irb36012-000-vann--og-miljoteknikk-18122013

j3 II

Høgskolen i Østfold 1

Avdeling for ingeniørfag

EKSAMENSOPPGAVE

Fag: IRB36012 000 Vann- og miljøteknikk Lærer: Geir Torgersen 483 50 480

Grupper: Bygg Dato: 18.12.13 Tid: 0900 - 1300

Antall oppgavesider: 5 Antall vedleggsider: 5 Sensurfrist: 14.01.14

Hjelpemidler: Utdelt lommekalkulator

Merknad: Alle deloppgaver (a, b, c osv.) teller 10 % hver Aktuelle formler er vist i vedlegg 1 og 2.

KANDIDATENMÅ SELV KONTROLLEREAT OPPGAVESETTETER FULLSTENDIG

Oppgave 1 —VANN

a) Hvor mye vann er det vanlig å bruke pr. dag for en person i Norge (til vask, kjøkken, toalett mv)?

Det totale vannforbruket til en by, kan betegnes 0<total, og i Qt.talinngår mer enn bare vann til husholdningene hjemme. Forklar hvilke kategorier som må regnes med i

Hva menes med maksimal timefaktor (kmaks)?

Vis med to skisser og forklar hvordan du vil tro at timefaktoren vil variere over et døgn på en vanlig hverdag (f.cks. i dag onsdag 18. desember 2013) hvis man måler

en vanlig norsk by med ca. 50 000 innbyggere et nybygd lite boligfelt med ca. 50 personer

Skissen nedenfor viser et planlagt vannforsyningssystem i en norsk by fra vannkilde til tettsted.

Figur 1: Skisse over vannforsyningssystemet Nivå høydebassen (B) tovannstand

Hø dekt. C (høyesteunkt i tettstedet) Høydekt. D (lavesteunkt i tettstedet)

kt, 130 kt 95 kt 45

Årli vannforbruk (målt ved A) 600 000 m3/år

Maks timefaktor kmaks 1,8

Maks dø n aktor maks 1,6

brannvann 12 l/s

Len de B-C 700 m

Len de C-D 1700 m

f (friks'onskoeffisient)i lednin ene 0,02 Tabell 1: Nøkkeldata vannforsyningssystemet

b) Forklar hvorfor dimensjonerende vannmengde Qdirntrolig ikke vil være den samme for ledningen A-B som på ledningen B-C.

Regn ut Qdirnfor ledningen B-C inkl. brannvann.

Vanntrykket ved pkt. C skal være minimum 25 mVS. Det skal legges PVC, PN10-ledning fra B til C. Med utgangspunkt i tabell 2, hvilken ledningsdimensjon må du da velge?

Trykklasse PN10

Dimensjon Veg- (d.) gtykkelse

(e )

110 mm 4,2 mm

160 mm 6,2 mm

250 mm 9,6 mm

315 mm 12,1 mm

400 mm 15,3 mm

Tabell 2: Aktuelle PVC ledninger

Hogskolen i Østfold 3 Avdeling for ingeniorfag

c) Hva er viktig å vurdere når man skal bestemme plassering av et høydebasseng (generelt og ikke bare bassenget som er vist i figur 1)?

Høydebassenget i B skal dimensjoneres. Bassenget skal ha:

Reserve for 1 døgn med maksimalt døgnforbruk.

Utjevningsvolum tilsvarende 40 % av forbruket i et normaldøgn.

Brannvann til brannslokking tilsvarende 12 l/s i 4 timer.

Hva er nødvendig bassengvolum (målt i m3)?

d) Et vannforsyningssystem inndeles normalt i flere trykksoner. Hva er årsaken til at nettet deles inn i trykksoner, hva er det som bestemmer trykket inn i en trykksone og hva er det som er felles for to hus i samme trykksone?

I tettstedet som er vist i figur 1 skråner terrenget jevnt nedover fra C til D. Kommunen ønsker at aboimentene skal ha et vanntrykk mellom 25 og 80 mVS. Er det behov for å dele inn tettstedet i flere trykksoner? Begrunn svaret.

Oppgave 2^- AVLØP

Figur 2 viser et boligområde som er under prosjektering. Nøkkeldata for et ferdig utbygd område er vist i tabell 3. IVF-kurver som passer for dette boligområdet er vist i vedlegg 3, og Colebrooks diagram er i vedlegg 4.

Boligområde

elv

Figur 2: Skisse over avløpssystemet i boligfeltet

Enhet Størrelse

Areal ha 30

Avrennin skoeffisient 0,5

Konsentras' onstid min 20

Tabell 3: Nøkkeltall for boligområdet

I denne kommunen har man vedtatt at overvannssystemet skal dimensjoneres ut fra kurven i vedlegg 3 for et gjentaksintervall/returperiode på 20 år. Det skal legges betongrør fra A til B. Fallet på røret er 7 %oog ruheten k= 1,0 mm. Det finnes betongrør med diameter for hver 100 mm (200 mm, 300mm, 400mm osv. opp til 2000 mm.) Det antas at den

rasjonelle formel gjelder for dette feltet.

