1985 0

F

0 R

S E T T E F I S K A N L E G G 1 9 8 5

L 0 N N S O M H E T S U N D E R S 0 K E L S E R F O R

S E T T E F I S K A N L E G G 1 9 8 5

F O R O R D

Fiskeridirektor e resultater fra sine

l@nnsomhetsunde fiskanlegg 1 9 8 5 . Dette er det fdrste dret s l i k e undersdkelser er blitt foretatt.

Konsulent Trond Tepstad har vart daglig leder for undersgkelsen.

Sammen med kontorfullmektigg Merete Fauske har han ogsd utarbeidet d e n n e meldingen.

Bergen mars 1987 1

Hallstein Rasmussen

Gunnar NybG

I N N H O L D

Side

2. Innledning

3 . Resultater

3 . 1 . Inntektstruktur 3.2. Kostnadstruktur

3 . 3 . Driftsresultater

-

regnskapstall

3 . 4 . Driftsresultater

-

produksjons- og l@nnsomhetstall 3 . 5 . Likviditet, soliditet og finansiering

3 . 6 . S a l y , produksjon, utnyttelse a v konsesjon etc.

4 . Tabeller

5 . Definisjoner og beregningsprisnipper

6. English summary

Vedlegg - Sk jema

T A B E L L O V E R S I K T

Tabell 1 . Driftsresultater ( r e g n s k a p s a n a l y s e ) for settefiskanlegg 1985. Landet t o t a l t .

Tabell 2. Driftsresultater ( a n d r e produksjons- og l@nnomshetsmAl) for settefiskanlegg 1985. Landet t o t a l t .

Tabell 3 . Driftsresultater ( r e g n s k a p s a n a l y s e ) for settefiskanlegg 1985. Oppdelt etter omsetningens stdrrelse.

Tabell 4. Driftsresultater ( a n d r e produksjonss- og 1 ~ n n s o m h e t s m A l ) for settefiskanlegg 1985. Oppdelt etter omsetningens

s t g r r e l s e .

1 . SAMMENDRAG,

Vi vil her presentere de viktigste resultatene fra lq5nnsomhets- undersgkelsen av norske settefiskanlegg i 1985.

Undersq5kelsen er basert pA opplysninger som er hentet inn fra et utvalg pA 35 anlegg av i alt 152 som hadde produksjon av sette- fisk i 1985.

Tallene vi legger fram er aritmetiske gjennomsnitt, i fq5rste urngang basert pd alle anleggene i utvalget, og senere pB

anleggene delt i to grupper etter stq5rrelsen pa Brsornsetningen.

Videre er alle tall basert pA en verdsetting av levende fisk etter alternativ 2, det vil si 70% av veiledende pris (liste- pris). Dette kaller _{v i} alt. 2 i tabellverket, og det blir

vurdert sorn det mest realistiske alternativet ved vurdering av ldnnsomheten i settefiskproduksjonen.

Noen mAl for 18nnsomhet.

Romertall I1 betyr at i tillegg ti1 lgnnskostnader er ugsA kalkulatorisk eierlann tatt med som kostnad.

Resultat fgr ekstraordinare poster I 1

i % av omsetning Totalrentabilitet I 1

Brutto fortjenestemargin I1 Lgnnsevne pr. Arsverk i kr

Disse resultatene gir en generelt bilde av god lgnnsomhet i settefiskproduksjonen i 1985. En lgnnsevne pr. Arsverk pa kr

Alle anlegg

1.601.452 49%

30,0%

40,1%

481.167

O m s . < 2 mill

573.974 43,9%

21,2%

35,9%

333.722

O m s . > 2 mill

2.208.597 50%

35,3%

42,6%

568.294

4 8 1 . 1 6 7 er eksempelvis omlag dobbelt sa hdyt som tilsvarende tall i l @ n n s o m h e t s u n d e r s ~ k e l s e n av matfiskanlegg 1 9 8 4 viste (kr

2 4 6 . 2 3 1 ) . Selv med en verdisetting av levende fisk lik 0 vil

fremdeles kr 3 3 6 . 2 2 3 vare omlag kr 9 0 . 0 0 0 h@yere enn nevnte tall fra 1 9 8 4 .

Likviditet o s soliditet.

Likviditetsreserve/omsetning

De fleste anlegg har en kassakreditt- limit pA et sv8rt h d y t n i v X . For anlegg med Arsomsetning under 2 mill, er gjennomsn~ttet 7100 av omsetning. Dette understreker at kassakreditt er mye brukt . T t > r n

finansieringskilde for anlegg i oppbyggingsfasen.

Egenkapitalandel

Kortsiktig gjeld/aktiva Langsiktig gjeld/aktiva

Med hensyn ti1 egenkapitalandel er det tydelig forskjell pX s m A ^og store anlegg. Egenkapitalandelen i sma anlegg er ogsa langt mer avhengig av beholdningsvurderingen. Setter man beholdningsverdien av levende fisk ved arsskiftet lik 0, vil egenkapitalandelen for sma anlegg bli redusert ti1

-

3 0 , 4 % , men for store anlegg bare ti1 3 4 , 3 % .

Alle anlegg 4 1 , 4 % 4 0 , 1 % 2 7 , 0 % 3 2 , 6 %

O m s . < 2 mill 5 3 , 1 %

O m s . > 2 mill 3 4 , 6 % 1 8 , 1 %

3 6 , 5 % 4 4 , 8 %

5 2 , 9 % 2 1 , 5 % 2 5 , 4 %

Fordelinq av driftskostnader.

Rogn/yngel kostnader F6rkostnader

Forsikringskostnader Elektrisitetskostnader Lgnnskostnader

Andre driftskostnader Kalkulerte avskrivninger Totale driftskostnader

-

Alle anleg Oms.<2 mill Oms.>2 mill

Posten andre driftskostnader omfatter vedlikehold, leiekostnader, kontorutgifter etc. For alle anlegg under ett utgjgr rogn-/yngel-, ldnns- og andre driftskostnader 73% av totale driftskostnader.

Variasjonene mellom anlegg med omsetning henholdsvis over og under 2 mill. er sd smA at d e kan skyldes tilfeldigheter. Legg likevel merke ti1 at lgnnskostnader veier tyngre i smA anlegg, ti1 tress for at disse i tillegg har en kalkulatorisk eierldnn mesten

dobbelt s& stor som de st#rre anleggene. Dette indikerer en

relativt hdyere arbeidsinnsats i anleggene med lavest omsetning.

Utnytting av tildelt konsesjonsvolum er for alle anlegg i utvalget 87,3%, for anlegg med omsetning stqirre enn 2 mill. 100,5%, og i mindre anlegg 6 4 , 8 % . Legg her merke ti1 at et anlegg kan selge yngel som ikke er klar for utsetting, og dette blir ikke regi- strert som uttak av settefisk.

Uttak av settefisk pr. Arsverk i store anlegg er nesten dobbelt s d stort som i smd, 6 5 . 9 4 9 mot 3 7 . 4 9 4 . Dette tyder ogsa pa at sma anlegg er mer arbeidsintensive (enn stqirre anlegg).

DTETP-870408D

Antall u t f d r t e d r s v e r k v a r i gjennomsnitt 3 , 6 .

2. INNLEDNING.

~iskeridirektoratet har siden 1 9 8 2 foretatt 1Qnnsomhetsunder- sdkelser av fiskeoppdrettsanlegg (matfiskanlegg). Hjemmel for innhenting av ngdvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai

1 9 8 1 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for

oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 1 4 . juni 1 9 8 5 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Siden 1 9 7 6 har Fiskeridirektoratet ogsB stBtt for innsamling og revisjvn av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk SentralbyrB gir ut Brlig.

Denne rapporten presenterer resultatene fra l~nnsomhetsunder- sdkelsen av settefiskanlegg som Fiskeridirektoratet har foretatt for Bret 1 9 8 5 . Dette er fdrste gang Fiskeridirektoratet har

foretatt l@nnsomhetsunders~kelse av settefiskanlegg. En god del av datamaterialet som blir brukt i denne undersdkelsen blir innhentet gjennom den tidligere nevnte fiskeoppdrettsstatistik- ken. Andre data ti1 undersdkelsen blir innhentet sarskilt fra oppdretterne. Denne datainnsamling er i fdrste rekke basert pa et spesielt ldnnsomhetsskjema og pa Brsregnskapet ti1 det

enkelte anlegg.

I februar 1 9 8 5 ble det sendt ut 1 2 8 skjema ti1 anlegg med

konsesjon for settefiskproduksjon. Alle skjemaene ble sendt ti1 anlegg som hadde fAtt sin konsesjon senest i 1 9 8 4 . Anlegg sorn utelukkende drev med kultivering, og anlegg som bBde hadde konsesjon for settefiskoppdrett og matfiskoppdrett ble holdt utenfor

.

UndersBkelsen i sin nBvzrende form bestar av 3 5 anlegg.

