[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of Statistics

INNHOLD

Sivil rettspleie 1937-1956 291

Bokproduksjonen 1956 303

Foreløpig oversikt over høsten i

Norge 1957 307

Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20.

juni 1957 310

Hagebrukets avkasting i 1957 318 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i

utenriksfart i mars 1957 320 Register for måneds- og kvartals-

statistikk *61

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Civil courts 1937-1956 291

Books issued in 1956 303

Preliminary survey of the crop in 1957 307 Agriculture land and livestock as of June 20, 1957 310 Horticultural production in 1957 318 Wage statistics for seamen on Norwegian merchant

ships in ocean shipping in March 1957 320 Index of monthly and quarterly statistics *62

English translation of the text columns and headings of the tables is published in No. 1, 1957.

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

A Revised since previous issue of S. M.

Break in the homogeneity of a series

-

o

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Sivil rettspleie 1937-1956.

Statistisk Sentralbyrå innhenter hvert år oppgaver fra domstolene over sivile saker. Den statistikk som utarbeides på grunnlag av disse oppgaver, gir opplysning om hvor mange saker de ulike rettsinstanser har avsluttet i løpet av året, og hvor mange de har utsatt til neste år. For de saker rettene har gjort seg ferdig med, gis det opplysning om hvordan de er avgjort, og for saker som herreds- og byrettene har behandlet etter spesielle rettergangsregler gis det opplysninger også om hva slags saker som er behandlet. For saker pådømt av herreds- og byrettene etter de vanlige rettergangsregler gir statistikken opplys- ning om hvor lang tid sakene har vært under behandling.

Sivilrettstatistikken for de enkelte år har vært publisert i Statistiske mel- dinger. Samtidig med at Byrået nå legger fram statistikken for 1956, blir det gitt en tilbakegående oversikt som viser hvordan omfanget av sivile saker og behandlingen av dem har utviklet seg siden 1937. I Statistiske meldinger nr. 7 og 8 1938 ga Byrået en tilsvarende oversikt over sivile saker for årene 1928-1937, dvs. for de 10 første år etterat den nye rettergangsordning var trådt i kraft.

De tall som nå gis for 1937-1956 er sammenliknbare med de tall som ble gitt i forrige oversikt for årene 1928-1937.

Forliksrådene.

Normalt skal hver kommune ha et forliksråd for behandling av sivile tviste- mål. Forliksrådene har tre hovedoppgaver. Den første er å sile av de saker som det ikke er grunnlag for å prosedere om enten fordi saksøkeren ikke kan støtte seg på noen lovbestemmelse eller fordi saksøkte ikke benekter rimeligheten av saksøkerens krav. Den annen hovedoppgave er å megle mellom partene. Slik megling må alltid være prøvd før saken kan bringes inn for by- eller herreds- retten (tvm.l. § 272). Fra denne hovedregel er det imidlertid gjort en rekke unntak. Tvm.l. § 273 bestemmer således at megling ikke skal foretas i ekte- skapssaker, saker om nedstamning og farskaps- og bidragssaker. Det samme gjelder for saker mot staten eller en kommune, for saker mot tjenestemenn om offentlige tjenestehandlinger, i saker om gyldighet av voldgiftsdom og i saker om patenter, varemerker og monster. I enkelte saker kan forliksmegling foretas uten at dette er påbudt (tvm.l. § 274). Dette gjelder f. eks. for vekselsaker.

For det tredje har forliksrådene en viss adgang til å avsi dommer med samme rettskraft som dommer avsagt av høyere rettsorganer.

Tabell 1 viser saksmengden ved forliksrådene siden 1937 og den måte sakene er blitt avgjort på.

I siste halvdel av 30-årene ble det årlig avsluttet ca. 26 000 saker i forliks- rådene. Under krigen falt tallet sterkt, og i 1945 avsluttet forliksrådene bare 6 447 saker. I tiden etter siste krig har saksmengden økt igjen for hvert år, men nivået fra før krigen ble først nådd i 1955. Fra 1955 til 1956 har det være en ytterligere stigning på 13 prosent. I alt avsluttet forliksrådene 31 432 saker i 1956.

19

Pådømt ellers

1 563 6 006 25 762

1 425 6 441 25 961 1 592 6 303 27 628 1 097 4 692 21 173 969 4 976 17 049 730 4 280 11 873 606 4 343 10 983 526 3 828 9 187 325 2 859 6 447 428 3 779 9 124 632 4 440 12 501 680 5 069 14 910 612 5 665 16 752 719 5 946 18 991 690 6 028 20 523 714 6 268 22 038 674 6 197 23 364 761 6 477 24 773 816 6 622 27 745 1 106 6 996 31 432 I alt Vist til

retten

292

Tabell 1. Saker ferdigbehandlet av forliksrådene.

Avvist, hevet, bortfalt

Forlikt

Pådømt ved ute- blivelses -

dom

1937 6 102 4 053 8 038

1938 6 309 3 801 7 985

1939 6 565 4 017 9 151

1940 5 318 3 043 7 023

1941 3 938 2 352 4 814

1942 2 599 1 665 2 599

1943 2 288 1 429 2 317

1944 1 689 1 193 1 951

1945 1 082 876 1 305

1946 1 487 1 268 2 162

1947 2 228 1 601 3 600

1948 2 849 1 929 4 383

1949 3 268 2 036 5 171

1950 3 808 2 391 6 127

1951 4 235 2 505 7 065

1952 ... . . . 4 894 2 564 7 598

1953 5 319 2 642 8 532

1954 5 758 2 712 9 065

1955 6 596 3 113 10 598

1956 7 555 3 318 12 457

Det foreligger ikke statistikk

over

hva

slags

saker

som

bringes

inn for f or- liksrådene, men

det

er

rimelig å anta

at den

sterke nedgang i

sakstallet under

krigen i vesentlig

grad skyldes

nedgang i gjeldssaker som følge av

pengerike- ligheten

og redusert

kredittgiving innen handelen. Den

stadige stigning etter krigen henger

da

tilsvarende sammen med

at

betalingsforholdene

er blitt van- skeligere

etter hvert, og

at kredittgivingen innen handelen har

fått større omfang.

Mesteparten av

de

saker som skyldes betalingsforholdene kan karakteriseres som

småsaker.

Mange

av

de

saker som bringes

inn for forliksrådene

får ingen

realitets- avgjørelse fordi de

avvises, heves eller

faller bort

på

grunn

av

f. eks. dødsfall

eller

utenrettslig forlik.

Det

kunne

være nærliggende å tro

at

andelen av

slike

saker holdt seg noenlunde

konstant

fra år

til

år.

Dette

gjelder

imidlertid bare delvis.

Både i

slutten

av 30-årene og i

de

siste

3

år

var

andelen av saker som ble

avvist,

hevet eller bortfalt nær

25

prosent,

men

i

krigsårene

og

de første etterkrigsår var

andelen vesentlig

lavere,

i

1946 bare 16

prosent. Denne

utvik- ling

tyder på

at de

forhold som førte til

lave tall for den

samlede saksmengde

under

og etter krigen

—

først og fremst

de gode betalingsforhold —

i

særlig grad

reduserte

de

utidige eller dårlig

begrunnede

tvistemål.

Som en

skal

komme

tilbake til nedenfor gir også tallene

for

saker forlikt eller avgjort ved

utebli- velsesdom

støtte

for en

slik konklusjon.

Et

forlik innebærer

ofte at

saksøkte godtar

saksøkerens

krav

overfor f or-

liksrådet

og

at

kravet dermed blir gjort

rettskraftig.* En uteblivelsesdom vil

også

som regel

innebære

at saksøkte

stilltiende godtar

saksøkerens

krav,

men fordi

han

ikke kan argumentere imot,

unnlater saksokeren

å møte i

retten. Etter

tvistemålsloven

kan

forliksrådet

avsi

dom

i

alle

gjeldssaker med

verdi under

kr. 10 000

(før

1. mai 1955 kr. 5 000)

når

saksøkte unnlater

å møte. Av

de

saker som har vært

realitetsbehandlet

av forliksrådene,

er

relativt

stadig

færre

blitt

avgjort ved forlik. I

slutten

av 30-årene ble

ca. 20 prosent

av

de realitetsbe-

handlede

saker forlikt. Ved krigens

slutt var

andelen

kommet

ned på 16 prosent, og i

de

siste år

har den

vært 14 prosent. Det

har

imidlertid vært

en

motsvarende stigning

for

uteblivelsesdommer fra 30-årene til våre dager. Før krigen ble det, gitt uteblivelsesdom i vel 40 prosent av

de

saker forliksrådene

realitetsbehandlet, mens

andelen i

de aller

siste år

har

vært vel 50 prosent. I

de mellomliggende

år, det

vil

først og fremst

si

i krigsårene og

den

første etterkrigstid, var imid- lertid andelen

langt mindre,

i 1945 ble

bare

24 prosent av

de

realitetsbe- handlede saker avgjort ved uteblivelsesdom.

