[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD Månedlig produksjonsindeks for industrien 349

N.S.-medlemmer og andre i statstjenesten som viste unasjonalt forhold under okku-

pasjonen 351

Overformynderiene i 1952 363 Jordbruksareal og husdyrh. pr. 20. juni 1953 364

Hagebrukets avkasting 1953 372 Registrerte norske aksjeselskaper og kunn-

gjorte emisjoneravaksjer i 1. halvår1953 374 Lagerbeholdning av viktigere varer . . . . 375 Utenlandske turist. på ungdomsherbergene 380

Konjunkturdiagrammer *

Måneds- og kvartalsstatistikk *9

UTGITT AV

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & Co.

CONTENTS TABLE DES MATIERES

Page Page

Monthly index numbers of industrial production 349 Indice sur la production industrielle par mois .. 349 Government civil servants who showed unnatio- Collaborateurs et autres personnes dans le service

nal conduct during the occupation 351 de l'Etat ayant montré une conduite antina- Public trustee offices in 1952 363 tionale pendant l'occupation 351 Agriculture land and livestock as of June 20, 1953 364 Administration des biens pupillaires en 1952 363 Horticultural production 1953 372 Superficie, animaux domestiques au 20 juin 1953 364 Registered Norwegian joint stock companies and

published stock issues during the first half of

Production horticole en 1953

Sociétés par actions registrées et émissions pu- 372

1953 374 bliées en premier semestre 1953 374

Inventories of principal commodities 375 Quantité des marchandises principales en stock 375 Foreign tourists in youth hostels 380 Touristes étrangers dans les auberges de jeunesse 380 Economic indicators *1 Graphiques sur les conditions économiques *1 Monthly and quarterly statistics *9 Statistiques mensuelles et trimestrielles *9 French translation of the text columns and Traduction française des rubriques *69

headings *69

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available

— Nil

0 Less than half the final digit shown 0.0f^1L.

• Provisional or estimated figures

• Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00

349

^{Nr. 12.}

Månedlig produksjonsindeks

for

industrien.

I en spesialartikkel i «Statistiske Meldinger» nr. 7, 1953 er det gjort rede for de beregningsprinsipper Byrået har lagt til grunn ved utarbeidingen av den årlige og den månedlige produksjonsindeks for industrien. Samtidig omfattet artikkelen en oversikt over vareutvalget ved beregningen av årsindeksen. I det etterføl- gende skal en gi en tilsvarende oversikt for månedsindeksen.

De viktigste krav til månedsindeksen er at den skal være aktuell og samtidig gi et korrekt bilde av utviklingen i industriproduksjonen på kort sikt. Vilkåret om aktualitet betyr at indeksen ikke kan beregnes på grunnlag av et så om- fattende og detaljert primærmateriale som årsindeksen. En har derfor i stor utstrekning weft nødt til å bygge de månedlige indeksberegningene på oppgaver fra et forholdsvis lite og fast utvalg av bedrifter. Utvalget består for det første av de bedrifter som gir løpende oppgaver over produksjon, utførte timeverk etc.

til bransjeforeninger eller til andre offentlige institusjoner enn Byrået. For resten av industrien innhenter Byrået direkte oppgaver hver måned fra de vik- tigste bedrifter i de forskjellige bransjer.

De fleste indeksseriene bygger på oppgaver over produserte mengder. Det viktigste unntaket er at indeksseriene for grafisk industri, støperier og annen jern- og metallindustri er beregnet på grunnlag av oppgaver over utførte timeverk. Enkelte indeksserier av mindre betydning er beregnet på grunnlag av forbrukt råstoff.

Månedsindeksen blir i alt beregnet på grunnlag av oppgaver fra 2 249 be- drifter. Til sammenlikning kan nevnes at årsindeksen i 1950 ble beregnet på grunnlag av oppgaver fra 6 166 bedrifter i produksjonsstatistikken, 468 bedrifter i meieristatistikken og 424 bedrifter i elektrisitetsstatistikken, tilsammen 7 058 bedrifter. Det er således bare 32 pct. av tallet på bedrifter i den årlige produk- sjonsstatistikk som er tatt med i de månedlige beregninger. Da månedsindeksen får oppgaver fra nesten alle store bedrifter, hadde disse 32 pct. av bedriftene 62 pct. av de utførte timeverk. Det er imidlertid mange bedrifter som ikke gir oppgaver over hele sin produksjon, men bare over produksjonen av visse ut- valgte varer. En har derfor også regnet ut verdien i 1950 av de varemengder som var med i månedsindeksen, og satt den i forhold til den samlede verdi av pro- duksjon for egen regning samme år. For de bransjene hvor en nytter oppgaver over utførte timeverk, har en forutsatt at produksjonsverdien har en like stor prosentvis andel som timeverkene.

25

1953.

350

I alt viser det seg at 68 pet. av vareproduksjonen er kommet med ved in- deksberegningene. De industrigruppene som er best representert i indeksen, er gruvedrift, treforedlingsindustri og primær jern- og metallindustri. Svakest repre- sentasjon har trevare- og møbelindustri og annen jern- og metallindustri.

Månedsindeksen for annen jern- og metallindustri bygger dessuten på opp- gayer over utforte timeverk. Denne industrigruppen representerer en relativt stor del av bearbeidelsesverdien i industrien. Det er derfor en svakhet ved må- nedsindeksen at det ikke har vært mulig å skaffe et bedre grunnlag for vurdering av produksjonsutviklingen for denne gruppen.

Vekter, tallet på bedrifter og representasjon i månedsindeksen.

Vekttall

Tallet på bedrifter som

er repre- sentert i indeksen

Vare- utvalgets andel av produksjon

for egen regning

Hele industrien 100.00 2 249

Pct.

68 Bryting av kull og malm

Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt Av dette : Hermetikkfabrikker Tekstilindustri

Bekledningsindustri i alt Av dette : Skotøyfabrikker Trevare- og møbelindustri Treforedlingsindustri i alt Av dette : Papirfabrikker Kjemisk industri i alt

Av dette : Elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri

Primær jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri Andre industrier

Gass- og elektrisitetsverk

2.57 21 100

11.75 497 60

1.63 134 54

5.93 232 88

5.62 432 74

1.43 60 87

6.11 78 29

11.11 131 91

4.02 51 100

10.74 290 76

4.48 9 94

3.88 74 53

7.23 51 85

21.48 180 42

6.41 65 45

7.17 198 100

Eksportindustri Hjemmeindustri i alt

Av dette Konsumvareindustri Investeringsvareindustri

26.19 358 89

73.81 1 891 58

40.14 1 541 64

33.67 350 48

351

,1•n•nn•11..,...nn•n••1^{Nr. 12.}

N.

S.-medlemmer og andre i statstjenesten som viste unasjonalt forhold under okkupasjonen.

Etter frigjøringen var oppryddingen i og gjenreisingen av den offentlige tjeneste blant de første oppgaver som måtte løses. For å fremme sine formål, hadde okkupasjonsmakten og dens norske hjelpere søkt å underlegge seg ad- ministrasjonsapparatet i stat og kommune og omskape det i nazistisk ånd. Selv om dette bare i liten grad lyktes — den store masse av offentlige tjenestemenn sviktet ikke — så hadde likevel okkupasjonstiden ført med seg store forstyrrelser i den offentlige administrasjon. fit bringe orden i forholdene så snart råd var, var nødvendig både fordi de som hadde sviktet i den nasjonale kamp ikke måtte få fortsette i offentlig styre og fordi tilliten til statstjenesten måtte gjenreises.

En har hittil manglet fullstendige opplysninger om svikten i statstjenesten.

Tallet på N.S.-medlemmer i alt i landet har vært anslått til vel 60 000. Det var ca. 2 pct. av hele befolkningen og ca. 2.5 pct. av den voksne befolkning pr.

3. desember 1946. N.S.-medlemmene var forholdsvis jamt fordelt på ulike yrker og sosialgrupper. Men de offentlige tjenestemenn var — etter hva en kjenner til — sterkt overrepresentert, ikke fordi de var dårligere nordmenn enn andre, men vesentlig fordi mange av dem — særlig i politiet — ble utsatt for et sterkt press, og fordi mange N.S.-tilhengere under okkupasjonen på grunn av sitt medlemsskap fikk stillinger i stat og kommune og dette følgelig ble en stor belastning på denne gruppe.

Om behandlingen av disse særlige okkupasjonsproblemer og om deres plass i rettsoppgjøret vises til radioforedrag 22. mai 1945 av daværende byråsjef, nå ekspedisjonssjef F. Hiorthøy — Opprydningen i den offentlige tjeneste -- i serien Landssviksakene utgitt i samarbeid med N.R.K., også trykt som artikkel i Nordisk Administrativt Tidsskrift 1945, til en artikkel av byråsjef Kristian Bloch i samme tidsskrift 1946 — Oppryddingen i Den Norske Statstjeneste — og til professor Andenæs — Svek och Motstånd under Norges ockupationsår — Student-foreningen Verdandis Småskrifter, Nr. 511, Stockholm 1950. En viser også til lovoversikten i Innst. S. nr. 341 — 1951.

