Foreldreerfaringer i et nettverksperspektiv
”På hvilken måte kan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrke hverandre gjennom
møte med foreldre med tilsvarende foreldreerfaring? ”
Silje Marie Andersen
Masterprogram
Vår 2020/Antall studiepoeng: 40
Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo
Dato: 12.06.2020
1 Sammendrag:
Temaet for denne oppgaven er ”Foreldreerfaringer i et nettverksperspektiv” og tar utgangspunkt i problemstillingen; ”På hvilken måte kan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrke hverandre gjennom møte med foreldre med tilsvarende foreldreerfaring?” – Hvordan kan disse møtene føre til mestring av foreldrerollen?
Formålet med oppgaven er å få innsikt i hva en foreldregruppe av foreldre til barn med hørselsnedsettelse får ut av å møtes jevnlig for deling av sine følelser og erfaringer fra hverdagen. Med fokus på mestring kommer det frem hvordan fellesskapet gir foreldrene tilhørighet og støtte av mennesker med likende foreldreerfaringer til å videreutvikle foreldrerollen.
For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålet på best måte ble det tatt i bruk en kvalitativ tilnærming for innhenting av informasjon gjennom fokusgruppeintervju. Valget av metoden benyttes fordi den forteller oss hva den aktuelle gruppen forteller av sine tanker og erfaringer med deres møteplass, bestående av deltaker som alle har barn med en form for hørselsnedsettelse. Studien vektlegger teoretiske tilnærminger rettet mot begrepsområdene hørsel, foreldre, mestring og nettverk. Teoretikere slik som Lazarus & Folkman, Albert Bandura, Urie Bronfenbrenner og George Herbart Mead blir trukket inn og diskutert opp mot undersøkelsens funn, som i denne studien er to fokusgruppeintervjuer av et utvalg av 13 foreldre som møtes jevnlig på et bestemt møtested i Norge.
Resultatene viser et sammensatt bilde av hvordan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrker hverandre gjennom å møte foreldre med barn tilsvarende utfordringer på møteplassen for datainnsamlingen. Datamaterialet representerer et smalt utvalg og dette innebærer til at resultatene ikke kan generaliseres til gruppen foreldre til barn med hørselsnedsettelse i Norge.
Derimot kan resultatene tas i bruk til videre forskning på området, derav at studien brukes som en oppstart av å forske på en gruppe mennesker som har lite søkelys innenfor
forskningens verden, men som er et aktuelt forskningsområde med tanke på at å leve med en hørselshemning omfatter deler av befolkningen som er verdt å sette i lys for å sikre god tilrettelegging og livskvalitet.
2 Forord:
Etter fem års studieløp ved Universitet i Oslo er endelig målet nådd med innlevering av masteroppgave. Det har vært en utfordrende og lærerik prosess som jeg vil huske tilbake på som en tid der jeg fikk lov til å virkelig sette meg inn i det jeg syntes er mest interessant med studiet. Jeg ser frem til å ta i bruk alt jeg har lært ute i arbeidslivet.
Utarbeidelsen med denne oppgaven kunne jeg ikke gjort uten det støttende nettverket jeg har hatt i ryggen under hele skriveprosessen. Jeg vil først og fremst takke informantene for at de møtte opp og delte sine historier og erfaringer fra en litt annerledes hverdag. Tusen takk for at dere var ærlige og viste pågangsmot for at jeg skulle få til å gjennomføre studien.
Tusen takk til min veileder som har hjulpet meg på veien med god veiledning og tilrettelegging for at fokusgruppene skulle bli gjennomført best mulig. Tusen takk til kompetansesenteret som viste stor interesse og stilte opp med god tilrettelegging.
Videre ønsker jeg å takke medstudenter, uten gode kollokvie-møter over nett under korona- tiden ville det vært ensomt og ikke like morsomt å snakke ut om utfordringer og gleder vi møtte på veien.
Tilslutt vil jeg takke min samboer som har støttet meg hele veien og har hjulpet meg med å holde motet oppe.
Oslo, Juni 2020
Silje Marie Andersen
3 Innholdsfortegnelse
1. Innledning... s.5 2. Teori...s. 8
2.0 Ulike perspektiver som belyser problemstillingens tematikk:
2.1 Hørselsperspektivet...s.8 2.2 Foreldrerolle-perspektivet...s.13 2.3 Mestringsperspektivet...s. 16 2.4 Nettverksperspektivet...s.18 3. Metode...s.21
3.1 Hva handler kapittelet om?...s.21 3.2 Vitenskapsteoretiske perspektiver...s.21 3.3 Kvalitativ metode...s.23 3.3.1 Bakgrunn for prosjektet...s.24 3.3.2 Valg av metode – Fokusgruppeintervju...s.24 3.3.3 Valg av informanter...s.25 3.3.4 Rekruttering av informanter og min rolle som forsker...s.26 3.3.5 Utforming av intervjuguiden...s.27 3.4 Gjennomføring av intervjuene...s.28 3.4.1 Faktorer som kan ha påvirket intervjuene...s.30 3.4.2 Transkribering...s.31 3.5 Analyse av datamaterialet...s.32 3.6 Forskningsetikk...s.34 3.6.1 Fritt, informert og uttrykkelig samtykke...s.34 3.6.2 Konfidensialitet...s.34 3.6.3 Etisk forsvarlighet...s.35 3.7 Forskningens kvalitet...s.35
3.7.1 Troverdighet...s.36 3.7.2 Bekreftbarhet...s.36 3.7.3 Overførbarhet...s.37 4. Presentasjon og drøftning av funn...s.39
4.1. Hørsel...s.40 4.1.1 Hørselsutfordringer...s.40 4.2 Foreldrerollen...s.41 4.2.1 Foreldreerfaringer...s.41 4.2.2 Hverdagsbeskrivelser...s.44 4.2.3 Møte med foreldre til funksjonsfriske barn VS. Foreldre med
liknende foreldreerfaringer...s.46 4.2.4 Framtidstanker...s.47 4.3 Mestring...s.48 4.3.1 Mestringsopplevelser...s.48 4.4 Nettverk...s.51
4.4.1 Beskrivelser av møteplassen...s.51 4.4.2 Fellesskap...s.52 4.4.3 Hjelpeapparatet og annet
tilbud...s.54 5. Oppsummering og avsluttende drøftning...s.56 6. Litteraturliste...s.59
4 7. Vedlegg...
7.1 Godkjenning av NSD...s.66 7.2 Informasjonsskriv...s.67 7.3 Samtykkeskjema...s.70 7.4 Intervjuguide...s.71 Antall ord: 20092
5 1.Innledning
Temaet for studien er foreldre til barn med hørselsnedsettelse sitt møte med foreldre med liknende foreldreerfaringer, og hvordan dette møtet kan bidra til mestring av foreldrerollen.
I følge Utdanningsdirektoratet (2020) fødes det ca. 60 000 barn årlig i Norge. Når et barn blir født i Norge, er det vanlig at barnet går igjennom en nyfødtscreeningtest, som forteller om barnets evne til å oppfatte lyd (Helsedirektoratet, 2017). I følge Utdanningsdirektoratet (2020) tester hørselssentralene ca. 1500-2000 barn per år, og av disse har 60-120 en form for
hørselstap av ulik grad.
Foreldre kan muligens kjenne at de ofte står tomhendt når de skal sette seg inn i sitt barns hørselstap. Når en blir foreldre blir hverdagsrutiner snudd på hodet. Kanskje strekker ikke tidligere erfaringer og kunnskaper knyttet til håndtering av barn til, når de får beskjeden om at barnet gjennom livet vil ha utfordringer som en må lære seg å håndtere og legge til rette for.
I møte med disse foreldrene må profesjonelle yrkesaktive arbeidere innenfor feltet overrekke foreldrene et variert, men konkret verktøy som de kan ta i bruk i sin hverdag. Dette verktøyet må både hjelpe foreldrene med å etablere et samspill med barnet, og må kunne legge til rette for kommunikasjon som følge av dette.
Hørselshemmedes Landsforbund (2015), forkortet HLF, er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser knyttet til hørselsproblematikk. I 2015 påpekte HLF at rundt 14,5% av den norske befolkning levde med en hørselshemning som påvirket hverdagen deres, spesielt relatert til sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Samtidig predikerte landsforbundet at antallet innen 2020 ville ha økt til rundt en million (HLF, 2015).
I betraktning av dette må tidlig oppdagelse og tilrettelegging for mennesker med hørselshemninger bli tatt på alvor. Familier som får barn med hørselsnedsettelse må få ivaretatt sine rettigheter og tilrettelegging av sine barns evner. Dette er forutsetninger for at barnet skal få oppleve en størst mulig grad av livsmestring.
I denne studien kommer det til syne hva foreldre til barn med hørselshemning ser som betydningsfulle tiltak og tjenester når det gjelder tilpasning og tilrettelegging for barnets utfordringer i deres familiehverdag. Hovedfokuset ligger på foreldrenes oppfatning av sin
6 hverdag med et barn med hørselshemning og deres nytte av å møte andre foreldre med
tilsvarende erfaringer. Studien gir innsikt i hvordan det er å være forelder til et barn med hørselshemning i kombinasjon med andre vansker i dagens samfunn. Foreldres beskrivelser og tanker er knyttet til selve møtet med andre foreldrene som står ovenfor en liknende hverdag, og hvordan foreldrene seg imellom kan hjelpe hverandre med å styrke sin mestring av foreldrerollen. Selve møtet mellom disse foreldrene omtales som møteplassen i dette studiet. Jeg har valgt å kalle det for dette fordi foreldrene møtes jevnlig på samme sted, dermed blir kompetansesenteret som en møteplass. Muligens kan denne oppgaven gi en forståelse for mangfoldet av gruppen hørselshemmede og være med på utviklingen på reisen mot en større forståelse for annerledeshet i dagens samfunn.
