Mestringsforventninger i matematikk

(1)

Mestringsforventninger i matematikk

Learning Regions

Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

(2)

Plan

§  Generelt om mestringsforventninger

–  Hva er mestringsforventninger?

–  Hvorfor er de viktige?

§  Fase 1 av vår studie

–  Metode –  Funn

§  Fase 2 av vår studie

–  Metode

–  Faktorer i klasserommet og mestringsforventninger

§  Å sette spor: rektors perspektiv

(3)

Kjært begrep, mange navn...

§  Andre, relaterte begrep: Selvtillit, selvoppfatning, egenverdi...

§  Mestringsforventninger er spesifikke og fremtidsrettet (kontra generelle og

bakoverskuende)

(4)

Mestringsforventninger-definisjon

§  I hvilken grad elever har tiltro til egen evne til å utføre de handlingene som kreves for å møte situasjoner / utfordringer

§  Mestringsforventninger kan variere sterkt mellom for eksempel forskjellige fag, og de vil kunne endre seg over tid

§  Utallige funn viser at

mestringsforventninger predikerer

prestasjoner – generelt, og i matematikk

(5)

Forskjeller i mestringsforventninger

§  Yngre elever tendens til å ha høyere

mestringsforventninger enn eldre elever – overvurderer seg selv

§  Gutter tendens til å ha høyere

mestringsforventninger i matematikk enn jenter – selv om de er like flinke

(6)

Mestringsforventninger påvirker...

§  Motivasjon for å tilnærme seg oppgaver

§  Målene man setter seg

§  Strategiene man benytter for å nå målet

§  Hvor utholdende man er underveis

§  Hvor fort man gir opp

§  Emosjonelle og fysiologiske tilstander

(7)

Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole

Skoler som gir et høyt bidrag til elevenes læring kan ha like stor betydning som

foreldrenes utdanningsnivå Skoler med et godt

læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele

elevgruppa

(8)

Et læringsfremmende miljø er rettet mot hvilke faktorer som motiverer elevene, og hva som gir dem positive opplevelser av mestring (s. 35)

Mestringsforventninger og kompetanser

viktige i framtidens skole

(9)

Viktig framtidskompetanse:

å lære å lære:

•  Selvregulering

•  følelser

•  motivasjon

•  mestringstro

•  Læringsstrategier

Mestringsforventninger og kompetanser

viktige i framtidens skole

(10)

Til diskusjon:

I hvilken grad er det per i dag bevissthet rundt relevansen av

mestringsforventninger i skolesammenheng (skolen/

kommunene/fylkene)?

10

(11)

Vår studie: fase 1 + 2

(12)

Forskningsspørsmål fase 1

Er det regionale forskjeller mellom elevers

forventninger til mestring av de nasjonale prøvene i regning?

Kan regionale forskjeller i mestrings-forventninger bidra til å forklare regionale forskjeller i resultater på de nasjonale prøvene i regning?

(13)

Metode fase 1

§  Deltagere 2012 & 2013: 756 elever og deres lærere i fire regioner

§  Spørreskjema til elevene

§  Elevenes resultat på de nasjonale prøvene i regning

(14)

Spørreskjema: eksempel

Figur 1: Eksempelspørsmål ”mestringsforventninger”

På de nasjonale prøvene kan noen oppgaver oppleves som lette, og noen som vanskeligere. Hvor sikker er du på at du vil kunne løse disse oppgavene?

På de nasjonale prøvene i år vil jeg klare å løse:

0 Absolutt

ikke sikker

1 2 3 4 5

Middels

sikker 6 7 8 9 10

Fullstendig sikker

alle de lette

oppgavene

alle de middels

vanskelige oppgavene

alle de vanskelige

oppgavene

(15)

Forbehold om resultat

§  Deltagerne er ikke tilfeldig utvalgt, så vi må ta forbehold om generalisering

§  Gjennomsnittsresultat kan skjule variasjoner på ”lavere” nivå (: fylke, kommune, skole?)

(16)

Resultat fase 1

§  Korrelasjon mellom elevers mestrings-

forventninger og resultat på de nasjonale prøvene i regning

§  Sterkere korrelasjon for eldre (8.& 9.trinn) enn yngre elever (5.trinn)

Korrelasjon *p<.05; korrelasjon **p<.01

(17)

Mestringsforventninger i 4 fylker

(18)

Mestringsforventninger gutter

(19)

Mestringsforventninger jenter

(20)

Forskningsspørsmål 3:

§  Vår modell forklarte ca 23% av den totale variansen i elevskår (over 75% uforklart!)

§  Fylkestilhørighet forklarte litt under 4%

§  Mestringsforventninger forklarte 16%

§  Fylkesvise forskjeller i mestrings-

forventninger ser ut til å forklare en del av variansen i elevskår på nasjonale prøver

(mellom NT / AA & SF)

(21)

Dialog:

§  Hvilke lokale faktorer skulle kunne ligge bak regionale forskjeller i elevers

mestrings-forventninger?

§  Hva kan føre til forskjeller mellom resultatene for jenter og gutter?

(22)

Vår studie: fase 1 + 2

(23)

Vår studie – fase 2

§  Hvordan utvikler elevenes mestrings-

forventninger seg når de lærer noe nytt i matematikk (3-4 timer)?

§  Hvilke klasseromsfaktorer påvirker elevenes mestringsforventninger?

§  Hva er elevenes tolkning av disse faktorene?

§  2014/15: observasjoner i 9 klasserom,

spørreskjema til elevene, intervju med lærer og et utvalg elever

(24)

Eksempel fra spørreskjema:

(25)

Hvordan kan vi måle dette??

(26)

Et av våre instrument: Nature of Task

§  Fokuserer på en av hovedaktivitetene / oppgavene elevene gjør i løpet av timen

§  Utviklet et instrument på bakgrunn av litteraturgjennomgang

§  NoT: for observatører, for lærere, for elevene

(27)

Eksempler fra NoT (gradert fra 1-7):

§  ”Oppgaven er tydelig definert”

§  ”Gjennomføringen av oppgaven retter oppmerksomheten mot strategier for å løse oppgaven”

§  ”Oppgaven gir elevene mulighet til å se seg selv som medlemmer av et lærende fellesskap i matematikk”

(28)

Preliminære eks. på hva lærere gjør:

§  «Det var en god måte å tenke på. Maria sa altså…»

§  «Det finnes mange måter å uttrykke den samme mengden på. Sammen med

læringspartneren din, hvor mange kan dere finne?»

§  (elev har svart feil) «Hva tenkte du nå?»

§  «Dette får du til!»

(29)

Å sette spor… men hvordan?

§  Research impact: Hvem er

brukergruppen? Hvordan gi noe tilbake?

§  Spin-off prosjekt: Lærere og forskere sine erfaringer om hvordan forskning kan være til nytte i lærerens hverdag

(Fjordkonferansen)

§  Rektor sitt perspektiv