Byråsjef Bloch peker i sin artikkel på at det ville være av stor interesse

å få klarlagt i hvor høy grad statens tjenestemenn var infisert av den nyordning

som ble søkt gjennomført av okkupasjonsmakten, derunder særskilt hvor stor

svikten var blant de «gamle» tjenestemenn, dvs. de som var ansatt før okku-

pasjonen, og i hvor stor utstrekning det lyktes å nazifisere statstjenesten ved

utskifting av nasjonalsinnede tjenestemenn med personer som var villige til å

gå inn for «den nye tid».

1953.

352

Når en skal søke en forklaring på hvorfor enkelte grupper av tjenestemenn viser et så meget større prosenttall av N.S.-medlemmer enn andre, ville det vært av betydning å vite på hvilket tidspunkt presset satte inn for de forskjellige grupper. Okkupasjonsmakten hadde selvsagt også høyst ulike interesse av å underlegge seg forskjellige grener av den offentlige tjeneste. Det ville derfor vært av interesse om en kunne fulgt utviklingen i de forskjellige administrasjons- grener i løpet av okkupasjonstiden.

Regjeringen i London ga allerede i en kunngjøring av januar 1941 uttrykk for at de inngrep i den offentlige tjeneste som var foretatt av okkupasjonsstyret, ville bli tatt opp til proving på fritt grunnlag etter frigjøringen. De nærmere retningslinjer ble fastsatt ved provisorisk anordning av 26. februar 1943, Om gjenoppretting av lovlige forhold i den offentlige tjeneste i Norge, «Tjeneste- mannsanordningen». Denne ble etter forslag fra Hjemmefrontledelsen tatt opp til revisjon og fikk sin endelige form ved provisorisk anordning av 24. november 1944. Ekspedisjonssjef Hiorthøy og byråsjef Bloch gjennomgår i sine artikler anordningens forskjellige bestemmelser og en viser til disse. Lov av 19. juli 1946 nr. 14 um utreinsking i offentleg teneste avløste de provisoriske anord- ninger og førte ikke til vesentlige endringer. Denne lov supplerer bestemmelsene blant annet i tjenestemannsloven av 15. februar 1918, lovene om høyere almen- skoler av 10. niai 1925 og folkeskolelovene av 16. juli 1936 og gir i likhet med disse adgang til avskjed på grunn av uverdig forhold selv om dette ikke er så graverende at det er straffbart. Har tjenestemannen derimot begått en handling det er satt straff for, kan han få avskjed på dette grunnlag som hovedstraff eller tilleggsstraff (straffelovens § 15 og § 29, landssviklovens § 3, jfr. §§ 10 og 11).

Lov av 16. mai 1947 nr. 3 um brigde i lov frå 19. juli 1946 um utreinsking i of- fentleg teneste åpnet blant annet adgang for retten til istedenfor dom på av- skjed å gi vedkommende myndighet fullmakt til å anvende ordensstraff.

Den linje som er fulgt overfor personer ansatt i offentlig tjeneste, har vært temmelig streng.' Her har det vært regelen av endog passivt medlemskap skulle føre til avskjed hvis ikke særskilt formildende omstendigheter forelå. Av statens egne tjenestemenn måtte man ha rett til å kreve større lojalitet enn av andre.

Denne innstilling har i mange tilfelle hatt ganske hårde konsekvenser, f. eks.

for underordnede som har vært utsatt for trykk ovenfra eller for eldre tie- nestemenn som har hatt vanskelig for å tilpasse seg de ekstraordinære tilstander.

En har lempet på bestemmelsene i praksis ved ikke å frakjenne vedkommende retten til i fremtiden å søke stilling i det offentlige, derved har en åpnet mu- lighet til å komme i offentlig tjeneste påny, f. eks. i en lavere stilling.

En har hittil ikke hatt samlede statistiske oppgaver over svikten i den offentlige tjeneste, men bare spesielle opplysninger om enkelte etater. (Se Blochs artikkel.)

Høsten 1946 henvendte Justisdepartementet seg til Statistisk Sentralbyrå

Se Johs. Andenæs : Rattsuppgjörelsen i Norge, Verdanclis Småskrifter Nr. 512, Stock- holm 1950.

353

^{Nr. 12.}

for å få undersøkt tallet av N.S.-medlemmer i statstjenesten under okkupa- sjonen. De spørsmål departementet ville ha klarlagt var : a) hvor mange av de

«gamle» statstjenestemenn som etter 9. april 1940 opprettholdt eller søkte med- lemskap

i

N.S. eller organisasjon knyttet til denne, b) hvor mange av de per- soner som ble tilsatt i statstjenesten under okkupasjonen som var medlemmer av N.S. m. v., c) hvor mange av de «gamle» statstjenestemenn som etter fri- gjøringen ble suspendert, avskjediget, dømt til (eller hadde vedtatt forelegg om) tap av offentlig stilling eller ble fjernet etter

andre

bestemmelser på grunn av unasjonalt forhold og d) hvor mange av de okkupasjonsansatte som etter fri- gjøringen ble nektet godkjenning.

Undersokelsens omfang og spesifiseringen etter virksomhetsgrener og tje- nestemannsgrupper ble også foreslått av departementet. Departementet pekte på at det ville vært av interesse å få oppgave over det varierende tall av medlemmer i statstjenesten til forskjellig tid under okkupasjonen, men stilte ikke forslag om dette, da det antakelig ville were forbundet med store vansker å skaffe et pålitelig materiale.

Undersøkelsen ble stilt i bero en tid da Byrået ikke på det tidspunkt hadde mulighet for å påta seg den. Forslag til statistiske skjemaer og rundskriv ble imidlertid utarbeidd av Byrået våren 1947 og godtatt av Departementet.

I 1948 påpekte Departementet påny at det var av meget stor interesse at disse undersøkelser ble foretatt.

Skjemaer og følgeskriv ble sendt ut i februar 1949 med anmodning om å få oppgavene inn senest høsten 1949. Mange og tildels de største institusjoner sendte sine oppgaver inn høsten 1949, men for enkelte var det først mulig å få svarene inn så sent som høsten 1951. For enkelte N.S.-institusjoner ble opp- gavene tatt opp av Byrået i 1952 etter opplysninger fra Regjeringens kontor- kasserer etter Statskalenderen og Justisdepartementets kartotek over medlemmer. Det var et sent og vanskelig arbeid for administrasjonen å fylle ut disse oppgaver så lenge etter frigjøringen, men likevel gir de som regel inn- trykk av å være pålitelige. Det skulle heller ikke mangle noen oppgaver av betydning.

Undersøkelsen omfatter bare den egentlige statstjeneste. Kommunaltje- nesten og halvoffentlige institusjoner (som f. eks. A/S Vinmonopolet og Norges Bank)

er

holdt utenfor. Det

er

bare gitt oppgaver for statens tjenestemenn, ikke for statens arbeidere.

1

Midlertidig ansatte (i fast eller midlertidig opprettet stilling) skulle tas med hvis de kom inn under retningslinjene for undersøkelsen, men endel institusjoner

har

bare gitt oppgaver for fast ansatte. Undersøkelsens skjema 2 skulle også omfatte personer som var ansatt i statsinstitusjoner som ble opprettet under okkupasjonen, også typisk N.S.-pregede institusjoner som

«Kultur- og folkeopplysningsdepartementet», Statspolitiet, Grensepolitiet m. v.

Grensen mellom tjenestemenn og arbeidere er ikke helt klar, men de etater hvor storparten av statens arbeidere finnes — jernbane og vegvesen — har holdt disse utenfor oppgavene.

1953.

354

'Departementet for arbeidstjeneste og idrett» og etater under det ble imidlertid etter tilråding fra Forsvarsdepartementet ikke tatt med. Etter Forsvarsde- partementets mening ville de embets- og tjenestemenn som tjenestegjorde i departementet for arbeidstjeneste m. v. pr. 8. mai 1945 forså' vidt angår de som hadde vært i statens tjeneste pr. 9. april 1940, antakelig komme med under andre etater som de var overført fra. Således fikk et storre antall tjenestemenn fra Forsvarsdepartementet midlertidig beskjeftigelse i arbeidstjenesten eller i politiet. Forsvaret i Norge ble etter kapitulasjonen i 1940 beordret oppløst av okkupasjonsmyndighetene. Det befal som ble igjen her i landet, ble av de her- værende myndigheter oppfordret til midlertidig h søke annet arbeid, fortrinsvis i staten. Dette kan imidlertid ikke betegnes som en endelig overgang til annen statsstilling, da de beholdt sine tidligere rettigheter som befalingsmenn, og av- skjeder, som var blitt gitt under okkupasjonen, ble etter frigjøringen betraktet som ugyldige. De som hadde vært N.S. ble 8. mai 1945 suspendert fra de stil- linger de hadde før 9. april 1940.

