[publikasjonen i pdf]

73. årgang

NR. 12, 1955

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Kontrollmetoder nyttet under bear- beidingen av bedriftsteltingen 1953 Av Svein Nordbotten 333 Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20.

juni 1955 340

Hagebrukets avkasting i 1955 348 Overformynderiene i 1954 350 Register for måneds- og kvartals-

statistikk *62

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Page Processing control in the census of industries

TABLE DES MATIÈRES

Page Méthodes de contrôle employées pour l'élabora- 1953. By Svein Nordbotten 333 tion du recensement des établissements en 1953 Agriculture land and livestock as of June 20,1955340 Par Svein Nordbotten 333 Horticultural production 1955 348 Superficie, animaux domestiques au 20 juin 1955340 Public trustee office in 1954 350 Production horticole en 1955 348 Administration des biens pupillaires en 1954 350 French translation of the text columns and

headings of the tables *58 Traduction française des rubriques des statisti- Index of monthly and quarterly statistics "83 ques mensuelles et trimestrielles

Index en anglais des statistiques mensuelles et '58

trimestrielles *63

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn Y2

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd I en serie

Explanation of symbols.

Data not available

— Nil

0

1. Less than half the final digit shown

• Provisional or estimated figures Category not applicable

A Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, DronnIngensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

333

Kontrollmetoder nyttet under bearbeidingen av bedriftstellingen 1953.

Av Svein Nordbotten.

I. Innledning.

Enhver statistisk undersøkelse tar sikte på A, måle visse kjennemerker.

Kjennemerkene må defineres slik at det ikke hersker tvil om hvorledes de kan måles, det vil si kjennemerkedefinisjonene må inneholde utførlige måleforskrifter.

Skal en f. eks. måle bearbeidingsverdien i gruppen av sagbruksbedrifter, er det ikke tilfredsstillende å si at den er lik bruttoproduksjonsverdien minus råstoff- forbruk etc. Det må gis en utførlig beskrivelse av hva et sagbruk er og hvordan alle sagbruk skal identifiseres, hvilke kalkulasjons- og bokføringsprinsipper som skal nyttes ved registrering av bruttoproduksjonsverdi, råstoffverdi etc., hvor- ledes det observerte primærmaterialet skal bearbeides osv. I prinsippet skulle alle kjennemerkedefinisjonene være så utførlige at alle problemer var forutsett og løst. Resultatene av en undersøkelse gjennomført i samsvar med disse defini- sjoner kunne en kalle kjennemerkenes s anne verdier.

Av økonomiske eller andre grunner vil det i praksis svært ofte være ugjørlig å gjennomføre en undersøkelse i samsvar med definisjonene. Ved måling av bruttoproduksjonsverdien vil det f. eks. ikke la seg gjøre å få alle oppgavegiverne til å nytte det ønskede kalkuleringsprinsipp. Det vil heller ikke være mulig av tidsmessige grunner å la kodere og punche-damer arbeide så omstendelig at de aldri gjorde en feil. Måleresultatet vil derfor oftest avvike fra den sanne kjenne- merkeverdi. Disse avvik kan betraktes som målefeil. Målefeilene kan igjen oppfattes som summen av svarfeil, kodefeil, revisjonsfeil, punchefeil etc.

På forhånd vil det i alminnelighet ikke være mulig å si hvor store feil et bestemt opplegg for en undersøkelse vil medføre i måleresultatene. Det kan derfor være ønskelig å nytte kontrollmetoder for vurdering og eventuell korrigering av de mest graverende og utslagsgivende feil.

I det følgende skal en gi en beskrivelse av de kontrollmetoder som ble nyttet for å vurdere og korrigere feil i industrisektoren i Statistisk Sentralbyrås bedriftstelling i 1953.

II. Om bedriftstellingen.

Industrisektoren, det vil si næringene bergverk og industri, omfattet etter bedriftstellingen i alt 27 328 bedriftsenheter. I denne massen av industribedrifter skulle det måles nær inn på 100 kjennemerker. Det er her innlysende at en tellingsplan for idealmåling i samsvar med presise definisjoner må bli meget

23

1955.

334

komplisert og kostbar. En nyttet i stedet et forenklet tellingsopplegg, hvor de utførlige definisjoner var byttet ut med enkle skjemaspørsmål. Definisjoner for egenproduserte varer i en bedrift ble f. eks. erstattet med et skjemaspørsmål om

«salgsverdi av varer produsert for egen regning». Det er mange tolkningsmulig- heter for dette spørsmål, og en må derfor regne med «svarfeil» som kan få inn- virkning på det endelige måleresultat. En har likeledes for bearbeidingens ved- kommende gitt avkall på å følge et kostbart opplegg for A, unngå ubetydelige bearbeidingsfeil.

For å holde svarfeilene innen rimelige grenser har det vært vanlig å la alle oppgaver bli gjennomgått av revisorer. Dette ble også gjort under bearbeidingen av industrisektoren i bedriftstellingen. Alt i alt ble det på denne revisjon nyttet om lag 1 500 dagsverk, hvilket svarte til en revisjon av gjennomsnittlig 25 skjemaer pr. dagsverk. I disse tallene er det også inkludert revisjon av om lag 10 000 skjemaer for bedrifter som egentlig ikke hørte inn under industrisektoren, men som var knyttet til en industribedrift på grunn av samme eier. Revisjonsarbeidet åpner imidlertid muligheten for en spesiell type bearbeidingsfeil, nemlig revi- sjonsfeil. Den oppstår når den ideelle revisjonsinstruks ikke blir fulgt til punkt og prikke. Det er av vesentlig betydning å klarlegge hvor store feil en kontroll- operasjon som egentlig utføres for å rette feil, kan føre til. For å undersøke dette ble det foretatt en kvalitetsvurdering av revisjonsarbeidet på samplingbasis.

Oppgavene ble deretter punchet og fullstendig kontrollpunchet på hullkort.

Til slutt ble det foretatt en endelig kontroll av både svar- og bearbeidingsfeil hullkortene ved hjelp av hullkortmaskiner.

Da kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet og den endelige kontroll ved hjelp av hullkortmaskiner trolig kan være av interesse fra et metodesynspunkt, skal en her gå litt nærmere inn på disse kontroller.

III.

