TILSYNSRAPPORT
Deltakeres rett til en individuell plan etter introduksjonsloven §§ 6 og 19
Trondheim kommune
01. mai 2020
Innhold
1. Tilsynets tema og formål ...3
Formålet med tilsyn etter introduksjonsloven ...3
Hjemmel for Fylkesmannens tilsyn ...3
Forholdet til kommuneloven ...3
Lovbrudd og merknad ...4
Tema for tilsynet - kontrollområder ...4
2. Gjennomføring av tilsynet ...5
Om denne rapporten ...5
3. Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven ...6
4. Tilsynets hovedtemaer ...7
4.1 Tilsynstema 1 – Utformingen og fastsettelse av planen som enkeltvedtak ..7
Rettslig grunnlag ...7
Observasjoner og vurderinger ...8
Konklusjon ...10
4.2 Tilsynstema 2 – Individuell tilpasning av planen - utarbeidelse i samråd med deltakeren ...11
Rettslig grunnlag ...11
Observasjoner og vurderinger ...11
4.3 Tilsynstema 3 – Innholdselementer i individuell plan ...13
Rettslig grunnlag ...13
Observasjoner og vurderinger ...14
Konklusjon ...15
4.4 Tilsynstema 4 – Jevnlig oppdatering av individuell plan og tilpasning til endringer i deltakerens livssituasjon ...15
Rettslig grunnlag ...15
Observasjoner og vurderinger ...16
Konklusjon ...17
5. Retting av lovstridige forhold ...17
Tilsynstema 1 – Utformingen og fastsettelse av planen som enkeltvedtak ...17
Tilsynstema 2 – Individuell tilpasning av planen og utarbeidelse i samråd med deltakeren ...18
Tilsynstema 3 - Innholdselementer i individuell plan ...18
Tilsynstema 4 – Jevnlig oppdatering og vesentlige endringer ...18
6. Oppfølging av tilsynsresultater og avslutning av tilsynet ...19
Rettingsarbeid etter tilsynet ...19
Klagerett ...19
Vedlegg ...20
1 Oversikt over gjennomgått dokumentasjon ...20
2 Kontrollskjema for tilsynet ...20
1. Tilsynets tema og formål
Denne tilsynsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag etter tilsyn med Trondheim kommunes forvaltning av introduksjonsloven. Tilsynet retter seg mot kommunen, jf. introduksjonsloven § 3 om kommunens ansvar.
Formålet med tilsyn etter introduksjonsloven
Introduksjonslovens formål er at nyankomne innvandrere får styrket sin mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og sin økonomiske selvstendighet
(introduksjonsloven § 1).
For deltakerne i introduksjonslovens ordninger om introduksjonsprogram og norskopplæring, kan brudd på loven ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser, i strid med lovens målsettinger. Lovbrudd vil også kunne ha negative samfunns- messige konsekvenser ved at overgangen til arbeid eller utdanning blir forsinket.
Tilsynet skal bidra til etterlevelsen av introduksjonslovens bestemmelser og til kvaliteten i kommunenes tjenesteproduksjon på området.
Hjemmel for Fylkesmannens tilsyn
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir i § 23 Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4A. Det betyr at det kan føres tilsyn med:
introduksjonsprogram (§§ 2-7)
introduksjonsstønad (§§ 8-16)
opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§§ 17-20)
opplæring i mottak (§§ 20a–20c)
Tilsynet kan også omfatte forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. I tillegg kan det omfatte reglene i forvaltningsloven med de begrensninger som følger av introduksjonsloven, jf. introduksjonsloven § 21.
Kommunens internkontrollplikt
Etter introduksjonsloven § 24 skal kommunen føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen skal kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten, jf. § 24 annet ledd.
Selv om fylkesmannen ikke skal føre særskilt tilsyn med at kommunen oppfyller internkontrollplikten, vil kommunens internkontroll kunne være en del av
tilsynet. Dette gjelder kommunens oppfyllelse av plikter etter introduksjons- lovens kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd.
Forholdet til kommuneloven
Introduksjonsloven § 23 ble nylig endret og viser nå til kommuneloven kapittel 30. Det er imidlertid slik at for tilsyn som ble varslet før endringene i ny
kommunelov trådte i kraft, gjelder fortsatt reglene i kapittel 10A i den tidligere utgaven av kommunelov.
Kommunelovens tidligere utgave gir Fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen.
Videre kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. Før det gis pålegg skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet. Fylkesmannen skal også før det fattes vedtak om pålegg, ha vurdert virkninger pålegget kan ha for kommunens øvrige virksomhet.
Når tjenester utføres av andre enn kommunen, skal krav om retting og eventuelle pålegg rettes til kommunen som ansvarlig for introduksjons- programmet.
Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. tidligere kommunelov § 60b.
Lovbrudd og merknad
Disse begrepene kan Fylkesmannen bruke sine konklusjoner:
Brudd på regelverket (lovbrudd) er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i lov eller forskrift eller gitt i medhold av lov eller forskrift.
Merknad er et kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd.
Lovbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv velger om den vil ta hensyn til.
Tema for tilsynet - kontrollområder
Oppdraget med dette tilsynet er gitt Fylkesmannen som et embetsoppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om kommunen utarbeider en individuell plan for deltakerne som er i samsvar med introduksjonsloven §§ 6 og 19:
«Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i
introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg.
Planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet.
Planen skal utarbeides i samråd med vedkommende.»
…
«Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 6 gjelder tilsvarende.»
Om individuell plan etter introduksjonsloven
Individuell plan er et sentralt styrings- og samarbeidsdokument for
introduksjonsprogrammet og for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Den skal være et dynamisk dokument, som skal bidra til et målrettet, forutsigbart og sammenhengende kvalifiseringsløp for den nyankomne.