Utviklingen i seriene

for

forlik og uteblivelsesdommer synes å gi

grunnlag for to

konklusjoner.

For

det første ser det

ut

til å være

en

tendens i retning av

at

saker som det ikke

er grunnlag for

å prosedere om fordi saksøkeren opplagt

har

rett, i stadig større utstrekning avgjøres ved uteblivelsesdom og i

mindre

utstrekning ved forlik.

Den

annen konklusjon — som også tallene

for

saker avvist, hevet eller bortfalt ga

grunnlag for

—

er at de

forhold som førte til ned-

gang

i saksmengden

under

krigen gjorde seg særlig sterkt gjeldende

for

saker som det

er

lite

grunnlag for

å prosedere

om.

Både i

slutten

av 30-årene og i

de

4 siste år

har

saker avgjort ved forlik eller uteblivelsesdom tilsammen utgjort vel 60 prosent av

alle de

saker forliksrådene

har realitetsbehandlet.

I

de

mellom- liggende år

var

det imidlertid

et

jamt

fall

til 40 prosent i 1945 og deretter

en

uavbrutt stigning fra år til år.

I enkelte spesielle saker med liten formuesverdi kan forliksrådene avsi vanlig

dom

når

en

av partene forlanger det. Relativt

sett har

det vært

en

stadig tilbakegang i denne avgjørelsesmåte.

Fra et

nivå på vel 7 prosent av

de

reali- tetsbehandlede saker i

slutten

av 30-årene

har

saker avgjort ved vanlig

dom

hatt

en

forholdsvis jamn nedgang til omkring 4 prosent i

de

siste år.

De

saker som ikke blir avgjort ved forlik eller

dom

i forliksrådene blir

hen-

vist til herreds- og byrettene. Både i

slutten

av 30-årene og i

de

aller siste år

er ca.

30 prosent av

de

realitetsbehandlede saker henvist til herreds- og

by-

rettene.

Under

krigen og i

de

første etterkrigsår

var

imidlertid andelen vesentlig høyere, i 1945 53 prosent,

fordi

saksmengden i disse år besto av relativt flere prosessverdige saker og relativt få saker som manglet rimelig prosessgrunnlag.

Herreds- og byrettene (inkl. husleierettene).

Mengden av saker brakt

inn for

herreds- og byrettene

har

ikke variert på samme måte

over tiden

som saksmengden ved forliksrådene. Krigsårene ga ingen nedgang i saksmengden, og i motsetning til forliksrådene

har

tilgangen av saker ved herreds- og byrettene vist

en fallende

tendens siden 1949.

I siste

del

av 30-årene økte mengden av nye saker ved herreds- og byrettene fra

ca.

6 000 til

ca.

7 000 saker

pr.

år, vesentlig på

grunn

av endringer i ekte- skapslovgivningen.

Fra

1940 førte både

den

nye husleielov (satt i verk 1. juli 1939) og vanskelige boligforhold til

et

økt antall saker om leieforhold.

For

å avlaste

de

ordinære retter ble det i 1939 opprettet

en

spesiell husleierett i

Oslo.

Tilsvarende retter trådte senere i virksomhet også i

Trondheim

og Kristiansund.

De tall

og beskrivelser som i det følgende

gis

av saksmengden ved herreds- og byrettene omfatter også saker behandlet ved husleierettene.

I krigsårene kom det

inn mellom

7 000 og 8 000 saker

pr.

år til herreds- og byrettene. Straks krigen

var over,

økte imidlertid saksmengden raskt. Både i 1948 og 1949 kom det

inn ca.

12 500 saker. Denne oppgang skyldtes til dels forhold som oppsto i krigsårene,

men

som det på

grunn

av omstendighetene ikke

var

mulig å føre fram

for

retten før krigen

var over.

Mesteparten av stig- ningen falt på husleiesaker,

ekteskapssaker

og farskapssaker. Særlig på

grunn

294

av nedgang i

disse

saker falt

den

samlede tilgang på saker i årene

etter 1949 til 10 700

i

1953.

I

de tre etterfølgende

år

har

tilgangen holdt seg ganske

stabil .rundt 11 000

saker.

Tabell 2. Sivile saker behandlet av herreds- og byrettene.' Avsluttet

kommet Avvist Forlikt Hevet

ellers Pådømt I alt pr. 31/12

1937 6 211 52 1 450 338 4 131 5 971 2 561

1938 6 954 60 1 557 359 4 627 6 603 2 912

1939 7 316 78 1 558 403 5 177 7 216 3 012

1940 6 370 55 1 613 366 4 481 6 515 2 867

1941 7 586 55 1 941 495 4 792 7 283 3 170

1942 7 903 58 2 277 625 4 710 7 670 3 403

1943 7 414 56 1 984 449 4 783 7 272 3 545

1944 7 155 104 1 847 407 4 580 6 938 3 762

1945 7 855 93 1 909 492 3 961 6 455 5 162

1946 9 771 133 2 248 682 5 045 8 108 6 825

1947 11 539 170 2 694 900 6 389 10 153 8 211

1948 12 540 185 3 251 764 7 591 11 791 8 960

1949 12 466 200 4 080 572 7 507 12 359 9 067

1950 12 089 168 4 257 743 7 581 12 749 8 407

1951 11 762 150 4 248 622 6 996 12 016 8 153

1952 11 438 143 3 887 634 6 792 11 456 8 135

1953 10 688 111 3 990 635 6 576 11 312 7 511

1954 11 102 110 3 786 692 6 597 11 185 7 428

1955 10 966 96 3 883 700 6 750 11 429 6 965

1956 11 085 78 3 959 640 6 706 11 383 6 667

Bygder . . 5 431 48 1 652 353 3 343 5 396 3 080

Oslo 2 475 14 1 209 36 1 669 2 928 1 878

Andre kjøp-

steder . . . 3 179 16 1 098 251 1 694 3 059 I 1 709

Inn- Restanser

Inkl. ankesaker fra forliksråd og utskiftningsrett og inkl. saker behandlet av husleierettene.

I

1937 var tallet

på saker som kom til herreds- og

byrettene

temmelig nær lik

tallet

på saker som forliksrådene hadde henvist

til retten. Under

krigen økte imidlertid

saksmengden

ved herreds- og

byrettene langt

sterkere enn

tallet

på saker som

forliksrådene

henviste

til retten.

I

1949 var

forskjellen

mellom hen- viste og

faktisk innbrakte saker økt til

7 000.

Senere

er

forskjellen

blitt

stadig

mindre

igjen. I

1956

henviste forliksrådene

7 000

saker til herreds- og

byrettene, mens disse faktisk

fikk

inn 11 000

saker,

dvs. en

forskjell på

4 000.

Denne uoverensstemmelse skyldes i

det alt

vesentlige

at ekteskapssaker,

farskapssaker og

de fleste husleiesaker

kan bringes

direkte inn for retten

uten megling i

for- liksrådet. Som

nevnt

er

det i

første rekke

nettopp

disse

saker

som inntil 1948-49

økte og senere reduserte

den samlede

saksmengde ved herreds- og

byrettene.

Inntil

1945

avsluttet herreds- og

byrettene hvert

år omtrent

like mange

saker som det kom

inn.

Restansene

holdt

seg

mellom 3 000

og

4 000, dog

med stigende tendens.

Den

sterke øking i nye saker

etter

krigen

sammen

med

den belastning

som

landssvikoppgjøret

ga rettsapparatet,

forte

til

at

restansene økte sterkt fra

1945.