Da Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Utenriksdepartementet virket i utlandet under okkupasjonen, ble det ikke innhentet oppgaver for disse etater pr. 8. mai 1945. Utenriksdepartementets utenrikske stasjoner er også holdt utenfor oppgaven pr. 9. april 1940.

Det er brukt to sett skjemaer, skjema 1 skulle gi oppgaver over statstje- nestemenn pr. 9. april 1940, skjema 2 pr. 8. mai 1945. 1 skjema 1 ble det spurt om hvor mange tjenestemenn som opprettholdt eller søkte medlemskap i N.S. eller tilknyttede organisasjoner etter 9. april 1940. Ellers gjaldt de vik- tigste spørsmål hvor mange av tjenestemennene som var blitt suspendert. For å hindre dobbelttellinger ble det gjort merksam på at en ikke skulle ta med under suspenderte de som var gått over i annen statsstilling under okkupasjonen.

Det skulle gis særskilte oppgaver for dem som ble suspendert etter tjeneste- mannsanordningens § 2 første og annet punktum, altså etter følgende bestem- melser:

1. Offentlig tjenestemann som er tilsatt for okkupasjonen skal, når okku- pasjonen er opphørt, straks midlertidig fjernes fra sin stilling dersom det er skjellig grunn til å anta at han etter 8. april 1940 på straffbar måte har vært medlem av N.S. eller organisasjon knyttet til den eller at han har gjort seg skyldig i annet straffbart landsforraadersk forhold.

2. Det samme gjelder dersom tjenestemannen, uten A komme inn under første punktum, har vist et slikt forhold i okkupasjonstiden at en må regne med at han vil bli fradømt eller avskjediget fra sin stilling. Utreinskingslovens punkter svarer til disse.

1

Lov om utreinsking i offentleg teneste § 2 : Offentleg tenestemann som var tilsett fyre okkupasjonen skal suspenderast frå tenesta når det er skileg grunn til å tru at han på strafflagd måte var lagsmann i Nasjonal Samling eller tilknytte organisasjonar eller at han er saka i anna strafflagd landssvik. Det same gjeld soframt han stellte seg slik under okkupasjonen at det er grunn til å rekna med at han vert avsett eller dømd frå tenesta, endå um han ikkje kjem inn under fyrste punktum.

355 Nr. 12.

I skj em a 2 er det spørsmål om medlemskap på samme måte som i skjema 1. Dernest er det spørsmål om hvor mange av s am tlig e tjeneste- menn som under okkupasjonen var blitt ansatt i den stilling de hadde pr. 8.

mai 1945. Også de som var gått over i annen stilling i samme etat — for- fremmelse eller forflytting — skulle tas med i denne. Videre ble spurt om hvor mange av disse var nektet godkjenning og hvor mange var godkjent eller tillatt å fortsette uten formell godkjenning, medregnet de som etter frigjøringen er meddelt avskjed etter aldersgrenselovene eller etter søknad. De som ble nektet godkjenning etter utrepskingslovens § 3 er delt i to grupper, den første omfatter de som kommer inn under § 2, forste punktum, i den annen gruppe har man de som går inn under lovens § 1 som sier : «Offent- lig tjenestemann som er tilsatt før okkupasjonen, kan avskjediges ved dom når han ved sitt forhold til okkupasjonsmyndighetene eller deres hjelpere har vist seg uverdig til sin stilling selv om forholdet ikke finnes å gi grunn til straff».

1

Ved utfyllingen av disse oppgaver skulle det — ifølge rundskrivet — ikke tas hensyn til en f or eløpig go dkj enning som senere er tatt tilbake.

Tjenestemennene er delt i to grupper : a) embetsmenn og høyere stats- tjenestemenn og b) andre statstjenestemenn. I skjemaene er gitt direktiv • for delingen. Den er muligens ikke blitt helt ensartet, men dette kan neppe for- styrre en total jamføring av disse grupper.

En vil ta det uttrykkelige forbehold at tallene ikke kan gi uttrykk for graden av motstand eller svikt blant de forskjellige grupper av stats- tjenestemenn. For en stor del viser tallene de forskjellige gruppers mer eller mindre utsatte stilling overfor okkupasjonsmakten, og det er en mangel at en ikke har kunnet få undersøkt forholdene på forskjellige tids- punkter under okkupasjonen, fordi tidspunktet da presset satte inn betyr svært meget.

Både etter Justisdepartementets forslag og i samsvar med lovgivningen faller undersøkelsen i to adskilte deler: a) Oppgavene over de «gamle» tjeneste- menn og deres forhold til N.S. Det er denne del som i noen grad kan jamnføres med andre samfunnsgruppers forhold, b) Oppgaver over situasjonen ved fri- gjøringen og opplysninger om de som var ansatt under okkupasjonen. — Disse oppgaver gir vesentlig uttrykk for nazifiseringsprosessen, selv om det også under okkupasjonen særlig i de første år ble foretatt et stort antall ansettelser som det ikke var noe- å si på.

Utreinskingslova § 1: Offentleg tenestemann som var tilsett fyre okkupasjonen, kan få avskil i dom, endå um det ikkje er grunn til å straffa han, soframt han stellte seg so and- synes okkupasjonsmaktene eller hjelparane deira, eller bar seg så unasjonalt åt på andre måtar at han ikkje er verdig til å halda fram i stillingi.

1953.

356 De «gamle» statstjenestemenn.

Denne undersøkelse gir følgende totale resultat:

Tabell a. Statstjenestemenn pr. 9. april 1940.

Tallet på tjeneste-

menn 9. april

1940

N.5. -medlemmer

etter 9. april 1940 Av medlemmene var :

Suspen- dert etter U^•' § 2 2. punkt I alt Prosent

1940-45 gått over

i annen statsstil- ling

Døde eller sluttet i staten for

8. mai 1945

Uten susp.

gått ut av statstj.

etter 8.

mai 1945

Suspen- dert etter U.' § 2 1. punkt Embetsmenn

og høyere statstj.menn

Andre statstje- 4 844 356 7.3 111 49 8 188 52

nestemcnn . 34 905 1 872 5.4 619 218 16 1 019 150

I alt. ... 39 749 2 228 5.6 730 267 24 1 207 202

Av tjenestemennene pr. 9. april 1940 opprettholdt eller søkte 2228 eller 5,6 pct. om medlemskap i N.S. eller tilknyttede organisasjoner. Suspendert ble i alt 1409. Dette er 3.6 pct. av de gjenværende 38 752 statstjenestemenn fra 9. april 1940.

2

Medlemsprosenten var høyere for embetsmenn enn for andre statstjenestemenn. En kan gå ut fra at embetsmennene som regel var utsatt for et sterkere press. Da det imidlertid i denne undersøkelse ikke synes å være noe vesentlig skille mellom embetsmenn og andre i de forskjellige etater, og da det som nevnt kan tenkes at grupperingen har vært noe uensartet, skal en for de enkelte administrasjonsgrener bare bruke totaltallene.

Tabell b. N.$. -medlemmer i forskjellige etater.

Tjeneste- menn 9. april 1940

N. S. -medlemmer I alt Prosent

Departementene 884 31 3.5

Geistligheten 714 26 3.6

Universitetet, høgskoler og andre statsskoler 1 545 74 4.8 Etater under Justis- og politidepartementet.. . 4 071 1 123 27.6

Forsvaret 2 952 177 6.0

Andre etater 2 9583 797 2.7

Tilsammen. . 39 749 2 228 5.6

Det var meget store variasjoner i medlemsprosentene mellom de forskjellige etater.

Av departementene hadde Justis- og politidepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet de høyeste prosenttall, henholdsvis 9.3 og 6.6. Det var disse departementer okkupasjonsmakten hadde størst bruk for å få under- lagt seg. I de andre departementer var medlemsprosenten

tilsammen

bare 2.4.

Universitetet og høgskolene hadde en medlemsprosent på 2.3, statsskolene ellers

Lov um utreinsking.

2 39 749 ± (730 + 267) = 38 752.

357

^{Nr. 12.}

7.4. Etater under Justis- og politidepartementet hadde den absolutt høyeste medlemsprosent. Forholdet er undersøkt for de enkelte områder og en finner følgende variasjoner:

Tjenestemenn under : fylkesadministrasjonen 6.0 pet. medlemmer

domstolene 5.1

påtalemyndigheten 6.9

politiet 41.7

lensmannsetaten 28.9

—»— Fengsels- og tvangsarbeidsvesenet 10.6 —»—

Lensmannsbetjentene er ikke med i disse oppgaver da deres stillinger først ble statslønte fra 1. januar 1944. De høye prosenter av medlemmer skriver seg i alt vesentlig fra politiet og lensmennene. Politietaten var den første som ble utsatt for et virkelig press med krav om innmelding i N.S. Av de gjenvæ- rende 1601 av dem som pr. 9. april 1940 var ansatt i politiet, ble 400 eller en fjerdepart suspendert, i lensmannsetaten 118 av 452 eller vel fjerdeparten.

