Kjønnssegregering i universitetssektoren 1965–1995

(1)

Kjønnssegregering i universitetssektoren 1965-1995 N IFU skriftserie nr. 10/98

N IFU - N orsk institutt for studier av forskning og utdanning

H egdehaugsveien 31 0352 O slo

ISSN 0808-4572

(2)

(3)

Forord

H ensikten m ed denne rapporten er å belyse kvinnelige og m annlige kandidaters fordeling på fag og utdanninger i universitetssektoren i årene 1965, 1975, 1985 og 1995. U tgangspunktet for undersøkelsen er at kvinneandelen i høyere utdanning har økt betydelig i løpet av perioden, og vi spør hvorvidt dette har påvirket den skjeve kjønnsfordelingen på fag. D et er kandidater fra universiteter og vitenskapelige høyskoler de aktuelle årene som blir analysert. A kadem ikerregisteret til N IFU danner datagrunnlaget for analysene.

D ette prosjektet er finansiert ved hjelp av program m idler fra K irke-, utdannings- og forskningsdepartem entet.

V i vil takke Inger H enaug for den enorm e jobben hun har gjort m ed datagrunnlaget for disse analysene.

R apporten er utarbeidet av K atrine T eigen. E llen B randt har bidratt m ed nyttige kom m entarer underveis.

O slo, juli 1998

Per O laf A am odt

(4)

(5)

Innhold

1 Innledning. . . 7

2 Data og metode. . . 10

2.1 D ata. . . 10

2.2 M etode. . . 11

3 Kjønnssegregering på fagnivå. . . 13

3.1 Innledning. . . 13

3.2 K vinners og m enns fordeling på fag. . . 13

3.3 G raden av kjønnssegregering. . . 16

4 Kjønnssegregering innen faggrupper. . . 18

4.1 Innledning. . . 18

4.2 K vinneandel i faggruppene. . . 18

4.3 G raden av kjønnssegregering .. . . 19

5 Feminisering?. . . 22

Referanser. . . 25

Appendiks A E ndring av fagkoder. . . 27

Appendiks B Frekvensfordeling, kvinneandel. . . 39

Appendiks C V edlegg til tabell 4.1. . . 49

(6)

(7)

1 Innledning

K vinner har siden 1970-tallet gjort et m arkant inntog i høyere utdanning i N orge.

Fra å væ re i klart m indretall på 60-tallet var det i 1995 over 40 prosent kvinner blant dem som ble uteksam inert ved universitetene. Fordi det er flere kvinnelige enn m annlige universitetsstudenter i dag¹ vil andelen kvinner blant kandidatene m ed stor sannsynlighet fortsette å øke. I denne rapporten vil vi beskrive

kjønnssegregeringen blant universitetskandidater i N orge fra 1965 til 1995. V i spør om kvinnenes inntog ved universitetene fra 1965 til i dag har ført til en reduksjon av kjønnssegregeringen, det vil si om det har skjedd en utjevning av de tradisjonelle

"m annsfagene" og "kvinnefagene"?

Figur 1. Kvinnelige og mannlige kandidater med høyere grad fra universitetene 1965-1995

N o te : T a ll h e n te t fr a A k a d e m ik e r r e g is te r e t (u k o r r ig e r t). S e ta b e ll 2 .1 s . 1 1 .

K vinner tar i økende grad høyere utdanning, m en de velger i stor utstrekning andre fag og utdanninger enn m enn (H ansen 1993, Jørgensen 1997). K vinners og m enns skjeve fordeling på utdanninger er viktig å analysere av flere grunner. D en første og kanskje viktigste grunnen er at utdanningsvalg har sam m enheng m ed hvilke

m uligheter kvinner og m enn får senere i arbeidslivet. D et er kjent at arbeids- m arkedet i stor grad er kjønnssegregert (Jacobs 1989, B ielby og B aron 1986, H ansen 1992, T eigen 1996). K vinner og m enn er skjevt fordelt både på bransjer, næ ringer, yrker og stillinger: en skjevfordeling som har store konsekvenser for lønnsforskjellene m ellom kjønnene (Petersen et al. 1994). K vinners utdanningsvalg

1I 1996 var 53 prosent av universitetskandidatene kvinner (Statistisk sentralbyrå 1997).

(8)

har væ rt knyttet til påfølgende yrkesdeltaking i kvinnedom inerte yrker (B ielby 1978). H vis kvinner hadde valgt m indre kjønnstradisjonelle utdanninger, ville de således kunne forbedre sin posisjon i arbeidslivet.

For det andre vil en stabil kjønnssegregering kunne forhindre kvinner og m enn i å forfølge sine egentlige talenter til ulem pe for sam funnet. K vinner vil kunne kom m e til å velge kvinnedom inerte utdanninger på tross av at de har større evner innen et felt som er dom inert av m enn. T ilsvarende vil m enn kunne velge typiske m anns- utdanninger selv om de har større evner innen en typisk kvinneutdanning.

For det tredje er hvilket fag m an studerer også viktig for opplevelsen av studietiden og for ens intellektuelle utvikling. U like fag gir studentene forskjellige sosiale og intellektuelle utfordringer som er m ed å form e studenten som m enneske. Syste- m atisk forskjellig utdanningsvalg blant kvinner og m enn vil derfor kunne væ re m ed på å opprettholde de tradisjonelle kjønnsrollene i sam funnet.

Jenter og gutter retter seg tidlig inn m ot ulike utdanningsveier. G utter velger i større grad yrkesfaglige studieretninger i videregående utdanning, m ens jenter i større grad velger allm ennfaglige studieretninger. I den grad jenter tar yrkesfaglige studieretninger velger de for det m este helse- og sosialfag og form givningsfag, m ens gutter velger de m er tradisjonelle håndverksfagene (E dvardsen 1993,

Sandberg og V ibe 1996). K jønnssegregeringen i utdanningssektoren er vist å væ re størst i de korte utdanningene, og m inst i de lange. K vinner og m enn fordeler seg altså jevnere på universitetsutdanninger enn på kortere, m er yrkesrettede

utdanninger (H ansen 1993).

H vordan har kvinners og m enns ulike utdanningsvalg blitt forklart? T eorier om kjønnsroller legger vekt på at jenter og gutter utvikler ulike personlighetsstrukturer og ulike verdier gjennom sosialiseringen (Bjerrum N ielsen og R udberg 1989, G illigan 1982). T il kjønnsroller knytter det seg bestem te oppfatninger og

forventninger om hva kvinner og m enn egner seg til og hvilke oppgaver de bør prioritere. D isse oppfatningene vil prege jenters og gutters utdanningsvalg. Innen den psykoanalytiske tilnærm ingen til kjønnsforskning argum enteres det for at jenter og gutter utvikler seg forskjellig gjennom den tidlige sosialiseringen (C hodorow 1978). Jenter utvikler seg til å bli m er relasjonelle, m ens gutter utvikler seg til å bli m er posisjonelle og selvstendige. Slike egenskaper vil også væ re m ed på å påvirke interesser og derm ed de valg ungdom m ene foretar innen utdanningssystem et.

R apporten analyserer kjønnssegregering blant kandidater m ed høyere grads eksam en fra universitet eller vitenskapelig høyskole. A nalysene tar utgangspunkt i kandidatenes hovedfag, fordi dette best beskriver kandidatenes faglige profil.

D atam aterialet gir m uligheter for en svært detaljert inndeling i fag. Spørsm ålet som

(9)

danner bakgrunnen for analysene er: har den økte kvinneandelen endret graden av kjønnssegregering? Fra 1965 til 1995 er det skjedd store endringer i kjønnsrollene.

K vinner har i løpet av denne perioden i langt større grad blitt yrkesaktive og deltar i dag innenfor et bredere spekter av yrker og på de fleste av sam funnets arenaer. U t fra dette kan vi forvente at kvinner fordeler seg m er jevnt på utdanninger og fag i 1995 enn de gjorde tidligere. På den annen side kan kvinners økte deltakelse i høyere utdanning m edføre at enkelte fag blir fem inisert og at det derm ed skapes større forskjeller i kvinners og m enns valg av utdanning.

Først presenteres en oversikt over data og m etoder (kapittel 2). D eretter ser vi på ulike aspekter ved kjønnssegregeringen for alle fag sett under ett (kapittel 3).

D eretter ser vi på hvordan kvinneandelen og kjønnssegregeringen har utviklet seg innen ulike faggrupper (kapittel 4). A vslutningsvis oppsum m erer vi funnene og drøfter dem i kapitlet om fem inisering (kapittel 5). I appendiks A er det gjort rede for hvilke fagkoder dataregisteret inneholder og for hvilke tilpasninger jeg har gjort i m aterialet. I appendiks B er det gjort rede for kvinneandelen i alle fagene som er m ed i analysen.

(10)

2 Data og metode

2.1 Data

D atam aterialet som er benyttet i analysen er A kadem ikerregisteret til N orsk institutt for studier av forskning og utdanning (N IFU ). D ette registeret inneholder opplys- ninger om alle kandidater som blir uteksam inert fra universiteter og vitenskapelige høyskoler. U tdanning er kodet på et detaljert seks-sifret nivå². V i har valgt å studere kjønnssam m ensettingen blant høyere grads kandidater, det vil si kandidater m ed over fire års utdanning. U tvalget inneholder i tillegg til hovedfagskandidater fra landets fire universiteter derfor også kandidater fra utdanninger som sivilingeniør, sivilarkitekt og sivilagronom utdanning.

