Nettselskapenes samarbeid med
kommunene i beredskapssituasjoner
- Informasjonsberedskap
Hvordan dette startet
Hvordan dette startet
Hvordan dette startet
Når vi planlegger for kriser, planlegger vi for tilgang til telekom
Hvem er vi?
• Distribusjonsnett i Østfold
• Regional- (Hafslund) og sentralnett (Statnett)
• Lokale nettselskaper – lokalt distribusjonsnett
• Fortum og Fredrikstad EnergiNett samarbeider om felles beredskapsavtaler og driftsorganisasjon i 14 av kommunene i fylket (88% av innbyggerne)
– Ca 140,000 nettkunder – ca 10,000 km lokalnett
– Eier, vedlikeholder og drifter nettet samt administrerer kundeforhold (nettleie)
• Hafslund Nett eier nettet i Rygge og Råde
• To kommunale nettselskaper: Rakkestad og Trøgstad
Hafslund Nett
Fredrikstad EnergiNett Fortum Distribution Rakkestad Energi og Trøgstad Elverk
Normal drift
• Håndtering av feil og avbrudd
– Lokale feil – Kortere tid
– Begrensede konsekvenser for samfunnet
– Eksempel :
• Tordenvær med trafohavarier over spredte områder (delvis langvarig, men få berørte, lokalt avgrenset)
– Vår beredskapsorganisasjon – stor organisasjon dersom det trengs
• Feil i overliggende nett (kortvarig men mange
berørte)
Unormal drift
• Flere sammenfallende årsaker
• Plutselig begrenset kapasitet
• Feil i nettet / havarert utstyr
• Temperatur
• Andre værforhold
• Streik
• Terror / krise / pandemi
• Annen infrastruktur
• Antall berørte og tid uten strøm påvirker informasjonsbehovet
• Langvarig strømstans øker sannsynligheten for
”svart” kommunikasjon
Samfunnet
• Samfunnets behov og forventninger
• ”Faktisk avhengig” – feks
pustemaskiner, sykehjem og andre institusjoner
• ”Opplevd avhengig” – mediebruk, komfort
• Stort informasjonsbehov fra publikum
• Kritisk med informasjonsberedskap
• Ytterst for å sikre liv og helse
Strømansvar og prioriteringer
• Egen beredskap – ”strømansvar”
• NOU 2012:9 Energiutredningen:
– «Selv om samfunnet blir stadig mer sårbart for svikt i kraftforsyningen, og selv om vi utvikler et stadig mer robust kraftsystem, kan kraftforsyningen aldri garanteres med 100 prosent sikkerhet. /…/
For kritisk
infrastruktur, sykehus og kommuner er nødstrømanlegg nødvendig.
»– Hva med kommunenes planer for dette?
– Eks. vår egen kommunikasjon
• Nettselskapets ansvar og oppgave i unormal drift er å gjenopprette normal strømforsyning
– Dvs IKKE å ordne med evakuering av sykehjem, aggregater til enkeltpersoner med pustemaskin, mm
Nettselskapets prioritering av kundegrupper
1. Syke/helseinstitusjoner 2. Viktig industri
3. Vannforsynings- og kloakkanlegg
4. Kommuneadministrasjon, Politi, Forsvar, NRK og Telenor
5. Jordbruk
6. Annen industri 7. Skoler
8. Husholdningsabonnenter 9. Gatelys
10. Hytter / fritidseiendommer
Når det går i svart
• Med tilgang til telekom har vi forholdsvis gode kommunikasjonsmuligheter
• Telefon, sms, e-post, websider, sosiale medier
– Direkte til sluttbrukere
– Indirekte via media, kommuner, etater, etc
• Informasjonskanaler forsvinner etter hvert
• Internet
• Mobil tele
• Fast tele
• Etermedia (radio)
• Store utfordringer med å
Oppsummering – informasjonsberedskap i beredskapssituasjoner
• Kommunen og nettselskapet trenger å utveksle informasjon for å foreta riktige beredskapstiltak
• Publikum vil ha begrensede muligheter til å kontakte nettselskapet dersom telekom ikke virker. Kommunen vil høyst sannsynlig få en rolle som informasjonskanal til publikum.
– Fysiske kontaktpunkt for ordonnanser
• Gjerne flere kommuner i samarbeid
• Tilgjengelig radiokommunikasjon
– Hvem ”eier” kommunikasjonen med publikum? Hvem er avsender? Hvem prioriterer? Hvordan sikre at informasjonen er samstemmig? Hva slags info skal vi være forsiktige med?
– Ajourhold av kontaktpersoner (kommunikasjonsform som forutsetter telekom)
– Kommunens egen beredskap ift alternativ forsyning / evakuering etc – hva trenger / forventer kommunene av nettselskapet?
– Rutine hos kommunene for å oppdatere prioriterte anlegg ved utkoblinger / rasjonering
