Søknad om mudring og dumping i Vorma og Minnevika I forbindelse med bygging av InterCity Dovrebanen Venjar

(1)

Bane NOR SF

Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: 05280

[email protected] banenor.no

Org.nr: NO 917 082 308 MVA

Bankgiro: 1503 74 00537 IBAN-nr: NO4115037400537 BIC: DNBNOKK

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep

0032 OSLO

Dato: 04.05.2017 Saksref: 201600870-1 Deres ref.:

Side: 1 / 1

Vår saksbehandler: Linda Taje Telefon:

Mobil: +47 92013909 E-post: [email protected]

Søknad om mudring og dumping i Vorma og Minnevika

I forbindelse med bygging av InterCity Dovrebanen Venjar – Langset, strekningen Eidsvoll stasjon-Langset, i Eidsvoll kommune søker Bane NOR om tillatelse til mudring og tillatelse til deponering/fylling i Vorma og Minnevika. Søknaden sendes som avtalt i møte med FMOA den 02.02.2017.

Det er i detaljregulering og byggeplan utarbeidet konsekvensanalyser og miljøoppfølgingsplan (MOP) hvor tiltakets påvirkning på Vorma, samt oppfølging og miljømål er beskrevet.

Søknaden gjelder:

1. Fylling av sprengstein langs vestsiden av Vorma mellom Eidsvoll stasjon og Bunes ifm utvidelse til dobbeltspor.

2. Mudring og fyllingsarbeider i Minnevika ifm bygging av ny jernbanebru.

Med vennlig hilsen

Linda Taje

YM-leder Venjar-Langset

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur

Vedlegg:

Søknad om mudring og deponering i Vorma og Minnevika.pdf

(2)

00E Komplett søknad FMOA 04.05.2017 NL NS AGR Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel:

Gardermobanen (Gardermoen) - Eidsvoll og Dovrebanen (Eidsvoll) - Hamar

Venjar - Langset

Søknad om mudring og deponering i Vorma og Minnevika

Antall sider: Entreprise: VEN og ENL 67 Oppdragsnr.: 11570

(inkl. vedlegg)

Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS

Prod.tegn.nr.: Rev.

Erstatning for Erstattet av:

Prosjektnavn: Venjar - Langset Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:

Prosjektnr.: 960301 UEH-01-A-56462 00E

FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:

Digitalt signert av Linda Taje Dato: 2017.05.04 14:53:00 +02'00'

(3)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SØKNAD OM MUDRING OG DEPONERING I VORMA OG MINNEVIKA ... 3

2 SKJEMA FOR DEPONERING AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG ... 4

3 SKJEMA FOR MUDRING AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG ... 10

4 BESKRIVELSE AV FORHOLD PÅ LOKALITETEN, IHT PUNKT H) I SØKNADSSKJEMAER ... 16

4.1 Forurensningstilstand ... 16

4.2 Naturforhold ... 16

4.2.1 Vannføring og hydrologi... 17

4.2.2 Naturmangfold ... 18

4.2.3 Vannmiljø ... 18

4.3 Andre forhold ... 19

4.3.1 Områdets status i forhold til kommunale planer ... 19

4.3.2 Betydning for brukerinteresser ... 19

4.3.3 Kulturminner ... 19

4.4 Kilder ... 20

5 KART... 21

5.1 Fylling, M 1:50 000 ... 21

5.2 Fylling, M 1:1000 ... 22

5.3 Minnevika, landskapstegninger fra reguleringsplan ... 23

5.4 Teknisk tegning, Minnevika bru ... 26

5.5 Oversikt over dybdeforhold i Minnevika ... 28

6 MILJØUNDERSØKELSER ... 30

6.1 Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon, mai 2009 ... 30

6.2 Miljøprøver Minnevika, arbeidsnotat – høringsutgave. Mars 2017 ... 42

(4)

1 SØKNAD OM MUDRING OG DEPONERING I VORMA OG MINNEVIKA

I forbindelse med bygging av InterCity Dovrebanen Venjar – Langset, strekningen Eidsvoll stasjon – Langset, i Eidsvoll kommune søker Bane NOR om tillatelse til mudring og tillatelse til

deponering/fylling i Vorma og Minnevika.

Det er i detaljregulering og byggeplan utarbeidet konsekvensanalyser og miljøoppfølgingsplan (MOP) hvor tiltakets påvirkning på Vorma, samt oppfølging og miljømål er beskrevet.

Søknaden gjelder:

1. Fylling av sprengstein langs vestsiden av Vorma mellom Eidsvoll stasjon og Bunes ifm utvidelse til dobbeltspor.

2. Mudring og fyllingsarbeider i Minnevika ifm bygging av ny jernbanebru.

Søker:

Bane NOR er tiltakshaver og anleggseier. Entreprenør er ikke valgt.

Navn Bane NOR

Organisasjonsnr 917082308

Besøksadresse Botshaugtangen 94, 2080 Eidsvoll

Postadresse Pb. 4350, 2308 Hamar

Kontaktpersoner Terje Grønvold

Telefon 400 27 501

E-post [email protected]

(5)

2 SKJEMA FOR DEPONERING AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Rød tekst i skjemaet er utfyllinger til søknaden.

(6)

Side

1 av5

Generell informasjon

Søkerens navn og adresse:

Bane NOR SF

Botshaugtangen 94, 2080 Eidsvoll Ansvarlig entreprenør:

Oppdrag er enda ikke lagt ut på anbud for entreprenør. Det søkes for deponering i forbindelse med byggeplan.

1. Deponering/utlegging av masser

Søknaden skal vedlegges kart i målestokk 1:50.000 (oversikt) og 1:1000 (fås ved henvendelse til kommunen) der lokaliteten er avmerket og arealet (lengde og bredde) på området der massene skal legges er inntegnet. UTM koordinater på prøvetakingsstedet skal også oppgis.

a) Hvor skal ønsket utfylling skje:

Adresse (ev navn på lokalitet): Vorma, strekning Eidsvoll stasjon - Minnevika

Gbnr.: Flere eiendommer mellom eksisterende jernbanetrase og Vorma, samt Minnevika Kommune: Eidsvoll kommune

b) Begrunnelse for tiltaket

(gjerne på eget ark som legges ved)

Utlegging av sand Bygging av molo/brygge Annet:

Vorma: Bane NOR skal utvide Dovrebanen, strekning Venjar Langset, til dobbeltspor. Nytt

spor legges på utsiden av eksisterende spor, og vil legges delvis på fylling i Vorma.

Minnevika: I forbindelse med etablering av ny jernbanebru skal det legges et

erosjonssikkerhetslag rundt brufundamentene. Her søkes det også om tillatelse til mudring, se eget skjema i kap. 3.

c) Angi dagens vanndybde på utfyllingsstedet:

Vorma: ca. 2-3 m.

