Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig?

Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst

14.10.14

Ane Heiberg Simonsen

Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS

http://www.youtube.com/watch?v=stQWGD9hw lw

” Et liv uten vold ”

-

•Vold i nære relasjoner er et

• Samfunnsproblem

• Menneskerettighetsproblem

• Likestillingsproblem

• Folkehelseproblem

• Inga Marte Thorkildsen, aug13

Å leve med vold

• 15,4 % jenter og 11,2 % gutter hadde opplevd psykisk vold

• 10% hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene

• Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder

Vold fra foresatte i barndommen

• 33 % menn og 27 % kvinner hadde opplevd

mindre alvorlig vold (lugging, klyping, slått med flat hånd)

• Like mange menn som kvinner – 5%- hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i

barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp)

ACE-studien

”Barndommen kommer ikke i reprise”

• ”Det skal være nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep mot barn i det norske samfunnet”

• ”Voksne har et hovedansvar for å avdekke og forhindre at barn og ungdom blir utsatt for vold, overgrep og mobbing”

Men, er ikke dette barnevernets jobb?

• ”Barnevernet er ikke oppdagelsesreisende. De trenger en melding.”

• Magne Raundalen i Dagbladet, 2009

”Mange virksomheter har et ansvar”

• ”…helsestasjonene, barnehagene og skolene som særlig viktige virksomheter i en forebyggende

sammenheng”

• Forebygging er råd og veiledning til foreldre, hjelp til familien, programmer rettet direkte mot barn og unge, men også tidlig avdekking!

• «høy grad av teoretisk anerkjennelse av risiko, men ingen handlingskompetanse»

• 22.julikommisjonens rapport

• ”Vi vet nok, nå må vi ta det i bruk”

• Kari Killèn og Magne Raundalen på konferansen”Du tror det ikke før du ser det”, 21.08.13

Hvorfor er vold så komplisert?

• «slipping through my fingers»

• Tabuisering

• Underkommuniseres fordi det er «sånn det er»

• Også hjelpere blir redde av vold

Hvorfor ber ikke barna om hjelp?

• Nummenhet

• Normalforskyvning

• Ambivalens ifht utøver

• Fragmenterte erfaringer – splittelse mellom følelser/hendelser

• Skam

• Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

Hjelpere er også redde for vold

• Frykt

• Angst

• Sinne apati

• Aggresjon

• Hat/hevn

• Tristhet

• Fiendtlighet

• Flukt

• Angrep

• Frys

• ”Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever

veiledning”

• Kari Lossius, Bergensklnikkene

” Jeg tenker du skjønner det sjøl… ”

• Volden avdekkes ikke

• Hjelpere spør ikke og utreder ikke

• Barn registreres med andre symptomer og diagnoser

• Barnevernet blir ikke involvert for å kunne beskytte barna

• Overgripere stoppes og straffes ikke

Vold ikke bare en erfaring – den er gjennomgripende i livet

• Ulike voldsroller – ulik opplevelsesverdener

• Voldsutøver

• Eksternaliserer

• Tabu

• Benekter

• Bagatelliserer

• Fragmenterer

• Voldsutsatt

• Volden er til stede hele tiden

Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Tilføre fysiske og psykiske overgrep

•Krenkelse

•Ydmykelse

•Avvisning

•Frykt

•Dominans

•Vold

Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunn-

leggende behov

•Nærhet

•Trygghet

•Forutsigbarhet

•Påvirkningsmulighet

•Beskyttelse

•Kjærlighet

17

• ”Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets”

• Risholm Mothander, 2001

Ikke alt skadelig er traumer

Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i

nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stress- respons systemet

(Dag Nordanger, 2012)

FARE!!

Amygdala

Røykdetektoren Setter i gang det

autonome nervesystemet

Frontallappene

Hemmes for å sikre instinktiv respons

Når uløselige dilemma er rammen…..

• To system i konflikt – tilknytning og frykt

• Frykt uten løsning

• Main og Hesse, 1990

• Gassen og bremsen på samtidig

• Perry

Vold påvirker relasjonsutvikling og affektregulering

Kjærlighet og nærhet vold angst

Vold påvirker relasjonsutvikling

• Traumatisering

• Tabuisering

• Affektiv inntoning blir forstyrret

• Manglende beskyttelse

• Manglende affektregulering

• Sosial læring

Vitne til eller utsatt for vold:

tabuisert traume

• Ugyldiggjøring

• Manglende muligheter til å finne løsninger

• Følelsene må fortrenges eller omskrives

• Fravær av følelsesmessig forståelse og bearbeiding

• Katastrofehemmelighet

• Selvattribuering

• Konsekvenser for selvbildet

Affektiv inntoning forstyrres

• Volden i seg selv

• Den andre foreldrenes oppmerksomhet vil alltid være rettet mot forhold utenfor foreldre-barn relasjonen

• Barnets følelsestilstander blir ikke lest og gjenspeilet

Konsekvenser for regulering

• Opplevelsene og følelsene blir liggende som

«rådata», ubearbeidet

• Styrer likevel opplevelser og atferd

” Trauma survivors have symptoms instead of memories ” (

)

Depresjon Irritabilitet

Redusert interesse Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst

panikkanfall Kronisk smerte

Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk

Spiseforstyrrelser Suicidalitet

Dissosiative symptomer Og lidelser

Traumatisk hendelse

Fisher, 2005

Typiske vansker etter vold og overgrep

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

 Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

 Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

 Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

 Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

 Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

 Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

 Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering

 Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

 Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

 For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

 Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

30

Toleransevinduet

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: underkastelse:

Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse

A K T I V

E R I N G

Registrering av mulige reaksjoner på skremmende hendelser

0-2 år

-tilknytningsatferd endres -forstyrret mat og søvn -samspillsvansker

2-6 år

-klenging, engstelig -uro, sinne

-søvnvansker

-magisk tenkning -tap av ferdigheter -separasjonsangst -gjentakelseslek

-passivitet og hjelpeløshet

6-12 år

-gjentakelseslek -tap av ferdigheter -søvnvansker

-somatiske plager -sosiale vansker -skyld/skam

-innlæringsvansker -angst, sinne, uro 12-18 år

-gjentakelsesatferd -skam/skyld

-endret livsholdning

-prematur voksenidentitet -traumatisk vekst

Vi trenger å endre vår tenkning fra ”hva er det som feiler deg?” til ”hva er det som har skjedd med deg?”

Sandra Bloom