Frafallet har med andre ord v ~ r t stort. Forklaringen pB

frafallet er for det fq5rste at mange av anleggene enna ikke var kommet i gang med produksjon. En rekke anlegg var nylig

oppstartet slik at de i 1 9 8 5 ikke hadde omsetning. Videre drev en del av settefiskanleggene med annen virksomhet ved siden av

settefiskvirksomheten. For mange av disse var det ikke mulig d skille ut settefiskoppdrettsdelen av regnskapet. Dermed falt disse anleggene ut av undersdkelsen. En fjerde Arsak ti1 fra- fallet skyldes mangelfull utfylling av skjema. For

A

f a best mulig datagrunnlag har en forsdkt

A

vare kritisk med hensyn ti1 kvaliteten pa d e utfylte skjema. Dette fdrte imidlertid ti1 at en del anlegg mdtte utelates. Den siste drsak t.il frafallet skyldes a t noen anlegg ti1 tross for gjentatte purringer ikke sendte inn ldnnsomhetsskjema oy drsreynskap.

Et utvalg pa 35 anlegg er noe mindre enn en kunne Gnske. I 1985 var det 152 anlegg som hadde produksjon av settefisk

(fiskeoppdrettsstatistikken 1985). Av disse var det 62 anlegg som ogsA hadde slakt og salg av matfisk i 1985 (fiskeoppdrett- statistikken 1985). Dette betyr at utvalget pA 35 anlegg utgj4r omlag 23% av samtlige anlegg med produksjon av sett.efisk, og omlag 39% av anlegg som utelukkende produserte settefisk i 1985.

Opplegget for gjennomfdriny av l d n n s o m h e t s u n d e r s d k e l s e n av settefiskanlegg 1985 f4lger stort sett samme regler som

tilsvarende undersdkelse for matfiskanlegg 1985. Imidlertid m A en ved direkte sammenligning av undersdkelsene vare oppmerksom pd at forutsetninger med hensyn ti1 verdsettelse av beholdninger og beholdningsendring av levende fisk ikke er identiske i de t.o undersdkelser, og at disse forutsetningene pAvirker de fleste resultat- og l@nnsomhetsmAl.

Resultatene av unders@kelsen er i f@rste rekke presentert i tabellverket i kapittel 4. Det er fire tabeller. Tabell 1 viser en "regnskapsanalyse" for landet totalt. i Tabell 3 tilsvarer tabell 1 , men anleggene er delt i to omsetningsgrupper. Dette er anlegg med omsetning over og under 2 mill kroner.

I tabell 2 vises andre produksjons- og l@nnsomhetsm.Al for landet totalt. Tabell 4 tilsvarer tabell 2 , men anleggene er som i

tabell 3 delt i anlegg med omsetning over og under 2 mill.

kroner.

For samtlige fire tabeller er resultatene presentert i tre alternative tallrekker. Forskjellen mellom disse tallrekkene knytter seg ti1 de forutsetninger som er tatt med hensyn ti1 verdsetting av beholdninger og beholdningsendring av levende fisk, og er nsrmere beskrevet i kapittel 5 , punkt 12. For de fleste formal anbefales alternativ 2 brukt. De to @vrige

alternativer viser hvordan resultatene pAvirkes av ulike fczut- setninger om overfor nevnte forhold.

K a p . 1 inneholder et sammendrag av resultatene. Disse er narmere

analysert i kap. 3. I kap. 5 er de ulike poster i tabellverket definert, mens kap. 6 inneholder et sammendrag pa engelsk.

I et vedlegg ti1 slutt i rapporten er tatt med L@nnsornhet.sskjema fiskeoppdrett 1985 og Fiskeoppdrett 1985 (statistikkskjerna).

3 . RESULTATER

Som nevnt i innledningskapitlet er resultatene presentert i eget tabellverk (kapittel 4 ) . I dette kapittelet vil en utdype en del av tallene. I alle fire tabeller er det som fqir nevnt vist aritmetrisk gjennomsnitt for hver post i tabellen. I tabell 1 og 2 er det for d vise spredningen i datamaterialet ogs4 tatt med empirisk standard- avvik for hver post. Definisjonen p a empirisk standardavvik sorn er brukt i denne undersBkelsen finner en i kapittel 5 .

Dette tabellverket inneholder 4 tabeller. 2 av tabellene viser hovedsaklig bedrifts@konomiske resultater for alle anlegg (tabell

1 ) og delt opp i sm4 og store anlegg regnet etter omsetning. De

Bvrige 2 tabeller viser produksjons- og lq5nnsomhetsresultater hen- holdsvis for alle anlegg (tabell 2 ) og delt opp i sma og store anlegg regnet etter omsetning (tabell 4).

Alle tabeller er beregnet ut fra 3 alternativer for verdifast- settelse av beholdningen av levende fisk. Alternativ 2 hvor beholdningen er verdsatt ti1 70% av veiledende pris x kvanturn bygger antagelig pi3 de mest relevante forutsetninger og anbefales brukt ved bruk av resultatene. Nar ikke annet er nevnt er det oysA dette alternativ som er brukt i vurdering av resultatene her i kap.

3 . De to andre alternativer viser hvor fdlsom resultatene er for endringer i denne verdifastsettelsen.

Generelt kan en si at det for enkelte poster er meget stor

spredning i datamaterialet. Dette vil gjenspeile seg i verdien pd standardavviket for den enkelte post.

3.1. Inntektstruktur.

I tabell 1 og 3 som viser de bedriftsBkonomiske resultater er

driftsinntekter definert som summen av salgsinntekt, andre ordinsre inntekter og erstatninger. Narmere 98% av denne inntekten kommer fra salg av yngel, settefisk og smolt. For enkelte anlegg kan nok de andre inntektsartene utgjgre en stgrre del av driftsinntektene,

men generelt er salgsinntektene dominerende. Dette gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av naringen som helhet. I denne under- sdkelsen har en som siktemdl fdrst og fremst

A

male ldnnsomhet og andre dkonomiske stdrrelser i gettefisk~roduksion. For d fA et mest mulig ensartet bilde har en derfor for anlegg der andre ordinare inntekter utgjdr mer enn 20% av totalomsetningen, ent.en utelatt hele anlegget, eller hvis det har vart mulig skilt settefisk-

produksjonen fra resten av virksomheten. For to av anleggene som er med i denne unders@kselsen, har en valgt det siste, mens en rekke anlegg ble holdt utenfor undersdkelsen pd grunn av vanskeligheter med B skille ut regnskapstall. Dette betyr at for naringen som helhet vil nok inntektstukturen vare noe mer differensiert enn det denne unders@kelsen viser.

Renteinntekten som ikke inngdr i driftsinntekter vil variere en del fra anlegg ti1 anlegg. Gjennomsnittlig renteinntekt utgjdr imidler- tid 3% av gjennomsnittlig salgsinntekt.

I tabell 2 og 4 som viser produksjon- og l@nnsomhetsresultater opererer en med begrepet totale inntekter, som er definert som summen av driftsinntekter, renteinntekter og beholdningsendringer.

I de samme tabeller finner en posten verdi av ~roduksion, som er definert som summen av salgsinntekter og beholdningsendringer.

Verdi av beholdningsendringer vil selvsagt variere med hensyn ti1 de forutsetninger en tar for denne stdrrelsen. I alternativ 2 utgjdr beholdningsendringer 20% av salgsinntekt og omlag 17% av produksjonsverdi.

Konklusjonen er altsA at i de tilfellene en betrakter beholdnings- endringer som en inntektspost, vil denne utgjdre en betydelig del bdde av salgsinntektene, produksjonsverdi og totale inntekter, selv om dette selvsagt vil variere med hensyn ti1 de

forutsetninger som blir tatt pa dette punkt.

Ndr det gjelder spdrsmalet om det eksisterer forskjeller i

inntektstrukturen pA anlegg med over 2 mill. kroner i omsetning og de anlegg som har en omsetning under 2 mill. kroner, viser det seg

at forholdet mellom salgsinntekter og driftsinntekter og forholdet mellom renteinntekter og salgsinntekter ikke avviker serlig fra de tall en finner for landet totalt. N&r en betrakter beholdnings- endring som en inntektspost (tabell 2 og 4 ) endrer dette bildet seg. Det viser seg for bade alternativ 2 og 3 at beholdnings- endringen utgjgr en betydelig starre del av inntektene for anlegg rned omsetning under 2 mill, kroner enn for anlegg med omsetning over 2 mill. kroner. Den mest sannsynlige forklaring pd dette er at anleggene med lavest omset,ning er anlegg som i stdrre grad er under oppbygging, enn de anlegg som har hay omsetning. Forskjeller i

fordeling av produksjonen mellom yngel, ettarig og toarig smolt kan ogsa ha betydning.