N år en skal studere kjønnssegregering m ellom fag, er det flere problem er som m elder seg. For det første m å en ta stilling til hvilket nivå en vil velge som analyse- enhet. D e seks-sifrede kodene er bygget opp slik at de fire første sifrene angir faggruppe og de to siste sifrene beskriver hovedfag/studium . V ed å benytte de detaljerte seks-sifrede utdanningskodene fanger en opp m ye av den kjønns- segregeringen som kan væ re skjult dersom inndelingen er foretatt i grovere

kategorier. For eksem pel er kvinneandelen høyere i biokjem i enn i det rene kjem i- faget. D et er im idlertid noen problem er forbundet m ed å bruke et så detaljert analysenivå. D et finnes en del fag som kun uteksam inerer et par kandidater hvert år, for eksem pel gresk eller astronom i. E t fag m ed to kandidater vil ha fem ti prosents sannsynlighet for væ re fullkom m ent kjønnssegregert basert på rene tilfeldigheter, og et fag m ed kun en kandidat vil m ed nødvendighet væ re

fullkom m ent kjønnssegregert³. K jønnssegregeringen vil i disse tilfellene væ re et resultat av tilfeldigheter og ikke av system atiske forskjeller i kvinners og m enns valg av fag. V i har likevel valgt å inkludere disse fagene i analysen.

For det andre finnes det i noen tilfeller flere koder for ett og sam m e fag, fordi de enten har alternative grader, slik som cand. polit og m ag.art, eller fordi de ulike universitetene opererer m ed ulike navn på sam m e fag. D et har derfor væ rt nødvendig å foreta enkelte justeringer for å kunne gjennom føre m eningsfylte analyser på detaljert fagnivå. Fag som har m er eller m indre sam m e innhold og som det ikke er noen grunn til å anta vil ha ulik kjønnssam m ensetting, er derfor slått sam m en. Fagkoder som enten er oppsam lingskoder for uspesifiserte fag eller feilkodinger er slettet. V i vil gjøre oppm erksom på at sam m enslåingen av enkelte

2K odene er i henhold til standard for utdanningsgruppering (Statistisk sentralbyrå 1989).

3Se T eigen 1996 s. 50-53 for næ rm ere redegjørelse for statistiske problem er forbundet m ed å benytte analysenivåer m ed få enheter.

(11)

fagkoder har blitt gjennom ført etter skjønn og kan derfor være upresis i enkelte tilfeller. O versikt over de opprinnelige kodene og de justeringer som er gjort, er presentert i appendiks A , slik at leseren selv kan orientere seg i m ylderet av fag og gjøre seg opp en m ening om de justeringer som er foretatt.

Tabell 2.1 Oversikt over datamaterialet

1965 1975 1985 1995

Datamateriale

A ntall kandidater 1406 2692 3365 5610

A ntall fag 49 87 127 156

A ntall kandidater pr. fag 28,7 30,9 26,5 36,0

Prosent kvinner 11,5 17,0 32,0 43,6

Korrigert datamateriale

A ntall fag 38 58 72 91

A ntall kandidater pr. fag 36,0 46,2 46,5 61,4

Prosent kvinner 11,5 17,0 31,9 43,5

2.2 Metode

D et er m est vanlig å vise kvinners og m enns skjevfordeling på fag ved hjelp av prosent kvinner eller m enn i hvert av fagene. I tillegg til å benytte denne frem - stillingen vil vi også benytte et m er konsentrert m ål for hvor skjevfordelt kjønnene er på fag. D en m est kjente indeksen i segregeringsanalyser er den såkalte

dissim ilarity-index (d-indeks)⁴: _n

D =

Σ ∣

K i / K - M i / M

∣

/2

i=1

H vor K er antallet kvinnelige kandidater og K i er antallet kvinner i et fag. M er antallet m annlige kandidater og M i er antallet m enn i et fag. D -indeksen tolkes som hvor stor andel av enten kvinnene eller m ennene som ville m åtte skifte fag for å oppnå full kjønnsintegrering. V erdien 1 angir full kjønnssegregering, og verdien 0 angir full kjønnsintegrering. V erdien 0,5 tolkes derm ed slik at 50 prosent av enten kvinnene eller m ennene ville m åtte skifte fag for å oppnå full kjønnsintegrering.

D -indeksen er utbredt i analyser av segregering. M ye av årsaken til dette er at den er lett å tolke. D essuten er det en fordel at den ikke blir påvirket av kjønnsfordelingen innen den sektoren m an studerer. D en m åler altså ikke høyere grad av kjønns-

4D uncan og D uncan 1955.

(12)

segregering selv om enten kvinnene eller m ennene er underrepresentert. H vis kvinneandelen ett år er 30 prosent, vil indeksen ha en verdi på 0 hvis alle fag har en kvinneandel på 30. T ilsvarende vil den ha en verdi på 0 hvis kvinneandelen ett år er 40 prosent og alle fag har en kvinneandel på 40. I en analyse av kjønnssegregering over en tidsperiode der kvinneandelen har økt betraktelig, er det derfor en fordel å benytte denne indeksen.

Indeksen har im idlertid den egenskap at den er følsom for hvor detaljerte analyse- enheter en benytter⁵. D ette gir seg utslag i at den fanger opp m er kjønnssegregering jo m er detaljerte enheter kvinnene og m ennene kan fordele seg på. Fordi det i løpet av den tidsperioden vi studerer har blitt flere fag å fordele seg på, kan en argum en- tere for at indeksen er uegnet. På den annen side er det ikke slik at indeksen vil fange opp segregering som ikke finnes. D et er m ed andre ord ikke slik at kvinner og m enn nødvendigvis vil fordele seg m er skjevt på 50 fag enn på 30. D essuten er det også et stigende antall kandidater som skal fordele seg på fagene. V i har derfor valgt å benytte d-indeksen på tross av innvendingene m ot den.

5D -indeksens egenskaper har blant annet væ rt diskutert av H akim (1993) og W atts (1993) i European Sociological Review, vol. 9.

(13)

3 Kjønnssegregering på fagnivå

3.1 Innledning

I dette kapitlet analyseres kjønnssegregering på detaljert fagnivå. D et vil si at vi analyserer kvinners og m enns fordeling på ulike hovedfag, em bedsstudier og profesjonsutdanninger m ed over fire års varighet.

V i undersøker dette i perioden 1965-1995. I løpet av denne perioden er det skjedd store endringer i rekrutteringen til høyere utdanning og i fagstrukturen ved

universitetene. For det første tar en høyere andel av ungdom skullene høyere utdanning i dag enn de gjorde tidligere (O lsen & A am odt 1991). For det andre utgjør kvinner en betydelig høyere andel av kandidatene i 1995 enn de gjorde i 1965. Fra 1975 til 1985 besto nesten hele veksten i universitetsstudenter av kvinner (1991). D en økte kvinneandelen blant kandidatene sett under ett vil sannsynligvis påvirke andelen kvinner i de fleste fag.

For det tredje har antallet fag kandidatene kan fordele seg på økt (se tabell 2.1 side 6). For å gi et m est m ulig fullstendig bilde av kvinners og m enns fordeling på fag presenteres derfor tre tabeller som gir ulike bilder av kjønnssegregering og utviklingen over tid. Først presenteres prosentandelen fag som er m annsdom inerte, kjønnsintegrerte og kvinnedom inerte. D eretter ser jeg på hvor stor andel av

kvinnene og m ennene som har tatt henholdsvis kvinnedom inerte, kjønnsintegrerte og m annsdom inerte fag. Til slutt gis det et bilde av nivået på kjønnssegregeringen gjennom den såkalte d-indeksen.

3.2 Kvinners og menns fordeling på fag

V i har ofte en oppfatning av fag som henholdsvis kvinnedom inerte eller m annsdom inerte. For eksem pel er fysikk et fag m ange forbinder m ed m enn, m ens

språkfagene, som engelsk, ofte forbindes m ed kvinner. K jønnsdom inansen i enkelte fag vil im idlertid m åtte forandre seg over tid når kvinneandelen totalt sett øker i den grad som er tilfelle ved universitetene. Selv om fysikk fortsatt er et

m annsdom inert fag, m ed 16,8 prosent kvinner i 1995 (appendiks B.4), har kvinneandelen økt i forhold til i 1965 når kvinneandelen kun var på 3,1 prosent (appendiks B .1). K vinneandelen behøver likevel ikke ha økt jevnt i alle fag. E nkelte fag har i sam m e tidsrom gått fra å væ re m annsdom inerte til å bli kvinnedom inerte.

V eterinæ rstudiet hadde for eksem pel 5,6 prosent kvinner blant kandidatene i 1965 (appendiks B .4), m ens det i 1995 var hele 74,5 prosent kvinner blant kandidatene (appendiks B .4).

(14)

N oen fag er verken kvinnedom inerte eller m annsdom inerte. D e har antatt om trent like m ange kvinner som m enn. H vordan skal vi så definere et kjønnsintegrert fag?

D et er vanskelig å oppnå nøyaktig lik fordeling av kvinner og m enn i et fag.

