VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN
AV NORMAN GOODALL
Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut p i . Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de for- andringene i verden omkring oss og i menneskenes tanker som kan tydes som xtidenes tegn*. Men jeg har ikke tenkt i behandle disse store tegn og deres teologiske betydning. Min hensikt er langt mer beskjeden. Jeg vil drefte bare en eller to av de mest ieynefallende forandringer i den alminnelige misjonssituasjon, og dessuten si noen ord om det nye synspunkt som vi m i anlegge n i r vi skal drefte Vestens misjonsselskapers fremtid. Jeg blir nadt ti1 5 utelate mange viktige forandringer som har betydning for mitt emne. Jeg har i det hele kunnet ta med bare det aller viktigste.
Bakgrunnen for enhver diskusjon i dag om misjonens fremrid, eller om misjonspolitikk, er en dyp og sterk kjensle av at det haster.
Misjon er alltid noe presserende, og i dag mer enn noen gang, fordi vi tydeligvis er ved slutten av en tidsalder. Sper en om vi er ved enden av den tidsalderen, hvis slutt ikke som ellers betegner cn over- gang fra en historisk epoke ti1 en annen, men er den endelige slutt, tror jeg svaret fremdeles m i vzre: Hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sannen. (Mark. 13,32.) Men at vi er ved enden av en tidsalder, og dermed i en indelig situa- sjon som best dekkes av ord som dom og frelse, det synes jeg de tyder p i , alle de tegn som visdom kan lese og nidegaver kan tolke. Vi er ved et av de store vendepunkter i menneskcnes historie, da menneskeheten enten vil lxre hva som tjener ti1 dens fred, eller den vil styrte ut i ubotelig ulykke. Jeg er klar over a t en bestemt historisk krise av denne art (endog n i r den er s i veldig som den vi opplever i dag) ,
I)
-
Nonk Tidrslift for Milion IV.ikke i seg selv farer ti1 parusien, kulminasjonspunktet i Guds frelses- handlinger med verden. Den slutt-akten blir ikke bestemt a v histo- riske tilfeldigheter, enda mindre av menneskets ulydighet og dirskap.
Dens bestemmende faktor ligger i den allmektige Guds visdom og nide, i hans urokkelige r i d ti1 frelse. Men med full hjemmel i Skrif- ten kan det hevdes at dersom vi ikke gir akt p i de tegn som historien presenterer for oss, og som menneskelig visdom kan forst;, s i kom- mer vi ti1 i ta feil av Menneskesannens store dag. Derfor skulle all v i r misjonsinnsats i denne tid vxre dominert a v det pitrengende alvor i den krisen verden n i er inne i, p i veiskillet mellom liv og dsd.
<&e, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag,, (2. Kor. 6,2).
Tanken p i dette ligger bak alt det andre jeg vil prave i utvikle.
I betraktning a v verdens hiplase stilling og dens pitrengende behov for frelse, har det desto stnrre betydning at den mest merkbare forandring i de ytre forhold som Vestens misjon s t i r overfor, er en meget alvorlig innslrrenkning a v det feltet som den enni kan arbeide fritt p i .
Det er bare
fi
i r sideu vi kunne si det stikk motsatte. China var de ubegrensede muligheters land, og det vi fryktet mest for, var at vi ikke skulle ha nok ressurser ti1 i kunne utnytte mulighetene. Det nxre asten ble betraktet som den muhammedanske verdens strate- giske sentrum, modent for okkupasjon a v kristne styrker. Vi skrev om den muhammedanske verden i omveltning, eller om Islams opp- smuldring, og var sikre p i at Islam representerte en %pen og ube- grenset mulighet for kristen misjon. Omtrent p i samme rid hsrte vi fra India om kristne massebevegelser. Hssten er stor, men arbei- derne er f i , het det. India var enda et eksempel p i vidt i p n e darer.Og n i ? Situasjonen i China endres med forvirrende hurtighet.