Hensikten med den kvalitetsvurdering som fulgte etter revisjonen var å fastslå hvilken virkning revisjonsfeilene hadde på folgende kjennemerketotaler

1. Samlet sysselsetting på tellingsdagen, 2. Utbetalt lønn i 1952 og

3. Bruttoproduksjonsverdi i 1952.

Kvalitetsvurderingen tok således bare sikte på å anslå målefeilenes stør- relse uten å korrigere de enkelte feil. Den ble imidlertid utført slik at en raskt kunne gripe inn dersom enkelte revisorer hadde misforstått instruksen. De feil som ble gjort regner en med ble funnet og rettet i den endelige kontroll.

Et 5 pct. utvalg stratifisert etter revisor ble trukket ut systematisk med til- feldig startpunkt hver dag. Utvalgsskjemaene ble kontrollert så omhyggelig som.

mulig med sikte på å finne feil i de nevnte kjennemerker. Resultatene av kvali-

tetsvurderingen gir således et uttrykk for feilene ved den summariske revisjon

i forhold til hva en ville fått om alle skjemaene var blitt kontrollrevidert. Så

lenge det lot seg Wore ble det blant annet skrevet til bedriftene og bedt om

Kjennemerke Relativ feil

5

Spred- ning

6 Spred-

ning 2 Relativ

feil 1

Relativ Spred-

feil ning

3 4

0.013 0.004 0.004

0.010

Små bedrifter Store bedrifter Alle bedrifter

Total sysselsetting Total lønn

Bruttoproduksjonsverdi

0.042 0.000

— 0.045

± 0.029

± 0.010

± 0.020

± 0.005

± 0.006

± 0.008

± 0.006

335

detaljerte tilleggsopplysninger i ethvert tilfelle, hvor det oppsto tvil om opp- gavenes pålitelighet. Sommeren 1954 var det imidlertid gått så lang tid siden tellingen ble holdt at det ble nødvendig å innskrenke revisjonskorrespondansen til det aller nødvendigste.

Kontrollrevisjonens resultater ble direkte overført til hullkort av kontroll- revisoren ved hjelp av mark-sensing og materialet ble derpå bearbeidd videre ved hjelp av hullkortmaskiner.

Da metoden og en del foreløpige resultater for en mindre del av massen er beskrevet i en annen artikkell), skal en her bare gi et sammendrag av de endelige resultater av kvalitetsvurderingen.

Tabell 1. Estimater på relative revisjonsfeil med estimerte spredninger.

Tabellen viser at estimatene på alle de relative revisjonsfeilene er små og lite utsagnskraftige. Det er med andre ord lite som tyder på at de feil som ble begått under revisjonen var særlig utslagsgivende. En vil også kunne si at en mer omhyggelig revisjon av hele massen ikke ville ha ført til vesentlig bedre resultater hva angår de tre kjennemerketotaler som her er kontrollert.

En helt annen ting er hvorvidt de enkelte svarfeil som ble rettet av revisorene var av utslagsgivende størrelsesorden i resultatene. Dette spørsmål ble ikke studert under bearbeidingen av bedriftstellingen.

Iv.

for

Kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet viste at det trolig ikke var mulig å finne flere svarfeil uten en betydelig mer omstendelig revisjon. Det kunne likevel ennå være store svarfeil i materialet, og etter bearbeidingen måtte en også regne med andre feil, f. eks. revisjonsfeil, punchefeil etc., som kunne påvirke de endelige resultater. For å knipe disse feil ble det lagt opp en inngående kontroll av de ferdig punchede hullkort. Kontrollen var lagt opp slik at den kunne utføres med IBM's Electronic Statistical Machine, Type 101, som sorterte ut kort med.

de forskjellige typer av umulige eller mistenkelige kombinasjoner av kjennemerke- verdier. Disse kortene ble deretter sammenholdt med de tilhørende skjemaer.

En stor fordel ved denne kontroll var det at maskinen kunne skille mellom for- skjellige typer feil.

Svein Nordbotten, «Measuring the Error of Editing the Questionnaires in a Census», Journal of the American Statistical Association, June 1955, Vol. 50, pp. 364-369.

■

1955.

336 Følgende grupper av kontroller ble foretatt:

1. Kontroll av håndverkskoden mot håndverkskommunene og startår mot års- tallet da håndverksloven ble gjort gjeldende i kommunen.

2. Kontroll av håndverksbrev i bedrifter i næringsgrupper hvor håndverks- loven ikke gjelder.

3. Kontroll av bedrifter med startår før bedriftens næring antas å ha hatt noen utbredelse.

4. Kontroll av håndverksbrev i næringsgrupper som betinger et annet hånd- verksbrev enn det oppgitte.

5. Kontroll av bedrifter som ligger i fylker hvor bedriftenes næring vanligvis ikke drives.

6. Kontroll av bedrifter med eierforhold som ikke er i overensstemmelse med oppgavene for sysselsetting på tellingsdagen.

7. Kontroll av bedrifter som har gitt opp at de sysselsetter hjemmearbeidere og som arbeider i næringsgrupper hvor hjemmearbeidere vanligvis ikke fore- kommer.

8. Kontroll av bedrifter med særlig store tall i ett eller flere felter.

9. Kontroll av eierforholdet i bedrifter hvor dette er i uoverensstemmelse med oppgavene under gjennomsnittlig sysselsetting.

10. Kontroll av bedrifter som drives som frihåndverk og som ifølge gjennom- snittlig sysselsetting har ansatte arbeidere og/eller lærlinger.

11. Kontroll av bedrifter med startår 1953 og oppgitt gjennomsnittlig syssel- setting i 1952.

12. Kontroll av bedrifter med startår 1953 og oppgitt produksjon i 1952.

13. Kontroll av bedrifter med startar 1952 og lager pr. 1/1 1952.

14. Kontroll av bedrifter med oppgitt leiearbeid i næringsgrupper hvor leie- arbeid vanligvis ikke forekommer.

15. Kontroll av reparasjonsbedrifter i næringsgrupper hvor reparasjonsarbeid vanligvis ikke forekommer.

16. Kontroll av bedrifter med salg av handelsvarer større enn kr. 99 500.

17. Kontroll av bedrifter med eierkode som ikke er forenlig med oppgitt aksje- kapital.

18. Kontroll av aksjeselskapsbedrifter med færre enn 3 aksjeeiere.

19. Kontroll av bedrifter med transportmidler med uvanlig kapasitet.

20. Kontroll av bedrifter med bortsatt arbeid større enn bruttoproduksjons- verdi.

21. Kontroll av bedrifter med både betalt husleie og beregna husleie.

22. Kontroll av bedrifter med uvanlig forbruk av råstoff etc. i forhold til brutto- produksjonsverdi.

23. Kontroll av bedrifter hvor det er større uoverensstemmelse mellom salg og bruttoproduksjonsverdi.

24. Kontroll av bedrifter i hjemmeindustri med oppgitt salg til utlandet.

337

12.

