• No results found

Svein Mossige, Professor i psykologi:

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Svein Mossige, Professor i psykologi:"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Samhandling – som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai 2019

Svein Mossige, Professor i psykologi:

Vald i eit barneperspektiv

(2)

Vald som samfunnsfenomen

Vald som samfunnsfenomen i eit barneperspektiv

(3)

4

Hva ligger i Vald som samfunnsfenomen?

At vi deler noen holdninger til vold mot barn i samfunnet

At vi reagerer på bestemte måter overfor at voksne er voldelige mot barn

At samfunnet har et særlig ansvar for å håndtere vold og overgrep mot barn – beskytte,

forebygge, avdekke

At vi er opptatt av om det er forhold i samfunnet som hemmer eller fremmer vold mot barn

(4)

5

Hva ligger i Vald som samfunnsfenomen?

(forts)

At vi ser det som viktig å kartlegge hvor mye barn og unge opplever av vold, og overgrep

Blir det mer eller mindre av at ungdom utsettes for vold og overgrep?

Betydningen av barnets perspektiv for hvordan vold og overgrep kan virke på barnet

(5)

Problemstillinger

Hvor mye opplever barn og unge vold, og overgrep?

Blir det mer eller mindre av at ungdom utsettes for vold og overgrep?

Hva handler dette om?

Hva slags virkninger kan det å ha bli utsatt for slike hendelser?

Kan vi gjøre noe for å forebygge?

6

(6)

Perspektiv

• Hvordan barnet tenker, føler og forstår voldshendelser i sitt eget liv

• Men ikke bare selve volden – også de tiltak som settes i verk:

Barnefengsel

• Hvorfor være opptatt av barnets perspektiv?

(7)

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 8

(8)

Ungvold 2015

• En survey-studie av omfanget av reviktimisering i en norsk barne- og ungdomsbefolkning

• Studerer sammenhengen mellom reviktimisering og mental helse

• Vi målte omfanget av fire hovedformer for vold og seksuelle overgrep mot barn og unge:

(9)

Ungvold 2015 (forts)

• Fire hovedformer for vold og seksuelle overgrep:

• 1) Ikke-fysisk vold som alvorlig verbal mobbing eller trusler om vold fra foreldre eller fra jevnaldrende

• 2) Vitne til ikke-fysisk og fysisk vold mot en av foreldrene fra partneren

• 3) Fysisk vold (slag med åpen håndflate, knyttet neve eller banket opp av foreldre eller av jevnaldrende, og

• 4) Gjenstand for seksuelle overgrep (uønsket

berøring, eksponering eller seksuelle handlinger utført av voksen i eller utenfor familien eller jevnaldrende

(10)

Vi identifiserte en gruppe med reviktimiserte barn

• Alle medlemmer av gruppen var

kjennetegnet av at de hadde rapportert om minst ett tilfelle av alle fire former for vold

(11)

Reviktimisering ganske vanlig:

• 8,6% av de unge hadde erfaring med alle fire former for vold

• 25% rapporterte om minst to former for vold

(12)

Sosial profil for de reviktimiserte

• Relativt flere unge fra familier med dårlig økonomi hadde opplevd reviktimisering

• 43,3% av de reviktimiserte rapporterte om dårlig økonomi i familien

• 18,8% av de ikke-reviktimiserte rapporterte om slik økonomi i familien

(13)

Reviktimisering og mental helse:

• De unges mentale helse i form av depresjon, angst og traumatisk stress (PTSD) ble

predikert av reviktimisering

(14)

• Ola (12 år)bor sammen med sine foreldre. Far er lærer. Mor

hjelpepleier. Far kan være ganske irritabel og oppfarende. Ola ofte impulsiv og urolig. Blir lett avledet av støy i klasserommet.

Glemmer lekser og skolebøker. Kommer opp i slåssing med andre elever. Av og til utsatt for mobbing. Hjemme kan han ofte forlate bordet under måltidene. Følgende handlingssekvens er ikke

uvanlig hjemme.

• Ola har fått melding med hjem om at han har glemt lekser og

bøker og slåssing med andre elever flere ganger den siste uken.

Far: Har jeg ikke sagt at du må gjøre lekser! Det blir ingenting av deg hvis du ikke.. Ola går fra bordet. Far: Du, nå sitter du her til du har spist. Nå kommer du her! Ola reagerer ikke.

• Far går mot Ola tar ham i armen og drar ham til bordet mens han sier til mor: Jeg skjønner meg ikke på den ungen. Og du lar han bare få gjøre som han vil. Mor taus. Far dytter Ola ned i stolen: Nå sitter du her! Hvis ikke…. Mor: Du, nå begynner du ikke… Far:

Hold kjeft drittkjerring! Dytter mor unna. Ola går fra bordet igjen.