På det tidlige tidspunkt, da presset mot politiet satte inn, var det ennå ikke noen organisert motstandsbevegelse. Tjenestemennene fryktet for å miste sine stillinger og samtidig var man redd for at politiets oppgaver skulle overtas av hirden og da -kunne det ventes svære overgreip, mente man. Denne situasjon førte til masseinnmelding i N.S. I Oslo og Aker gikk nære 60 pet.

inn. For majoriteten var det et rent papir medlemskap, de fleste prøvde i sitt fortsatte arbeid å vareta norske interesser.

Ellers kan nevnes at det i etater under Landbruksdepartementet var en relativt høy prosent medlemmer, 12.5, men i de store etater under Samferdsels- departementet, vei, jernbane, post og telegraf var prosenten meget lav, 1.9 tilsammen.

Tallet av statstjenestemenn pr. 9. april 1940 og 8. niai 1945 som er med i undersøkelsene, var:

Statstjenestemenn

1

9. april 1940 8. mai 1945

Embetsmenn og høyere statstjenestemenn Andre statstjenestemenn

4 844 34 905

3 947

43 024

I alt. . . . 39 749 46 971

Trekker en 1096 embetsmenn m. v. og 1996 andre tjenestemenn i For-

svaret og Forsvars- og Utenriksdepartementene fra tallene for 1940, blir det

en stigning for embetsmennene fra 3748 til 3947 og for de andre tjenestemenn

fra 32 909 til 43 024. Politiet økte med 2 340 underordnede, for en stor del stats-

og grensepoliti, og lensmannsetaten med 422 (lensmannsbetjentene kom inn i

statsregulativet). Ved statsbanene var det en stigning på 3 177 underordnede,

ved Telegrafverket 1 590, ved Postverket 823. I departementene, unntatt For-

Tallet på tjeneste- menn 8. mai

1945

Embetsmenn og høyere

statstj.menn 3 947 Andre stats-

tjenestemenn 43 024 I alt. ... 46 971

Av samtlige var under okkupasjonen ansatt i den stilling de hadde pr. 8. mai 1945

616 14 336 14 952

Herav nektet godkjenning I alt Etter Etter I alt i pct.

TT^." § 3 IT.' § 3 av okk.sj.- jfr. § 2 jfr. § 1 ansatte

1 204 533 55 48.8

17 829 2 476 1 017 19.6 19 033 3 009 1 072 21.4

Godkjent eller tillatt å fortsette Av disse var N.S.-med-

lemmer, eller de hadde weft det etter 9. april 1940

I alt Prosent

630 16.0 3 377 7.8 4 007 8.5

1953.

358

svars- og Utenriksdepartementene, var det en stigning blant de underordnede tjenestemenn på 902. Stigningen var særlig stor i Forsynings- og Gjenreisnings- departementet.

Av 46 971 tjenestemenn pr. 8. mai 1945 var det 4 007 eller 8.5 pct. som var medlemmer av N.S. eller hadde vært det etter 9. april 1940. Regner en med dem som hadde vært medlemmer, men var døde eller sluttet i staten for 8. mai 1945, 267, blir det totale medlemstall 4 274. Dette omfatter da både de

«gamle>> og de mye>> (okkupasjonsansatte) tjenestemenn.

Følgende oversikt viser forholdet : Av de ansatte pr. 9. april 1940 opp- rettholdt eller søkte 2 228 medlemskap, 997 av disse gikk over i annen stilling under okkupasjonen, døde eller gikk ut av statstjenesten. Resten, 1 231, skulle da være medlemmer ved okkupasjonens slutt.

Av de ansatte pr. 9. april 1940 var medlemmer pr. 8. mai 1945 1 231 Av de ansatte under okkupasjonen var medlemmer pr. 8. mai 1945 . 2 776

I alt medlemmer pr. 8. mai 1945 4 007

Under okkupasjonen ble det ansatt 19 033 tjenestemenn, hvorav altså 2 776 eller 14.6 pct. var. medlemmer. Skiller en ut 730 som ikke var nyansatte, men som under okkupasjonen gikk over i annen stilling i statstjenesten, blir det igjen 2 046 av 18 303 eller 11.2 pct. mot 5.6 pct. blant de Tamle». Av de

«gamle# tjenestemenn ble 1 409 suspendert 8. mai 1945, av de <nye» ble 4 081 nektet godkjenning. Tallet av suspenderte og ikke godkjente tilsammen var 5 490. 3 983 av disse var medlemmer (4 007 -2.- 24 som gikk ut av statstjenesten uten å bli suspendert). Det var altså 1 507 ikke-medlemmer som ble suspendert eller ikke godkjent. 202, som utgjør storparten av dem som ble suspendert etter utrenskingslovens § 2, annet punktum, eller 1 072, som ikke ble god- kjent etter lovens § 3 jfr. § 1, var ikke mistenkt for straffbart forhold etter landssvikloven.

De okkupasjonsansatte.

Tabell c. Statstjenestemenn pr. 8. mai 1945.

Lov um utreinsking.

359

^{Nr. 12.}

Medlemsprosenten er over dobbelt så høy blant embetsmenn og høyere tjenestemenn som blant andre. Av

de

okkupasjonsansatte

var

det i alt 4 081 eller 21.4 pct. som ble nektet godkjenning, 48.8 pct. av embetsmennene og 19.6 pct. blant

de

andre tjenestemenn. Utskiftingen skjedde først og fremst i toppstillinger hvor N.S.-folk ble plasert ved ledighet eller i nyopprettede stil- linger.

For

undersøkelsen pr. 8.

mai

1945 er det derfor av interesse til dels å opprettholde skillet mellom

de

to grupper av tjenestemenn.

Tabell d. Situasjonen 8. mai 1945 i forskjellige etater.

Tjeneste- menn 8. mai 1945

N.5. -medlemmer Okkupa- sjons ansatte

Av disse nektet god- kjenning

I alt Prosent I alt Prosent

I. Departementene 1 727 299 17.3 1 044 346 33.1

a) Embetsmenn m v 218 87 39.9 115 89 77.4

b) Andre 1 509 212 14.0 929 257 27.7

II. Geistligheten 612 28 4.6 104 65 62.5

III. Universitetet, høgskolene,

andre statsskoler 1 747 110 6.3 306 79 25.8

IV. Etater under Justis- og po-

litidepartementet 7 071 2 482 35.1 4 936 2 379 48.2

a) Embetsmenn m v 494 228 46.2 315 217 68.9

b) Andre 6 577 2 254 34.3 4 621 2 162 46.8

V. Andre etater 35 814 1 088 3.0 12 643 1 212 9.6

Tilsammen. . . . 46 971 4 007 8.5 19 033 4 081 21.4

Av departementene skiller

en

ren N.S.-institusjon som «Kultur- og folke- opplysningsdepartementet» seg sterkt

ut.

Der

var

selvsagt bare okkupasjons- ansatte og av

disse

92 pct. medlemmer. Tallene ligger også høyt

for

Justis- og politidepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet og det nyopp- rettede Innenriksdepartementets helseavdeling.

For disse

fire departementene

var

prosenttallene:

1

^{Prosentmedlemmer} Av de okk.ansatte ble nektet godkjenning, pet.

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet 92.3 100.0

Justis- og politidepartementet 38.3 56.8

Kirke- og undervisningsdepartementet 26.4 72.0

Innenriksdepartementet, helseavdelingen 27.4 95.0

I

disse

departementer tilsammen

var

det av 455 tjenestemenn 187 med- lemmer eller 41 pct., blant

de

høyere tjenestemenn 74 pct., blant

de

andre 35.

Det

var

i alt 297 okkupasjonsansatte. Av

disse

ble 212 eller 71 pct. nektet god- kjenning, blant

de

høyere tjenestemenn 90 pct., blant

de

andre 66.5. I depar- tementene ellers

var

det blant 1 272 tjenestemenn 112 medlemmer eller 8.8 pct.

blant

de

høyere tjenestemenn 23.1 pct., blant

de

andre 6.9. Det

var

747

okkupasjonsansatte, av

disse

ble 134 eller 18.7 pct. nektet godkjenning - blant

de

høyere tjenestemenn 63 pct., blant

de

andre 15.

Prosent medlemmer

Pct. nektet godkjenning Universitetet og høgskolene

Andre statsskoler

3.3 9.0

13.0 38.8

Tjeneste- menn 8/5-1945

N.S.-medlemmer Prosent

Okkupa- sjons- ansatte

Av disse nektet godkjenning I alt Prosent Tjenestemenn under

I alt Fylkesadministrasjonen

Embetsmenn Andre Dom stolene

Embetsmenn Andre Påtalem yndighet Politiet

Lensmannsetaten

Fengsels- og tvangsarbeids- vesenet

Tilsammen

237 62 26.2 183 67 36.6

32 30 93.8 31 29 93.5

205 32 15.6 152 38 25.0

775 75 9.7 269 69 . 25.7

185 46 24.9 57 47 82.5

590 29 4.9 212 22 10.5

29 5 17.2 8 5 62.5

4 551 1 845 40.5 3 585 1 885 52.6

896 442 49.3 703 324 46.1

583 53 9.1 188 29 15.4

7 071 2 482 35.1 4 936 2 379 43.2

1953. 360

Medlemsprosenten blant geistligheten lå svært lavt, men det var 104 okku- pasjonsansatte og 62.5 pct. av disse ble nektet godkjenning. På grunn av deres stilling og ansvar anså en det som en meget alvorlig sak at prester gikk i ok- kupasjonsmaktens og dens hjelperes tjeneste. En stor del av de nyansatte var ellers ulovlig ordinert under okkupasjonen.