25. Kontroll av bedrifter med kjøle- og fryseutstyr i næringsgrupper hvor slikt utstyr vanligvis

forekommer.

26. Kontroll av bedrifter med en bruttoproduksjonsverdi som er uvanlig i for- hold til bedriftens gjennomsnittlige sysselsetting.

27. Kontroll av bedrifter med større uoverensstemmelse mellom. gjennomsnittlig sysselsetting og sysselsetting pr. tellingsdato.

28. Kontroll av bedrifter med en utbetalt lønn som er uvanlig i forhold til sysselsettingen.

29. Kontroll av alle bedrifter med koder som ikke skal forekomme.

Som et eksempel på en umulig kombinasjon av kjennemerkeverdier på et kort, er bedrifter med startår 1953 og bruttoproduksjonsverdi i 1952. Slike be- drifter blir sortert ut på kontroll

12. Kortene for disse bedrifter må alltid rettes.

Den andre typen utsorterte kort er de med mistenkelige kjennemerke- kombinasjoner,

eks. uvanlig bruttoproduksjonsverdi pr. sysselsatt som blir kastet ut på kontroll 26. Disse kort må gjennomgås nøye for å finne om det er en feil i kortet eller om det er andre faktorer som kan forklare den uvanlige kombina- sjon. Slike kontroller ble laget etter følgende skjema:

Skjema. Tillatte kombinasjoner (x) mellom bruttoproduksjonsverdi og gjennomsnittlig sysselsetting.

Bruttoproduksjonsverdi 1 000 kr.

Gj.snittlig sysselsetting

0 1-9 10-19 20-49 osv.

0 Underl 1-2 3-4 osv.

x x

x x

x x

x

x x x

Her er det ikke bare bruttoproduksjon pr. sysselsatt som kontrolleres, en tillater forskjellige forholdstall i de forskjellige størrelsesgrupper. Enklere, men mindre elastisk, blir kontrollen om en bare vil kontrollere forholdstallet uavhengig av bedriftens størrelse. En kan da kalkulere forholdstallet og lage et enkelt toleranseområde for forholdet.

De tillatte kjennemerkekombinasjoner ble fastsatt på forhånd uavhengig av massen som skulle kontrolleres.

V. Resultater fra den maskinelle kontroll.

Det ble punchet opptil 7 hullkort av forskjellig type for hver bedrift. Imid- lertid var det bare de tre første korttypene som inneholdt sentrale opplysninger om bedriftene, og kontrollen ble konsentrert om disse.

Korttype 1 ga opplysninger om bedriftens sysselsetting på tellingsdagen og

1955.

338

lønn i 1952 fordelt på stillinger, håndverksfag, næring, beliggenhet, startår etc.

Om lag 17 pct. av bedriftene ble sortert ut med uriktige eller mistenkelige kjenne- merkeverdier. Etter nærnere inspeksjon kunne en påvise feil i vel en tredjedel av tilfellene. Korttype 2 ga diverse opplysninger om den kvartalsvise sysselsetting i 1952, mens korttype 3 inneholdt oppgaver om bruttoproduksjonsverd i spesifi- sert på enkelte komponenter. Prosentvis var tallet på utsorterte kort 3.0 pct. og 7.2 pct. for henholdsvis kort 2 og 3. 2.5 pct. og 2.3 pct. viste seg å være feilkort.

Tabell 2. Maskinelt utsorterte kort og feilkort i pct. av reviderte bedrifter i alt.

Korttype

Utsorterte kort i pct. av tallet på alle

bedrifter

Feilkort i pct.

av tallet på bedrifter

i alt

Feilkort for enebedrifter i pct. av tallet

på enebedr.

Feilkort for foretaksbe- drifter i pct.

av tallet på foretaksbedr.

1 2 3 4

Kort 1 17.3 4.7 4.1 5.4

Kort 2 3.0 2.5 2.5 2.5

Kort 3 7.2 2.5 2.3 2.9

Tabell 2 viser at feilprosenten i de såkalte foretaksbedrifter var noe høyere enn blant enebedriftene. Det har trolig sin naturlige forklaring i at mulighetene for å gjøre feil er langt større bade for oppgavegivere og statistikere, når de skal holde oversikt over flere bedrifter som regnskapsmessig er knyttet sammen.

Det ble nevnt ovenfor at en ikke hadde hatt anledning til å studere størrelses- ordenen av de korreksjoner revisorene foretok. For den endelige maskinelle kontroll har det imidlertid vært mulig å registrere virkningen av de korreksjoner som ble gjort som følge av kontrollen. I tabell 3 har en tatt med en del tall som skulle vise virkningen av kontrollen på noen av kjennemerkene på kort 3.

For «bruttoproduksjonsverdien» i industrisektoren i sin helhet er de relative avvik mellom den ukontrollerte og den kontrollerte verdi ubetydelig. Grup- peringen på næringsgrener viser imidlertid at det for enkelte næringsgrener er avvik av mer utslagsgivende størrelsesorden. For kjennemerket «produksjon for egen regning» er de relative avvik enda mindre enn for bruttoproduksjonsverdien.

Ser en på kjennemerket «verdi av leie-, reparasjonsarbeid og salg av handels- varer», er forholdet derimot et helt annet. Her finner en f. eks. kjennemerke- verdier som er blitt redusert til bare 2 pct. av sin verdi før kontrollen. Det bilde en får av dette kjennemerket etter den maskinelle kontroll er fullstendig forskjellig fra det en ville fått uten kontroll. I absolutte verdier er imidlertid avvikene for dette kjennemerke i mange tilfelle mindre enn avvikene for de to andre kjennemerker.

VI. Sluttmerknader.

Det er her vist hvorledes en ved kontrollmetoder i bedriftstellingen har funnet og korrigert feil som skyldtes den forenklede tellingsplan som ble nyttet.

Selv om de største svar- og bearbeidingsfeil således skulle være eliminert, kan

det ennå være feil i materialet. Det kan nevnes at en ikke har hatt muligheter

for A, kontrollere virkningen av såkalte dekningsfeil, det vil si feil som oppstår

fordi en ikke har klart gt, identifisere alle bedriftsenhetene.

