)~ ""1~ Q...(1) (1)""1 ~~o r/)r/) ~(1) a-~ ;O-a
(t) (D~ ::3~ aJg ~(l) o...~ r-o(1) ~r-o ~""1 crq- (1)r-o ~o (1)r/) rt ~.~-b
c::< ~~. (1)r/) ~2. ~Jg ~OV ~~ o~ Cl)-M(1) I~(Tilfrimerker.) Postfunksjonærens undetskrift.
----.. Innbet.stedets datvstempel
'Kronerfemogfirti0hoo~~~r-.../~ ~<.g.~~.'!1.~~~~..!.i.?~~~~~~~
..
~.~.~.~~.~~~~~p~~}.~j~~,_. -Overordnetpostkon'or:"VI e.o ~nr. ~ ]datumc-.----.-..- c
-
Utstrykninger,overskrivningerog liknendeerikketillatt. ..---_.._-..---..---..-..-----_.._---__---__------..____..-..-_---_--..--_..
Beløp~~.~~.~.~kr~øre.
Ankomst-nr.
Postanvisning
til(Kronebeløpetgjentasmedbokstaver.)Skrivtydelig! ~.---~ adresse(gate,nr.}_. adressestedDrammen....--__--__. ,':''I'.~'C''l''':''l'...''!~~.-..'=''':''l''='~'l''I"';'.---~--~----'':!---...
1944...-...20/12, Innbetalingsstedets datostempel
GRAMMATIKK
Verbet.
Et verb kalles også gjerningsord og er et ord som fortener om noe som sk jer eller en gjerning (handling) som blir utført. Når De spiser, drikker, går, skriver eller tegner, utfører De en handling, ikke sant? Altså er- disse ordene: spiser, drik7eer osv. verber.
Infinitiven og verbets stanlme.
Når jeg skal nevne et verb, bruker jeg en form som kalles infinitiv eller nevneformen,.
~nfinitiven har infinitivsm_erket (kjennetegnet) å foran seg.
Eks.: å spise, å drikke, å skrive, å tegne. Disse infinitivene ender pao -e.
Dersom jeg tar bort denne infinitivendingen (e), får jeg tilbake en form av verbet som kalles stammen: spis, drikk, skriv, tegn.
Noen infinitiver består bare aven slik stamme.
Ek, s.: a gl, a ga.o • o o . Presens.
Når jeg skal fortelle eller skrive om noe som skjer i øyeblikket, får verbet en form (eller tid) som kalles presens.
Eks.: Jeg skriver idag. Han går en tur, mens jeg spiser.
De legger altså i presens endingen - r til in/initi1.Jen!
Imperfektum.
Når jeg skal fortelle eller skrive om noe som hendte for en tid siden, har verbet ofte en form (tid) son1 kalles imperfektum eller fortid.
Eks.: I fjor S~Inmer spiste vi mye., god mat. Jeg skrev til ham engang i fjor.
Imperfekt'ftm kan ~vi lage på to forskjellige måter:
1. V-erber, som blir kalt svake verber, får i imperfektum en ending"
som blir lagt til stammen av verbet.
Med endingen -te: spiste (stammen spis
+
te)» » -de: levde (lev
+
de)» » -dde: sydde (sy
+
dde)» » -et: tegnet (tegn
+
et)Istedenfor endingen -et kan De i d'agligdags språk bruke endingen -a.
E.ks.:' jeg tegna (tegn -i- a) ei ku.
2. Verber, s'om blir kalt sterke verber, lager imperfektum bare av stammen til verbet.
13
Eks.: kom (Infinitiv: komme, stamme: kom).
drakk (Infinitiv: drikke) stamme: drikk).
skrev (Infinitiv: skrive, stamme: skriv).
slo (Infinitiv: slå~ stamme: slå).
Me f k!
Mange av disse sterke verbene forandrer i imperfektum stam- mens vokal. (Vi minner om -at' bokstavene a, e, i, o, u, y, æ, ø, å kalles vokaler eller selvlyd.)
P'erfektum (hjelpeverb
+
perfektum partisipp).On1 det som nettopp har hendt, brukes ,en tid som kalles per- fektum.
Eks.: Jeg har nettopp spist lnye mat.
Perfektum består av to ord, et hjelpeverb (ha eller være) i pre- sens (har eller er) og det egentlige verb (hovedverb ), som har en form som blir kalt perfektum partisipp.
Perfektum partisipp
er laget av verbets stamine
+
en ending (-t, -et, -a, -d, -dd).Eks.: spist, drukket, skrevet, tegnet (tegna), levd, sydd.