T ilfeldigheter og andre forhold kan påvirke kjønnsfordelingen, spesielt i sm å fag.

A ndelen kan også variere noe fra år til år. Jeg har derfor valgt å definere et kjønns- integrert fag som et fag m ed m ellom 35 og 65 prosent kvinner. D enne inndelingen er også brukt i tilsvarende studier (se B randt 1986).

Tabell 3.1 Universitetsfag etter kjønnsfordeling. 1965-1995

1965 1975 1985 1995

M annsdom inerte fag 81,6 77,6 45,8 26,4

K jønnsintegrerte fag 13,2 12,1 30,6 28,5

K vinnedom inerte fag 5,3 10,3 23,6 35,2

T otalt 100,1 100,0 100,0 100,1

A ntall fag 38 58 72 91

N o te : M a n n s d o m in e r te fa g e r d e fin e r t s o m 0 -3 4 p ro s e n t k v in n e r , k jø n n s in te g r e r te fa g e r d e fin e r t s o m 3 5 -6 5 p r o s e n t k v in n e r o g k v in n e d o m in e rte fa g e r d e fin e rt s o m 6 6 -1 0 0 p r o s e n t k v in n er.

T abell 3.1 viser at det har skjedd store forskyvninger i fagenes

kjønnssam m ensetting i perioden 1965-1995. A ndelen m annsdom inerte fag i 1965 gjenspeiler den høye m annsandelen blant kandidatene totalt sett dette året og er på over 80 prosent. I 1995 er bare 26 prosent av fagene m annsdom inert. Ser vi på andelen kvinnedom inerte fag er det tydelig at det har skjedd en stor utvikling. I 1965 var det bare 5 prosent av fagene som var kvinnedom inerte, m en dette gjaldt 35 prosent av fagene i 1995. Tabellen viser videre at andelen kjønnsintegrerte fag har økt fra 13 prosent i 1965 til rundt 30 prosent i 1995. Ø kningen var størst fra 1975 til 1985, hvor andelen økte fra 12 til 30 prosent, m ens andelen faktisk sank noe fra 1985 til 1995.

I 1985 var det fortsatt en betydelig større andel m annsdom inerte fag enn kvinnedom inerte fag. Fra 1985-1995 er det skjedd store endringer. A ndelen kvinne-

dom inerte fag er større enn andelen m annsdom inerte fag i 1995. D en store forskyv- ningen som har funnet sted m ellom 1985 og 1995 bør kom m enteres næ rm ere.

D et var først rundt 1985 de første kandidatkullene m ed en relativt stor kvinneandel gikk ut. D et var fortsatt fæ rre kvinner enn m enn ved universitetene, m en kvinneandelen blant kandidatene var i overkant av 30 prosent. D ette året var det også en relativt høy andel fag som var kjønnsintegrerte (30,6 prosent). I 1995 var det over 40 prosent kvinner blant dem som ble uteksam inert. H vis kvinner og m enn hadde fordelt seg likt på fag, hadde vi kunnet oppnå næ rm ere 100 prosent

kjønnsintegrerte fag. H vis vi ser næ rm ere på endringen fra 1985 til 1995, ser vi at andelen kjønnsintegrerte fag er blitt noe redusert på tross av at det er kom m et flere

(15)

kvinner til i sam m e tidsrom . U t fra dette kan vi si at kvinnene ikke har fordelt seg jevnt på fag, m en har gått inn i noen utdanninger og fag i større grad enn andre.

M an kan spekulere på hvordan dette utvikler seg videre hvis kvinneandelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene fortsetter å øke. L a sosiologifaget stå som en illustrasjon: På 60-tallet var det svært få kvinner som tok sosiologi

hovedfag. I 1975 var kvinneandelen på nærm ere 30 prosent, i 1985 på rundt 50 prosent og i 1995 var kvinneandelen 65 prosent. I 1985 var m ed andre ord faget fullstendig kjønnsintegrert, m en er i 1995 på vei til å bli kvinnedom inert.

E ndringene i andelen kvinnedom inerte- og kjønnsintegrerte fag kan nok tilsi at en tilsvarende endring har funnet sted m ed flere fag.

U tdanningene og universitetsfagene i denne analysen er svæ rt ulike m ed hensyn til størrelse. På den ene siden har vi utdanninger som m edisinstudiet som i 1995 uteksam inerte nærm ere 400 kandidater, m ens andre fag kun uteksam inerer et par kandidater hvert år, slik som astrofysikk. E r det slik at de m annsdom inerte fagene gjennom gående er større enn de kvinnedom inerte fagene? H vor m ange av

studentene tar fag som er kjønnssegregert?

Tabell 3.2 Universitetskandidater med høyere grad etter kjønnsdominans i faget. 1965-1995

1 9 6 5

1 9 7 5 1 9 8 5 1 9 9 5

M e n n K v i n n

e r

M e n n K v i n n

e r

M e n n K v i n n

e r

M e n n K v i n n

e r M a n n s -

d o m i n e r t

9 6 , 4 7 0 , 7 9 4 , 2 7 2 , 8 6 6 , 8 3 3 , 6 4 6 , 4 1 2 , 3

K j ø n n s - i n t e g r e r t

2 , 9 1 7 , 2 5 , 6 2 3 , 5 3 1 , 5 5 4 , 0 4 6 , 7 5 9 , 8

K v i n n e - d o m i n e r t

0 , 6 1 2 , 1 0 , 2 3 , 7 1 , 7 1 2 , 4 6 , 9 2 7 , 9

T o t a l t A n t a l l

9 9 , 9 1 2 1 1

1 0 0 , 0 1 5 7

1 0 0 , 0 2 2 2 6

1 0 0 , 0 4 5 6

1 0 0 , 0 2 2 7 9

1 0 0 , 0 1 0 6 8

1 0 0 , 0 3 1 5 6

1 0 0 , 0 2 4 3 1

T abell 3.2 viser at andelen kvinner som har blitt uteksam inert i m annsdom inerte fag har blitt redusert fra 71 prosent i 1965 til 12 prosent i 1995. I sam m e tidsrom har andelen kvinner som har blitt uteksam inert i kvinnedom inerte fag økt fra 12 prosent i 1965 til 28 prosent i 1995. A ndelen m enn som har tatt m annsdom inerte fag har blitt redusert. I 1965 ble over 95 prosent av m ennene uteksam inert i m annsdom inerte fag, m ens dette gjaldt 46 prosent av m ennene i 1995. D et var svæ rt få m enn som tok kvinnedom inerte fag i 1965, 0,6 prosent. I 1995 var andelen økt til 7 prosent, m en denne andelen er fortsatt betraktelig lavere enn andelen kvinner som tok m annsdom inerte fag i 1995.

A ndelen kvinner som tok kjønnsintegrerte fag i 1965 var 17 prosent. D ette er en relativt høy andel tatt i betraktning at det kun var i overkant av 10 prosent kvinner

(16)

blant universitetskandidatene dette året. I 1975 var andelen økt til 23 prosent, i 1985 til 54 prosent og i 1995 til 60 prosent. D et har i hvert av årene som har blitt undersøkt væ rt en betydelig høyere andel kvinner i de kjønnsintegrerte fagene enn m enn. D ette har å gjøre m ed relative andeler. Fordi kvinner i utgangspunktet er i m indretall, vil antallet kvinner som har tatt kjønnsintegrerte fag utgjøre en større andel av de kvinnelige kandidatene enn m ennene tilsvarende gjør av de m annlige kandidatene. N oe av forklaringen kan også ligge i at kvinneandelen i de

kjønnsintegrerte fagene er noe høyere enn m annsandelen, det vi si at m ange av de kjønnsintegrerte fagene for eksem pel har 60 prosent kvinner og 40 prosent m enn.

V i har sett at det har skjedd store endringer i fagenes kjønnssam m ensetting fra 1965 til 1995. T abell 3.1 viste at andelen kvinnedom inerte fag har økt betraktelig, andelen m annsdom inerte fag har blitt redusert, m ens økningen i andelen

kjønnsintegrerte fag har stagnert m ellom 1985 og 1995, da det faktisk var en reduksjon i andelen kjønnsintegrerte fag. Tabell 3.2 viste im idlertid at andelen kandidater som befinner seg i kjønnsintegrerte fag har økt m ellom 1985 og 1995.

3.3 Graden av kjønnssegregering

For å få et uttrykk for hvordan kvinnene og m ennene fordeler seg på de ulike fagene benyttes her en indeks (d-indeks). D en tolkes som hvor m ange prosent av enten kvinnene eller m ennene som ville m åtte skifte fag for å oppnå fullstendig kjønnsintegrering. D et vil si at jo høyere tallverdi innenfor skalaen 0-1, desto høyere grad av kjønnssegregering m ellom fag. Fordelen m ed å benytte denne indeksen er at den kontrollerer for kvinneandelen blant kandidatene totalt sett og derfor er upåvirket av den økte kvinnedeltakelsen i høyere utdanning (se kapittel 2 for næ rm ere redegjørelse av d-indeksen).

Tabell 3.3 D-indeks på detaljert fagnivå 1965-1995.