• Far griper tak i gutten i nakken og slenger ham i retning bordet.

Ola faller med hodet mot en stol. Slår seg. Gråter. Far brøler: Hold opp med den grininga og gjør som jeg sier, eller så…..

(15)

Hva slags vold er dette?

• Hvilke perspektiver kan gjøre seg gjeldende hos Ola her?

• Hvordan er det rimelig å anta at Ola opplever den?

• Hva kan denne volden gjøre med Ola?

(16)

Perspektiver hos det voldsutsatte barnet

• Dette var fortjent

• Det er min skyld

• Jeg er ødelagt

• Jeg er dum

• Ingen kan beskytte meg

(17)

Sammenheng mellom

overgrep/vold og selvskading

• I en omfangsstudie av vold og seksuelle overgrep blant 7000 ungdommer (18 år) (Mossige & Stefansen, 2007) så vi bl.a. på sammenhengen mellom selvskading og

erfaringene med grov vold og overgrep

• Dette er en tverrsnittstudie derfor kan vi bare si noe om den statistiske sammenhengen og ikke om det er noen form for kausalitet og hvilken vei denne i så fall går

(18)

Selvskading og overgrep

Logistisk

regresjonsanalyse

Selvmordsforsøk OR

Selvskading OR

Milde seksuelle overgrep (ref. ikke opplevd milde seksuelle overgrep)

2.5 P<.001

2.1 P<.001

Grove seksuelle overgrep (ref. ikke opplevd grove seksuelle overgrep)

4.8 p.<001

2.8 p.<001

(Mossige & Stefansen, 2007)

(19)

Selvskading og vold

Logistisk

regresjonsanalyse

Selvmordsforsøk OR

Selvskading OR

Opplevd grov vold fra mor (ref. ikke opplevd grov vold fra mor)

3.0

P<.001

3.3

P<.001 Opplevd grov vold fra

far (ref. ikke opplevd grov vold fra far)

2.7

p.<001

2.0 p.<05

(Mossige & Stefansen, 2007)

(20)

Selvskading og vitne til vold mot egne foreldre

Logistisk regresjonsanalyse

Selvmordsforsøk OR

Selvskading OR

Vitne til grov vold mot mor (ref.: ikke vært vitne til grov vold mot mor)

2.1

P< .001

1.7

P< .001

Vitne til grov vold mot far (ref.: ikke vært vitne til grov vold mot far)

3.0

P < .001

2.2

P < .001

(Mossige & Stefansen, 2007)

(21)

22

Selvskading opplevelse og perspektiv

• Jeg får suicidale tanker svært ofte og når jeg er opprørt så klarer jeg ikke å holde ut mer

• Jeg gjorde det også fordi jeg hater meg selv til tider og synes jeg er mindre verdt enn

andre

(22)

23

Som ringar i vatn ……

• For hver ny erfaring med belastende hendelser

• blir individet mer sårbart for å bli gjenstand for nye skadelige hendelser

• - og for å pådra seg ytterligere mentale helseproblemer

• - samt endring av selvforståelse og perspektiver

(23)

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 24

Takk for

oppmerksomheten

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Imidlertid virker det som om det kun er i saker hvor det er fysisk vold mellom foreldrene saksbehandlerne i Oslo Vest vurderer endringspotensialet slik, og ikke om barnet er

Bufdir forklarer begrepet psykisk vold slik; “Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte

Mens 24 prosent av kvinnene ikke har erfaring med vold eller trusler om vold, verken personlig eller ved å vite om andre på arbeidsplassen som har vært utsatt for det, gjelder

I en undersøkelse gjort av Midtsand, Monstad og Søbstad &#34;Tiltak mot mobbing starter i barnehagen&#34; sies det at de voksne mente at det var lite fysisk vold i barnehagen, men

Å forstå vold i familien ut fra bare fysisk og psykisk vold blir en over- forenkling; å forstå problemet bare på individ- og parnivå, eller som forhold i og ved den enkelte, blir

To voldsformer i 54 hendelser: Verbal vold og legemsvold for seks hendelser, verbal vold og materiell vold i sju situasjoner og verbal vold i kombinasjon med psykisk vold i

Mens 14 % av voksne pasienter i norsk allmennpraksis sier at de har vært utsa for trusler eller vold fra noen de kjenner godt, er det 5 % som sier at en slik tidligere erfaring fortsa

Tilfeller med fysisk eller psykisk mishandling, vanstell eller seksuelt misbruk uten fysiske skader er ikke med i våre data.. Vold og skader e er vold sees på som et alvorlig