• No results found

«Ungdomstrinn i utvikling»

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "«Ungdomstrinn i utvikling»"

Copied!
19
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

«Ungdomstrinn i utvikling»

Skoleeier-perspektivet

Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune

Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

(2)

«Ungdomstrinn i utvikling»

Disposisjon:

• Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

• Praksisfortelling/Case: Gran kommune

• Spørsmål til refleksjon og innspill i plenum

(3)

Rammer for UiU:

Sentrale virkemidler/tiltak:

• Skolebasert kompetanseutvikling

• Nettbasert pedagogisk støttemateriell

• Lærende nettverk Formål:

• «Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning»

Suksessfaktorer og utfordringer?

Noen forskningsfunn

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

(4)

«En gavepakke til ungdomstrinnet»

Problemstilling:

• Hvordan kan skolebasert

kompetanseutvikling bidra til læring i

skolen og i

lærerutdanningen?

• Funn: Store ulikheter -> Viktig å utvikle

arbeidsmåter som bringer skoler i retning av lærende organisasjon.

• Målrettet og systematisk

observasjon, refleksjon

og erfaringsdeling er

viktige aktiviteter

(s.142)

(5)

Fra «Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1»

(s. 8-9):

Suksessfaktorer:

-Skoleeiere og skoleledere som motiverer og er engasjert i utviklingsarbeidet

-Tydelig prioritering og sette av tid til gjennomføring Utfordringer:

-Skoleeier burde vært tettere med i utviklingsarbeidet -For lite samarbeid og samhandling i hele prosjektet

«Ungdomstrinn i utvikling er det beste og mest målretta

utviklingsarbeidet i norsk grunnskole på mange år»

(6)

«Spørsmål til skole-Norge våren 2014 NIFU - Arbeidsnotat 1/2014

• Positive forventninger til langtidseffekter ser ut til å øke i takt med innfasingen

• Informanter som deltar i nettverk, har større tro på effekter enn dem som ikke deltar i slike nettverk

• Virkemidlene benyttes i stor grad

• Skoleeierne er positive til satsningen. De forventer bl.a

• - endring i skoleledelsens praksis (70%)

• - og at satsningen totalt sett blir vellykket (74%)

(7)

Fra «Overordnet plan i Oppland 2013-2017»

Rolleavklaring og forventning til skoleeier:

Støtte skolens arbeid Analysere ståsted og behov

Prioritere og forankre Utarbeide 4-årig plan Samarbeide med UH og UV

Legge til rette for og delta i lærende nettverk

Hvordan ivareta rollen

som skoleeier?

(8)

Ungdomstrinn i utvikling

Gran – Hadeland

(9)

Samarbeid i regionen:

Har i mange år foregått på alle nivåer i skolen:

Skoleeier

Skoleleder

Lærer

Andre ansatte

(10)

Alle ungdomsskolene er i pulje 2 - forenkler samkjøringen

Felles regional plan

Delmål, tiltak og indikatorer for skoleeiere, skoleledere og lærere

Viktigst: effekten for elevene

(11)

Avgjørende betydning i UiU-arbeidet i Gran:

Støtte og krav fra veileder fra Høgskolen i Lillehammer

Bidrar til fokus, rydding/prioritering

Kjenner skolene godt etter hvert

(12)

Avgjørende betydning forts:

Struktur på skolene: ressurslærer, møter og læringsaksjoner

Utviklingsveileder

Oppfølging, forventning og

deltakelse fra skoleeier

(13)

For, hva handler UiU om?

(14)

Klasseledelse, regning, lesing,

skriving

Vurdering for  læring

Kollektivt  orienterte 

skoler

Organisasjons

‐læring

(15)

Ergo: Ikke et prosjekt som går over etter 4 år

Konsekvens for grunnskolen i Gran:

Utvikling av den som lærende

organisasjon

(16)

Det betyr:

Barneskolene er dratt inn i skoleutviklingsarbeidet

Endring i struktur og innhold på skoleledermøtene

Plangruppene mer sentrale

Systematisk oppfølging på skolene

(17)

17

12.00‐13 Kun for skoleledere  Velkommen og innledning v/Ingrid

1. Lederperspektiv på UiU

(Denne delen krever skriftlig forberedelse): 

*Hvilke tegn til forbedring ser jeg etter et år med fokus på  skolebasert kompetanseutvikling?