1965 1975 1985 1995

D -indeksverdi 0,46 0,38 0,33 0,36

A ntall fag 38 58 72 91

T abell 4.3 viser en relativt høy grad av kjønnssegregering i 1965. Indeksverdien 0,46 kan tolkes slik at 46 prosent av de kvinnelige kandidatene ville m åtte skifte fag eller utdanning for at det skulle væ rt full kjønnsintegrering dette året. I 1975 er graden av kjønnssegregering redusert. D ette året ville 38 prosent av kvinnene m åtte skifte fag for å oppnå kjønnsintegrering blant kandidatene. G raden av segregering synker også fra 1975 til 1985, m en fra 1985 til 1995 øker indeksverdien, noe som betyr at kvinnene og m ennene er skjevere fordelt på fag i 1995 enn i 1985. I 1995 er d- indeksen på 0,36, som indikerer nesten like høy grad av segregering som i 1975.

(17)

K vinner og m enn fordeler seg altså m er skjevt m ellom fag i 1995 enn i 1985.

H vordan kan dette skje når kvinneandelen har næ rm et seg 50 prosent? V i ser at endringen i kvinneandelen totalt sett og endring i kjønnssegregering ikke

nødvendigvis følger sam m e utvikling. Fra 1965 til 1975 øker kvinneandelen og graden av kjønnssegregering blir redusert. D et sam m e gjelder fra 1975 til 1985. Fra 1985 til 1995 øker også kvinneandelen, m en i dette tidsrom m et har

kjønnssegregeringen økt. Som vi har sett tidligere i kapitlet har andelen

kvinnedom inerte fag økt kraftig i perioden. A ndelen kvinner som befinner seg i kvinnedom inerte fag har også økt betydelig. A ndelen kjønnsintegrerte fag, som vi kunne anta ville øke m ed stigende kvinneandel, har blitt redusert i perioden 1985- 1995. U t fra dette kan noe av forklaringen på økt kjønnssegregering blant

kandidater i høyere utdanning være at enkelte fag blir fem inisert, altså at fag som tidligere var m annsdom inerte eller kjønnsintegrerte nå får en overvekt av kvinner.

N oe av økningen i andelen kvinnedom inerte fag kan også skyldes at nye fag kom m er til. H ovedfag i sykepleievitenskap er et eksem pel på dette.

Sykepleierutdanningene har alltid væ rt kvinnedom inert, m en har først de senere årene blitt tilbudt som hovedfag ved universitetene.

(18)

4 Kjønnssegregering innen faggrupper

4.1 Innledning

I dette kapitlet ser vi på kvinneandelen og kjønnssegregeringen innen fire store faggrupper ved universitetene, det vil si innen hum aniora, sam funnsvitenskapene, realfagene og de m edisinske fagene.

D et er tredveårsperioden 1965-1995 som blir undersøkt. I løpet av denne perioden har det skjedd store endringer i rekrutteringen til høyere utdanning. Perioden har også væ rt preget av en økende politisk bevissthet rundt at kvinner bør velge utradisjonelt for å bedre sine m uligheter på arbeidsm arkedet. V i kan derfor forvente å finne økte kvinneandeler i alle faggrupper. V i analyserer også i hvilken grad kvinner og m enn fordeler seg skjevt på fag, det vil si hvor stor grad av kjønns- segregering det er innen faggruppene.

4.2 Kvinneandel i faggruppene

T abell 4.1 viser at kvinneandelen blant kandidatene i 1965 var lav i alle faggrupper i 1965. Sam funnsvitenskapene hadde den høyeste kvinneandelen i 1965 (23,6), m ens realfagene hadde den laveste kvinneandelen (12,4). V i ser at kvinneandelen øker betydelig i alle faggrupper og at den er på over 50 prosent blant kandidatene innen sam funnsvitenskapene, hum aniora og m edisinske fag, og på rundt 40 prosent blant kandidatene innen realfagene i 1995.

Ø kningen i kvinneandel har im idlertid kom m et på noe forskjellig tidspunkt i de ulike faggruppene. I gruppen av hum aniorafag har det skjedd en m er eller m indre jevn økning i kvinneandel fra tiår til tiår. Blant kandidatene innen sam funnsvitenskapene skjedde det et sprang fra 1975 (23,9) til 1985 (44,9). D et sam m e gjelder for de m edisinske fagene, hvor kvinneandelen i 1975 var 19,7 og var økt til 42,7 i 1985.

D enne utviklingen korresponderer m ed utviklingen i kvinneandelen for alle kandidater sett under ett, som også gjorde et sprang i denne perioden. For realfagene derim ot skjer den største endringen i perioden m ellom 1985 og 1995.

V i ser også at antallet kandidater har økt i alle faggrupper, m en i ulik grad.

Sam funnsvitenskapene har hatt den største økningen, m ens antallet kandidater innen de m edisinske fagene har væ rt betydelig m indre. D et kom m er også frem at økningen i antallet kandidater ikke nødvendigvis følger økningen i kvinneandelen i de enkelte faggruppene. For eksem pel har antallet kandidater i realfagene økt betydelig uten at kvinneandelen har økt tilsvarende som i de andre faggruppene.

(19)

Tabell 4.1 Kvinneandel og d-indeks for grupper av fag 1965-1995. Endring fra 1965 til 1995

1965 1975 1985 1995 E ndring

H um aniora

K vinneandel 17,6 29,0 45,9 58,6 +

D -indeks 0,34 0,34 0,38 0,38 +

A ntall fag 8 21 24 32

Sam funnsvitenskap

K vinneandel 23,6 23,9 44,9 57,9 +

D -indeks 0,47 0,42 0,26 0,29 -

A ntall fag 5 8 7 8

R ealfag

K vinneandel 12,4 16,0 22,4 40,9 +

D -indeks 0,48 0,43 0,36 0,30 -

A ntall fag 9 15 20 23

M edisinske fag

K vinneandel 18,8 19,7 42,7 55,1 +

D -indeks 0,21 0,15 0,07 0,13 -

A ntall fag 4 4 4 4

N o te : S e A p p e n d ik s C fo r o v e r s ik t o v e r fa g e n e i d e e n k e lte fa g g r u p p e r . + in d ik e r e r ø k n in g , - in d ik e r e r r e d u k s jo n .

4.3 Graden av kjønnssegregering

U tviklingen av d-indeksverdien i de ulike faggruppene er noe m er kom pleks enn utviklingen av kvinneandelen. H vis vi tar utgangspunkt i 1965 ser vi at det er

relativt høy grad av kjønnssegregering i de fleste av faggruppene. D et er høyest grad av segregering innenfor de sam funnsvitenskapelige fagene og realfagene. D et er en noe lavere grad av segregering innenfor de hum anistiske fagene, m ens d-indeksen indikerer lav kjønnssegregering innenfor de m edisinske fagene. I sam funns-

vitenskapen og realfagene ville nesten 50 prosent av enten kvinnene eller m ennene m åtte skifte fag for å oppnå full kjønnsintegrering. K onkret betyr dette at det i stor grad var "kvinnefag" og "m annsfag" innen disse faggruppene på dette tidspunktet, m ens dette i m indre grad var tilfelle innen gruppen av m edisinske fag.

K jønnssegregeringen innen hum aniora holder seg stabil frem til 1975, for så å øke frem til 1985. Segregeringen i 1995 er videre like høy som i 1985. H vordan kan vi forklare den økende graden av kjønnssegregering innen hum aniora? M an kan si at de kvinnene som har kom m et inn i løpet av perioden ikke fordelte seg jevnt på fagene, m en sam let seg i enkelte av dem , slik som de store språkfagene, engelsk og

(20)

norsk. D et var eksem pelvis 80 prosent kvinner blant kandidatene i norsk i 1995, m ens denne andelen kun var på 34 prosent i 1975 (se appendiks B ). D et har altså funnet sted en fem inisering av enkelte av hum aniorafagene, noe som vil påvirke graden av kjønnssegregering uttrykt gjennom d-indeksen.

Sam funnsvitenskapene var i utgangspunktet m er kjønnssegregerte enn hum aniorafagene i 1965, m en her har det funnet sted en reduksjon i kjønnssegregeringen frem til 1985, hvor indeksverdien er så lav som 0,26. På dette tidspunktet var noen av sam funnsfagene fullstendig kjønnsintegrerte, slik som sosiologi og psykologi (se appendiks B ). Fra 1985 til 1995 øker indeksverdien m ed 0,03 prosentpoeng. D ette kan forklares m ed at de fagene som hadde m er eller m indre jevn kjønnsfordeling i 1985 er blitt dom inert av kvinner i 1995. Sosiologi hadde for eksem pel 50 prosent kvinner i 1985 og 64 prosent kvinner i 1995. Psykologi hadde også 50 prosent kvinner i 1985 og hele 70 prosent kvinner i 1995. A t ikke indeksen øker m er i denne perioden skyldes at fag som sosialøkonom i og statsvitenskap som var m annsdom inerte i 1985 har fått en høyere andel kvinner i 1995.

R ealfagene hadde også en høy grad av kjønnssegregering i 1965. H er vet vi at kvinner er overrepresentert i fag som biologi og kjem i, m ens det er få kvinner som tar m atem atiske fag og fysikk. Som en kuriositet kan det likevel nevnes at det i 1965 ble uteeksam inert to kandidater innen astrofysikk, og begge var kvinner. R ealfagene som gruppe er den eneste som har en jevn nedgang i graden av kjønnssegregering i løpet av perioden, fra 0,48 i 1965 til 0,30 i 1995.

