10. JULI 1975 2 8

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

10. JULI 1975 2 8

10. JULI 1975.-61. ÅRGANG fl

2

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 467 Meldinger . . . 467 Den norske fiskeflåte ved utgangen

av 1975... 471 Selfangsten 1975 . . . 472 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket i februar 1975 . . . 473

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

462

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

Fiskerioversikt f r uken som endte 6. juli 1975.

l uken som endte 6. juli var det delvis dårlige værforhold Nord-Norge og tildels også i Trøndelag. Fisket i disse områder var forholdsvis labert og preges etterhvert i økende grad av ferieavvikling. Nordmøre melder om godt seinotfiske i uken og at det var småsei av pen størrelse som ble tatt. På Sunn- møre var tilførslene mest preget av landinger fra fjerne far- vann. På de pelagiske fiskeriers område har man tilgang på nordsjøsild og øyepål samt opptak av brisling. Nordglobal- ekspedisjonen har god tilgang på lodde i øst-kanadiske far- vann.

Dypvannsfisk.

Østfinnmark: Det opplyses at fisket er blitt slakkere, og ligger nå omkring de kvoteregulerte utbytter, som bl.a.

er 900 kg pr. mann og uke på juksa. De fleste seinotlå:sene i Østfinnmark er nå tømte og fisket kan ta til igjen. I Øst- finnmark og for øvrig i fylket, som i Troms, tar ferieav- viklingen til mest · som fellesferier fra 14. juli og det regnes med å bli en stille tid i fisket i de 3-4 kommende uker.

Vestfinnmark og Troms: Det er slakt fiske i Vestfinn- mark og svært lite fiske i Troms, opplyses det. I Sørøya- området har man noen notfangster av sei - mest Hsk i

1S¹

tørrelse

l

,5-2 kg. Det nevnes 2 fangster a 8 tonn, 2 a 15 tonn og

l

på 30 tonn. Fra Østfinnmark ble det fraktet en fangst på 42 tonn. En del trålere leverte i Troms.

Vesterålen: 4 trålere leverte 40 til 65 tonn. Fangstene var blitt tatt utfor Østfinnmark. Det foregår en del sei- fiske i distriktet med notfangster opptil 25 tonn. Det dreier

· seg om småsei, som leveres levende til fryserier.

Lofoten: Det er stille med det lokale fiske. Av trål- fangster levertes 3 på ca. 60 tonn hver i Midtlofoten.

Salten/Helgeland: Det foregår litt seinotfiske og for øvrig småfi, ske.

Trøndelag: I Sør-Trøndelag ble det i uken låssatt sei- notfangster på til sammen 270 tonn og håvet fangster på 14 tonn. Det er småfallen fisk det dreier seg om. Frøya- distriktet har imidlertid en del snørefangster av større sei.

Nordmøre: Her slo seinotfisket godt til og fiskens stør- relse var tilfredsstillende for filetskjæring, overveiende over 7 hekto. Det ble låssatt 4 7 fangster på 5-60, i alt

l

100 tonn og håvet 9 fangster (til salting) på 2-20, i alr t 65 tonn. Ennvidere ble det landet 5 trålfangster på 8-15, i alt 55 tonn sei.

Sunnmøre og Romsdal: Fiskesalslagebs kvantum økte

med 3 443,5 tonn, hvorav mesteparten var fabrikktråler-

fisk fra Barentshavet og

~saltfisk

fra N ordvestatlanteren,

- henholdsvis 2 587 tonn frossen filet og 430 tonn salt-

torsk. Av fabrikktrålerne med filet hørte bare en- nemlig

llandbrakt fisk

Anvendt til

i Norges Råfisklags distrikt _Fiskesort I uken I alt

Fersk Frysing

Salting

Henging Herme- Dyrefor Opp-

i tiden 1. januar-

^{tikk maling}

22. juni 1975

Prissone l. Vardø¹

etter innkomne sluttsedler. Torsk ... l 210 24 818 351

14 556

3 263

6 430 185

24 9 Tonn råfiskvekt. ^Sei

^{• • • • o} • • o . o 141

l

376

79

l 048 80 169

Brosme

^{• o o o • •} l 63

28 3

32

Hyse

• • • • o. o.

465 3 454 300 2 947 3

154 38 11

Kveite ... 6 6

Rødspette ....

Blåkveite ... 125 966 90

876

Uer

• • • o . o • • •

132 132

Steinbit. ... 4 287 287

Reke

^{• o • • • o ••}

31 31 Annen fisk ....

I alt

... l

946 31

133

826

19 905

3 349

6 785

223

35 lO Prissone 2-3. Tromsø²

Torsk

... l 375 41 384 864

21 579

11 033

7 717

191

Sei

^{• • o} • • o . o o .

511 6 504 65 4234 752 l 453

Brosme ... ^{29 910 22}

^{197 691}

Hyse ...

173

5 058 613 3 648

63

589

144

Kveite ...

l 104 89 15

Rødspette

.... l l

Blåkveite ...

23 146

141 5

Uer

^{o • • o o • •• o}

30 401

165

230

5

Steinbit. ..

.... 78

347 9 338

Reke

^o • • • • • o . 195

l 752 661

l 091

Annen fisk

....

9 123 4 5

57 10

44

I alt ....

... 2 424 56 730 2 471

31 303

12 112 10 461 335

44

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk ... 798 50 522

l

593 16 867

18 155 13

302

605

Sei

^{o . o o o . o o o o}

457 5 891 210 2 994

886 l

576

159

24 42

Brosme ^{o . o o o .} 144 l 133

18 3 290

816 6

Hyse

^{• • o o • • • o}

37 4 216 472 2 711 216

340

475 2 Kveite ... 5

105 104 l

Rødspette .... 32 30 2

Blåkveite ...

18

312 9 303

Uer

^{o o . o • • • • o}

19 488 280 205 3

Reke

^{o • •• •• l .}

4 308

38

270

Annen fisk .... 56 831 76 239

253

90

67 106

I alt ... l 538 63 838 2

830

23 595

19 803 16 124 l 245 93 148 Prissone 7-8. Trondheim⁴

Torsk ...

50 2 532

969 118 806

598 41

Sei

^{• • l} • • • • • • •

238 3 645

140 l

303

914

l 252 36

Lange

^{• o . o • • o} 86

307

102

205 Brosme

^{l •• • • o}

80 369 2

113

254 Hyse

• • • o . o • •

3 96

89

4 2 Kveite ...

l

46 46

Uer ... 2 78 72 6 Reke

^{o . o} • • • • •

l

183 183

Krabbe

^{• o o o • •} l

l

Annen fisk

.... 11 191

143 7 36 2 3

I alt ... 472 7 448 l 645

l

438

l 971

2 313

81 Prissone 9. Kristiansund⁵

l

Varanger, Vardø og Tana so- Torsk ...

