Utvikling i geografisk fordeling av arealbruk og produksjon i jordbruket
Vedlegg til notat fra NILF til LMD 1. juli 2010
– vedr primærproduksjon
Vedlegg 1
Oversikt over ulike klassifiseringer BA-regioner
1 Storbyregioner
2 Mellomstore byregioner 3 Småbyregioner
4 Småsenterregioner 5 Spredt bosetning
Kommuneklasser
1 Primærnæringskommuner
2 Landbruks – og industrikommuner 3 Industrikommuner
4 Mindre sentrale tjenesteytings – og industrikommuner 5 Sentrale tjenesteytings – og industrikommuner
6 Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 7 Sentrale tjenesteytingskommuner
Distriktspolitisk virkeområde 1 Sone I
2 Sone II 3 Sone III 4 Sone IV
AK-tilskuddssoner 1 Sone 1
2 Sone 2 3 Sone 3 4 Sone 4 5 Sone 5 6 Sone 6 7 Sone 7
Distriktstilskuddssoner for melk 1 A
2 B 3 C 4 D 5 E 6 F 7 G 8 H 9 I 10 J
Distriktstilskuddssoner for kjøtt 1 Sone 1
2 Sone 2 3 Sone 3 4 Sone 4 5 Sone 5 Landsdeler 1 Østlandet
2 Agder og Telemark 3 Rogaland
4 Vestlandet 5 Trøndelag 6 Nord Norge
Oversikt over kommunegruppering for ulike variabler finnes foreøpig i vedlagt excelark
Vedlegg 2 – Ulike analysekriterier vist i kart
1 2 3 4 5 6
Mangler data
Landsdeler
1 2 3 4 5 6 7
Mangler data
Kommuneklasser
1 2 3 4 5
Mangler data
Ba-sentralitet
1 2 3 4
Mangler data
Distriktspolitiske virkemidler
1 2 3 4 5 6 7
Mangler data
AK-soner
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Mangler data
Soner distriktstilskudd melk
A B C D E F G H I J
0 1 2 3 4 5
Mangler data
Soner distriktstilskudd kjøtt
Vedlegg 3 – 4.1 Utviklingstrekk knyttet til for- deling av sysselsettingen i jordbruket og utvik- lingen i antall jordbruksbedrifter
Figur 4.1.1 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike landsdeler ... 14 Figur 4.1.2 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo - og
arbeidsmarkedsregioner ... 14 Figur 4.1.3 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike
kommuneklasser ... 15 Figur 4.1.4 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 15 Figur 4.1.5 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for
AK-tilskudd... 16 Figur 4.1.6 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike
landsdeler ... 16 Figur 4.1.7 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 17 Figur 4.1.8 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike
kommuneklasser ... 17 Figur 4.1.9 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 18 Figur 4.1.10 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner
for AK-tilskudd... 18 Figur 4.1. 11 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
landsdeler ... 19 Figur 4.1. 12 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 19 Figur 4.1. 13 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
kommuneklasser ... 20 Figur 4.1. 14 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 20 Figur 4.1. 15 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for
AK-tilskudd... 21 Figur 4.1. 16 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
landsdeler ... 21 Figur 4.1. 17 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo-
og arbeidsmarkedsregioner ... 22 Figur 4.1. 18 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
kommuneklasser ... 22 Figur 4.1. 19 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 23 Figur 4.1. 20 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike
Figur 4.1. 22 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner ... 24 Figur 4.1. 23 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 25 Figur 4.1. 24 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virkeområder
for distriktspolitiske virkemidler... 25 Figur 4.1. 25 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK
-tilskudd ... 26 Figur 4.1. 26 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike
landsdeler ... 26 Figur 4.1. 27 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og
arbeidsmarkedsregioner ... 27 Figur 4.1. 28 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 27 Figur 4.1. 29 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 28 Figur 4.1. 30 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner
for AK -tilskudd... 28 Figur 4.1. 31 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-
2009 i ulike landsdeler ... 29 Figur 4.1. 32 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-
2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner ... 29 Figur 4.1. 33 Relativ strukturutvikling for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift
1979-2009 i ulike landsdeler... 30 Figur 4.1. 34 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-
2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner ... 30
Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009
Antall sysselsatte, jordbruk
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1.1 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike landsdeler
Antall sysselsatte, jordbruk. BA sentralitet
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.1.2 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner
Antall sysselsatte, jordbruk. Kommuneklasser
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB, NIBR
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1.3 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike kommune- klasser
Antall sysselsatte, jordbruk. Distriktspolitiske virkemidler
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.1.4 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike virkeområ- der for distriktspolitiske virkemidler
Antall sysselsatte, jordbruk. AK-tilskudd
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7
Figur 4.1.5 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Antall sysselsatte, jordbruk
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1.6 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike lands- deler
Antall sysselsatte, jordbruk. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.1.7 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner
Antall sysselsatte, jordbruk. Kommuneklasser
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr.
tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1.8 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike kom- muneklasser
Antall sysselsatte, jordbruk. Distriktspolitiske virkemidler
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone I sone II
sone III sone IV
Figur 4.1.9 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler
Antall sysselsatte, jordbruk. AK-tilskudd
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone 1 sone 2
sone 3 sone 4
sone 5 sone 6
sone 7
Figur 4.1.10 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009
Antall sysselsatte, alle næringer
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 11 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike landsde- ler
Antall sysselsatte, alle næringer. BA sentralitet
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.1. 12 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner
Antall sysselsatte, alle næringer. Kommuneklasser
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB, NIBR
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1. 13 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike kommu- neklasser
Antall sysselsatte, alle næringer. Distriktspolitiske virkemidler
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000 2 000 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.1. 14 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler
Antall sysselsatte, alle næringer. AK-tilskudd
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7
Figur 4.1. 15 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Antall sysselsatte, alle næringer
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 16 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike landsdeler
Antall sysselsatte, alle næringer. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.1. 17 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner
Antall sysselsatte, alle næringer. Kommuneklasser
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr.
tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1. 18 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike kommuneklasser
Antall sysselsatte, alle næringer. Distriktspolitiske virkemidler
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone I sone II
sone III sone IV
Figur 4.1. 19 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler
Antall sysselsatte, alle næringer. AK-tilskudd
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB, NIBR
sone 1 sone 2
sone 3 sone 4
sone 5 sone 6
sone 7
Figur 4.1. 20 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009
Antall jordbruksbedrifter i alt
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 21 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike landsdeler
Antall jordbruksbedrifter i alt. BA sentralitet
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.1. 22 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og ar- beidsmarkedsregioner
Antall jordbruksbedrifter i alt. Kommuneklasser
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1. 23 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike kommune- klasser
Antall jordbruksbedrifter i alt. Distriktspolitiske virkemidler
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.1. 24 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler
Antall jordbruksbedrifter i alt. AK-tilskudd
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7
Figur 4.1. 25 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK -tilskudd
Antall jordbruksbedrifter i alt
0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 % 300 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 26 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike landsde- ler
Antall jordbruksbedrifter i alt. BA sentralitet
0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.1. 27 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner
Antall jordbruksbedrifter i alt. Kommuneklasser
0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr.
tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.1. 28 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike kommu- neklasser
Antall jordbruksbedrifter i alt. Distriktspolitiske virkemidler
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 % 200 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone I sone II
sone III sone IV
Figur 4.1. 29 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler
Antall jordbruksbedrifter i alt. AK-tilskudd
0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 % 300 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone 1 sone 2
sone 3 sone 4
sone 5 sone 6
sone 7
Figur 4.1. 30 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK -tilskudd
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar
0 50 100 150 200 250 300
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 31 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike landsdeler
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet
0 50 100 150 200 250
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.1. 32 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.1. 33 Relativ strukturutvikling for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-2009 i ulike landsdeler
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.1. 34 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner
Vedlegg 4 – 4.2 Utvikling i arealbruk i sentrum - periferidimensjonen
Figur 4.2. 1 Utviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 34 Figur 4.2. 2 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo - og
arbeidsmarkedsregioner ... 34 Figur 4.2. 3 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser ... 35 Figur 4.2. 4 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for
distriktspolitiske virkemidler ... 35 Figur 4.2. 5 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd ... 36 Figur 4.2. 6 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 36 Figur 4.2. 7 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 37 Figur 4.2. 8 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser... 37 Figur 4.2. 9 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for
distriktspolitiske virkemidler ... 38 Figur 4.2. 10 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-
tilskudd... 38 Figur 4.2. 11 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 39 Figur 4.2. 12 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 39 Figur 4.2. 13 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 40 Figur 4.2. 14 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 40 Figur 4.2. 15 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
landsdeler ... 41 Figur 4.2. 16 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 41 Figur 4.2. 17 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 42 Figur 4.2. 18 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 42 Figur 4.2. 19 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner
for AK-tilskudd... 43 Figur 4.2. 20 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
landsdeler ... 43 Figur 4.2. 21 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo-
og arbeidsmarkedsregioner ... 44 Figur 4.2. 22 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 44 Figur 4.2. 23 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 45 Figur 4.2. 24 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike
soner for AK-tilskudd ... 45
Figur 4.2. 25 Utviklingen i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 46 Figur 4.2. 26 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike bo-
og arbeidsmarkedsregioner ... 46 Figur 4.2. 27 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 47 Figur 4.2. 28 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 47 Figur 4.2. 29 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike
soner for AK-tilskudd ... 48 Figur 4.2. 30 Relativ utvikling (indeksert) i antall dekar med åker – og hagevekster
1979-2009 i ulike landsdeler... 48 Figur 4.2. 31 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i
ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner... 49 Figur 4.2. 32 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i
ulike kommuneklasser ... 49 Figur 4.2. 33 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i
ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 50 Figur 4.2. 34 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i
