• No results found

Cand. real Alf ~ørseth, SI

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Cand. real Alf ~ørseth, SI"

Copied!
48
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

, ~ Ai

RAPPORTENS TITTEL:

KARTLEGGING AV PAR VED RÂJERNVERKET, NORSK JERNVERK AI S

FINANSIELL STØTTE:

NTNF, Komité for arbeidsmiljøforskning

OPPDRAGSNUMMER : DATO: ANTALL SIDER OG BILAG:

B. 1551.4879

1978-04-24

17 s. I 4 b.

PROSJEKTLEDERE :

Cand. real Alf ~ørseth, SI

Cand. real Ola~jørseth, SINTEF Cand. real Per E. Fjeld!tad, YRI

5Y':¡" " ~ "ø 5~'13. o~1 010

(Jei/. LI

¡~

PROSJEKTMEDARBEIDERE:

Ing. Bj Ørn Olufsen, SI

Ing. Margaret Skogland , SI Cand. real Svein Tøgersen

Ing. Eli BØrresen, SINTEF Cand. real Syvert Thorud, YRI Ing. Kristin E. Ralgard, YRI EDB-ing. Terje Bakka, YRI Ing. Thomas Frost, YRI

STIKKORD: INTERNE PROSJEKTNUMMER:

Jernverk

PAR

Prøvetaking Analyse Kartlegging

SI 740312

SINTEF: 210820

YRI RD 767/780418

STF 21 A78056 ISBN 82-595-1413-3

ARB EI DSFO RSKNI NGS I NSTITUTTEN E BIBLIOTEKET

Postboks 8149 Oslo Dep, Os'n 1

(2)

I

INNROLDSFORTEGENELSE

side

SAMNDRAG

Il

l. INNLEDNING

l

2. PRØVETAKINGSUTSTYR

2.l Stasjonært prøvetakingsutstyr 2.2 Personbåret prøvetakingsutstyr

2 2 2

3.l Ekstraksjon og rensing - SI 3.2 Ekstraksjon og rensing - YRI 3.3 Gasskromatografisk analyse 3.4 Væskekromatografisk analyse 3.5 Usikkerhet

3 3 3 4 4 4 3. ANALYSE

4. INNSAMING AV PRØVER

4.1 Kort beskrivelse

av anlegget

4.2

Innsaml ing

av stasjonære prøver 4.3

Innsaml ing

av

personl ige

prØver

5 5 5 5

5.l

, 5.2

Stasj onær prøvetaking

Personlig prøvetaking

8 8 8 5. RESULTATER

6.1 Forholdene under prØvetakingen 6.2 Sammensetning av PAR

l4 l4 l4

6. DISKUSJON AV RESULTATENE

(3)

--- .---=-~---- ._-- -

Il

side

7.l Vurderingsgrunnlag 7.2 Eksponeringsvurderinger

lS

LS

16 7. YRKESHYGIENISKE BETRATNINGER

8. KONKLUSJON

l7

9. LITTERATURREFERANSER

l8

BILAG

(4)

III

SAMMI':NDRAC

Det er målt kOnsentrasjon av støv og polysykliske aromatiske hydro-

karboner (PAR) i arbeidsatmosfæren i Råj ernverket ved Norsk Jernverk Als. Prøvematerialet er innsamlet 1 oktober 1976.

Til oppsamling av store prØver for bestemmelse av de enkelte PAR-

forbindelser, PAR-andel i støv og forholdet mellom partikulært og

gassformig PAR er det benyttet stasjonært måleutstyr . De konsen- trasjoner som framkommer ved disse stasjonære målinger kan imidler- tid ikke direkte sammenholdes ¡ned den personlige eksponering, da måleutstyret er plassert på faste steder ca. 0,7 m over gulvnivå,

og ikke følger arbeiderne.

Det er funnet at PAR-andelen i støvet varierer mellom O,Ol og 0,30%,

og at forholdet mellom partikulært PAR og gassformig PAR varierer

mellom O,lS og 0,80. De relativt store spredning er i resultatene

skyldes delvis at prØvene er små, men hovedgrunnen er sannsynligvis varierende forhold under prøvetakingen .

For bestemmelse av den personlige eksponering er det benyttet bærbart prøvetakingsutstyr med oppsamling av støv/partikulært PAR på et fil ter plassert i arbeidstakerens innåndingssone . Utstyret er båret i ca. S timer, og midlere konsentrasjoner av partikulært PAR er funnet å l igge i følgende områder:

- tappere 0,00l7

- 0,090 mg / m 3 - regulerere/

granulerere

O,OOl - 0,003 "

- mantel sveisere .(

0,004

"

- kranførere

0,003

- 0,007 "

- andre .( O,OOl "

Undersøkelsen viser at PAR ikke er noe stort yrkeshygienisk problem ved råj ernverket. Bare tappere har vært eksponert for over 0,04 mg/

m3. Det ser ut som rennestamping kan gi høye PAR-verdier.