Det er atskillig forskjell mellom tallene for universitetet og høgskolene og andre statsskoler:

De som ble nektet godkjenning var ved universitetet og høgskolene 20 av 154 okkupasjonsansatte, ved de andre statsskoler 59 av 152 ansatte, derav 29 høyere tjenestemenn eller 76.3 pct. av de ansatte. Også forsåvidt angår lærere anså en — på grunn av stillingens ansvar — svikt for en avgjørende hindring mot å fortsette i skolens tjeneste.

Etater under Justis- og politidepartementet viser de høyeste prosenttall, men for de enkelte områder er det store variasjoner.

Tabell e. Etater under Justisdepartementet.

Det store tall av okkupasjonsansatte i politiet skyldes de rene N.S.-insti- tusjoner, stats- og grensepolitiet. Statspolitiet (Stapo) var i praksis nærmest en underavdeling av det tyske sikkerhetspoliti, og grensepolitiet skulle bevokte grensen mot Sverige og gripe flyktninger.

Byråsjef Bloch oppgir i sin artikkel: «I fylkesadministrasjonen ble samtlige

17 N.S.-fylkesmenn fjernet (N.S.-fylkesmannen for Finnmark var fjernet alle-

rede i 1944) og videre bl. a. 12 fylkeskontorsjefer, 11 inspektører ved fylkes-

kontorenes prisavdelinger og 1 fylkesfullmektig. Ved domstolene, foruten de 10

medlemmer av den nazistiske «Høyesterett», 3 dommere ved lagmannsrettene

og 34 ved herreds- og byrettene, samt 9 dommerfullmektiger, av påtalemyn-

361

^{Nr. 12.}

dighetens embetsmenn den nazistiske «riksadvokat) og en statsadvokat. Med unntak dreide det seg her om medlemmer av N.S. I politietaten ble ternet 86 av embetsmennene, derav 40 politimestere. Bare en av de politimestere som gjorde tjeneste ved frigjøringen fikk fortsette i embetet. Av politiets tjeneste- menn (bestillingsmenn) ble 2 180 fjernet, ordenspolitiet mistet således henved 2 000 av i alt ca. 3 000 tjenestemenn, av lensmennene Me ea. 150 fjernet.' Innen geistligheten var tallet 98

2

(herav var 31 ulovlig ordinert under okkupasjonen)».

Til jamføring med tallene for politietatene kan pekes pa at tabell e viser at 1 885 ble nektet godkjenning ved politiet og der var som for nevnt 400 sus- pendert.

Byråsjef Bloch skriver videre at etter hvert som den forste opprydding var tilendebrakt, ble de midlertidig fjernede tjenestemenns forhold tatt opp til nærmere gransking med sikte på de endelige avgjørelser. Granskingen førte i mange tilfelle til at vedkommende tjenestemann fikk adgang til a tre inn igjen i sin stilling. Pr. 1. januar 1946 var i politietaten 6 embetsmenn og 576 tje- nestemenn tatt inn igjen

3

etter nærmere gransking av deres forhold, derav 357 tidligere medlemmer av N.S., mens 280 tjenestemenn, hvorav 179 tidligere medlemmer av N.S. var endelig nektet godkjenning.

For andre etater kan opplyses at prosenttallene for Riksrevisjonen og for .etater under Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet var følgende

Prosent medlemmer

Prosent nektet godkjenning Riksrevisjonen

Etater under Landbruksdepartementet

» Samferdselsdepartementet

3.5 13.2 2.1

1.6 25.4 8.0

I etater under Landbruksdepartementet var det stor forskjell mellom høyere funksjonærer og andre. Medlemsprosentene var henholdsvis 19.4 og 4.9 og pro- sentene for funksjonærer som ble nektet godkjenning 43.8 og 7.6. Det er mulig de høye tall for disse etater har noen sammenheng med N.S.' forholdsvis sterke stilling i de store landbruksfylker på Østlandet. Som nevnt under resultatene av undersøkelsen pr. 9. april 1940, viser de store etater under Samferdselsde- partementet, vei, jernbane, post og telegraf, svært lave tall selv om de hadde et stort tall av okkupasjonsansatte. Tallet av tjenestemenn pr. 8. mai 1945 var i disse etater tilsammen 28 590 og det var 10 329 okkupasjonsansatte, over- veiende underordnede tjenestemenn. Av disse ble i alt 825 nektet godkjenning.

Av de gjenværende av de ansatte pr. 9. april 1940, 22 578, ble tilsammen 325 eller 1.4 pct. suspendert. I Riksrevisjonen var det 190 okkupasjonsansatte, omtrent bare underordnede tjenestemenn. Bare tre av disse ble nektet god- kjenning og fire av de ansatte pr. 9. april 1940 ble suspendert.

Etter denne undersøkelse suspendert 118, nektet godkjenning 192. ² Suspendert .20, nektet godjenning 65. ³ Gjeninntakelsen var midlertidig fordi den endelige avgjørelse

skulde treffes av ansettelsesrådene som ennå ikke var reorganisert for politietaten.

1953.

362

I Riksadvokatens siste oversikt over rettsoppgjøret, St. prp. nr. 1 — 1952 opplyses det:

Påtalemyndigheten hadde pr. 1. juli 1950 utferdiget stevning etter ut-

renskingsloven mot 187 personer. Herav hadde i alt 30 personer søkt og fått

avskjed uten at dorn ble avsagt. I utrenskingssaker hadde påtalemyndigheten

videre utferdiget forelegg mot 74 personer, hvorav 5 er vedtatt. Ved endelig

dom var 55 personer fradømt stilling og 33 personer idømt ordensstraff, mens

85 personer var endelig frifunnet. Av de 271 reiste saker var således 208 en-

delig avgjort mens 53 var påanket. En må være merksam på at en rekke saker

har vært anlagt av vedkommende tjenestemenn mot ansettelsesmyndighetene

etter utrenskingslovens § 8. Disse saker er påtalemyndigheten uvedkommende

og en har ingen oversikt over tallet av dem, men de utgjør sikkert en stor prosent

av det hele tall av utrenskingssaker.

Fylker.

1939 Riket /1951 [1952³ [1939 Bygder 1951 11952 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

747 744 744 682 680 680 28 29 30 35 24 18 25 31 37 48 56 38 65 55 45 63 33 20 (1939

Byer 1951 11952 Østfold Akershus 0510² Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen

Sogn og Fjordane . Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. . Nordland Troms Finnmark

65 64 64 4 2 2 2 3 8 7 5 4 6 3 3 6 2 3

Alle forvaltede eller kontrollerte midler' pr. 31. desember 1952

for umyndige

for andre privat- personer

for offent- lige legater

og fond

tilsammen

Kr. Kr. Kr. Kr.

97 641 576 46 690 836 66 459 845 210 792 257 142 601 923 43 179 028 87 624 747 273 405 698 146 007 285 49 612 867 90 393 817 286 013 969 57 249 916 7 939 044 1 357 063 66 546 023 63 294 423 4 117 691 1 049 943 68 462 057 69 122 420 3 742 350 1 306 465 74 171 235 4 234 465 527 815 43 317 4 805 597 8 707 470 574 094 130 790 9 412 354 7 204 614 973 134 117 876 8 295 624 4 486 882 233 488 99 150 4 819 520 4 591 305 98 278 100 000 4 789 583 6 794 775 244 529 76 349 7 115 653 3 932 077 149 248 464 403 4 545 728

2 805 397 41 320 2 846 717

3 058 762 94 950 44 903 3 198 615 2 846 219 186 125 2 000 3 034 344 6 444 175 293 061 134 035 6 871 271 1 931 579 54 102 10 766 1 996 447 2 860 105 42 256 15 819 2 918 180 2 677 550 61 858 54 335 2 793 743

1 707 681 48 199 6 365 1 762 245

2 255.951 39 172 6 357 2 301 480

1 677 742 57 322 1 735 064

905 671 23 399 929 070

40 391 660 38 751 792 65 102 782 144 246 234 79 307 500 39 061 337 86 574 804 204 943 641 76 884 865 45 870 517 89 087 352 211 842 734 1 527 630 785 274 22 441 2 335 345

120 226 101 878 10 022 232 126

50 847 232 36 133 009 54 863 054 141 843 295

574 658 65 485 50 125 690 268

553 541 139 461 693 002

1 667 969 1 055 425 16 059 953 18 783 347

2 646 683 50 458 2 697 141

991 236 27 904 55 814 1 074 954

490 174 280 864 771 038

2 089 392 1 171 617 30 345 3 291 354 4 225 166 31 016 454 796 4 710 978 5 980 849 5 172 194 17 404 438 28 557 481

1 769 971 47 401 8 724 1 826 096

1 560 291 735 797 119 028 2 415 116

219 632 2 759 222 391

862 434 25 416 887 850

607 414 8 612 616 026

150 367 44 559 194 926

Tallet på umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppga-

vene2

6 072 2 842 2 626 5 345 2 441 2 259 184 30 114 62 100 73 75 122 170 91 393 64 63 77 91 334 216 727 401 367 23

16 36 5 82

200 5

363 Nr. 12.

Overformynderiene

i

1952.

i Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene (1. 22-4-27 nr. 3 § 63). 2 Tallet på umyndige med midler som ikke forvaltes av overfor- mynderiene og som ikke er tatt med i verdioppgavene (1. 22-4-27 nr. 3 § 63). For 48 herre- der og 1 by mangler en oppgaver for 1952 og har satt inn tall for tidligere år, for herredene i alt kr. 6 799 122 og for byen kr. 144 550.