Hva menes i denne sammenhengen med gjentaksintervall (returperiode)?

Hvilken dimensjon er nødvendig på røret fra A til B?

Boligområdet som er vist på figur 2 ligger utenfor en stor by. Separatsystemet som er planlagt fra dette boligfeltet vil lengere nede tilknyttes et gammelt avløpsnett og vil bli et såkalt ikke-virksomt separatsystem. Hva menes med det?

•

kjelleroversvømmelser når det regner mye. Allikevel anbefaler fagpersoner at man

beholder fellessystemet i stedet for å grave opp og separere avløpsnettet i sentrum av byen.

Forklar hvilke andre tiltak man da kan gjøre for å redusere faren for kjelleroversvømmelser?

I renseprosessen i et kjemisk avløpsrenseanlegg inngår følgende trinn før slambehandlingen (oppgitt i tilfeldig rekkefølge):

sedimentering - sandfang -flokkulering - tilsetning fellingkjemikalier - rister

Plassèr de ulike trinnene i riktig rekkefølge slik de er plassert i renseanlegget og forklar kort hva som skjer i hvert av trinnene.

De viktigste prosesstrinnene i slambehandling i et kjemisk avløpsrenseanlegg er hygienisering og stabilisering. Forklar hva som skjer i de to trinnene.

Når man skal måle hvor godt avløpsvann blir renset i et kommunalt avløpsrenseanlegg, er det blant annet viktig å måle fosforinnholdet. Hva er problemet med høye fosforutslipp?

Et avløpsrør har en innvendig diameter ø400 mm og en kapasitet på Q = 200 l/s (fullt rør).

Hvor stor er vannhastigheten i røret når det går fullt?

Bruk delfyllingsdiagram i vedlegg 5. Hva er vannhastigheten når vannføringen er 20 l/s?

Hogskolen i Østfold 5 Avdeling for ingeniorfag

Oppgave 3 RENOVASJON

Hva innebærer kravet om avfallsplan for bygge- og anleggsnæringen?

Bortsett fra at det er et krav, hvorfor er det fornuftig å lage en slik plan?

Ved rivning og rehabiliteringsarbeider skal det lages en miljosancringsplan/

miljosaneringsbeskrivelse. Hva innebærer det?

Selv om det er lite avfall som i dag går til deponi, er det fortsatt en del miljoproblemer knyttet til drift av avfallsdeponi. Beskriv disse og hvordan man kan redusere ulempene med dem.

•

•

Flogskolen i Østfold Avdeling for ingeniorfag

VEDLEGG 1

FORMELARK 1 —

IRB 36012 Vann- og miljøteknikk

(ikke alle formlene er nødvendige å bruke i eksamensbesvarelsen)

HYDRAULIKK Bernoullis likning

I- E2 2NIEtap

r ^{2.9 2 y}

I praktiske problemstillinger innen vannforsyningen kan

VANNFORBRUK likningen forenkles til:

Variasjonsfaktorer vanuforbruk:

er døgnfaktor, Qder døgnforbruk k er timefaktor, ^Qh er timeforbruk

Q^{d maks}

f^{maks = n}

d midlere

Q d min

f^{min = n}

std midlere

Qh maks

kmaks = n h midtere

Q h min knun =

Qh midlere

21

+

Der:

z1er kotehøyden i pkt 1, z2i pkt 2 h1 er trykkhøyden i pkt 1, h2 i pkt 2

er trykktapet fra 1 til 2

Kontinuitetslikningen:

Q = V *A

Q =

A =

Darcy Weissbachs formel:

hf = f • /2 • 2-

D 2g

lier er: hf = falltap i rn L = ledningslengde i m D = ledningsdiameter

v = vannhastigheten i m/s

= gravitasjonskonstanten m/s2 f = friksjonskoeffisienten

Kombinasjon av Kontinuitetslikningen og Darcy Weissbachs formel for å finne diameter

D 5 = f Q2 8

g •ir 2-hf

Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag

VEDLEGG 2

FORMELARK 2 —

IRB 36012 Vann- og miljøteknikk

(ikke alle formlene er nødvendigeå bruke i eksamensbesvarelsen)

AVLØPSMENGDER

Dimensjonerende avlopsmengder

spillvannsledninger

Qdim = Quidl fmaks kmaks Qinf

=maksimal infiltrasjonsmengde fnaks = Qada dogn /Qmidl dagn km.a. =Q,e, ine Quidlet.inne

fellesledninger

Qdfin=^Quddl fmaks * kmaks Qiut Qo

Q0=overvannsmengde

Spesifikt vannforbruk måles ofte i Vp*d qp=spesifikt privat forbruk

q-r= spesifikt totalforbruk

Hvis QTer tOtalfOrbruket fOr et år mått ^{i IM3}/år. Da er midlere spesifikke forbruk qT(med enhet lip • d)

Jevnt fordelt skjærspenning:

T 0= y • R • I

=nvntfardeIr skjaarepenning iItim2

=vannetospeSifikice vekt

p • g = 103 kg/r13 • 9 .51 eio= 104 filmJ A/r - hydrau:kak sadius 1 a

I - sincx helaing 1 nis

(Vi Losutsettes at helningsvinkelen 0 er såvidt lites at v1 kas sette stri,. I, dvt, holningon pS bumnen.)