12 l

800 287

l 290 215 8

renskr. av Finnmark fylke

(pris-

Sei

^• • • • • • o • • •

422 3 457

127 l

233

l 090 682

325

sone

1).

Lyr

...

2

70

69 l

2

Hammerfest

og

Alta sorenskr. Lange

^{• • o • • • o} 7

505 4

l

497

3

av Finnmark fylke, Lyngen, Blålange

^{• • o o o}

8 249

249

Malangen og Senja sorenskr. av Brosme

^{• • • o • •} 101

l 321 8

844

469 Troms fylke og den del av Hyse ...

l

306

93

210 3 Trondenes som ligger i Senja Kveite ... 2

15

4

11

(prissone 2- 3).

Uer

^{• • •}. • • • o.

5

88

37 51

3

Resten av Troms fylke

og Nord-

Reke

^{o o} • • • • • • 194 194

land unntatt Brønnøy sorenskr. Krabbe

^l

(prissoner 4, 5, 6).

Annen fisk .... 2 70 52

15

3

4

Brønnøy soremkr. av Nordland

562

8 076

673 3 014 2 898

l 165 325

fylke, Trøndelag (prissoner 7 -8). I alt ...

5

Nordmøre

(prissone 9).

Råfisklaget i alt 6 942 167 225 8 445 79 255 40

133

36 848 l 885

132

527

F. G.

nr.

28, 10. juli 1975

463

Fisk brakt i land i tiden

Anvendt til

1. januar-29. juni 1975 Siste

Herme- Opp- i distriktene til følgende ^{Fiskesort uke I alt} Fersk Frysing Salting Henging

tikk maling

salgslag: ^{Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn}

^Tonn

Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk ... l 600 17 290 l 115 8 710

7 465

Sei

...

20 8 890 l 560 690 5 750 860 10

20

Lange

...

400 4 710 l 540

2 480

690

Blålange

... 215 215

Brosme ... 150

2

110

2 110

Hyse

...

l 240 175 925 140

Pigghå

• • • • • o o • •

20 20

Steinbit ... 110 110

Kveite ... 50 105

40

55 10

Flyndre ... 15

lO

5

Uer ... 50 70

20

50

Lyr ...

10 lO

Reker

...

80 l 490 1490

Annen fisk ... 40

120

80 40

I alt ... 2 390 36 395 4 570 12 075 18 170

l 550 lO 20 Sogn og J?jordane

J?iskesalslag

Torsk

• • • • o • • • o .

l 285 153 132

Sei

...•..

4 2 934 78 389

2 112

355

Lyr ... 3

84

84

Lange

...

78 l

035

572 463

Brosme

^{• o • • o o • • •}

8

426 3

15

408

Hyse

^{• o . o • • • o • • o}

l 51 47

4

Pigghå

• • • • o o • • o

3 4 643 2 957 l 686

Hummer

• • • • • o o 2 2

Annen fisk ... 2 55

55

I alt

^{• o • • o o . o o} • • 100

9 515 3 324 2 090 3 228 818 55

~~:f/~~a~~s~

^{. ....}

61 61

Sei ... 332 202 60

70

Lyr ...

12 12

Lange

...

65 5 60

Blålange ...

lO

10

Brosme

^{• l . o • • • l .}

52 32

20

Hyse ... 8 8

Uer

...

l

Kveite

^{o • • • l • • • •}

8 8 Flyndre

• • • • o • • •

l l Skate

^{• l • • • o} • • o .

9 9

Pigghå ... 812 527 285

Reke

...

7 6 l

Krabbe

^o • • • • o • •

Annen fisk ... 78 78

I alt

^{• o . o • •} l . ^{o • •}

l 456 959 346 151

Rogaland

fiskesalgslag SfL

Torsk

^{• • • o • • o o . o}

12 244 191 12 41 Sei ... 178 3 508 259 2 699

550

Lyr ... 6 110 110

Lange

...

4 79 57 22

Brosme ... 4 61 46 15

Hyse

... 3

91 68

23

Flyndre

...

3 3

Pigghå

. l . o • • • • • 20

247 247

Skate

• • • • l • • • • •

l 219 183 36

Reke ... 5 50 50

Annen fisk ... 8 263

263

I alt

^{o . o o • • • o o . l} 241

4875 l

477

2 770 628

Skagerakfisk SfL

Torsk

• • l . l . o o o .

22 562

562

Sei ...

24

311 274

37

Lyr

...

6 117 117

Lange ... 3 68 68

Hyse

^o • • • • o • • • • •

44 44 Rogaland Fiskesalslag SIL og Pigghå

^{o o o o • • o o .}

23

23

Skagerakfisk S/L tall frem til Flyndre

^{• o} • • • • • o

8 8

Reke

... 14 513

323 190

22. juni.

Ål • • • • • • • o •• • o .

4 9

9

Hordafisk til 15. juni og Annen fisk ...

lO 495 495

Fjordfisk

S/L

til 18. mai. I alt

• • • o. ^{l l • • • •}

84 2 150 l 923

37

19')

Fiskesort

Fjordfisk SjL Torsk ... . Sei ... .

Ly~.·.· ... . Hvlttmg ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . Kreps ... . Annen fisk ... . I alt ... .

Siste uke Tonn

«Longva Ill» med 616 tonn - hjemme i denne uke.

De øvrige tre - «Gadus Il» med ⁶²⁴ tonn, «Longva Ill» med 832 tonn og «Longva Il» med ⁵⁰⁵ tonn - var etteranmeldte. Fra Vest-Grønland kom «Dagny Kristin» med ¹²⁰ tonn sal.Homk og «Koralhav» med 180 tonn. Fra Nyfundland kom «Vest-Tampen» med 130 tonn. Av fisk, · som i uken ble landet fersk, kan nevnes 17,6 tonn tors· k, 28,8 tonn sei, 225 tonn lange, 33 tonn blålange, 96 tonn brosme, 8 tonn hyse og for øvrig noe kveite, flyndre, skate og annen fisk.

Sogn og Fjordane : Det ble landet ⁶⁰ tonn fisk, hvorav 35 tonn lange, ¹⁰ tonn brosme, 2 1 tonn hen- holdsvis av torsk, · sei, hyse og lyr samt 4 tonn hå.

H· ordaland:

Rogaland : Det ble landet 4 tonn saltkokte reker , og 50 tonn sløyet konsumfisk. Det ble dessuten låssatt 120 tonn småsei .