Men dessverre endres a h i en retning
-
darene lukkes ti1 fastere og hurtigere enn vi ventet for noen f i i r siden. De som samlet seg i Whitby 1947, var ikke dirlig informert: kloke misjonxrer som hadde studert forholdene i China, fremragende kinesiske ledere som kunne tale med autoritet. Hvorledes kunne vi tenke oss at vi skulle ta slik feil? Vi kunne se farene foran oss. <<Vi har ti i r igjen. Vi m i sette inn alt vi kan i de ti irene.. Men i Whitby 1950 mitte vi er-kjenne at vi hadde vxrt altfor optimistiske i 1917. Deren ble slitt i, stengt med bom og sli. Og skjwnt vi aldri kan gi opp hipet om H hjelpe vire kinesiske brwdre pH nye miter, er en mulighet for misjon i China en av de ting vi n i minst kan vente. Jeg kan ikke drwfte stil- lingen i China i detaljer, men skal bare antyde den her. Videre mener jeg at vi m i vzre p i vakt mot S forenkle et stort problem i utilbarlig grad ved i g% ut fra at ordet ~kommunisme~ dekker a h mulig og forklarer alt mulig. Likesom de mange andre formene av kommunismen, vil ogsH den kinesiske kommunisme vise seg i vzre hensynslws i sine metoder, intolerant overfor all frihet og ateistisk hva tro angir. Men jeg tror vi gjer vel i 2 regne med f. eks. det som noen av dem som kjenner China best, s8 sterkt holder fram: Med den kommunistiske revolusjon som foranledning gir det egentlige China i tenkemite tilbake ti1 den perioden da Vesten og alle Vestens gjerninger var en forbannelse for den kinesiske ind. Dette er en oppfatning son1 kan diskuteres. Iallfall vil det aldri kunne sies med sannhet om det kristne China. Men det er slett ikke bare ideer som er lint fra Karl Marx via Stalin som er virksomme i kinesiske sinn.
Noen kinesere vender seg bort fra Vesten som for S komme til- bake ti1 det som karakteriserte tiden fwr republikken, den lukkede dsrs tid, da Morrison og de andre pionerene var sperret Ute s i lenge.
I den utstrekning dette er sant, har hjulet gjort en full omdreining i iepet av mindre enn hundre i r , og menneskelig talt er Vestens misjonsstyrker satt tilbake ti1 utgangspunktet. Men naturligvis er ikke alt sagt med det. Mellom begynnelsen og slutten av denne syklus stir den kristne kirke i China,
-
et mcktig faktum, som jeg skal si mer om senere. Men i wyeblikket er jeg mest opptatt med de forandringene som bermer misjonens frihet og disposisjonen av mi- sjonxrstyrkene, og jeg gjentar at en av de veldigste, mest lokkende og mest lovende av alle misjonsmarker som er kjent i v i r tid, nS er blitt et klassisk eksempel p i hvordan de feltene som er ipne for Vestens misjonsinnsats, skrumper sammen.Jeg skal barc ta et eksempel ril for i illustrere den innskrenk- ningenes rid som vi n i lever i. Jeg har talt om Det nxre m e n som eksponenten for den muhammedanske verden, om de store tanker en hadde om mulighetene blant muhammedanerne, og hvordan dette
begeistret talsmenn for den kristne misjon for f i r siden. Ogsi her har stemningen slitt om p i grunn av de siste irenes kjensgjerninger.
Om vi tar Egypt som eksempel, s i er stillingen etter krigen den, at bide er det stmre omkostninger forbundet med 8 omvende seg, og de direkte restriksjonene for misjonzrer er blitt strengere enn noen- sinne. N i r det gjelder innreise, s i blir visum bare gitt ti1 misjonzrer som skal erstatte andre som slutter i tjenesten. De misjonzrstyrkene som er i arbeid, er nesten alle opptatt med legemisjon, skolemisjon eller administrasjon. Ingen kan ofre seg helt for direkte evangelise- ring. Det vil ikke bli tillatt i eke misjon;erstyrken noe sted, og ingen nye misjonsselskaper f i r komme inn i landet. En kan si at Egypt er den harde kjerne i den muhammedanske verden, og at der er andre muhammedanske land hvor stillingen er en annen. En annen
-
ja-
men ikke mer oppmuntrende. Det er ti1 heder for den nye muham- medanske staten Pakistan at den har innferrt konstitusjonell frihet for religim forkynnelse og phirkning, men den alminnelige folke-
i
stemning s t i r ikke i samsvar med dette, og heller ikke gjm den3 administrative praksis utsiktene mer hipefulle. Ogsi den arabiske
t befolkning i dc omridene som vi tidligere kalte Palestina og Trans- jordan er tilgjengelig for kristen misjon, for s i vidt som misjonzrene ikke stenges av forbud eller fysiske hindringer. Men hvis det er noe sted i verden der befolkningen feler seg bedratt av det kristne Vesten, s i er det i kongedemmet Jordan, med dets voksende flyktningebe- folkning. Der lytter en ikke gjerne ti1 det kristne evangelium 11%.