3.2. Kostnadstruktur.

En har fglgende relative fordeling p& kostnadsarter av &rifts- kostnader eksklusive beholdningsendringer:

Det gar klart fram at lqlnnskostnader, andre driftskostnader og rogn-/yngelkostnader er de st@rste kostnadspostene. For landet totalt utgjdr disse postene over 73% av driftskostnader eksklusive beholdningsendringer. N&r det gjelder avskrivinger, er dette en beregnet post (se kapittel 5 , punkt 11). PA grunn av at varige driftsmidler blir avskrevet med halv sats dersom de er anskaffet i

1985, blir denne posten liggende p& et lavere niva enn ved bruk av vanlige linezre avskrivinger. Dessuten har en for en del av drifts- midlene benyttet relativt lave avskrivingssatser (se kapittel 5 punkt 11), sammenlignet med de regnskapsmessig bokfgrte avskriv- Rogn-/yngel kostnader

Fbrkostnader

Forsikringskostnader Elektrisitetskostnader Lannskostnader

Andre driftskostnader Kalk. avskrivning

Driftskostn.eksk1.beh.endr.

Omsetning mindre enn 2 mill. kr.

21,9%

10,9%

4,3%

3,0%

25,3%

27,1%

7,5%

100,0%

Alle anlegg 21,2%

10,6%

4,7%

3,5%

26,2%

25,8%

8,1%

100,0%

Omsetning mindre enn 2 mill. kr.

18,0%

9,1%

6 , 3 % 5,9%

30,0%

20,1%

10,6%

100,0%

ingsbeldpene.

En vil ikke her legge for mye vekt

PA

de forskjeller en finner i

kostnadsartenes relative betydning i anlegg med omsetning over 2 mill.

kroner og anlegg med omsetning under 2 mill. kroner. PA grunn av relativt smd utvalg vil tilfeldige variasjoner kunne ha betydning for forskjellene. Det. er likevel grunn ti1 d merke seg at l@nns- kostnadene utgjgr en betydelig stdrre del av driftskostnadene for anleggene med lavest omsetning, selv om de samme anleggene i tillegg har en kalkulatorisk eierldnn som er nesten dobbelt sd stor sorn det anleggene med omsetning over 2 mill. kroner har. Dette md bety at arbeidsinnsatsen i anleggene med lavest omsetning er

relativt h@y.

Ndr det gjelder rentekostnader, utgj@r disse omlag 12,7% av

driftskostnader eksklusive beholdningsendringer for landet totalt.

For anlegg med omsetning under 2 mill. kroner er det samme tallet 24,2%, mens det for anlegg med omsetning over 2 mill. kroner er

loll%. Denne store forskjellen i rentekostnadens relative betydning har sin viktigste Arsak i anleggenes finansiering, noe sorn blant annet gjenspeiler seg i anleggenes egenkapitalandel.

I forbindelse med de drifts@konomiske resultater (tabell 1 og 3) betraktes beholdningsendringer som en kostnads- eller kostnads- reduserende post. Ved en @kning i verdiene pa beholdningene, vil beholdningsendringer redusere driftskostnadene, og omvendt vil en nedgang i beholdningenes verdi fra begynnelsen ti1 slutten av Aret

$ke driftskostnadene. Hvor stor betydning dette fAr f.eks, for

Arets resultat vil vEre avhengig av de forutsetninger sorn blir tatt med hensyn ti1 verdsettelse av beholdninger (se for $vrig kapittel 5 , punkt 12). Hensikten med

A

betrakte beholdningsendringer sorn en kostnadsreduserende post, er A finne et uttrykk for kostnadene som er nedlagt pa den yngel, settefisk eller smolt sorn er solgt i 1985.

PA grunn av vanskelighetene med d ansla hvilke kostnader sorn er nedlagt i yngel ti1 enhver tid, og fordi alle anlegg i en slik undersdkelse ma behandles etter like regler, viser en i

tabellverket tre alternative verdier for beholdningsendring av

levende fisk. Som tidligere nevnt bygger antakelig alternativ 2 pd de mest relevante forutsetninger.

I punkt 3.1 ble det nevnt a t beholdningsendringer utgjorde stdrst del av inntektene hos de anlegg som hadde lavest omsetning. PA samme mate finner en at beholdningsendringer utgjdr en betydelig st@rre del av driftskostnader eksklusive beholdningsendringer for de anleggene som har lavest omsetning i forhold ti1 anlegg rned h4yere omsetning. Forklaringen er nok at flere av anleggene med lavest omsetning er under oppbygging, men kan ogsa skyldes

forskjeller i fordeling av produksjonen mellom yngel, ettarig og todrig smolt.

Som tidligere nevnt i punkt 3 . 1 blir beholdningsendringer betraktet som en inntektspost i 14nnsomhetsberegninger (tabell 2 og 4). Dette f@rer ti1 at posten totale kostnader ikke er korrigert for

endringer i beholdningene.

I tabell 2 og 4 finnes det ytterligere to kostnadsposter, nemlig posten kalkulatorisk rente pA egenkapital og kalkulatorisk

avskriving (blandet prinsipp). Begge disse postene gar inn som

elementer i posten totale kostnader. Definisjonen pa postene finner en for @vrig i kapittel 5 , punkt 4 4 , 4 5 og 4 6 .

N 8 r en sammenligner kalkulatorisk rente pA egenkapitalen for anlegg med omsetning under 2 mill. kroner og anlegg med omsetning over 2 mill. kroner, legger en for det fdrste merke ti1 at det nominelle belq5pet er betydelig h@yere for anleggene som har stq5rst. omsetning.

Dersom en ser pi3 hvor mye kalkulatorisk rente p a egenkapitalen

utgjq5r av posten totale kostnader, vil en se at denne andelen er en god del heyere for anlegg med omsetning over 2 mill. kroner for alle tre alternativer. En del av forklaringen pA dette finner en i

forskjeller i egenkapitalandel i de to gruppene av anlegg.

Ti1 slutt i dette punktet skal en se pA forholdet mellom drifts- kostnader eksklusive beholdningsendringer og salgsinntekter, dessuten skal en ogsa se pa totale kostnader i forhold ti1 totale

inntekter. NAr det gjelder det fdrste forholdet finner en for landet totalt at driftskostnader eksklusive beholdningsendringer utgj4r om lag 66,3% av salgsinntektene. Det samme tallet er 80,6% for anlegg rned omsetning mindre enn 2 mill. kroner, og 63,8% for anlegg rned omsetning stq5rre enn 2 mill. kroner. En del av denne forskjellen vil bli kompensert nar en trekker inn beholdningsendringer som en kost- nadsreduserende post. Beholdningsendringene er nemlig relativt

st@rre i anlegg rned omsetning mindre enn 2 mill. kroner. Hvor mye som blir kompensert avhenger av hvor hdyt beholdningene blir

verdsatt

.

NAr det gjelder forholdet mellom totale kostnader og totale inntekter vil ogsA dette tallet bli pdvirket av hvordan en verdsetter beholdningene. En har fq5lgende sammenheng:

Totale kostnader/totale inntekter

I alle tre alternativer utgjgr totale kostnader en mindre del av totale inntekter for anlegg rned omsetning over 2 mill. kroner enn anlegg rned omsetning under 2 mill. kroner. For alternativ 3 er imidlertid forskjellen mellom gruppene betydelig mindre enn den er f.eks. i alternativ 1 .

Landet totalt Oms. < 2 mill Oms. > 2 mill

En skal i dette punkt kommentere noen av de postene i tabellene som kan karakteriseres som bedriftsq5konomisk lq5nnsomhetsmAl. I tabell 1 og 3 er det postene 14, 17 og postene 20-31 som gar inn under denne benevnelsen. I fremstillingen vil en nAr det gjelder ldnnsomhets- malene i tabell 1 og 3 ta utgangspunkt i alternativ 2. I dette alternativet er beholdningene vurdert forsiktig, og det skulle

sAledes vare grunnlag for

A

kunne sammenligne resultatene rned visse reservasjoner rned tilsvarende resultater for andre naringer. PA den

1

Alt. 3 66,1%

69,7%

65,2%

Alt. 1 77,3%

102,6%

72,8%

Alt. 2 68,8%

76,2%

67,1%

annen side vil enkelte kanskje hevde at beholdningsvurderingen av fisk i alternativ 2 er for lite forsiktig. Av den grunn vil en derfor ogsa se ti1 tallene i alternativ 1 , som under alle

omstendigheter ma betraktes sorn minimum med hensyn ti1 verdsettelse av levende fisk.