Minnevika: ca. 3-15 m

SØKNADSSKJEMA FOR

DEPONERING / UTFYLLING AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Fylles ut for hvert enkelt tiltak

(7)

Side

2 av5

Areal i

Vorma

Antatt fylling (m

²

) (m

³

)

Eidsvoll - Doknes 16 044 40 111

Doknes - Julsruddalsevja 29 547 73 867 Julsruddalsevja -

Dytterud

42 962 107 406

Minnevika 3 869 9 672

Totalt 92 422 231 056

Minnevika:

I tillegg kan det være aktuelt å etablere midlertidige fyllinger i forbindelse med bygging av bru over Minnevika. Entreprenør velger metode for tilkomst til brufundamenter, via midlertidige fyllinger eller flåte.

Det skal lages erosjonssikringslag ifm bru over Minnevika. Areal og mengde masser til dette er ca. 25 000 m

²

og 25 500 m

³

.

d) Beregnet mengde som skal utfylles:

Vorma: ca. 230 000 m³

Massene som skal deponeres består av sprengstein. Det stilles krav om at levert sprengstein ikke inneholder synlige plastrester.

Minnevika: ca. 25 500 m³

Estimert usikkerhet:

Vorma: Beregningene er gjort ved å se på areal og høyde av fylling.

Minnevika: I og med at entreprenør ikke er valgt, og metode for arbeide med Minnevika bru

dermed ikke er bestemt, ligger det en usikkerhet i hvor mye masser som skal fylles ut i Minnevika. Noe av massene vil da også kunne være midlertidige fyllinger.

e) Angi utfyllingsmetodikk og om tiltaket skal gjennomføres fra land eller lekter:

Vorma: Utfylling vil i hovedsak skje fra land. Valg av metodikk vil bestemmes av

entreprenør.

Minnevika: Det legges til grunn at fylling skal skje fra land, men bruk av flåte/lekter vil også

kunne godtas. Valg av metodikk vil bestemmes av entreprenør.

f) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning:

Vorma og Minnevika: Det er beregnet påvirkning på Vorma i forbindelse med

anleggsarbeider inntil og i selve Vorma. Se beskrivelse i kap. 4 (Beskrivelse av forhold på lokaliteten).

Det skal etableres nye viker og/eller buner for mudderbanker og pusleplanter på utvalgte steder langs fyllingen i Vorma som avbøtende tiltak.

Videre skal det etableres avbøtende tiltak som sikrer at grenseverdi for utslipp til resipient overholdes;

- Partikkelutslipp: maks 200 mgSS/l fra anlegget (ukeblandprøve) - Oljeutslipp: maks 10 mg/l

- pH: skal ligge mellom 6 og 8,5

(8)

Side

3 av5

g) Har du vært i kontakt med kommunen på forhånd, og er tiltaket evt. blitt vurdert av kommunen):

Tiltaket er godkjent gjennom reguleringsplan. Planprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommune 16.6.2015 med reguleringsplan InterCity-strekning Eidsvoll Langset, vedtatt av Eidsvoll kommune 18.10.2016.

h) Legg ved på eget ark en kort beskrivelse av forholdene på lokaliteten mhp.

- forurensingstilstand

- aktive og/eller historiske forurensingskilder (feks slipp, kommunalt avløp småbåthavn, industrivirksomhet).

- naturforhold (bunnforhold, dybdeforhold, strøm, biologi) - status i forhold til kommunale planer

- områdets og tiltakets betydning for rekreasjon, fiske etc - eventuelle kjente kulturminner i området

i) Er du kjent med om det ligger kjente rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området:

Det er ingen kjente rør, kabler eller konstruksjon i området for fylling. Områder med eksisterende kulverter er kartlagt, og videreføres i detaljprosjekteringen.

j) Opplys hvilke eiendommer som evt. berøres av tiltaket:

Eier: Gnr.: Bnr.:

Bane NOR SF 212 3

Baadshaug, Bjørn Egil 57 1

Bane NOR SF 56 11

Vika, Jon-Erik 56 2

Gundersen, Trond 56 1

Doknes, Vidar Øystein 53 2

Tømte, Daniel Eugen og Bente 52 3

Doknes, Vidar Øystein 52 1

Dersom utfyllingen går inn på annen persons eiendom må søknaden vedlegges skriftlig godkjenning etter nabovarsel.

Tiltaket er en del av et stort infrastrukturprosjekt berørte naboer og eiendommer er varslet og ivaretatt i forbindelse med prosjektet.

k) Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført:

Planlagt anleggsstart for arbeidene med jernbanen mellom Eidsvoll og Julsruddalsevja er vår/sommer 2018. For arbeidene videre nordover (Julsruddalsevja Langset, inkludert kryssing av Minnevika) er planlagt oppstart ca 3 mnd senere.

Anleggsslutt for arbeider i den søndre delen av Vorma er antatt sommeren 2022, mens den nordre delen er sommer 2023.

2. Prøvetaking og analyser av sedimentene

(9)

Side

4 av5

utbredelse og lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder. Ytterligere detaljer gis i kap.

Analyseparametere

Parametere som det

alltid

skal analyseres for (obligatoriske, jf. OSPAR-

retningslinjer

¹

)

Parametere som bør

vurderes

basert på informasjon om lokale

forurensningskilder

Bly (Pb) Arsen

Kadmium (Cd) Dioksiner/furaner

Kobber (Cu) DDT

Krom (Cr) HCB

Kvikksølv (Hg) Lindan

Nikkel (Ni) THC (olje)

Sink (Zn) Bromerte flammehemmere

Tributyltinnforbindelser (TBT) Ftalater

PAH (Min. EPA 16)

²

Nonylfenoler

PCB (Min. PCB-7)

³

Klorete parafiner

Tørrstoff (TS) Kornfordeling

Totalt organisk karbon (TOC)

1. OSPAR-guidelines for the management og dredged material (Reference number 1998-20).

2. For PAH kvantifiseres forbindelsene som inngår I EPA protokoll 8310 (16 EPA)

3. For PCB kvantifiseres følgende forbindelser:IUPAC nummer 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180.

a) Dersom du er kjent med at sedimentene på lokaliteten og/ eller tilliggende områder er prøvetatt tidligere oppgi når og hvor (eiendom, gbnr.). (Legg ved disse resultatene til

søknaden):

Vorma: Det er gjennomført prøvetaking i forbindelse med reguleringsplan Fellesprosjektet

E6 Dovrebanen i 2009.

Resultatene er vurdert opp mot normverdier for mest følsomme arealbruk (Sft veiledning 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn) og grenseverdier for risikovurdering, trinn 1 forurenset sediment (SFT Veileder for risikovurdering av forurenset

sediment (TA-2230/2007)). Alle analyseresultater ligger under både grenseverdier for risikovurdering, trinn 1 og normverdier for mest følsomme arealbruk bortsett fra Arsen.

Sammenligner man arsenverdiene i prøvepunktene med normalt innhold av arsen i Akershus, som kan være vesentlig høyere, antas arsenverdiene i prøvepunktene å representere normalt innhold av arsen i sedimentene i området. For videre beskrivelse av resultater er notat inkl.

analyseresultater vedlagt i kap. 6 (Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon).

Minnevika: Resultat av prøvetaking gjennomført i 2017 er vist i kap. 6 (Miljøprøver

Minnevika, arbeidsnotat høringsutgave. Mars 2017).