Innenfor dette tilsynstema er det vurdert fem kontrollområder:
1. Utforming og fastsettelse av planene som et enkeltvedtak 2. Utarbeidelse i samråd med deltakeren og individuell tilpasning 3. Krav til innholdet i planene
4. Jevnlig revisjon av planene og revisjon ved endringer i livssituasjon 5. Enkeltvedtak ved vesentlige endringer av planene
De rettslige krav til kommunen innenfor hvert kontrollområde er gjengitt i hoveddelen av rapporten. De bygger bl.a. på tilsynsinstruksen for dette
tilsynstemaet som Justisdepartementet i sin tid utarbeidet for fylkesmennene.
Vi viser i denne forbindelse også til Justisdepartementets rundskriv G-01/2016, som gir utfyllende bestemmelser til introduksjonslovens regler.
2. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet er gjennomført slik:
Januar 2019 Skriftlig varsel til kommunen om åpning av tilsynet, med frist 28. februar for innsending av egenerklæring og
dokumentasjon. Fristen ble etter avtale med kommunen utsatt til den 13.09.
September Mottak og gjennomgang av egenerklæring dokumentasjon fra kommunen
November Tilsynsdager 13.11. og 24.11. med gjennomgang enkeltsaker som viser kommunens praksis på området Desember Utarbeidelse av foreløpig tilsynsrapport
Januar 2020 Gjennomgang av foreløpig rapport med kommunen. Frist for tilbakemelding og eventuelle rettingstiltak 15.02.20
April/mai Utarbeidelse av endelig tilsynsrapport, med frist 20.08.20 Oppfølging og avslutning av tilsynet
Om denne rapporten
Grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger i denne tilsynsrapporten er
kommunens egenerklæring
samtaler med medarbeidere i kommunen
samtaler med to deltakere i introduksjonsprogram
innsendt dokumentasjon (plandokument, rutiner, planmaler o.l.)
For å få bekreftet kommunens praksis, har Fylkesmannen gjennomgått relevant dokumentasjon knyttet til 10 deltakere i introduksjonsordningen. Sakene er utvalgt med tanke på en viss bredde i alder, kjønn og botid.
Hvert avsnitt i hoveddelen av denne rapporten starter med en gjennomgang av de rettslige krav innenfor de ulike kontrollområdene. Disse delene bygger på introduksjonsloven med forskrifter, rundskriv G-01/2016 og på tilsynsinstruksen som IMDi har utarbeidet for fylkesmennene.
Observasjonsdelene er delt i nummererte avsnitt, slik at hvert avsnitt svarer til ett av underspørsmålene i kontrollskjemaet som er utarbeidet i forbindelse med tilsynet. Kontrollskjemaet er vedlagt denne rapporten.
I konklusjonsdelene har vi oppsummert våre funn, og eventuelt formulert
korreksjonspunkter i forhold til kommunens praksis. Disse er sammenfattet i del 5 av rapporten.
Konklusjonene i denne rapporten er et uttrykk for hva tilsynsmyndigheten har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå på tidspunktet for tilsynet.
Rapporten vurderer ikke kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt gjennom tilsynet.
3. Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven Trondheim kommune har bosatt flyktninger gjennom mange år. Tall publisert på nettsidene til Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet IMDi viser at kommunen i årene 2014 til 2019 bosatt mellom 135 og 628 personer årlig. I de senere årene har bosettingstallene falt kraftig, og i 2019 er det registrert en faktisk bosetting på 135 personer, mens anmodningstallet var 160. I tillegg til disse tallene kommer bosettinger gjennom familieinnvandring.
I Trondheim er ansvaret for tjenester etter introduksjonsloven delt mellom Trondheim Voksenopplæringssenter TROVO og Kvalifiseringssenter for innvandrere – INN. Det er INN som via Individuell plan koordinerer
kvalifiseringsarbeidet for den enkelte deltakeren i introduksjonsprogrammet. INN planlegger og utfører innholdet i den individuelle planen som omhandler alle tiltak, med unntak av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. TROVO har ansvaret for denne opplæringen og for opplæring etter opplæringsloven, f.eks.
grunnskole for voksne. I tillegg har kommunen avtaler med eksterne
leverandører som bidrar med tiltak/tilbud som er relevante og nødvendige i kvalifiseringen.
Antall personer som er i introduksjonsprogram i Trondheim kommune var i november 2019 om lag 400. Oppfølgingen av deltakere skjer i 3 team, avhengig av deltakerens spor (læringsforutsetninger) i norskopplæringen. I alt er det om lag 60 ansatte som samarbeider rundt de kvalifiserende løpene.
Det er faste møtepunkt mellom enhetslederne og kommunalsjef, samt mellom avdelingsledere i enhetene. I tillegg har kommunen etablert et lederforum hvor også de andre aktuelle enhetene på området møtes. De tre enhetene INN, NAV og TROVO er alle organisert i samme avdeling og har felles kommunalsjef.
Administrativt nivå i kommunen (kommunaldirektør og kommunaldirektørens fagstab) er involvert i arbeidet med kvalifisering av bosatte flyktninger gjennom å lede enhetsledermøtet for alle enheter og enhetsledermøtet mellom TROVO, NAV og INN. Aktuelle temaer blir tatt opp med politisk nivå i kommunen gjennom orienteringer og saksframlegg.
Høsten 2018 vedtok Trondheim bystyre kvalifiseringsarbeidet i større grad skal innrette seg mer mot de lange kvalifiseringsløp for den enkelte deltaker som sikrer formell utdanning/kompetanse. Dette medfører en felles forpliktelse for de tre enhetene INN, NAV og TROVO.
Kommunen opplyser at de siden 2018 har arbeidet med en elektronisk løsning for at individuell plan for introduksjonsprogrammet skulle være tilgjengelig i fagsystemet for medarbeider i de tre samarbeidende enhetene. Som følge av tekniske problemer har det ikke vært mulig å realisere denne målsettingen.