Generelt ma en kunne si at l@nnsomhetsm.4lene en finner i tabell 1 tyder pd at den bedriftsdkonomiske ldnnsomheten i settefisk-

produksjon i 1985 har vart meget h@y. Resultat f@r ekstraordinare poster I1 utgjdr 49% av salgsinntekter, noe som md sies d vare meget h@yt. (I1 betyr at beregnet l@nn for arbeid utf@rt av eier inngdr som kostnad, mens denne ikke er tatt med under I). Det samme inntrykk finner en ved

a

g.4 gjennom listen av l@nnsomhetsmal sorn er beregnet i tabellen. Resultatgrad I1 er 53,7%, totalrentabilitet I1 er 30%, brutto driftsmargin I1 er 56,6% og brutto fortjenestemargin I1 er 40,1%. Nar det gjelder rentedekningsgrad I og I1 er disse postene meget store, men sorn det fremgar er standardavviket ogsa meget stort. Forklaringen er a t det er to anlegg, og s ~ r l i g det ene av dem, sorn pa grunn av sm.4 rentekostnader far meget store verdier nar en beregner rentedekningsgrad. Dersom en holder disse to

anleggene utenfor beregningene far en fglgende verdier p4 rente- dekningsgrad I og 11:

Rentedekningsgrad I

Rentedekningsgrad I1 Landet totalt

Oms. (2 mill Oms. >2 mill

Landet totalt Oms. (2 mill Oms. > 2 mill

Alt* 1

Alt. 3 Gj.snitt

460,49 293,88 556,48

Gj.snitt

777,48 534,6%

935,2%

St.avvik

577,4 679,5 469,3

Alt. 2

Alt. 1

St.avvik

681,2 565,8 703,l Gj.snitt

717,3%

537,8%

833,9%

Alt. 3

Gj.snitt

410,5%

186,0%

556,4

Alt. 2

St.avvik

675,2 708,8 625,6

Gj.snitt

827,4%

642,5k 947,5%

St.avvik

514,2 513,4 459,2

Gj.snitt

667,3%

430,0%

821,6%

St.avvik

736,l 730,2 714,6

I

St.avvik

617,l 541,8 614,l

Rentedekningsgraden gir sorn det fremgar av kap. 5 , pkt. 26-27 uttrykk for hvor mange ganger resultatet f@r rentekostnader dekker inn rentekostnadene.

Fremdeles ma en kunne si at rentedekningsgraden generelt gir et solid inntrykk.

Et sentralt sp@rsmal er hvor stor betydning forutsetningene bak verdifastsettingen av levende fisk har for disse gode ldnnsomhets- resultatene. Et svar pa dette kan en fa ved d betrakte l@nnsomhets- resultatene i alternativ 1 . En ser her at de forskjellige

l@nnsomhetsmal alle blir presset nedover ved

A

bevege seg fra

alt.ernativ 2 ti1 alternativ 1 , men niv4et pA nedgangen er h@yst for-

-

skjellig. Dette ser en f.eks. ved A sammenligne totalrentabilitet og brutto fortjenestemargin.

Noe av det som styrker utsagnet om at 1985 var et meget godt Ar for settefiskprodusentene er, at selv i alternativ 1 hvor beholdningene av levende fisk blir verdsatt ti1 0 viser lq3nnsomhetstallene seg d vzre ti1 dels meget gode. Totalrentabilitet I1 pa 25,2% og brutto- fortjenestemargin I1 pA 13,5% er bra, selv om spredningen er relativt sett stdrre her en alternativ 2. Som tidligere nevnt md alternativ 1 betraktes som et minimumsalternativ med hensyn pa verdsettelse av levende fisk. Dette betyr at selv om en skulle mene at verdsettingen i alternativ 2 er for hdy, og at resultatene dermed ligger et sted mellom alternativ 1 og alternativ 2 , sd vil likevel resultatene ifq3lge denne undersq3kelse matte betraktes som gode for nzringen i

1985.

I tabell 3 finner en de sammme bedriftsq3konomiske resultatma1

fordelt pa anlegg med omsetning henholdsvis mindre og stq3rre enn 2 mill. kroner. En legger merke ti1 at de forskjellige lq3nnsomhetsm&l gir forskjellige konklusjoner med hensyn pa spq3rsmAlet om hvilken av disse gruppene som er mest lq3nnsom nAr en betrakter alternativ 2. Pa den annen side vil en i alternativ 1 fA en entydig konklusjon om at anleggene med hqlyest omsetning er mest l@nnsomme. Det far altsa stor betydning for rangeringen av gruppene hvor hq3yt en

verdsetter beholdninger av levende fisk. For alternativ 2 kan en generelt si at begge grupper ifdlge de forskjellige l@nnsomhetsmdl viser god lbnnsomhet. Ved en sammenligning mellom gruppene viser det seg a t gruppen med omsetning over 2 mill. kroner kommer

relativt bedre ut jo flere kostnader som er med i det resultat- begrep det enkelte lq5nnsomhetsmAl bygger pa. Dette ser en ved

a

sammenligne resultatmal fdr og etter at kalkulatorisk eierldnn er fratrukket. En ser det ogsA ved at brutto fortjenestemargin

rangerer anleggene rned hdyest omsetning fdrst, ti1 tross for at de andre l@nnsomhetsmAl hvor nevneren er salgsinntekt eller

driftsinntekt, rangerer anleggene med lavest omsetning fdrst.

Forklaringen pA dette er at resultatbegrepet i bruttofortjeneste- margin i motsetning ti1 de andre resultatene ogsA inkluderer

rentekostnader.

Ettersom l@nnsomhetsmAlene i alternativ 2 gir forskjellig konklusjon rned hensyn ti1 rangeringen av d e to anleggsgruppene, er det ikke mulig A entydig si a t den ene gruppen er mer ldnnsom enn den andre.

Dersom en imidlertid mener a t verdisettingen i alternativ 2 er satt for hdyt, er det mye som taler for at anlegg rned omsetning over 2 mill. kroner vil fremsta som d e mest ldnnsomme ett.er de ldnnsomhets- ma1 som blir gjengitt i tabell 1 og 3. Forskjellen i ldnnsomhet

mellom alternativ 1 og 2 er relativt mye stdrre for anlegg med

omsetning under 2 mill. kroner. I alternativ 1 viser 1dnnsomhetsmAl for anlegg rned lavest omsetning ti1 dels svake resultater. Total- rentabilitet I1 pA 5% og ikke minst brutto fortjenestemargin I1 pa -10% er ikke gode resultater. For anlegg med omsetning over 2 mill kroner viser pa den annen side ogsa alternativ 1 meget gode

ldnnsomhtstall. Dette skulle klart illustrere hvor sensitive enkelte resultatmal er rned hensyn pa hvilke forutsetninger som blir gjort angAende verdsetting av levende fisk.

Dette kan ogsa illustreres pA en annen mate. En har tatt for seg fire sentrale l@nnsomhetsmdl fra tabell 1 og 3. Nedenfor viser en hvor mange anlegg som under d e forskjellige alternativer kommer ut med negative tall pa d e valgte resultatmill. Det er 3 5 anlegg med i undersdkelsen totalt, og gruppen rned omsetning over 2 mill. kroner

best3.r av 22 anlegg, mens gruppen rned omsetning under 2 mill kroner bestar av 13 anlegg.

Som det fremgAr av oppstillingen er det bdde i absolutte og relative tall flere anlegg i gruppen rned omsetning under 2 mill. kroner som kommer ut. rned negative tall. Dette gjelder for alle tre

alternativer. En legger videre merke ti1 at @kningen i antall anlegg rned negative tall er stdrst for gruppen rned lavest omsetning nAr en beveger seg fra alternativ 3 mot alternativ 1 . Faktisk kommer om lag halvparten av anleggene i denne gruppen ut rned negative tall i

alternativ 1 . nette skulle illustrere godt forskjellen mellom d e to gruppene ndr det gjelder sensitivit.et rned hensyn pd forutsetninyene bak verdifastsettelsen av levende fisk.

Antall anlegg med negative resultatmal

Driftsresultat I1 Res.f. EOP I1

Total rentabilitet I1 Brutto fortj, marg. I1

3 . 4 . Driftsresultater. - Produksions- oq 18nnsomhetsmAl.

En skal nA kommentere de l ~ n n s o m h e t s m ~ l en finner i tabell 2 og 4 . Lgnnsevne og ldnnsevne pr. arsverk er sentrale begreper ved forhand-

ling om st8tte i tradisjonelt fiske. Ogsd i tidligere ldnnsomhets- undersqlkelser av matfiskanlegg som er gjennomfgrt av Fiskeridirekto- ratet, har lgnnsevne og lgnnsevne pr. Arsverk vsrt sentrale lbnn- somhetsmal. PA denne bakgrunn har en i denne undersgkelsen funnet det naturlig

a

beregne disse tallene for settefisknsringen.

Pa samme mate som for 1qlnnsomhetsmAlene i tabell 1 og 3 ser en at ogsA ldnnsevne blir sterkt pavirket av hvor hdyt en verdsetter beholdningen av levende fisk. En legger ssrlig merke ti1 at det fremdeles er anlegg rned omsetning under 2 mill. kroner sorn har stgrst sprang i lqlnnsevne fra alternativ 3 ti1 alternativ 1 . Den

Alternativ 1 Oms) 2 mill

1 2 1 2

Hele landet

7 9 7 9

Alternativ 2 Oms.(

2 mill 6 7 6 7

Hele landet

2 5 2 5

Alternativ 3 Hele

landet 2 3 2 3 Oms.(

2 mill

1 4 1 4

Oms) 2 mill

1 1 1 1

Oms.<

2 mill

1 2 1 2

Oms) 2 mill

1 1 1 1

samme tendensen finner en for ldnnsevne pr. drsverk.