Avgrensning og problemstilling:
I dette prosjektet skal de ses nærmere på hvilken betydning det har for foreldre til barn med hørselsnedsettelse å møte andre foreldre med tilsvarende foreldreerfaring, samt finne ut om dette møtet kan gi dem mestring av foreldrerollen. Med utgangspunkt i denne tematikken har følgende problemstilling blitt utviklet;
”På hvilken måte kan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrke hverandre gjennom møte med foreldre med tilsvarende foreldreerfaring?”
Ved å se problemstillingen ut ifra fire ulike perspektiver, slik som hørsel, - foreldrerolle-, mestring- og nettverksperspektivet, ønskes det å finne ut hva utvalget mener om den møteplassen de tar del i. Derfor inndeles oppgaven basert på de ulike perspektivene, for å undersøke hva foreldrene deler av tanker og erfaringer i møte med andre foreldre.
For å avgrense oppgaven og tematikken i sin helhet, med bakgrunn i studiens omfang, har jeg valgt å kun fokusere på de foreldrene som deltar på den aktuelle møteplassen som
datainnsamlingen foregår i og sin mening om tematikken knyttet til problemstillingen. Dette gjør at utvalget er smalt, og studiens funn er lite generaliserbare ovenfor det faktiske
omfanget av foreldre til barn med hørselsnedsettelse som lever i Norge. Grunnen til dette er det faktum at forskeren selv har en satt tidsbegrensning for oppgavens omfang og muligheter for rekruttering. Fokus legges i all hovedsak på foreldrenes positive meninger fremfor
negative meninger, i forhold til møte med andre foreldre med likendene foreldreerfaringer.
7 Forskningsspørsmålet tar utgangspunkt i problemstillingens tematikk og er som følger:
”Hvordan kan disse møtene føre til mestring av foreldrerollen? Dette har jeg valgt å gjøre fordi jeg ønsker at datainnsamlingen skal baseres på en positiv opplevelse av å møte andre med liknende foreldreerfaringer. Samtidig legges det vekt på dette på grunn av et ønske om å undersøke om den aktuelle møteplassen kan bidra til at foreldrene som deltar kjenner på mestring av foreldrerollen.
Oppgavens disposisjon:
Oppgavens oppbygging gir leseren et inntrykk av den teoretiske og empiriske forankringen av tematikken. Den er inndelt slik at den starter med det teoretiske og beveger seg mot det mer empiriske. Deretter veies det teoretiske opp mot det praktiske, for å undersøke en mulig sammenheng. Videre diskuteres resultatenes betydning og mulighet for videre forskning.
I første kapittel legges det frem ulike teoretiske perspektiver som forteller om tematikken, sett fra ulike teoretiske perspektiver og litterære meninger. Her trekkes de fire ulike perspektivene frem. Det forklares hva disse innebærer og hvordan de teoretisk er rettet mot studiens
problemstilling. I andre kapittel beskrives metoden, og det gjøres rede for hensikten bak utvalget for datainnsamlingen. I tillegg vil grunnlaget for etikken og kvaliteten ved forskningen beskrives.
Videre følger presentasjon og drøfting av funn. Dette gir en bredere forståelse for betydningen av funnene i studien. Her drøftes empirien i lys av teorien. De fire ulike perspektivene
representerer foreldrenes utsagn om tematikken. Til slutt oppsummeres studien, og funn ved datamaterialet settes opp mot problemstillingen.
8 2. Teori:
Hensikten med dette kapittelet er å legge frem ulike teoretiske perspektiver. Dette gjøres for å understøtte betydningen av deling av erfaringer mellom foreldre til barn med
hørselsproblematikk. Kapittelet er delt inn i hørselsperspektivet, foreldrerolle-perspektivet, mestringsperspektivet og nettverksperspektivet, og representerer studiens problemstilling.
Valg av teorier og begreper er tatt ut i betraktning av problemstillingen. Jeg velger å ikke gå inn på barnets opplevelse av hørselsproblematikken. Noe som ikke er sentralt i denne
oppgaven og heller ikke informasjon knyttet til hørselstap blant mennesker i ung alder. Jeg vil heller gjøre rede for det generelle med hørselssystemet og mulig problematikk en kan støte på.
Perspektiver som belyser problemstillingens tematikk:
Hørselsperspektivet:
Hørsel er en av våre viktigste sanser, blant annet for å utvikle språk, opptre i samspill med andre og gir evne til orientering (Statped, 2018). Hørselen vår fungerer som en fjernsans som varsler oss om farer i omgivelsene, samtidig gir oss mulighet til å kunne oppfatte og
kontrollere tilværelsen. Den gir oss trygghet og balanse (Helse- og Sosialdepartementet, 2002, s.15). Å høre handler om å oppfatte og bearbeide lyd. For å høre må hjernen og øret
samarbeide. Hjernen mottar og sender signaler ut til kroppen via ryggmargen, for at kroppen skal reagere med å utføre en handling. Når vi mottar stimuli fra omgivelsene i form av lydbølger går disse signalene til hjernen via øregangen (Norsk Helseinformatikk, 2017).
Figur 1: Ørets oppbygging
https://ndla.no/nb/subjects/subject:42/topic:1:77162/topic:1:188821/resource:1:102901
9 Hørselssystemet er et komplekst system, og må ivaretas godt for å fungere best mulig i ulike lydmiljø (Lôfkvist.,Haukedal., Wie, 2019, s.453). Samfunnet består av mennesker som hører godt og mennesker som hører mindre godt eller ingenting. Flere sliter med å oppfatte lyd, og det er årsaker til dette. Når en person hører dårlig omtales dette som at den lever med en hørselsnedsettelse (Barne,-ungdoms-og familiedirektoratet, 2016). I hvor stor grad en kan oppfatte lyd er påvirket av hørselstapets grad, form og årsak.
Betegnelsen hørselshemming omfatter døvhet, tunghørt og lettere svekket lydoppfattelse. Det er betydningsfullt å finne ut av tidspunktet hørselsproblematikken oppsto. Når og hvordan skaden ble funnet sted vil ha betydning for diagnostiseringen, samt for tilpasning,
tilrettelegging og grad av behov for støtte til oppfattelse av lyd (Rygvold.,Garmann., Torkildsen.,Næss, 2019, s.312). Dersom hørselstapet er medfødt, vil det si at
hørselsproblematikken mulig kan være arvelig betinget eller skyldes en hørselsskade som har oppstått på fosterstadiet, for eksempel som et resultat av feilutvikling (Bakken, Hansen &
Østerlie, 2017, s.234). Dersom hørselsproblematikken er ervervet vil det si at hørselstapet har oppstått etter fødsel/ eller etter språktilegnelsen, for eksempel ved at personen har blitt utsatt for en ulykke eller sykdom som påvirker hørselen negativt (Bakken, Hansen & Østerlie, 2017, s.237).
Kartlegging av hørselstapet er viktig for at personen selv skal få en forståelse for hva det vil si å leve med en hørselshemning, samt få innsikt i hvilken påvirkning hørselstapet har for
personens optimale fungering i hverdagen. Det finnes ulike former for hørselstap, og ulike tester som fungerer som verktøy for å komme frem til hvilken form for hørselstap det er snakk om hos den enkelte personen.
Videre ønskes det å trekke frem betydningen av foreldrenes møte med barnet som har en hørselnedsettelse. Dette ses også i kombinasjon med andre vansker som påvirker barnets læringsmuligheter. Denne teorien legges frem fordi det ønskes å knytte teorien opp mot utvalget i undersøkelsen. Utvalget er foreldre til barn med hørselsproblematikk, men barna har ofte andre vansker i tillegg til hørselsnedsettelsen. Ulike former for hørselstap og ulike karleggings- og diagnostiseringstester trekkes ikke inn, da de ikke anses som relevant for problemstillingen.
Å ha andre kombinasjonsvansker i tillegg til å hørselsvansker kalles for komorbiditet.
10 Komorbiditet innebærer vansker som opptrer samtidig, men som ikke er gjensidig
årsaksrelatert (Næss., Engevik., Garrels., Gomnæs., Moljord., Sigstad, 2019, s.401).I
undersøkelsen har flere av foreldrene i utvalget barn med hørselsproblematikk i kombinasjon med andre vansker. Betegnelsen barn med kombinerte vansker viser til barn som har
hørselsnedsettelse og andre funksjonsnedsettelser som påvirker ens utvikling og deltakelse i miljø. Eksempler på andre funksjonsnedsettelser er utviklingshemming,
autismespekterforstyrrelser og psykiske vansker. I en kombinasjon av ulike vansker vil
vanskene påvirke hverandre og gi mer påvirkning på personen enn det en ville fått av summen av en vanske (Sigstad, 2017, s.144).