Som vi ser av den lave d-indeksverdien innen de m edisinske fagene fordeler

kvinner og m enn seg m er eller m indre jevnt m ellom fagene. I 1985 var d-indeksen på 0,07, en verdi som m å kunne sies å indikere m er eller m indre full

kjønnsintegrering. K vinneandelen i disse fagene dette året ligger på rundt 40-50 prosent, m ed unntak av farm asi hvor andelen er på rundt 60 prosent (se appendiks B ). Som innen sam funnsvitenskapene øker im idlertid også her d-indeksverdien fra 1985 til 1995. D et er den økte kvinneandelen innen veterinæ rstudiet og farm asi som gjør at det er en større grad av kjønnssegregering m ellom de m edisinske fagene dette året.

O ppsum m eringsvis kan vi si at tendensen til økt kjønnssegregering i perioden 1985- 1995 (kapittel 3) også gjenspeiler seg innenfor enkelte av faggruppene, næ rm ere bestem t innen sam funnvitenskapene og m edisin. U t fra dette kan vi konkludere at den økningen i kjønnssegregering vi så for alle fagene sett under ett i forrige

kapittel ikke hovedsakelig skyldes økt skjevfordeling m ellom fakulteter eller grupper av fag, m en at kjønnssegregeringen også finner sted innenfor de enkelte

faggruppene. D et er altså ikke slik at kvinner og m enn fordeler seg skjevere m ellom for eksem pel hum aniorafag og sam funnsfag, m en at det finnes m annsdom inerte og

(21)

kvinnedom inerte fag innen de fleste av faggruppene. N oe av den økte

kjønnssegregeringen kan im idlertid skyldes skjevfordeling m ellom grupper av fag, m en dette utgjør ikke hovedtyngden av den økningen som kom frem i kapittel 3.

For eksem pel er det en overvekt av kvinner i både hum aniora, sam funnsfagene og m edisinske fag, m ens realfagene totalt sett er dom inert av m enn.

(22)

5 Feminisering?

I boken "Scenarier 2000" (H om pland 1987) spås det at kvinners og m enns utdanningsveier vil endre seg dram atisk i frem tiden. K vinner vil innta

universitetene, m ens m enn vil satse på kortere og m er yrkesrettede utdanninger.

Ifølge denne visjonen vil universitetene bli fem inisert i frem tiden. A nalyser av studenttall viser at m ens kvinneandelen ved universitetene fortsetter å øke hadde andelen kvinner i høyskolesystem et faktisk sunket noe etter 1988 (N eset 1996).

K vinnene utgjorde 53 prosent av studentene i 1996⁶. K vinnene er altså i et lite flertall blant studentene, m en 53 prosent kan neppe sies å væ re en fem inisering av universitetene.

Selv om vi ikke kan vise en fem inisering av høyere grads-utdanninger sett under ett er det klart at flere av fagene er blitt fem inisert i løpet av perioden 1965-1995. På sam m e tid som kvinner i økende grad har gått inn i tradisjonelle m annsdom inerte fag slik at disse har fått en m er jevn kjønnsfordeling, har de kvinnedom inerte fagene beholdt sin kvinnedom inans og i de fleste tilfeller forsterket den. D enne fem iniseringen har ført til at en større andel av fagene var kvinnedom inerte enn m annsdom inerte i 1995, på tross av at kvinnene var i m indretall blant kandidatene dette året (se tabell 3.1). D en sam m e utviklingen vises når vi ser på hvordan

andelen sterkt segregerte fag har utviklet seg fra 1965-1995:

Tabell 5.1. Andelen sterkt segregerte fag 1965-1955.

1965 1975 1985 1995

85-100 % kvinner 2,6 2,0 7,4 9,6

85-100 % m enn 65,8 42,9 19,1 7,2

A ntall fag 38 49 68 83

Sum 68,4 44,9 26,5 16,8

N o te : F a g m e d k u n e n k a n d id a t e r fje r n e t fr a a n a ly s e n .

T abell 5.1 viser at næ rm ere 70 prosent av fagene var sterkt m annsdom inerte i 1965.

D ette har naturligvis sam m enheng m ed overvekten av m enn generelt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene. I 1995 ser vi at andelen sterkt m annsdom inerte fag er redusert til 7 prosent av alle fag. I sam m e periode er andelen kvinnedom inerte fag økt. I 1965 var det 3 prosent av fagene som var sterkt kvinnedom inerte, og i 1995 var 10 prosent av fagene kvinnedom inerte.

6Statistisk sentralbyrå 1997

(23)

D ette viser at kvinner har gått inn i de m annsdom inerte fagene og derm ed redusert m annsdom inansen i m ange fag, sam tidig som flere fag har fått en sterkere kvinnedom inans. H vordan kan vi så forklare kjønnssegregeringen og fem iniseringen i høyere utdanningsinstitusjoner?

T hom as (1990) viser at studenter knytter egenskaper vi tenker på som m askuline og fem inine til ulike fag ved høyere utdanningsinstitusjoner. Studenter beskriver for eksem pel fysikkfaget m ed term er som "statusgivende", "viktig" og "objektivt", m ens det typiske kvinnefaget engelsk blir beskrevet som "hyggelig", "subjektivt" og

"diffust". D isse tillagte egenskapene gjør at kvinner i større grad vil føle seg frem m edgjort i fysikkfaget og m enn i engelskfaget.

E ndringen i fagenes kjønnssam m ensetting over tid viser at de egenskapene T hom as hevder er knyttet til fagene og som er næ rt forbundet m ed våre oppfatninger av m askulinitet og fem ininitet, i beste fall m å væ re foranderlige. Jusprofesjonen har for eksem pel væ rt en m arkant m annsbastion i vårt sam funn. I 1995 var likevel halv- parten av juskandidatene kvinner. Selv om m ange tenker på jusfaget som preget av rasjonalitet og logikk (egenskaper som studentene antakelig ville betegne som m askuline) er det nå m inst like vanlig for kvinner som for m enn å ta dette faget, m ener T hom as.

R eskin og R oos (1990) har en annen oppfatning av hvilke m ekanism er som fører til segregering. D e hevder i sin studie av fem inisering av yrker at ideer om hva som egner seg for kvinner, det vil si hva som er forenlig m ed fem ininitet, fungerer som legitim ering av etterspørselen etter kvinner i et yrke. E tterspørselen kom m er først - dernest begrunnelsen for hvorfor kvinner egner seg for dette yrket. N oe av den sam m e utviklingen kan en tenke seg er virksom også i høyere utdanning. H vis kvinneandelen i et fag øker, vil dette faget bli forbundet m ed fem inine egenskaper og derm ed tiltrekke seg flere kvinner sam tidig som det blir m indre attraktivt for m enn. E genskapene vi har tillagt faget vil i neste om gang fungere som en legiti- m ering for hvorfor faget er kvinnedom inert.

I hvilken grad er det negativt at kvinner overtar enkelte av de tidligere m annsdom inerte fagene? E r det slik at disse fagene vil m iste sin status og prestisje? T eigen (1991) argum enterer for at tesen om at "m akten går ut når kvinner kom m er inn", kan fungere som en selvoppfyllende profeti. V i kan tenke oss følgende m ekanism e:

den allm enne oppfatningen går ut på at en høy kvinneandel innebærer redusert m akt og innflytelse. D enne oppfatningen fører til at faget m ed økt kvinneandel m ister sin attraktivitet, både som studium og som utdanning når kandidatene skal ut i arbeidslivet. D et er im idlertid ikke slik at dette er et nødvendig utfall. E n høy kvinneandel ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene kan også føre til en norm alisering av kjønnsforholdet ved disse institusjonene. E n større andel av

(24)

fagene har i løpet av perioden 1965-1995 blitt kjønnsintegrerte (se tabell 3.1). D ette er en utvikling som kan redusere oppfatningen av at enkelte fag egner seg best for kvinner og andre for m enn. I perioden 1985-1955 så vi im idlertid at andelen kjønnsintegrerte fag sank, sam tidig som andelen kandidater som ble uteksam inert fra disse fagene økte.

O ppsum m eringsvis kan vi si at i en periode hvor kvinneandelen øker betydelig vil det skje store endringer i de ulike utdanningers og fags kjønnssam m ensetting.

K vinneandelen har im idlertid økt m ed ulik takt i de forskjellig fagene. D et er den store veksten i kvinneandel i noen av fagene som for eksem pel veterinæ rstudiet vi kan kalle "fem inisering av fag", og det er dette som gjør at kjønnssegregeringen i tidsrom m et 1985-1995 øker. Sam tidig er det også slik at kvinner i stor grad har inntatt tidligere m annsdom inerte utdanninger og jevnet ut kjønnssam m ensettingen i disse fagene. V i har altså to tendenser: D en ene er økt kjønnssegregering på grunn av fem inisering av enkelte fag, det andre er økt integrering gjennom at det blir fæ rre rene "m annsfag" og flere kjønnsintegrerte fag. T endensen til økt fem inisering er sterkere enn tendensen til økt integrering, spesielt i perioden 1985-1995. D et er dette styrkeforholdet som gjør at d-indeksen indikerer økt kjønnssegregering i dette tidsrom m et.