Generelt kan en si at nivAet pA lgnnsevne pr. Arsverk er meget hdyt. Selv om tallene ikke er helt sammenlignbare verken med tallene for tradisjonelt fiske eller tidligere l@nnsomhetsunder- sdkelser av matfiskanlegg, er tallene i denne undersdkelsen sd h$ye at en trygt kan si at de underbygger det som tidligere er sagt om

at 1 9 8 5 var et meget godt dr for settefiskn~ringen. 4 8 1 . 1 6 7 kroner

i alternativ 2 er for eksempel omlag dobbelt sd h@yt som til- svarende tall i l~nnsomhetsunders$kelse av matfiskanlegg 1 9 8 4 , og omlag det firedobbelte av tilsvarende tall for heldrsdrevne

fiskefartdyer p a 1 3 m 1 . 1 . og over i 1 9 8 5 . (NB. Tallene er ikke helt ut identiske sammenlignbare). I alternativ 3 vil forskjellen vare enda st@rre. Selv om en skulle ta utgangspunkt i alternativ 1 ,

vil fremdeles 3 3 6 . 2 2 3 kroner vare om lag 1 0 0 . 0 0 0 kr hdyere enn det nevnte tall fra 1 9 8 4 . Det er i denne sammenheng verd d merke seg at ldnnsevne pr. Arsverk for matfiskanlegg i 1 9 8 4 ble regnet som meget god.

L@nnsevnen pr. Arsverk for anlegg med omsetning over og under 2 mill. kr var henholdsvis kr 5 6 8 . 2 9 4 og kr 3 3 3 . 7 2 2 (alternativ 2).

Arsaken t.il at lgnnsevne pr. Arsverk for alle alternativer er ti1 dels bet.ydelig hdyere for anlegg med omsetning stq3rre enn 2 mill.

kroner, enn for anlegg med omsetning lavere enn 2 mill kroner, er fdrst og fremst at anleggene med lavest omsetning har nedlagt

relativt mer arbeidsinnsats i anlegget i 1 9 8 5 . Dette fremgar blant annet av posten antall Arsverk i tabell 4 .

NAr det gjelder nivdet pd lgnnsevne pr. Arsverk i de to

omsetningsgruppene, kan en slA fast at for anlegg med omsetning over

2 mill. kroner er lgnnsevne pr. drsverk meget hgy i alle

alternativer. For anlegg med den laveste omsetningen er imidlertid lgnnsevne pr. Arsverk i alternativ 1 lav. 1 4 1 . 6 3 8 kroner ligger for eksempel betydelig under lgnnsevne pr. Arsverk for matfiskanlegg i

1 9 8 4 .

Dette underbygger nok en gang det sorn tidligere er sagt om at anleggene rned lavest omsetning er mest sensitive rned hensyn pA de forutsetninger sorn blir tatt om verdisettelse av levende fisk.

Ti1 slutt skal en kommentere posten "rent overskudd". Denne

post,en er ment A vise hvor mye sorn er igjen etter at alle kostnader er fratrukket inntektene, og alle innsatsfaktorer har fdtt sin

kompensasjon. Eksistensen av et slikt "rent overskudd" underbygger at 1Qnnsomheten i nzringen er god. For

a

tolke tallene pA en korrekt mdte mA en imidlertid kjenne yrunnlaget for de kalkulatoriske

kostnadene, sorn i dette tilfelle er eierlgnn, avskrivning og

egenkapitalrente. Beregningsmetodene for disse finner en i kapittel 5 , punkt 18, 44 og 45.

For landet totalt fremgar det av tabell 2 at det eksisterer et stort

"rent overskudd", som fremkommer ved alle tre alternativer. Selv for alternativ 1 er denne sA stor, at det er liten grunn ti1

A

tro at endring i forutsetninger bak de kalkulatoriske kostnader vil f@re ti1 at den blir 0 eller negativ. Av tabell 4 kan en se at denne konklusjonen i enda sterkere grad gjelder for anlegg rned omsetning over 2 mill. kroner. Ndr det gjelder anlegg rned omsetning mindre enn 2 mill. kroner har ogsA disse betydelig "rent overskudd" i

alternativ 2 og 3. Relativt ti1 omsetningen er disse anleggene i alternativ 2 og 3 fullt pA h@yde rned anleggene sorn har h@yest

omsetning. Imidlertid blir det "rene overskuddet" snudd ti1 et "rent underskudd" for anleggene rned lavest omsetning i alternativ 1 .

En har valgt

A

bruke likviditetsgrad 2 og likviditetsreserve i forhold ti1 omsetning som mAl pA likviditeten i anleggene pr.

31.12.1985. L i k v l d ~ ~ e t s u r a d ^{3 3} 2 uttrykker forholdet mellom mest likvide oml#psmidler og kortsiktig gjeld. Tradisjonelt har kravet ti1 denne vsrt 100%, men mange forhold sorn f.eks. omlq5pshastigheten pd gjeld og fordringer har betydning. Gjennomsnittlig likviditets- grad 2 lA pa 92,7% for landet sorn helhet. Det fremgAr av tabell 3, at likviditetsgrad 2 var betydelig h@yere for anlegg rned omsetning

over 2 mill. kroner enn for anlegg ved omsetning under 2 mill.

kroner. Tallene var her henholdsvis 1 1 4 , 8 % og 55,6%. Det er imidlertid store variasjoner innad i gruppene.

NAr det gjelder likviditetsreserve i forhold ti1 omsetning er det vanlig 3 sette et krav pa denne ti1 5-10%. Dette er imidlertid under forutsetning av at kassekredittlimiten er normal pd ca. 1 mdneds omsetning. For de fleste settefiskanlegg i denne

undersdkelsen er kassekredittlimiten pA et mye hdyere nivd. For landet totalt utgjgr gjennomsnittlig kassekredittlimit om lag 39%

av gjennomsnittlig omsetning. For anlegg med omsetning over 2 mill.

kroner er det samme tallet ca. 20%, mens det for anlegg rned

omsetning mindre enn 2 mill. kroner er 71%. Disse tallene forklarer

-

for en stor del hvorfor likviditetsreserve i forhold ti1 omsetning er sA hdy som 41,4% for landet totalt. For anlegg med omsetning over 2 mill. kroner er forholdet 34,6% mens det for anlegg rned

omsetning under 2 mill. kroner er 53,1%. Dette understreker ogsd at en kortsiktig finansieringsform som kassekreditt er mye brukt av anlegg i en oppbyggingsfase.

Som mAl pd soliditet er det vanlig

a

bruke esenkapitalandel eller ogs$ kalt egenkapitalprosent. En bdr her vzre oppmerksom pd at pd balansens aktivaside har en vurdert varige driftsmidler ti1

gjenanskaffelseskost, mens verdien pA beholdninger av levende fisk som tidliger omtalt er vurdert etter tre alternative prinsipper. (Se for dvrig kapittel 5).

I alternativ 2 er egenkapitalandelen for landet totalt 40,1%, mens den for anlegg rned omsetning over 2 mill. kroner er 52,9% og for anlegg rned omsetning under 2 mill kroner er 18,5%. Som en ogsa var inne pa under punkt 3.2. viser det seg at egenkapitalandelen

er betydelig stqlrre i anleggene som har stqlrst omsetning. Det kan vzre flere Arsaker ti1 dette. Alderen pA anleggene er en faktor. Det viser seg at alderen pA anlegg rned h@yest omsetning er gjennom-

snittlig noe hdyere enn anlegg rned lavest omsetning. Produksjons- problemene er en annen faktor. For 1985 er det relativt flere anlegg rned lav omsetning som har oppgitt at de har hatt problemer rned

sykdom og andre Arsaker ti1 stor dqjdelighet av fisk. Dersom dette har vart en tendens ogsa tidligere Ar vil det kunne ha hatt

betydning for generering av egenkapital. Ssrlig for anleggene rned lavest omsetning har ogsa vurdering av levende fisk stor betydning for egnekapitalandelen. Ved

A

flytte seg fra alternativ 2 ti1

alternativ 1 blir egenkapitalandelen for disse anleggene redusert fra 1 8 , 5 % ti1 -30,4%. S e n s i t i ~ i ~ e t e n for forutsetningene bak

beholdningsverdsetting av levende fisk, er rned andre ord stor for anlegg rned lav omsetning

.

OgsA finansieringsstrukturen vil vsre forskjellig avhengig av hvilken av de tre alternative tallrekkene en tar utgangspunkt i.