Me r k!
Flere sterke verber får foruten ending også forandring av stamme- vokalen.
, Eksempler på perfektum: har spist, har drukket, har skrevet, har levd, har sydd, er kommet, er blitt.
Me r k!
Infinitiv, presens, 'imperfektuni og perfektum er verbets hoved- former.
Ove'fsikt.
Infinitiv Presens
Imperfektum Perfektum
Svake verber
o • o o
a spIse, a sy, a tegne spIser, syr, tegner spiste, sydde, tegnet
(tegna)
har spist, har sydd, har tegnet (tegna)
Sterke verber
å drikke, å komine drikker, kommer drakk, korn
har drukket, er kommet
Pluskvamperfektum.
Eks.: hadde ~pist, hadde sydd, hadde drukket, var kommet.
Pluskvamperfektum lages av et hjelpeverb i imperfektum (hadde, var) og perfektum partisipp av det egentlige verb (spist, sydd).
Futurum.
Futurum kalles også framtid og forteller om det som skal eller vil skje engang.
Eks. : Jeg skal spise middag på hotellet imorgen.
.Futurum består av hjelpeverbet skulle (ville) i presens (vil, skal) og infinitiv av hovedverbet (spise).
Andre tider
er futurum eksaktum, 1. og 2. kondisjonalis; men de er mindre viktige og vi skal ikke bry oss med dem her.
Imperativ.
Imperativer verbets befalende form, bydeformen.
Eks.: Spis lenge! Kom snart! Drikk opp mjølka di!
Imperativer laget av verbets stamme.
Presens partisipp.
Av og til får verbet en form SOln heter presens partisipp.
Eks.: Gutten korn farende. Karene gikk syngende gjennom byen., Vi lager dette partisippet ved å legge endingen -ende til stam- men (spis
+-
ende).AV SETNINGSLÆRENl
Subjekt og predikat.
En enkel, fullstendig setnIng har de to setningsdelene: 5ub jekt og predikat.
Eks.: Guttene (subjekt) spiste (predikG1t).
Subjektet (Guttene) sier oss hvem (hva) det blir fortalt om. Det:
er et substantiv eller et ord soni står istedenfor substantivet.
Predikatet (spiste) forteller Oin handlingen i setningen. Verbet:
brukes som predikat!
Mer k!
Når predikatet er en imperativ, mangler subjektet l setnIngen..
Eks.: Gå! (predikat).
Hovedsetninger. .
En hovedsetning kan stå alene og gl god menIng. Det er tre slags hovedsetninger.
15
1. Fortellende setning: Skredderen syr.
2. Spørresetning: Syr skredderen?
3. Viljesetning: Sy ikke mer!
Tegnsetning.
Merk at den fortellende' setningen har punktum (.) etter seg, .spørresetningen har spørsmålstegn (?) og viljesetningen (imperativ)
har utropstegn (!).
Punktum brukes som forkortelsestegn.
Eks.: kr. (== kroner), den 1. ds. (=-= den første dennes == den første dag i denne måned)~
Parentes ( ) står foran og etter et forklarende tillegg, som egent- lig ikke hører med i setningen.
. Eks.: Jeg kan legge ved et eller flere papirer (innlegg) i brevet.
ARB E, I D S O p P G A ·V E R.
7. Skriv en annonse etter fritt v.alg (f. eks. en annonse der De søker etter en leilighet, en hybel o. 1.).
'8. Skriv en avskrift av brevet s. 10 (om bestilling av annonse).
Følg skjema og merknader i 1. brev. .
9. Petter Nordbø, Horten, sender 5. januar 1945 kr. 48,50 til Carl Bjørnsk-au, Tønsberg, i et bankobrev. Skriv brevet!
10. De sender selv kr. 8,50 den 10. januar 1945 til «Morgenposten»s ekspedisjon, Oslo. Skriv ut en postanvisning!
11. Skriv opp alle verbene som De finner i B.estillingen (s. 10) og Bankobrevet (s. 11) i infinitiv (med infinitivsmerke).
-12. Skriv opp følgende verber i presens, imperfektum og perfek- turn: å kjøpe, å kaste, å gi, å ligge.
13. Skriv opp de samme verber i imperativ (bydeform).
14. Lag en enkel fortell~nde setning lned subjekt og predikat. Sett en strek under subjektet og to streker under predikatet.
"Merk!
Dersom De ikke kan svare på en arbeidsoppgave, skriver De
·bare opp arbeidsoppgavens nummer med et tydelig spørsmålstegn letter.
A.s Industrftrykkerlet .. Oslo