(10)

Side

5 av5

(deponeres i vann) eller tilstandsklasse 1 om de klassifiseres som løsmasser (deponeres på land).

b) Legg ved analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand.

Prøveresultatet fra 2009 vurderes som tilstrekkelig. Det er vurdert lite sannsynlig at massene i tiltaksområdet har endret karakter siden 2009, eller at masser lenger opp i vassdraget skal være forurenset. Det er gjennomført prøvetaking av sediment i Minnevika med resultat i tilstandsklasse 1 2. Se videre kommentar i kap. 4 (Beskrivelse av forhold på lokaliteten), og Kap. 6 (Miljøprøver Minnevika, arbeidsnotat høringsutgave).

3. Dokumentasjon og underskrift Dokumenter som må vedlegges søknad:

Kartutsnitt i målestokk 1:50.000 som angir geografisk oversikt Kartutsnitt i målestokk 1:1.000 med inntegnet område som skal utfylles samt UTM-koordinater på prøvetakingslokalitet(er) Evt. forhåndsuttalelser fra kommunen (jf. kap. 1, pkt. g) Beskrivelse av forholdene på lokaliteten (jf. kap. 1, pkt. h) Evt. skriftlig godkjenning etter nabovarsel (jf. kap. 1, pkt. j)

Evt. tidligere analyseresultater og miljøfagligvurderinger av sedimenter fra den aktuell lokaliteten og/eller tilliggende eiendommer (jf. kap. 2, pkt. a)

Analyseresultater og miljøfagligvurdering (jf. kap. 2, pkt. b)

_ ____

Sted og dato Underskrift

SØKNADEN SENDES TIL:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep.

0032 OSLO

e-post:

[email protected]

Ü·¹·¬¿´¬ ·¹²»®¬ ¿ª Ì»®¶» Ù®±²ª±´¼ ÜÒæ ½²ãÌ»®¶» Ù®±²ª±´¼ô ±ãÖÞÊô

±«ãË¬¾§¹¹·²¹ ±¬ô

»³¿·´ã¬»®¶»ò¹®±²ª±´¼à¶¾ªò²±ô

½ãÒÑ

Ü¿¬±æ îðïéòðëòðî ïëæíèæìë õðîùððù

(11)

3 SKJEMA FOR MUDRING AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Rød tekst i skjemaet er utfyllinger til søknaden.

(12)

Side

1 av5

Generell informasjon

Søkerens navn og adresse:

Bane NOR SF

Botshaugtangen 94, 2080 Eidsvoll Ansvarlig entreprenør:

Oppdrag er enda ikke lagt ut på anbud for entreprenør. Det søkes for mudring i forbindelse med byggeplan.

1. Mudring

Søknaden skal vedlegges kart i målestokk 1:50.000 (oversikt) og 1:1000 (fås ved henvendelse til kommunen) der lokaliteten er avmerket og arealet (lengde og bredde) på området som skal mudres er inntegnet. UTM koordinater på prøvetakingsstedet skal også oppgis.

a) Hvor skal ønsket mudring skje:

Adresse (ev navn på lokalitet): Minnevika, Vorma Gbnr.: 0237/0/1/0

Kommune: Eidsvoll kommune

b) Begrunnelse for tiltaket

(gjerne på eget ark som legges ved)

Vedlikeholdsmudring Evt. når ble det mudret sist Førstegangsmudring Nedlegging av kabel Annet:

Det skal bygges ny jernbanebru over Minnevika. Det er behov for mudring for fundamenter innvendig i alle (20 stk) spuntkasser. I tillegg skal det mudres for erosjonssikring rundt fundamentene. Utvendig mål av hovedmengden av spuntkassene er ca. 15 x 20 m. De to midterste spuntkassene har utvendig mål ca. 25 x 30 m, se skissetegning «Oversikt, Bunnkoter Minnevika bru»

c) Angi dagens vanndybde på mudringsstedet:

SØKNADSSKJEMA FOR

FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Fylles ut for hvert enkelt tiltak

(13)

Side

2 av5

Hvor dypt skal det mudres:

Ca. 3 4 m under eksisterende bunn, noe variasjon i dybde mudring i de ulike spuntkassene.

Erosjonssikring; ca. 0,5 m under eksisterende bunn

Arealutbredelse: Totalareal spuntkasser og erosjonssikring ca. 25 000 m

²

.

d) Beregnet mengde sedimenter som skal mudres:

Fra/i spuntkasser: ca. 16 000 m

³

For erosjonssikring: ca. 25 500 m

³

Estimert usikkerhet:

Det er usikkerhet i tallene siden entreprenør kan velge å etablere midlertidige fyllinger for å få tilgang til spuntkasser/brufundament, eller å mudre for å komme fram med flåte til

spuntkasser/brufundament.

e) Angi mudringsmetodikk (f.eks. grabb, gravemaskin, skuff, pumping eller sugeutstyr) og om massene skal mudres fra land eller lekter

(kort beskrivelse og begrunnelse):

Det ønskes fleksibilitet mht. valg av metode, dette avgjøres av entreprenør. Det vil være mulig å gjennomføre mudring både fra land og/eller flåte.

f) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning:

Det er beregnet påvirkning på Vorma i forbindelse med anleggsarbeider inntil og i selve Vorma. Se beskrivelse i kap. 4 (Beskrivelse av forhold på lokaliteten).

Det etableres avbøtende tiltak som sikrer at grenseverdi for utslipp til resipient overholdes;

- Partikkelutslipp: maks 200 mgSS/l fra anlegget (ukeblandprøve) - Oljeutslipp: maks 10 mg/l

- pH: skal ligge mellom 6 og 8,5

g) Har du vært i kontakt med kommunen på forhånd, og er tiltaket evt. blitt vurdert av kommunen

(legg ved evt. uttalelser fra kommunen):

Tiltaket er godkjent gjennom reguleringsplan. Planprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommune 16.6.2015 med reguleringsplan InterCity-strekning Eidsvoll Langset, vedtatt av Eidsvoll kommune 18.10.2016.

h) Legg ved på eget ark en kort beskrivelse av forholdene på lokaliteten mhp.

- forurensingstilstand

- aktive og/eller historiske forurensingskilder (f.eks. slipp, kommunalt avløp småbåthavn, industrivirksomhet).

- naturforhold (bunnforhold, dybdeforhold, strøm, biologi) - status i forhold til kommunale planer

- områdets og tiltakets betydning for rekreasjon, fiske etc

- eventuelle kjente kulturminner i området

(14)

Side

3 av5

i) Er du kjent med om det ligger kjente rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området

(merk av på kart som skal legges ved søknaden):

Det er en kjent utløpsledning fra avløpsrenseanlegg ved Langset. Ledningen skal legges om og følges opp i andre deler av prosjektet. Ingen andre kjente rør, kabler eller konstruksjoner.

j) Opplys hvilke eiendommer som evt. berøres av mudringen:

Tiltaket er en del av et stort infrastrukturprosjekt berørte naboer og eiendommer er varslet og ivaretatt i forbindelse med prosjektet.

k) Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført:

Planlagt anleggsstart for arbeidene med jernbanen mellom Eidsvoll og Julsruddalsevja er vår/sommer 2018. For arbeidene videre nordover (Julsruddalsevja Langset, inkludert kryssing av Minnevika) er planlagt oppstart ca 3 mnd senere.