Også

tallet

på saker som

rettene

avsluttet

økte sterkt,

fra

ca.

6 500

i

1945 til 11 800

i

1948, men

mengden av

ikke-avgjorte

saker gikk

likevel

opp fra noe

under 4 000

saker ved utgangen av

1944

til

9 000

saker ved

utgangen

av

1948.

I

1949 var det

balanse

mellom nytilkomne

og avsluttede saker.

Siden 1952 har det hvert år vært avsluttet flere saker enn det er kommet til, og restansene har gått gradvis ned. Ved utgangen av 1956 hadde rettene 6 667 ikke-avgjorte saker. Dette utgjør 60 prosent av tallet på innkomne saker i 1956. I slutten av 30-årene var det tilsvarende forholdstall 40 prosent, men det var over 70 prosent i 1948-49. Opphopingen av saker i årene etter krigen har vært særlig sterk for Oslo. I de aller siste år har imidlertid forholdet bedret seg relativt mer i Oslo enn ved landets øvrige retter. Ved utgangen av 1956 utgjorde restansene ved Oslo-rettene 76 prosent av tallet på saker innkommet i året, mens andelen for resten av landet var 55 prosent.

Den sterke tilstrømning av saker og stigningen i mengden av ikke-avgjorte saker etter krigen, førte til at saksbehandlingen tok lengre tid. Dette forhold blir behandlet nærmere lengre ut i denne oversikt.

Mange av de saker som bringes inn for herreds- og byrettene avvises, av- sluttes med forlik eller heves på grunn av dødsfall eller av andre grunner. Tabell 2 viser hvordan sakene er blitt avgjort. Den prosentvise andel av saker som blir avvist og som blir hevet av andre grunner enn forlik, har holdt seg relativt kon- stant på henholdsvis 1 og 5-6 prosent gjennom den 20-årsperiode vi betrakter.

I de første etterkrigsår var imidlertid andelen nær 2 prosent for avviste saker og 9 prosent for saker «hevet ellers».

En stadig større del av de saker som er brakt inn for retten er endt med forlik. Før krigen var andelen noe under 25 prosent, men i løpet av krigen og de fem første etterkrigsår steg den til ca. 35 prosent. Dette nivå har senere holdt seg. Denne utvikling kan til dels forklares ved at saker om leieforhold oftere enn andre saker ender med forlik. Av de saker husleierettene behandler, ender mellom 50 og 60 prosent med forlik. Som nevnt ovenfor har husleiesakene i de senere år utgjort en langt større del av saksmengden enn før krigen.

Som følge av den relative oppgang i forlikte saker, har andelen av herreds- og byrettsaker som avgjøres ved dom falt fra ca. 70 prosent før krigen til ca. 60 prosent i våre dager.

I herreds- og byrettenes oppgaver til sivilrettstatistikken skal det, for tvistemål som ikke er anke over avgjørelser i forliksrådet eller skifterett, skilles mellom saker som behandles etter særlige rettergangsregler og andre saker.

Tabell 3 viser denne fordeling.

Under krigen var det betydelig øking i odelssaker, men langtids- tendensen er synkende. Mortifikasjonssaker økte en del etter krigen, men også her ser det ut til at langtidstendensen er fallende. I de siste år har det vært prosedert færre mortifikasjonssaker enn før krigen. For verjemåls- saker ser det ikke ut til å være noen utpreget tendens. Tallet på saker har stort sett holdt seg rundt 500 pr. år. V eks elsak er hadde på grunn av betalingsforholdene sterk nedgang under krigen — fra ca. 700 til ca. 100 saker pr. år.

I den første etterkrigstid til og med 1952 var det en forholdsvis moderat øking, opptil ca. 400 vekselsaker pr. år, men de siste år har stigningen vært atskillig sterkere. I 1956 ble det avsluttet 944 vekselsaker.

Ekteskaps-, farskaps- og bidragssaker m. v. økte

sterkt gjennom krigsårene og den første etterkrigstid til et maksimum på 3 655

saker i 1948. I de fem etterfølgende år falt saksmengden til ca. 2 600, og den

ser ut til foreløpig å ha stabilisert seg på dette nivå. Mengden av disse saker

er i første rekke avhengig av skilsmisser som bringes inn for retten og tallet

på barn født utenfor ekteskap. I slutten av 30-årene var det i alt ca. 1 000 skils-

misser pr. år. Tallet økte under krigen til et maksimum på 2 350 i 1949 og er

senere kommet ned på ca. 2 000 pr. år. Opp til 1945 ble imidlertid en stadig

296

Tabell 3. Sivile saker avsluttet i herreds- og byrettene.'

Odels- saker

Mora- fika- sjons- saker

Ekteskaps-

farskaps og bidrags- saker m.v.

Verge- måls- saker

Veksel- saker

Diverse spesielle saker'

Hus- leie- saker

Andre saker Anke-

saker' I alt

1937 194 271 937 558 659 42 3 082 228 5 971

1938 117 327 1 493 560 637 38 3 250 181 6 603

1939 124 348 1 786 535 723 66 3 398 236 7 216

1940 102 195 1 620 464 640 61 3 258 175 6 515

1941 • • • • • • • 192 335 1 906 502 338 59 3 756 195 7 283

1942 311 417 1 817 398 136 43 4 406 142 7 670

1943 317 343 2 077 389 138 35 3 797 176 7 272

1944 165 308 2 286 401 138 33 3 451 156 6 938

1945 146 209 2 254 335 76 17 3 324 94 6 455

1946 148 253 2 732 420 104 81 4 274 96 8 108

1947 128 356 3 282 525 188 65 5 446 163 10 153

1948 104 381 3 655 454 230 135 6 658 174 11 791

1949 93 407 3 035 493 271 88 3 282 4 481 209 12 359

1950 126 429 2 963 565 358 47 3 701 4 361 199 12 749

1951 95 389 2 725 511 333 85 3 358 4 318 202 12 016

1952 94 318 2 877 495 386 78 2 867 4 172 169 11 456

1953 116 286 2 617 410 479 58 2 959 4 245 142 11 312

1954 93 244 2 509 504 622 65 2 684 4 306 158 11 185

1955 98 240 2 682 490 838 38 2 569 4 340 134 11 429

1956 80 223 2 650 430 944 53 2 299 4 584 120 11 383

Bygder . . 80 148 1 241 284 398 44 711 2 444 46 5 396

Oslo — 41 730 71 225 — 686 1 116 59 2 928

Andre kjøp-

steder . . — 34 679 75 321 9 902 1 024 15 3 059

Inkl. husleierettene. 2 Dødsformodningssaker, saker om offentlige tjenestehand- linger, fiskerisaker, saker om arbeidstvister. 3 Anker over dommer eller forlik i for- liksråd og kjennelse av utskiftningsrett, kan ikke fordeles på de foranstående kate- gorier.

større del av skilsmissene avgjort ved dom, slik at skilsmissesaker behandlet av rettene økte sterkere enn tallet på skilsmisser i alt. Etter krigen har det vært relativ nedgang i den delen av skilsmisser som avgjøres ved dom. I de senere år har andelen vært ca. 25 prosent av alle skilsmisser, mot nær 45 prosent ved utgangen av krigen. Også separasjoner i alt er økt fra ca. 1 000 pr. år i siste del av 30-årene til ca. 2 000 i våre dager. Det har imidlertid ikke vært noen relativ nedgang etter krigen i den del av separasjoner som blir avgjort ved dom.

Siden 1948 har andelen holdt seg rundt 35 prosent.

Tallet på barn født utenfor ekteskap økte fra ca. 2 800 pr. år før krigen.

til 4 500 i 1945. Mesteparten av stigningen kan føres tilbake til okkupasjons-

styrkene. Etter krigen har fødsler utenfor ekteskap stadig gått tilbake, men

helt til 1949 holdt disse fødselstallene seg over førkrigsnivået. Særlig fordi tyske

fedre ikke kunne saksøkes gjennom norske domstoler så, lenge krigen varte,

men også fordi mange norske fedre dro ut av landet under krigen, slo ikke opp-

svulmingen av farskapssaker ut i rettsstatistikken før i 1947 og de nærmest

etterfølgende år. Tabell 4 gir mer detaljerte oppgaver om farskapssakene. Av

de farskaps- og bidragssaker som rettene avgjorde, resulterte før krigen vel

40 prosent i at farskap ble fastslått, mens bidragsplikt alene ble fastslått i vel

30 prosent av sakene. I årene omkring 1950, da rettene hadde ekstra mange

farskapssaker, endte vel 60 prosent av de avgjorte saker i fastslåing av farskap

Tabell 4. Avsluttede farskaps-, bidrags-, skilsmisse- og separasjonssaker.