Kommunen har siden 2019 arbeidet med en organisasjons- og tjenesteutviklingsprosess (KIPE) som skal øke graden av økonomisk
selvforsørgelse for deltakere som har avsluttet introduksjonsordningen. En av hovedtankene bak prosessen er å tilby mer differensierte kvalifiseringsløp, avhengig av deltakerens karrieremål og -muligheter.
4. Tilsynets hovedtemaer
4.1 Tilsynstema 1 – Utformingen og fastsettelse av planen som enkeltvedtak
Gjennom tilsynet har tilsynsmyndigheten vurdert om:
Kommunen utarbeider en individuell plan som fastsettes ved enkeltvedtak
Kommunen begrunner de tiltakene som velges for den enkelte deltakeren Rettslig grunnlag
Ifølge introduksjonsloven § 6 første ledd første punktum skal kommunen utarbeide en individuell plan for alle deltakere i introduksjonsprogram.
Bakgrunnen for kravet er at kvalifisering av nyankomne flyktninger skal bygge på et koordinert arbeid over tid, et arbeid som skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og ønsker for livet i Norge.
Fastsetting av den individuelle planen er en del av kommunens beslutning om tildeling av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Planen er bestemmende for deltakerens rettigheter og plikter. Planen er derfor et enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og b.
Kommunen velger selv formen på den individuelle planen:
Et vedlegg til enkeltvedtaket om tildeling av introduksjonsprogram eller
Et selvstendig enkeltvedtak om innholdet i den individuelle planen.
Begrunnelse av innholdet i plan for introduksjonsprogrammet
Introduksjonsloven § 6 ble endret med virkning fra 01.09.2018. Det er føyd til et nytt tredje ledd, som lyder slik:
«Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede tiltak, jf. § 4 tredje ledd bokstav c, som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet.»
Slike begrunnelser er viktige både for den enkelte deltakeren og for kommunen som ansvarlig for programmet. For deltakeren vil det være motiverende å vite hvorfor han eller hun er pålagt å delta på de ulike tiltakene. For kommunen vil det være viktig å kunne vurdere effekten av tiltakene som er valgt for den enkelte, med deltakelse i yrkeslivet som det langsiktige målet.
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Kommunen skal også utarbeide en individuell plan for alle deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 19 første ledd. Minste- kravene i § 6 gjelder tilsvarende for denne planen. I tillegg stilles det krav til den individuelle planen for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, se forskrift om
læreplan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i kapittelet «Kartlegging ved inntak».
Det følger av forskriften om læreplan i norsk og samfunnskunnskap at den
individuelle planen for opplæringen skal angi mål for opplæringen og antall timer som tildeles. Målene for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal
fastsettes i samsvar med nivå og kompetansemål som beskrevet i læreplanen.
Disse målene skal fremgå av den individuelle planen.
Gjennom norskopplæringen skal deltakeren kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter deltakeren i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning eller arbeid. Sluttmål for norskopplæringen må fastsettes ut fra deltakerens langsiktige mål for arbeid eller utdanning og målet med
introduksjonsprogrammet.
Klageadgangen
Uavhengig av hvordan kommunen fastsetter innholdet i den individuelle planen, må alle kravene for enkeltvedtak i forvaltningsloven være oppfylt: Det må bl.a.
fremkomme klart at deltakeren har klageadgang på alle beslutninger som tas med i det enkelte vedtak/dokument. Dette gjelder for også beslutningen om innholdet i den individuelle planen (§ 6 og § 19 første ledd).
Observasjoner og vurderinger
Individuell plan som ett helhetlig dokument – utarbeidelse innenfor fristen (1) I vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen er følgende
innholdsmomenter for individuell plan tatt med:
Programmets start
Karrieremål og programmål
Aktiviteter (omtale av tiltak i program)
Tidsfaser for programmet og begrunnelse for valg av tiltak i programmet er derimot ikke tatt med i disse vedtakene (jf. introduksjonsloven § 6 tredje ledd).
Kommunen har tidligere brukt en mal for individuell plan basert på fagsystemet som kommunen bruker. Denne malen inneholder de innholdselementene som kreves av introduksjonsloven.
Kommunen har i 2019 tatt i bruk en ny mal for kartlegging av deltakere. Den danner grunnlag for utarbeidelse av en individuell plan, basert på en ny, felles mal for individuell plan. I de enkeltsakene som er gjennomgått er gammel mal videreført i enkelte av sakene, mens de i andre saker er tatt i bruk ny mal.
I de 10 enkeltsakene som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet, foreligger det planer basert på ny mal i 4 av sakene. Ikke i alle saker som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet foreligger det ferdige og oppdaterte individuelle planer. I noen av sakene kan dette skyldes deltakerens livssituasjon (helse- og
omsorgsutfordringer) som har vanskeliggjort utarbeidelsen av en individuell plan.
I en egenerklæring fra Trondheim kommune datert 15.02.20 er det bekreftet at det utarbeides en individuell plan for introduksjonsprogrammet innenfor fristen på 3 måneder etter bosettingen. En rutine som kommunen har utarbeidet, skal sikre at fristen på 3 måneder blir overholdt. Den skal også sikre at en foreløpig individuell plan er lagt ved vedtak om tildeling av introduksjonsprogram.
Sammenhengen mellom planene etter introduksjonsloven §§ 6 og 19
(2) Fram til 2019 har kommunen utarbeidet to atskilte individuelle planer for hhv opplæring i norsk og samfunnskunnskap og for introduksjonsprogrammet. I den nye malen som ble nevnt i forrige avsnitt, foreligger det et felles dokument.
Gjennomgang av enkeltsaker i november 2019 viste at opplæringen i norsk og samfunnskunnskap kun ble omtalt på en overordnet måte, med angivelse av et målnivå. Delmål og opplæringstiltakene som skal føre fram til hovedmålet for norsknivå var ikke nærmere spesifisert, med tanke på progresjon og innhold.