Som uttrykk for finansieringstuktur har en her valgt A se pa forholdet mellom egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.

For landet totalt utgjdr i alternativ 2 fremmedkapital omlag 60% av anleggenes eiendeler. Fordelingen mellom langsiktig og kortsiktig gjeld er noenlunde jevn, rned noe overvekt pa langsiktig gjeld. NAr en beveger seg mot alternativ 1 vil egenkapitalens andel av eien- delene synke mot 10,3%, mens den langsiktige og kortsiktige gjeldens andeler ti1 qlke tilsvarende. Det mvtsatte skjer nAr en beveger seg fra alternativ 2 mot alternativ 3 .

NAr det gjelder finansieringstrukturen i anlegg rned omsetning over 2 mill. kroner og anlegg rned omsetning under 2 mill kroner, har en allerede nevnt at egenkapitalandelen i anleggene rned hdyest

omsetning i alternativ 2 er betydelig hqlyere enn anlegg rned lavest omsetning. En far dermed et motsatt forhold nAr det gjelder

fremmedkapital. Fordelingen av fremmedkapital pa langsiktig og kortsiktig gjeld viser for begge gruppene at langsiktig gjeld er stqlrst, men dette er mest markert for anlegg rned den laveste omsetningen. I alternativ 1 er hovedinntrykket det samrne,men en legger s ~ r s k i l t merke ti1 at for anlegg rned omsetning under 2 mill.

kroner utgjg5r fremmedkapitalen mer enn 100% av eiendelsiden pA grunn av negativ egenkapitalandel.

3.6 Sals, produksion, utnyttelse av konsesion etc.

IfQlge fiskeoppdrettsstatistikken for 1985 var det i alt 152 anlegg som dette dret hadde uttak av smolt og settefisk. Ti1 sammen ble det tatt ut 23.545.000 smolt og settefisk. Dette skulle tilsi et

gjennomsnitt pd 154.901 stk. pr. anlegg. I tillegg ble det ogsa solgt yngel som enna ikke var klar for utsetting.

Gjennomsnittlig uttak av smolt og settefisk for de anlegg sorn er med i denne unders4kelsen er 214.314 stk. Gruppen av anlegg "2ed

omsetning under 2 mill. kroner hadde et gjennomsnittlig uttak pd 87.461 s t k . , mens gruppen av anlegg rned omsetning over 2 mill kroner hadde et uttak pa 289.272 stk. Selv om det er store variasjoner fra anlegg ti1 anlegg viser utnyttelsesgraden at for landet totalt var 8 7 , 3 % av konsesjonene utnyttet. Deles dette tallet opp, finner en at anlegg rned omsetning over 2 mill, kroner faktisk har en

utnyttelsesgrad pa over 100%, mens anlegg rned omsetning under 2 mill. kroner ligger pA 6 4 , 8 % . En skal imidlertid vare klar over at et anlegg kan selge yngel som enna ikke er klar for utsetting uten at dette blir regnet som uttak av settefisk. Det viser sey n t en rekke anlegg i stedet for eller i tillegg ti1 settefisk og smolt vgsd selger yngel. Dermed gir verken uttak settefisk eller

utnyttelsesgrad et helt korrekt bilde pa omfanget av aktiviteten pd et settefiskanlegg.

En har tidligere nevnt at den relative arbeidsinnsats er stgrst i anleggene rned lavest omsetning. Dette underbygges ogsd ndr en ser p a uttak settefisk i forhold ti1 antall Arsverk. Dette tallet er

ncermere dobbelt sA stort for anleggene rned hdyest omset.ning.

En har tidligere omtalt posten verdi av produksjon under punkt 3 . 1 . Ndr en setter denne posten i forhold ti1 antall arsverk finner en at produksjonsverdien pr. arsverk er betydelig hQyere for anleggene rned den hdyeste omsetningen, enn for anlegg rned lavere omsetning.

i t : . .

u

Y Y

u Y u n

a 0

W I - W C 0 <

c < + a r n Z d Z P 4 I - 3 L L

k V ) W ( P O W * a c n V ) I -

C C d Y L L L L 3 d U U V )

m a a w

x o o a W Y - I ^{m o m}

TABELL 2 ORIFTSRESULTATER (ANDRE PRODUKSJONS- OG LBNNSOMHETSMAL) FOR SETTEFISKANLEGG 1 9 8 5 . LANDET TOTALT A l t e r n a t i v 1: B e h o l d n i n g e r A l t e r n a t i v 2 : B e h o l d n i n g e r v e r d s a t t

TEKST v e r d s a t t t i 1 0 . ti1 7 0 1 a v v e i l e d e n d e p r i s x k v a n t u m

G j. s n i t t S t d . a v v i k G j. s n i t t S t d . a v v i k

p r . a n l e g g p r . a n l e g g

3 7 . U t t a k s e t t e f i s k s t k . 2 1 4 . 3 1 4 24 1 . 7 0 3 2 1 4 . 3 1 4 2 4 1 . 7 0 3

3 8 . A n t a l l i r s v e r k 3 . 6 2 . 1 3 . 6 2 . 1

3 9 . K o n s e s j o n s s t s r r e l s e s t k . 2 6 9 . 8 5 7 3 2 4 . 1 6 8 2 6 9 . 8 5 7 3 2 4 . 1 6 8

4 0 . U t n y t t e l s e s g r a d Z 8 7 . 3 4 3 . 5 8 7 . 3 4 3 . 5

4 1 . U t t a k a n t . a r s v e r k s t k . 5 5 . 3 8 0 3 5 . 9 1 9 5 5 . 3 8 0 3 5 . 9 1 9

4 2 . V e r d i a v p r o d u k s j o n k r 3 . 2 6 9 . 7 8 9 2 . 9 0 2 . 6 6 2 3 . 9 2 5 . 9 1 0 3 . 3 5 1 . 6 1 6 4 3 . V . a v p r o d . p r . J r s v . ' 8 8 1 . 1 1 0 4 3 3 . 3 1 7 1 . 0 6 9 . 3 6 7 4 8 2 . 1 2 5

4 4 . K a l k . r e n t e p a EK 1 5 3 . 9 6 5 2 6 3 . 8 4 1 3 0 7 . 0 9 8 4 1 0 . 1 4 3

4 5 . K a l k . a v s k r . ( B L ) 1 8 5 . 5 4 4 1 4 9 . 2 0 0 1 8 9 . 5 9 5 1 5 1 . 9 9 3

4 6 . T o t a l e k o s t n a d e r 2 . 6 5 7 . 9 8 2 2 . 1 8 7 . 2 9 5 2 . 8 1 5 . 1 6 6 2 . 3 1 5 . 1 2 8 4 7 . T o t a l e i n n t e k t e r 3 . 4 3 8 . 6 1 8 3 . 0 9 7 . 5 7 0 4 . 0 9 4 . 7 3 9 3 . 5 5 0 . 3 2 1

4 8 . L a n n s e v n e 1 . 3 9 8 . 8 9 5 1 . 7 2 5 . 0 5 6 1 . 8 9 7 . 8 3 2 1 . 9 9 8 . 9 2 8

4 9 . L - e v n e p r . a r s v e r k 3 3 6 . 2 2 3 3 7 9 . 6 4 2 4 8 1 . 1 6 7 3 8 1 . 1 0 1

5 0 . R e n t o v e r s k u d d 7 8 0 . 6 3 6 1 . 3 9 8 . 0 2 9 1 . 2 7 9 . 5 7 3 1 . 6 4 6 . 4 4 2

5 1 . A n t a l l a n l e g g i u t v a l g 3 5 - _{3 5} -

A l t e r n a t i v 3 : Be s a t t t i 1 v e i l . p

G j. s n i t t p r . a n l e g g

~ o l d n i n g e r v e r d - . i s x k v a n t u m

S t d . a v v i k

TABELL 3 D R I F T S R E S U L T A T E R ( R E G N S K A P S A N A L Y S E ) FOR S E T T E F I S K A N L E G G 1985. D P P D E L T ETTER O M S E T N I N G E N S S T B R R E L S E .