1953.

364

Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni 1953.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder (medregnet de tidligere herreder Aker og Jeløy) på grunnlag av en representativ telling pr. 20. juni 1953.

Tellingen er utført på samme måte som tellingen i 1950 (se Jordbrukssta- tistikk 1950, N.O.S. XI 69) og tilsvarende tellinger i 1951 og 1952. I 1953 om- fattet tellingen 22 800 bruk.

På grunnlag av de prosentvise endringer i areal og husdyrhold fra 1949 til 1953 ved de undersøkte brukene, har en beregnet areal og husdyrhold i 1953 i de enkelte fylkene.

A. Jordbruksarealet.

Arealet av de enkelte vekstene i 1953 for bygdene under ett, sammenliknet med arealet i 1952 og 1949, går fram av tabellen på side 366. Tabellen på side 368 og 369 viser arealene fylkevis i 1953.

Kornarealet økte siste år med ca. 56 000 dekar eller 3.3 prosent. Det har vært en stadig øking i korndyrkingen de siste årene, og siden 1949 er det samlede kornareal økt med i alt ca. 224 000 dekar eller 14.8 prosent. Alle østlandsfylkene og Rogaland viste øking i kornarealet siste år, og i disse fylkene var kornarealet fra 5 til 30 prosent større enn i 1949. Trøndelag hadde knapt så stort kornareal som i 1952, men vel 10 prosent mer enn i 1949. Ellers er korndyrkingen gått sterkt tilbake. — For de enkelte kornslagene viste tellingen i 1953 fortsatt til- bakegang for vårhvete, med en nedgang på ca. 36 000 dekar siden 1952 og ca.

137 000 dekar siden 1949. Dyrkingen av høstsæd er økt siden 1952, både for hvete og rug, men spiller ennå liten rolle. Byggarealet er økt hvert år siden 1949 og siste år var økingen ca. 172 000 dekar. I alle de viktigste korndistriktene er dyrking av bygg økt. Byggarealet var i alt i 1953 ca. 813 000 dekar eller vel dobbelt så stort som i 1949, og bygg er nå den mest dyrkede kornart i landet.

Havredyrkingen gikk tilbake med ca. 78 000 dekar siste år, og arealet er nå noe mindre enn i 1949. Dyrking av blandkorn og erter er også gått tilbake.

Potetarealet har vist en svak nedgang de siste årene og fra 1952 til 1953

var nedgangen ca. 18 000 dekar eller vel 3 prosent. Ingen av fylkene viste særlig

store endringer, men det var for det meste nedgang over Østlandet, særlig i

Hedmark, mens det ellers stort sett var noe oppgang. Rotvekstarealet økte siste

år med ca. 8 000 dekar. Det var mer kålrot og fôrmargkål og mindre fôrbete

enn forrige år. Grønnsakarealet viste også noe øking i forhold til 1952, og er

nå i alt økt med ca. 50 prosent siden 1949.

3 65 Nr.. 12.

Arealet av åker og hage i

alt var ca.

50 000 dekar større enn i 1952, ve- sentlig på

grunn

av okt korndyrking. Arealet av

eng

til slått

er

gått tilbake både på dyrket jord og på natureng. Beitearealene på dyrket jord

er

gått til-

bake,

mens kulturbeite på overflatedyrket jord

er

økt. Både arealet av dyrket jord i

alt,

innmarksarealet og det samlede jordbruksareal

viser litt

øking siste år.

B.

Husdyrholdet.

For

rikets bygder

var

husdyrtallet

pr.

20. juni 1953, sammenliknet med tilsvarende oppgaver

for

1952 og 1949, som tabellen på

side

367 viser. Tabellen på

side

370 og 371

viser

husdyrholdet fylkesvis i 1953.

Hesteholdet

er

fortsatt gått tilbake i

de fleste

fylkene. I

alt er

nedgangen i tallet på

hest

siste år

ca.

7 000 og siden 1949

ca.

30 000. Tallet på eldre

hest er

økt

noe,

og oppdrettet av unghest

er

fortsatt gått tilbake.

Tallet på storfe i

alt

viste liten endring fra tallet i 1952. Det

var

noe ned-

gang

både

for kyr,

kviger og okser, mens tallet

ph

kalver

var

større enn i 1952.

Dette var

forholdet i

de fleste

fylkene, og

bare

i Rogaland

var

det flere kyr enn forrige år. Også i forhold til 1949

er

tallet på kyr økt noe i Rogaland,

mens

det ellers

er

nedgang.

For

riket

under

ett

var

det 9.5 prosent færre kyr enn i 1949.

I 1953 ble det gitt oppgaver

over

hvor

mange

av kyrne som hadde kalvet forste

gang

siden 20. juni forrige år.

For landet under

ett

var

12.8 prosent av kyrne forstekalvskyr. Prosenten veksler

en del for de

enkelte fylker. Ved tid- ligere produksjonstellinger

har

prosenten

for

riket vært

ca.

12.

Sauholdet økte sterkt fra 1949 til 1952,

men

i 1953

var

det ingen vesentlig endring fra året før. Tallet på

lam var

noe større enn i 1952,

mens

tallet på voksne

sauer var

noe

mindre. Pr.

100 voksne

sauer var

det i 1953 vel 105

lam mot

95

lam

i 1949. Det

var

nedgang i sauholdet siste året i

de fleste

av fylkene.

Noen fylker viste liten endring, og

bare

i Rogaland, Troms og

Finnmark var

det

mer

enn 5 prosent øking. Geitholdet, som

lenge har

vært i tilbakegang, viste

en

liten øking i 1953.

Tallet på svin i

alt var pr.

20. juni 1953 knapt 40 000

mindre

enn på samme tid i 1952. Det meste av nedgangen falt på slaktesvin

over

4 måneder. Tallet på avlspurker

var

noe

mindre

i 1953 enn forrige år.

Tallet på voksne høns

var ca.

188 000 større enn forrige år, og tallet på

kyllinger

ca.

212 000 større. Av

de

voksne hønsene

var

45.8 prosent 1 år gamle

honer,

29.6 prosent 2 år gamle, 22.7 prosent

var

eldre

honer

og 1.9 prosent

var

haner.

De

tilsvarende prosenttall forrige år

var

37.6, 28.9, 31.3 og 2.2.

1953. 366

Arealet i dekar Endring 1952-53 Endring 1949-53 1953 1952 1949 I dekar I

pct.

^{I dekar I}

pct.

Høsthvete 8 379 4 751 7 133 + 3 628 ± 76.4 + 1 246 -F 17.5 Vårhvete .. . . . 164 541 200 569 301 142 -:- 36 028 .- 18.0 ± 136 601 ± 45.4 Høstrug 4 226 2 792 5 634 ± 1 434

-II

51.4 ---:- 1 408 -i-- 25.0 Vårrug 1 942 2 449 4 264 +. 507 -1- 20.7 --:- 2 322 -:- 54.5 Bygg 812 675 640 279 399 563 H-- 172 396

-F

^. 26.9 + 413 112 + 103.4 Havre '723 325 801 565 758 499 ±78 240 ± 9.8 +- 35 174 ±4.6 Blandkorn .. . . 26 420 32 732 38 982 +. 6 312 --;-- 19.3 ± 12 562 2.--- 32.2 Erter 2 853 3 573 4 872 --:-- 720 ± 20.2 -2.-- 2 019 ± 41.4

Korn

og erter i alt . . 1 744 361 1 688 710 1 520 089 + 55 651 + 3.3 -F 224 272 + 14.8 Grønnfôr 109 038 118 728 163 607 ± 9 690 +- 8.2 ± 54 569 -:- 33.4 Potet 561 483 57P 473 582 410 ± 17 990 +- 3.1 ± 20 927 -:- 3.6 Fôrnepe 43 870 43 224 47 453 ± 646 + 1.5 -1-- 3 583 ± 7.6 Kålrot 91 329 78 922 71 802 -F 12 407 ± 15.7

-II

19 527

-I--

^27.2

Fôrbete 17 979 26 390 23 861 411 2- 31.9 2-- 5 882 2- 24.7 Fôrmargkål .. . . . 20 090 16 247 11 263 .