Kommunen har i egenerklæringen datert 15.02.20 uttalt at de har igangsatt et arbeid for at deltakernes ferdighetsnivå, mål og opplæringstiltak vil komme tydeligere fram i de felles individuelle planene som utarbeides for deltakerne i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.
Samarbeid rundt individuell plan
(3) Gjennomgang av enkeltsaker viser at det skjer et samarbeid rundt den enkelte deltakers individuelle plan gjennom møter der både programrådgiver, kontaktlærer og eventuelt ansatt fra NAV deltaker.
Kommunen har utarbeidet en samtaleguide og veiledning for gjennomføring av kartleggings- og evalueringssamtaler og for arbeid med individuell plan. Den beskriver også hvordan ansvaret for kartleggingsprosessen og utarbeidelse av individuell plan er fordelt mellom medarbeidere fra TROVO og INN. Veiledningen er revidert av kommunen i begynnelsen av 2020, slik at kravene som regelverket stiller til utformingen av individuell plan blir tydelig for alle medarbeidere.
Kommunen har i starten av 2020 utarbeidet en rutine for enhetene TROVO og INN. Den beskriver nærmere prosessen når rundt arbeidet med individuell plan og maler som skal brukes i denne sammenhengen. En digital løsning skal gjøre det mulig at medarbeidere samarbeider om dokumentene fra hver sin
arbeidsplass. Kravene i regelverket til utforming av planen er en del av samarbeidsrutinen.
Kommunen har også utarbeidet en mer generell arbeidsbeskrivelse som
tydeliggjør samarbeid og ansvarsfordelingen for medarbeiderne ved TROVO og INN rundt arbeid med introduksjonsprogrammet for deltakerne.
Begrunnelse av tiltak i individuell plan
(4) Kommunen har utarbeidet en detaljert veiledning for kartlegging og
karriereveiledning av deltakerne. Veiledningen inneholder en rekke punkter som skal kartlegges bl.a. hvilke framtidsplaner deltakeren har (pkt. 1.13) og hvilken motivasjon deltakeren har for å kvalifisere seg (pkt. 1.15). Den vektlegger imidlertid i mindre grad kartlegging av behovet for kvalifisering som deltakeren har, sett i forhold til arbeidskraftbehovet og sysselsettingsmuligheter i det regionale arbeidsmarkedet.
Begrunnelseskravet for arbeids- og utdanningsrettede tiltak er styrket gjennom en endring i introduksjonsloven i 2018, se omtale under avsnittet «Rettslige krav». Dette kravet om begrunnelse er ikke spesifikt omtalt i veiledningen som kommunen har utarbeidet.
I den gamle planmalen er det ingen egen kategori for begrunnelse av tiltak, men de kunne knyttes til et delmål for deltakeren. Den oppdaterte planmalen for individuell plan inneholder rubrikken «Hvorfor», der bakgrunnen og begrunnelsen
for de valgte tiltakene kan spesifiseres. I de enkeltsakene som er gjennomgått og der ny mal er brukt, inneholder enkelte planer relativt spesifikke
begrunnelser, mens andre begrunnelser er mer generelt formulert. Det foreligger altså ikke alltid en begrunnelse for tiltakene som er i samsvar med kravene i regelverket.
Kommunen har i egenerklæringen av 15.02.20 pekt på at de har utarbeidet en rutine for felles kartlegging og utarbeidelse av individuell plan for
programrådgivere og lærere. Her er det tatt med en liste over de kravene som regelverket stiller til IP, bl.a. kravet om å begrunne tiltak i planen. Det samme er tatt med i veiledningen som kommunen har utarbeidet for kartlegging,
karriereveiledning og individuell plan.
Fastsettelse av individuell plan som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven (5) Slik de individuelle planene er utformet etter kommunens nye mal, inneholder de ikke de innholdselementene som kreves for at de skal fylle forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. omtale under de rettslige kravene ovenfor. Enkelte av disse innholdskravene er per i dag ivaretatt gjennom
kommunens vedtaksmal for deltakelse i introduksjonsordningen, bl.a. tidsramme for introduksjonsprogram, programmål for deltakeren og aktuelle kvalifiserende tiltak. Tidsramme, begrunnelse, ansvar for tiltakene er imidlertid ikke nærmere spesifisert her i vedtaksbrevet.
Kommunen har presisert overfor oss i en egenerklæring i februar 2020 at individuell plan sendes ut samtidige med vedtak om deltakelse i program. På denne måten blir kravet om at individuell plan fastsettes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, ivaretatt.
Skriftlig melding om individuell plan
(6) Det er etablert en rutine for utsending av vedtak om deltakelse i
introduksjonsordningen til deltakerne. Kommunen sender ut individuell plan som et vedlegg til dette vedtaket.
Informasjon om klageadgang, klagefrist og klageinstans
(7) Vedtaket om deltakelse i introduksjonsordningen omtaler framgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter i siste avsnitt. Det er også
presisert at klageretten gjelder individuell plan. Vedtaksmalen mangler imidlertid en henvisning i til lovgrunnlaget for individuell plan, introduksjonsloven §§ 6 og 19.
Konklusjon
Trondheim kommunens praksis når det gjelder fastsetting av individuell plan som enkeltvedtak er i samsvar med introduksjonsloven § 6 og § 19, jf.
forvaltningsloven kap. IV.
4.2 Tilsynstema 2 – Individuell tilpasning av planen - utarbeidelse i samråd med deltakeren
Gjennom tilsynet har tilsynsmyndigheten vurdert om:
Individuell plan er tilpasset den enkelte deltakeren
Planen er utarbeidet i samråd med deltakeren Rettslig grunnlag
Den individuelle planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av
deltakerens opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg, jf. introduksjonsloven § 6 første ledd annet punktum. Planen skal utarbeides i samråd med deltakeren, jf. introduksjonsloven § 6 fjerde ledd.