I en periode hvor det har skjedd store endringer i kjønnsrollene i sam funnet og det ikke lenger er uvanlig for kvinner å ta høyere utdanning, er det kanskje på tide å fokusere m er på kvinners og m enns valg av utdanning og ikke kun på hvorvidt kvinner tar høyere utdanning eller ikke. E n høy grad av kjønnssegregering i utdanningssektoren har betydning for kvinners og m enns m uligheter i

arbeidsm arkedet. H vis det er slik at kvinner velger utdanninger som ikke gir like stor uttelling i arbeidslivet vil kjønnssegregeringen i utdanningssektoren væ re m ed å opprettholde lønnsforskjellene m ellom kvinner og m enn. D en økte

kjønnssegregeringen analysene dokum enterer i tidsrom m et 1985-1995 gir derfor grunn til bekym ring.

(25)

Referanser

B ielby, D . D . V . (1978): "C areer Sex-A typicality and C areer Involvem ent of C ollege E ducated W om en: B aseline E vidence from the 1960s." Sociology of Education, 51: 7-28.

B ielby W . T . og J. N . B aron (1986): "M en and W om en at W ork: Sex Segregation and Statistical discrim ination." American Journal of Sociology 91(4): 759-799.

B jerrum N ielsen, H . og M . R udberg (1989): Historien om jenter og gutter. Kjønnssosialisering i et utviklingspsykologisk perpektiv. O slo: U niversitetsforlaget.

B randt, E . (1986): Minervas sønner og døtre. Kandidater fra universiteter og høyskoler 1890-1979. O slo:

N A V Fs utredningsinstitutt.

C hodorow , N (1978): The Reproduction of Mothering. Psychoanalysis and the Sociology of Gender.

B erkeley: U niversity of C alifornia Press.

E dvardsen, R . (1993): Ungdoms utdannings- og yrkesplaner. R apport 13/93. O slo:

U tredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning.

D uncan, O . D . og B . D . D uncan (1955): "A m ethodological A nalysis of Segregation Indexes." American Sociological Review 20 (2): 210-217.

G illigan, C . (1982): In a Different Voice. Psychological Theory and Women’s Development.

C am bridge, M ass.: C am bridge U niversity Press.

H akim , C . (1993): "Segregated and Integrated O ccupations. A new A pproach to A nalysing Social C hange." European Sociological Review 9: 321-324.

H ansen, M . N . (1992): "K jønnssegregering i det norske arbeidsm arkedet". Søkelys på arbeidsmarkedet (9): 85-92.

H ansen, M . N . (1993): "K jønnssegregering i høyere utdanning. B etydningen av foreldres fagutdanning og sosial bakgrunn for studenters valg av fag". Tidsskrift for samfunnsforskning (34): 133-140.

H om pland, A . (red). (1987): Scenarier 2000. Tre framtidsbilder av Norge. O slo: U niversitetsforlaget.

Jacobs, J. (1986): "The Sex-Segregation of Fields of Study. Trends during the C ollege Y ears." Journal of Higher Education 57(2): 134-154.

Jacobs, J. (1989): "O ccupational Segregation by Sex." American Journal of Sociology 95:

160-173.

Jørgensen, T . (red.) (1997): Utdanning i Norge. Statistiske analyser 19. O slo/

K ongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

(26)

O lsen, T . B og P. O . A am odt (1991): "H øyere utdanning i tall" i Skoie & A am odt (red.) Søkelys på høyere utdanning i Norge. En del utviklingstrekk med vekt på 80-tallet. R apport 3/91.

O slo: N A V F’s utredningsinstitutt.

Petersen,T ., L -E . B ecken og V . Snartland (1994): "L ønnsforskjeller m ellom kvinner og m enn i privat sektor". Tidsskrift for samfunnsforskning (35): 155-189.

R eskin, P. og P. R oos (1990): Job Queues, Gender Queues: Explaining Women’s Inroads Into Male Occupations. Philadelphia: T em ple U niversity Press.

Sandberg, N . og N . V ibe (1996): Alle kan ikke bli frisører. Søknad og opptak til videregående opplæring. R apport 3/95. O slo: U tredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning.

Statistisk sentralbyrå (1989): Standard for utdanningsgruppering. O slo/K ongsvinger:

Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (1997): Ukens statistikk 49/97. O slo/K ongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

T eigen, K . (1996): Kjønnssegregering i arbeidslivet. En empirisk analyse av stillingssegregering i privat sektor i Norge. H ovedoppgave i sosiologi. O slo: Institutt for sosiologi og

sam funnsgeografi.

T eigen, M . (1991): "M yter om m akt og m enn - går m akten ut når kvinner kom m er inn?" Sosiologi i dag 4 (1991): 33-55.

T hom as, K . (1990): Gender and Subject in Higher Education. B uckingham : T he Society for R esearch into H igher E ducation/O pen U niversity Press.

W atts, M . (1993): "E xplaining Trends in O ccupational Segregation: Som e C om m ents." European Sociological Review 9: 315-319.

(27)

Appendiks A Endring av fagkoder

⁷

A .1 1965

Fag SSB - N ye koder

koder E ndringer

C and.philol. -spansk, fransk, italiensk 720040

C and.philol. -latin, gresk 720060

C and.philol. -andre språkfag 720070

C and.philol. -utdanning 720200 E kskludert

M ag.art. -utdanning 720500 E kskludert

C and.philol. -historie 211201

C and.philol. -norsk 723101

C and.philol. -engelsk 723102

C and.philol. -tysk 723103

C and.theol. -studiet 727101

N orges handelshøyskole; handelslæ rer 733101

C and.paed. -studiet 737101 2

M ag.art. -pedagogikk 737501 2

C and.oecon. -studiet 742101

C and.psycol. -studiet 743101

M ag.art. -sosiologi 744501

M ag.art. -utdanning,

statsvitenskapelige fag 745500

C and.jur. -studiet 748101

C and.real. -m atem atikk og statistikk 750010 C and.real. -fysikk og m ekanikk 750020 C and.real. -kjem i, fysiologi, farm akognosi 750030 C and.real. -geografi og lim nologi 750040 C and.real. -geologi, geofysikk,

oseanografi, seism ologi 750050

C and.real. -botanikk, bakteriologi 750060 C and.real. -astronom i, astrofysikk 750080

C and.real. -utdanning 750200 E kskludert

C and.act. -(aktuar-) 751101

C and.real. -zoologi 754203

Siv.ing. -allm enn m askin- og drivtsteknikk 755101 60 Siv.ing. -skips- og skipsm askinbygging 755103 60

7I første kolonne er de opprinnelige SSB koder oppgitt. D er endringer er foretatt, det vil si sam m enslåinger eller sletting av fag er dette oppgitt i andre

kolonne. D er fag er slått sam m en er dette m arkert ved at fagene har fått like koder i andre kolonne.

(28)

Siv.ing. -flyteknikk 755105 60

Siv.ing. -kjem iteknikk 757101 80

A rkitektstudiet 758106

Siv.ing. -bygningsfag 758201 90

Siv.ing. -gruvelinje 758203 90

Siv.ing. -linje for teknisk geologi 758205 90

Siv.ing. -m etallurgisk avdeling 759105 100

Siv.ing. -teknisk fysikk 759106 100

M eieriingeniørstudiet 759201

Jordskiftekandidatstudiet 759301

C and.m ed. studiet 771101 8

U tenlandsleger, tillegg 771102 8

C and.odont. -studiet 772101 9

U tenlandstannleger, tillegg 772102 9

A potekereksam en 3.avdeling 775120

C and.m ed.vet. -studiet 777101

Sivilagronom utdanning 781100

H agebrukskandidatstudiet 782101

(29)

A .2 1975

Fag SSB -koder E ndringer

N ye koder

C and.philol. -historie 721201 5

C and.polit. -historie 721401 5

M ag.art. -nordisk arkeologi 721501

M ag.art. -kunsthistorie 721503

M ag.art. -litteraturvitenskap 722501

C and.philol. -norsk 723101 35

C and.philol. -engelsk 723102 36

C and.philol. -tysk 723103

C and.philol. -fransk 723104

C and.philol. -spansk 723105

C and.philol. -italiensk 723107

C and.philol. -russisk 723201

C and.philol. -sam isk 723207

M ag.art. -allm enn språkvitenskap 725501

M ag.art. -fonetikk 725514

M ag.art. -filosofi 726501

M ag.art. -idehistorie 726502

C and.philol. -kristendom 727201 38

C and.philol. -m usikk 728201 37

M ag.art. -m usikk 728501 37

M ag.art. -teatervitenskap 728503

M ag.art. -etnologi 729501

N orges handelshøyskole. -handelslæ rer 733101 39

Idrettskandidatstudiet 733306

L ektorutdanning, norsk 734101 35

L ektorutdanning, engelsk 734102 36

L ektorutdanning, kristendom 734106 38

L ektorutdanning, m usikk 734107 37

L ektorutdanning, historie 734108 5

L ektorutdanning, botanikk 734204 27

L ektorutdanning, pedagogikk 734902 2

C and.philol. -pedagogikk 737201 2

C and.real. -pedagogikk 737301 2

C and.polit. -pedagogikk 737401 2

C and.polit. -sosialpedagogikk 737402 2

N orges handelshøyskole. H øyere avdeling 741203 39

C and.oecon. -studiet 742101

C and.psycol. -studiet 743101 1

M ag.art. -psykologi 743501 1

C and.sociol. -studiet 744101 3

C and.polit. -sosiologi 744401 3

M ag.art. -sosiologi 744501 3

C and.polit. -statsvitenskap 745401 4

(30)

