• No results found

Kommunereformen i store utkantkommuner: En studie av Stor-Elvdal og Lesja kommuner i kommunereformen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kommunereformen i store utkantkommuner: En studie av Stor-Elvdal og Lesja kommuner i kommunereformen"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

  106  

ERRATA-liste

Tittel: Kommunereformen i store utkantkommuner Masteroppgave i statsvitenskap, våren 2016 Gjertrud Strand Sanderød

Endring: Tabellen i oppgaven hadde byttet om Fylkesmannen i Oppland med Fylkesmannen i Hedmark og vice versa. Dette har blitt endret.

Tabell 10: Oppsummering Fylkesmannens rolle

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Har Fylkesmannen utformet

mål for reformprosessen? Ja, utvikling i Oppland. Ja, hvordan møte utfordringene.

Har Fylkesmannen identifisert problemer for sitt fylke?

Ja. Tjenester,

befolkningsnedgang, utflytting.

Ja. Tjenester,

befolkningsnedgang, utflytting.

Har Fylkesmannen utviklet en fremdriftsplan?

Ja. Ja.

Har Fylkesmannen bidratt med økonomiske midler?

Ja. Pilotene, utredninger, innbyggerundersøkelser.

Ja. Utredninger og innbyggerundersøkelser.

Har Fylkesmannen etablert rutiner for tilbakemelding?

Ja. Ja, men i mindre grad enn

Oppland.

Har Fylkesmannen og kommunene hatt en klar ansvars- og arbeidsdeling?

Delvis. Kommunene har ansvaret for prosessen, men Fylkesmannen er pådriver.

Delvis. Kommunene har ansvaret for prosessen, men Fylkesmannen er pådriver.

Har forholdet mellom

Fylkesmannen og kommunene vært top-down preget?

Ja, mange beskriver

Fylkesmannen som top-down.

Nei.

Har Fylkesmannen hatt en gruppeorientering?

Ja, Tenketanken og regionrådene.

Ja, regionrådene.

Har Fylkesmannen identifisert viktige interessegrupper?

Ja, gjennom involvering i Tenketanken.

Nei, kommunenes anliggende.

Har det vært sterke interesseytringer?

Delvis. Ja, i veldig stor grad.

Har Fylkesmannen inngått kompromissbaserte løsninger?

Ja. Ja.

Har Fylkesmannen hatt en bred deltakelse som strategi?

Ja. Ja.

Har Fylkesmannen gjort utfordringene og målene meningsfulle og virkningsfulle, gjennom å oversette til konkrete tiltak?

Ja, gjennom dokumentet om nye oppgaver til større kommuner utarbeidet av embetet.

Ja, presentert klare utfordringsbilder og

utviklingsbilder, fokusert på innholdet i reformen.

Har Fylkesmannen kartlagt motivasjonsfaktorer?

Ja. Ja.

Har Fylkesmannen greid å få berørte parter til å føle eierskap?

Ja. Ja.

 

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I utgangspunktet, sier utvalget, er kommuner større enn minimumsgrensen store nok til å kunne bygge opp kompetanse til å få noen nye oppgaver på dette området, men store kommuner kan

I dette kapitlet presenteres studiens analytiske rammeverk og antagelser knyttet opp mot de ulike teoriene. For å forklare Stor-Elvdal og Lesjas kommuners forskjellige

Kommunereformen vil på mange måter ta tak i utfordringene knyttet til mindre kommuner og dagens kommunegrenser, men dette vil ikke alene være nok for å effektivisere kommunesektoren

Kolonnen viser summen av utbetalinger på post 64 denne termin: Ordinært skjønnstilskudd (kolonne 6), ekstra skjønn tildelt av statsforvalteren (kolonne 7) og ekstra skjønn tildelt av

Kolonnen viser summen av utbetalinger på post 64 denne termin: Ordinært skjønnstilskudd (kolonne 6), ekstra skjønn tildelt av statsforvalteren (kolonne 7), ekstra skjønn tildelt av

Kolonnen viser summen av utbetalinger på post 64 denne termin: Ordinært skjønnstilskudd (kolonne 6), ekstra skjønn tildelt av statsforvalteren (kolonne 7), ekstra skjønn tildelt av

Kolonnen viser summen av utbetalinger på post 64 denne termin: Ordinært skjønnstilskudd (kolonne 6), ekstra skjønn tildelt av statsforvalteren (kolonne 7) og ekstra skjønn tildelt av

Kolonnen viser 1/10 av bevilget innbyggertilskudd til kommunene i vedtatt statsbudsjett for 2021. Det er korrigert for utgiftsutjevning. Ekstra midler i forbindelse med