S a l g s i n n t e k t kr A n d r e ord. i n n t e k t e r '

E r s t a t n i n g e r D R I F T S I N N T E K T E R

R o g n l y n g e l k o s t n a d e r "

~ o r k o s t n a d e r

F o r s i k r i n g s k o s t n a d e r '

E l e k t r i s i t e t s k o s t n a d "

L a n n s k o s t n a d e r A n d r e d r i f t s k o s t n . Kalk.avskrivninger Beh. e n d r i n g ( + / - I ^"

D R I F T S K O S T N A D E R D R I F T S R E S U L T A T R e n t e i n n t e k t e r R e n t e k o s t n a d e r R E S U L T A T FBR EOP Kalk.eierl#nn

D R I F T S K O S T N A D E R I1 "

D R I F T S R E S U L T A T I1 R E S U L T A T FBR EOP I1 "

R e s u l t a t g r a d I 2 R e s u l t a t g r a d I1 1 T o t a l r e n t a b . I Z T o t a l r e n t a b . I1 I R e n t e d e k n i n g s g r a d I Z R e n t e d e k n i n g s g r a d I1 I

Bto. d r i f t s m a r g i n I I

Bto. d r i f t s m a r g i n I1 I

Bto. fortj. marg. I 2 Bto. fortj. marg. I1 1 L i k v i d i t e t s g r a d 2 I

Likv. reservetorns. I

E g e n k a p i t a l a n d e l I

A l t e r n a t i v 1 : B e h o l d n i n g e r v e r d s a t t t i 1 0

Gj.snitt G j. snitt

pr. a n l e g g pr. a n l e g g

A l t e r n a t i v 3: B e h o l d n i n g e r v e r d - satt t i 1 veil. p r i s x k v a n t u m A l t e r n a t i v 2: B e h o l d n i n g e r verdsatt

t i 1 7 0 % av v e i l e d e n d e p r i s x kvanturn

OMS. U. 2 M I L L G j. s n i t t pr. a n l e g g 0MS.U. 2 M I L L

G j. s n i t t pr. a n l e g g

0 H S . O V E R 2 M I L L

Gj.snitt pr. anlegg OMS. OVER 2 M I L L

G j. snitt pr. a n l e g g

TABELL 4 DRIFTSRESULTATE

I

^TEKST

K o r t s . g j e l d l a k t i v a 1 L a n g s . g j e l d l a k t i v a X U t t a k s e t t e f i s k s t k . A n t a l l a r s v e r k

K o n s e s j o n s s t d r r e l s e s t k . U t n y t t e l s e s g r a d X U t t a k a n t . a r s v e r k s t k . V e r d i a v p r o d u k s j o n k r V . a v p r o d . p r . a r s v . "

K a l k . r e n t e p i EK K a l k . a v s k r . ( B L ) T o t a l e k o s t n a d e r T o t a l e i n n t e k t e r L d n n s e v n e

L . e v n e p r . a r s v e r k "

R e n t o v e r s k u d d

A n t a l l a n l e g g i u t v a l g

! (ANDRE PRODUKSJONS- OG LBNNSOMHE

--

A l t e r n a t i v 1 : B e h o l d n i n g e r v e r d s a t t ti1 0

' S M A L ) FOR SETTEFI

0HS.U. 2 M I L L G j. s n i t t pr. a n l e g g

A l t e r n a t i v 2 : Be t i 1 7 0 % a v v e i l e OMS. OVER 2 H I L L

G j. s n i t t p r . a n l e g g

0MS.U. 2 M I L L G j. s n i t t p r . a n l e g g

[ANLEGG 1 9 8 5 . OPPDELT ETTER OMSETNINGENS STBRRELSE.

0MS.OVER 2 M I L L G-J. s n i t t p r . a n l e g g

~ l d n i n g e r v e r d s a t t

!ride p r i s x k v a n t u m OMS. OVER 2 M I L L

G j. s n i t t p r . a n l e g g

-

A l t e r n a t i v 3 : B e h o l d n i n g e r v e r d - - s a t t t i 1 v e i l . p r i s x k v a n t u m OMS. U. 2 M I L L

G j - s n i t t p r . a n l e g g

5 . DEFINISJONER OG BEREGNINGSPRINSIPPER

En skal her redegjqjre for de beregningsprinsipper og definisjoner som er benyttet for de enkelte poster i ldnnsomhetsunders~kelsen av settefiskanlegg 1985. Nummeret pd d e forskjellige post.ene

henviser ti1 det samme nummer i henholdsvis tabell 1 , 2 , 3 og 4 . Alle stgrrelser som inngar i tabellene er regnet ut for det

enkelte anlegg. Gjennomsnittstallet i tabellene er beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt. En kan derfor ikke i tabellene

dividere en oppgitt totalstdrrelse sorn f.eks. ldnnsevne med antall drsverk, og fd lannsevne pr. Arsverk.

I tabell 1 og 2 er det ved siden av gjennomsnittsberegningen ogsA vist standardavvik, som viser spredningen i resultat for de

enkelte poster. Fdlgende formel er benyttet:

der

S = empirisk standardavvik n = antall anlegg i utvalg

Xj= observert st@rrelse for anlegg j

X = gjennomsnittlig stdrrelse for utvalget.

For alle postene i tabellene er det beregnet 3 alternative verdier Forskjellen mellom de forskjellige alternative verdier skriver seg fra de forutsetninger som er gjort med hensyn ti1 verdsettelse av beholdninyer og beholdningsendring av levende fisk. Alternativene er nzrmere beskrevet i post 12.

1 . Salqsinntekt

Den inntekten anlegget har fdtt ved salg av settefisk og yngel, 2. Andre ordinare inntekter

Ordinare inntekter som ikke inngdr i hovedvirksomheten, men s u m likevel har en naturlig tilknytning ti1 hovedvirksomheten. nette kan f . e k s . vure salg av fer, videreformidling av rogn,

leieinntekter etc. En b@r imidlertid vare oppmerksom pd at dersom andre ordinure inntekter utgjdr mer enn 20% av totalomsetningen, er inntekten o g aktiviteter og kostnader forbundet med denne forsgkt skilt ut fra settefiskvirksomheten. Hvis dette ikke har v a t mulig, er hele anlegget holdt utenfor unders@kelsen.

For det f@rste er det tatt med erstatninger sorn gjelder tap av fisk i 1985, og sorn ogsd er inntektsfGrt i 1985. I tillegg er det ogsa tatt med erstatninger sorn gjelder tap av fisk i 1985, men sorn er inntektsfgrt. i 1986. I slike tilfeller er balansen blitt korrigert tilsvarende. Erstatninger sorn gjelder tap av fisk f@r

1985, men sum er inntektsfgrt i 1985 er holdt utenfor.

Erstatninger sorn gjelder andre ting enn tap av fisk er regnet sorn ekstraordinare, og dermed holdt utenfor.

Summen av salgsinntekt, andre ordinare inntekter og erstatninger.

InnkjGpt rogn og yngel, inklusive eventuelle transportkostnader

Forbruk av fbr.

7 . Forsikrinsskostnader

Betalt forsikringspremie for fisk og utstyr.

8. Elektrisitetskostnader

Omfatter alle kostnader i forbindelse med forbruk av elektrisk kraft i 1 9 8 5 .

Omfatter all godtgjgrelse for arbeidsinnsats som er f@rt som lgnn i regnskapet, inklusive arbeidsgiveravgift og andre sosiale

utgif ter

.

Andre driftskostnader

Omfatter vedlikehold, leiekostnader, kontorutgifter, reparasjoner etc.

1 1 . galkulatoriske avskrivinaer

Lineare avskrivninger basert pA historisk kostpris. Alle

varise

driftsmidler uavhengig av om de er aktivert eller direkte utgiftsfgrt er med i avskrivingsgrunnlaget.

En har antatt f9lgende levetider og avskrivingssatser:

I anskaffelsesaret blir driftsmiddelet avskrevet med halv sats.

En har i tabell 1 altsA valgt

A

bruke l i n e ~ r e avskrivinger basert pA historisk kostpris. Dette for d lette sammenligningen med

tilsvarende beregninger for andre naringer. Se for @vrig definisjonen p a avskrivinger i tabell 2 og 4 (punkt 45).

Tomter

Grunnlagsinvesteringer

Fast utstyr pd land inklusive bygninger

Maskiner, utstyr og kar Anlegg i vann

Transportmidler NQter

Beholdninasendrinaer

I tabell 1 er beholdningsendringer betraktet som en kostnads- eller kostnadsreduserende post. Beholdningsendringer er definert som differansen mellom verdien av levende fisk pr. 31.12.1985 og verdien av levende fisk pr. 1.1.1985,

Levetid

Ubegrenset Ubegrenset 20,5 ar 10,5 dr 8 , s ar 8 , s Ar 6 , s ar

PA grunn av at de offisielle regnskapstallene pA dette punkt ikke er brukbare for vArt formal, har en vart nq5dt ti1 A ansld verdien pA beholdningen av levende fisk ved Arets begynnelse og slutt.

Ettersom lq5nnsomhetstallene er meget sensitive med hensyn ti1 hvilke forutsetninger en tar pA dette punkt, har en valgt vise tre alternative tallrekker, hvor bare forutsetningen med hensyn ti1 verdsetting av levende fisk er forskjellig.

Avskrivingssats

0 %

0 %

4,878%

9,524%

11,764%

11,764%

15,385%

I alternativ 1 har en verdsatt alle beholdninger av levende fisk

ti1 0 . Dermed blir naturligvis ogsd beholdningsendringene 0.

I &teUDtiv 2 bar en verdsatt alle beholdninger av levende fisk ti1 70% av veiledende pris multiplisert med antall yngel.