C and.polit. -sam m enliknende politikk 745402 4 C and.polit. -adm inistrasjon og

organisasjonsvitenskap 745403 4

M ag.art. -statsvitenskap 745501 4

C and.polit. -krim inologi 748402

C and.philol. -kulturgeografi 749201

C and.polit. -etnografi 749402 6

C and.polit. -inform asjonsvitenskap 749406

M ag.art. -etnografi 749501 6

C and.act. -(aktuar) 751101

C and.real. -m atem atikk 751201

C and.real. -statistikk 751205

C and.real. -databehandling 751207

C and.real. -fysikk 752202

C and.real. -astronom i 752205

C and.real. -geofysikk 752207

C and.real. -kjem i 752601

C and.real. -geografi 753201

C and.real. -lim nologi 753203

C and.real. -geologi 753205

C and.real. -botanikk 754201 27

C and.real. -zoologi 754203

C and.real. -fiskeribiologi 754205

C and.real. -m ikrobiologi 754207

Siv.ing. -alm enn m askin og driftsteknikk 755101 60 Siv.ing. -skips- og skipsm askinbygging 755103 60

Siv.ing. -elektroteknikk 756101 70

Siv.ing. -teknisk geologi 758205 90

Siv.ing. -m etallurgisk linje 759105 100

C and.m ed. -studiet 771101 8

C and.odont. -studiet 772101

C and.pharm . -studiet 775101

(31)

A .2 1985

Fag SSB - E ndringer

koder N ye koder

C and.philol. -arkeologi 721202 44

C and.philol. -kunsthistorie 721204 40

M ag.art. -nordisk arkeologi 721501

M ag.art. -klassisk arkeologi 721502 44

M ag.art. -kunsthistorie 721503 40

C and.philol. -allm en litteraturvitenskap 722201 45

M ag.art. -litteraturvitenskap 722501 45

C and.philol. -tysk hovedfag 723103

C and.philol. -serbokroatisk 723204

C and.philol. -kinesisk 723308

C and.philol. -lingvistikk 725201

M ag.art. -allm enn språkvitenskap 725501 M ag.art. -nordisk språkvitenskap 725506

C and.philol. -filosofi 726201 10

C and.philol. -idehistorie 726202

M ag.art. -filosofi 726501 10

C and.philol. -kristendom 727201 38

C and.philol. -religion 727202

C and.philol. -m usikk 728201 37

C and.philol. -dram a 728204

M ag.art. -m usikk 728501 37

C and.philol. -etnologi 729201 11

M ag.art. -etnologi 729501 11

L ektorutdanning. -kristendom 734106 38

L ektorutdanning. -m usikk 734107 37

L ektorutdanning. -pedagogikk 734902 2

C and.polit. -spesialpedagogikk 737402 2

Sam funnsvitenskapelige fag, høyere grad 740300 E kskludert

C and.polit. -utdanning 740400 E kskludert

N orges handelshøyskole 741203

C and.oecon. -studiet 742101 43

C and.polit. -sosialøkonom i 742401 43

C and.psycol. -studiet 743101

(32)

U oppgitt 744920 E kskludert

C and.polit. -sam m enliknende politikk 745402 4 C and.polit. -adm inistrasjons og

organisasjonsvitenskap 745403 4

M ag.art. -statsvitenskap 745501 4

C and.socion. -studiet 746601

C and.philol. -kulturgeografi 749201 41

C and.polit. -kulturgeografi 749401 41

N aturvitenskap og tenknologi 750000 E kskludert

C and.real. -m atem atikk 751201 13

C and.real. -m ekanikk 751203 15

C and.real. -statistikk 751205 16

C and.real. -inform atikk 751206 17

C and.real. -databehandling 751207 17

C and.scient. -utdanning 751800 E kskludert

C and.scient. -m atem atikk 751801 13

C and.scient. -m ekanikk 751803 15

C and.scient. -statistikk 751805 16

C and.scient. -inform atikk 751806 17

C and.scient. -databehandling 751807 17

C and.real. -fysikk 752202 14

C and.real. -astronom i 752205

C and.real. -geofysikk 752207 19

C and.scient. -fysikk 752301 14

C and.scient. -geofysikk 752307 19

C and.real. -kjem i hovedfag 752601 25

C and.scient. -kjem i 752801 25

C and.scient. -biokjem i 752803

C and.real. -geografi 753201 31

C and.real. -lim nologi 753203 20

C and.real. -geologi 753205 21

C and.scient. -geografi 753801 31

C and.scient. -lim nologi 753803 20

C and.scient. -geologi 753805 21

C and.real. -botanikk 754201 27

C and.real. -biologi 754202 28

C and.real. -zoologi 754203 22

C and.real. -fiskerifag 754204

C and.real. -fiskeribiologi 754205 32

C and.real. -m ikrobiologi 754207 23

C and.real. -genetikk 754208 34

C and.scient. -botanikk 754801 27

C and.scient. -biologi 754802 28

(33)

C and.scient. -zoologi 754803 22

C and.scient. -fiskeribiologi 754805 32

C and.scient. -ernæ ring 754806

C and.scient. -m ikrobiologi 754807 23

C and.scient. -genetikk 754808 34

Siv.ing. -alm enn m askin og driftsteknikk 755101 60

Siv.ing. -skips- og skipsbygging 755103 60

Siv.ing. -elektroteknikk 756101 70

Siv.ing. -m etallurgisk linje 759105 100

Siv.ing. -linje for E D B 759107 100

Siv.ing. -fysikk og m atem atikk 759109 100

Jordskiftekandidatstudiet 759301

N aturforvaltningskandidatstudiet 759701

C and.odont. -studiet 772101 9

U tenlandstannleger, tillegg 772102 9

C and.m ed.vet. -studiet 777101 12

U tenlandsveterinærer, tillegg 777102 12

Sivilagronom studiet 781101 42

H agearkitektstudiet 782201

Forstkandidatstudiet 783101

(34)

A .4 1995

Fag SSB - E ndringer

koder N ye koder

C and.philol. -arkeologi 721202 44

C and.philol. -kunsthistorie 721204

C and.philol. -nordisk arkeologi 721205 55

M ag.art. -nordisk arkeologi 721501 55

M ag.art. -klassisk arkeologi 721503 44

C and.philol. -allm en litteraturvitenskap 722201 45

M ag.art. -litteraturvitenskap 722501 45

C and.philol. -tysk hovedfag 723103

C and.philol. -portugisisk 723108

C and.philol. -tsjekkisk 723203

C and.philol. -finsk 723206

C and.philol. -sam isk 723207

C and.philol. -gresk 723403

M ag.art. -arabisk 723906

C and.philol. -lingvistikk 725201

C and.philol. -språk, logikk og

inform asjonsteknologi 725203

M ag.art. -rom ansk filologi 725507 M ag.art. -sem ittisk språkvitenskap 725512

C and.philol. -filosofi 726201 10

C and.philol. -idehistorie 726202 46

M ag.art. -filosofi 726501 10

M ag.art. -idehistorie 726502 46

C and.philol. -kristendom 727201

C and.philol. -religion 727202 47

C and.philol. -religionsvitenskap 727203 47

C and.philol. -.m usikk 728201

C and.philol. -teatervitenskap 728203 48

C and.philol. -film vitenskap 728205

C and.philol. -dram a/teatervitenskap 728206 48

C and.m usicae. -utdanning 728300

C and.philol. -etnologi 729201 52

C and.philol. -folkloristikk 729202 52

C and.philol. -m assekom m unikasjon

og kulturform idling 729203

Idrettskandidatstudiet 733306

(35)

C and.polit. -spesialpedagogikk 737403 2

C and.polit. -førskolepedagogikk 737404 2

N orges handelshøyskole 741203

C and.oecon. -studiet 742101 43

C and.polit. -sosialøkonom i 742401 43

C and.psycol. -studiet 743101 1

C and.polit. -psykologi 743401 1

C and.polit. -helse- og sosialpolitiske fag 744402 3

C and.polit. -sam m enliknende politikk 745402 4 C and.polit. -adm inistrasjons-

og organisasjonsvitenskap 745403 4

C and.polit. -offentlig politikk

og adm inistrasjon 745404 4

C and.polit. -skolevitenskap/pedagogikk 745405 2

C and.polit. -sosiale fag 746400 53

C and.sosion. -utdanning 746601 53

C and.philol. -m edier og kom m unikasjon 747202 50

C and.philol. -m edievitenskap 747203 50

C and.polit. -m assekom m unikasjon 747401 50

C and.polit. -m edier og kom m unikasjon 747402 50

C and.polit. -m edievitenskap 747403 50

C and.polit. -krim inologi 748402

C and.philol. -kulturgeografi 749201 41

C and.philol. -sosialantropologi 749202 6

C and.polit. -kulturgeografi 749401 41

C and.polit. -sam funnsfag 749407 E kskludert

C and.polit. -pedagogisk

inform asjonsvitenskap 749408 2

Sivilingeniørutdanning 750100 7

M aster of science, m atem atiske

og naturvitenskapelige fag 750600

C and.scient. -m atem atikk 751801

C and.scient. -m ekanikk 751803

C and.scient. -statistikk 751805

C and.scient. -inform atikk 751806

C and.scient. -fysikk 752301

C and.scient. -astronom i 752305

C and.scient. -geofysikk 752307

C and.scient. -kjem i 752801

(36)