Skagerrakkysten hadde ¹⁶ tonn reke, hvorav ⁴ tonn kokite, og ³⁵ · tonn konsumfisk.

Oslofjorden: 3 tonn kokte, 5,5 tonn rå reke og 2,5 tonn konsumfi· sk var resultatet av ukens fiske.

Pelagiske sorter.

Feitsild: På Vestlandet hadde man opptak av ¹⁹⁹ hl feitsild, hvorav

^l

⁰⁵ hl til ferskbruk innenlands og 94 hl til salting.

I alt Tonn

118

9

33

5

27 6 68 147 101 17 531

Fersk Tonn

118

9

33 5 27 6 68 147 17 27 457

Anvendt til

F . H . S 1 . Herme- Opp- rysmg engmg a tmg tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

71 3

71 3

Nordsjøsild: Ukens landinger nord for Stad ut- gjorde 9 657 hl · og sør for Stad 19 617 hl

=

til sam- men 29 274 hl, hvorav ^{15 112} hl ble frosset for kon- sum, 8 888 hl saltet · og 5 274 hl levert til mel og olje.

Fisket foregikk bl.a. ved Foula.

Bri· sling: Det tas opp fra tidligere

^~satte

-steng. Nord for Stad ble det tatt opp ^{7 914} skjepper brisling og

85

~skjepper

småsild til hermetikk samt ⁵⁹³ skjepper

brisling til fiske- og dyrefor. Sør for Stad utgjorde opptaket 30 173 skjepper, hvorav ⁷⁴ skjepper til in- nenlandsbruk og ^{30 099} skjepper til hermetikk.

Tobis: Det ble landet ⁸²² hl til mel og olje sør for Stad.

Øyepål: Ukeutbyttene nord og sør f.or Stad ble 2 359 og 87 829 hl , som alt ble levert til mel og olje.

Loddefi· sket i Østkanadiske farvann: I forløpne uke fisket de norske

snurpefar~tøyene,

som er tilslut- tet N 01·global, 7 077,7 tonn lodde i Area ³ N og har til sammen tatt 24 323,6 tonn i dette område. Sam- tidig oplyses det at islandske fartøyer, som også le- verer til fabrikkskipet har fått i alt 11 ¹³⁵ tonn Area 3 N .

Makrellfisket: Kystfisket med garn og dorg ga i forløpne uke utbytte i I\1akrellagets distrikt på ³⁴ 7 tonn. Nord for Stad ble det fisket og levert til agn 10 hl.

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

465

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makr·ell uken 30/6-6/7 og pr. 6/7 1975

I

uken

I alt

Feitsildfiskernes Salgslag,

Hl Hl

Harstad

(Grense

Jakobselv-

Buholmråsa)

Feitsild ...

- -

Småsild

^{• • o • • • o . o} o - -

Lodde

• • o . o • • • o o o -

5731 945

Øyepål ...

- -

Polartorsk ...

=l

To

bis ^{• o • • o • • •} o • • o

388

-

Kolmule

• • • • o • • • • -

I alt

... 1 -1

5732 3331

Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheims kontoret.

(Buholmråsa-

Stad)

96d ^{29 355}

Norsdsjøsild ...

Feitsild ...

110

Småsild

... 17 17

Øyepål

...

2 359 141 333

To

bis ^{• • • o • • o} • • • • • -

520

Kolmule

. o. ^{o . o o • •} -

47 466 I alt

...

1

12 0331

218 8011

Noregs Sildesalslag

(Sør

for Stad)

Nordsjøsild

... 19 617 130 603

Feitsild

...

199 358 Småsild

• • • • o • • • o o - 13

Øyepål ...

...

87 829

l 254 662

Lodde ... _{- l 1181}

To

bis ^{o • • • o} • • • • • • •

822/ 393 400

Kolmule

...

-! 32 6841 Vincersild

... j -1

-

I

alt ...

1

108 46711 812 838j

I

alt ...

Nordsjøsild

• • o . o • •

Feitsild

...

Småsild ...

Vintersild ^{• • • o} • • • •

Fjordsild

^{• • • l} • • • • •

Sild i alt ... ,

«

« pr.

7/7 - 74 Lodde

^{o o} • • • o . o • • •

Øyepål ...

Tobis

...

Polartorsk ...

Kolmule ...

^/

Makrell (tonnL

pr. 28/6

Norges Makrel ag SfL.

Feitsildfiiskernes Salgslag

Trondheim

Makrell

J

alt .... ·1

« « pr.

7t7 -

74

Brisling

Sør for Stad ...

(skjepper)

l

Nord for Stad

....