N i r en unntar Indonesia (muligens), s i inntar den muhammedanske verden som helhet en s i steil og uvennlig holdning ti1 kristendommen og kristen misjon som sjelden tidligere. Stort sett forblir Islam et ubermt og i stigende grad lukket felt. Det er et sterlst begrenset felt som n i er ipent for Vestens misjonsinnsats.
Det neste jeg vil nevne gjelder en ny faktor som har med de unge kirkene i gjme, de son1 er det mest bemerkelsesverdige faktum i verdensmisjonen i dag. Her g i r jeg ut fra at de mange tillitvekkende trekk i de unge kirkenes liv er kjent, s i jeg ikke trenger gi noen grundig utredning om dem. Disse kirkenes eksistens er et bevis p i Guds nide og makt, og de viser hvorledes han har velsignet den misjonsinnsats som kirken tidligere har gjort. I de unge kirkene ligger
leftet om en fullferelse av kirkens verdensmisjon i en milestokk sterre enn noe vi hittil har sett i den kristne ekspansjons historie. Det at de unge kirkene er der, gjer hele stillingen mer hipefull enn nedsliende, endog ansikt ti1 ansikt med det faktum at derene er lukket for Vestens misjonsinnsats.
N i r det gjelder forholdet mellom de unge og de gamle kirkene,
, tror jeg at vi er kommet inn i en periode d a en szerlig vanskelig opp- gave ligger foran oss. Det er den 2 opprettholde dndelig enhet mellom de unge og de gamle kirkene, truss i et dypt psykolog~sk skille. Det mest ekstreme eksempel p i dette er kirken i China. Naturligvis har ogsi v i r tids mektige politiske og militxre faktorer innvirkning p i det som jeg har kalt dec psykologiske skille. Direkte kontakt blir det stadig mindre muligheter for. De betydeligste skikkelser i den kinesiske kirke i dag er folk som vi n i ikke kan ha den forbindelse med som er nedvendig for forstielse mellom mennesker. Men det er ikke alt. Der er psykologiske skiller som hetyr mer. Jeg felte dette meget sterkt i Whitby 1950 da en utmerket og sympatisk kinesisk biskop tolket for oss den aktuelle situasjon i China. H a n var p i ingen mite ukritisk overfor kommunismen, og han godtok iklte uten videre den kurs som kirken i China s i ut ti1 i ville fwlge. Men endog mens han talte om det, som han, sammen med oss fra Vesten, stilre seg kritisk ti1 og var redd for, sa jeg ti1 meg selv igjen og igjen:
~ H v o r d a n kan vi tenke og fele oss inn i det innerste av denne gode manns tanker og overbevisning om China i dag?. Igjen og igjen talte han om ebefrielsen, og mente kommunistenes maktovertagelse. Somme ganger sa han det for i erte oss, tror jeg, men innerst inne mente ban det alvorlig, og i denne hans alvorlige overbevisning var der noe som vi ikke kunne gripe og ta del i. Han talte ogsi om hvorledes dette ebefridde. folk ble lxrt i synge og danse ti1 befrielsens og den nye dags pris. Hail var s i i si rede ti1 i lxre oss befrielsens sanger og danser. Men jeg visste at dersom han hadde provd, ville resultatet blitt, ikke bare at mange av oss hadde vist seg i vxre klossete, men endog a t vi alle hadde lagt for dagen at vi totalt manglct anlcgg for sang og dans. Det var rett og slett umulig for oss S felge ham i hans tanker om China som det er n i og som det skal bli. Det er for- skjeller av denne art som kan fere ti1 at kirken i China tar en kurs
som psykologisk sett vil isolere oss fra hverandre
-
de yngre og de eldre kirkene.O g hva som i en s i utpreget grad er tilfelle i China, finner o g d sted i mange andre deler av verden. Det som er sagt, har i stor ut- strekning gyldighet ogsi for Indonesia, der de unge selvbevisste kir- kene, mens de har arbeidet med i danne et nasjonalt kristent r i d , hittil bare hat betenkt misjonara~e med en plass p i tilskuerbenken (som representanter for Vestens kirker). Noe av den samme innstilling kommer ti1 uttrykk p i en rekke steder i India og Pakistan, Burma, Filippinene og endog p i noen av de ensomme oyene i Stillehavet.