Det er viktig at den enkelte deltaker gis mulighet til og ansvar for å planlegge sin egen kvalifisering. Kravet om medvirkning fra deltakeren skal sikre at det er deltakerens egne forutsetninger og mål som ligger til grunn for det
kvalifiseringsløp vedkommende skal gjennomføre. Samtaler med deltakeren om personlige ressurser, muligheter og realistiske fremtidsplaner, er derfor en viktig oppgave i kartleggingsarbeidet og ved utarbeidelsen av den individuelle planen.
For at medvirkningen skal være reell og konstruktiv må kommunen sørge for at deltakeren får relevant informasjon og veiledning slik at deltakeren kan ta
informerte valg. Deltakeren må få informasjon om hva den individuelle planen er og hva som er formålet med planen. Det vises til kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og utrednings- og informasjonsplikt etter
forvaltningsloven § 17.
Kommunen skal også utarbeide en individuell plan for den enkelte deltaker i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap (introduksjonsloven § 19). Individuell plan er nærmere omtalt i læreplanen i norsk og samfunnskunnskap. I læreplanen er det beskrevet hvordan en gjennom inntakssamtale og eventuelle tester kan plassere deltakeren på det opplæringssporet som passer for den enkelte.
Resultatet av denne kartleggingen skal nedfelles i en individuell plan som skal oppgi
mål for opplæringen
tidsrammen for å nå målene
antall timer som tildeles og
hvor og når opplæringen skal finne sted.
Observasjoner og vurderinger
Veiledning til deltaker om individuell plan
(1) Ifølge egenerklæring fra Trondheim kommune blir nye deltakere informert om individuell plan under kartleggingssamtaler i forbindelse med utarbeidelse av planen. Slik informasjon blir gitt ved flere slike samtaler, slik at deltakerne forstår hensikten med individuell plan.
Bruk av tolk i samtale med deltakeren
(2) Ifølge samme egenerklæring blir tolk brukt rutinemessig i starten av
prosessen. Senere vurderer kommunen alltid behovet for tolk og bruker tolk ved behov når individuell plan skal utarbeides og oppdateres.
Kartlegging av deltakerens kompetanse og opplæringsbehov
(3) Som nevnt under avsnitt 4.1. har kommunen utarbeidet en detaljert veiledning for kartlegging av deltakerne. Veiledningen inneholder en rekke punkter som skal kartlegges og kartleggingsansvaret er delt mellom
kontaktlærer på TROVO (språkferdigheter og digitale ferdigheter) og programrådgiver i INN (kompetanse, karriereplaner, livssituasjon).
Gjennomgangen av de fire enkeltsakene der ny mal for kartlegging er brukt (bosetting mai/juni 2019), viser at resultatene av kartleggingen var fullstendig ført i to av sakene per november 2019.
Deltakerens nåværende (medbrakt) kompetanse kommer tydelig fram i kartleggingene, men det er i mindre grad kartlagt og dokumentert hvilke
kompetansebehov deltakeren har i møte med det konkrete arbeidsmarkedet på sitt nye bosted. En slik kartlegging kan gi et tydeligere bilde av kvalifiserings- behovet for den enkelte deltakeren (kompetansegapet). Dette kan igjen legges til grunn for å utarbeide et kvalifiserende løp for deltakeren.
Kommunen har opplyst i en ny egenerklæring, datert 15.02.20 at en forsøker å kartlegge deltakerens bakgrunn og aktuelle mål for kvalifisering så tidlige som mulig. Som følge av språklige utfordringer i kommunikasjonen med noen av deltakerne, er det vanskelig å fullføre denne prosessen til programstart for enkelte. Det kan også være praktiske forhold som må avklares før en kan gjennomfør en slik kartlegging.
Deltakerens karrieremål og mål for programperioden
(4) I planene som er utarbeidet etter gammel mal og som er gjennomgått av Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet, er det ikke alltid skilt mellom karriere- mål og programmål. Det er heller ikke alltid oppgitt i hvilke(n) bransje(r)
deltakeren skal arbeide i for framtiden. Valg av bransje vil være et viktig grunnlag for valg av kvalifiserende tiltak. Samtidig vil det gå noe tid i et introduksjonsprogram før aktuell(e) bransje(r) kan avklares.
I nyere vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen er det skilt mellom deltakerens karrieremål og mål for introduksjons programmet. Målene som er fastsatt for introduksjonsprogrammet er imidlertid i varierende grad spesifisert og rettet mot et konkret fremtidig arbeid og/eller en utdanning. Eksempelvis er det i noen planer brukt målformuleringer for introduksjonsprogrammet som
«opparbeide arbeidskompetanse» eller «forberedelse til utdanning»
Slike vide målformuleringer er naturlig å bruke i en oppstartfase av programmet, før deltakerens karriereønsker og -muligheter i Norge har blitt avklart. I en
senere fase vil det være avgjørende for valg at kvalifiserende tiltak at målet for introduksjonsprogrammet fastsettes mer spesifikt. På denne måten blir det mulig å velge tiltak som støtter opp under deltakerens kvalifiseringsbehov.
I egenerklæringen av 15.02.20 peker kommunen på at det som følge av språklige og praktiske utfordringer er utfordrende å fastsette aktuelle mål for kvalifisering på et tidlige tidspunkt i introduksjonsprogrammet. Slike mål blir fastsatt og justert underveis i prosessen, etter hvert som programrådgiveren blir bedre kjent med deltakerens ressurser og planer for framtida.
Samtidig er det viktig å identifisere foreløpig mål for deltakeren på et tidlig tidspunkt, slik at de kvalifiserende tiltakene treffer godt.
Hovedmål, delmål og fremdrift i programmet
(5) Den nye malen for individuell plan som ble tatt i bruk i 2019 tar
utgangspunkt i relativt vide kategorier for beskrivelse av programinnhold. «Hva må jeg gjøre og hvordan gjør jeg det?» er bruk som omskriving for «tiltak».