F•4(;);••■

M 0Pm1 ca c)E

(1) •••••I

0 75•r. ,wI..PT-IcoE

••

••CY)

1.4 00 339Nr. • 12.

t-Or) C:)cC) cX)Oz10 CI) ‘14 10 01 (X) 10 CZ 00 CIOIf) Cp C) 1C) (:)C5)C) C:D C) C:) r-4cg, eh G,1 C) cK) ce) cC) r-4 C:D C) C) CeD C)C)•c:). C:) C) 10 N ce)cr, CD C5) IC) CY) etl r-4 G,1▪N. C\ir-4c:3r-1C.. F-4 c:::; F-4 c:5 cs;F-4 lei c,iP. CY)

,--Ico C::, ,--1 eti , ot 00 (X) 10 CC) N ,I.1 CO "TN Ce) C7) cr.) 0') 10 c0 00 N M CT,c,1r- 01 ct c,1 10 r. 10 I. cs) r. C) ce: t-- t-- 0: ce: CT: t-- r-- co cq r. C)Cnr,4t"' CC) r-q CY) G,1 0•1 CXD t-- CD CX) co CeD CC C) eh eh (5) IC) C,1(5)cC) r.G'l CO elq CeD ceD CC) C,1 C)G'l r. Ce) CO (5) CX) r.'TfqCC)V) CX) G,1 r.AP.,...i 'CH eti Ce) C) Ce)C p.10r.

r-qco c::, N 'it' c.ez c:› aD cio 1,.. 10 O e) 1CD CK) CC t-- C) (7) 01 If) et!10r•- 10 cg, c\I t-- 01 c:: cq cc CeD t`, P,4 CeD I-- CC) IC) CeD r.-1 ceD CO C,1 C:) ehC5)r.-1 1....IclD (:) t-- C5) Ce) CI) (5) r. r. c= CeD 10 cC) IC) Cn C) C5) If) ce)coC,1 VI c- ceD et' C) cg) etl CC) 01 C) CC) Ce) IC) r. CO Cn C,1 et'COtC)OZ c:: C) c::CC)r.Cn r.. C'I C:) CeD C) CeDCXDCqr-iC•1 r.CC)r.

00 00 cn CO ce) t- co t- 00 0 CT) 0 00 00 c0 N)--1 0 CT) NGOc Cn CX) cn (5) ,c1.4Cn 00 Cn (3) IC) C5) Cn ,1.4 GO t- 10 Cr, 4;> C:) CY) cnCnCn Cn Cn C5) Cn C5)(5) Cn Cn C5) C5) C5) Cn C:) Cn (5D Cn C5) Q17 0 C5) Cn. • • • • • • •

•

•

•

•

• • • • • • • • • • •C:5C) C) C) (:) C2) C) r-4 C) C)C:› C:› C) CD, r.CZ CD (:) r-A(:) t`•r. CY) CX) C\1 ii 10t-- cc) in c:)ciCXD(:) CC) (:) r. C5)CnCe) CX) CC) CC) Ce) cC) t-- 4,1 GO 1-- Cn C) 01 CO '11 t"' t", t". Cg) 144 G'lcolc,1c) CD CC) ct) CX) C) G,1 C:) Cn Cn C:) ce) (:)C5)G,1 t-- C5) CC)C,1CC CO I-- CeDCO CC) CZ cK) lc) G,1 10 cC) co r-4 cX) eti eti C:) 10 cL)(:)G,I Gqco C,1 '11 CO clt) c\I to ccci)'CH CY) CC "44 I`, 1.-1 G\I•14 G,1th 'eh Ce) CCD ct) t-- CeD t-- ,th10C'DIC) VIle) r.CeD CI r-q

G,1 Cg) I", ce) c:!: c:› lo C 10 ,d4C) -d4 r. If) CO 10 th cX) ce)(:)CeD C5) C,1 Ce) IC) 4:) t-- 10 CO I-- r-4 ehi t`.C,1 G'I C,)t`' CM 0 I", CC)10r. Cn GNI 10 lc) 09.) CC)C)Cnt`. C5) G'l Ce)C() CX) 10 CC) 10 tH711 CO IN C.. CY)CX)c() CY) L".-th cg) 10 c.1 c,1 (:)(:)c.1cs) <3: ,t14 c()r-Aco CX) clD eti C,1 Ce) *diG`I ,C1101 Cl CY) CY) CC) CC) t"' CY) CC) 'ZNIC)CID r"q If) C,1 -d4 10 r.0')G•1t.00 00 C)C- NCO ceDc.0 CT) co 00 cl C- r•C) 0) 00 C5) M N C5') c) N 10 N 0) d4 I-. di 10 C7, 00 aCID0 CM CM CM Cn Gn 0 O. CM 0 G•1 ,•4 Cn r•4 G\1 Gq QP C).▪c:5 c:5 c:5 c:5 r. (:5r. C:5 r. F-4 (5 F-4F-4 F-4 C:5 r."1 0!)t", C,) C5) CO C\1 C5) CY) (:) IC) Cn (:) r'0I`' C t", cs) CI thl•C:›Cnc N Cv) ell If) cX) C)CMof) -d. ce: cs) ce:OI,- aq 1CD If) I". C\1r. V) eh C5D CC) Cn Cn C) ,d4 CeD C5D C5D 17- CC) et( CX)C,1CC) CX) t-- CeD Ce) ce).tHC;)t-- t-- CC) et( Cn I`, GNI10r. G'l C,1Ce) GNI 01 t--t-- cC) cC) CX) G\1CI) C5) cX) G•1 IC) ce)G,1 cc) thr-4I-. c,)thlc)ceD r. 10 C,)C:).d4GNI0.,E., ,:,C OZ1 (:, r.4 ts,. 10 cr.) cg) 01 t,. cst c'DC,D 10 10 Ce) CD CC) NI10C:› eh CO a) C,)C t-- c0)CX)co C:)CX) t-- t-- CC) C) CX) Ce) t`•Ce)GNI IClCX) 'eh t-- eti 10 CX) (5)CIC IC) CO CC) C,) GO CC) IC) CD COCg) COO t". CY) CI) 410 CnG'1 C4)r'.4 t' t"' co p-q 10 CX) C,I G`l CD CX) CZ'),s1C,1 C,1 r. 10 CO G9 CX) tn tC)ct) CK) IC) C,1•G,1‘,14 V) IN 1.7.• COD ell cC) toIC)etl 1.4Ce) 'CM 1-11C)C,1

00C,TH 10 CO ,t4Cq CD 1. 10 Cit•Tt1 Tt4 C:)C 10 00 10 C•1N MC- 000cOMNNV)10 000C-10MN00c0C)00di COUP.CeZoo -44 00 c.,Z N Cl c.000 r.co 10 10 G•C-10N N r-1GNI

-oo...