Brisling i alt ... ·1

« «

pr. 7/7

-

74

29 274 159 958

199

468

17

30

- -

- 6 910

29 4901

167 3661

407 579

-

5 733 063 90

188

l 395 995 822 393 920

- 388

-

80 150, 91 01017 603 5161

9 565 2641 3 0411

216

l ⁴14,

2:21 3 0551 5 185 30 l 7312 664 00 li

8 507, 13 641 38 6801

¹

2677 6421

-

600 538

Fersk, Eksport l

Hl

- - - -

-

- -

- l

- - - - - -

-l

l 187

- - - - - -

-

l 1871

l

187 -

-

-

3 057 4 2441 3 961

- - - - -

= l

2341

_,

2341

230

~l

4 224 901

Brukt til ising

l

Frysing

l

Salting

l Herme-l Dyre-og

l ^Mel

^og

Innenl. Konsum l Agn tikk fiskefor

olje

Hl Hl

-

-

- -

-

45 013

~l

^-

^-

^--

-1

45 0131

l 197 Il 087

74

-

- -

-

-

- -

- -

l 2 711

11 0871

-

83 907

249

-

13 -

- -

- -

- -

- -

-

-

2621

83 9071 l

197

323 13

- 3 853

5 3861

Il 960,

- - - -

-

94 994

- - -

- 94 9941 59 793 45 013 - - -

- - 1

45 0131

-

185 317

3

1 174 l 4301

12 -l

l

1861

l 370

l

4301 l 897

3~1 =l

3~1 =l

Hl Hl l

- -

- -

- -

-

-

- -

- -

- _ , _,

-

- 12

048

36 -

_J

_-

= l

-

-

-

361 12 0481

-

24 970

-

109

- -

- -

- -

- -

- -

- -

_,

25

0791 -

36

-

- -

172 361

- - - -

-

= l

182 2,

37 018

109 - -

- 37

1271

57 253

-

- - - -

= l

11

-

1841

l 484 l ~l

= l

^l2d

= l ^{l 2571 950}

Hl Hl Hl

=l

- -

- -

28 287 5 658 645

~ l ₌

^-

_l

^{388 -}

^-

^-

-1

28 28715 659 033

- -

5 023

-

-

-

17 - -

- l

901

139 432 -

5001

- 46 966 520

l 7j

2 40

Ij 191

941

-1 -

-

-

- -

- =l l

-

- 17

-

-

560

171

-

- - - -

= l

- -

861 125 4171

8 708 134

1251

416 6331

-

20 539

- -

- -

5 473

l

249

189

-

l 118

532 392 868

-

32 684

-l -

6 oo5ji 696 398

-

25 562

- -

-

-

- -

-

-

-_,,

25 562 273 880 28 287

5 659 763

7 374

l

388 621 532 393 388

- ·388

500 79:650 36 69317 521 810 14 597 9 365 350

l

9

- -

~l ^{104 9}

37 4051· 2499 486

4933

-

42 3381 2499 486 20 965 157 766

1

Herav 2606 734 skj. havbrisling. Kystbri!ling

57

267 skj.

²

Herav matmel 956 437 skj.

³

Herav 116 tonn til filet.

4

Herav 8 tonn fisket i Tysfjord i Nordland.

466

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

BS-1 NORWAY

MOORED OBSERVATION PLATFORM Property of Chr. Michelsen Institute

BERGEN 217633 Forskrifter om minsteeksjJortjJriser for hummer.

I medhold av lov av 30. juni 1955 nr. lO om regu- lering av og kontroll med produksjon, omsetning og utførsel av fisk og fiskevarer § 2 siste ledd fast· satte Fiskeri, departementet 4. juni 197 5 nye mins{eeksport- priser for hummer.

Bøyen er neders forlenget med et 2 m langt stag, lenkestag og en dempningsplate, kjetting og poly- propolene forankringstau.

Den nye f'Ol·· skrift om minsteeksportpdser for hum- mer er ved sirkulære fra Hummereksportørenes No- tering· sutvalg, Ålesund, samme dag videregitt til samtlige registrerte hummereksportører.

3. Hvis passerende båter observerer bøyen, er det meget viktig at den får ligge i fred, men en ber om at nøyaktig posisjonsangivelse blir sendt nærmeste kystradiostasj-on med adres· se: Chr. Michelsens Insti- tutt, avd. for N atm·videnskap og Teknikk, Bergen.

Dette er også av interesse hvis bøyen blir ohservent fra fly.

4. Bøye BS-3, som ble sjøsatt 28. januar 1975 i pos· isjon N 68 °16' Ø 04 °07', ble tatt opp 8. mars 1975.

Automatiske bøyestasjoner.

l. Chr. Michelsens Instiotutt har sjøsatt en meteoro- logi, sk/oseanografisk observasjonsbøye BS-1, den 28.

aprill975 i posisjon N 68 ° 17 ', Ø 04 °07'.

Bøyen er forankr et på 2 040 meters dyp og ventes å bli liggende noen måneder.

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPERASJONER •

•

2. Bøyelegemet er laget av armert plast, det er 4,5 m høyt og ca. l ,O m i diameter. Bøyen flyter ver- tikalt i sjøen, slik at 2 m er synlig over vannet. På toppen er montert en vindfløy og en vindmåler, samt en ca. 4 m vertikal antenne. Bøyen er utstyrt med blinklys, karakter ett hvivt blink hvert 3. sek., som automatisk slukker i dagslys. Bøyen er malt med re- flekterende orange og gul maEng i vertikale, 30 cm brede striper og bærer følgende tekst:

VRIPROPELLERE FRA 300-35000 HK

Lys fremtid for U K's inshore fishing, men ikke for fisket fjernere farvann.

I etterfølgende artikkel fra «World Fishing»s juniutgave beskriver White Fish Authority's sjef de nåværende prob- lemer og peker på mulige løsninger:

«Storbritannias fiskerinæring befinner seg ifølge White Fish Authority Chair- man, Charles Meek, «i dyp vånde». År- saken er før&t og fremst den drastiske stigning i brendselskostnadene i en in- dustri sterkt avhengig av olje. I tillegg hertil ·Står man overfor det faktum at

fiskeprisene har sunket til samme nivå som for to år siden; fiskekonsumet på s·in side sank fra 18,1 lb. pr. innvåner i 1973 til 15,3 lb. i 1974. Resultatet er blitt en almen inntektssviM i form av kontan- ter - til et punkt hvorpå driftstap er bliitt s1~erte.Jig alminnelige både blant større operatører og S'kipper-redere.

For småfiskere, som mangler finansielle reserver og er fullstendig avhengig av markedene på kysten og prisene de til- byr, er det en bekymringsfull tid. Deres bekymr·inger ga hovedimpulsen til ut- brudd av militante aksjoner. Disse re- sulterte i den illegale blo'kering deres far- tøyer foretok av kommersielle havner.

lmfJortert fisk: Fiskerne har en del ldagepunkter, og det ene som til slutt avfyrte protesten var fiskeimporten til lavpris - en følge av nedskåret import i USA. En av «synderne» - Norge -

reagerte rosverdig og prompte på fisker- nes innvendinger, som ble videreformid- let gjennom ministeren, og hevet deres priser over UK mins-teprisn.ivå.

Silden overbeskattet: I Skotland var der, og er fremdeles stor bitterhet over den nylig åpenbarte situasjon som silde- bestandene på vestkys·ten og i Nordsjøe-n befinner seg i etter å være blitt befisket til under farepunktet av utenlandske far- tøyer. UK-kvotaen, som aUerede hadde vært erklært som partisk til fordel for utlendinger, må nå påny skjæres drastisk ned.

Rehhen av klagemål gjelder opp- høret av statsstøtten i juni, trusselen om Fellesmarkeds «up to the beaches»- politikk i 1982, femprosents nedskjærin- gen av WFA's byggebidrag, og regjerin- gens høflige, men besotemte nei til egen- hendig erklæring av femti mils grensen,

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

467

fi~K{l~ GANG

^Fiskets Gang Is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published weekly, and has subscribers all over the world.

In Fiskets Gang you will find weekly reports on the Norwegian fisheries with detailed statlstics. The statistical part also comprise weekly and monthly Information on the Norwegian exports of fishery products.

PUBLISHED BY

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186,

N- 5001 BERGEN, NORWAY

You will be kept well informed of new Norwegian prov1s1ons as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earnings in the industry.

Other articles of special interest are also published.

The annual subscription rate for the 52 issues Is Nkr. 40 for the Scandinavian countries. Out- side Scandinavia the rate is Nkr. 50. Air Mail against charge of extra air postage.