Kan vi ved en dypere forstielse, ved mer selvkritikk enn vi liker i bruke, og framfor alt ved i g i dypere inn i hannen,
-
kan vi opp- rettholde den indelige enhet mellom de yngre og de eldre kirkene, trass i det skarpe psykologiske skillet son1 jeg har pekt p i ?S i langt har jeg bare behandlet noen av de tidenes tegn, som stiller misjonen i alle Vestens kirker overfor nye vansker og farer.
Naturligvis er ikke a h sagt n ~ e d det, og jeg vil presisere at jeg ikke tolker disse nye farene som tegn p i at vi er fordomt ti1 en periode med skuffelse eller nederlag n5r det gjelder i fullfore kirkcns mi- sjonsoppgave. Gud kan n i sitt misjonsmil i China ad andre veier enn dem som politikere eller soldater synes i la i p n e for ham. Gjen- nom den kinesiske kirke kan han gjore
-
ikke mindre-
men mer enn hans frelsende nide har gjort for China hittil. Derfor er det s i viktig at vi stoler p i kirken i China og ber for den, og ikke er engste- lige og redde for hvilken kurs den kommer ti1 i ta, og tror at den vil g3 under fordi vi ikke er der. Men dcssutcn-
det at feltet der Oave Vestens misjon kan virke blir innskrenket, vil ikke si at v i r opp, er endt. Det betyr heller at Gud har i sinne i bruke oss innenfor et begrenset geografisk omride-
ti1 % tjene p i en ny og bedre mite ti1 hans me. Vi m i ikke glemme at det omridet son1 enni ligger ipent, er stort nok ti1 % kreve alle vire ressurser. Jeg bar her ikke nevnt noe om f. eks. Afrika, som p i s i mange miter er fremtidens kontinent. Der er det enni mange og store dorer som er ipne. For s i vidt menneskelig visdom p i grunnlag av tidenes tegn kan gjare pilitelige slutninger, m i vi si at det afrikanske kontinent representerer veldige muligheter, som kaller sterkt p i v i r innsats. Jeg har hellerikke nevnt noe om Japan. De som kjenner forholdene best, taler i superlativer om de rnulighetene som der ligger ipne for Vestens kir- ker. Omtrent slik take en ogsi i 1910. Den gangen ga Vesten dess- verre hare et meget utilstrekkelig svar p i kallet. S k j m t skandinavisk misjon i neste omgang ikke kan sende mange misjonxrer ti1 China, hvor den har en s i xrerik historie, s i er likevel kallet ti1 de nordiske misjoner: ikke fxrre, men ilere misjonxrer
-
misjonxrer som kan gH inn gjennom de dmene som enni er ipne, og gjwre det snart. For- som jeg nevnte ti1 i begynne med
-
det haster. Men jeg tror det ville vxre en alvorlig misiorstielse i tenke og handle som om den viktigste konsekvensen av at vi n i gir inn i en ny epoke, er bare en omgruppering av misjonxrstyrkene. Det ville vxre galt i g i ut fra at n i r vi har gjort den forandringen, sH kan vi fortsette som fer-
med samme slags misjonxrer, samme slags hjemmearbeid, den samme politikk p i misjonsfeltene, med den samme holdning i Vesten overfor Osten og i den eldre kristenhet overfor Afrika. Jeg tror ikke at vi kan gjme det. Og jeg tror ikke at vi skal gjme det.
En ny orientering er n~idvendig i dag i alle vire tanker om misjon. I dag m i vi ikke oppfatte misjon fmst og fremst som en bevegelse fra Vestens kristenhet ut ti1 resten av verden. Men misjon er en bevegelse fra den alminnelige kirke ti1 den ufrelste verden, hvor den mitte finnes, for i forkynne Guds ord og budskapet om frelse, p i vegne av denne alminnelige kirke.