Anleggsslutt for arbeider i den søndre delen av Vorma er antatt sommeren 2022, mens den nordre delen er sommer 2023.

2. Prøvetaking og analyser av sedimentene

Det må foreligge dokumentasjon på sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Ved planlegging av mudring må omfanget av prøvetakingen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder.

Antall prøvepunkter pr. volum mudringsmasser.

Volum mudringsmasser (m

³

) Antall prøvepkt.

< 1000 1

1000 10.000 3

10.000 50.000 4

50.000 100.000 6

> 100.000 3 pr. 50.000 m

³

Analyseparametere

Parametere som det

alltid

skal analyseres for (obligatoriske, jf. OSPAR-

retningslinjer

¹

)

Parametere som bør

vurderes

basert på informasjon om lokale

forurensningskilder

Bly (Pb) Arsen

Kadmium (Cd) Dioksiner/furaner

Kobber (Cu) DDT

Krom (Cr) HCB

Kvikksølv (Hg) Lindan

Nikkel (Ni) THC (olje)

Sink (Zn) Bromerte flammehemmere

Tributyltinnforbindelser (TBT) Ftalater

(15)

Side

4 av5

Tørrstoff (TS)

Kornfordeling

Totalt organisk karbon (TOC)

1. OSPAR-guidelines for the management og dredged material (Reference number 1998-20).

2. For PAH kvantifiseres forbindelsene som inngår I EPA protokoll 8310 (16 EPA)

3. For PCB kvantifiseres følgende forbindelser:IUPAC nummer 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180.

a) Dersom du er kjent med at sedimentene på lokaliteten og/eller tilliggende områder er prøvetatt tidligere oppgi når og hvor (eiendom, gbnr.):

(Legg ved disse resultatene til søknaden)

Se pkt. b.

b) Legg ved analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand.

Resultat av prøvetaking gjennomført i 2017 er vist i kap. 6 (Miljøprøver Minnevika, arbeidsnotat høringsutgave. Mars 2017).

Prøvene viser at sedimentene tilhører tilstandsklasse 1 - 2 om de klassifiseres som sediment (deponeres i vann) eller tilstandsklasse 1 om de klassifiseres som løsmasser (deponeres på land).

3. Disponering av sedimentene

a) Hvordan er sedimentene tenkt disponert:

Dumping/deponering i sjø Rensing/ behandling

Deponering i sjøkant (strandkantdeponi) Deponi på land

Annet

Kort beskrivelse av planlagt disponeringsløsning (

evt. på eget ark

):

Massene er tenkt omplassert i Vorma. Om dette ikke er teknisk mulig vil massene deponeres i et gammelt grustak vest for dagens jernbane ved Minnesund stasjon. Dette området ligger innenfor regulert anleggsområde. Massene er klassifisert i tilstandsklasse 1 og kan deponeres uten tillatelse etter forurensningsloven.

b) Angi mengde sedimenter (anslå evt. usikkerhet):

(16)

Side

5 av5

SØKNADEN SENDES TIL:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep.

0032 OSLO

e-post:

[email protected]

c) Beskrivelse av planlagt transport- og evt. dumpemetode:

Metode velges av entreprenør.

d) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning:

Tilsvarende som for mudringen.

4. Dokumentasjon og underskrift Dokumenter som må vedlegges søknad:

Kartutsnitt i målestokk 1:50.000 som angir geografisk oversikt

Kartutsnitt i målestokk 1:1.000 med inntegnet område som skal mudres samt UTM-koordinater på prøvetakingslokalitet(er)

Evt. forhåndsuttalelser fra kommunen (jf. kap. 1, pkt. g) Beskrivelse av forholdene på lokaliteten (jf. kap. 1, pkt. h) Evt. skriftlig godkjenning etter nabovarsel (jf. kap. 1, pkt. j)

Evt. tidligere analyseresultater og miljøfagligvurderinger av sedimenter fra den aktuell lokaliteten og/eller tilliggende eiendommer (jf. kap. 2, pkt. a)

Analyseresultater og miljøfagligvurdering (jf. kap. 2, pkt. b)

_ _

Sted og dato Underskrift

Ü·¹·¬¿´¬ ·¹²»®¬ ¿ª Ì»®¶» Ù®±²ª±´¼ ÜÒæ ½²ãÌ»®¶» Ù®±²ª±´¼ô ±ãÖÞÊô

±«ãË¬¾§¹¹·²¹ ±¬ô

»³¿·´ã¬»®¶»ò¹®±²ª±´¼à¶¾ªò²±ô

½ãÒÑ

Ü¿¬±æ îðïéòðëòðî ïëæíéæîí õðîùððù

(17)

4 BESKRIVELSE AV FORHOLD PÅ LOKALITETEN, IHT PUNKT H) I SØKNADSSKJEMAER

Dette dokumentet beskriver forhold ihht. Punkt h) i søknadsskjema, og gjelder både søknad om mudring og søknad om fylling i Vorma.

Fra søknadsskjema:

h) Legg ved på eget ark en kort beskrivelse av forholdene på lokalitetn mhp.

- Forurensningstilstand

- Aktive og/eller historiske forurensningskilder (f.eks slipp, kommunalt avløp småbåthavn, industrivirksomhet).

- Naturforhold (bunnforhold, dyreforhold, strøm, biologi) - Status i forhold til kommunale planer

- Områdets og tiltakets betydning for rekreasjon, fiske etc - Eventuelle kjente kulturminner i området

4.1 Forurensningstilstand

Det er gjennomført prøvetaking av sediment i Minnevika hvor ny jernbanebru skal etableres (NGI).

Resultatene viser at sedimentprøvene klassifiseres som rene maser.

· Prøvene ligger i tilstandsklasse 1 om de klassifiseres som jord (Miljødirektoratet/SFT, TA2553 - 2009)

· Prøvene ligger i tilstandsklasse 1-2 om de klassifiseres som sediment (Miljødirektoratet, rapport M608 - 2016)

Se vedlagt notat «Bane Nor, 2017, Miljøprøver Minnevika, arbeidsnotat» i kap. 6.2 for beskrivelse av prøvetaking, vurdering av resultat og kart over prøvetakingspunkt. Slipp for Skibladner ligger nord i Minnevika. Resultatene fra prøvetakingen viser at evt forurensninger herfra ikke påvirker område som søkes mudret i forbindelse med dette arbeidet.

Det ble gjennomført prøvetaking i Vorma i 2009 i forbindelse med reguleringsplan for

fellesprosjektet E6 – Dovrebanen. Resultatene er vurdert opp mot normverdier for mest følsomme arealbruk (Sft veiledning 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn) og grenseverdier for

risikovurdering, trinn 1 forurenset sediment (SFT Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007)). Alle analyseresultater ligger under både grenseverdier for risikovurdering, trinn 1 og normverdier for mest følsomme arealbruk – bortsett fra Arsen.