Translated "cuttings" from fishery publications from all O'f'~r the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under this heading.

The text is in Norwegian. Articles, however, have summaries in English. Key words in English to understand the text in table headings and columns are given at regular intervals.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries, P.O. Box 185/186, N-5001 Bergen, Norway.

o

Please add myfour name and address

to your subscrlption list.

o

Please forward advertisement rates and Name:

Adress:

som fis'kerne har krevet til beskyttelse av fiskebestandene mot utenlandsk fiskeri, som nøclv.endigvis vil øke under trusselen om grenseutviclelser andre steder.

Alt i alt er dette en samling pr·oblemer, som kan t·a motet fra den mest optimis- tislke sk:ipper-recler.

Men Mr. Meek er ubøydig. Han sier at det gis ingen snarlig løsning, og at ytterligere protester tjener ingen nyttig hensi·kt.

Ifølge WF A' s økonomer er elet alle mulige sjanser til oppgang i fiskeprisene i løpet av de kommende seks måneder.

Hvilke andre trøstens smuler har så fis- kerne å se frem til i mellomtiden?

PromosjonsjJlan for fish: For det første er der innen EEC tatt skritt til å presse frem et alminnelig Fellesmarkeds bren- selssubsidium, som langt på vei kan rette opp den økonomiske balanse.

For det annet har elet vært foreslått at EEC bør finansiere en annons·ekam- panje beregnet på å få fisken til å bevege seg raskere og til bedre pris. Med hensyn til det britiske «fiskebjerget», som nå dreier seg om 80 000 tonn, hvorfor ikke, sier Mr. Meek, tilby det til alderspensj o- nerte til spesialpris, på samme måte som

468

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

necessary information on technical details.

UK's regjering gjorde for å få ende på kjøttbjerget.

Når det gjelder EEC's fiskeripolitikk, som ble konstruert i en fart ved Stor- britannias inntreden, er det ingen som vil benekte at den lar meget tilbake å ønske. I et hvert tilfelle er det usann- synlig at den kan ov.erleve i lys av 200 mils økonomis·ke soner - å vente noe annet vil være urealistisk. De britiske og skotS~ke trålerforbundene,FOS og Scottish Fis·hermen's Federation har gått sammen om å øve påtrykk for en «100 mils UK, 100 mils EEC ordning.»

Men, hva hvis somme fiskerike land som Island, Kanada eller Norge ik;ke vil vente på Konferansen om Havets Folke- rett - som sleper s•eg avsted - og egen- hendig erklærer 200 miles? Hvordan bør Storbritannia reagere? Det vil være urett sier Mr. Meek, å reagere ved å gjøre det samme i strid med internasjonal lov. Men det vil være fornuftig å utestenge far- tøyer fra disse land på 200 miles rundt EEC-farvannene med mindre gjensidige avtaler opprettes.

I tilfelle av en alminnelig overgang til 200 miles vil Storbritannia i kraft av s·in store clis.tant water tråler flåte bli den

største taper blant EEC-na·sjonene, som deler «the Community Pond». Og under et 200 mils regime, vil britiske farvann omfatte 56 prosent av Fellesskaps-dam- men - så hvorfor ikke også 56 prosent av kvotene?

Med hensyn til en likefrem plyndring av UK's fiskebestander ved EEC-fartøyers innsats, vil dette ikke være mulig, sier Mr. Meek, fordi alle viktige sorter i disse farvann allerede er kvoterte.

Han har også rosende ord om de nå bedrete forbindelser mellom de forskjel- lige grener a.v fiskerinæringen, men det er fremdeles plass til forbedringer. Pris- kommisjon en, srom for tiden undersøker profitmarginene mellom kaikanten og for- brukerne bør kunne bortrydde feilaktige oppfatninger om hvem som tjener de store penger. \V'F A har en viss erfaring i disse saker og mener at ingen langs dis- tribusjonskjeden tjener utilbørlig.

UK's fiskerinæring har vært utsatt for en rekke hårde slag i det siste. Det sam- me er tilfelle i andre europeiske land, og det hele er en uunngåelig følge av verdenssituasjonen, og er en følge av energikrisen og de viclspredte økonomiske endringer, som har påvirket fiskekons,u-

met. Fremdeles gjenstår det å ride av de omkalfatringer, som vil komme etter re- visjonen av fiskerigrensene og involvere deplassering av mange fartøyer til nye områder, og for en del nasjoner også involvere en uunngåelig restrukturering av flåtene.

GjenofJfJrettet balanse: WFA er over- bevist om at balansen vil bli gjenopp- rettet, om enskjønt en ny balanse. Frem- tiden er lys for kystf;isket~iene, om enn ikke for distant water seksjonen. Viktigst, ifølge Mr. Meek, er regjeringens løfte om ikke å forla.te næringen i nødens stund. En talsmann for regjeringen har omtalt fismeriene som værende av «større nasjonal økonomis;k interesse», og det la- ter til at fis.kerinæringen vil bli gjenstand for et White Paper på linje med det, som nylig ble utarbeidet for landbruket. Det definerte problemene og mulige løsninger.

Regjeringen vil langt sannsynligere gå til aksjon på basis av nasjonal vurdering enn på følelsesladete partisan demonstra- sjoner.

.... og slwtsk sild står overfor en blek fremtid: Den skotske sildeflåte på ca. 140 fartøyer inklus.ive ringnotbåter, partrå- lere og et dusin snurpere står ansikt til ansikt med den blekeste fremtid i dette århundrede gamle næringsgrens historie.

Skuffelsen var stor, når den måtte god- ta en fangstkvote for 1975 i Nordsjøen på bare 19 000 tonn, og på vestkysten, som er hovedkilden til forsyningene, l 09 000 tonn. Men det hersker fullstendig forferdelse og harme over uts·iktene til at disse mengder neste år ifølge NAFC- forslag v.il bli beskåret med 40/45 prosent.

Faresignalet har glimtet i årevis, især i Nordsjøen, og på grunn av den veldige fiskeinnsats mange nasjoner har utøvet, trenges det nå en desperat kampanje for å redde stumpene.

Fiskeriavtale mellom Japan og Sovjetunionen.

En avtale mellom Japan og Sovjet- unionen med sikte på å lette bi'leggelsen av fiskeritvister mell-om de to land ble undertegnet i Tokyo 7. d.m. av uten- riksminister Miyazawa og den sovjetiske fiskerimi·ster A. A. Ishkov.