8

-1- 3 843 -1-.. 23.7

-II

^{8 827 H--.}. 78.4 Grønnsaker 64 467 62 328 43 012 + 2 139 ± 3.4 + 21 455 + 49.9 Andre vekster på åker

og i hage' 214 604 213 013 199 338 + 1 591 +

0.7+

15 266 + 7.7 Brakk 39 957 30 153 38 178 ±- 9 804 + 32.5 .4-- 1 779 ± 4.7 I alt åker og hage . . 2 907 178 2 857 188 2 701 013 + 49 990 + 1.7 + 206 165

-I-

^7.6

I

Eng på dyr-

ket jord .. . 4 708 778 4 721 889 4 864 775 ± 13 111 ± 0.3 2^:- 155 997 ± 3.2

Eng til Natureng på -

slått innmark .. . 964 649 985 079 1 097 301 2.- 20 430 --*--- 2.1 ±132 652 ±12.1 Seterløkker 128 450 127 035 153 033 ± 1 415 --F^. 1.1 +- 24 583 --:- 16.1 En g til

belle

( Utslåtter .

pa

^dyrket

jord

ph',

natureng på dyrket

118 341 367

336 673 855

134 340 380

551 405 773

225 298 362

430 487 137

--:-- 16 -F 1 -:--- 12

215 268 918

± 12.1 -F 0.4 -:- 3.4

± 107 + 43 + 5

094 186 718

+- 47.5 + 14.5 + 1.6 Kultur-

beite jord

på overflate- 257 987 280 254 258 997 -i--- 22 267 --:- 7.9 --:- 1 010 ± 0.4 dyrket jord 591 052 540 733 494 458 + 50 319 ± 9.3 ± 96 594 ± 19.5 I alt jordbruksareal 10 385 958 10 367 907 10 455 631 + 18 051 -F 0.2 ± 69 673 2.- 0.7 Herav: Dyrket jord . 8 215 616 8 199 736 8 123 272 -F 15 880 ± 0.2 -F 92 344 + 1.1 Innmark . . . . 10 139 172 10 106 321 10 077 168 + 32 851 +

0.3+

62 004 + 0.6 Jordbær og bringebær medregnet.

367 Nr. 12.

Husdyrholdet 20. juni Endring 1952-53 Endring 1949-53 1953 1952 1949 I tall I pct. I tall I pct.

Hester:

Under 1år. 3 519 4 762 8 218 -:-- 1 243 -± 26.1 ± 4 699 ± 57.2 1 og 2 år 6 381 6 893 9 948 ± 512 -± 7.4 ± 3 567 -:- 35.9 3 og 4 år 9 205 10 505 24 959 ± 1 300 ± 12.4 2.- 15 754 63.1 5-16 år 124 235 130 608 134 898 -± 6 373 2.-- 4.9 -± 10 663 -± 7.9 Over 16 år 24 408 22 588 20 243 + 1 820 + 8.1 + 4 165 + 20.6 I alt 167 748 175 356 198 266 ±- 7 608 ± 4.3 -± 30 518 15.4

Storfe:

Under 1 år 274 565 254 469 269 696 + 20 096 H- 7.9 4 869 + 1.8 Ok 1-2 år . . . 39 416 39 832 35128± 416± 1.0+ 4 288 +12.2 1 over 2 år . . ser 5 154 5 300 5 783 ± 146 ± 2.8 ± 629 ± 10.9

Kviger (som ikke har

hatt kalv) 134 364 140 782 144 275 ± 6 418 -:- 4.6 -± 9 911 ± 6.9 Kyr (som har hatt kalv) 696 536 711 447 769 251 14 911 2.1 72 715 -± 9,5 I alt 1 150 035 1 151 830 1 224 133 ±i 795 -± 0.2!± 74 098 ± 6.1

Sauer:

Under 1 år (lam) 1 019 755 1 008 335 843 589 + 11 420 ± 1.1 ± 176 166 + 20.9 Over 1 år . . .... . . 965 529 978 391 892 034 ± 12 862 ± 1.3 + 73 495 + 8.2 I alt 1 985 284 1 986 726 1 735 623 ± 1 442 0.1+ 249 661 H-- 14.4

Geiter:

Under 1 år (kje) . . 33 909 31 425 41 810 + 2 484 + 7.9 -± 7 901 18.9 Over 1 år 85 183 83 992 104 784 ± 1 191 + 1.4 .2.- 19 601 -± 18.7 I alt 119 092 115 417 146 594 + 3 675 + 3.2± 27 502 -± 18.8

Svin:

Under 4 måneder .. . 220 646 227 243 249 281 --:-- 6 597 ± 2.9 -± 28 635 ± 11.5 1

Over slaktesvin .. . 111 529 140 561 111 954 --:- 29 032 -± 20.7 -± 425 -:- 0.4 4 avls- f råner. 2 276 2 229 2 250 -I- 47 + 2.1 + 26 + 1.2 mndr. svin 1 purker 44 584 48 402 55 355 -:- 3 818 2.-- 7.9 -± 10 771 -± 19.5 I alt 379 035 418 435 418 840 -± 39 400 9.4 -± 39 805 ± 9.5

Heins:

Voksne 3 384 750 3 197 045 3 710 906 + 187 705 ± 5.9 326 156 ± 8.8 Kyllinger 1 901 628 1 689 846 3 031 531 + 211 782 ± 12.5 +1129903 -1- 37.3

Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter

4 084 32 509 1 648 164 43 298 160 254 1 881 773 Korn og erter i alt .. .

I

^{244 611}

Grønnfôr 1 817

Potet • 40 117

Fôrnepe 1 612

Kålrot 15 964

Fôrbete 1 196

Fôrmargkål 1 914

Grønnsaker • 9 118

Andre vekster på åker og i hage' 14 336

Brakk 7 744

I alt åker og hage. . . 338 429 Eng til slått:

Eng på dyrket jord 324 016

Natureng på innmark 2 777

Seterløkker Utslåtter^.

Eng til

f

på dyrket jord 38 247 beite 1 på natureng 7 317 Kultur-

J

på dyrket jord 54 405 beite på overflatedyrket jord 23 440 I alt jordbruksareal .

I

^{788 631}

Herav: Dyrket jord 755 097

Innmark 788 631

1953. 368

Bruken av arealet Akers- Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- Aust-

hus mark land rud fold mark Agder Øst-

fold

1 050 34 236 1 493 737 269 38

27 973 18 083 7 199 21 524 31 457 13 951 2 381

154 101 219 131 1 617 255 18

568 134 559 208 144 112

64 824 182 451 145 562 36 291 40 064 7 527 3 262 178 559 89 371 41 756 61 206 74 540 19 420 7 686

3 898 1 051 14 911 3 234 903 9 19

138 1 154 108 159 208 3 174

277 164 292 245 210 125 124 597 149 734 41 578 13 690 2 150 15 855 12 463 5 794 1 349 3 736 2 300 46 874 58 970 58 416 24 518 37 811 20 956 13 700

1 553 5 974 2 529 241 351 276 233

12 940 10 267 5 097 7 107 10 899 4 576 1 295

467 54 289 615 2 373 746 1 150

2 608 3 692 1 218 508 908 520 38

6 483 2 951 3 543 7 354 6 600 4 545 2 398 35 913 12 097 9 966 21 485 16 539 12 171 6 644 3 593 6 584 2 847 4 258 3 431 1 049 625 389 745 408 689 306 493 196 477 229 995 90 153 42 073 349 660 388 438 331 783 226 486 188 687 176 994 98 689 11 512 49 950 72 342 33 370 3 355 29 088 7 539

184 19 089 63 138 19 591 3 696 716

2 237 9 360 4 806 1 915 686 2 586 4 856 42 612 24 477 9 154 13 504 24 474 13 973 8 203 22 132 59 143 57 409 9 131 3 843 5 449 2 890 46 594 15 932 4 274 16 369 32 783 11 484 3 104 36 168 62 604 77 741 22 024 9 539 26 142 5 684 900 844 1037682 927

1401

538 867 493 362 359 565 173 754 828 611 837 536 651 704 452 836 475 939 292 604 152 069 898 423 1009233 859 196 517 361 492 676 353 283 168 182 Jordbær og bringebær medregnet.

Nr. 12.

369

Vest- Agder

Roga- land

Finn- mark Nord-

land Troms Rikets

bygder Horda-

land

Sen.- Tronde-

lag

Nord- Trønde-

lag Sogn og

Fjor- dane

More og Roms-

dal i 1953. Dekar.