•,.. . • Z• • • ••e4• ;4•••• b0 • t•CD. it . • •P4. ,p . 41. 0.4 rg, ": : • •.e.

...• , • E r,-., ••• • • rt „,,, d .2:. ,..,•rn• rC5 • 09 .-. •.. : : .5 : • : : 4), ., ,.4 ,g . .4 4-.. •r...(• c)•

0• GO . ,h4 ,t1, . . .rn1> • : .42, f-ci Tel 5 •-t2•Ti• • .k ., • • :1-.1. •ig: rf, • • ..0

g .. bi, ... r• 0 s : : 4... _., ___, (7 E i .

r,

i

11?, 2,, G,i 4 IC; CJ5 C:5 r4'1 C,5 .441 105 tC5 1".: CK5 C;; .4 C,i c,i -4 iri csi t-.: 06 4:3r, ---4, r....4 1•••1 r...1 r.. NNNNNNNNNNMV)MCYDCeZV)MM0') ce

1955.

340

Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni 1955.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet jordbruksarealet og husdyrholdet i ri- kets bygder (medregnet de tidligere herreder Aker og Jeløy) på grunnlag av en representativ jordbrukstelling pr. 20. juni 1955.

Tellingen er utført på samme måte som tellingen i 1950 (se Jordbruksstati- stikk 1950 NOS XI 69) og tilsvarende tellinger i 1951-54. I 1955 omfattet tel- lingen 21 700 bruk.

På grunnlag av de prosentvise endringer i areal og husdyrhold fra 1949 til 1955 ved de undersøkte brukene, har en beregnet arealene og husdyrholdet fylkesvis for 1955, som tabellene på side 344 til 347 viser. Tabellene på side 342 og 343 viser tallene for rikets bygder sammenliknet med 1954 og 1949.

A. Jordbruksarealet.

Korndyrkingen har fortsatt økt, siste år mea vel 40 000 dekar eller 2 prosent.

Arealet av høsthvete var noe stone enn i 1954, mens vårhveten gikk tilbake med ca. 13 prosent, til omtrent samme areal som i 1953. Byggdyrkingen er fort- satt økt, siste år med vel 8 prosent. Det var også noe mer blandkorn og erter enn i 1954. Havrearealet er gått tilbake med 3 prosent. Av fylkene hadde Hed- mark noe mindre bygg enn i 1954 og noe nedgang i samlet kornareal. Kornarealet økte i de andre østlandsfylkene og i Rogaland og Nord-Trøndelag, mens det ellers var nedgang.

I forhold til 1949 er kornarealet økt med 26 prosent. Byggarealet er 2%

ganger så stort, og det er også øking for høsthvete. For de andre kornslagene var arealene i 1955 mindre enn i 1949.

Potetarealet økte siste år med 16 000 dekar eller 3 prosent. Det var øking særlig i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag, ellers var det for det meste små endringer. Potetarealet i 1955 var noe mindre enn i 1949.

Arealet av rotvekster og fôrmargkål gikk ned med ca. 7 prosent.

Grønnsakarealet økte med 23 prosent fra forrige år. Arealet i 1955 er større enn i 1949, men ikke så stort som i 1953. Det var øking siste år i de fleste fylkene.

Den økte korndyrkingen har fortsatt fort til noe øking i arealet av åker og hage i alt. Økingen siste år var ca. 3 prosent og siden 1949 ca. 15 prosent.

Det er særlig Østlandet, Rogaland og Trøndelag som har økt åkerarealet siden

1949.

341 ^Nr. 12.

Arealene av eng til slått er fortsatt gått tilbake, både på dyrket jord og natureng, mens beitearealene på innmark er økt. Jordbruksarealet i alt er noe mindre enn forrige år, men arealet av dyrket jord er økt noe.

B. Husdyrholdet.

Hesteholdet er fortsatt gått tilbake, siste år med vel 5 prosent. Nedgangen siden 1949 er nå ca. 24 prosent. I enkelte fylker var det vel så mange føll som forrige år, men det var ellers fortsatt lite unghest. Tallet på eldre hest økte.

Tallet på storfe i alt viste forholdsvis liten endring fra forrige år. Det var noe færre kalver i mange av fylkene sønnafjells, men jamt over var det øking i tallet på okser og kviger. Tallet på kyr viste fortsatt nedgang, siste år ca. 3 prosent.

Nedgangen var forholdsvis sterkest på Østlandet, med ca. 8 prosent i Østfold og Vestfold. Tallet på kyr har gått tilbake med vel 14 prosent siden 1949, mens tallet på storfe i alt er minket med 4 prosent.

Saueholdet gikk tilbake med 1.5 prosent siste året. Det var noe øking i Nord-Norge, ellers for det meste nedgang. Tallet på sau var likevel 11 prosent større enn i 1949. Geiteholdet gikk også tilbake, med nesten 6 prosent for landet under ett. Også her var det noe øking i Nord-Norge. Geiteholdet er i alt gått tilbake med 21 prosent siden 1949.

Tallet på svin pr. 20. juni 1955 var i alt 464 000. Det er det høyeste tall som er beregnet noe år, unntatt 1934. Økingen fra forrige år var vel 14 prosent for landet under ett. Det var øking i nesten alle fylkene, men i forskjellig grad.

For Østlandet var økingen gjennomsnittlig ca. 10 prosent, i Sør-Norge ellers omkring 20 prosent og i Nord-Norge ca. 30 prosent. Tallet på avlssvin var økt sterkt i de fleste fylkene. I forhold til 1949 var svineholdet økt med ca. 11 prosent for hele landet under ett. Fylkesvis var det stor forskjell. Sterkest øking var det i Rogaland med vel 60 prosent, og i Nord-Trøndelag med bortimot 40 prosent.

Ellers var det øking opp til ca. 20 prosent, men noen fylker hadde mindre svine- hold enn i 1949.

Tallet på voksne høns gikk tilbake siste år med ca. 2 prosent, mens kylling-

tallet økte med ca. 13 prosent. Etter fjorårets kyllingtall skulle det være noe

færre 1-års honer i 1955 enn forrige år, mens tallet på 2-års honer trolig er vel

så stort som forrige år. I alt var det 6 prosent færre voksne høns i 1955 enn i

1949. Kyllingtallet i 1949 var særlig stort, og tallet i 1955 var 36 prosent mindre

enn dette.