Sammenlignet med normalinnhold av arsen i jord i Akershus, ligger disse over verdiene i prøvepunktene. Rapport er vedlagt i kap. 6.1 – «Asplan Viak, 2009, Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon.»

Det er videre liten sannsynlighet for forurensning av sedimentene mellom disse to prøveområdene.

Det er ikke registrert forurensningskilder nær tiltaksområdet som kan påvirke bunnsedimentene.

4.2 Naturforhold

Det er utarbeidet konsekvensutredninger for flere temaer i forbindelse med KDP/regueringsplan, og videre er det utarbeidet miljøoppfølgingsplan (MOP) som beskriver påvirkning av tiltak og avbøtende tiltak. Det er i tekst under hentet ut det mest vesentlige i forhold til mudring og fylling.

(18)

4.2.1 Vannføring og hydrologi

Normal årsavrenning i Vorma er ca 19 l/s*km2, som tilsvarer en vannføring på ca 330 m3/s. (NVE).

Ved denne vannføringen er vannstanden i utfyllingsområdet mellom 120,1 og 120,9 m.o.h. Bunn elv ligger i området 114 – 117 m.o.h. Tverrprofil av Vorma i området ved Julsruddalsevja er vist i Figur 1.

I Minnevika er vannstanden i Vorma i samsvar med reguleringshøyden i Mjøsa. Ved høyeste regulerte vannstand vil det tilsvare ca. 123,2 m.o.h og ved laveste regulerte vannstand vil det tilsvare ca. 119,5 m.o.h. Bunn elv i tverrsnittet hvor ny bru skal etableres vises i Figur 2. Dybdekart for Minnevika er vist i kap. 5.5.

Det er utarbeidet en analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma i forbindelse prosjektet. Denne konkluderer med at det forventes ingen merkbar effekt på vannstanden som en følge av fyllingen og ny jernbanebru. Langs utbyggingsstrekningen vil jernbanefyllinga gå ut i elveløpet i en total lengde å ca. 5 km. Fyllingen opptar en liten del av det totale tilgjengelige strømningstverrsnittet, og fyllingene vil ikke påvirke hovedstrømmen.

Figur 1. Tverrprofil av Vorma like oppstrøms Julsruddalsevja (profil 23) - hentet fra

«Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru, UEH-00-A-55375». Rosa linje viser profil før utfylling.

(19)

Figur 2- Tverrprofil av Vorma ved ny bru over Minnevika - hentet fra «Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru, UEH-00-A-55375».

4.2.2 Naturmangfold

Vorma er vernet som dyrelivsfredning i hovedsak av hensyn til fugl knyttet til vann og våtmarker.

Området er viktig raste- og overvintringsområde, mens kantsonene kan også være viktig hekkeområde for mange arter.

Det er også viktige mudderbanker i utfyllingsområdet langs Vorma registrert med stor verdi i konsekvensutredningen. Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt pusleplantesamfunn med rødlistede (NT) og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl. Det skal etableres buner og nye viker langs utvalgte steder for å avbøte negative konsekvenser av utfyllingen.

4.2.3 Vannmiljø

Vorma er klassifisert til god økologisk tilstand i vann-nett. Det er klassifisert for bunndyr,

begroingsalger og vannplanter, men pålitelighetsgraden er lav og basert på lokal kunnskap (lav pålitelighetsgrad tilsier at prøvetakingen for å sette tilstandsklasse ikke er gjort ihht. Veilederen).

Utfylling i Vorma vil medføre at uomsatt sprengstoff (ammonium og nitrat) og finstoffer fra benyttet sprengstein føres ut i vannmassene. Ammonium kan være akutt giftig for fisk hvis det går over til ammoniakk. Dette skjer normalt ved høy pH (over 8,5) og varierer også med temperatur. pH er rundt 7 i Vorma og det er planlagt få aktiviteter på strekningen som kan øke pH vesentlig (eks omfattende betongarbeider). Det er likevel beregnet påvirkning og konsekvens av mulig økning i ammonium på Vorma. Nitrat er ikke begrensende for algeoppblomstring i ferskvann, effekt av dette er derfor ikke vurdert.

Ut fra foreliggende dokumentasjon er det en eksisterende transport av ca. 2,6 tonn ammonium pr døgn i Vorma. Med det planlagte utfyllingstempoet pr dag og et maksimalt forutsatt innhold av restammonium fra sprengstein, vil jernbanefyllingen bidra med inntil 10 kg ammonium pr døgn mens utfyllingen pågår. I perioder med høy produksjon vil voumet kunne være større, men dette utgjør trolig ingen store endringer i resultatet. Utfylling av inntil 10 kg ammonuim per døgn tilsvarer et tillegg på 0,4 % i forhold til eksisterende mengde i Vorma. Sannsynligvis er bidraget enda

(20)

mindre, da mye nitrogenrester vil bli omsatt før det når vann. Det er svært lite sannsynlig at en ekstra tilførsel av ammonium på 0,4 % vil øke konsentrasjonen av ammonium til et slikt nivå at det vil være til fare for fisk.

Bidraget av partikler kan med de forutsatte sprengsteinsmengdene være inntil 7 tonn pr dag. Ved middelvannføring vil dette gi en konsentrasjon på 0,3 mg finstoff pr liter. Grenseverdiene for skade på fisk er ned mot 270 mg/l. De fyllingsnære elveområdene er ikke registrert som gyte- eller oppvekstområder for fisk. Det vil si at fisk heller ikke vil bli utsatt for høyere belastninger – punktbelastninger – under utfylling. Oppvirvling av elvesedimenter ved dumping og evt.

masseutskiftning er ikke beregnet mht. konsentrasjoner i vann. Dette vil i tilfelle være partikler som naturlig fins i vassdraget, og fortynningseffekten vil være stor. Det er dessuten forutsatt at

gravemasser transporteres og deponeres ved lav vannstand slik at deponeringssted blir liggende på tørt land.

Overvåking av utslipp fra fyllingsarbeidene fra stasjonsområdet og til Dokknes viser at belastningen på vannmiljøet er lokal og begrenset til utlegging av masser

(Miljøovervåkningsrapport Eidsvoll stasjon – Kråkvål, sluttrapport 2013-2015). Når det gjelder gyteområder, er det kartlagt mulige gyteområder for storørret ca 20 km nedstrøms planområdet.

Det er lite sannsynlig at finstoff fra sprengstein vil kunne påvirke disse negativt.

Risikoen for skade på fisk og vannmiljø vurderes etter dette å være liten. Sannsynligheten for at Vormas økologiske tilstand blir endret fra god til middels som følge av tiltaket er også svært liten.

4.3 Andre forhold

4.3.1 Områdets status i forhold til kommunale planer

Området inngår i kommunedelplan «E6 – Dovrebanen Eidsvoll kommune, kommunedelplan med konsekvensutredning» vedtatt av kommunestyret 25.06.2007 og godkjent av

miljøverndepartementet 24.02.2009.