Utvalget i foreliggende studie trekker frem ulike aspekter ved foreldrenes hverdag. I intervjuene trekker de frem barnets vansker med å tilegne seg språk som en av flere
utfordringer de møter på i hverdagen. I denne oppgaven ønskes det å trekke frem et teoretisk perspektiv på situasjonen foreldre til barn med hørselsproblematikk i kombinasjon med andre vansker befinner seg i. En av tilleggsvanskene er språk- og kommunikasjonsvansker.
Å tilegne seg språk er en kompleks prosess som de fleste barn mestrer spontant, mens andre trenger støtte og tilrettelegging for å mestre språktilegenelsen. (Rygvold, 2017, s.166). Barnet tilegner seg språk på grunnlag av hva de oppfatter, hva de blir oppfordret til å gjenta og de uttrykker språk som tas i bruk i det miljøet de opptrer i. Det er viktig at barnet omgås i et miljø der foreldrene setter fokus på kommunikasjonen, og tilpasser språket etter barnets evner og forutsetninger (Rygvold, 2017, s.167).
Barnets språkutvikling kan si om barnets hørsel. Dersom barnet har en forsinket
språkutvikling eller har flere feil i språklige uttalelsen kan hørselen muligens være årsaken.
Tiltak som observasjon og testing av barnets hørsel anbefales å gjennomføre tidlig for å kartlegge hva den lave språktilegnelsen kommer av og hvilke muligheter en har for å bedre hørselsmiljøet rundt barnet (Næss et al, 2019, s.416). Lav språktilegenselse kan være forårsaket av personens svekket evne til å oppfatte tale, særlig i vanskelige lyttesituasjoner med bakgrunnstøy, eller ved vanskeligheter ved å gjengi deltaljene i talesignalene (Laukli, 2007, s.320).
11 Med innsikt i hvilke språklige problemer barnet står ovenfor kan en med støtte og
tilrettelegging få en mer konkret beskrivelse av vanskeområdene.
Konsekvenser av hørselstap i forhold til kommunikasjon og språk er individuelle.
Språkvansker påvirker kommunikasjonen mellom barn og deres omgivelser. Barnet kan ha språklige vansker slik som et begrenset ordforråd, vansker med språkforståelse og -lyder eller ha lite språklig interaksjon med jevnaldrende (Rygvold, 2017, s.170).
Kommunikasjonsvansker kan prege barnet i sosial omgang med andre barn, der en muligens må konsentrere seg mer enn andre om å få med seg det som blir snakket om, noe som kan føre til at de blir slitne. Muligens kan dette prege barnet kan også slite med å få med seg hva som blir sagt når det er flere som snakker på en gang. Dette kan prege barnet. Et hørselstap kan prege språket ved at barnet kan ha feil uttalelse av ord ord og/eller få en følelse av at det skiller seg ut ifra de jevnaldrende (Löfkvist., Haukedal., Wie, 2019, s.451).
Hva kan foreldrene gjøre for å bedre barnets språkutvikling og tilegnelse av kommunikative ferdigheter barnet kan ta i bruk i ulike hverdagssituasjoner?
Foreldrene kan få i oppgave å regelmessig sjekke barnets respons på lyd i hjemmet. Norsk Helseinformatikk (2016) har utarbeidet en sjekkliste for foreldre som har barn som har vanskeligheter med å oppfatte lyd. Foreldrene kan starte med å undersøke om barnet hører den voksnes stemme. Blir barnet mer våkent og vender sin oppmerksomhet mot den som snakker? Responderer barnet med å skvette til eller med å fortsette å drive med noe annet?
Det er da viktig å ta med seg de tipsene og den informasjonen de fikk fra helsestasjonen eller en annen fagperson med fordypning innenfor hørselområdet. Foreldrene har jevnlig kontakt med en kontaktperson ved helsestasjonen eller en annen fagperson med fordypning innenfor hørselsområdet. Foreldre til barn med hørselsproblematikk får jevnlig oppfølging og
tilrettelegging etter barnets behov og forutsetninger (NHI, 2016). Samtidig er det viktig at foreldrene snakker tydelig til barnet, viser tydelig ansiktsmimikk og unngår bakgrunnsstøy i situasjoner der ens skal trene på barnets oppfattelse av lyd (Rygvold, 2017, s.179). Foreldrene må vise forståelse og tålmodighet overfor barnet, og motivere barnet til å nå de satte målene, for å bedre barnets lydopplevelse. Foreldrene og barnet jobber tett sammen for å nå målet og er hverandres samarbeidspartner i prosessen mot en bedret lydopplevelse for barnet
(Löfkvist., Haukedal., Wie, 2019, s.469).
Hørselstap kan medføre kommunikasjonsvansker mellom foreldre og barn. I kommunikasjon foreldre har med barnet, kan barnet ha vanskeligheter med å innhente informasjon som
12 formidles auditivt (Grønlie, 2005, s.88). Dette varierer ut fra grad, form og årsak til
hørselstapet. Utvalget i denne studien består av foreldre til barn med hørselsnedsettelse. I henhold til dette vil det være varierende og individuelt hvor mye barnet får ut av
kommunikasjonen i møte med sine foreldre. Hørselsnedsettelsen kan ha negativ påvirkning på sosial inkludering og muligheter til deltakelse i ulike sosiale situasjoner. Sosiale situasjoner kan oppleves som slitsomme, og kan kreve mye energi av personen (Kvam & Tingvold, 2004, s.14). Dette kan være vanskelig for foreldre, og er et tema som ville vært betydningsfullt å snakke om på møteplassen. Et annet sentralt tema er i hvor stor grad barnets reduserte evne til å ta del i samtalen og delta i sosiale sammenkomster påvirker foreldrene i hverdagen. I
samtaler med andre foreldre med likende erfaringer kan foreldre få hjelp til å mestre disse kommunikasjonsutfordringene. Å snakke med foreldre som forstår og som kjenner til
utfordringen, vil muligens gi foreldrene muligheten til å sette ord på det vanskelige og få hjelp av noen som opplever det samme.
Bruk av hørselstekniske hjelpemidler kan fungere som et virkemiddel for å forbedre barnets kommunikative ferdigheter. Det finnes en rekke hjelpemidler som kan bidra til en forbedring av utfordringene til mennesker med hørselsnedsettelse.
Hjelpemiddelsentralen gir tilbud om et stort utvalg hjelpemidler (NAV, 2020). Disse kan gjøre hverdagen lettere både for personen med hørselsproblematikk og de som omgås personen. Hjelpemidler i forhold til bedring av lytte- og taleferdigheter hos barn med
hørselsnedsettelse kan være hørselsteknisk utstyr slik som høreapparat og cochlea-implantat, som i ulik grad vil kunne kompensere for hørselstapet (Löfkvist., Haukedal., Wie, 2019, s.457). Hørselstekniske hjelpemidler gir ikke normal hørsel, men er et tiltak flere benytter seg av, i tillegg til opplæring av alternativ kommunikasjon, slik utvalget i studien tar del i ved tegnspråkopplæringen ” Se mitt språk”.
Foreldrene bør fokusere på språkopplæring sammen med barnet i så mange hverdagslige situasjoner som mulig. Det er da viktig å gi barnet motivasjon. Felles oppmerksomhet kan være en positiv faktor for å bedre språkutviklingen, ved at foreldrene og barnet sammen fokuserer på samme mål i ulike læringssituasjoner. Det kan være til stor hjelp dersom foreldrene ser hver mulige hverdagssituasjon som en læringssituasjon for barnet. Barnet bør være i kommunikative og sosiale miljøer for å få forsterket sitt vokabular og språkforståelse, samt å øve seg på å kommunisere med andre. Språket er situasjonsavhengig, og dermed er det viktig at foreldrene tar med barnet til ulike sosiale kontekster, for å lære inn språket fra ulike
13 vinkler. I et godt samarbeid med foreldre, barn og hjelpeapparat er det mulig at barnets
språkutvikling kan bedres (Rygvold, 2017, s.179).
Hvilke tiltak kan settes inn for å hjelpe barnet med dets utfordringer?
Personer med hørselsproblematikk har ifølge Helse- og Sosialdepartementet (2002) rett på å få dekket individuelle behov for habilitering og rehabilitering, uavhengig av alder og bosted (Helse- og Sosialdepartementet, 2002, s.15). En får tilbud om ulike rehabiliteringstjenester, slik som høreapparatutredning, hjelpemiddelsentral, hjemmebaserte omsorgstjenester og ulike rådgivningstjenester (Helse- og sosial departementet, 2002). Disse tjenestene skal være persontilpasset, og være til nytte for personen etter i hvor stor grad hørselsproblematikken går ut over individuell utvikling, læring og sosial deltakelse (Löfkvist., Haukedal., Wie, 2019, s.467). Foreldrene skal få tidlig hjelp og støtte fra fagpersoner så snart hørselsnedsettelsen blir oppdaget. Tidlig identifiseringsarbeid av hørselen er til stor hjelp for
personers lydoppfattelse (Laukli, 2007, s.162).
Det finnes ulike tilbud til barn med hørselsvansker. Fysisk, teknisk, og psykososial tilrettelegging kan iverksettes for å bedre hverdagslivet. Tilretteleggingen baseres på
individuelle behov og forutsetninger for deltakelse. Tjenestetilbudene varierer fra kommune til kommune, og tilpasses etter individuelle forutsetninger. Fagpersoner som audiopedagoger veileder og henviser foreldre til barn med hørselsproblematikk til forskjellige instanser for ulik type hjelp og støtte. Foreldrene mottar mye informasjon som de må sette seg inn i for å kunne ta virkemidlene i bruk i barnets hverdag.