Farskap fastslått

Bare bidrags-

plikt fastslått

Hverken farskaps- eller bi- dragsplikt

fastslått Saker

uten realitets- avgjørelse

Farskaps- og bidrags-

saker i alt

Ekteskap oppløst

Separa- sjoner ved dom I alt

Etter ekt.lovens

§ 43

1937 265 239 147 39 690 113 •• ••

1938 277 233 158 63 731 265 114 215

1939 308 226 178 67 779 310 128 308

1940 283 199 128 46 656 307 171 279

1941 356 197 150 51 754 378 192 336

1942 257 139 149 38 583 479 228 312

1943 224 123 111 47 505 547 226 396

1944 202 137 114 70 523 602 209 508

1945 187 118 82 45 432 851 227 392

1946 347 135 107 84 673 871 262 484

1947 532 234 125 129 1 020 807 279 593

1948 729 221 174 110 1 234 790 363 690

1949 553 217 158 95 1 023 721 344 604

1950 501 201 134 101 937 616 265 722

1951 484 161 128 99 872 536 184 621

1952 420 167 110 105 802 548 217 727

1953 351 128 84 64 627 530 167 709

1954 275 108 118 68 569 489 128 750

1955 305 131 117 55 608 492 134 804

1956 288 102 107 60 557 464 120 836

Bygder . . 192 70 80 48 390 209 66 299

Oslo 38 18 14 5 75 139 32 301

Andrekjøp-

steder . . 58 14 13 7 92 116 22 236

og vel 20 prosent i fastslåing av bidragsplikt alene. Bare 15 prosent av sakene førte til frifinnelse. I de siste år har andelen av saker hvor farskap er fastslått vært omkring 55 prosent, mens saker hvor bare bidragsplikt er fastslått har utgjort vel 20 prosent.

Husleiesaker ble først spesifisert i statistikken i 1949. For tidligere år har en tall for husleierettenes virksomhet, men da det stadig har vært for- andringer i hvilke domsogn som har hatt egen husleierett, gir ikke tallene for disse retter noe uttrykk for utviklingen av husleiesaker i alt. Før krigen hadde rettene få husleiesaker. I 1950, som da er det første år vi har fullstendig stati- stikk for, ble det i alt avsluttet 3 700 slike saker, 2 700 ved de ordinære herreds- og byretter og 1 000 ved husleierettene. Senere har det vært betydelig nedgang for disse saker. I 1956 ble det avsluttet 2 300 husleiesaker.

Av andre ordinære saker avsluttet rettene vel 3 000 pr. år i slutten av 30-årene og nær 4 400 i 1950. I de tre etterfølgende år falt saksmengden til ca. 4 200, men senere er den igjen steget jamt og nærmet seg 4 600 i 1956.

For saker som de ordinære herreds- og byretter (ekskl. husleierettene) pådømmer etter de alminnelige rettergangsregler og etter avsluttet hovedf or- handling (det gjelder ca. 85 prosent av avsluttede «andre saker»), gir statistikken oppgave over hvor lang tid saken har vært under behandling, dvs. tidsrommet fra stevning ble innlevert til dom ble avsagt. Tabell 5 viser hvordan dette for- hold har utviklet seg.

Som følge av at rettene ikke klarte å følge med i den sterke øking i saks-

mengden fra 1945, økte som nevnt restansene de første år etter krigen og også

298

Tabell 5. Varigheten av saker pådømt etter de alminnelige rettergangsregler og etter hoved- forhandling i herreds- og byrettene.

1 Inntil 3 mndr.

3 mndr.- 6 mndr.

6 mndr.- 1 år

1 år- 2 år

Over

2 år I alt

Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct.

1936-1940' 20,7 35,7 33,0 9,4 1,2 100,0

1941-1945' 27,8 29,6 28,6 11,6 2,4 100,0

1946-19501 25,2 23,8 27,0 16,4 7,6 100,0

1951-19551 12,4 22,2 32,5 23,7 9,2 100,0

1951-1955' 6,4 18,2 34,9 29,0 11,5 100,0

19552 6,5 18,6 34,0 30,9 10,0 100,0

19562 6,3 20,2 36,3 27,9 9,3 100,0

i Inkl. husleiesaker ved de ordinære retter men ikke saker ved husleierettene. 2 Ekskl.

alle husleiesaker.

den tid det tok å få sakene ferdig behandlet. I siste del av 30-årene ble ca. 55 prosent av sakene pådømt før de var 6 måneder gamle, mens den tilsvarende andel i årene etter 1950 var 35 prosent.

Før krigen var vel 40 prosent av de

pådømte

saker mellom

1

/

2

og 2 år gamle.

Etter 1950 har den tilsvarende andel vært 55 prosent. Over 2 års varighet fikk bare 1 prosent av sakene før krigen, men andelen etter 1950 har være oppimot 10 prosent. Det har imidlertid vært bedring de aller siste år. Saksvarigheten er særlig ugunstig i Oslo (se tabell 6). I 1956 var bare 9 prosent av de ordinære saker pådømt av Oslo byrett under 6 måneder gamle, mens 20 prosent var over 2 år. Imidlertid bedret forholdene seg mer fra 1955 til 1956 i Oslo enn ved landets øvrige retter.

Den forlengning av saksvarigheten som har funnet sted etter krigen er meget uheldig for rettsfølelsen i samfunnet. Nettopp ønsket om å få framskyndet prosesstiden var en av de viktigste motivene for innføringen av den nye straffe- prosessordning i siste del av 20-årene.

Saksvarigheten for de

pådømte

ordinære saker fortsatte å forverre seg også etterat den samlede restansemasse ved herreds- og byrettene begynte

å

gå ned i 1949. Dette skyldes sannsynligvis at rettene særlig forserte behand- lingen av saker som ikke er med i statistikken over saksvarighet som

f.

eks.

ekteskaps- og farskapssakene. Disse saker pleier å få høy prioritet.

Tabell 6. Varigheten av saker på dømt etter de alminnelige rettergangsregler og etter hoved- forhandling i herreds- og byrettene i 1956.

Andre kjøpsteder Saker Pct.

I alt Bygder

og ladesteder Oslo

Pct.

Inntil 3 mndr^.

Over 3 mndr. til og med 6 mndr Over 6 mndr. til og med 1 år . Over 1 år til og med 2 år . .

Over 2 år

I alt med dom under hovedforh.

84 296 495 261 65 1 201

7,0 11 24,7 36 41,2 136 21,7 236 5,4 106

100,0 525

2,1 6,9 25,9 45,0 20,1 100,0

44 112 166 116 32 470

9,4 23,8 35,3 24,7 6,8 100,0

139 444 797 613 203 2 196

6,3 20,2 36,3 27,9 9,3 100,0

Saker Pct. Saker Pct. Saker

Lagmannsrettene og Høyesterett.

Ved herreds- og

byrettene

steg tilgangen av nye saker etter frigjøringen.

til

60

prosent

over

det nivå

sakstilgangen

hadde holdt seg på gjennom krigs- årene. Maksimum ble nådd i

1948,

og senere

har sakstilgangen

gått ned vel

10

prosent. Ved

lagmannsrettene

steg tilgangen av nye saker etter frigjøringen til det dobbelte av nivået før og

under

krigen, men

her

fortsatte tilgangen av nye saker å øke helt fram til

1950.

Dette år kom det

inn

vel

1 300

nye saker til

lagmannsrettene.

Siden

har

tilgangen på nye saker ved

lagmannsrettene

holdt seg på

dette

nivå.

Lagmannsrettene

klarte ikke

under

krigen å

behandle

sakene i takt med tilgangen, og restansene økte fra

ca. 400

i

slutten

av 30-årene til

900

i

1945.

Etter krigen økte restansene enda sterkere og

var

nær

1 600

ved utgangen av

1951.

