• No results found

Vedlegg 2 – Ulike analysekriterier vist i kart

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Vedlegg 2 – Ulike analysekriterier vist i kart "

Copied!
219
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Utvikling i geografisk fordeling av arealbruk og produksjon i jordbruket

Vedlegg til notat fra NILF til LMD 1. juli 2010

– vedr primærproduksjon

(2)
(3)

Vedlegg 1

Oversikt over ulike klassifiseringer BA-regioner

1 Storbyregioner

2 Mellomstore byregioner 3 Småbyregioner

4 Småsenterregioner 5 Spredt bosetning

Kommuneklasser

1 Primærnæringskommuner

2 Landbruks – og industrikommuner 3 Industrikommuner

4 Mindre sentrale tjenesteytings – og industrikommuner 5 Sentrale tjenesteytings – og industrikommuner

6 Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 7 Sentrale tjenesteytingskommuner

(4)

Distriktspolitisk virkeområde 1 Sone I

2 Sone II 3 Sone III 4 Sone IV

AK-tilskuddssoner 1 Sone 1

2 Sone 2 3 Sone 3 4 Sone 4 5 Sone 5 6 Sone 6 7 Sone 7

Distriktstilskuddssoner for melk 1 A

2 B 3 C 4 D 5 E 6 F 7 G 8 H 9 I 10 J

Distriktstilskuddssoner for kjøtt 1 Sone 1

2 Sone 2 3 Sone 3 4 Sone 4 5 Sone 5 Landsdeler 1 Østlandet

2 Agder og Telemark 3 Rogaland

4 Vestlandet 5 Trøndelag 6 Nord Norge

Oversikt over kommunegruppering for ulike variabler finnes foreøpig i vedlagt excelark

(5)

Vedlegg 2 – Ulike analysekriterier vist i kart

1 2 3 4 5 6

Mangler data

Landsdeler

(6)

1 2 3 4 5 6 7

Mangler data

Kommuneklasser

(7)

1 2 3 4 5

Mangler data

Ba-sentralitet

(8)

1 2 3 4

Mangler data

Distriktspolitiske virkemidler

(9)

1 2 3 4 5 6 7

Mangler data

AK-soner

(10)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Mangler data

Soner distriktstilskudd melk

A B C D E F G H I J

(11)

0 1 2 3 4 5

Mangler data

Soner distriktstilskudd kjøtt

(12)

Vedlegg 3 – 4.1 Utviklingstrekk knyttet til for- deling av sysselsettingen i jordbruket og utvik- lingen i antall jordbruksbedrifter

Figur 4.1.1 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike landsdeler ... 14 Figur 4.1.2 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo - og

arbeidsmarkedsregioner ... 14 Figur 4.1.3 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike

kommuneklasser ... 15 Figur 4.1.4 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 15 Figur 4.1.5 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for

AK-tilskudd... 16 Figur 4.1.6 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike

landsdeler ... 16 Figur 4.1.7 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 17 Figur 4.1.8 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike

kommuneklasser ... 17 Figur 4.1.9 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 18 Figur 4.1.10 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner

for AK-tilskudd... 18 Figur 4.1. 11 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

landsdeler ... 19 Figur 4.1. 12 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 19 Figur 4.1. 13 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

kommuneklasser ... 20 Figur 4.1. 14 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 20 Figur 4.1. 15 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for

AK-tilskudd... 21 Figur 4.1. 16 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

landsdeler ... 21 Figur 4.1. 17 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo-

og arbeidsmarkedsregioner ... 22 Figur 4.1. 18 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

kommuneklasser ... 22 Figur 4.1. 19 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 23 Figur 4.1. 20 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike

(13)

Figur 4.1. 22 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner ... 24 Figur 4.1. 23 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 25 Figur 4.1. 24 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virkeområder

for distriktspolitiske virkemidler... 25 Figur 4.1. 25 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK

-tilskudd ... 26 Figur 4.1. 26 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike

landsdeler ... 26 Figur 4.1. 27 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og

arbeidsmarkedsregioner ... 27 Figur 4.1. 28 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 27 Figur 4.1. 29 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 28 Figur 4.1. 30 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner

for AK -tilskudd... 28 Figur 4.1. 31 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-

2009 i ulike landsdeler ... 29 Figur 4.1. 32 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-

2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner ... 29 Figur 4.1. 33 Relativ strukturutvikling for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift

1979-2009 i ulike landsdeler... 30 Figur 4.1. 34 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-

2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner ... 30

(14)

Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009

Antall sysselsatte, jordbruk

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1.1 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike landsdeler

Antall sysselsatte, jordbruk. BA sentralitet

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.1.2 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner

(15)

Antall sysselsatte, jordbruk. Kommuneklasser

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB, NIBR

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1.3 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike kommune- klasser

