• No results found

BETALINGSFORMIDLING - 2013

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "BETALINGSFORMIDLING - 2013"

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NORGES BANK MEMO

UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING - 2013

FIGURAR

(2)

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Debet- og kreditoverføringar (giro) Betalingskort (varekjøp)

Figur 1.1 Bruken av elektroniske betalingsinstrument. Millionar transaksjonar. 2001 – 2013

(3)

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Debet- og kreditoverføringar (giro), venstre akse

Debet- og kreditoverføringar. Deflatert med nominelt BNP. Venstre akse Betalingskort (varekjøp), høgre akse Betalingskort. Deflatert med nominelt BNP. Høgre akse

Figur 1.2 Bruken av elektroniske betalingsinstrument. Milliardar kroner.

2001 – 2013.

(4)

0 50 100 150 200 250 300

0 50 100 150 200 250 300

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Nettbank Mobilbank Avtalegiro Brevgiro Telegiro

Figur 1.3 Debet- og kreditoverføringar frå personkundar. Millionar transaksjonar. 2001 – 2013

(5)

0 100 200 300 400 500 600 700 800

0 100 200 300 400 500 600 700 800

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Talet på korttransaksjonar per innbyggjar per år

Verdi per korttransaksjon i kroner

Figur 1.4 Talet på korttransaksjonar per innbyggjar per år og verdi per korttransaksjon i kroner. 2001 – 2013

(6)

0

2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Figur 1.5. Talet på utferda norske betalingskort. I heile tusen. 2001 – 2013

(7)

Figur 1.6 Bruk av norske betalingskort1. Millionar transaksjonar. 2001 – 2013

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

1 Betalingskort utferda i Noreg.

Nasjonale kredittkort

Betalingskort utferda av internasjonale kortselskap

BankAxept-kort

(8)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Faktureringsfunksjonar (betalingskort utferda av internasjonale kortselskap)

Kredittkort utferda av internasjonale kortselskap Nasjonale kredittkort

Debetkort utferda av internasjonale kortselskap BankAxept (debet)

Figur 1.7 Bruk av norske betalingskort etter funksjon og utferdar.

Prosent av alle transaksjonar. 2001 – 2013

(9)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

07 08 09 10 11 12 13 07 08 09 10 11 12 13 Internettkjøp i Noreg

Internettkjøp i utlandet

Verdi i milliardar kroner

Figur 1.8 Kjøp over Internett med norske betalingskort. 2007 – 2013

Tal på

transaksjonar i millionar

(10)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

07 08 09 10 11 12 13

Prosentdel av transaksjonar Prosentdel av verdi

Figur 1.9 Kjøp over Internett med norske betalingskort som prosentdel av alle varekjøp. 2007 – 2013

(11)

0 50 100 150 200 250

0 50 100 150 200 250

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Varekjøp Kontantuttak

Figur 1.10 Bruk av norske betalingskort i utlandet. Millionar transaksjonar. 2001 – 2013

(12)

Figur 1.11 Korttransaksjonar per innbyggjar i utvalde land. Betalingar og kontantuttak. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Polen

Tyskland Singapore Irland Sveits Belgia Nederland Storbritannia Sverige Finland Danmark Canada USA Noreg Noreg Island

2013 2012

(13)

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Minibank. Tal (mill.) Varekjøp. Tal (mill.)

Minibank. Verdi (mrd. kroner) Varekjøp. Verdi (mrd. kroner)

1 Tala for kontantuttak ved varekjøp fram til 2006 er baserte på overslag frå Nets (tidlegare BBS) og Noregs Bank. Frå og med 2006 gjeld tala berre registrerte kontantuttak.

Figur 1.12 Uttak av kontantar frå minibank og ved varekjøp1. 2001 – 2013

(14)

0,00 0,25 0,50 0,75

0 5 10 15 20 25 30

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Betalingsterminalar (venstre akse) Minibankar (høgre akse)

Figur 1.13 Betalingsterminalar og minibankar per tusen innbyggjarar.

2001 – 2012

(15)

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Uttak per minibank (venstre akse)

Betalingar per betalingsterminal (høgre akse)

Figur 1.14 Bruken av betalingsterminalar og minibankar. Per år. 2001 – 2013

(16)

Figur 1.15 Verdien av kontantar i omløp som prosentdel av betalingsmiddel (M1), konsumet i hushalda og BNP for Fastlands-Noreg. 2001 – 2013

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Som prosentdel av M1

Som prosentdel av forbruket i hushalda

Som prosentdel av BNP for Fastlands- Noreg

(17)

Figur 1.16 Kontantar som prosentdel av betalingsmiddel i utvalde land.

2012

Kjelder: Noregs Bank, ESB, BIS/CPSS og Sedlabanki Islands

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55

Storbritannia Sverige Noreg Danmark Island Canada Sveits Japan Euro-området Singapore HongKong USA

(18)

Figur 2.1 Bankinntekter frå betalingsformidling og netto rente- og provisjonsinntekter. Milliardar kroner. 2006 – 2013

0 10 20 30 40 50 60 70 80

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Anna

Faste oppdrag

Kort

Giro (elektronisk)

Giro (blankett)

Sjekk

Netto rente- og provisjonsinntekter (høgre akse)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Frå minibank. kroner) Ved varekjøp.. KUNDERETTA

Fylkesmannen viser for det første til at detaljreguleringa ikkje omfattar sjøområda i gjeldande reguleringsplan for Engebøfjellet, og såleis er det heller ikkje gjort utgreiingar

Tala i Tabell 0.85 er henta frå Tabell 0.83 og Tabell 0.84 og viser gjennomsnittsbruken av palataliserte velarar for dei eldre informantane med yrkeskontaktflate innanfor og utanfor

Samla sett viser tala frå kilenotfiske i Osterfjordsystemet frå perioden 2000 til 2017 tydelege trendar både for villaks og rømt oppdrettslaks. Medan villaksen har hatt ei klar auke

interessant å merke seg at dersom vi tar ut kyrkjelydar som ikkje har fått midlar frå reforma, viser tala at også desse har sett i gang meg nye tiltak, t.d.. Når det gjeld tiltak

Tabellen frå Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikkje fullført og bestått vidaregåande etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006-kulla), etter

For teieplikta for oppnemnde verjer foreslår departementet etter dette ei presisering slik at det går fram at unntaka frå teieplikta berre gjeld der det er nødvendig av omsyn

I Soria Moria-erklæringen slår regjerin- gen fast at «Norge skal bli en av de ledende, inn- ovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder hvor vi