Senere

har de

gått tilbake. Ved utgangen av

1956 var

det

1 182

ikke- avgjorte saker ved

lagmannsrettene.

Dette svarer til

90

prosent av

den

saksmengde som kom

inn

i

1956

og kan ikke karakteriseres som dårlig sammenliknet med forholdene i

slutten

av 30-årene.

Da

utgjorde restansene rundt

75

prosent av

den

årlige tilgang på nye saker.

Sammenliknet med forholdene før krigen

har

den måte sakene

er blitt

avgjort på, forandret seg vesentlig. I

slutten

av 30-årene ble

ca. 20

prosent av sakene avvist eller avsluttet på annen måte uten

dom.

Andelen steg til

ca. 40

prosent i løpet av krigen, og

den har

senere holdt seg på

dette

nivå. Denne ut- vikling kan særlig føres tilbake til øking i tallet på forlik.

At

flere lagmanns- rettssaker nå

sluttet

med forlik,

har

trolig samme årsak som

de

økte

forlikstall

ved herreds- og

byrettene.

Dels føres det nå fram relativt flere

husleiesaker, ekteskapssaker

og farskapssaker enn før, og

disse

saker

har

høy forlik-prosent.

Videre

vil

det forhold

at

saksbehandlingen nå

ofte tar

uforholdsmessig

lang

tid, føre til

at

partene forlikes ved

en

kompromissløsning framfor å avvente

dom.

I

1956

ble

38

prosent av

de

avsluttede saker avgjort uten

dom, mens 62

prosent ble pådømt.

Saksmengden

ved Høyesterett holdt seg forholdsvis stabil

under

krigen og i

de

første

etterkrigsår.

Senere

har den

gått noe

opp.

Restansene holdt seg rundt

300

fram til

1950, men

gikk opp i vel

400

i

1952

og

1953.

Ved utgangen av

1956

var

tallet på ikke-avgjorte saker igjen

kommet under 300.

300

Tabell 7. Sivile saker ved lagmannsrettene og Høyesterett.

Lagmannsrettene Høyesterett

Inn- kommet

Avsluttet

Re- stanser ved utg.

av året Inn- kommet

Av- sluttet

Re- stanser ved utg.

av året Avvist,

hevet eller utgått

Pådømt I alt

1937 488 99 502 601 444 164 241 292

1938 547 115 469 584 407 168 228 232

1939 640 133 472 605 442 190 202 220

1940 M7 140 395 535 454 154 150 224

1941 683 147 452 599 538 137 141 220

1942 743 145 528 673 607 185 113 292

1943 841 189 481 670 778 169 155 306

1944 726 180 470 650 847 140 160 286

1945 539 185 298 483 903 83 88 280

1946 662 234 371 605 960 130 95 315

1947 791 247 416 663 1 088 158 131 342

1948 1 085 398 466 864 1 309 151 181 312

1949 1 253 498 653 1 151 1 411 182 153 341

1950 1 331 514 662 1 176 1 566 219 185 376

1951 1 264 528 716 1 244 1 586 232 207 390

1952 1 324 599 791 1 390 1 520 229 196 423

1953 1 275 507 871 1 378 1 417 267 267 423

1954 1 290 569 844 1 413 1 294 242 266 399

1955 1 297 501 869 1 370 1 221 240 255 384

1956 1 312 516 835 1 351 1 182 201 296 289

937 38 39 40 4/ 42 43 44 45 46 47 48 49 50 5/ 52 53 54 55 56

/00 90 80 70

30 20 10

Prosentvis foldeling av wirer som er realitetsbehanaret.

(SAle-P FERD/GBEHANDLET I ALT MINUS SAKE"? AVV/ST, HEVET, BORTFALT)

937 38 39 40 4/ 42 43 44 45 46 47

/00 90 80 70 - 60 SO 40 30 20 /0

8

302

;.ofta

OC,

Sivile saker ved herreds- og byreIteoe (italet husk/ere/M.7e

. ...

/2000

ti, • • I

11,10

II*

INA/KOMNE SAKEP 1.4

.. ... . . . .

••

••

•

• .

Ca

00

. • . % PESTANSEP PP. 31-12

...

-

•

,.. ," L.-, er e•

/600 /400 /2oo boo

8

600

Sivi/e saker ved logmonnst.e#ene.

/600 /400 /2oo /000 800 600 400

2oo .

..

'(STANSER PP. 31-12 .**

. •

..••-••

..1-- .

SIA/NKOAINE SAKEP .

19j7 ,i8 3.'9 40 4% 42 43

4

45 46 47 4^{1 1}8 4.9 j0 S^r / 52 53 54s

a

Bokproduksjonen 1956.

Statistisk Sentralbyrås statistikk over bokproduksjonen i 1956 er utar- beidd på samme måte som for 1955. (Se Statistiske meldinger nr. 5, 1957).

Fra 1957 vil denne statistikken bli lagt om og vesentlig utvidd. Mens en hittil har hentet inn oppgaver direkte fra forlagene, vil grunnlaget for statistikken over bokproduksjonen heretter bli Universitetsbibliotekets fortegnelse over katalogiserte bøker og småtrykk.

I den form statistikken nå har, omfatter den bare bøker' som blir solgt av bokhandlerne. Bøker av faglig- og vitenskapelig art, som også blir gitt ut av offentlige institusjoner i kommisjon hos forlagene, kommer derfor bare til dels med i denne statistikken. Derimot kan en regne med at statistikken over de skjønnlitterære bøkene er noenlunde fullstendig.

Etter vedtak av UNESCO skal en bok være på minst 49 sider (omslags- sidene ikke medregnet) for å bli regnet med som bok i statistikken. En har derfor ikke tatt med småtrykk på 48 sider eller mindre (reklame, julehefter, plakater o. likn.). Unntak fra denne regelen er imidlertid gjort for skolebøkenes ved- kommende.

For 1956 har Byrået fått inn svar fra i alt 195 forlag, mot 207 året før.

I alt 110 av de forlagene som sendte inn skjema for 1956 hadde ikke gitt ut bøker i året, og 5 forlag oppga at de hadde sluttet å drive forlagsvirksomhet.

Statistikken for 1956 omfatter således i alt 80 forlag. Av disse var 36 med- lemmer av Den Norske Bokhandlerforening. I alt 68 av forlagene lå i Oslo, 6 i Bergen, Trondheim og Stavanger og 6 andre steder i landet.

For 1955 fikk Byrået oppgaver fra i alt 98 forlag. Nedgangen fra 1955 til 1956 skyldes vesentlig at en rekke mindre forlag med forholdsvis svært beskjeden bokproduksjon i 1955, ikke ga ut bøker i 1956. En viser ellers til det som er nevnt om de små forlagene i Statistiske meldinger nr. 8, 1956 og i nr. 5, 1957.

De 80 forlagene som sendte inn oppgaver for 1956 utga i alt 13 940 000 eksemplarer bøker (retur fratrukket). Av disse var 7 167 000 skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur, 3 746 000 fag- og vitenskapelig litteratur, og 3 027 000 skolebøker.

Mens tallet på utgitte eksemplarer skjønnlitterære bøker og lettere under- holdningslitteratur gikk tilbake med 24 prosent fra 1953 til 1955, viser tallet for 1956 en oppgang på 12 prosent sammenliknet med året før.

Verdien av nettoboksalget fra forlagene i 1956 var i alt 81,2 millioner kroner, eller om lag 14 prosent høyere enn i 1955. Oppgavene over omsetningsverdien er, i likhet med forrige år, til dels ufullstendige. Dette gjelder imidlertid vesentlig forlag med relativt liten omsetning, så denne svakhet ved materialet påvirker derfor ikke i nevneverdig grad den totale omsetningsverdi.

Nettoboksalget til publikum (inklusive omsetningsavgift), utgjorde i 1956

En bok i to eller flere bind er regnet som ett eksemplar, men i «samlede verker og serier regnes hvert bind som ett eksemplar.

304

i alt 122 millioner kroner. Dette svarer til 35 kroner i gjennomsnitt pr. innbygger i riket.