Gjennomsnittlig skjærspenning for fylte rør

Tfylt = Y —4

Maksimal skjærspenning:

irmak =4 • ^{—D • (1—}

Qr -103

5.5. Skjærapensingen vaierer lanon den v&tt pka-ifeti.

Beregning av overvannsmengde Rasjonelle formel Q = A I

Q = Avrent vannføring fra bydelen i liter pr.

sekund. (liter / s)

= Forholdet mellom avrent nedbør på overflaten og total nedbønnengde.

A = Området innenfor vannskillene rundt feltet i ha.

I = Nedbørintensitet i liter pr. sekund og ha (I/s ha).

Konsentrasj onstid

er konsentrasjonstiden er tiden en regndråpe bruker fra den faller helt i ytterkant av feltet til den når frem til utløpet av feltet.

= t, +t,der

- t er stromninstid på overflaten frem til et sluk - t,er stromningstiden i rorene

SELVRENSING Hydraulisk radius

A ="Vatt" areal av tverrsnittet

P = -Lengden av den "våte" periferien i tverrsnittet

For et fylt ror er: R = _D P sr•D

OVERLØP Kritisk overløp

".

Vannføring til overløpet: Qr = Qs + Qinf + Qo

Overvannsmengden Qoer kritisk:

Qo= tA *1 (den rasJonelle formel)

(For enkelthets skyld benevnes: 4,A = Arndredusert areal)

Når Qr har nådd en bestemt grense trer overløpet i funksJon.

Denne vannføringen kalles kritisk vannføring QTkI:

QTkr = Qs+Qinr+(Ared*

i,,.er der, kritiske regnintensiteten målt i 1/s•ha. Nåri > ik,.trer overlopet i funksjon

Overløpsinnstilling

n = QTkr Qs

VEDLEGG 3

INT hirve for Blindern Periode:1968-2008

Intensitet 18701 OSLO - BLINDERN PLU Returperiode(år)

1/s*ha 750

500 400 300

1, 200

150

100 75

50 40 30

20 15

101.0 1.5 2.0 3.0 4.0 5.0 7.5 10 15 20 30 40 50 75 100 150 200 300 400

Varighet (Min)

2 5 - 10 20 25 50 100

. • •

Hogskolen i Østfold Avdeling for ingeniorfag

VEDLEGG 4

FRI KSJONSTAP

—

t.r> (--4

0 0

. 4, -7-' ...--- : C:1r,

P9.L.> r).-""-!.": 5i_+-1Z;) • . S ' L..'

% . IN/.. : . '7 , , . .

. ...,....„. . , i

_____ .

—

II L.t)

=c>

0 0 c., o, 0 _ _,

1I1I .

0,,,'

c, ^c). 8,;.,•

^{.. 1111Ii; (-4,. rir -,1=°0 / •}

_.

111Il.iI : ^{Ii: .;}

e•.i1 0‘, .:i.

^p

o. ^• :5 ;'

^{4 0}

U)

-J c> • i

,d

tr)

CD • . i . ; , . : Ii ; .•11.

; ; i I I . i I

.

• •

w ' c, . . . . h•—•

.

• .

: : Po

12,9 ,.9 . , . . , . •

, . • i ,^{I ,f : i I C•4 Si •}

I I I I I . I I I I i.I I I

I . 0,19 1-1.

= , 1 . 1 I : ; , i i . I . . i 1 . . i

= ' i I 1 1 I =

I•; ,

,.I i . ; I . . i i 1 I

> —

1i 1 .1 I

>

"

. 0.0),

I ; 1 , I . , 1 I I

1 . . ..

8 1 1 1 1 ' I I I 1 ' I I ;1 i I I i i . I I o

o 0 490 c>

._ —

cs,

tr> V • I I I I 1

I I I I

I I I II ,

f:

CII

• (:=3

LA r•I

: . o

. , . • . • Itr)

I I

$

I • I I 0.9

i I . : ' 0

I

: ; I 04s

0 C 1

li I I i • I i .

; . : ;I. ; p 7,1_

••• 0

-921--.

— ..

1.(1

;i•; ^0$•1

: .. • CII

FRI KSJONSTAP

-

Ttykktapsdiagram for filte rørledninger etter Colebrooks formel med ruhet k = I, 0 mm

1,0

0,9

0,8

0,7

0,6

0,5

0,4

0,3

0,2

0,1

0,0

0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5

VEDLEGG 5

afylt

0,6 0,7

Rf lt

0,8 0,91,01,11,2 0V

afylt'VfyltFtfylt Relativ

vanndybde h/D

fl

= 0,46 0,5 cos(7r:-:/)) 4- 0,04 cos(27r/D-/-) og Rrylt

Kurvene er tegnet opp etter formelen :

a fylt

Kurvene for Q og V angir de empiriske/effektive verdlene.

•