Forhandlingene om avtalen har med flere avbrudd pågått siden november 1972, men det var først i slutten av for- rige år at det kom fart i forhandlingene, noe som skyldtes den store økning i an- tallet av sovjetiske fiskefartøyer som opererte i farvannene omkring· Japan og

en tilsvarende økning i antallet av tvis- ter på grunn av brukstap og skader på redskap og utstyr. I henhold til de ja- panske fiskerimyndigheter ble i tidsrom- met fra oktober 1974 til mars 1975 ja- panske fiskere påført slike skader i ca.

l 000 tilfeller, med samlede tap anslått til 340 millioner yen (ca. 6 millioner kroner).

Avtalens tekst er ikke offentliggjort, men i henhold til pressen skal den om- fatte de åpne farvann utenfor den ja- panske og den sovjetiske kyst. Det frem- heves imidlertid at den bare vil få prak- tisk betydning for de japanske farvann, idet det ikke har forekommet noen til- feller av skade på sovjetiske fis.kefar- tøyer eller redskap forårsaket av ja- panske fiskere utenfor den sovjetiske kyst.

Ifølge avtalen skal de to lands fiskefar- tøyer være forsynt med spesielle kjenne- tegn for å forhindre fremtidige tvister.

Det skal opprettes en kommisjon med fire medlemmer i Tokyo og i Moskva som skal behandle de erstatningsspørsmål som oppstår.

I et felleskommunike som ble offentlig- gjort etter undertegningen heter det blant annet at det S·kal etableres et felles for- søksprosjekt på Sakhalin for utklekking av laks, at det skal holdes møter mellom forskjellige fiskerieksperter fra begge si- der, og at Japan og Sovjetunionen som ledende fiskerinasjoner må samarbeide på den internasjonale havrettskonferanse på basis av deres felles interesser. Videre er elet avtalt at det skal holdes årlige kon- feranser på ministerplan for å drøfte fis- kerispørsmål, og at den japanske land- bruksminister skal besøke Sovjetunionen senere iår etter innbydel-se av fiskeri- minister Ishkov.

Ifølge pressen avslo Ishkov under for- handlingene å gi et klart svar på en japansk anmodning om at fra sovjetisk side må begrense trålfisket i nærheten av de japanske kystfarvann. Fra japansk side ble det påpekt at det nå er forbudt for japanske trålere å fiske innenfor en grense på 10 nautiske mil fra kysten.

Forbudet er innført for å be'Vare fiske- forekomstene og bes•kytte kystfiskernes in- teresser.

Fiskekort skal innføres Danmark.

Alle sportsfiskere skal ha fiskekort etter et forslag som er fremsatt av landbrugs- og fiskeriministeren. Han regner med at kortet kommer til å koste kr. 20 pr. år.

Pengene shl bl. a. brukes til utsetting

av fisk og yngel samt til en fiskerikon- sulentordning.

Ministeren opplyste etter ministermøtet mandag at det ikke er hensukten å søke forslaget vedtatt innen sommerferien.

Det vil derfor bli tatt opp igjen til høs- ten.

Det er spesielt sports.fiskedorbundet som har presset på for å få innført fis- kekortet. Mini-steren regner med at kor- tet som både skal gjelde for hav- og ferskvannsfiskere, vil trolig innbringe et sted mellom 2 og 3 mill. kroner pr. år.

Erhvervs.fiskere, barn under 16 år og grunneiere, som har egen fiskerett, om- fattes ikke av fiskekortordningen.

Britiske trålermannskaper frem- setter stort lønnskrav.

«Fishing News» (20. juni) opplyser. at TGWU, trålerfiskernes fagforbund, har fremsatt et betydelig lønnskrav. Detaljer oppgis imidlertid ikke.

Umiddelbart før hadde Department of Employment's Arbitration Board tilkjent fits1<esjauet<ne Grimsby 26 prosents lønnsøkning.

I den vanskelige stilling rederiene be- finner seg gir en talsmann uttrykk for at rederiene ikke vet hvorfra de skal ta pengene til å imøtekomme sjauernes lkrav, ennå mind11e mam11Slkapenes. Re- lderne føler s.eg uttømbe. Fa.gforbundet på sin side er forpliktet til å beskytte medlemmenes interesser. Man må holde tr.itt med de stigende leveko·stnad.er og TGWU mener at det fortsatt er penger nok i fiskeri til å makte kravet.

Ingen støtte, heller ingen britisk fiskeflåte.

Ovenstående er et ultimatum den bri- tis.ke regjering stilles overfor etter for- handlinger, som siste uke ble holdt med :trålersj efene, opplyser «Fishing News>}

(20. juni) i sitt ukenJtlige kommentar, som fortsettes slik:

Møtet med minister Fred Peart var ingen konfrontasjon. Det var en stor næringsgrens demi·sjon forklart gjennom hårde, udisputerbare fakta og tall. Den havgående flåte er blitt nedskåret gjen- nom tilba.ketrekning fra aktivt vi11ke av 76 trålere, som representere!" en reduk- sjon i fangstkapasitet på 75 000 tonn.

I Grimsby, som engang var verdens største fiskehavn, er en femtepart av flå-

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

469

ten forsvunnet og flere opplegninger ventes.

Ingen vil påstå at forlengning av sub- sidie!:, som etter planen skal opphøre ved utgangen av juni, betyr noen kurering av det bakenfor liggende problem, som er de lave markedspriser. I heldigste fall vil en fodengning gi anledning til å holde de mest effektive enheter i drift.

Og for å hindre at det for alvor bærer utfor med flåten, vil den trenge større kontant' hjelp enn den srom har vært å få.

Det lille pengebeløp, som kreves for

z•. gi trålerindustrien adgang til å humpe videre i håp om bedring, er som intet sammenliknet med de offentlige og pri- vate mi·dler som har vært investert i flåten. Det ville være kriminelt for- sømmelig å kaste alt sammen vekk og samtidig la det stigende arbeidsledig- hets.ball svulme mere opp.

Det har lenge hersket en viss tvirl om hvorvidt den britiske regjering virkelig ønsker en fiskerinæring. Nå har den an- ledning til å rykke ut med sannheten.

Men den bør huske, at hvis den lar in- dustrien synke, finnes det ingen måte til noensinne å få den tilbake på. Skip kan bli erstattet, men den gjennom lang tid oppbyggete driftseksperti.se kan det ikke.

Skotland: Fiskerne og oljefolkene.

Krav fra fiskerinæringen om kompen- sasjron for tap av fiskefelter i Nordsjøen på grunn av oljeinstallasjoner blir nøye under·søkt av en fisk/olje konsultati·v gruppe, som ble opprettet av regjeringen.

i fjor for å ta seg av slike problemer.

Blant problemene til behandling innbe- f a ttes tilbørlig merking ~ o l j eoperas jo- nenes kjølvann.