Foreldrerolle-perspektivet:
I denne oppgaven ligger hovedfokuset på foreldrene til barn med hørselsnedsettelse, og ikke på selve barnet eller selve hørselstapet. Dermed vil det videre i dette kapittelet redegjøres for foreldrenes møte med barnets hørselsproblematikk, og hvordan problematikken påvirker deres familie hverdag.
Foreldrerollen er sammensatt og kompleks. Å få et barn er en stor opplevelse som mange foreldre gleder seg til. Det er en overgang fra å sette egne behov først, til å sette sine behov til side for å være omtenksomme voksne med full oppmerksomhet på barnet (Kjøbli, Frønes,
14 Ertesvåg og Eng, 2017, s.22). Med et hjelpeløst, lite og vakkert barn i armene opplever
foreldrene kjærlighet og glede, men også søvnløshet og grubling over hva fremtiden bringer.
Relasjonen mellom barnet og foreldrene som de nærmeste omsorgspersonene har betydning for barnets sosiale, psykiske og kognitive utvikling. I foreldrerollen står foreldrene til ansvar for å sørge for at barnet får de ressursene, kunnskapene og ferdighetene de trenger for å mestre sin tilværelse nå og i fremtiden. De avgjørelsene foreldre tar i starten av et barns liv vil ha betydning for hvordan barnet møter og blir møtt av andre. Alt i alt har foreldrene en
betydningsfull og stor oppgave. Hvilke ressurser, ferdigheter og kunnskaper som foreldrene må overføre til barnet vil variere ut ifra hvilke behov og forutsetninger barnet har (Eng &
Kjøbli, 2017, s.21). Noen barn trenger mer hjelp og støtte til utvikling enn andre barn som tar opp ting lettere. Familier er ulike; noen trenger mer tilpassede tiltak enn andre. Å være
foreldre påvirkes av mye usikkerhet rundt hvordan man skal oppdra barnet på best mulig måte for å legge til rette for barnets behov. Hverdagen til foreldre som har fått et barn vil være travel og slitsom i starten. I denne perioden kan det være vanskelig for foreldrene selv å legge merke til vansker eller utfordringer barnet har. Dette kan blant annet være fordi man ikke vet hva man skal se etter. Etter hvert vil foreldrene ha tilpasset seg omveltningen det er å bli foreldre. Det kan hende at de først da oppdager at det kanskje er noe som ikke stemmer med barnets reaksjon, oppførsel eller tid på å innlære ferdigheter? Dette handler om tidlig
identifisering av vansker hos barnet (Eng & Kjøbli, 2017, s.29).
Foreldre til barn med hørselsproblematikk:
Å få et barn med nedsatt funksjonsevne vil muligens oppleves som annerledes enn å få et funksjonsfrisk barn. Foreldreskapet til barn med nedsatt funksjonsevne kan tenkes å assosieres med begrepene annerledeshet, stigma, normalitet, virkelighetsoppfattelse og kontinuitet av oppfølging rundt barnets hverdag (Dalen & Ogden, 2017, s, 273). Nedsatt funksjonsevne omfatter mye, men det ovennevnte vil også være svært relevant ved hørselsnedsettelser.
Flere foreldre synes det er vanskelig å forstå hvordan det er for barnet å høre dårlig. Dermed er det flere som kan reagere sterkt når de får vite at deres barn hører dårlig. Det er vanlig å først reagere med sjokk, benektelse, sinne og tomhet (HLF, 2011). Deretter kommer spørsmålene om hvordan de skal håndtere dette. Noen foreldre uttrykker bekymring for barnets fremtidige deltakelse i sosiale og faglige miljøer. Foreldrene kan kjenne på en
15 opplevelse av ensomhet i hverdagen, dersom de ikke har kontakt med andre foreldre som har barn med liknende vansker. Å vite at det finnes andre foreldre som sliter, bekymrer seg og står overfor de samme eller liknende utfordringer har en enorm betydning for foreldrenes håndtering og stilling til det å ha et barn med hørselsproblematikk og andre vansker (Eng &
Kjøbli, 2017, s.32). Hvordan foreldre til barn med hørselsnedsettelse opplever hverdagen sin er varierende og individuelt. Mulige utfordringer denne foreldregruppen kan støte på er i kommunikasjonssituasjoner der en må være oppmerksom på gode lytteforhold, ansiktsmimikk og felles oppmerksomhet.
Foreldrene må sette seg inn i mye ny informasjon som for eksempel lover og retningslinjer for tilrettelegging og tilpasning av miljøet rundt barnet. Et støttende sosialt nettverk av familie og venner er viktig i denne perioden. Barnehage- og skoletilbudet tilrettelegges etter barnets behov og forutsetninger, med utstyr og undervisningsopplegg slik at eleven får mest mulig utbytte av undervisningshverdagen. Dersom barnet har behov for å benytte seg av tegn som støtte til talen, referer Nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemming (2019), forkortet som NAKU, til tegnspråkopplæring som kan bidra til visualisering, og å være med å lette talespråktilegnelsen. I denne studien benytter familien seg av tegnspråkundervisning for å bygge sosial kontakt med barnet, og lære tegn som skal hjelpe familien med å snakke sammen.
Opp i alt dette vil mulig foreldrene legge stor vekt på at de ønsker at barnet skal opptre i naturlige settinger med mindre fokus på vanskene og mer på selve barnets utvikling og samspill med andre. At barnet skal få en “normal” hverdagsopplevelse (Rygvold, 2017, s.180). Dette er utfordringer foreldre til barn med hørselsnedsettelse kan møte på, etter hvilket behov barnet har for tilrettelegging. I en annerledes hverdag kan foreldrene kjenne på
utfordringer som kanskje ikke alle forstår. Derfor er det viktig for dem å møte andre som opplever liknende foreldre hverdager.
Å dele erfaringer med foreldre med liknende foreldreerfaringer:
Beresford (1994) undersøkte hva som hjalp foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne til å mestre og håndtere stressende livssituasjoner. Studiens resultater indikerer at foreldre anvender ulike mestringsstrategier for å håndtere omsorgsoppgavene, at ytterliggående faktorer påvirker hvordan de takler stress og at sosial deltakelse på ulike arenaer er av stor betydning. Beresford (1994) konkluderte blant annet med at foreldre verdsetter støtte og hjelp
16 fra både formelle og uformelle nettverk, og at de tar med seg det de lærer av andre inn i sin egen hverdag.
Det kan hjelpe både foreldre og barn å dele erfaringer med andre som er i en liknende situasjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, også kalt for Bufdir (2019a), viser til betydningen av å dele erfaringer blant foreldre som har barn med en form for nedsatt
funksjonsevne. Bufdir gir tilbud om kurs til foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne, enten vanskene er i fysisk eller psykisk forstand. Tilbudet er for at foreldre som ønsker hjelp til å takle utfordringer skal få nettopp dette. I tillegg møter foreldrene møte andre personer som opplever det samme som dem selv. Kurset vektlegger at foreldrene som et par skal få hjelp til å kommunisere om hverdagen sin. Det er et mål at foreldrene skal bli flinkere til å organisere, men også bli flinkere til å snakke om sine egne utfordringer i hverdagen.
Samlingene trekker blant annet inn temaene kommunikasjon, konflikthåndtering, emosjonelle reaksjoner og deling av felles opplevelser (Bufdir, 2019a).
Deling av erfaringer viser til deling av foreldrekompetanse. Med dette menes hvordan foreldrene gir tips og deler sine kunnskaper, håndteringsferdigheter og erfaringer fra
hverdagen med et barn med hørselsproblematikk. Foreldrene kan veilede hverandre, og kan muligens gjenkjenne flere av utfordringene som de andre foreldrene tar opp (Hermanns, 2013).
Mestringsperspektivet:
Mestring kan beskrives som menneskers evne til å forholde seg til de utfordringer og påkjenninger de møter i livet (Biong & Fugletveit, 2014). Mestring kan også omtales som
”coping”, definert som ”Coping includes thoughts and actions utilized to deal with stressful events. The aim of engaging in coping techniques can be to manage emotional reactions to stress or to change the stressful event itself “(Preedy & Watson, 2010, s. 4178).
Mestringsbegrepet handler i stor grad om å håndtere utfordringer og å tilegne seg nye ferdigheter i møte med disse utfordringene. For foreldre til barn med hørselsproblematikk er mestring grunnleggende, og har en betydningsfull rolle i hverdagen. Foreldrenes opplevelse av å kjenne på at man lykkes med de handlinger og strategier de bruker for å hjelpe barnet, vil gi et positivt løft i hverdagen (Idsøe & Skogen, 2019, s.575).
17 Lassen referer til Lazarus & Folkman (1984) som legger vekt på betydningen av å bruke ressurser fra miljøet til å takle situasjoner. Fokuset bør ikke ligge på eventuelle svakheter eller mangler hos personen, men på det personen har evne til å mestre. Mestring kommer til
uttrykk i subjektive opplevelser og følelser (Lassen, 2008, s.156).
Foreldrene møter mange læringsarenaer de kan benytte seg av for å legge til rette for barnet.
Her er det viktig at foreldrene får ros og oppmuntring fra andre signifikante personer. Å få høre at de gjør er bra jobb, gir foreldrene en anerkjennelse de behøver. Personlig oppmuntring og støtte vil være betydningsfullt i en hverdag som ikke likner andres (Befring, 2019a, s.60).