2 435 1 302 10

132 546 4 425 57 987 43 558 87 6 936 878 2 770 50 112 116 803 M 340 109 780

65 17 15 106 135 100

871 591 160 88 623 2 033 5 076 22

20 35 28

17 32 4

3 715 37 662 2 340 2 127 19 740 85 017 133 066 5 359 370 6 934 23 075 1 416 1 221 5 011 22 974 28 278 1 600 24

22 28 50 320 58 36

15 38 1 82

11 637 61 415 3 988 3 464 25 531 110 479 166 688 7 021 394 2 928 3 794 5 276 3 903 9 336 7 661 4 554 13 817 9 870 13 398 47 611 25 516 19 842 30 934 28 957 45 354 30 801 16 406

274 2 967 820 762 3 861 7 636 13 505 1 120 146

785 9 789 1 302 1 866 3 001 1 361 4 939 141

1 103 9 824 38 40 32 52

341 5 766 847 628 598 195 305 4

1 885 7 982 1 677 975 2 564 1 713 2 753 1 192 602

4 711 16 912 26 916 15 853 9 484 4 460 5 415 1 282 420

694 431 843 475 1 775 627 1.266 2 734 435

37 756 166 491 67 223 47 808 87 116 163 089 244 831 58 112 28 273 144 785 215 828 265 284 220 423 313 586 407 962 333 202 430 205 234 763 14 141 13 442 126 650 137 726 102 866 34 038 15 037 170 493 96 765

495 302 2 021 5 371 3 126 8 639 1 678 120 197

5 398 1 410 13 547 9 499 7 140 6 953 1 438 19 375 20 194 12 712 46 219 13 375 4 978 9 999 29 263 42 228 5 663 1 714 5 316 8 910 26 785 26 744 45 911 39 609 12 351 27 284 4 861 4 126 10 466 7 221 1 854 8 410 13 404 21 277 5 940 294 13 792 110 463 51 666 37 818 42 457 25 824 21 862 15 744 7 972 238 521 573 531 573 772 492 221 620 611 728 781 693 904 732 936 395 033 199 379 439 004 353 103 275 063 419 111 613 718 641 538 499 920 265 044 232 628 571 819 558 204 477 351 610 345 713 189 690 788 713 441 374 642

8 379 164 541 4 226 1 942 812 675 723 325 26 420 2 853 1 744 361 109 038 561 483 43 870 91 329 17 979 20 090 64 467.

214 604 39 957 2 907 178 4 708 778 964 649 128 450 118 336 341 673 367 855 257 987 591 052 10 385 98 8 215 616 10 139 172

6 594 7 026 504 342 4 362 22 071 34 305 20 234 17 853 38 087 506 1 700

3 389 2 743 368 79 2 083 11 442 16 715 13 437 13 082 26 519

2 206 9 495 7 209 47 1 529

4 066 2 030 41 721 18 280 149 514 74 970

6 858 79 110 54 073

1953. 370

Husdyrholdet Øst -

fold

Akers- hus

Hed- mark

Opp- land

Buske- rud

Vest- fold

Tele- mark

Aust- Agder Hester:

Under 1 år og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år

242 131 183 333

558 428 516 661

654 493 552 1 157 8 018 9 234 11 236 10 372 1 753 1 522 2 165 2 319

136 87

465 212 408 213 6 215 5 587 1 637 1 324

35 9

136 51

270 111 5 257 2 851 896 367 I alt 11 225 11 808 14 652 14 842

Storfe:

Under i år 14 250 13 631 23 549 23 161

Okserf 1-2 år 2 772 2 803 2 698 3 119

lover 2 år 719 650 440 325

Kviger 9 518 10 758 12 506 11 191

Kyr 41 895 45 214 57 395 64 656

I alt 69 154 73 056 96 588 102 452 Sauer:

Under 1 år Over 1 år

I alt 3 117 Geiter:

Under 1 år Over 1 år

I alt 11

8 861 7 423 12 050 10 315 1 285 2 252 209 261 5 829 5 746 31 003 23 964

1 366 7 146 62 477 1 751 7 336 55 791

5 6

14 482 118 268 2 089 7 927 10 016

139 566

26 151 5 341 20 810 75 071 64 495

50 376 42 538 28 479 24 577

2 000 1 863 53 056 3 863

842 2 570 3 412

213 626 119 892 48 034 32 795 10 599 158 4 482

171 819 80 799 49 307 28 088 13 512 239 7 468

10 140 11 373 7 421 6 716

43 92

1 075 2 198 18 679 20 379 140 551 245 304 84 025 137 323 Svin:

Under 4 måneder 19 929 29 149

Over slaktesvin 8 235 12 135

{avls-avls- f råner 230 172 mndr. svin 1 purker 5 460 6 516 I alt 33 854 47 972 Ems:

Voksne 352 273 302 525

Kyllinger 232 123 119 848

371 ^{Nr. 12.}

pr. 20. juni 1953.

Vest- Agder

Roga- land

Horda- land

Song

ogdaFnjeor- More og Romsdal

Sm.- Tr angde-

Nord- Tronde-

lag

Nord-

land Troms Finn-

mark bygder Rikets

53 559 190 766 285 225 137 127 11 10 3 519

110 424 210 928 554 486 311 183 94 54 6 381

212 578 627 1 044 884 838 426 466 229 43 9 205

3 116 9 651 7 431 5 771 7 373 9 935 8 157 7 895 5 010 1 126 124 235

638 1 965 1 493 832 1 446 1 606 1 626 1 592 1 070 157 24 408

4 129 13 177 9 951 9 341 10 542 13 090 10 657 10 263 6 414 1 390 167 748 6 849 21 297 14 576 19 519 18 338 23 730 19 069 27 357 12 838 4 267 274 565 537 4 373 2 068 2 956 2 036 4 235 3 345 2 834 1 012 219 39 416

110 419 243 88 136 354 288 304 113 74 5 154

3 712 12 315 8 131 7 079 9 517 9 273 9 435 7 789 3 965 1 155 134 364 20 312 65 320 46 103 40 973 51 294 48 147 40 467 49 226 29 811 7 243 696 536 31 520 103 724 71 121 70 615 81 321 85 739 72 604 87 510 47 739 12 958 1 150 035 25 361 167 059 111 420 103 636 85 403 68 524 49 841 106 712 70 977 20 612 1 019 755 20 398 165 737 114 900 113 464 83 998 63 399 48 811 92 204 58 959 16 911 965 529 45 759 332 796 226 320 217 100 169 401 131 923 98 652 198 916 129 936 37 523 1 985 284

31 748 4 560 8 753 3 529 1 204 712 2 350 2 675 564 33 909

85 2 100 7 324 17 514 6 861 2 412 3 421 4 116 7 634 703 85 183 116 2 848 11 884 26 267 10 390 3 616 4 133 6 466 10 309 1 267 119 092 3 054 24 633 8 682 6 827 6 625 10 755 13 034 1 597 376 28 220 646

1 160 18 045 4 100 4 553 2 927 5 078 6 607 813 228 161 111 529

58 410 162 69 113 210 132 58 38 4 2 276

371 6 412 1 498 1 549 838 1 545 2 291 280 341 10 44 584

4 643 49 500 14 442 12 998 10 503 17 588 22 064 2 748 983 203 379 035 130 159 754 117 200 484 47 861 115 409 132 235 195 653 108 613 34 600 10 897 3 384 750 51 690 568 669 86 509 21 300 54 218 48 093 106 876 44 089 14 141 2 990 1901, 628

1953.

372

Hagebrukets

avkasting

1953.

Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året 1933.

Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. I 1950 ble beregningsgrunn- laget revidert. Tallene for middelsårsavl ble satt opp, særlig for frukt, hvor kulturen i de senere år er blitt mye bedre. Også middelsårsavlen av bær og grønnsaker ble satt noe opp. De beregnede avlingsmengder i 1950 og senere år er derfor ikke direkte sammenliknbare med beregningene for de foregående år.

(Se Jordbruksstatistikk 1950, N.O.S. XI. 69.)

Ellers gjelder det nå som før, at avlingsberegningen for giønnsakene bare gjelder hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i små- hager (kjøkkenhager), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. De grønnsakarealer som er med.

i beregningen (løk medregnet) omfattet i 1949 ca. 75 pct. av hele grønnsak- arealet i landet, «kjøkkenhagene» utgjorde ca. 23 pct. og småkulturer som rod- beter, neper, salat m. v.

tilsammen

ca. 2 pct.

For frukt og bær derimot er beregningen fullstendig, og omfatter også byene.

Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting.

Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene.

En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr.

Tabellen på side 373 viser den beregnede avling i 1953, sammenliknet med 1952.

Frukttrærne blomstret rikt og det tegnet til et godt fruktår, men dårlig vær i blomstringstiden førte til ujamn og liten kartsetting. I mengde ble frukt- avlingene i 1953 langt under et middelsårs. Den frukt som var, ble imidlertid stort sett godt utviklet og velfarget. For grønnsakene var værforholdene gunstige, samtidig som arealet var økt. Arets grønnsakavling er en av de største en har hatt her i landet.

Fr uk t a vlingen ble i 1953 i alt knapt 47 000 tonn mot vel 69 COD tonn i 1952 og 87 000 tonn i 1950, som var et særlig godt fruktår.

Utbyttet av sommer- og høstepler er beregnet til 12 500 tonn eller 65 prosent

av middelsår mot vel 17 000 tonn i 1952. Best står fylkene i Trøndelag med

110 prosent av middelsår, dårligst Østfold med 35 prosent.