En begynnelse har vært gjort på BP Forties F.ield om lag 100 miles av Aber-

deens·hire-~kysten, hvor det muligens blir satt o·pp fire plattformer. Det har vært

470

F. G.

nr.

28, 10. juli 1975

gitt fiskerne løfte om at undersøkelsen vil bli utvidet til å ta med hele det bri- tiske område for olje og gassutbygging i Nordsjøen.

Gruppen er også begynt med en nøyere undersøkelse av virkningen, som ikke nedgravete seks.j on er av rørledninger ventelig vil få på fiskeområder. Under- søkelsene er en følge av et krav fra fiskeriinteressene om at de bør bli kom- pensert for tapet av fiskebanker som re- sultat av permanente oljeinstallasjoner.

Mr. John B. Fleming, chairman, uttalte etter siste grwppemøte i Aberdeen, at kompensasj onsprinsippet ikke var blitt godtatt av oljeselskapene. Gruppen prøvet bare å f~nne ut hvilke virkninger det kunne bli og verken regjeringen eller oljeindustrien hadde godtatt at det nød- vendigvis ville bli noe å kreve.

Gmppen diskuterte o.gså forslag om en kompensasj onsplan for skade på fiske- redskap, som ikke kan tilbakeføres til en særskildt olj eoperatør. Fiskeriinteresser hadde bedt om at en kompensasj onsplan måtte innføres som hastesak

Det må vaktes nøye over antallet av suspenderte brøndhoder, som oljein- dustrien etterlater seg i skotske farvann. Brøndhodene, som markerer stedet, hvor boring er blitt mi·dlertidig stanset, stikker ca. 14 fot opp fra havbunnen og er ty- deligvis et faremoment for trålere. For tiden er der 4 7 slike brøndhoder i skotske farvann, og det er gruppens hensikt å sikre at total.en ikke vokser til et urimelig nivå.

Et 7'nnet foruroligende forhold for fi,skerne er lengdene hvorpå rørlednin- ger skal legges uten å være nedgravet.

Fiskerne ble opprinnelig bibragt den opp- fatning, at rørene ville bli nedgravet mesteparten av veien til landing.sstedet, men dette vil visselig ikke bli tilfellet utfor Shetland.

Det er nå blitt tydelig at rørene vil bli nedgtiavet, hvor d~tte kan utfør;es hurtig og billig, mens de for øvrig vil bli lagt på bunnen.

Ennå et problem, som oljealderen har skapt for fiskebåtski.pperne er ankomsten

til Nordsjøen av oljerigg supplybåt kap- teiner, som er komplett uvitende om fangstmetoder og om at fiskebåtene un- der fangsting ikke er i stand til å kom- me seg hurtig ut av veien. Supplys:kips- kapteinene mangler for eks. for•ståels·e av at avstanden må holde mellom sin båt og snurrevadbåt.

Det har forekommet en del «nær-på- kollisjon er» især utfor N ordøst-Skotland, og med henblikk på å gjøre sjøen tryg- gere for alle har gruppen arrangert mø- ter i Aberdeen mellom navigatører på fiskefartøyer og supply skip. (World Fish- ing, juniutg.).

Uruguay skal anskaffe 40 trålere.

Uruguays regjering planlegger utbyg- ning av fiskeriene gjennom innkjøp av tretti til førti nye trålere, som skal dri- ves av private rederier. Amerikanske verft bes om å inngi anbud. Det dreier seg om fadøyer av stål med lengde fra 27 til 33 meter og med hovedmotor på 700 hk, som gir fart på 9 knop. Beset- ningene på 15 mann skal under to ukers turer drive bunnfiskfangst og pelagisk fis,ke. Fartøyene må . ha fiskerom på minst 170 m³ og være utstyrt med kjøle- anlegg beregnet for f.iskeromstemperatur ned til minus 2° C. F.iskerikommisjonen regner med at enhetenes kostende vil bli 560 000 til 600 000 dollar.

Britisk fryseritrålerrekord.

Rederiet Hamlin.g's frys'eritråler «St.

Benedict», .som fisker fra Hull, har slått sin egen tidligere landings·rekord etter en «kort» 62 døgns tur til Bjørnøya og Kvitsjøen under kommando av skipper Alan Blenklin.

Fartøyet hadde gjennomsnit:tsfangst på 12 1/2 tonn pr. døgn og landet 777 tonn.

Den forrige rekorden på 7 55 tonn, tatt i løpet av 70 døgn, ble satt to turer tid- ligere i januar i år. (Fishing News, 20.

juni).

DEN NORSKE FISKEFLÅTE VED UTGANGEN AV 1974 På grunnlag av

s~tatisti,sk

grunnmateriale fra

Fi~s­

keridirektoratets

merkeregi~ster

har Statistisk Sentral- byrå urtarbeidet en over· sikt over den norske fiske- flåte pr. 31. desember 197 4.

Etter lov om registrering og

~merking

av fiskefar- tøyer av 5. desember 191 7 s· kal alle båter som brukes til fiske eller fangst innføres i et regiiSter over merke- pliktige norske fiskefarkoster. Fiskebåtenes merke- distrikt er ' som regel bostedskommunen til eieren.

Anmeldelsesplikten omfatter både den førs, te inn- meldingen og enhver senere endring, f.eks. salg, flytring, ombygging, forlis.

Stati, sti, sk Sentralbyrås statistikk over fiskeflåten er utgitt i Statistisk ukehefte, og er gjengi:tt nedenfor.

Byrået offentliggjør ennvi· dere fylkestall over flåten i sin serie Nye distriktstall. Sli. ke tall er foreløpig gjort · kjent for fylkene f.o.m. Finnmark t.o.m. Nord- Trøndelag.

Detaljert og omfaHende årlig · statistikk over fiske- flåten blir som tidligere utarbeidet av Fiskeridirek- toratet og offentliggjort i serien Fiskeflåten.

Fiskebåter i merkeregisteret pr.

31/12

etter type, størrelse og fylke.

Fiskebåter

Fylke Dekte Dekte båter etter lengde

I alt Åpne av tre av stål under

30-39 40-59 60-79 80-99 100

fot

30

fot fot fot fot fot og over

1972 ...

o . o • • ; • •

30 997 23 157 7 237 603 3 069 l 865 l 838 454 188 426 1974 .... .. ... . .... 27 832 20 134 7 096 602 3 168 l 869 l 633 428 182 418

Østfold ... o .

391 283 108 16 41 49 2

Akershus og Oslo • • o • •

61 38 22 l 16 5

Buskerud

... 34 17 17 l 11 5

Vestfold ...