Woolfolk presenterer begrepet ”self-efficacy”, definert av Albert Bandura (1997), som viser til betydningen av vår oppfatning av egen kompetanse og egne forventinger til mestring. Å ha tro på egne evner til å kunne organisere, utføre og tenke positivt påvirker
mestringsmulighetene våre. Foreldrenes mestringsforventninger påvirkes av egen
mestringserfaring (Woolfolk, 2006, s.245). Å oppleve direkte mestringserfaringer er en styrke for foreldrene, og en erfaring som de tar med seg inn i hverdagen. Opplevelse av mestring gir motivasjon til å fortsette. Motivasjonen har en betydningsfull virkning på hvordan foreldrene møter hver dag som en ny dag til å jobbe mot målene. For å oppleve mestring i hverdagen må foreldrene styrke hverandres motivasjon til å fortsette hver dag å møte utfordringer, selv om det muligens kan oppleves som vanskelig. Deling av erfaringer kan være nyttig i målet om å styrke hverandre. Ved å motivere og støtte hverandre kan være til hjelp for hvordan de håndterer foreldrerollen.
Kommunikasjon handler om å forstå, møte andre og tilegne oss ny forståelse (Dahl, 2013, s.55). Ved å kommunisere skaper vi et fellesskap, et nettverk. Når vi kommuniserer med andre kan vi etablere kontakt med den eller de vi snakker med. Enten om det er over lengre tid eller over kort tid. Å dele erfaringer, å møtes jevnlig og å kjenne på at man er en del av et felleskap, kan oppleves som en styrke i hverdagen. Å snakke om det som blir snakket om er viktig, og omtales som metakommunikasjon.
Metakommunikasjon handler om kommunikasjon om kommunikasjonen. Når man spør foreldrene om hvilken effekt samtaler med andre foreldre med liknende erfaringer har,
kommuniserer man om kommunikasjonens effekt for denne spesifikke foreldregruppen (Dahl, 2013, s.75). Kommunikasjon er et verktøy for å komme i kontakt med andre, lære og å dele erfaringer og kunnskap. Å delta i en gruppe er en form for nettverksdanning. Å etablere
18 kontakt og oppsøke de menneskene som inngår i nettverket kan være en faktor for å føle seg mindre alene, lære og ta del i et fellesskap.
Nettverksperspektiv:
Nettverksdanning preges av personlig vilje, valg og initiativ til deltakelse (Evenshaug &
Hallen, 2006, s.331). Nettverksbygging er knyttet til miljøet foreldrene opptrer i. Når det gjelder hørsel finnes det ulike tilbud. Hvor familien bor har betydning for muligheter til deltakelse i et møtested, hvor en kan treffe andre foreldre. Urie Bronfenbrenner (1979), i følge Helsedirektoratet, påpeker i sin utviklingsøkologiske modell betydningen av de ulike miljøene som foreldrene opptrer i, og hvordan ulike miljøfaktorer påvirker foreldrene individuelt (Helsedirektoratet, 2015b).
Figur 3: Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell – https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/trivsel-i-
skolen/Trivsel%20i%20skolen.pdf/_/attachment/inline/9e76ad2b-14eb-4c5f-bf8b- e157f5efcc06:176ea3b766b3d06407dbd9395c3b1776682c5ab7/Trivsel%20i%20skolen.pdf Modellen deles inn i fem nivåer. Nivåene beskriver ulike faktorer som påvirker personen. Det første nivået kalles mikrosystemet, og viser til situasjoner der personen handler direkte med andre i et samspill, for eksempel familie, venner eller skolen. Det andre nivået kalles for mesosystemet, og er relasjonen mellom de ulike mikrosystemene, for eksempel relasjonen mellom skolen og hjemmet. Det tredje nivået er eksosystemet, som er ytterligere faktorer som
19 påvirker de underliggende systemene. Det fjerde nivået er makrosystemet, og representerer de kulturelle faktorene som påvirker familien (Helsedirektoratet, 2015b, s. 12).
Nettverksbygging handler om å skape et fellesskap. Vi oppsøker samhandling, kontakt og samspill med andre som vi har fellestrekk med. Å se verdien at et fellesskap og å selv ta initiativ til å ta del i dette fellesskapet har betydning for hvilken effekt en vil få ut av det (Evenshaug & Hallen, 2006, s.334). I fellesskap kan deltakerne være åpne, trygge og bygge relasjon. Å vise medfølelse for det andre i gruppen forteller kan knyttes opp mot evnen til å vise empati. Empatiske ferdigheter kommer til nytte på møteplassen, der en kan være åpen og å dele både utfordringer og goder fra hverdagen (Brudal, 2003, s.21). Å tørre å være åpen og vise følelser overfor en annen person er viktig når man møtes som gruppe. Dette for å hjelpe hverandre med å møte ulike utfordringer, som kan oppleves som vanskelig å håndtere alene.
Å være selvbevisst overfor det en deler og hvordan en møter andre er viktig. Hvordan deltakerne i gruppen møter hverandre vil ha betydning for relasjonen som dannes mellom dem.
Empowerment-prinsippet handler om å styrke andre. Større mestring står her sentralt.
Empowerment vektlegger mestringsopplevelser og kompetanseheving. Målet er at foreldrene skal føle seg trygge på egne valg og håndtering av utfordringer. Fremgangsmåtene deres kan være til hjelp for andre foreldre som står overfor en liknende hverdag. I gruppesammenheng vil dette handle om deling av tanker, erfaringer og følelser knyttet til foreldrerollen. Dette er en form for hjelp til selvhjelp. Empowerment-prinsippet er til hjelp for å styrke og påvirke posisjonen sin til å bli bedre (Befring, 2019b, s.181).
Bronfenbrenner (1979) kom med begrepet “second-others-effects”, også kalt for indirekte påvirkning. Her påpekes betydningen av direkte kontakt mellom mennesker, og hvilken betydning møtet kan ha for foreldrene på ulike arenaer. Foreldre til barn med
hørselsproblematikk har et behov for å bli sett, hørt og forstått av andre, og her kan foreldre med liknende foreldreerfaringer være viktig. George Herbert Mead (1934) vektlegger ”face- to-face-interaction”, som, i følge Vaage, handler om etablering av mellommenneskelig relasjon, nettverksdanning og å opptre i sosiale sammenhenger. ”Den generaliserte andre” er et liknende begrep, og forklarer interaksjonen mellom mennesker med fellestrekk (Vaage, 1998, s.34). Den direkte interaksjonen skaper et felleskap bygget på at deltakerne i gruppen har en lik fellesnevner.
20 Hensikten med dette kapittelet var å legge frem ulike teoretiske perspektiver. Dette for å underbygge betydningen av deling av erfaringer mellom foreldre til barn med
hørselsproblematikk. I kapittelet har jeg trukket frem fire ulike perspektiver som belyser problemstillingens tematikk. Hørselsperspektivet omfatter hørselens betydning for fungering i hverdagen, samt teoretiske forankringer rundt utvalgets hørselsproblematikk, der noen av barna har kombinasjonsvansker. Hørselsperspektivet innbefatter ulike utfordringer foreldre til barn med hørselsproblematikk står overfor, slik som barnets utfordringer med språk,
kommunikasjon og deltakelse i samspill med andre. Hva foreldrene kan gjøre for å møte disse utfordringene er også innbefattet.
Foreldrerolle-perspektivet omfatter teori knyttet til beskrivelse av foreldrerollen og det
betydningsfulle samarbeidet mellom foreldrene og barnet. Å dele erfaringer med foreldre med liknende foreldreerfaringer, eksempelvis erfaringer rundt foreldrenes deltakelse i sosiale sammenhenger, kan ha betydning for foreldrenes hverdag.
Mestringsperspektivet omfatter beskrivelser av mestringsbegrepet, samt mestringenes betydning for foreldrene i en utfordrende hverdag. Her ble det trukket frem viktigheten av at foreldrene har tro på sine egne evner innenfor kommunikasjon og sosialt samspill. Det kan være gunstig for foreldrene å møte andre som kan gi dem et inntrykk av at de ikke er alene om å håndtere slike hverdagsutfordringer.
Nettverksperspektivet trekker frem fellesskapets betydning og dets mulighet til å ha en positiv innflytelse på foreldrene. Med kunnskap om Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell vil miljøene foreldrene opptrer i ha betydning for hverdagsopplevelsene deres. Fellesskap der foreldrene kan dele erfaringer viser til betegnelsene ”empowerment”, ”second-others-effects”
og ”face-to-face-interaction”. Disse betegenslene sier noe om foreldrene i møte med foreldre med liknende erfaringers positive påvirkning på hverandre. De ulike teoretiske perspektivene som har blitt lagt frem tydeliggjør at foreldrenes møte med hverandre er betydningsfullt.
21 3. Metode
3.1 Hva handler kapittelet om?
I forskning blir metode brukt som et verktøy for å gjøre et forsøk på å svare på
forskningsspørsmål og problemstillinger. Metoden preges av teoretiske perspektiver. I dette kapittelet vektlegges de teoretiske retningene fenomenologi og hermeneutikk. Det redegjøres her for kvalitativ metode og formålet med prosjektet. Videre følger begrunnelse for valg av metoden fokusgruppeintervju. Det gis så informasjon om rekruttering av informanter og om forskerrollen. Deretter presenteres utformingen av intervjuguiden, gjennomføringen av intervjuene og analysen av datamaterialet. Avslutningsvis kommer en vurdering av forskningsetikk, basert på prinsippene fritt, informert og uttrykkelig samtykke,
konfidensialitet og etisk forsvarlighet. Ulike måter å sikre god forskningskvalitet på beskrives også.