(5)

- l -

l. INNLEDNING

Det er kjent at polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAR) dannes ved ufullstendig forbrenning av kull, oljeprodukter og annet organisk materiale. Ved dyreforsøk er det påvist at enkelte PAR har en kreft-

fremkallende virkning. Den senere tids forskning har også påvist at PAR-komponentene utøver såvel gjensidig forsterkende (synergistisk)

som gjensidig svekkende (antagonistisk) virkning. Det er derfor viktig at man ikke ser isolert på de enkelte komponenter, men kart-

legger hele spekteret av PAR-forbindelser i en arbeidsatmosfære .

De rapporter som rLiies i litteraturen viser at analyse av PAR i arbeidsatmosfærer stort sett hÐr vært begrenset til bestemmelse av total mengde tjærestoffer (benzen-ekstrahert materiale) eller rela- tivt få enkeltkomponenter. De analysemetoder for PAR som blant annet

*

er foreslått av NIOSR Il, 21 synes ikke å tilfredsstille de krav

man i dag stiller til slike analyser.

Prøvetakingen av "tjærestoffer" i arbeidsatmosfærer har foregått på

forskjellig vis. Noen har brukt bare filter til

oppsamling, andre bare en absorpsJonsiøsning , og atter andre en kombinasjon av disse.

NTNF, Utvalg for forurensende stoffer på arbeidsplassen (fra 1977 av Komité for arbeidsmiljøforskning), har siden 1975 bevilget midler til utvikling av metoder for prøvetaking og analyse av PAR, og en kart-

legging av PAR i enkel te arbeidsatmosfærer . Arbeidet er utfØrt i samarbeid mellom Sentralinstitutt for industriell forskning (SI), Oslo, Selskapet for industriell og teknisk forskning (SINTEF), Trondheim og Yrkeshygienisk institutt (YRI), Oslo.

Etter en tilrettelegging av prøvetakings- og analysemetodikken er det foretatt kartlegging av PAR ved en del bedrifter. Tidl igere er det rapportert resultater tra kartlegging av PAR ved ÂSV' sanlegg på Sunndaisøra 131, og ved Norsk Koksverk Als 141. Denne rapporten omhandler en kartlegging av PAR ved Råj ernsverket ved Als Norsk Jernverk. Innsamling av pr~vene er foretatt i oktober 1976.

---

*

National Institute forOccupation Safety

and Realth.

(6)

- 2 -

2. PRØVETAKINGSUTSTYR

Til innsamling av prøvene er det benyttet to typer utstyr.

For undersØkelse av kjemisk sammensetning og fordeling mellom partikulært og gassformig PAR er det benyttet stasjonært, nett- drevet utstyr med filter og absorpsjonsflasker. Utstyret er

imidlertid for stort til at det kan bæres rundt. Til personlig prØvetaking er det derfor valgt små batteridrevne pumper som kan plasseres i lommen, i beltet etc., og oppsamlingen av støvl partikulært PAR skjer på et filter plassert i pustesonen. For- delingen mellom partikulært og gassformig PAR antas her å være

lik den en finner ved de stasjonære prøvene. Det bærbare utstyret gir en mindre prøvemengde og dette vanskeliggjør en fullstendig

analyse.

PrØvetakingsutstyret er beskrevet i 13/. Det gis derfor her bare

en summarisk beskrivelse. En skisse av utstyret er gitt i

bilag l.

2.l Stasjonært prøvetakingsutstyr

StØvholdig luft suges gJ ennom et Acroporefilter (AN-800) og bobles deretter gjennom to tørriskjølte gassvaskeflasker med etanol.

Luften passerer videre en gasstett pumpe og et tørt gassur hvor utsugd luftvolum registereres. Utstyret har en kapasitet på ca.

L m3/time.

2.2 Personbåret prøvetakingsutstyr

Støvholdig luft suges også her gjennom et Acroporefilter (AN-800).

Luften passerer deretter gj ennom en standard Casellapumpe. Ut- sugningshastigheten er 2 L /min, og utstugd volum bestemmes ved bruk av rotameter fØr og etter prøvetaking og registrering av utsugnings-

tid.