257 210 45 2 7 24 15

Telemark ...

197 157 40 7 20 13

Allst-Agder ^{• • •• • o • • • •}

366 328 37 l 5 20 13

Vest-Agder ...

953 822 130 l 8 29 87 6 l

Rogaland ... : .

l 853 l 489 323 41 26 66 164 54 30 24

Hordaland· ... l

861 l 391 387 83 160 81 104 40

11

74

Sogn og Fjordane ...

l 733 l 427 261 45 70 94 74 31 18 19

Møre og Romsdal ^{• • • o}

2 899 2 029 649 221 206 209 123 125 59 148

Sør-Trøndelag ... _ ...

l 777 l 390 379 8 213 95 55 11 6

7

Nord-Trøndelag ...

953 760 187 6 82 77 25 5 l

3

Nordland ...

7 166 4 654 2 451 61 l 288 598 496 63 17 50

Troms ^o • • • • • o • • o o . o o

4170 3 013 l 069 88 ·544 229 238 57 31 58

Finnmark ...

3 161 2 126 991 44 534 259 167 33 8 34

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

471

SELFANGSTEN 1975

Den norske · selfangst i 19 7 5 ga totalt sett et mindre fangstutbytte enn forventet. År. saken var dårlige fangstforhold i Vesterisen og i Østi 'sen. På feltene ved Newfoundland, Vesterisen · og Østisen ble det i alt fanget 112 118 dyr til en samlet før · stehåndsverdi på om lag l 7, 7 mill. · kroner.

Sammensetningen av fangsten var slik: Grønlands- sel i alt 7 5 928 dyr, herav 57 589 unger og 18 339 eldre dyr. Klappmyss i alt 36 182 dyr, herav 23 341 unger og 12 841. eldre dyr. Stokobbe 2, ..snadd 5 og l isbjørn. Samlet · spekkmengde utgjorde 2 385 tonn.

I alt deltok det 30 farkoster i · selfangs· ten med en samlet besetning på 384 mann. Fangstforholdene var meget gunstige ved Newfoundland, men heller dår- lige i Vesterisen og i Østisen.

Newfoundland.

I følge reguleringsbestemmelsene for fangst av sel og klappmyss var det i 197 ⁵ , som i 197 4 tillatt å fange mal<'simum 60 000 grønlandssel. Den maksi- male fangs{kvote for hver farkost utgjorde 7 ⁵⁰⁰ grønlands· sel. Etter avtale med Canada utgjorde den norske fangstkvote av klappmyss 10 000 dyr. Lovlig fangsttid for grønlands · sel var 15. mars-24. april.

For klappmyss var den tillatte fangsttid 20. mars- 24. april.

I alt deltok 8 norske selfang· stfarkoster ved New- foundland. Det totale antall fangede dyr u<tgjorde 70 383. Av grønlandssel ble det fanget 60 159 dyr, hvorav ungefangsten utgjorde 51 605 og eldre dyr 8 554. Hårfaste kvitunger utgjorde om lag 70 pro · sent av ungefang· sten. Av klappmys· s ble det fanget i alt l O 224 dyr, hvorav 5 07 5 blueback og 5 149 eldre dyr. Den totale innklareringsverdi utgjorde om lag 8,9 mill. kroner, eller gjennomsnittlig vel 1,1 mill.

kr· oner pr. .farkost.

6 av de 8 farkoster hørte hjemme i Møre og Roms- dal, og 2 i Troms. I gjennomsnitt pr. farkost var be- setningen 19 mann, fangsttiden 49 døgn og farkost- størrelsen 417 BRT.

Vesterisen.

I Vesterisen var det tillatt å fange maksimum 15 000 unger av grønlandssel, og maksimum 30 000 klappmyss, i aH 45 000 dyr. Fangst av ett år gamle og eldre grønlandssel var forbudt. !midlet tid ble det

472

F. G. nr. 28, 10. juli 1975

som i 19 7 4 gitt adgang til etter l ^O. april å etter fy Ile kvoten med eldre grønlands-sel såfremt full fangst av grønlandsselunger ikke var oppnådd. På grunn av uhell og dårlige fangstforhold ble denne adgang be- nyttet. Den maksimale . fangstkvote pr. farkos• t var satt til 2 000

~klappmyss

og l 000 grønlands· selunger.

Sesongens varighet i Vesterisen var 22. mars-20.

april.

I alt deltok 15 farkoster i V esterisen.

Det totale antall fangede dyr utgjorde 30 778. Av grønlandssel ble det fanget i alt 4 822 dyr, herav 3 7 33 unger og l 089 eldre · dyr. Om lag 20 pro• sent av ungefangsten var hårfaste kvitunger. Klappmys · s- fangsten utgjorde i alt 25 956 dyr, herav 18 266 blue- back og 7 690 eldre dyr (1 år og eldre). I tillegg her- til ble det fanget 2 s· torkobber. Den totale innklare- ringsverdi av fangsten i Vesterisen utgjorde ca. 7,4 mill. kroner med et gjennom · snitt på ca. kr. 490 000 pr. farkost.

4 av farkostene hørte hjemme i Møre og Roms · dal, l i Nordland og 10 i Troms fylke. I gjennO'msnitt pr.

farkost utgjorde besetningen 12 mann, fangsHiden 39 døgn, og farkost-størrelsen 163 BRT.

Østisen.

Reguleringsbestemmelsene tillot fangst av maksi- mum 14 000 grønlandssel, med kvo<ter pr. farkost varierende fra 2 ⁵⁰⁰ til 3 000 dyr. Generelt gjaldt det som i 197 4 forbud mot fangst av stor kobbe i Øst- isen. Sesongens varighet var i bestemmdsene satt til tiden 23. mars-30. april, men den ble på grunn av dårlige fangstforhold forlenget til l O. mai.

Fangsttillatelse var gitt til ⁵ farkO'ster, som alle deltok.

Det totale antall fangede grønlands-sel utgjorde l O 94 7 dyr. I tillegg ble det fanget 2 klappmys · s. Sam- mensetningen av grønlandssel var slik: Unger 2 251, og eldre dyr 8 696. Ungefangsten omfattet ikke hår- faste kvitunger, bare unger under og et · ter hår. skiftet.

Den totale innklareringsverdi av fangsten utgj-orde om lag l ,4 mill. · kroner eller gj ennom' snitJtlig kr. 277 000 pr. farkost.

Av de 5 farkostene hørte l hjemme i Nordland,

og de øvrige 4 i Troms fylke. I gjennomsnitt pr. far-

kost utgjorde besetningen 10 mann, fang · sttiden 40

døgn og farkoststørrelsen 84 BRT.