Arealet i dekar Endring 1949-551 Endring 1954-55 I dekar I pct. I dekar I pct.

1949 1954 1955

Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter

Korn og erter i alt ..

7 133 13 913 20 025 -I- 12 892 +180.7 + 6 112 + 43.9 301 142 186 978 162 125 ±- 139 017 ± 46.2 -:- 24 853 ± 13.3 5 634 4 593 3 872 ± 1 762 ± 31.3 ± 721± 15.7 4 264 2 297 2 620 ± 1 644 ± 38.6 + 323 +14.1 399 563 932 706 1 011 611 + 612 048 +153.2 + 78 905 ± 8.5 758 499 704 986 682 544 ± 75 955 10.0 ± 22 442 -i- 3.2 38 982 22 944 26 519 ± 12 463 ±- 32.0 + 3 575 + 15.6 4 872 2617 4 174 ± . 698 -i- 14.3 + 1 557 +59.5 1 520 089 1 871 034 1 913 490 + 393 401 + 25.9 + 42 456 ± 2.3 163 607 105 953 112 480 ± 51 127 ± 31.2 + 6 527 + 6.2 582 410 545 342 561 155 ± 21 255 ± 3.6+ 15 813 + 2.9 47 453 44 438 45 313 2 140 ± 4.5 + 875 + 2.0 71 802 85 045 83 266 + 11 464 + 16.0 1 779 ± 2.1 23 861 18 964 16 086 -i- 7 775 2. - 32.6 -± 2 878 -± 15.2 11 263 18 039 10 973 290 -i- 2.6 -i- 7 066 39.2 43 012 48 632 59 848 -I- 16 836 -F 39.1 -F 11 216 + 23.1 199 338 222 536 220 073 ± 20 735 + 10.4 2 463 ± 1.1 38 178 53 516 74 083 + 35 905 -F 94.0 + 20 567 38.4 2 701 013 3 013 499 3 096 767 -I- 395 754 + 14.7 ± 83 268 + 2.8 4 864 775 4 621 329 4 529 772 -:-- 335 003 ± 6.9± 91 557 ± 2.0 1 097 301 911 809 861 740 235 561 ± 21.5 -± 50 069 -± 5.5

153 038 116 001 118 860 ± 34 173 ± 22.3 + 2 859 + 2.5 225 430 94 211 87 421 ± 138 009 -:- 61.2 -i-- 6 790 ± 7.2 298 487 346 629 383 054 -I-- 84 567 ± 28.3 + 36 425 + 10.5 362 137 389 640 385 954 + 23 817 + 6.6 ÷- 3 686 -:- 0.9 258 997 271 577 263 369 + 4 372 + 1.7 -± 8 208 ± 3.0 494 458 576 764 600 834 + 106 376 + 21.5 + 24 070 + 4.2 10 455 631 10 341 459 10 327 771 127 860 ± 1.2 -i- 13 688 ± 0.1 8 123 272 8 253 034 8 272 962 -I- 149 690 + 1.8 + 19 928 + 0.2 10 077 168 10 131 247 10 121 490 ± 44 322 + 0.4 9 757 -± 0.1 Gronnfôr

Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker Andre vekster på åker

og i hage' Brakk

I alt åker og hage . Eng på dyr- ket jord . Eng til

J

Seterløkker Utslåtter på dyrket jord på natureng på dyrket Kultur-

J

beite ph overflate- dyrket jord I alt jordbruksareal Herav: Dyrket jord .

Innmark . . . . Eng til

beite

1955.

342

Bruken av arealet i 1955 sammenliknet med 1949 og 1954.

Jordbær og bringebær medregnet.

343 Nr. 12.

Husdyrholdet i 195,5 sammenliknet med 1949 og 1954.

Husdyrholdet 20. juni Endring 1949-55 Endring 1954-55 1949 1954 1955 I tall I pct. I tall I pct.

Hester:

Under 1 år 8 218 3 539 3 298 -:- 4 920 + 59.9 ± 241 -± 6.8 1 og 2 år 9 948 5 427 4 218 + 5 730 + 57.6 1 209 2.- 22.3 3 og 4 år 24 959 7 412 6 441 ± 18 518 + 74.2 -:- 971 + 13.1 5--16 år 134 898 116 313 106 926 -:- 27 972 + 20.7 -± 9 387 + 8.1 Over 16 år 20 243 25 985 29 459 + 9 216 --I- 45.5 + 3 474 ± 13.4

I alt 198 266 158 676 150 342 -± 47 924 ± 24.2 -2, 8 334 .2-- 5.3 Storfe:

Under 1 år 269 696 306 618 300 742 -I- 31 046 + 11.5 -2- 5 876 -± 1.9 Ok f 1-2 år . . . 35 128 47 627 54 946 + 19 818 + 56.4 7 319 -I- 15.4 ser 1 over 2 år . . 5 783 5 522 5 499 ± 284 ± 4.9 ± 23 ± 0.4 Kviger (som ikke har

hatt kalv) 144 275 141 801 151 939 -F 7 664 ± 5.3 -F 10 138 7.1 Kyr (som har hatt kalv) 769 251 679 326 658 154 + 111 097 + 14.4 -± 21 172 -± 3.1

I alt 1 224 133 1 180 894 1 171 280 -± 52 853 -± 4.3 + 9 614 ± 0.8 Sauer:

Under 1 år (lam) . 843 589 1 003 038 983 845 -F 140 256 -I- 16.6 2. 19 193 -± 1.9 Over 1 år 892 034 948 978 938 052 46 018 -F 5.2 -± 10 926 -± 1.2 I alt 1 735 623 1 952 016 1 921 897 + 186 274 -F 10.7 30 119 2.-- 1.5 Geiter:

Under 1 år (kje) ... 41 810 31 828 28 613 ± 13 197 -:- 31.6 -± 3 215 10.1 Over 1 år 104 784 90 865 86 944 + 17 840 ± 17.0 + 3 921 -± 4.3 I alt 146 594 122 693 115 557 ± 31 037 ± 21.2 + 7 136 -± 5.8 Svin:

Under 4 måneder .. . 249 281 225 024 258 070 -I- 8 789 + 3.5 -F 33 046 + 14.7 Over 1slaktesvin .. . 111 954 127 118 139 651 -I- 27 697 ± 24.7 -F 12 533 -I- 9.9 4 avls. f råner. 2 250 2 346 2 900 4-- 650 -F 28.9 -I- 554 -F 23.6 mndr. svin 1 purker 55 355 51 316 63 383 -F 8 028 + 14.5 --1-- 12 067 d- 23.5 I alt 418 840 405 804 464 004 -F 45 164 + 10.8 + 58 200 d- 14.3 Hems:

Voksne 3 710 906 3 562 480 3 482 101 -2.-- 228 805 ± 6.2± 80379± 2.3 Kyllinger 3 031 531 1 721 952 1 952 367 +1079164 ± 35.6 -F 230 415 -F 13.4

2 896 42 754 1 590 10 554 486 661 6027 36 288 8 720 428 774

16 827 63 662 5 664 9 859 85 2 165 2 226 14 437 16 144 433 614

13 822 62 424 2 134 4 708 169 363 3 156 10 416 5 747 321 885

5 802 23 593 597 5 861 610 178 6 507 22 070 8 070 211 830

2 100 35 930 498 9 049 2 037 314 6 170 17 946 5 791 263 767

2 415 12 455 203 1 362 1 245 30 2 601 6 692 1 073 3 004 20 168 485 3 625 648 178 5 136 11 687 2 735

39 696 98 706 309 634

9 649 30 2 760 46 516 18 863 44 346 35 362 895 934 829 270 893 144

375 381 45 564 15 801 3 270 23 965 63 376 21 040 47 525 1029536 854 000 1010465

328 692 72 258 63 846 3 087 12 833 58 717 4 998 75 476 941 792 668 408 874 859

203 441 30 385 18 070 1 403 13 363 12 142 18 026 22 141 530 801 446 660 511 328

157 462 6 701 631 29 433 2 836 29 888 8 637 499 355 480 550 498 724

165 010 21 461 2 263 1 908 13 001 6 629 13 967 28 312 351 257 290 684 347 086

96 673 7 034 511 5 401 10 214 2 354 4 209 6 248 172 340 150 792 166 428

1955. 344

Bruken av arealet Øst-

fold

Akers- hus

Hed- mark

Opp- land

Buske- rud

Vest- fold

Tele- mark

Aust- Agder 8 641

26 804 1 263 66 84 593 156 909 2 691 923 281 890 1 625 38 333 1 293 12 300 531 1 815 '7 705 16 432 16 129 378 053 281 268 1 540

50 949 6 699 43 668 26 115 788 292 753 938 788 292 Høsthvete

Vårhvete Hintrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter ^.

Korn og erter i alt ...

Grønnfôr^. Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker

Andre vekster på åker og i hage' Brakk

I

Eng på dyrket jord Natureng på innmark .. . . Seterløkker^.

Utslåtter^.

Eng til i på dyrket jord beite på natureng Kultur- på dyrket jord

beite på overflatedyrket jord I alt jordbruksareal.

Herav: Dyrket jord Innmark

2 186 1 189 1 229 4 053 1 769 655 166

22 208 25 017 15 183 17 413 28 200 13 951 1 347

- 260 195 1 753 189 24

- 1 299 296 263 324 256 94

105 619 185 824 155 237 55 944 81 414 19 613 4 419 184 506 82 535 35 217 58 934 68 851 16 080 5 354

4 229 4 193 11 611 1 702 1 273 108

50 2 228 173 38 348 188 216

318 798 302 545 218 946 138 542 183 932 51 040 11 620

i Jordbær og bringebær medregnet.

Nr. 12.

345 i 1955. Dekar.

Horda- land

Sogn og Fjor- dane

More og Roms-

dal

Sew- Trønde-

lag

Nord- Tronde-

lag

Rikets bygder Nord-

land

77 60

861 895 259

188 16

4 289 44 088 1 962 3 947 24 180 632

10

9 1841 69 427 2 853

3 627 4 559 4 677

13 238 47 326 24 720 290 3 356 1 153 702 11 220 1 612 1 376 8 771 47 175 3 179 735 2 271 6 130 1 828 5 745 14 659 28 116

701 674 601

37 309 169 301 66 342 141 631 209 604 261 783 15 035 12 494 113 687 543 640 2 094 5 729 1 555 9 488 12 936 47 341 19 217 5 171 9 518 34 885 4 620 11 590 7 346 15 015 119 269 53 402 237 989 581 312 568 244 196 496

231 717

437 836 354 688 579 117 556 662

6 72^-4 150 290 23 744 131 180 889 5 709 49 833 13 707 4 993 151 3 810 4 186 1 354

11 354 30 016 964 158 13 1 369 922 2 405

8 575 15 222 66 24 733 531 667 264 632 53 681 25 918 316 088 438 959 238 219 14 902 146 708 91 079

554 341 676 16 192 13 439 46 252 5 735 804 11 314 27 967 11 267 20 455 9 265 339 20 778 17 364 9 286 695 651

647 427 694 421

716 212 507 640 699 679

390 351 265 280 376 912 ." 4 718

19 803 705 2 406 26 546 664 15 729 366 2 314 1 469 836 9

22 6 4 986 1 394 72

100

6 480 100 Roga-

land Vest-

Agder Troms Finn-

mark

47 277 224 745 124 087 4 952 7 514 5 624 29 146 3 200 42 479 489 024 280 846 476 558

585 20 237 2 986 80 23 888 8 756 30 487 4 527 3 327 42 210 2 237 9 599 1 520 84 593 314 812 83 448 1 727 4 708 12 425 46 455 9 437 46 524 604 129 421 267 597 694

2 656 91 527 16 439 420 111 042 9 868 29 684 8 071 1 506 273 1 256 4 618 1 166 167 484 402 128 27 889 7 367 4 454 31 096 36 725 16 975 26 763 720 881 617 683 709 060

20 025 162 125 3 872 2 620 1 011 611 682 544 26 519 4 174 1 913 490 112 480 561 155 45 313 83 266 16 086 10 973 59 848 220 073 74 083 3 096 767 4 529 772 861 740 118 860 87 421 383 054 385 954 263 369 600 834 10 327 771 8 272 962 10 121 490 114 671

69 497 109 344 2 146 1 507 10

22 220 3 905 64 242 37 819 121 5 206 1 350 1 890 138

1

1955. 346

Husdyrholdet Ost-

fold

Akers- hus

Hed- mark

Opp- land

Buske- rud

Vest- fold

Tele- mark

Aust- Agder Hester:

Under 1 år 202 138 164 344 175 61 67 23

I og 2 år 300 237 358 564 323 141 82 10

3 og 4 år 454 351 446 852 321 139 147 125

5-16 år 6 550 7 471 9 904 9 237 5 752 4 238 4 597 2 531

Dyer 16 år 1 846 2 118 2 411 2 588 1 599 1 311 1 124 523

I alt 9 352 10 315 13 283 13 585 8 170 5 890 6 017 3 212 Storfe:

Under 1 år ] 4 224 14 372 25 712 27 643 13 230 9 984 7 400 3 457 3kserf 1-2 år

lover 2 år

4 724 920

3 927 651

3 271 382

4 697 530

1 878 199

3 441 455

1 050 150

737 103

Kviger 10 360 11 955 14 051 12 779 6 592 6 037 5 563 2 703

Kyr 37 048 39 383 52 927 61 690 28 453 20 850 20 977 10 877

I alt 67 276 70 288 96 343 107 339 50 352 40 767 35 140 17 877 Sauer:

Under 1 år 735 4 170 53 489 69 073 28 479 1256 20 560 13 401

)ver 1 år 970 5 009 50 576 61 561 26 686 1 334 18 797 13 405

I alt 1 705 9 179 104 065 130 634 55 165 2 590 39 357 26 806 Geiter:

Jnder 1 år — — 1 975 2 652 717 — 506 —

)ver 1 år _ — 7 854 20 442 3 375 — 2 056 _

I alt — — 9 829 23 094 4 092 — 2 562

Svin:

Ynder 4 måneder 20 031 32 415 35 337 35 956 11 038 13 605 10 703 5 620 Over slaktesvin 7 330 11 878 17 279 13 547 14 332 7 252 6 710 1597

4 avls- f raner 1

313 156 204 328 43 81 55 28

nndr. svin 1 purker 7 565 8 123 6 415 10 288 1 671 2 690 1 817 711 I alt 35 239 52 572 59 235 60 119 27 084 23 628 19 285 7 956 Heins:

Toksne 343 240 327 612 222 294 160 801 156 954 245 803 182 075 87 404 iyllinger 216 491 216 141 126 083 65 155 75 647 126 689 74 263 53 515

Nr. 12.

347 pr. 20. juni 1955.

Horda- land

Sogn og Fjor-

dane

More og Romsdal

Sør- Trønde

lag

Nord- Tronde-

lag

Rikets bygder Vest-

Agder

2 11 55 189 754 746

8 2

475 283 494 096 543

6 1

283 159 418 427 922

5 666 578 803 435 951

6 2

237 367 512 155 047

8 1

234 335 535 799 956

6 1

98 212 257 911 836

6 2

52 159 233 685 297

4 1

68 42 129 449 407

- 13 36 935 234

3 4 6 106 29

298 218 441 926 459 3 755 11 891 9 209 8 433 9 318 11 859 9 314 9 426 6 095 1 218 150 342 6 571 24 500 14 779 20 928 21 129 27 174 22 362 29 662 13 532 4 083 300 742

603 6 828 2 246 3 259 2 927 5 574 5 046 3 688 745 305 54 946

140 296 245 108 297 332 279 286 27 99 5 499

4 683 14 780 8 340 8 379 10 674 10 698 9 972 9 186 4 183 1 004 151 939 19 281 63 917 44 452 40 477 50 014 • 48 197 39 298 46 367 27 280 6 666 658 154 31 278 110 321 70 062 73 151 85 041 91 975 76 957 89 189 45 767 12 157 1 171 280 22 145 153 464 108 535 107 886 86 694 66 814 47 153 108 045 70 033 21 913 983 845 18 822 153 105 112 857 114 306 83 756 63 338 44 243 92 204 59 166 17 917 938 052 40 967 306 569 221 392 222 192 170 450 130 152 91 396 200 249 129 199 39 830 1 921 897

21 441 4 232 8 410 2 804 649 822 2 419 2 587 378 28 613

17 2 335 7 435 17 768 7 169 1 818 4 325 5 112 6 812 426 86 944 38 2 776 11 667 26 178 9 973 2 467 5 147 7 531 9 399 804 115 557 3 980 32 184 10 102 8 638 7 027 12 473 15 804 2 046 812 299 258 070 2 091 26 400 4 794 4 690 3 722 6 534 9 714 1 411 331 39 139 651

104 584 227 52 143 214 251 81 20 16 2 900

627 10 621 2 230 2 009 1 527 2 263 3 737 745 256 88 63 383

6 802 69 789 17 353 15 389 12 419 21 484 29 506 4 283 1 419 442 464 004 117 213 754 928 238 661 44 725 121 947 126 858 200 189 101 538 35 573 14 286 3 482 101 59 297 503 454 127 211 20 861 67 564 51 631 104 447 34 433 23 143 6 342 1 952 367

Roga-

land Troms Finn-

mark Nord-

land

1955.

348

Hagebrukets avkasting i 1955.

Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året 1933.

Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. I 1950 ble beregningsgrunnlaget revidert. Tallene for middelsårsavl ble satt opp, særlig for frukt, hvor kulturen i de senere år er blitt mye bedre. Også middelsårsavlen av bær og grønnsaker ble satt noe opp. De beregnede avlingsmengder i 1950 og senere år er derfor ikke direkte sammenliknbare med beregningene for de foregående år. (Se Jordbruks- statistikk 1950, NOS XI, 69.)

Ellers gjelder det nå som før at avlingsberegningen for grønnsakene bare gjelder hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i små- hager (kjøkkenhager), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. De grønnsakarealer som er med i beregningen (løk medregnet) omfattet i 1949 ca. 75 prosent av hele grønnsak- arealet i landet, «kjøkkenhagene» utgjorde ca. 23 prosent og småkulturer som rødbeter, neper, salat m. v. ca. 2 prosent.

For frukt og bær derimot er beregningen fullstendig, og omfatter også byene.

Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved sålg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting.

Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene.

En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr.

Tabellen på side 349 viser den beregnede avling i 1955, sammenliknet med 19M.

Utviklingen av frukt, bær og grønnsaker ble i 1955 flere uker forsinket på grunn av den sene våren. Det var en del frostskade på frukttrær og bærbusker, særlig solbær og bringebær. Frukttreblomstringen kom noe sent, men var gjen- nomgående god. Tørken forårsaket til dels unormalt stort kartfall. Avlingsut- siktene for frukten var gjennomgående meget dårlige i august, men senere f or- andret forholdene seg vesentlig. Frukten ble gjennomgående stor og velutviklet og godt farget.

I alt er fruktavlingen i 1955 beregnet til 67 400 tonn mot 95 600 tonn i

1954, som var et særlig rikt fruktår.