Tiltaket er godkjent gjennom reguleringsplan. Planprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommune 16.6.2015 med reguleringsplan InterCity-strekning Eidsvoll – Langset, vedtatt av Eidsvoll

kommune 18.10.2016.

4.3.2 Betydning for brukerinteresser

Planområdets funksjon som friluftsområde er primært knyttet til båtbruken på Vorma, samt noen båtfester. Det er noe fritidsfiske i Vorma, i hovedsak fra båt. Strandsonen er pga. jernbanen svært lite tilgjengelig for allmenn ferdsel fra land. Planforslaget vil ikke føre til vesentlige endringer for aktiviteten på Vorma.

4.3.3 Kulturminner

Det er gjort undersøkelser/registreringer av kulturminner høsten 2015, samt i 2012. Det ble da kun gjort undersøkelser på land.

Det er ingen kjente kulturminner i Vorma langs fyllingsområdet (men flere registreringer på land).

Det er registrert flere kulturminner i Minnevika (Askeladden). Ett av kulturminnene, skipsvraket Wega, skal undersøkes før anleggene starter. Alle kulturminnene i Minnevika, inkludert Wega, ligger utenfor planområdet. Mudring/dumping i Minnevika vil ikke påvirke kulturminner i dette området.

Ved funn av (eller tvil om funn) skal entreprenør varsle Bane NOR og Akershus fylkeskommune eller deres representant dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatiske fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent. Videre tiltak er beskrevet i MOP.

(21)

4.4 Kilder

UEH-10-A-55302, Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon – Langset, planbeskirvelse revisjon 03B, datert 04.04.2016.

UEH-00-A-55375, Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen Bru. Revisjon 01B Komplett detalj- og reguleringsplan, datert 27.11.2015

MOP UEH-00-A-56151, Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset.

Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). Revisjon 04B Komplett detalj- og reguleringsplan.

Datert 17.06.2016

UEH-00-A-56156, Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset. Naturmiljø Eidsvoll – Langset. Revisjon 01B Komplett detalj- og reguleringsplan, datert 04.04.2016.

UEH-10-A-00015, Miljøovervåkningsrapport Eidsvoll kryssingsspor. Eidsvoll stasjon – Kråkvål.

Revisjon 01A, datert 16.09.2015

(22)

5 KART

5.1 Fylling, M 1:50 000

(23)

5.2 Fylling, M 1:1000

(24)

5.3 Minnevika, landskapstegninger fra reguleringsplan

(25)

(26)

(27)

5.4 Teknisk tegning, Minnevika bru

(28)

Sign:

(29)

5.5 Oversikt over dybdeforhold i Minnevika

(30)

&

SKISSE

(31)

6 MILJØUNDERSØKELSER

6.1 Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll

stasjon, mai 2009

(32)

Asplan Viak AS – Raveien 2, 1430 Ås asplanviak.no

Oppdragsgiver: Jernbaneverket

Oppdrag: 519257 – Reguleringsplaner for fellesprosjektet E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange

Del: Ytre miljø, miljøundersøkelse

Dato: 2009-05-20

Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg

MILJØUNDERSØKELSER I SEDIMENTER I VORMA NORD FOR EIDSVOLL STASJON

INNHOLD

1 Innledning og metode ...1 2 Resultater ...5

1 INNLEDNING OG METODE

I forbindelse med reguleringsplan for fellesprosjektet E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner, ble det på oppdrag fra Jernbaneverket gjennomført en miljøundersøkelse av elvebanksedimenter i Vorma like nord for Eidsvoll stasjon. Jernbanen skal utvides i området, utenfor eksisterende spor - mot Vorma. I den sammenheng skal det etableres en fylling på elvebanken. Det var i den forbindelse et ønske om å undersøke eksisterende sedimenter i elvebanken og muligheter for miljøgifter i disse. Det har vært flere teglverk i området som har dumpet rester fra teglverksproduksjonen på elvebanken (se bilde fig. 1). Evt. miljøgifter i sedimentene ville ved utfylling og etablering av nytt jernbanespor avstedkomme spredning av miljøgifter fra elvebanken og ut i Vorma. Arbeidet med utfyllingen vil vare 1-1,5 år.

(33)

Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon 2

Fig. 1. Rester fra teglverksproduksjon på elvebanken til Vorma

Det ble tatt ut sedimentprøver på 4 steder den 20.04.09, se figur 2. Det ble tatt ut prøver på følgende lokaliteter:

Referanseprøve: oppstrøms teglverk på Kommesrud og Båtshaug Prøvested 1: Nedstrøms teglverk Kommesrud

Prøvested 2: Nedstrøms teglverk Kommesrud og prøvested 1 Prøvested 3: Nedstrøms teglverk Båtshaug

Det ble tatt ut prøver fra 0-2 cm og 0-15 cm sedimentdyp. Det var lav vannstand i Vorma, slik at elvebanken lå ”på tørt land”. Det ble tatt flere prøver fra samme dybde i samme område som ble laget til en blandprøve. Det ble antatt at evt. miljøgifter ville være i det øverste laget av sedimentene. Sedimentene besto av en stor andel finstoff (leire og silt) og noe sand. Se for øvrig figur 3 og 4.

(34)

Figur 2. Kart med lokalisering av prøvetakingssteder

Referanse

Prøve 1

Prøve 2

Prøve 3

(35)

Figur 3. Prøvetakingssted 1, nedstrøms tidligere Kommesrud teglverk

Figur 4. Prøvetaking 3, nedstrøms tidligere Båtshaug teglverk

(36)

Sedimentene ble analysert for følgende parametre:

Tungmetaller (Arsen As, Bly Pb, Kadmium Cd, Kobber Cu, Krom Cr, Kvikksølv Hg, Nikkel Ni og Sink Zn)

PAH (sum PAH(16), se for øvrig analyserapport vedlegg 1) PCB (sum PCB(7), se for øvrig analyserapport vedlegg 1) TBT (Tributyltinn)

TOC (Total organisk karbon – organisk materiale) Tørrstoff

Det ble levert blandprøver (0-15 cm) fra alle 4 stasjoner i første analyserunde. Hvis

analyserte verdier var høye, skulle det leveres flere prøver (0-2 cm), og det skulle analyseres for flere parametre (toksisitetstest; Skeletonema og Dr. Calux, blandprøve fra 0-15 cm dyp).

Prosedyre beskrevet i Sft’s ”Veileder for risikovurdering av forurenset sediment” (TA- 2230/2007) er fulgt. Prosedyren omfatter 2 trinn: Hvis analyseverdier er lavere enn

grenseverdier for Risikovurdering Trinn 1, kan sedimentene friskmeldes. Ved høyere verdier, kreves ytterligere undersøkelser (Trinn 2). Trinn 1 i risikovurderingen omhandler økologisk risiko. Dersom miljømål for området omfatter human helse, må Trinn 2 gjennomføres. Det er ikke så langt vi har brakt på det rene miljømål knyttet til human helse (drikkevann, bading, spise fisk fra området) i et slikt omfang at dette anses som problematisk. Det er derfor vektlagt å undersøke økologisk risiko for dette området.