Tallet på utgitte skjønnlitterære bøker i perioden 1950-1956 går fram av følgende tabell:

I alt Av norske

forfattere Oversatte

1950 889 414 475

1951 728 315 413

1952 762 304 458

1953 738 244 494

1954 764 230 534

1955 727 242 485

1956 716 200 516

Tallet på skjønnlitterære bøker av norske forfattere gikk kraftig til bake i perioden, både absolutt og relativt sett, mens tallet på oversettelser har vist en viss tendens til stigning. Mens skjønnlitterære balker av norske forfattere utgjorde 28 prosent i 1956, var den tilsvarende prosent 33 i 1953 og 47 i 1950.

Tabell 1. Bøker utgitt i 1956.

Norske Oversatte

Bøkenes art Før-

steut gaver

Nye oppl.

eller utgav.

Før- steut- gaver

Nye oppl.

eller utgav.

I alt

I alt I alt

I alt 1954 440

I alt 1955 518

I alt 1956 473

Skjønnlitteratur:

Romaner, fortellinger, noveller, lettere underholdningslitteratur 53

Dikt 25

Skuespill 8

Bøker for barn og ungdom 62

I alt 148

Fag- og vitenskapelig litteratur:

Alminnelige skrifter 11

Filosofi, psykologi 16

Religion 36

Samfunnslære 14

Språk 12

Naturvitenskap, matematikk 20

Legevitenskap 17

Teknikk og praktiske fag 24

Kunst 16

Fornøyelser, idrett 11

Litteraturhistorie og kritikk 18 Historie, biografi, geografi, reiseskild-

ringer 78

I alt 273

Rene skolebøker I 52

446 412 420

25 1 25 52 17 2 8 12 3 4 24 4 22 97 271

196 139 141

58 36

658 665 695

352 4 160

1 544 1 595 1 588,

430 26 13 247 94

516

716

10 1 4

24

3 1 25 1 5 3 34 12 6 84

31 19 69 27 15, 29 211 82 28 21 19

184

42

174

544

5

5

328

886 930 893

462 526 554

78 26 9 87

294 4 124 200 422

28 18 44 26 15 24 17 48 16 15 19 100 370

2 1 15 1 4 2 30 12 5 60 132 323

2000- 5000- 10000- 20000 4999 9999 19999 og mer Bøkenes art

I alt Under

2000

Opplagets størrelse

I alt 1954 I alt 1955 I alt 1956 Skjønnlitteratur:

Romaner, fortellinger, noveller, lettere under- holdningslitteratur.

Dikt Skuespill

Bøker for barn og ungdom I alt

Fag- og vitenskapelig litteratur:

Alminnelige skrifter Filosofi, psykologi Religion

Samfunnslære Språk

Naturvitenskap, matematikk Legevitenskap

Teknikk og praktiske fag Kunst

Fornøyelser, idrett

Litteraturhistorie og kritikk

Historie, biografi, geografi, reiseskildringer • • I alt

Rene skolebøker

238 514 303 192 235 11 544

242 513 362 247 231 1 595 172 566 330 261 259 1 588

10 151 52 64 153 430

19 5 1 1 - 26

4 9 - - - 13

- 76 93 72 6 247

33 241 146 137 159 716

1 14 6 2 8 31

10 8 1 - - 19

10 40 9 4 6 69

8 13 4 1 1 27

9 3 1 - 2 15

10 11 3 2 3 29

15 3 - 2 - 20

9 34 10 10 19 82

11 9 8 - - 28

1 2 11 6 1 21

13 6 - - - 19

33 72 35 22 22 184

130 215 88 49 62 544

9 110 96 75 38 328

305

Tabell 2. Bøkene delt etter opplagets størrelse.

Av disze 62 uoppgitt.

I tabell 1

er

norske og oversatte bøker utgitt i 1956 gruppert etter første- utgaver og nye opplag eller utgaver av tidligere utgitte bøker. Tabell 2

viser

bokene etter opplagets størrelse i

de

ulike grupper.

Av

de

skjønnlitterære bøkene i 1956

var

430 eller 60 prosent «romaner, fortellinger, noveller og lettere underholdningslitteratur», mot 62 prosent i 1955 og 68 prosent i 1954.

Av romaner

m.

v.

var

om lag 82 prosent oversatte bøker i 1956. I alt 347 eller 81 prosent av

de

utgitte bøker

var

førsteutgaver. I kategorien romaner

m.

v.

var

det forholdsvis atskillig flere nye opplag eller utgaver av bøker av norske forfattere enn av oversatte bøker.

Av bøker for

barn

og ungdom ble det utgitt 247 i 1956,

mot

230 i 1955 og 200 i 1954.

De

skjønnlitterære bøkene gruppert etter opplagets størrelse

viser de

samme hovedtrekk som

for

foregående år. I 1956 kom 38 prosent av denne slags bøker i opplag på inntil 5 000 eksemplarer, 40 prosent i opplag på 5 000 — 19 999 eksemplarer og 22 prosent i opplag på minst 20 000 eksemplarer. Denne sist- nevnte gruppen omfatter

for en

stor

del

såkalt lettere underholdningslitteratur (detektivbøker, reiselitteratur

o.

likn.) som blir gitt

ut

på spesielle forlag. Dikt og skuespill kommer bare unntaksvis i opplag på over 5 000 eksemplarer.

306

Etter de

oppgaver Byrået

har

fått ble det

utgitt 544

bøker av

fag-

og

viten- skapelig art

i

1956. Som

nevnt foran

er

statistikken på

dette

punkt ikke

full- stendig. Dette

gjelder trolig i

første rekke undergruppen

«Samfunnslære», hvor

blant annet en rekke

offentlige innstillinger som

gis ut

i kommisjon ikke

er kommet med.

Sammenlikner

en

med tilsvarende oppgaver

for tidligere

år, finner

en likevel

stor stabilitet i tallene, både når det gjelder

utgitte fag-

og

viten- skapelige

bøker i

alt og

i

de

enkelte undergrupper.

Om

lag

tredjeparten av

alle utgitte fag-

og vitenskapelige bøker hører til kategorien

«historie,

biografi,

geografi, reiseskildringer».

I

denne

gruppen

er

det også forholdsvis

mange oversatte

bøker. Ellers tyder tallene på

at det

blir gitt

ut

flere fagbøker om

teknikk

og praktiske

fag

enn om

andre

emner.

Av

de fag-

og vitenskapelige

boker

kom i

1956 63

prosent i opplag på inntil

5 000 eksemplarer, mens bare 11

prosent kom i opplag på

20 000 eksemplarer

eller

mer. Den

sterke

overvekt

av relativt små opplag av denne

slags litteratur

henger sammen med

at markedet for fag-

og vitenskapelige bøker på norsk

er lite. Mange

av

disse bøkene

kommer i ny utgave etter noen få år.

Det ble gitt

ut 328 såkalte

rene

skolebøker

i

1956,

eller om

lag det

samme som året før.

Tallet på

utgitte

bøker i

1956 var

i

alt 1 588, omtrent

det samme som

fore- gående

år

(tabell 1).

I serien Norges

offisielle

statistikk ble det i

1956 gitt ut

i

alt 27 publika-

sjoner.

Av

disse

ga Statistisk Sentralbyrå

ut 22 (21

i

1955)

med

et

samlet opplag på

45 100 eksemplarer.

Videre ga Byrået

ut 1

bok i serien

Samfunnsøkonomiske

studier (2 600 eksemplarer).

Byråets

månedshefter

Statistiske

meldinger

og

Vare-

omsetningen

med utlandet kom i

1956 i alt

i

56 400 eksemplarer.

Foreløpig oversikt over høsten i Norge 1957.

En gir nedenfor et utdrag av landbruksdirektørens meldinger om host- utsiktene i Norge i 1957. På grunn av værforholdene er de foreløpige avlings- beregninger foretatt en måned senere enn vanlig på grunnlag av rapporter ved utgangen av oktober måned.

Vinteren 1956-57 var mild, og det var forholdsvis lite snø. Det var mildt i april måned, og det tegnet til tidlig vår. Første halvdel av mai var imidlertid kald og regnfull, og våronna ble forsinket 8-14 dager over Østlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. På Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge var det stort sett normal vår. De siste dagene av mai var det varmt og pent vær over det meste av landet, med gode forhold for våronnarbeidet.