«Hvorfor skal jeg gjøre det?» for «begrunnelse» osv. Bakgrunnen for det er ifølge kommune at deltakeren på et tidlig stadium skal forstå tenkningen bak en individuell plan og utvikle et eierforhold til sin egen plan.
I veiledningen som følger med den nye malen er det, som tidligere påpekt, i liten grad beskrevet hvordan utfyllingen av disse kategoriene skal skje. I det
begrensede materiale som Fylkesmannen har gjennomgått (4 planer etter ny mal) er det stor variasjon i innholdet i disse kategoriene for individuell plan.
I dokumentasjonen som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet, er fremdriften relatert til programmets delmål i hovedsak beskrevet på en tydelig måte.
Samtidig er det relativt stor variasjon i de individuelle planene som er gjennomgått.
Fastsetting av målene for opplæring relatert til læreplanverket
(6) Kommunen har tidligere utarbeidet særskilte individuelle planer for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fra 2019 har planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap vært del av planen for introduksjonsprogrammet, med en egen kartleggingsdel under punkt 1.1 til 1.8 og en omtale av tiltak og mål, begrunnelse, tidsramme og ansvarlig på radene «Norsk» og «Samfunn» i selve planen.
Planene som er gjennomgått i forbindelse med tilsyn og som bygget på tidligere plan, inneholdt de innholdselementene som regelverket krever (læringsmål for norsk og samfunnskunnskap - relatert til læreplanens kompetansemål, omfang av opplæringen og type opplæringstiltak). Delplanene som er utarbeidet etter ny mal inneholdt derimot ikke alle disse innholdselementene. I noen av planene som ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet, manglet opplysninger om
opplæringen helt.
I egenerklæringen av 15.02.20 viser kommunen til at det har vært tekniske utfordringer med å få lagt de omtalte innholdselementene i de individuelle planene ved hjelp av fagsystemet. Dette er tatt opp med leverandøren av fagsystemet.
Konklusjon
Trondheim kommunes praksis når det gjelder utarbeidelse og individuell
tilpasning av planer er ikke fullt ut i samsvar med introduksjonsloven §§ 6 og 19.
Den delen av individuell plan som beskriver opplæring i norsk og samfunnskunnskap inneholder ikke alltid de innholdselementene som regelverket krever.
4.3 Tilsynstema 3 – Innholdselementer i individuell plan Gjennom tilsynet har tilsynsmyndigheten vurdert om:
Individuell plan inneholder opplysninger om introduksjonsprogrammets start, tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet
Rettslig grunnlag
Den individuelle planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet, jf. introduksjonsloven § 6 annet ledd.
Kommunen skal fastsette programmets varighet individuelt. At
introduksjonsloven § 5 angir en grense på to år innebærer ikke at alle
automatisk skal ha et program som varer så lenge. Samtidig vil enkelte ha behov for en utvidelse av programmet, utover 2 år. Formuleringen i § 5 ble endret med virkning fra 01.09.18 og lyder nå slik:
Når det vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen, kan programmet forlenges til inntil tre år.
Det er store variasjoner i nyankomne innvandreres arbeidserfaring og utdanning og det er viktig at kommunene i størst mulig grad benytter den fleksibiliteten som loven gir for individuell tilrettelegging, både av programmets lengde og innhold. Vurderingen av varigheten på programmet skal skje i samsvar med lovens formål og på bakgrunn av deltakerens kvalifiseringsbehov, forutsetninger og måloppnåelse.
I forbindelse med endringen av introduksjonsloven som ble omtalt i forrige
avsnitt, ble også innholdskravene til introduksjonsprogrammet endret. Hensikten med endringen en tydeligere arbeids- og utdanningsretting av programmet, slik at det virker kvalifiserende med tanke på arbeid og/eller utdanning.
§ 4 tredje ledd lyder nå slik:
Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring,
b) samfunnskunnskap,
c) arbeids- eller utdanningsrettede tiltak
Endringen av lovteksten innebærer at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak skal inngå i et hvert introduksjonsprogram.
Alle de tre obligatoriske innholdselementene skal være med i den individuelle planen. De tre elementene trenger ikke å være til stede til enhver tid, men alle elementene må være tilstede innenfor rammen av den enkeltes program og være med i den individuelle planen. Tilsynet omfatter ikke en vurdering av programmets innhold utover å kontrollere at de obligatoriske
innholdselementene er omtalt i den individuelle planen.
Omfang og intensitet for det enkelte elementet må kommunen ta en skjønnsmessig avgjørelse av, ut fra kartleggingen av deltakerens behov, forutsetninger og mål med introduksjonsprogrammet.
Observasjoner og vurderinger Tidspunkt for programstart - varighet
(1) Ifølge egenerklæringen fra Trondheim kommune framgår introduksjons- programmets start og varighet av den individuell plan for introduksjons- programmet. Dette er bekreftet gjennom de planene som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet. Antatt varighet av opplæringen i norsk og
samfunnskunnskap er ikke angitt i planene for denne opplæringen.
Obligatoriske innholdselementer i individuell plan
(2) Tiltak innenfor introduksjonsprogrammet er listet opp i den nye planmalens punkt 3 (norsk og samfunnskunnskap) og 3.1 (øvrige typer tiltak).
I de planene som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet, er de obligatoriske innholdselementene i introduksjonsprogrammet tatt med. Som omtalt under avsnitt 2 i denne rapporten, mangler en nærmere beskrivelse av opplæringstiltak i norsk og samfunnskunnskap i enkelte av planene etter nye mal.
Tidsrom for gjennomføring av tiltakene
(3) I de planene som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet, er det i varierende grad angitt innenfor hvilken tidsperiode de ulike tiltakene skal gjennomføres.