2 RESULTATER

Tabellen under viser analyseresultatene fra prøvetakingsstedene. I tillegg er det vist grenseverdier for Risikovurdering Trinn 1(SFT Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007)), samt normverdier for mest følsomt arealbruk (Sft veiledning 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn). Normverdiene for forurenset grunn har strengere grenseverdier for de fleste parametre sammenlignet med grenseverdier for risikovurdering, trinn 1 for sedimenter. Alle analyseresultater ligger under både grenseverdier for

risikovurdering, trinn 1 og normverdier for mest følsomme arealbruk – bortsett fra Arsen.

Verdiene på prøvetakingssted 1-3 varierer fra 2,6-3,3 mgAs/kg jord, som er noe høyere enn normverdien (2 mgAs/kg jord), men vesentlig lavere enn grenseverdi for risikovurdering for sediment (52 mgAs/kg jord). Referanseverdien ligger høyere enn prøvestedene 1-3 (6,5 mgAs/kg jord) Normverdi for mest følsomme arealbruk er noe misvisende for denne

parameter. Normalt innhold i jord for Akershus kan være opp til 10 mgAs/kg jord (Geokjemisk Atlas for Norge, NGU). Arsenverdiene antas derfor å representere naturlig innhold i

sedimentene i området. De andre verdiene av tungmetaller, PAH, PCB og TBT er så lave at sedimentene i dette området kan friskmeldes. Det vil derfor ikke være behov for ytterligere undersøkelser eller analyser.

(37)

mot normverdier for mest følsomme arealbruk og grenseverdier for risikovurdering, trinn 1 forurenset sediment. Alle benevninger er mg/kg jord, bortsett fra TOC (g/100 g jord) og tørrstoff %. Det er ikke oppgitt normtall for TBT

Parameter Referanse Prøvested 1 Prøvested 2 Prøvested 3 Normverdi Grense- verdi (tr. 1)

Arsen 6,5 2,6 3,1 3,3 2 52

Bly 11 6,7 6,7 11 60 83

Kadmium ≤0,065 ≤0,065 ≤0,065 0,14 3 2,6

Kobber 15 13 12 16 100 51

Krom 11 11 10 14 25 560

Kvikksølv 0,0091 0,0091 0,0061 0,019 1 0,63

Nikkel 22 14 16 17 50 46

Sink 48 36 41 60 100 360

PAH(16) ≤0,2 ≤0,2 0,03 0,21 2 2000

PCB(7) ≤0,002 ≤0,002 ≤0,002 ≤0,002 0,01 17

TBT ≤1 ≤1 ≤1 ≤1 35

TOC g/100g 0,5 1,1 0,3 1,1

Tørrstoff % 76,6 77,0 81,8 58,3

(38)

Oppdragsmerket Nina Syversen

Raveien 2 1430 Ås

TOC i lufttørket prøve Finstoff < 63µm (våtsikting) Finstoff < 2 µm (hydromter) Tørrstoff

Sum PAH(16) Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren

Benzo(a)antracen Crysen

Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3,cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(g,h,i)perylen PCB(7) Totalsum PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Tributyltinn.

Arsen, As Bly, Pb

NOV022725-09 NOV022726-09 NOV022727-09 NOV022728-09 Tatt ut

Merket Lab.nr.

0.5 1.1 0.3 1.1

39.6 73.0 29.2 86.2

0.0 0.0 0.0 0.0

76.6 77.0 81.8 58.3

<0.20 <0.20 0.03 0.21

<0.01 <0.01 <0.01 <0.01

<0.01 <0.01 <0.01 0.01

<0.01 <0.01 <0.01 <0.01

<0.01 <0.01 0.02 0.04

<0.01 <0.01 0.01 0.04

<0.01 <0.01 <0.01 0.02

<0.01 <0.01 <0.01 0.01

<0.01 <0.01 <0.01 <0.01

<0.01 <0.01 <0.01 0.02

<0.0020 <0.0020 <0.0020 <0.0020

<0.0005 <0.0005 <0.0005 <0.0005

<1 <1 <1 <1

6.5 2.6 3.1 3.3

11 6.7 6.7 11

g/100g

%

% mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS µg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS

Report issued by akkreditert laboratorium Accredited Laboratory

8183296-1469946 Kundenummer

Sedimentprøve Prøvetyp

Sted for prøvetaking Vorma

Enhet Parameter

Vorma ref 0-15 Vorma 1 Kommersrud 0- 15

Vorma 2 Kommersrud 0- 15

Vorma Båtshaug 0-15

20.04.2009 Prøvemottak

Analyserapport klar 30.04.2009

TEST043

Analysevurderingen er ikke endel av det akkrediterte dokument, kun som ett tillegg til analyserpporten

*

Vorma, 17/4-09. Att: Nina Syversen.

Oppdragsnummer og kontorsted ikke oppgitt.

20.04.2009 20.04.2009 20.04.2009 20.04.2009

Side 1 (4)

(39)

Oppdragsmerket Raveien 2 1430 Ås

TOC i lufttørket prøve Finstoff < 63µm (våtsikting) Finstoff < 2 µm (hydromter) Tørrstoff

Sum PAH(16) Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren

Benzo(a)antracen Crysen

Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3,cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(g,h,i)perylen PCB(7) Totalsum PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Tributyltinn.

Arsen, As Bly, Pb Tatt ut Merket Lab.nr.

g/100g

%

% mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS µg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS

Ås Multiconsult Multiconsult AJ 31

Intern metode Intern metode NS 4764-1 NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef NTR 329 Sintef Intern metode NS-EN ISO 11885 NS-EN ISO 11885

O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O

Report issued by Accredited Laboratory

8183296-1469946 Kundenummer

±

± 15%

15%

25-40%

25-30%

40-40%

20%

Enhet Måleu. Lab

Parameter

TEST043

Analysevurderingen er ikke endel av det akkrediterte dokument, kun som ett tillegg til analyserpporten

*

basert på Ref/Metode Vorma, 17/4-09. Att: Nina Syversen.

Side 2 (4)

(40)

Oppdragsmerket

Marianne Isebakke Nina Syversen

Raveien 2 1430 Ås

Kadmium, Cd Kobber, Cu Krom, Cr Kvikksølv, Hg Nikkel, Ni Sink, Zn

NOV022725-09 NOV022726-09 NOV022727-09 NOV022728-09 Tatt ut

Merket Lab.nr.

<0.065 <0.065 <0.061 0.14

15 13 12 16

11 11 10 14

0.0091 0.0091 0.0061 0.019

22 14 16 17

48 36 41 60

mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS

Report issued by akkreditert laboratorium Accredited Laboratory

8183296-1469946 Kundenummer

Enhet Parameter

Vorma ref 0-15 Vorma 1 Kommersrud 0- 15

Vorma 2 Kommersrud 0- 15

Vorma Båtshaug 0-15

TEST043

Analysevurderingen er ikke endel av det akkrediterte dokument, kun som ett tillegg til analyserpporten Vorma, 17/4-09. Att: Nina Syversen.