I juni var det vekslende temperatur og forholdsvis kalt i slutten av måneden, men stort sett var det bra vekstvilkår sønnafjells. På Sørlandet var det noe tort, men ellers var det normal nedbør. Nordafjells var det lite sol, lav tempe- ratur og mye nedbør, så veksten ble satt betydelig tilbake.

Fra omkring 10. juli var det varmere vær. Over hele Sør-Norge var det mye nedbør, delvis som lokale regn- og haglbyger som gjorde skade, særlig på Østlandet. Det var varmt og drivende vær i slutten av måneden, særlig i Nord- Norge. I august var det fortsatt mye nedbør sønnafjells, til dels som lokale byger, med skadeflom flere steder på Østlandet. Nordafjells var det mer normal nedbør og perioder med varmt, drivende vær. Utover i september og oktober var det fortsatt fuktig vær og mye nedbor sønnafjells, og det var få dager med sol og vind. Jorda ble oppbløtt, så det var vanskelig å komme ut på jordene med tyngre redskap, særlig over Østlandet og Rogaland. Trøndelag hadde min- dre enn normal nedbør i september, men i oktober var det også her mye nedbør og dårlig bergingsvær. Nord-Norge hadde mindre nedbør og bedre bergingsvær i september og oktober.

De store nedbørsmengdene over det meste av landet førte til store avlinger av høy og grønnfôr, mens korn, poteter og rotvekster ga til dels langt under middelsårsavl. Værforholdene førte til nedsatt kvalitet både for eng- og Aker- vekster, til dels i meget sterk grad, og ved utgangen av oktober sto det ennå ute en del korn, poteter og rotvekster.

Den samlede avling fra innmark er foreløpig beregnet til 2 172 mill. får- enheter og 98 prosent av et middelsår. I 1956 var avlingen fra innmark 2 209 mill. fôrenheter.

Engvekstene overvintret for det meste bra sønnafjells og fikk en god start fra våren av og rikelig nedbør utover sommeren. Nordafjells var overvintringen mindre god, og den kalde forsommeren sinket veksten. Rikelig nedbør førte til jamt over store høymengder i de fleste fylkene. Sønnafjells var høyavlingene for det meste omkring 105-110 prosent av middelsårsavl, noe mer i Hedmark og Agder-fylkene. Trøndelag og Nordland fikk omkring middelsårsavl, Troms noe mindre og Finnmark noe mer. Eng på dyrket jord ga i gjennomsnitt for

20

,S08

landet

107 prosent av middelsårsavl og naturenga 104 prosent. Samlet høyavlinl fra innmark

er beregnet

til 3 023 000 tonn

mot

2 807 000 tonn i 1956.

Bergingsforholdene

var for

det meste vanskelige sønnafjells, og kvalitete]

ble

mindre god.

Særlig på Østlandet sto

mye

høy

lenge

ute og ble sterkt skadd I Trøndelag

var

kvaliteten

mer

tilfredsstillende, i Nord-Norge noe vekslende

men

stort

sett bra.

Engfrøavlingene ble ujamne. Det gikk

sent

med modningen, og bergings forholdene

var

vanskelige, særlig

for

timoteifrø. Avlingene ble små og kvalitete]

jamt

over

dårlig.

Kornet ble

sinket

noe i utviklingen, dels av

sen

vår, dels av kjølig væ i

juni,

særlig nordafjells. Med unntak av strøk med

regn-

og haglskader sto korn åkrene jamt

over bra

i

juli.

Veksten ble etter hvert i frodigste laget, det bb

tidlig mye

legde, og vårhvete og

havre

modnet

sent

og ujamt. I juli—augus^. tegnet det til

over

middelsårsavl,

men

anslagene ble senere sterkt redusert Fylkesvis ble kornavlingene ujamne,

for

det meste

under et

middelsår.

Som

gjen nomsnitt

for

landet ga bygg og

havre

henholdsvis 89 og 90 prosent av middels årsavl, vårhveten 83 prosent og høstsæden 84 prosent.

Samlet

kornavling

e:

foreløpig

beregnet

til 495 000 tonn eller 89 prosent av middelsårsavl

mot

545 00(

tonn og 105 prosent i 1956. Det

var for

det meste svært vanskelige bergingsfor

hold over

Østlandet. Det fuktige været førte til

mye

groing, selv i stående åker

Lite

korn blir skikket til såkorn, og avlingens verdi

er

redusert. Trøndelag og Vestlandet hadde noe bedre bergingsforhold i september,

men

i Trøndelag bh

likevel mye

korn stående

lenge

ute.

Potetene ble sinket i veksten av

den

kjølige forsommeren nordafjells,

men

utviklet seg ellers i landet tilfredsstillende. Værtypen utover sommeren ga godE vilkår

for

tørråte,

men

selv om sprøytingen ble hindret av regnværet, fikk

an-

grepene ikke det omfang som

en

kunne

ha

ventet. Avlingene ble likevel svært ujamne, og lå

for de

fleste fylkene

under

middelsårsavl.

For landet under

ett

er

potetavlingen anslått til 1 042 000 tonn og 82 prosent av

et

middelsår, moi 1 392 000 tonn og 104 prosent i 1956. Foruten tørråteangrep i vekslende

grad, var

det også

en del

angrep av blautråte som

har

redusert kvaliteten.

Rotvekstene utviklet seg

bra

fra våren

av,

og det

var

ikke særlig storE angrep av jordloppe.

Den

rikelige nedbøren førte til

store

bladmengder.

Rot-

avlingene

er

anslått til 95 prosent av middelsårsavl

for

kålrot og noe

mindre for

fôrnepe. Fôrbete ga 88 prosent av middelsårsavl. Avlingene av grønnfôr var jamt

over store.

Beitene fikk

en bra start

fra våren av og hadde

god

vekst i lavlandet. Fjell- beitene ble

satt

sterkt tilbake i

juni, men

tok seg senere

bra opp.

Arsvekstens

stilling

ved utgangen av oktober måned jamført med

de fore-

gående måneder, går fram av tabellen på

side

309.

Årsvelestens stilling i prosent av middelsårsavl.

Juni Juli Aug. Sept. Okt.

Hoy fra eng på dyrket jord 99 104 107 107 107

Hoy fra natureng 97 102 104 104 104

Vårhvete 98 102 100 87 83

Høsthvete 104 106 109 85 84

Vårrug 92 97 97 90 90

Høstrug 103 107 109 87 84

Bygg 95 99 101 93 89

Havre 99 102 99 92 90

Blandkorn 99 102 105 96 90

Erter 100 102 102 80 85

Poteter 96 100 99 90 82

Fôrnepe 94 99 99 96 93

Fôrbete 97 93 95 89 88

Kålrot 99 103 105 102 95

Fôrma rgkål 99 103 104 98 95

Gronnfôr 100 105 106 105 102

310

Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni 1957.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder (medregnet de tidligere herreder Aker og Jeløy) på grunnlag av en representativ jordbrukstelling pr. 20. juni 1957.

Tellingen er utført på samme måte som tellingen i 1950 (se Jordbruks- statistikk 1950, NOS XI. 69) og tilsvarende tellinger i 1951-1956. I 1957 om- fattet tellingen ca. 21 700 bruk.

På grunnlag av de prosentvise endringer i areal og husdyrhold fra 1949 til 1957 ved de undersøkte brukene, har en beregnet arealene og husdyrholdet fylkes- vis for 1957, som tabell 3 og 4 viser. Tabell 1 og 2 viser tallene for rikets bygder under ett, jamført med 1956 og 1949.

Jordbruksarealet.

Korndyrkingen har fortsatt økt, siste år med 133 000 dekar eller 6,7 prosent.

Det er den største økingen på ett år siden 1949. Arealet av høstsæd gikk sterkt tilbake igjen etter økingen i 1955 og 1956. Vårhveten gikk også tilbake, med 22,7 prosent siden 1956. Samlet hveteareal var 141 000 dekar i 1957 mot 308 000 dekar i 1949. Byggarealet Ate siste år med hele 266 000 dekar eller 24,5 prosent.