(7)

- 3 -

3. ANALYSE

Analyse av eksponerte filtere og absorpsjonsiøsninger er utført på noe forskjellig mate ved YRI og SI, avhengig av allerede innarbeidede

rutiner. Begge metodene er beskrevet i /3/ og vil bare bli omtalt

her. Det er tidligere kjørt kontrollanalyser som viser at disse metodene gir samme resultat.

3.l. Ekstraksjon og rensing - SI

De støvbelagte filtrene ekstraheres med sykloheksan i soxhletappara- tur. Absorpsjonsiøsningen (etanol) tilsettes et like stort volum vann, og ekstraheres to ganger med sykloheksan.

*

Sykloheksanfasene renses ved en væske-væske-ekstraksjonmed DMF / vann i forholdet 9:l. Deretter tilsettes destillert vann og PAR

tilbakeekstraheres til sykloheksan. De rensede prØver dampes inn til ca. lO ml under N2- atmosfære i spesialapparatur . En ytter- ligere inndamping til ca. 0,5 ml utføres (om nødvendig) i et sentri-

o

fugerør (30 C, N2-atm.), før prØven analyseres ved bruk av gass-

kromatograf.

3.2 Ekstraksjon og rensing - YRI

De støvbelagte filtrene plasseres i reagensglass og ekstraheres med etanol i ultralydbad.

Etanoi-,iøsningene dampes inn til ca. 0,6 ml (50 °C, N -atm.), til- settes sykloheksan og renses med væske-væske-ekstraksjon med DMFI vann i forholdet 30: l. Etter tilbakeekstrahering til sykloheksan

dampes prØvene inn til ca. L ml før gasskromatografisk analyse.

---

*

N. N-Dimetylformamid

(8)

- 4 -

3.3 Gasskromatografisk analyse

PrØvene er analysert ved bruk aven Carlo Erba Gaskromatograf med

glasskapillarkolonne. De kromatografiske betingelser er gitt i bilag 2. Identifiseringen foregår ved sammenlikning av retensjons-

tidene med et sett PAR-standarder, samt en sammenlikning med tid- ligere massespektrometriske identifikasjoner.

3.4 Væskekromatografisk analyse

Til analyse av små prØver benytter YRI en høytrykks væskekromato- graf. Det benyttes iso-oktan som elueringsmiddel og PAR detekteres ved en bølgelengde på 254 nm. Resultatene - sum PAR - er beregnet

i forhold tilpyren. Metoden er sammenliknet med gasskromatografisk analyse med god overensstemmelse.

3.5 Usikkerhet

Det er utført separate undersøkelser for å fastlegge usikkerhet i prøvetaking og analyse. Usikkerheten er her funnet å være mindre

enn 8 % før prøvetaking 15/, og igjennomsnitt 5% for opparbeidelse

og analyse /6/ ~ Usikkerheten i analysene er noe større nær detek-

sj onsgrensen.

(9)

- 5 -

4. INNSAMLING AV PRØVER

4.1 Kort beskrivelse av anlegget

En skjematisk oversikt over produksjonsgangen ved jernverket er gitt i figur l. Denne undersøkelsen er begrenset til råjernverket,

da det først og fremst er her at PAR kan være et problem i

arbeidsatmosfæren.

Råmaterialene, pellets eller sinter , koks, koksgrus og kalkstein

blandes og smeltes i råjernsovaene med elektrisk energi. En skisse av råjernverket med de 6 råjernsovnene er vistifig. 2og3. Ovn l-4 har en diameter på l2 m og produserer hver ca. 90-95000 tonn/år.

Ovn 5 og 6 har en diameter på l6 m og produserer hver ca. 120- 130 000 tonn/âr.

4.2 Innsamling av stasjonære prØver

Det er foretatt prøvetaking på utvalgte steder ved smelteovnene i 3. etasje i smeltehallen. Filterets høyde over gulvet var ca. 0,7 m.

Det er benyttet 4 utstyr samtidig i hallen, og det er tilsammen tatt 12 prøver. Typiske utsugningsvolum var ca. L m3.

4.3 Innsaml ing av personl ige prØver

Endel arbeidstakere med forskjellige jobbtyper fikk utlevert pumper ved dagens/skiftets begynnelse, og bar dette i ca. 5 timer. Typiske utsugningsvolum var her ca. 0,6 m3, og det er totalt oppsamlet 25

slike prØver fordel t over 2 dager.

(10)

- 6 -

GRUVE OPPREDNINGSVERK slig, koksmel , kalkst .

koks

skrapjern

11

~"

..