20.04.2009 20.04.2009 20.04.2009 20.04.2009

Ved spørsmål, ta kontakt med [email protected] eller på telefon 69279803 / 69279822

Side 3 (4)

(41)

Oppdragsmerket Raveien 2 1430 Ås

Kadmium, Cd Kobber, Cu Krom, Cr Kvikksølv, Hg Nikkel, Ni Sink, Zn Tatt ut Merket Lab.nr.

mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS

NS-EN ISO 11885 NS-EN ISO 11885 NS-EN ISO 11885 NS 4768-1 m NS-EN ISO 11885 NS-EN ISO 11885

O O O O O O

Report issued by Accredited Laboratory

8183296-1469946 Kundenummer

±

± 20%

20%

15%

Enhet Måleu. Lab

Parameter

TEST043

Analysevurderingen er ikke endel av det akkrediterte dokument, kun som ett tillegg til analyserpporten basert på

Ref/Metode Vorma, 17/4-09. Att: Nina Syversen.

Side 4 (4)

(42)

Y Bakteriologisk avdeling, Postboks 3055, 1506 Moss, Norge Tlf.: +47 69 27 98 20

Eurofins AB, Sverige – www.eurofins.se

K Box 9024, 291 09 Kristianstad, Sverige Tlf.: +46 44 28 11 00

L Box 737, 531 17 Lidköping, Sverige Tlf.: +46 51 08 87 00

U Pegasus lab, Box 97, 751 03 Uppsala, Sverige Tlf.: +46 18 68 10 80

Måleusikkerhet

Utvidet relativ måleusikkerhet fremkommet med kontrollprøve på laboratoriet (95% konfidensintervall) og interkalibreringer som laboratoriet har deltatt i.

For flere av analysene varierer måleusikkerheten innen måleområdet og angis med den verdien som er relevant for det aktuelle resultatet.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt laboratoriet.

Metodeoversikt og måleusikkerhet fås ved henvendelse til AnalyCen.

Øvrige forklaringer

* Ikke akkreditert av AnalyCen AS

m Knyttet til metode/ref. Angir at metoden det henvises til har enkelte modifikasjoner.

Detaljer fås ved henvendelse til laboratoriet.

Akkreditering

Laboratoriene i Norge er akkreditert av Norsk Akkreditering.

Virksomheten ved laboratoriene oppfyller kravene i NS-EN ISO 17025.

Analyseresultatene gjelder for analyser av de anførte prøver i den stand de ble mottatt.

Rapporten skal ikke gjengis uten skriftlig godkjenning fra prøvingslaboratoriet.

Hovedadministrasjon for AnalyCen AS, Norge; Moss. Foretaksnr.: NO 973 191 896 MVA

(43)

6.2 Miljøprøver Minnevika, arbeidsnotat – høringsutgave. Mars

2017

(44)

ARBEIDSNOTAT

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Venjar - Langset

Byggeplan

Miljøprøver Minnevika

00 Høringsutgave 10.03.2017 NGI v/HMG NGI v/PIC AGR

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel:

Miljøprøver Minnevika

Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS Forfatter: NGI v/ Hege Mentzoni Grønning Fagfelt: Miljø

Doknr: V-127

Prosjektnr.: 960301 Filnavn:

V-127 Miljøprøver Minnevika.docx Parsell: 10

(45)

Innhold

1 INNLEDNING ... 3 2 BAKGRUNN OG PRØVETAKING ... 3 3 RESULTATER... 4 3.1 Sammenlikning mot tilstandsklasser for forurenset grunn ... 4 3.2 Sammenlikning mot tilstandsklasser for sediment... 5 4 VURDERING ... 7

4.1 Gjenbruk på land ... 7 4.2 Tilbakefylling i sjø ... 7 4.3 Konklusjon ... 7

VEDLEGG

Vedlegg A: Oversikt spuntkasser Vedlegg B: Oversikt miljøprøver Vedlegg C: Analysebevis ALS

(46)

1 INNLEDNING

Bane NOR skal bygge en ny ca. 840 meter lang jernbanebru over Minnevika, ved Minnesund i Eidsvoll kommune i Akershus. Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS er engasjert av Bane NOR til å utarbeide detalj- og reguleringsplan for InterCity parsellen Venjar – Langset og Kleverud - Sørli. GeoVita er ansvarlig for geoteknisk prosjektering av brua. NGI er engasjert som geoteknisk rådgiver for geoteknikk på strekningen Venjar – Eidsvoll S, samt miljøteknisk rådgiver for Venjar – Langset og Kleverud – Sørli.

Dette notatet er en sammenstilling av resultater fra analyse av sedimentprøver tatt i Minnevika, samt en sammenlikning mot grenseverdier gitt i Miljødirektoratets veiledere TA-2553/2009 og M-608.

2 BAKGRUNN OG PRØVETAKING

I forbindelse med brubyggingen skal det etableres vanntette spuntkasser (15 små og to store) ute i elva for å kunne bygge fundamenter som skal graves noe ned i elvebunnen, se tegning i vedlegg 1. I forbindelse med fundamenteringsarbeidene må det utføres mudring av sedimentene, og det er ønskelig at massene skal deponeres i et gammelt grustak i området. Totalt mudringsvolum er beregnet til 15 664 m³. Grustaket er ikke et godkjent mottak for forurensede masser.

Det ble i forbindelse med geotekniske grunnundersøkelser tatt ut løsmasseprøver i tre punkt langs den planlagte brustrekningen. Prøvetaking ble utført av Norconsult. Løsmasser fra de to øverste prøveseriene i hvert prøvepunkt ble valgt ut til kjemiske analyser for å klassifisere forurensningsinnhold. Prøvene ble sendt til analyse hos ALS Laboratory Group, som er akkreditert for de aktuelle analysene. Prosjekt- lokalitetens omtrentlige plassering er vist i Figur 1. Borplan som viser prøvepunktenes nøyaktige plassering er vist i vedlegg 2.

(47)

Figur 1 Lokalitet for uttak av miljøprøver

3 RESULTATER

For å kunne se på muligheten for å gjenbruke de oppgravde / mudrede sedimentene på land, er analyseresultatene sammenliknet med Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (veileder TA-2553/2009). I tillegg er det gjort en sammenlikning mot grenseverdier for sediment (Miljø- direktoratet, M-608), dersom det i stedet blir aktuelt å legge sedimentene tilbake i sjø etter at fundamenteringsarbeidene er ferdig.

3.1 Sammenlikning mot tilstandsklasser for forurenset grunn

For sammenlikning av analyseresultatene med tilstandsklasser for forurenset grunn, er Miljødirektorat- ets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2552/2009) benyttet. Veilederen er et klassifiseringssystem som brukes for å vurdere om en bestemt grunnforurensning kan aksepteres ved planlagt arealbruk.

Tilstandsklassene vurderer helserisiko knyttet til arealbruk, ikke spredningsrisiko, for den aktuelle forurensning. Jord klassifiseres i fem tilstandsklasser som er gitt i Tabell 1. Grense mellom tilstandsklasse 1 og 2 er gitt ut i fra normverdier, gitt i forurensningsforskriftens kapittel 2 (Miljøverndepartementet,

Mjøsa

Vorma E6

Minnevika jernbanebru Minnevika