Denne endrede hetoning er n i alminnelig anerkjent i misjons- teorien, men jeg tviler p i om de fleste misjonsvenner har innsett hva dette betyr. Og hva misjonspolitikk og administrasjon angir, sH er det bare forsiktig og nwlende de fleste av styrene for selskapene tar konsekvensene av dette nye standpunkt
-
hvis de da er kommet s i langt som det.Begivenhetene i v i r rid har sterkt understreket denne sannheten
-
at misjon ikke lenger i fwrste rekke kan betraktes som en bevegelse fra Vestens kristenhet ut ti1 resten av verden. Det er ganske klart at det neste store kapitel i Chinas evangelisering i hovedsaken m i hli et kapitel i den kinesiske kirkes historie. S i langt vi kan se n i , vil Vesten komme ti1 i ha en svxrt liten direkte andel i dette. I Indonesia er de innfadte kirkene allerede kommet ti1 noksi avgjortemeninger om sitt ansvar for den videre evangelisering i Indonesia, og de legger sine planer temmelig uavhengig av hjelp fra Vestens misjon. I India spiller n i Vestens misjon en underordnet rolle sam- menliknet med den indiske kirkes egen ledelse og autoritet. Det samme burde i stigende grad bli tilfellet p i Madagaskar. Og endog p i de stedene i Afrika hvor kirkene er mindre modne, skulle synet p i Vestens misjonsinnsats som et bidrag ti1 den alminnelige kirkes vit- nesbyrd vzre det som dirigerer misjonspolitikken og misjonsinnsatsen.
Skjmt jeg igjen og igjen understreker denne sannheten, s i ma jeg samtidig innremme en annen kjensgjerning, som de yngre kirkene av og ti1 er tilbeyelige ti1 % overse eller undervurdere i sine forhand- linger med Vesten. I forhold ti1 den evangeliseringsoppgaven som enni s t i r igjen i de yngre kirkenes land, er disse kirkene sergelig svake. Endog de sterkeste av dem er s m i minoritetsbevegelser, og denne minoritetsstilling blir forverret for hvert i r p i grunn av den store befolkningstilvekst. Menneskelig talt, dersom evangeliseringen av Asia og Afrika beror p i de yngre kirkenes anstrengelser uten hjelp utenfra, s% vil det vzre umulig i fullfere den. Mer enn noen gang trenger de alle de ressurser vi kan dele med dem.
Men igjen understreker jeg den kjensgjerning, at bvor genersst enn Vesten tar del i dette arbeidet, sS vil hjelpen bare bli en deltaking i lssningen av en felles oppgave. P a alle mulige punkter, i admini- strasjonen og i den personlige tjeneste, m i vi gjere det klart at dette er slik. Whitby 1947 formet uttrykket uPartners in Obedience*
(medarbeidere i l~dighet), og jeg tror det er alminnelig godtatt at det uttrykket gir en riktig beskrivelse av den nye situasjonen. Den Guds- Ands-bevegelse som blir kalt misjon, er ikke en prosess der en moden og uavhengig kirke i Vesten utvider sitt arbeid ti1 en annen del av verden, inntil en moden og uavhengig kirke er oppstitt der og kan overlates ti1 seg selv. Misjon vil si at Gud ut av hvert land og fra hver rase og hvert sprik kaller sitt utvalgte folk inn i et lydighetens fellesskap
-
inn i det apostoliske fellesskap, som tilber, bekjenner, lider sammen med og lever i forventning om den Herre son1 skal komme. Vi i Vesten kan aldri oppfylle v i r t misjonskall bedre enn.n5.r vi blir medarbeidere i l ~ d i g h e t sammen med den alminnelige kirkes lemmer.
Jeg har sagt at dette uttrykket medarbeidere i lydighet i vide kretser er blitt mottatt som nwkkelen ti1 den nye situasjon, men jeg tviler p i om en har trukket konsekvensene av det slik som en burde.
Jeg vil illustrere dette med i vise ti1 det alminnelige preg i v i r mi- sjonspropaganda, v i r misjonsopplzring p i hjemmefronten. Jeg vil ikke si noe nedsettende om det arbeidet som redakterer, skribenter og sekretzrer gjer. Ofte m i jeg beundre den tilmodighet og dyktighet de legger for dagen i dette langtfra lette arbeid de utferer uke etter uke. Men hva er stort sett den karakteristiske tonen i presentasjonen av misjonsnytt? H v a er oftest den sentrale appellen i disse nyhetene?
Ligger den ikke enni i fortellingen som presenterer et folk eller et forhold p i misjonsmarken, der de mangler det som den lykkelige leser i Vesten kan gi?