En har benyttet seg av fdlgende priser:

Pris pr. stklliter Pris pr. stklliter 1984 (31112) 1985 (31/12) Rogn av laks kr 929,OO

Yngel av laks under

1 1 cm kr 3,30

Yngel av laks over

1 1 cm kr 6,00

Yngel av regnbuedrret kr 2,13

Prisene bygger pa veiledende priser fra Settefiskprodusentenes Landsforening/Norske Fiskeoppdretteres Forening.

I alternativ 3 har en verdsatt alle beholdninger av levende fisk ti1 veiledende pris mulitiplisert med antall yngel.

Det kan diskuteres hvilke av prinsippene som best ivaretar dnsket om et bedriftsqlkonomisk riktig resultat. Selv alternativ 3

verdsetter nok fisken lavere enn det mange oppdrettere mener fisken er verd i forsikringsmessig forstand. Likevel kan nok mye tale for at en i beregningene i tabell 1 og 3 legger mest vekt p a

den mer forsiktige vurderingen i alternativ 2 (og eventuelt

alternativ I ) , mens en i beregningene i tabell 2 og 4 nok ogsa bdr vurdere alternativ 3 .

Driftskostnader

Summen av rogn-/yngelkostnader, ferkostnader,

forsikringskostnader, elektrisitetskostnader, ldnnskostnader, andre driftskostnader, kalkulatoriske avskrivninger og

beholdningsendringer.

14. priftsresultat

Differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.

Renteinntekter

Renter av bankinnskudd og andre finansinntekter.

16. Rentekostnader

Omfatter renter pa lAn og andre finanskostnader 17. Resultat fdr ekstraordinare poster

Driftsresultat pluss renteinntekter minus rentekostnader.

18. Kalkulatorisk eierldnn

Antall timer ubetalt arbeidsinnsats av eier og eventuelt f d m ~ l l e i 1955, multiplisert med en sats pa kr 70,- pr. time. S < 3 t . i z n byqger pa en gjennomsnittlig timesats for betalt arbeid pA nppdrettsanlegg i 1983, indeksregulert frem ti1 1985.

Driftskostnader I X

Summen av driftskostnader og kalkulatorisk eierlenn.

Driftsresultat I 1

Driftresultat minus kalkulatorisk eierlbnn.

Pesultat fdr ekstraordinare poster I1

Resultat f@r ekstraordinare poster minus kalkulatorisk eierlq5nn.

22. Resultatsrad I

Viser resultat fqJr finanskostnader i prosent av salgsinntekt.

Definisjon:

(Resultat fdr ekstraordinsre Poster + rentekostnader)xlOO Salgsinntekt

Ekstraordinare poster er inntekter og kostnader som ikke har direkte tilknytning ti1 produksjon ved matfiskanlegget, og som ikke er normale av natur. Eksempel pa slike poster kan vare vinning eller tap ved salg av driftsmidler, gaver etc.

23. Resultatsrad I1 Definisjon:

(Resultat f8r ekstraordinsre Poster I 1 + rentekostnader)xlOO Salgsinntekt

24. Totalrentabilitet I

Gir uttrykk for avkastningen pa totalkapitalen i virksomheten.

Definisjon:

(Resultat f8r ekstraordinsre Poster

+

rmtekostnader)x100 Totalkapital (31.12.)

Ved en sammenligning med andre naringer b@r en vzre oppmerksom pa at en av praktiske grunner har mattet bruke totalkapital ved

utgangen av dret i stedet for gjennomsnittlig totalkapital.

Dessuten ma en ogsa vere oppmerksom pd at driftsmidlene er verdsatt ti1 summen av beregnet gjenanskaffelseskost for hvert enkelt driftsmiddel (se for @vrig punkt 45). En m a ogsa vsre opp- merksom pa de forutsetninger som er tatt med hensyn ti1

verdsetting av levende fisk (se punkt 12).

DTET5-870408D

2 5 . Totalrentabilitet I1 Def inis jon:

(Resultat fdr ekstraordin~re 1)oster I1

+

rentekostnader)xlOO Totalkapital (31.12.)

Gir uttrykk for hvor mange ganger resultat f$r rentekostnader dekker inn rentekos tnadene .

Definisjon:

1Resultat fcbr ekstraordinsre 12oster + rentekostnader)xlOO Rentekostnader

Definisjon:

(Resultat fdr ekstraordinare poster I1 + rentekostnader)xlOO Rentekostnader

28. Brutto driftsmarqin I

Viser hvor stor del a v omsetningen selskapet har igjen ti1

avskrivinger og ti1 forrentning av fremmed- og egenkapital, etter at ldpende driftskostnader er dekket.

Definisjon:

(Driftsresultat

+

kalkulatorisk avskrivinq)x100 Driftsinntekter

29. Brutto driftsmarqin I1 Definisjon:

(Driftsresultat I1

+

kalkulat.orisk avskrivinu)x100 Driftsinntekter

Gir uttrykk for hvor stor den reelle bruttofnrtjeneste har v a t . i prosent av salget.

Definisjon:

Resultat fdr ekstraordinzre Poster x 100 nriftsinntekter

3 1

.

Brutto fort lenestemarqin I1 Definisjon:

Resultat fdr ekstraordinare poster I1 x 100 nriftsinntekter

Gir uttrykk for hvor mye likvide midler et selskap har i forhold ti1 den kortsiktige gjelden pr. 3 1 . 1 2 . 1 9 3 5 . En har sett bort fra beholdning av levende fisk i vurderingen av 1ikvidit.eten.

Definis jon:

(Likvider

+

finansinvesterinser

+

debitorer)x100 Kortsiktig g jeld

Som f i n a n s i n ~ e s ~ e r i n g e r regnes kortsiktiqe investeringer i

aksjer, obligasjoner 0.1. Som likvider regnes beholdning i kasse og banklpostgiro.

Et annet ma1 pa likviditet, som sier noe om bedriftenes evne til 4 betale sin gjeld ved forfall.

Definisjon:

(Likvider

+

ubenvttet andel av kassekreditt)xlOO Salgsinntekt

Viser hvor stor egenkapitalen er i prosent av sum aktiva ved Arets slutt.

Definisjon:

lEaenka~ita1

+

60% av bundne skattefrie fondsavsetninaer)xlOO Totalkapital(31.12.)

Egenkapital er beregnet som sum aktiva fratrukket gjeld og bundne skattefrie fondsavsetninger.

Ved sammenligning med andre nzringer bdr en vsre oppmerksom pA at driftsmidlene er verdsatt ti1 summen av beregnet

gjenanskaffelseskost for hvert enkelt driftsmiddel (se for dvrig punkt 45). En mA ogsA vsre oppmerksom p4 de forutsetninger som er tatt med hensyn ti1 verdsetting av levende fisk (se punkt 12).

Det er ikke gjort fradrag for latent skatt p4 merverdi.

3 5 . Kortsiktiq sield/aktiva

Uttrykket viser hvor mye av de totale aktiva som er finansiert med kortsiktige midler.

Definisjon:

Rortsiktiu uield x 10Q Sum aktiva (31.12.)

NAr det gjelder sum aktiva ma en ogsA her vzre klar over at driftsmidlene er verdsatt ti1 summen av beregnet

gjenanskaffelseskost for hvert enkelt driftsmiddel (se for gvrig punkt 45). En mA ogsA vsre oppmerksom pa de forutsetninger som er tatt med hensyn ti1 verdsetting av levende fisk (se punkt 12).

Uttrykket viser hvor mye av totale aktiva sorn er langsiktig finansiert.

Definisjon:

anssiktis uield

+

4 0 % av bundne skattefrie fondsavsetninser)xl00 Sum aktiva (31.12.)

En har altsa betraktet 40% av bundne skattefrie fondsavsetninger sorn langsiktig gjeld. NAr det gjelder sum aktiva mA en ogsA her vzre klar over at driftsmidlene er verdsatt ti1 summen av

beregnet gjenanskaffelseskost for hvert enkelt driftsmiddel (se for dvriy punkt 4 5 ) . En mil oysA vsre oppmerksom pA de

forutsetninger sorn er tatt med hensyn ti1 verdsetting av levende fisk (se punkt 12).

37. Uttak settefisk

Antall (stk) ferdig utsettingsklar settefisk og smolt sorn er uttatt fra anlegget for levering ti1 matfiskanlegg.

Summen av totalt antall Arsverk sorn er utf@rt i anlegget i 1985.

En bruker det samme tallet sorn Budsjettnemnda for jordbruket, der et Arsverk er satt ti1 1975 timer. Bade l@nnet og ul@nnet

arbeidsinnsats er tatt med.

Gjennomsnittlig konsesjonsst@rrelse for de anlegg sorn er med i utvalget. Konsesjonen i settefiskanlegg blir malt i antall (stk) utsettingsklar settefisk, som er tillatt uttatt fra anlegget i ldpet av ett 8 r . .