C and.scient. -bioteknologi 752802

C and.scient. -biokjem i 752803

C and.scient. -geografi 753801

C and.scient. -lim nologi 753803

C and.scient. -geologi 753805

C and.scient. -biologiske fag 754800 E kskludert

C and.scient. -botanikk 754801

C and.scient. -biologi 754802

C and.scient. -zoologi 754803

C and.scient. -fiskeribiologi 754805

C and.scient. -ernæ ring 754806 56

C and.scient. -m ikrobiologi 754807

C and.scient. -genetikk 754808

C and.scient. -akvakultur 754809

C and.scient. -cellebiologi for

m edisinsk personell 754810

C and.scient. -ernæ ringslæ re 754811 56

C and.scient. -andre biologiske fag 754899 E kskludert

Siv.ing- m askintekniske fag 755100 60

Siv.ing-alm enn m askin- og driftsteknikk 755101 60 Siv.ing- skips- og skipsm askinbygging 755103 60

Siv.ing- m arinteknologi 755107 60

Siv.ing- offshore, m aterialteknologi 755108 60 Siv.ing- offshore, sikkerhetsteknikk 755109 60

Siv.ing- offshore, m askinteknikk 755110 60

Siv.ing-elektroteknikk 756101 70

Siv.ing- elkraftteknikk 756102 70

Siv.ing-datateknikk og teknisk kybernetikk 756103 70

Siv.ing- industriell elektronikk 756104 70

Siv.ing-kjem itekniske fag 757100 80

Siv.ing- kjem iteknikk 757101 80

Siv.ing-m ineralutvinning 757202 80

Siv.ing- petrolium steknologi 757203 80

Siv.ing-bygge- og anleggstekniske fag 758200 90

Siv.ing- bygningsfag 758201 90

Siv.ing- bygningsteknologi 758206 90

Siv.ing-m iljøteknologi 758207 90

Siv.ing- inform asjonsteknologi 759104 100

Siv.ing- m etallurgisk linje 759105 100

Siv.ing-øk. og adm . fag 759108 100

Siv.ing-fysikk og m atem atikk 759109 100

Siv.ing-prosessteknikk 759112 100

Siv.ing-karttekniske fag 759113 100

Siv.ing-tekniske fag 759114 100

Siv.ing-produksjonsteknologi 759115 100

Siv.ing-prosessautom asjon 759116 100

Siv.ing- petrolium steknologi 759118 100

Siv.ing- prokuktform ingsteknologi 759119 100

(37)

Jordskiftekandidatstudiet 759301 C and.scient. -realfagsdidaktikk 759501 N aturforvaltningskandidatstudiet 759701

C and.polit. -sykepleievitenskap 771202 51

H elsefag hovedfag (sykepleievitenskap) 771206 51

C and.odont. -studiet 772101

Fysioterapi hovedfag 776101

H agearkitektstudiet 782201

Forstkandidatstudiet 783101

Fiskerikandiatstudiet 785001

(38)

(39)

Appendiks B Frekvensfordeling, kvinneandel

B .1 1965

Fag K vinneandel N

Siv.ing. -m askintekniske fag 0,00 83

Siv.ing. -bygg- og anleggstekniske fag 0,00 112 Siv-ing. -N aturvitenskap og tekniske

fag ellers 0,00 26

C and.philol. -latin, gresk 0,00 2

C and.philol. -andre språkfag 0,00 2

N orges handelshøyskole; handelslæ rer 0,00 7

M ag.art. -sosiologi 0,00 2

M ag.art. -statsvitenskapelige fag 0,00 4

C and.real. -geografi, lim nologi 0,00 23

C and.act. -(aktuar) 0,00 2

M eieriingeniørstudiet 0,00 6

Jordskiftkandidatstudiet 0,00 12

Sivilagronom utdanning 0,00 54

Siv.ing. -elektrotekniske fag 1,2 81

C and.theol. -studiet 2,08 48

C and.real. -fysikk, m ekanikk 3,08 65

C and.jur. -studiet 4,75 84

C and.m ed.vet. -studiet 5,56 18

C and.oecon. -studiet 9,09 22

H agebrukskandidatstudiet 10,71 28

C and.real. -geologi, geofysikk,

oseanografi, seism ologi 12,50 8

Siv.ing. -kjem itekniske fag 13.0 46

C and.real. -zoologi 13,64 22

A rkitektsstudiet 13,64 44

C and.odont. -studiet,

utenlandstannleger, tillegg 14,91 114

C and.m ed. -studiet

utenlandsleger, tillegg 16,45 231

C and.philol. -historie 17,50 40

C and.philol. -norsk 18,18 33

C and.real. -kjem i, fysiologi,

farm akognosi 20,00 40

C and.philol. -tysk 22,22 9

C and.real. -m atem atikk, statistikk 30,00 10

C and.psychol. -studiet 37,50 16

C and.philol. -engelsk 38,10 21

C and. -paed. -studiet,

M ag.art. -pedagogikk 45,45 11

C and.philol. -spansk,

fransk, italiensk 50,0 10

(40)

C and.real. -botanikk, bakteriologi 60,0 5

A potekereksam en, 3.avdeling 68,0 25

C and.real. -astronom i, astrofysikk 100,0 2

B .2 1975

Fag K vinneandel N

C and.philol. -russisk 0,00 2

C and.philol. -sam isk 0,00 1

M ag.art. -allm enn språkvitenskap 0,00 1

M ag.art. -fonetikk 0,00 1

M ag.art. -idehistorie 0,00 1

Idrettskandidatstudiet 0,00 1

C and.polit. -inform asjonsvitenskap 0,00 1

C and.act. -(aktuar) 0,00 7

C and.real. -statistikk 0,00 5

C and.real. -databehandling 0,00 10

C and.real. -astronom i 0,00 4

C and.real. -m ikrobiologi 0,00 3

Siv.ing. -elektrotekniske fag 0,63 161

Siv.ing. -m askintekniske fag 0,77 130

C and.oecon. -studiet 1,47 68

Siv.ing. -bygg- og anleggstekniske fag 2,12 189 Siv.ing. -naturvitenskapelige og tekniske

fag ellers 3,23 62

C and.real. -fysikk 4,23 71

C and.polit. -statsvitenskap,

C and.polit. -sam m enliknende politikk, C and.polit. -adm inistrasjons

og organisasjonsvietnskap,

M ag.art. -statsvitenskap 4,65 43

M ag.art. -filosofi 6,25 16

C and.theol. -studiet 6,67 75

C and.real. -geografi 7,69 13

C and.real. -geologi 8,70 23

C and.m ed.vet. -studiet 12,50 32

C and.jur. -studiet 12,59 294

C and.philol. -kulturgeografi 14,29 7

C and.real. -geofysikk 14,29 7

N orges handelshøyskole, høyere avdeling,

N orges handelshøyskole, handelslæ rer 16,13 31 C and.philol. -kristendom ,

L ektorutdanning, kristendom 16,67 6

C and.real. -fiskeribiologi 16,67 6

C and.m ed. -studiet,

U tenlandsleger, tillegg 16,79 399

A rkitektstudiet 19,51 82

C and.philol. -historie

(41)

M ag.art. -historie 19,80 101

M ag.art. -nordisk arkeologi 20,00 5

C and.odont. -studiet 20,49 122

Siv.ing. -kjem itekniske fag 23,08 91

C and.philol. -m usikk,

L ektorutdanning, m usikk 25,00 12

C and.real. -zoologi 25,71 35

C and.real. -m atem atikk 27,27 11

C and.real. -kjem i 27,59 58

M ag.art. -etnologi 28,57 7

C and.sociol. -studiet, M ag.art. -sosiologi,

C and.polit. -sosiologi 28,95 38

C and.real. -botanikk,

L ektorutdanning, botanikk 30,77 13

C and.paed. -studiet, M ag.art. -pedagogikk, C and.real. -pedagogikk, C and.polit, -pedagogikk,

L ektorutdanning, pedagogikk 31,82 66

C and.philol. -norsk,

L ektorutdanning, norsk 34,19 117

C and.psycol. -studiet,

M ag.art. -psykologi 35,53 76

M ag.art. -nordisk arkeologi 42,86 7

C and.real. -lim nologi 44,44 9

C and.philol. -tysk 45,83 24

C and.philol. -fransk 48,15 27

C and.philol. -engelsk,

L ektorutdanning, engelsk 51,72 58

C and.pharm . -studiet 61,29 31

C and.polit. - etnografi,

M ag.art. -etnografi 66,67 12

C and.polit. -krim inologi 80,00 5

M ag.art. - kunsthistorie 100,0 1

C and.philol. -spansk 100,0 1

C and.philol. -italiensk 100,0 1

M ag.art. -teatervitenskap 100,0 2