Det er den største oiling siden 1949, og arealet var i 1957 1,35

mill.

dekar mot ca. 400 000 dekar i 1949. Arealet av havre og blandkorn gikk tilbake siste år med henholdsvis 8,7 og 17,7 prosent. Hele kornarealet var i 1957 ca. 2,15

mill.

dekar, og det var en sterk øking fra året før i alle viktigere korndistrikter. I forhold til 1949 er kornarealet økt med nær 40 prosent. Østlandsfylkene, Rogaland og Nord-Trøndelag har økt korndyrkingen sterkt, mens arealet i en del fylker ellers er gått svært tilbake.

Potetarealet gikk tilbake med nær 30 000 dekar eller 5,1 prosent siste år.

Det var nedgang i de fleste fylkene sønnafjells, men noe øking i Trøndelag.

Også i forhold til 1949 var det en nedgang på ca. 5 prosent for landet under ett, men med øking i noen fylker — vesentlig i Trøndelag.

Arealet av fôrnepe og fôrbete gikk noe ned siste år, mens kålrotarealet viste liten endring og fôrmargkål viste øking. Samlet areal av rotvekster og fôrmargkål var 152 000 dekar i 1957 mot 156 000 dekar i 1956.

Grønnsakarealet gikk også tilbake siste år i de fleste fylkene, i alt med ca. 7 000 dekar eller 10 prosent. Arealet var likevel betydelig større enn i 1949.

Arealet av grønnfôr økte siste år, særlig utenom korndistriktene. Mest på grunn av den økte korndyrkingen, er arealet av åker og hage i alt okt fra år til år siden 1949. Økingen siste år var 95 000 dekar eller 3 prosent. Siden 1949 er åkerarealet økt med 585 000 dekar. Det er Østlandsfylkene, Rogaland og Trøndelag som har den største økingen.

Arealet av eng til slått har fortsatt gått tilbake, både på dyrket jord og

natureng. Arealene til beite på innmark var også noe mindre enn i 1956. Samlet

jordbruksareal viser liten endring, men arealet av dyrket jord er økt, og naturlig

eng er gått tilbake. Siden 1949 er arealet av dyrket jord økt med ca. 3 prosent, og jordbruksareal i alt er gått tilbake med vel 1 prosent.

Husdyrholdet.

Hesteholdet er fortsatt gått tilbake, siste år med 6,5 prosent. Siden 1949 er tallet på hest gått tilbake med 65 000, eller nær en tredjedel. Det er forholdsvis sterkest nedgang for føll og unghest, mens det er langt flere gamle hester nå enn i 1949. Alle fylkene har nedgang i hesteholdet, fra 25 til 40 prosent siden 1949.

Tallet på storfe i alt viste små endringer fra 1956 til 1957. Det var en svak nedgang for kyr og kviger, 1,5 prosent, og noe nedgang for okser over 1 år, mens det var en øking på 3 prosent for storfe under 1 år. Det var gjennomgående nedgang i storfeholdet over Østlandet og noe øking i Rogaland og Nord-Norge.

Siden 1949 er storfeholdet gått tilbake med ca. 10 prosent. Nedgangen for kyr var 18 prosent eller nær 140 000. Av fylkene er det bare Rogaland som har flere kyr nå enn i 1949. Ellers var nedgangen minst i Trøndelag og størst over Ost- landet.

Saueholdet har de siste årene gått noe tilbake, men i 1957 var det liten endring fra året før. I forhold til 1949 er det en øking på 5 prosent. Det er noe færre voksne sauer, men flere lam. Saueholdet er økt siden 1949 i Nord-Norge, på Vestlandet — særlig i Rogaland — og i Agder, mens det på Østlandet bare er Buskerud som har økt saueholdet siden 1949.

Tallet på geit viste også liten endring siste år, sett for landet under ett.

Det var noe flere voksne geiter, men færre kje enn i 1956. Fylkesvis var det til dels store endringer i forskjellig retning. Siden 1949 er geiteholdet redusert med 25 prosent, men det er mindre nedgang for voksne geiter enn for kje. Også i forhold til 1949 er det stor forskjell fylkesvis, men bare Buskerud og Troms har økt geiteholdet siden 1949.

Svineholdet var i 1956 usedvanlig stort, og gikk tilbake i 1957 med ca.

47 000 eller vel 9 prosent. Tallet var gått ned i de fleste fylkene. Det var nedgang både for avlssvin, slaktesvin og smågriser. Svineholdet i 1957 var likevel noe større enn i 1949. Det var særlig sterk øking i Rogaland, som har fordoblet svine- holdet siden 1949. Noen fylker hadde mindre svinehold i 1957 enn i 1949.

Tallet på voksne høns pr. 20. juni var ca. 3 prosent mindre i 1957 enn i

1956. Det var noe nedgang i de fleste fylkene. Kyllingtillegget i 1956 var for-

holdsvis stort, og tallet på kyllinger pr. 20. juni 1957 viste sterk nedgang fra

året før. For enkelte fylker var nedgangen 30-40 prosent, og for landet under

ett 22 prosent eller nær 34 million kyllinger.

3 190 408J 3 285 610 44746111 4 435 406

842 985 110 690 82 359 363 348 382 645

795 708 109 317 70 902 362 359 372 101 260 381 271 995 609 537 615 389

312

Tabell 1. Bruken av arealet i 1957 sammenliknet med 1949 og 1956.

Arealet i dekar Endring

1949-1957

Endring 1956-1957 1949 1956 1957 I dekar I pct. I dekar I pct.

Høsthvete 7 133 49 961 19 005

Vårhvete 301 142 157 476 121 657

Høstrug 5 634 6 680 3 339

Vårrug 4 264 2 468 2 335

Bygg 399 563 1 086 363 1 352 570

Havre 758 499 663 278 605 256

Blandkorn 38 982 22 320 18 362

Erter 4 872 3 954 3 136

Korn og erter i alt . . • 1 520 089 1 992 500 2 125 660 Grønnfôr

Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker

Andre vekster på åker og i hagel

Brakk

163 607 109 298 118 558 582 410 581 455 551 964 47 453 39 282 37 172 71 802 80 766 80 242 23 861 17 135 14 393 11 263 18 760 20 232 43 012 65 336 58 565 199 338

38 178

224 683 61 193

219 471 59 353

+ 11 872 + 166,4 -179485- 59,6 - 2 295 - 40,7 - 1 929 - 45,2 + 953 007 ± 238,5 - 153 243 20,2 - 20 620 - 52,9 - 1736- 35,6 + 605 571 4- 39,8

+ 20 133 ± 10,1 + 21 175 + 55,5 45 049 27,5 30446- 5,2 10281- 21,7 + 8 440 + 11,8 9468- 39,7 4-- 8 969 + 79,6 + 15 553 + 36,2

- 30 956 - 35 819 - 3 341

- 133

+ 266 207 - 58 022 - 3 958

- 818

+ 133 160 + 9 260 - 29 491 2 110 524 2 742 + 1 472 6 771 5 212 1 840

- 62,0 - 22,7 - 50,0 - 5,4

± 24,5 - 8,7 - 17,7 - 20,7 + 6,7 8,5 5,1 5,4 0,6 16,0 7,8 10,4 2,3 3,0 I alt åker og hage . . .

f

Eng på dyr- ' ket jord .. . Eng til i Natureng på slått I innmark ... . Seterløkker . Utslåtter . . På dyrket Eng til

beite jord på natureng På dyrket Kultur-

J

^jord

beite på overflate- dyrket jord

2 701 013 4 864 775 1 097 301 153 033 225 430 298 487 362 137 258 997 494 458

+5845971+ 21,6 - 429 369 --- 8,8 - 301593- 27,5 - 43 716 - 28,6 - 154 528 - 68,5 + 63 872 + 21,4 + 9 964 + 2,8 + 12 998 + 5,0 +120931+ 24,5

4- 95 202 - 39 205 47 277 1 373 11 457 989 10 544 11 614 5 852

+ 3,0 - 0,9 -- 5,6 - 1,2 - 13,9 - 0,3 - 2,8 + 4,5 + 1,0 I alt jordbruksareal . . 110 455 631

Herav: Dyrket jord . 8 123 272 8 288 748 8 355 370 Innmark 10 077 168 10 123 915 10 138 568

- 136 844 - 1,3 + 232 098 ± 2,9 + 61 400 + 0,6

+ 1 823 + 66 622 + 14 653

-± 0,8

± 0,1 10 316 964110 318 787

Jordbær og bringebær medregnet.