3.2 Vitenskapsteoretiske perspektiver
Vitenskapsteori er refleksjon rundt ulike vitenskaps struktur, metoder og betydning.
Det skilles mellom normativ vitenskapsteori og beskrivende vitenskapsteori. Normativ vitenskapsteori inneholder uformelle regler for hvordan forskere bør komme frem til
vitenskapelig kunnskap. Beskrivende vitenskapsteori fokuserer på hvordan vitenskap utføres i praksis (Ringdal, 2018, s.37). Blant vitenskapsteoretikere har det vært stor uenighet om hva som betraktes som ”riktig” teoretisk kunnskap. Med bakgrunn i dette har det utarbeidet seg flere ulike perspektiver og tradisjoner, som har ulike meninger om hva som er kunnskap og hvordan kunnskapen produseres (Ringdal, 2018, s.37). Et dominerende perspektiv gjennom tidene er den positivistiske tradisjonen, som vektlegger naturvitenskapen. Til forskjell fra denne tradisjonen viser humanvitenskapen at menneskets handlinger springer ikke ut ifra naturvitenskapen, men ut ifra menneskers meninger og intensjoner bak sine handlinger (Ulleberg, 2002). Sosialkonstruktivismen kommer frem i forskning knyttet til menneskets opplevde virkelighet, med fokus på menneskets handlinger og interaksjon med andre. Videre ønskes det å ta utgangspunkt i to fortolkende teoretiske retninger, fenomenologien og
hermeneutikken, etter inspirasjon av den sosialkonstruktivistiske retningen (Ringdal, 2018, s.42).
22 Fenomenologi:
Fenomenologien ble grunnlagt av filosof Edmund Husserl i år 1900, og videreutviklet av eksistensfilosof Martin Heidegger (Kvale & Brinkmann, 2015, s.44). Fenomenologien tar utgangspunkt i ens opplevelse av den subjektive verden, med et ønske om å forstå en dypere mening bak menneskers erfaringer (Thagaard, 2018, s.36). I et fenomenologisk perspektiv erfarer vi verden etter hvordan vi lar den fremtre for oss (Brudal, 2003, s.35). Ordet
“fenomenologi” kommer av det greske ordet for fenomen, som betyr å lyse eller påvise Fenomenologien er læren om det innlysende, og tar for seg hvordan mennesker opplever sin tilværelsen, hva som fyller deres bevissthet og om hvordan deres refleksjonene fremstår som virkelige for dem (Nyeng, 2012, s.31). Vi opplever livene våre forskjellig, og erfaringene hvert menneske danner seg står i fokus i fenomenologien.
Fenomenologien er opptatt av å forstå mennesket ved å se verden fra menneskets synspunkt.
Innenfor kvalitativ metode gjør forskeren seg kjent med informantenes tanker, erfaringer og holdninger (Dalen, 2011, s.15). Hvordan vi som mennesker opplever verden, mer spesifikt hvordan vi opplever vår hverdag, kan sees med fenomenologiske øyne. For å få en forståelse av medmenneskers hverdag, må vi sette oss inn i den og få informasjon direkte fra personen selv (Kvale & Brinkmann, 2015, s.44).
Hermeneutikk:
Hermeneutikk er læren om tolkning. Fortolkningslære bestrider positivismens ståsted på flere punkter. Fortolkningslæren ser på forskning og vitenskap som et systematisk arbeid med fortolkninger (Dalen, 2011, s.16). Det vil si at en persons subjektive oppfatning preges av en bakenforliggende mening, noe som beskrives som den hermeneutiske sirkel (Kleven, 2018, s.188). Den hermeneutiske sirkel handler om å fortolke for å forstå meningen bak noe. Vi fortolker handlinger ut ifra hvilken forforståelse vi har for hendelsen selv (Befring, 2007, s.38).Våre følelser og handlinger går hånd i hånd, og vi kan tolke dem ved å sette dem inn i en større sosial og meningsgivende kontekst (Nyeng, 2012, s.13). Å se mennesket med
hermeneutiske øyne handler om å undersøke hva mennesket tenker om seg selv og sine handlinger. Hvorfor gjør man som man gjør, og hvordan beskriver man det å være menneske?
En hermeneutisk tilnærming er sentral innenfor kvalitativ metode, fordi en kommer nær menneskets egen oppfatning av seg selv og sin verden (Kleven, 2018, s.187).
I denne oppgaven tas det utgangspunkt i en kombinasjon av disse to teoretiske retningene.
23 Fenomenologien kommer i denne undersøkelsen til uttrykk ved at det legges vekt på
foreldreerfaringer i et nettverksperspektiv. Hovedvekten legges på hvordan foreldre til barn med hørselsnedsettelse kan styrke hverandre gjennom møte med foreldre med tilsvarende erfaringer. Vektlegging av foreldrenes oppfatning av sin virkelighet er fremtredende i den fenomenologiske tankegangen. Vi fortolker utsagnene om informantenes hverdag for å finne ut av intensjonen bak handlingene og følelsene deres. Spørsmålene i intervjuet skal danne et bilde på hva foreldrene tenker og erfarer relatert til å møte andre foreldre som opplever noe av det samme som en selv. Disse spørsmålene blir besvart gjennom diskusjon, og har preg av fenomenologisk tenkning (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 165).
Hermeneutikken kommer til uttrykk i undersøkelsen. Forskeren må selv være bevisst sine fortolkningsstrategier, og være oppmerksom på hvilken betydning eget ståsted kan ha i forskningsarbeidet (Nyeng, 2012, s.45). Samtidig er det viktig at forskeren tolker det andre forteller om sin hverdag riktig. Begge de to teoretiske retningene er sentrale i
fokusgruppeintervju innenfor kvalitativ metode.
3.3 Kvalitativ metode
Innenfor forskningen skilles det mellom kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming.
Kvantitativ forskningsmetode er teoristyrt, og forskeren stiller spørsmål og bekrefter eller avkrefter hypoteser om fenomenet som skal studeres. Sentrale termer innenfor kvantitativ forskningsmetode er måling av variabler i et stort utvalg, tallfesting og kausalitet med fokus på årsak-virkningsforhold (Ringdal, 2018, s. 277). Den kvalitative forskningsmetoden undersøker hvordan den sosiale verden konstrueres ut ifra individuelle handlinger. Denne forskningstilnærmingen gir mulighet for å komme tett på de menneskene en ønsker å undersøke, og tolke erfaringene deres ut ifra den konteksten de lever i.
Valget av forskningsmetode er bestemt på bakgrunn av problemstillingen og studiens formål.
Studiens formål er å undersøke foreldrenes opplevelse av å ha et barn med en
hørselsproblematikk. Det undersøkes hvordan foreldrene opplever å snakke med andre som opplever noe liknende som dem selv.
24 Problemstillingen for denne studien er;
”På hvilken måte kan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrke hverandre gjennom møte med foreldre med tilsvarende foreldreerfaring? ”
- Hvordan kan disse møtene føre til mestring av foreldrerollen?
Ut ifra problemstillingen er det valgt å benytte seg av kvalitativ forskningsmetode.
En kvalitativ metode gir muligheter til å undersøke hvordan noe oppleves, sies, utvikles og forstås (Brinkmann & Tanggaard, 2012, s.11). Studiens formål og problemstilling ble
utarbeidet over lang tid, med mye korrigering og spesifisering. Jeg har alltid vært interessert i hva mennesker tenker, føler og erfarer i ulike sammenhenger.
3.3.1 Bakgrunn for prosjektet:
Inspirasjonen til dette prosjektet kom da jeg møtte en familie i Bodø sommeren 2019. I familien var det en datter med hørselsnedsettelse. Foreldrene delte sine erfaringer, tanker og utfordringer knyttet til hverdagen. De så tilbake til da datteren var yngre, et tidspunkt da de hadde lite kunnskap og var usikre på hva de skulle gjøre. Foreldrene tydeliggjorde hvilken betydning det hadde hatt for dem at de fikk snakket med andre som hadde et familiemedlem med liknende hørselsproblematikk. De hadde snakket sammen over internettet og møttes jevnlig. Da jeg lyttet til deres opplevelser ble jeg inspirert til å gå i dybden på hva foreldre opplever når det gjelder å snakke med andre som opplever noe liknende som dem selv. Jeg snakket mye med foreldrene om hva de ville ønsket å snakke om dersom de kunne blitt med i en slik studie. Jeg fikk da mange innspill til temaer de mente hadde vært viktig for dem den tiden det var vanskelig for dem å håndtere alt alene, i tillegg til temaer som har fått en mer betydningsfull rolle i livene deres de senere år.
3.3.2 Valg av metode- fokusgruppeintervju:
Det finnes ulike metoder innenfor den kvalitative tradisjonen, som intervju, observasjon og dokumentanalyse. I denne oppgaven benyttes intervju. Et intervju er en samtale omkring en valgt tematikk, og inneholder utveksling av synspunkter (Dalen, 2011, s.13). Et kvalitativt intervju har ulike strategiformer. Dette er eksempelvis formelle, uformelle, individuelle- og gruppeintervjuer (Jacobsen, 2018, s. 141).