Vær konkret! Kan handle om klasserommet, kollegasamarbeid,  skolens utvikling generelt.

*Hvilke erfaringer oppleves som vesentlige i lederrollen? 

*Hva har du oppdaget er din styrke/en av suksessfaktorene så  langt? 

*Hva vil du legge bort i fortsettelsen?

Denne økta organiseres som rekkefremlegg/IGP.

13.15‐14.00 For skoleledere og ressurslærere 

2. Praksiseksempler skolens mål og tiltak:

Skoleledere og ressurslærere skriver stikkord for skolens mål,  kjennetegn og foreløpige tiltak i skriveramme som deles ut når  vi møtes. 

Fokus: 

Hvor er vi og hvor skal vi? Hvordan få med alle i arbeidet med  målsettingene?

‐ Skolens valgte ferdighet

‐ Vurdering for læring

‐ Organisasjonsutvikling

Denne økta som Gallery Walk. Dialog underveis og skriftlig  respons til skolens plan.

14.00‐14.30 For ressurslærere og skoleledere

3. Arbeid i skolegrupper Hva tenker vi om responsen?

Hvilke endringer bør/kan vi gjøre?

Hva er lurt å ta med videre til eget arbeid?

Hvilke arenaer har vi for samarbeid oss imellom?

Eventuell revidering og nye forslag?

14.30‐15.30 Kun for ressurslærere 

4. Ressurslærers perspektiv på UiU

(Denne delen krever skriftlig forberedelse): 

*Hva er mine to største utfordringer i rollen som ressurslærer? 

Refleksjonsgrupper på tvers.

I denne økta bruker vi lotusdiagram.

Oppsummering og evaluering av dagen v/Ingrid

(18)

Egenvurdering og kritisk blikk:

Hva fungerer bra?

• Tett samarbeid

• Arbeidet oppleves som meningsfylt

• Skolens

kjerneoppgaver

• Felles språk

• Læringsaksjoner

Hva kunne vært bedre?

• Utfordrende med tanke på barnetrinn

• Nettverksarbeid videregående

• Utviklingsarbeid er

tidkrevende

(19)

Til refleksjon (I-G-P):

I:

• 3 stikkord: noe som utfordret og begeistret

• 2 stikkord: noe som du tenker var lurt

• 1 stikkord: noe som du vil ta med til eget arb.

G:

• Presenter ett av stikkordene dine – hvorfor?

• Hva tenker du om denne måten å jobbe på?

Er det elementer du har gjort som ligner/ikke

ligner? Kommentarer og dialog 

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

«ungdomstrinn i utvikling» 4 kan fungere som et eksempel på dette. Flere av artikkelforfatterne i denne antologien har erfaring fra sko- lebasert kompetanseutvikling

blir godt forankret i hele organisasjonen.  Styret i Beiarelva SA må få et stort nok handlingsrom til å kunne drive utviklingsarbeidet videre også når prosjektet er avsluttet. 

Hold sammen ved uenighet – dette er ikke konkurranse Lytt til de andre – uklart sagt er ikke alltid uklart tenkt Legg ikke ut på lange monologer – del på ordet.. Hva

betydelig reell vekst i sine budsjetter siden andre verdenskrig. Den største delen av denne veksten skjedde imidlertid i perioden frem til den kalde krigens slutt. I perioden etter

I tillegg består inkluderingskompetanse av kunnskap om hvordan ordinære arbeidsplasser kan brukes for at mennesker med omfattende støtte- behov skal få og utvikle seg i en

Enker/enkemenn utgjør en bety- delig større andel av enslige med økende al- der, og enker/enkemenn synes å være den gruppen enslige med minst overdødelighet i forhold

I en enquête om bedøvelse ved fødsler, hvilket han var imot (iallfall i et intervju i Dag- bladet i 1925), sier han: «Det er alle puslinger av mannfolk som gjør kvinnerne hyste-

blir godt forankret i hele organisasjonen.  Styret i Beiarelva SA må få et stort nok handlingsrom til å kunne drive utviklingsarbeidet videre også når prosjektet er avsluttet. 