La meg stille et spersmil direkte ti1 dem av dere som er redakto- rer av misjonsblad eller redakterer av menighetsblad og andre kriste- lige blad som bringer misjonsnytt. N i r dere ser rapporter eller brev fra misjonsfeltet, endog fra de land der de innfedte kirkene er kom- met lengst, hopper dere ikke heyt av glede n i r det en sjelden gang hender der er ting som viser at dere enni kan appellere med samme slags fortellinger som en likte i here for 30 eller 40 i r siden? O g er dere ikke som regel p i jakt etter en beretning som kan appellere ti1 lesernes filantropiske felelser og f i dem ti1 i gi noe fra Vesten ti1 Osten fer de legger bladet fra seg?
Jeg hiper at jeg ikke blir misforstitt. Filantropi er en stor ting, og det m i dere praktisere dersom dere virkelig elsker Gud. Videre er det veldige kristelige forpliktelser som venter p i i bli oppfylt blant de forsemte, lidende, fattige, flyktningene. Og misjonen har rett, ja plikt ti1 i fortsette med i Kristi navn i utfordre dem som er heldigere stilt, ti1 i gi og ofre. Men skjent det fortsatt er behov for propaganda som appellerer ti1 kristelig filantroni, s i har misjonen mer e m dette B ri i dug. Den skal bzre vitnesbyrd OPI c t evangelium, som - skjwnt det kan bli belyst p i nye miter i de forskjellige deler av verden
-
trenges like meget i Vesten som i 0sten. Den bzrer vitnesbyrd om et evangelium som er rikere og mer vidunderlig enn 0sten alene eller Vesten alene enni har kunnet fatte. Misjonen m i forkynne dette evangelium ut fra sammenhengen med den alminne-lige kirke. I denne kirken f i r Vesten ta imot niden og vzre et apostolisk vitne om niden, ved den samme miskunn som Osten trenger. Og endog kallet ti1 kristelig filantropi, som m i fortsette 5 lyde blant misjonsvenner, er ikke bare et kall ti1 Vesten fra det trengende (Zlsten. Det er et kall fra Gud gjennom hans alminnelige kirke, et, kall som utfordrer slave samvittigheter overalt, fordammer de folkesyndene son1 Vesten har felles med Osten, og formaner alle mennesker ti1 i omvende seg og bxre frukter som er omvendelsen verdig. Det som mangler
-
er jeg redd for-
i mye misjonspropa- ganda, er denne tonen av noe stort og veldig, en falelse av denne sansen for det herlige i den guddommelige kjxrlighet. Det filantro- piske kommer helt i skyggen n i r vi opplever og gir uttrykk for denne kjzrligheten, i den alminnelige kirkes fellesskap.I de senere & har jeg hatt have ti1 i hare hva mange av de yngre kirkenes beste representanter mener om det som pleier i prege v i r vanlige misjonslitteratur i Vesten. Selv om jeg har regnet med at noen av dem er overdrevent falsomme,
d
er jeg blitt klar over det yd- mykende faktum at vi er kommet ti1 kort n i r det gjelder i fremstille-
i sin virkelige storhet og hayhet-
beretningen om Kristi gjerning i verden i dag. Den er ikke i farste rekke historien om hva Vesten har gjort for Osten, heller ikke utfordringen: hva Vesten bar gjare for Osten, men i sin kjerne hva Kristus, han som er alle menneskers frelser, gjar gjennom den alminnelige kirke og sier ti1 den alminnelige kirke.Den reformen som her trenges, er langt fra lett. Men jeg tror jeg her pelser p i en av de reformene i v i r t misjonsarbeid som det er stort behov for n i r vi skal nyorientere vire tanker om misjonen i retning av medarbeidere i lydighet.
Jeg g i r n i videre ti1 en spesiell side av denne sentrale for- andringen i misjonssynet, som stadig kommer fram i alle de nye studier som Det internasjonale misjonsrid har gitt statet ti1 i for- bindelse med en undersakelse av kirkens misjonsplikt.
Jeg har allerede gjentatt satsen om at misjon i dag ikke farst og fremst er det at Vestens kirker gir ut ti1 resten av verden, men at den alminnelige kirke g i r ti1 den ufrelste verden, hvor den s i er.