Antall sysselsatte, jordbruk. Distriktspolitiske virkemidler

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.1.4 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike virkeområ- der for distriktspolitiske virkemidler

(16)

Antall sysselsatte, jordbruk. AK-tilskudd

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7

Figur 4.1.5 Utviklingen i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

Antall sysselsatte, jordbruk

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1.6 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike lands- deler

(17)

Antall sysselsatte, jordbruk. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.1.7 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner

Antall sysselsatte, jordbruk. Kommuneklasser

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr.

tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1.8 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike kom- muneklasser

(18)

Antall sysselsatte, jordbruk. Distriktspolitiske virkemidler

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone I sone II

sone III sone IV

Figur 4.1.9 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler

Antall sysselsatte, jordbruk. AK-tilskudd

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone 1 sone 2

sone 3 sone 4

sone 5 sone 6

sone 7

Figur 4.1.10 Relativ utvikling i antall sysselsatte i jordbruket 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

(19)

Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009

Antall sysselsatte, alle næringer

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 11 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike landsde- ler

Antall sysselsatte, alle næringer. BA sentralitet

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.1. 12 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner

(20)

Antall sysselsatte, alle næringer. Kommuneklasser

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB, NIBR

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1. 13 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike kommu- neklasser

Antall sysselsatte, alle næringer. Distriktspolitiske virkemidler

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000 2 000 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.1. 14 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler

(21)

Antall sysselsatte, alle næringer. AK-tilskudd

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7

Figur 4.1. 15 Utviklingen i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

Antall sysselsatte, alle næringer

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 16 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike landsdeler

(22)

Antall sysselsatte, alle næringer. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.1. 17 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner

Antall sysselsatte, alle næringer. Kommuneklasser

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr.

tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1. 18 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike kommuneklasser

(23)

Antall sysselsatte, alle næringer. Distriktspolitiske virkemidler

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone I sone II

sone III sone IV

Figur 4.1. 19 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler

Antall sysselsatte, alle næringer. AK-tilskudd

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB, NIBR

sone 1 sone 2

sone 3 sone 4

sone 5 sone 6

sone 7

Figur 4.1. 20 Relativ utvikling i antall sysselsatte i alle næringer 1999-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

(24)

Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009

Antall jordbruksbedrifter i alt

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 21 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike landsdeler

Antall jordbruksbedrifter i alt. BA sentralitet

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.1. 22 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og ar- beidsmarkedsregioner

(25)

Antall jordbruksbedrifter i alt. Kommuneklasser

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1. 23 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike kommune- klasser

Antall jordbruksbedrifter i alt. Distriktspolitiske virkemidler

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.1. 24 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler

(26)

Antall jordbruksbedrifter i alt. AK-tilskudd

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7

Figur 4.1. 25 Utviklingen i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK -tilskudd

Antall jordbruksbedrifter i alt

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 % 300 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 26 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike landsde- ler

(27)

Antall jordbruksbedrifter i alt. BA sentralitet

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.1. 27 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsregioner

Antall jordbruksbedrifter i alt. Kommuneklasser

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr.

tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.1. 28 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike kommu- neklasser

(28)

Antall jordbruksbedrifter i alt. Distriktspolitiske virkemidler

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 % 200 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone I sone II

sone III sone IV

Figur 4.1. 29 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler

Antall jordbruksbedrifter i alt. AK-tilskudd

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 % 300 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone 1 sone 2

sone 3 sone 4

sone 5 sone 6

sone 7

Figur 4.1. 30 Relativ utvikling i antall bedrifter i jordbruket 1979-2009 i ulike soner for AK -tilskudd

(29)

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar

0 50 100 150 200 250 300

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 31 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike landsdeler

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet

0 50 100 150 200 250

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.1. 32 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner

(30)

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.1. 33 Relativ strukturutvikling for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979-2009 i ulike landsdeler

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.1. 34 Strukturutviklingen for jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift 1979- 2009 i ulike bo – og arbeidsmarkedsregioner

(31)

Vedlegg 4 – 4.2 Utvikling i arealbruk i sentrum - periferidimensjonen

Figur 4.2. 1 Utviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 34 Figur 4.2. 2 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo - og

arbeidsmarkedsregioner ... 34 Figur 4.2. 3 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser ... 35 Figur 4.2. 4 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for

distriktspolitiske virkemidler ... 35 Figur 4.2. 5 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd ... 36 Figur 4.2. 6 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 36 Figur 4.2. 7 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 37 Figur 4.2. 8 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser... 37 Figur 4.2. 9 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for

distriktspolitiske virkemidler ... 38 Figur 4.2. 10 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-

tilskudd... 38 Figur 4.2. 11 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 39 Figur 4.2. 12 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 39 Figur 4.2. 13 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler ... 40 Figur 4.2. 14 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 40 Figur 4.2. 15 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

landsdeler ... 41 Figur 4.2. 16 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 41 Figur 4.2. 17 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 42 Figur 4.2. 18 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 42 Figur 4.2. 19 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner

for AK-tilskudd... 43 Figur 4.2. 20 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

landsdeler ... 43 Figur 4.2. 21 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo-

og arbeidsmarkedsregioner ... 44 Figur 4.2. 22 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 44 Figur 4.2. 23 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 45 Figur 4.2. 24 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike

soner for AK-tilskudd ... 45

(32)