Ul H::

(\H

r~lig

og

¡Jf' 11 (,t

RAJERNVERK

rå jern

S'lÅLVERK

elektro-

stål Lo-stål

BLOKKVALSEVERK

qrovr:mner

( ;ROVVALSEVERK

fineTiner

FINVALSEVERK

FIGUR l. Skjematisk oversikt over

produksj onsgangen.

pe llet

råjern

stå lblokker

+i

i

I i I i L

,

W .00 i

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ .J_

SKORSTElN

TRAFOHALL

ei cv OVNSRALL~

---

TAPPERALL

FIGUR 2. Planskisse av Råjernverket med ovnene (l-5) inntegnet.

(Vi

-....---;-

i i I i I i

~

I

Snitt fig. 3

(11)

Ventilasjonskanal

TAPPEHALL

Ovnsilo Tappe- renne~v' ~. øsevogn l-

Røkavsug Elektrodeheis

E lektrodespi L L '-,..."

Trafohall

'/

,

OVNSHALL

Lager

FIGUR 3. Tverrsnitt av Råj ernverket.

--

Slig Binge

(12)

~n

- 8 -

5. RESULTATER

5.1 Stasjonær prøvetaking

Tabell L viser konsentrasjonene av støv, partikulært PAR og gass- formig PAR ved de stasjonære prøvetakinger som er foretatt i

oktober 1976. Forholdet mellom støv

og partikulært PAR, og mellom partikulært oggassformig PAR er også angitt.

Den prosentvise fordeling av l3 valgte nØkkelkomponenter (PAR- profil) er vist for partikulært PAR i figur 3, og for totalt PAR

i figur 4. Tallmai:(;i:alet til dette er gitt i bilag 3. En detaljert analyse av de enkelte prØver er gitt i bilag 4. Et typisk kromato-

gram fra en støvtype er gitt i bilag 5.

5.2 Personlig prøvetaking

I tabell 2 er gitt konsentrasjoner av partikulært PAR som er funnet

ved personligprøvetaking. En oversikt over totalkonsentrasjon av

partikulært PAR målt med personbåret og stasjonærtprøvetakingsut- styr er gitt i figur 5. En detaljert gasskromatografisk analyse av de enkel te prØver er gitt i bilag 6.

(13)

TABELL l. Resultater fra stasjonær prøvetaking i Råj ernverket, oktober 1976. PRØVESTEDDATOSTØVKONS.PARTIKULÆRT PARGASSFORMIG PARTOTAL PARPAR-ANDEL I STØVPART. PAR/PRØVE mg/m3mg/m3mg / m 3mg/m 3(70)GAS SF. PAR

MR.

'.. OVN 2

6.l0

8, O

0,0240 0,0828 O, l068 0,30

O , 29 O

6l0-2

"4"

8,5 0,0023 0,Ol50

O, OL7 3

0,03 O, l53 3l4-3

"5"

22,6

-

0,0028 0,0110 0,0138

O, Ol

0,255 3l0-3

"5"l2, L

0,0110

O, OL7 6

0,0286 0,09 0,625 6l0-5 --- --- --- --- --- ---' --- --- ---

OVN 2

7.l0 6,9 0.0200 0.0395 0,0595 0,29 0,506

71 0- 2 9 "3"

7,6 0,0034 0,0250 0,0284 0,04 0,136 3l0-4

"5"L 7,3

0,0026 0,0040 0,0066 0,02 0,650 3l4-4

"5"

l8,2 0,0092 0,Ol65 0,0257 0,05 0,558 710-59 --- --- --- --- ----~---~--' --- --- 1--- ---

OVN 2

7.l0 5,8 0,Ol83 0,0234

O , 04 L 7

0,32 0,782 710-212

" 3"lO, L

0,00L8 0,0110 0,OL28 0,02

O, L643l 0- 5 " 5"

l5,9 0,0035 0,0130 0,OL65 0,02 0,269 3L4-5

"5"11 ,8

O,O13l 0,11 710-5L2

\,

(14)

50

\

-

Qo

20

10

5

2

1

0.5

- io -

o = midclelverdi

I standard avvik

c ~ c

cu

c -

cu

c c

cu

u ~ d

CU

C

..

C

-

d o

C

:;

..

cu

3

cu cu t-

0.2

~ - .. ..

cu

C

c

C

.. .. - ~ ~

O-

c

cu CU

d l-

:: O- O-

-

el C

.. ~ -

04

- -

&. C

~

C .& ..

'"

..

-- ~

CU

d d

C

- -

Cl

d .. c c

CU

o o o

O

c

c d .. Ñ

N N N

~.

CU O O CU Ul

l- O

-- :l

C

:l ..

C

~

C C C C

..

o - --

CU

-- ~

el

..