Her vil jeg understreke dette uttrykket: den ufrelste verden, hvor den
sa", er. Dersom vi godtar dette uttrykket, s i godtar vi samtidig noe som s t i r i strid med den oppfatningen at misjon er a" utvide det geo- grafiske omridet for den krirtne tro. Enda mer s t i r det i strid med i oppfatte misjonen som inveis-trafikk, geografisk sett. Det tvinger oss ti1 igjen i se hele verden som en misjonsmark og hele kirken som et misjonstiltak. Og den <<hele verden* som hele kirken retter sin misjon mot, er ikke bare verden som overflate-omride, men verden som dybde-omride. Der det er et forhold blant mennesker, hvor syn- den har herredammet, p i det akonomiske omride, p i det politiske omride eller i det enestiende personlige forhold mellom mennesker som heter hjemmet (enten det er i Stockholm eller Shanghai)
-
der gjelder den oppstandne Herres store oppdrag: * G i derfor ut og gjar alle folkeslag ti1 disipler,. . .,, (Matt. 28,19). Dette er misjonsplikten i sin helhet, den som slsal oppfylles av hele kirken overfor hele verden.
Betyr dette at det ikke er et spesielt misjonskall, som vi hittil har ment, at det ikke er spesielle funksjoner som harer ti1 misjons- selskapene, a t det ikke er forskjell mellom evangelirering her hjemme og misjon der ute? Om dette siste
-
sammenblandingen av euangeli- rering og mirjon-
vil jeg si at i grunnen er de to det samme. Kraften i dem springer ut fra Kristus, v i r opplevelse av hans frelsende makt, den forpliktelsen han legger p i oss om i vzre hans vitner og kunn- gjare Guds frelsende nide. I bunn og grunn er evangelisten og mi- sjonzren en og den samme, hvor de enn arbeider og hvilke mennesker de vitner for, Men misjonzren er et vitne om visse sider av evange- liseringen som vi alle fristes ti1 i overse, fordi vi er opptatt av de nxrmeste ting,-
om det verdensvide sikte som Guds r i d ti1 frelse har, om hvor rikt det fellesskapet som Gud kaller oss inn i, er (det er av alle riker og folk og tungemil). Han er ogsi et vitne om den Andens tvang, som ustanrelig driver evangelieforkynneren ut over grensene - geografiske, kulturelle, sosiale, faglige-
like inn i de forholdene der hans frelsernavn enni ikke er blitt hmt. For i gjen- nomfare dette evangelistens videre oppdrag tror jeg det enni er nerd- vendig i ha sxrlige organer. Det ligger i sakens natur.Men denne spesielle misjonsgjerning m i ikke bli en egen avde- ling slilr at det tapes av syne at den er ett med kirkens sentrale opp- gave. Alt som virker i den retningen, farer ti1 svakhet og vakling.
N i r en betoner at evangeliet skal g i ut i all verden uten samtidig i peke p i a t det har noe i si i alle forhold der synden hersker, s i lemlester en misjonstanken.
Da det for en del i r siden ble dannet en forent misjon i kopper- beltet i Nord-Rhodesia for i bringe evangeliet og nidemidlene ti1 de rotlme afrikanere som var rykket ut av sitt stammefellesskap, s i var det like vesentlig for v&t ansvar overfor evangeliet a t vi i Kristi navn skulle ta opp de tingene i det moderne samfunn, som gjerr afrikaneren rotlm og rykker ham ut av hans stammefellesskap.
Siledes var J. Merle Davis' undersokelse: Modern Industry and the African bare en annen side av v i r lydighet mot evangeliet. Og vi burde ha funnet midler ti1 i tvinge dette ansvaret inn p i Vestens forretningsliv, like sikkert som vi forkynte evangeliet for afrikanerne.
Derfor gjentar jeg at det som er karakteristisk for misjonaren, hans fremstat ut over grensene, m i settes i forhold ti1 hele kirken og dens forpliktelse ti1 3 bringe alle felter av det menneskelige liv inn under evangeliets innflytelse.
P i alle disse punkter tror jeg Vestens misjonsselskaper, med sin zrerike historie og arv, n i trenger i reformeres.
Det er ikke nok i feire jubileer, i hedre pionerene og kalle den nye generasjon ti1 i holde oppe det arbeid de begynte. Vi skulle finne nytt arbeid, nye arbeidsmiter, nye felter for v i r t virke. Istedenfor i g i inn for at vi skal beholde uforandret misjonsselskapenes gamle struktur og deres forhold (eller mange1 p i forhold) ti1 kirken, skulle vi spwrre p i hvilke punkter de kan bli omdannet s i de svarer ti1 v i r tids nye behov og uttrykker v i r tids nye innsikt. Misjonen skulle fme an n k det gjelder i vise a t misjoncerens og evangelistens kall
-
forkynnerens gjerning Ute og hjemme