En slik tidfesting (selv om den er usikker) kan bidra til å skape forutsigbarhet og motivasjon for deltakeren ved å vise hoved- periodene for den enkelte sitt
kvalifiserende løp. En tidfesting kan også vise på hvilken måte de ulike tiltakene bygger på hverandre og kjedes sammen over tid. Angivelse av sluttdato en antatt sluttdato for tiltak kan også være nyttig under evaluering av progresjonen til deltakeren.
I egenerklæringen av 15.02.20 uttaler kommunen at alle tiltakene deltaker får tilbud om, blir registrert i fagsystemet, med tidspunkt og varighet. Kommunene arbeider med en løsning der hver enkelt deltaker får en digital kalender, slik at deltakeren til enhver tid ha oversikt over tiltakene sine og varigheten på disse.
(4) I den gamle mal for individuell plan, var ikke «ansvarlig» noen egen kategori.
Disse planene fyller derfor ikke kravene i regelverket. I den nye planmalen er det tatt høyde for kravet, slik at ansvarlig for tiltakene kan oppgis. I de enkeltsakene som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet og der ny mal er brukt, er
ansvarlig som regel oppgitt i planene.
Kommunen bruker formuleringen «Hvem har ansvar sammen med deg?» for å understreke at den enkelte deltaker er delansvarlig for gjennomføringen av tiltakene i planen.
Konklusjon
Trondheim kommunes praktisering av innholdsbestemmelsene for individuell plan er i samsvar med introduksjonsloven § 6 annet ledd.
4.4 Tilsynstema 4 – Jevnlig oppdatering av individuell plan og tilpasning til endringer i deltakerens livssituasjon
Gjennom tilsynet har tilsynsmyndigheten vurdert om:
Individuell plan tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom
Planen tas opp ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon
Vesentlige endringer i planen fastsettes gjennom enkeltvedtak Rettslig grunnlag
Oppfølging av den enkelte deltaker er en forutsetning i arbeidet med å utforme og gjennomføre den individuelle planen. Hovedmålet med oppfølgingen er at deltakeren skal få realisert målene i sin individuelle plan og raskest mulig komme i ordinært arbeid eller utdanning. Kommunen har ansvar for å følge opp
deltakeren, påse at den individuelle planen følges og revideres ved behov og at
det ikke oppstår dødtid mellom de ulike kvalifiseringstiltakene i introduksjonsprogrammet.
Det følger av lovens forarbeider at den individuelle planen skal være et verktøy for utarbeiding og tilpasning av et treffsikkert program. Nyankomne innvandrere vil ha ulike forutsetninger for kvalifisering, og ulik kunnskap om opplærings- og arbeidsmuligheter i Norge. For noen kan det være vanskelig å sette gode og realistiske mål for den grunnleggende kvalifiseringen kort tid etter bosetting.
Både kommunen og den enkelte deltaker vil etter en tid opparbeide seg kunnskap, forståelse og innblikk i hvordan kvalifiseringen forløper.
På bakgrunn av dette og en vurdering av progresjonen i programmet og eventuelle endringer i deltakerens livssituasjon, kan det oppstå behov for å korrigere eller endre den individuelle planen. Det kan bli nødvendig å justere planen både med hensyn til mål og innhold.
Introduksjonsloven § 6 femte ledd stiller krav om at den individuelle planen skal tas opp jevnlig til ny vurdering med jevne mellomrom. Ifølge rundskriv G-1-2016 pkt. 6.3 er det et minstekrav at planen skal tas opp til ny vurdering én gang i halvåret. Dette sikrer at kommunen får oversikt over at fremdriften er som den skal, og at tiltakene og målene er realistiske og fremdeles aktuelle.
I tillegg til at planen skal vurderes med jevne mellomrom, skal den også tas opp til ny vurdering ved vesentlig endring i deltakerens livssituasjon, jf.
introduksjonsloven § 6 femte ledd. Slike endringer kan for eksempel være sykdom, svangerskap eller familieinnvandring som i en periode kan forsinke fremdriften eller kreve ekstra innsats fra programdeltakeren.
Planen skal utarbeides i samråd med deltakeren. Rundskriv G-2016-1 understreker at det er viktig at det underveis gjennomføres samtaler med deltakeren om hvor vedkommende står i sin individuelle plan, og at en på bakgrunn av denne samtalen eventuelt reviderer planen.
Kommunen må kunne dokumentere at den individuelle planen tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i deltakerens livssituasjon. Dette kan for eksempel gjøres ved journalnotater/referater fra oppfølgingssamtaler med deltakeren og at tidspunkt for gjennomførte
vurderinger/endringer føres på den individuelle planen.
Observasjoner og vurderinger
Jevnlig oppfølging av progresjon og halvårlig vurdering av individuell plan (1) og (2) Ifølge Trondheim kommunes egenerklæring følges deltakernes
fremgang opp jevnlig og den individuelle planen tas opp til ny vurdering minst én gang i halvåret.
Fylkesmannen har gjennomgått journalnotater i et utvalg enkeltsaker i
forbindelse med tilsynet. Fagsystemet inneholder en rekke journalnotater, men det har vært utfordrende å få bekreftet at den aktuelle samtalen har vært en halvårlig evaluering av introduksjonsprogrammet. Kommunen har ikke
utarbeidet noen samlet oversikt over slike plansamtaler for den enkelte deltakeren, som viser at den halvårlige vurderingen av individuell plan er gjennomført.
Det har også vært utfordrende for Fylkesmannen å følge oppdateringshistorikken til de individuelle planene i fagsystemet, slik at det har vært vanskelig å bekrefte at de individuelle planene for introduksjonsprogrammet har blitt oppdatert med bakgrunn i samtalene. Flere av de utarbeidede planene er udatert og planmalen legger ikke opp til at det skal oppgis dato for neste revidering av planen.
I en egenerklæring datert 15.02.20 viser kommunen til at oppdaterings- historikken framover vil bli synliggjort ved at ved at individuell plan låses i fagsystemet etter hver kartleggings-, evaluerings- eller deltakersamtale. Siste revisjon blir journalført og datofestet i fagsystemet.