ulike soner for AK-tilskudd ... 50 Figur 4.2. 35 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike landsdeler... 51 Figur 4.2. 36 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 51 Figur 4.2. 37 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 52 Figur 4.2. 38 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 52 Figur 4.2. 39 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike soner for
AK-tilskudd... 53 Figur 4.2. 40 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike
landsdeler. ... 53 Figur 4.2. 41 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike bo-
og arbeidsmarkedsregioner ... 54 Figur 4.2. 42 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 54 Figur 4.2. 43 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 55 Figur 4.2. 44 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike soner
for AK-tilskudd... 55 Figur 4.2. 45 Utviklingen i areal fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 56 Figur 4.2. 46 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike bo-
og arbeidsmarkedsregioner ... 56 Figur 4.2. 47 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 57 Figur 4.2. 48 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 57 Figur 4.2. 49 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike
soner for AK-tilskudd ... 58
Figur 4.2. 52 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike kommuneklasser ... 59 Figur 4.2. 53 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i
ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 60 Figur 4.2. 54 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i
ulike soner for AK-tilskudd ... 60 Figur 4.2. 55 Utviklingen i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike landsdeler... 61 Figur 4.2. 56 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 61 Figur 4.2. 57 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike kommuneklasser... 62 Figur 4.2. 58 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike virkeområder for
distriktspolitiske virkemidler ... 62 Figur 4.2. 59 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike soner for AK-
tilskudd... 63 Figur 4.2. 60 Relativ utvikling (indeksert) i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike
landsdeler ... 63 Figur 4.2. 61 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike bo- og
arbeidsmarkedsregioner ... 64 Figur 4.2. 62 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike
kommuneklasser ... 64 Figur 4.2. 63 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike
virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 65 Figur 4.2. 64 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike soner for
AK-tilskudd... 65
Utviklingen i jordbruksareal i alt 1979-2009
Jordbruksareal i alt
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 1 Utviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler.
Jordbruksareal i alt. BA sentralitet
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.2. 2 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsre- gioner
Jordbruksareal i alt. Kommuneklasser
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.2. 3 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser
Jordbruksareal i alt. Distriktspolitiske virkemidler
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.2. 4 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for distrikts- politiske virkemidler
Jordbruksareal i alt. AK-tilskudd
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7
Figur 4.2. 5 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Jordbruksareal i alt
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 6 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler
Jordbruksareal i alt, dekar. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.2. 7 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmar- kedsregioner
Jordbruksareal i alt. Kommuneklasser
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr.
tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.2. 8 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser
Jordbruksareal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone I sone II
sone III sone IV
Figur 4.2. 9 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler
Jordbruksareal i alt, dekar. AK-tilskudd
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
sone 1 sone 2
sone 3 sone 4
sone 5 sone 6
sone 7
Figur 4.2. 10 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK- tilskudd
Strukturutviklingen i jordbruksareal i alt 1979-2009
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar
0 50 100 150 200 250 300
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 11 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet
0 50 100 150 200 250
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.2. 12 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og arbeids- markedsregioner
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 13 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler
Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.2. 14 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og ar- beidsmarkedsregioner
Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009
Fulldyrket areal i alt, dekar
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 15 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike lands- deler
Fulldyrket areal i alt, dekar. BA sentralitet
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Figur 4.2. 16 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner
Fulldyrket areal i alt, dekar. Kommuneklasser
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for
2009)
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.2. 17 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike kommu- neklasser
Fulldyrket areal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.2. 18 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler
Fulldyrket areal i alt, dekar. AK-tilskudd
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7
Figur 4.2. 19 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Fulldyrket areal i alt, dekar
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 20 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike landsdeler
Fulldyrket areal i alt, dekar. BA sentralitet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Storbyregioner
Mellomstore byreg.
Småbyregioner
Småsenterregioner
Spredt bosetting
Figur 4.2. 21 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner
Fulldyrket areal i alt, dekar. Kommuneklasser
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr.
tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.2. 22 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike kommuneklasser
Fulldyrket areal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
sone I sone II
sone III sone IV
Figur 4.2. 23 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler
Fulldyrket areal i alt, dekar. AK-tilskudd
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
sone 1 sone 2
sone 3 sone 4
sone 5 sone 6
sone 7
Figur 4.2. 24 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd
Utviklingen i antall dekar med åker- og hagevekster 1979-2009
Dekar åker og hage
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Figur 4.2. 25 Utviklingen i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike landsdeler.
Dekar åker og hage. BA sentralitet
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000 2 000 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
Storbyregioner Mellomstore byreg.
Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting
Dekar åker og hage. Kommuneklasser
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009
(foreløpige tall for 2009)
Primærnæringskomm.
Landbruks- og industrikomm.
Industrikomm.
Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.
Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.
Mindre sentr. tjenesteytingskomm.
Sentrale tjenesteytingskomm.
Figur 4.2. 27 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike kommuneklasser
Dekar åker og hage. Distriktspolitiske virkemidler
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000
1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)
sone I sone II sone III sone IV
Figur 4.2. 28 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike vir- keområder for distriktspolitiske virkemidler