Gruppeintervju i form av fokusgruppe ble vurdert til å være det mest hensiktsmessige for denne undersøkelse. Dette for å best mulig belyse foreldres erfaringer, meninger og tanker om å ha et barn med hørselsnedsettelse. Fokusgrupper er godt egnet for å innhente data om
25 meninger som kommer til syne i en gruppe, samt belyse enigheter og uenigheter mellom gruppemedlemmene (Halkier, 2010, s.10). Ved bruk av denne metoden gjøres det et forsøk på å beskrive foreldrenes hverdag. Med et gruppeintervju kan en muligens få større dybde i hva flere foreldre tenker enn tilfellet hadde være ved individuelle intervjuer. Det å samle flere foreldrepar i et rom kan fungere som en støtte, ved at de styrker og oppmuntrer hverandre til å dele erfaringer og tanker fra hverdagen sin.
Fokusgruppeintervjuet besto av to til tre grupper av foreldrepar på rundt 13 personer som diskuterte bestemte temaer, i en intervjusekvens på cirka en time. Det var et ønske å få innsikt i både mors- og farsrollen i et foreldreskap der en har et barn med hørselsnedsettelse.
Undersøkelsen skal tydeliggjøre de positive sidene ved å møte andre. Det legges ikke vekt på negative erfaringer, på grunn av et ønske om at samtalen skal flyte lett. Foreldrene skal dele sine gode erfaringer om en hverdag som kan oppleves svært vanskelig til tider. De skal være der for hverandre for å løfte hverandre opp, og se det positive i en annerledes hverdag; en hverdag som kan skille seg fra hverdagen til foreldre med et funksjonsfriskt barn.
Bruk av fokusgruppeintervju av foreldrepar i gruppe har både styrker og svakheter. Fordelen med å ta i bruk et fokusgruppeintervju i denne gruppen er først og fremst at det er
tidsbesparende (Halkier, 2010, s.13). Bruken av denne formen for intervju kan skape en kollektiv forståelse av foreldrenes liv. Fokusgrupper er til hjelp for å samle inn data om sosiale gruppers fortolkninger, samhandling og normer. Informantene kan inspirere hverandre til å ta del i diskusjonen (Brinkmann & Tanggaard, 2012, s.144).
Det finnes imidlertid også ulemper ved valg av fokusgruppeintervju. Et eksempel er at den enkelte person får sagt mindre enn tilfellet ville vært i et individuelt intervju. Det kan gjøre at man mister noe av den dypere forståelsen av hvordan foreldrene opplever hverdagen med barnet, og hvordan dette preger dem i foreldreskapet. For å finne ut av dette må en observere intervjuobjektene i interaksjon med hverandre. Slik kan en få et innblikk i hva foreldrene sier og måten de forholder seg til hverandre på (Brinkmann & Tanggaard, 2012, s.201).
3.3.3. Valg av informanter:
Da tema til oppgaven var valgt, startet undersøkelsen rundt hva som fantes av tidligere forskning på foreldre til barn med hørselsnedsettelser. Det ble funnet lite forskning på dette området. Mye av den publiserte forskningen knyttet til hørselsproblematikk handler om barnet og dets opplevelser rundt det å ha en hørselsnedsettelse. Et relevant spørsmål blir: Hvordan
26 blir foreldrene påvirket av barnets hørselsnedsettelse. I følge Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (2019) kan foreldre føle seg alene ved å ha barn med nedsatt
funksjonsevne. Det kan være vanskelig å dele opplevelsene, fordi de opplever at andre forstår lite av deres hverdagsopplevelser (Bufdir, 2019b). Hvor skal familien dra for å møte andre foreldre med liknende erfaringer?
For å undersøke området nærmere, ble det sent epost til ulike kompetansesentre,
landsforbund, spesialpedagoger, audiopedagoger og rådgivningskontor. Jeg kom i kontakt med en rådgiver som jobbet på et kompetansesenter, og vi inngikk en avtale om at hun skulle være veileder for denne oppgaven. Hun fortalte at kompetansesenteret hadde en møteplass for foreldre til barn med hørselsnedsettelse. Derfor ble kompetansesenteret arena for
datainnsamling. For å ivareta informantenes anonymitet oppgis ikke navnet på arenaen for datainnsamlingen.
Kompetansesenteret yter tjenester innenfor det pedagogiske fagfeltet, og tilbyr blant annet kurs til foreldre. Det gir tilbud til foreldre til barn med kombinasjonsvansker, blant
hørselsproblematikk, i følge senterets webside. Jeg besøkte kompetansesenteret, for å få innsikt i hvordan de jobber. Her møtte jeg flere foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, blant dem hørselsproblematikk, som deltok på tegnspråkopplæring. Jeg hadde flere samtaler med foreldrene om hva de kunne tenke seg å snakke om dersom de hadde hatt mulighet til å ta del i undersøkelsen. Foreldrene viste stor interesse for undersøkelsen, og gav uttrykk for at dette ville være betydningsfullt for dem å delta på. Det hadde bakgrunn i at de kjente på et ønske om og et behov for å snakke om sine erfaringer. Foreldrene har barn som lever med ulike utfordringer, for eksempel Downs syndrom. Dette gav både inspirasjon og inntrykk av at undersøkelse var av interesse for den aktuelle foreldregruppen.
3.3.4 Rekruttering av informanter og rollen som forsker:
Rekrutteringen foregikk gjennom kompetansesenteret. Kompetansesenteret kontaktet foreldre som deltok på kurstilbudene deres, og ga dem tilbud om å delta i undersøkelsen. Foreldrene deltok på et tegnspråkopplæringen ”Se mitt språk” da intervjuet fant sted (Statped, 2020).
Foreldrene tar del i kompetansesenterets kurstilbud over to til fire uker i året, der familien bor på kompetansesenteret og er med på ulike aktiviteter for de voksne, for barna og for familien samlet. I denne undersøkelsen vil det ikke være fokus på selve tegnspråkopplæringen eller barnet som tredjeperson. Fokuset vil ligge på foreldrene i interaksjon med hverandre.
27 Min kontaktperson og hennes kollegaer informerte deltakerne på kursene om undersøkelsen, med utgangspunkt i et informasjonsskriv og et samtykkeskjema (Se vedlegg).
I informasjonsskrivet ble det gitt informasjon om hva som vil foregå under intervjusekvensen, og om hvilke forventninger som stilles til dem og til forskeren. Informasjonsskrivet er
utarbeidet som et samtykkeskjema. Dersom informantene ønsket å ta del i undersøkelsen, måtte de skrive under på samtykkeskjemaet. Dette fungerte som en kontrakt mellom forsker og informant. Ved signering av samtykkeskjemaet samtykket foreldrene til deltakelse i fokusgruppeintervjuet og til opptak av lyd og video til bruk i transkriberingen.
I fokusgruppeintervjuer har forskeren rollen som moderator. En moderator skal skape en åpen atmosfære, slik at informantene kjenner på trygghet i det å utveksle personlige og
motstridende synspunkter i diskusjonen (Halkier, 2010, s.56). Forskerens rolle i
fokusgruppeintervjuet er å holde flyt i samtalen, stille åpne spørsmålene som foreldrene skal snakke rundt og bekrefte utsagn med oppfølgingsspørsmål, for å forsikre at informantene er sikre på svarene sine. Det var ønskelig at informantene skulle oppleve tillit hos moderatoren, samt trygghet til åpenhet om tanker og erfaringer knyttet til temaene.
Som et rekrutteringskriterium måtte deltakerne være foreldre til barn som hadde blitt
diagnostisert med hørselsnedsettelse for minst tre til fire år siden. Dette på grunn av et ønske om å utelukke dem som fortsatt befant seg i sjokkfasen. Deltakerne i studien hadde dermed levd en del år med utfordringene, og dermed muligens fått mer perspektiv på egne
opplevelser. Kompetansesenteret gav uttrykk for at denne undersøkelsen ville være til hjelp for å få innblikk i hvordan kurstilbudet deres fungerte for foreldrene.
3.3.5 Utforming av intervjuguiden:
På bakgrunn av problemstillingen “På hvilken måte kan foreldre til barn med hørselsnedsettelse styrke hverandre gjennom møte med foreldre med tilsvarende
foreldreerfaring? ”, og forskningsspørsmålet - Hvordan kan disse møtene føre til mestring av foreldrerollen?, utarbeidet jeg en intervjuguide. Under fokusgruppeintervjuet skal
informantene ha en åpen diskusjon omkring spørsmålene, mens moderatoren lytter, og kun avbryter dersom de beveger seg utenfor temaområdet. Moderatoren skal også sørge for at alle får komme til ordet. Ved bruk av oppfølgingsspørsmål kan moderatoren få bekreftelse på utsagnene (Halkier, 2010, s.69).
28 Oppsettet for intervjusekvensen ble utarbeidet med utgangspunkt i oppsettet for et individuelt intervju. Det ble imidlertid gjort tilpasninger relatert til tidsbruk, og spørsmålsformuleringene tok utgangspunkt i at de skulle diskuteres i gruppe (Brinkmann & Tanggaard, 2012, s.144).
Intervjuspørsmålene omtales som nøkkelspørsmål, og består av 6 spørsmålsformuleringer;
• “Hvordan har møtet med andre foreldre til barn med hørselsproblematikk gjort inntrykk på deg?
• “Hvordan vil du beskrive mestring?”