Kommunen har i starten av 2020 fastsatt en ny samarbeidsrutine. Den beskriver hvordan programrådgiver og lærer i voksenopplæringen skal samhandle om utarbeidelse og oppdatering av individuelle plan. Rutinen skal sikre at
deltakerens progresjon i kvalifiserende tiltak og i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir jevnlig evaluert. Evalueringen skjer i samspill med deltakeren.
Vurdering av plan ved vesentlig endring av livssituasjonen – enkeltvedtak (3) Ifølge kommunens egenerklæring blir den individuelle planen tatt opp til ny vurdering ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. Kommunen fatter enkeltvedtak om vesentlige endring av individuell plan, basert på en rutine som er utarbeidet for slike situasjoner. Kommunen har utarbeidet en mal for slike vedtak. De blir sendt ut til deltakerne, og de inneholder informasjon om
klageadgang, klagefrist, framgangsmåte ved klage. Også retten til å se sakens dokumenter er omtalt.
Konklusjon
Trondheim kommunes praksis når det gjelder oppdatering av individuell plan er i samsvar med kravene i introduksjonsloven § 6.
5. Retting av lovstridige forhold
Vi viser til side 3 i denne rapporten angående lovgrunnlaget for dette tilsynet.
Ifølge tidligere utgave av kommuneloven § 60b kan Fylkesmannen gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med bestemmelser som
Fylkesmannen fører tilsyn med. Før pålegg benyttes, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette lovstridige forhold.
Med hjemmel i kommuneloven § 60d, og med bakgrunn i de observasjoner og vurderinger som framgår av kapittel 3 i denne rapporten, ber Fylkesmannen om at følgende brudd på regelverket rettes.
Tilsynstema 2 – Individuell tilpasning av planen og utarbeidelse i samråd med deltakeren
Trondheim kommune skal sørge for at utarbeidelse og individuell tilpasning av individuell plan skjer i samsvar med introduksjonsloven §§ 6 og 19. I denne forbindelse skal følgende rettes:
Individuell plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap inneholder de innholdselementene som regelverket krever (læringsmål for norsk og samfunnskunnskap - relatert til læreplanens kompetansemål, omfang av opplæringen og type opplæringstiltak).
6. Oppfølging av tilsynsresultater og avslutning av tilsynet
Vi har innledningsvis i denne rapporten omtalt endringer i kommuneloven, se s.
3 nederst. Oppfølgingen av dette tilsynet følger den tidligere kommunelovens bestemmelser, kapittel 10A. Dersom det blir konstatert lovbrudd i endelig tilsynsrapport, får kommunen en frist til å rette forholdene. Hva som er en rimelig frist vurderes ut fra hvor komplekst det er å rette forholdet og
lovbruddets alvorlighetsgrad i forhold til å innfri enkeltpersoners rettigheter.
Når lovbruddet er rettet og senest den 15.06.2020 ber vi om at kommunen sender en erklæring om retting til Fylkesmannen. Sammen med erklæringen sendes dokumentasjon som viser gjennomført rettingsarbeidet. Dersom
Fylkesmannen ut fra erklæringen anser det som sannsynliggjort at lovbruddet er rettet, avsluttes tilsynet gjennom et brev til kommunen.
Dersom kommunen ikke har rettet lovbrudd innen den gitte fristen, kan Fylkesmannen fatte enkeltvedtak med pålegg om retting. Kommunen kan påklage et slikt vedtak, se neste avsnitt. Hvis kommunen klager på vedtaket, kan ikke tilsynet avsluttes før klageinstansen har fattet endelig vedtak.
Klagerett
Dette punktet kommer først til anvendelse dersom kommunen ikke retter eventuelle lovstridige forhold innen fristen som fastsettes i denne rapport.
Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette gi kommunen pålegg om retting.
Pålegg om retting er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. kommuneloven § 60d fjerde ledd. Klagen sendes til Fylkesmannen, som kan omgjøre vedtaket eller sende den videre til klageinstansen, som er Justisdepartementet, jf.
forvaltningsloven § 28.
Klagefristen er tre uker fra vedtaket om pålegg er mottatt.
Vedlegg
1 Oversikt over gjennomgått dokumentasjon i forbindelse med tilsynet
Egenerklæring fra Trondheim kommune, del 1 og del 2
Skjema for kartlegging og karriereveiledning med mal for individuell plan
Beskrivelse av organisasjonsutviklingsprosessen KIPE
Mal for vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen
Rutine for gjennomføring av kartleggings- og evalueringssamtale
Rutine for utarbeidelse av vedtak om vesentlig endring av individuell plan
Rutine for evaluering og revisjon av individuell plan
Samtaleguide for kartleggings- og evalueringssamtaler og for utarbeidelse av individuell plan
Mal for vedtak om rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Mal for individuell plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap (tidl.)
Mal for vedtak om vesentlig endring av individuell plan for introduksjonsprogram
Organisasjonsoversikt for Kvalifiseringssenteret INN
Oversikt over bakgrunn til utvalgte deltakere og viktige journalnotater
10 enkeltsaker valgt ut av Fylkesmannen, med bl.a. følgende dokumenter o Vedtak om deltakelse i introduksjonsprogrammet
o Kartlegging av språkferdigheter, utdannings- og yrkesbakgrunn o Individuelle plan for introduksjonsprogram (ny og gammel mal) o Individuelle plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap (ny og
gammel mal)
o Journalnotater om samtaler som er gjennomført med deltakerne o Tilgang til fagsystemet under tilsynsbesøket
Tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport
Rutine for innmelding av deltaker i introduksjonsprogram
Revidert veiledning til kartleggingsverktøy og individuell plan
Rutine for felles kartlegging og individuell plan
Rutine for samarbeid med kontaktlærere på TROVO 2 Kontrollskjema for tilsynet
(Eget dokument)