Figur 4.2. 25 Utviklingen i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 46 Figur 4.2. 26 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike bo-

og arbeidsmarkedsregioner ... 46 Figur 4.2. 27 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 47 Figur 4.2. 28 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 47 Figur 4.2. 29 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike

soner for AK-tilskudd ... 48 Figur 4.2. 30 Relativ utvikling (indeksert) i antall dekar med åker – og hagevekster

1979-2009 i ulike landsdeler... 48 Figur 4.2. 31 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i

ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner... 49 Figur 4.2. 32 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i

ulike kommuneklasser ... 49 Figur 4.2. 33 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i

ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 50 Figur 4.2. 34 Relativ utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i

ulike soner for AK-tilskudd ... 50 Figur 4.2. 35 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike landsdeler... 51 Figur 4.2. 36 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 51 Figur 4.2. 37 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 52 Figur 4.2. 38 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 52 Figur 4.2. 39 Utviklingen i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike soner for

AK-tilskudd... 53 Figur 4.2. 40 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike

landsdeler. ... 53 Figur 4.2. 41 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike bo-

og arbeidsmarkedsregioner ... 54 Figur 4.2. 42 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 54 Figur 4.2. 43 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 55 Figur 4.2. 44 Relativ utvikling i antall dekar eng og beite totalt 1979-2009 i ulike soner

for AK-tilskudd... 55 Figur 4.2. 45 Utviklingen i areal fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike landsdeler. ... 56 Figur 4.2. 46 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike bo-

og arbeidsmarkedsregioner ... 56 Figur 4.2. 47 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 57 Figur 4.2. 48 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 57 Figur 4.2. 49 Utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike

soner for AK-tilskudd ... 58

(33)

Figur 4.2. 52 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i ulike kommuneklasser ... 59 Figur 4.2. 53 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i

ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 60 Figur 4.2. 54 Relativ utvikling i antall dekar med fulldyrka eng og beite 1979-2009 i

ulike soner for AK-tilskudd ... 60 Figur 4.2. 55 Utviklingen i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike landsdeler... 61 Figur 4.2. 56 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 61 Figur 4.2. 57 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike kommuneklasser... 62 Figur 4.2. 58 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike virkeområder for

distriktspolitiske virkemidler ... 62 Figur 4.2. 59 Utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike soner for AK-

tilskudd... 63 Figur 4.2. 60 Relativ utvikling (indeksert) i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike

landsdeler ... 63 Figur 4.2. 61 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike bo- og

arbeidsmarkedsregioner ... 64 Figur 4.2. 62 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike

kommuneklasser ... 64 Figur 4.2. 63 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike

virkeområder for distriktspolitiske virkemidler ... 65 Figur 4.2. 64 Relativ utvikling i areal annen eng og beite 1979-2009 i ulike soner for

AK-tilskudd... 65

(34)

Utviklingen i jordbruksareal i alt 1979-2009

Jordbruksareal i alt

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 1 Utviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler.

Jordbruksareal i alt. BA sentralitet

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.2. 2 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo - og arbeidsmarkedsre- gioner

(35)

Jordbruksareal i alt. Kommuneklasser

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.2. 3 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser

Jordbruksareal i alt. Distriktspolitiske virkemidler

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.2. 4 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for distrikts- politiske virkemidler

(36)

Jordbruksareal i alt. AK-tilskudd

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7

Figur 4.2. 5 Utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

Jordbruksareal i alt

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 6 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler

(37)

Jordbruksareal i alt, dekar. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.2. 7 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmar- kedsregioner

Jordbruksareal i alt. Kommuneklasser

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr.

tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.2. 8 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike kommuneklasser

(38)

Jordbruksareal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone I sone II

sone III sone IV

Figur 4.2. 9 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler

Jordbruksareal i alt, dekar. AK-tilskudd

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

sone 1 sone 2

sone 3 sone 4

sone 5 sone 6

sone 7

Figur 4.2. 10 Relativ utvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike soner for AK- tilskudd

(39)

Strukturutviklingen i jordbruksareal i alt 1979-2009

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar

0 50 100 150 200 250 300

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 11 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet

0 50 100 150 200 250

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.2. 12 Strukturutviklingen i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og arbeids- markedsregioner

(40)

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 13 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike landsdeler

Jordbruksareal i alt per jordbruksbedrift, dekar. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.2. 14 Relativ strukturutvikling i jordbruksareal 1979-2009 i ulike bo- og ar- beidsmarkedsregioner

(41)

Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009

Fulldyrket areal i alt, dekar

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 15 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike lands- deler

Fulldyrket areal i alt, dekar. BA sentralitet

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

Figur 4.2. 16 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner

(42)

Fulldyrket areal i alt, dekar. Kommuneklasser

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for

2009)

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.2. 17 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike kommu- neklasser

Fulldyrket areal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.2. 18 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike virke- områder for distriktspolitiske virkemidler

(43)

Fulldyrket areal i alt, dekar. AK-tilskudd

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 sone 5 sone 6 sone 7

Figur 4.2. 19 Utviklingen i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

Fulldyrket areal i alt, dekar

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 20 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike landsdeler

(44)

Fulldyrket areal i alt, dekar. BA sentralitet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Storbyregioner

Mellomstore byreg.

Småbyregioner

Småsenterregioner

Spredt bosetting

Figur 4.2. 21 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner

Fulldyrket areal i alt, dekar. Kommuneklasser

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr.

tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.2. 22 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike kommuneklasser

(45)

Fulldyrket areal i alt, dekar. Distriktspolitiske virkemidler

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

sone I sone II

sone III sone IV

Figur 4.2. 23 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike virkeområder for distriktspolitiske virkemidler

Fulldyrket areal i alt, dekar. AK-tilskudd

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 %

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

sone 1 sone 2

sone 3 sone 4

sone 5 sone 6

sone 7

Figur 4.2. 24 Relativ utvikling i antall dekar fulldyrket areal i alt 1979-2009 i ulike soner for AK-tilskudd

(46)

Utviklingen i antall dekar med åker- og hagevekster 1979-2009

Dekar åker og hage

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Østlandet Agder og Telemark Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Figur 4.2. 25 Utviklingen i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike landsdeler.

Dekar åker og hage. BA sentralitet

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000 2 000 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

Storbyregioner Mellomstore byreg.

Småbyregioner Småsenterregioner Spredt bosetting

(47)

Dekar åker og hage. Kommuneklasser

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009

(foreløpige tall for 2009)

Primærnæringskomm.

Landbruks- og industrikomm.

Industrikomm.

Mindre sentr. tjen.ytings- og industrikomm.

Sentrale tjenesteytings- og industrikomm.

Mindre sentr. tjenesteytingskomm.

Sentrale tjenesteytingskomm.

Figur 4.2. 27 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike kommuneklasser

Dekar åker og hage. Distriktspolitiske virkemidler

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: SSB. Landbrukstelling 1979 og 1989, Jordbrukstelling 1999, Totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter 2000-2009 (foreløpige tall for 2009)

sone I sone II sone III sone IV

Figur 4.2. 28 Utvikling i antall dekar med åker - og hagevekster 1979-2009 i ulike vir- keområder for distriktspolitiske virkemidler

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tabell 1 viser antall og andel sysselsatte og årsverk innen ulike tjenester i kommunesektoren i Nordland i 2018: Kommunene i Nordland sysselsetter ifølge SSB i underkant av 30

Tabell 12. Andel langtidsarbeidsløse, 20-59 år, som vanligvis var sysselsatte, på ulike tidspunkt, og langtidsarbeidsløse, 20-59 år, som var sysselsatte, på ulike tidspunkt,

I skjemaundersøkelsen spørres det etter totalt antall sysselsatte i foretaket, hvor mange av disse som jobber direkte med bygg og anlegg, og fordelingen av sysselsatte på

Antallet sysselsatte med videregående skole som høyeste fullførte utdanning var relativt uendret fra 2004 til 2016, men utgjør en stadig mindre andel av det totale antall

Sysselsatte i Utvinning og tilknyttede tjenester, Bygging og innredning av plattformer, forsyningsbaser, offentlig forvaltning og øvrig privat og offentlig næringsvirksomhet bosatt

Sysselsatte personer og utførte timeverk Figur 2 viser beregningsresultatene for totalt antall sysselsatte personer og totalt utførte timeverk fra kvar- talsvis

I dette kapittelet ønsker vi å undersøke hvordan pensjonsreformen ser ut til å ha slått ut blant sysselsatte i ulike næringer For å gjøre dette har vi sett på hvordan

Figur 1 viser at det i antall er registrert flere delvis sysselsatte kvinner enn delvis sysselsatte menn, mens det er motsatt for registrerte helt ledige.. Det er med andre ord