• “Har du opplevd at disse møtene har gitt deg støtte og styrke til mestring av foreldrerollen?”
• “Hvordan vil du beskrive din hverdag i møte med å ha et barn med hørselsproblematikk?”
• “Hvilke positive erfaringer kan du trekke ut ifra disse møtene, og har dette hjulpet dere som et foreldrepar med å møte hverdagen annerledes?”
• “Hvordan opplever du møtet med andre foreldre som ikke har barn med
hørselsproblematikk versus å møte dem som har det? Hva er styrker og svakheter med disse to forskjellige møtene?”
De ulike temaene som ble trukket frem er foreldre til barn med hørselsproblematikk, mestring av foreldrerollen, innsyn i hverdagen, erfaringsdeling og møteplasser.
Denne rekkefølgen på spørsmålene ble valgt fordi spørsmålene slik har en sammenheng med hverandre. Nøkkelspørsmålene er til hjelp for å holde de ulike elementene innenfor
tematikken som vektlegges i forskningsspørsmålet. Det ble ikke gjennomført et prøveintervju.
Grunnen til dette var at det å samle foreldre til hovedintervjuene var en utfordrende oppgave i seg selv.
3.4 Gjennomføring av intervjuene:
Fokusgruppeintervjuene foregikk på kompetansesenteret, og ble gjennomført i løpet av en måned. Det var en ukes mellomrom mellom intervjuene. Allerede den første uken var det flere foreldre som hadde sagt seg villig til å bli med på fokusgruppeintervjuet. Det deltok totalt ti foreldre, noe som var tre flere enn de syv som på forhånd hadde varslet at de ville delta.
29 Jeg fikk møte foreldrene, før jeg rigget i stand kamerautstyret. Både lyd og bilde ble testet.
Fokusgruppeintervjuet ble avholdt i et konferanserom, med glassvegger rundt og et stort bord i midten. En ekstern lydopptaker ble plassert på bordet. Intervjuet startet klokken 10:00, og ble tilrettelagt kursopplegget “Se mitt språk”. Foreldrene fikk navnelapper de plasserte på brystet.
Gjennomføringen av intervjuet gikk etter planen, med bruk av intervjuguiden som en mal for intervjuet. Foreldrene trengte kort tid til å varme opp, og de startet tidlig å diskutere
problematikken som hadde blitt utformet ut ifra spørsmålene fra hoveddelen i intervjuguiden.
Det var god utvikling i samtalen, foreldrene begynte eksempelvis å diskutere spørsmål før de hadde blitt stilt, som en naturlig fortsettelse av tidligere spørsmål. I rollen som moderator var det viktig å avbryte og veilede foreldrene inn på temaet igjen, dersom samtaleemnet falt utenfor. Dette kom naturlig, og etter hvert klarte informantene å konsentrere seg om det spørsmålet som var blitt stilt. Foreldrene delte mange av sine erfaringer, tanker og følelser knyttet til det å ha et annerledes barn, noe som virket givende for dem.
På grunn av at det ble flere informanter ved det første intervjuet enn det som var planlagt, ble intervjutiden forlenget med 30 minutter, til en og en halv time. Slik kunne alle komme til orde, og dele det de ønsket omkring temaet.
Den andre runden med fokusgruppeintervju ble også avholdt på kompetansesenteret. Totalt tre foreldre, i dette tilfellet tre fedre, deltok i intervjuet. Disse var foreldre til døve barn. I løpet av intervjuet var det mye ytre støy, noe som påvirket intervjuet. Intervjuet ble avholdt i samme konferanserom som det første. Flere ganger løp barn forbi, noe som var veldig synlig gjennom glassveggene. Mange av barna banket på, fordi de ønsket oppmerksomhet fra foreldrene sine. Andre deltakerne hadde spisepause, noe som også forstyrret seansen. En av fedrene måtte forlate rommet to ganger, fordi sønnen hans trengte han. Det gjorde at
dynamikken i gruppeintervjuet ble forstyrret, og de andre fedrene hadde vanskeligheter med å hente seg inn igjen og holde tråden i samtalen. Etter å ha forlatt rommet to ganger, forlot den ene faren intervjuet. Dermed var det to fedre igjen. Intervjuet varte i en time.
Intervjuene artet seg veldig forskjellig. Det opplevdes at informantene var trygge i
intervjusituasjonen, men at informantene i første intervju brukte kortere tid på å varme opp og bli komfortabel enn informantene i intervju nummer to.
30 3.4.1 Faktorer som kan ha påvirket intervjuene
Informantene kjente hverandre godt fra før av. Dette kan ha påvirket intervjuene. Man fikk dermed ikke inntrykk av hvordan foreldre som ikke kjenner til de andre opplever det å komme til kompetansesenteret. Videre fikk man ikke inntrykk av deres opplevelse av å snakke med andre foreldre i foreldregrupper der de andre kjenner hverandre fra før. Dette er en svakhet ved undersøkelsen.
Intervjuene ble avholdt i et konferanserom med glassvegg der flere gikk forbi og tittet inn i mens intervjuet det ble holdt. Dette kan ha påvirket informantene. Barna som løp forbi på den andre siden av glassveggen kan ha påvirket foreldrenes konsentrasjon under intervjuet.
Flere av foreldrene fortalte at de hadde barn med Downs syndrom, noe som forteller oss at barna har andre vansker i tillegg til hørselsnedsettelsen. Foreldrene nevnte diagnosen flere ganger i løpet av intervjuene, samt utfordringer foreldrene har hatt tilknyttet til dette.
Samtidig er det verdt å merke seg at barnas utfordringer er ulike og opptrer individuelt. Dette kan gi en skjevhet i resultatene. Det er viktig å merke seg at fokuset for forskningen er foreldrenes felles opplevelse av kurstilbudets møteplass og den effekten et møte med andre foreldre som også har et annerledes barn har. Fellestrekket er at barnet har tilleggsutfordringer knyttet til hørsel. Foreldrene vektla særlig at barna sliter med språkutviklingen. Familien deltok på kurset ” Se mitt språk” for å finne en måte å kommunisere med barnet sitt på.
Begge intervjuene belyste tematikk fra foreldrenes egen hverdag. Totalt deltok 13 informanter i undersøkelsen, alle fra samme kompetansesenter. Selve gjennomføringen av intervjuene gikk fint, og tilstrekkelig med datamateriale ble samlet inn.
I det andre intervjuet var det kun menn som deltok. Fedrene var merkbart mer opptatt av å snakke om rettigheter, lovverk, politikk og hjelpeapparatet enn de temaene som ble tatt opp i det første intervjuet. Videre delte fedrene mer enn mødrene i begynnelsen av intervjuet. Dette ble tolket som at fedrene trengte mindre tid til å gjøre seg kjent med opplegget og måten en snakket rundt tematikken. Et relevant spørsmål er: Hvorfor delte fedrene mer enn mødrene?
Dette brøt med en oppfatning om at mødrene lettere ville snakke om ting enn fedrene. Dette kan være en interessant problematikk for en senere studie.
31 Det at foreldrene kjenner hverandre godt fra før kan ha betydning. Noen hadde kjent
hverandre over flere år, og var vant til å delta på kurs sammen. Dette skapte et godt miljø i intervjusituasjonen. Det var tydelig at jo flere som tok del i diskusjonen, desto flere turte å dele meningene sine.
Underveis i intervjusituasjonen kan muligens foreldrene selv oppleve å få dypere innsikt i sine egne erfaringer og opplevelser fra hverdagen. Dette kan være positivt å ta med seg videre, samt å videreformidle til andre. Erfaringene fra møtene kan være en påminnelse på at man ikke er alene om å være foreldre til et barn med hørselsproblematikk.
3.4.2 Transkribering
Transkriberingen ble gjort ved direkte avskriving av lydopptakets innhold etter Kvale &
Brinkmanns (2015) anbefalinger. Dette foregikk samme dag som intervjuet, og de påfølgende dagene. Arbeidet var spennende, og ikke svært tidkrevende.
Det å ta i bruk video- og lydopptak av intervjuene var til stor hjelp for transkriberingsarbeidet.
Slik kunne man skille stemmene til informantene fra hverandre. Dette var hensiktsmessig, spesielt i første intervjurunde, der det var ti informanter som diskuterte tematikken, og flere ganger snakket i munnen på og avbrøt hverandre. Dette ble lettere i intervju runde 2, der det kun var tre informanter. Det digitale opptaksformatet gjorde det enkelt å fange opp mange detaljer og nyanser underveis i intervjuet. Det var kun lydopptaket, ikke videoopptaket, som ble transkribert. Videoopptaket ble utelukkende brukt for å skille stemmene til deltakerne fra hverandre.
Transkriberingen tar med enkelte stemninger fra intervjuet, slik som latter, som hadde en betydningsfull rolle i forbindelse med det som ble sagt. Dette ble tydeliggjort i
transkriberingen ved “latter”. Eksemplet tyder på at samtalesituasjonen ble ansett som en trygg arena for å tillegge latter til meninger, tanker og historier fra hverdagen til foreldrene (Thagaard, 2018, s. 112).
Tidspunktet for et utsagn og hvem utsagnet gjelder ble presentert først, deretter selve
utsagnet. Tidspunktet viser hvor lang tid informanten snakker før en annen informant avbryter eller velger å ta del i samtalen. Ved hvert utsagn står det oppført et fiktivt navn på den av informantene som snakker. Det er også interessant å se hvor mange ganger hver informant tar