CU CU CU CU O

Z

CD U- U- U- Q. CD

~

CO CD CD CO

~

-r

-,

FlGUR 3. Prosentv is fordeling av 13 PAH-komponenter i støv tatt ~ed stasjonær prøvetakeri

Råj ernverket .

(15)

1

-

o o

50

10

- 11 -

20

o = midde L verd 1

I

standard avvi k

5

2

0.5

e .. e

cu

e

cu

e e

-' o

cu

cu

~ -'

u e

'-

o e e ~

o .. ..

cu .3 cu

..

cu'- c.cu

.. - ~ ~ a.

e e e

'-

-

0.2

cu

t- a. a. -

cu

o

~

e

..

- -

L:

e

'- ,4

-

.D .. t3

..

cu

e .. e o e - -

cu

-' ~

cu

e o e

cu

o o o o e

o e

'-

o ..

cu

N

Ul N r- N N

o

... o o e e e e

'-

cu

e

'-

e ~

- o .. -'

:J cu

-'

:J

~

cu '- cu cu cu cu

~ o

Z

CD

u. u.

U. O- CD

~

CD CD CD CO

FIGUR 4. Prosentvis (orde L ing av 13 PAH-komponenter i totalprØve (støv + gass), tatt med stasjonær prøvetaker i Raj ernverket.

(16)

- 12 -

TABELL 2. Resultater fra personlig prøvetaking i Råjernverket, oktober 1976. (total partikulær PAR).

Jobbtype Sted

År b . nr .

Dato pr . nr . støv

L AH mg/rn3

Bemerkninger

ug/m3

GC LC

Tapper Cvn

1

;6424 6/10 980 5.0 0.0017

Ovn

3

2199 6/10 29c 5.3

O .0039* Ikke brukt

Ovn

5

5469 6/10 920

11. 9

0.57

under

tapping .

-

R$nnes,tamping.

Ovn 4 2479 7/10 320 8.4 0.0072

Ovn

1

3123 7/10 350 8.1

O .089

Ovn

1

5265 7/10 300 7.2 0.093

Regulerer Ovn

6

5135 6/10 100c 2.7

O . 0027

Ovn

2

7039 6/10 950 2.6 0.0019

Ovn 4 2236 6/10 96c 2.4 0.0022

Ovn 3-4 3395 7/10 31c 3.7 0.0025

Ovn

6

1157 7/10 33c 5.3 0.0056* Sigarettrøyk

på filteret.

Granulerer Ovn 3-4 6127 6/10 280 3.3 0.00083

Ovn 1-2 1126 7/10 900 4.7 0.021 Sigarettrøyk

Ovn 5-6 Q054 6/10 970 18.8 0.013*

på filteret.

5-6 4381 7/10 * Sigarettrøyk

.'.1 ant el-

Ovn 910 19.2

O .0098 pd filteret.

sveiser Ovn 3-4 3711 7/10 37c 12.4 0.0037

Renholds- Ovn

5

2140 7/10 39c 5.7

O . 0048

.iann Ovn

1

4261 7/10 260 22.8

O .0051

Kranfører Kran 34 1123 6/10 990 6.2 0.0070

Kran 78 270 7/10 380 4.6 0.0027

Siktmann Silcteri 1462 6/10 880 4.9

O . 00044

Sikteri 6654 7/10 89c 5.2 0.00064

Operatør , tunne L Koks- 5632 6/10 930 4.2 0.00036

Operatør Tørke- 855 6/10 94c 3.1

O .00044

Kolskjærer trommel 3379 7/10 34c 9.5 0.00037

* Prøvene forkastet.

(17)

---

en

- 13 -

a

tc

~

ø

a

~ a

~

~

(E

I

C/

bOt:

.~

~

l-cu

~

?

s

H

~

~

p.

..

.. l-

o ~

o

~E\ .

t:~ o r-

... er C/ ,- cu

~

~

l- H

o

o

C/ Q)

,.

..

.. bO o

o

o o l- ~

'.-bO o ,- r-

)(

t:o bO

~

C/ o

~

H

)(

~ ~

p.

~

)(

~

o

)(

o

"O l-

..

.. Q) Q)

o x

o s ~

H

)C

)(

l- Q)

,- ?

~

ocu t:

xXI

S H~ r- . r-

0

l-¡: oCUQ) p:

~

,-

~

,~ ~

~.

)(

ii H

)( \

'- Q)

,

:L 8

)( )(

.: H p. ~'-

~

~ ?

o

o

cu ~C/

o

o

t: H

..

.. o o

o )(

o ... z

C/

CU r:

G1

l- .:

H -- t:

Q) "O C/ Q) t: ?o

~

H

,-

?.

cu l-

l- C/

E-o l-;:

~

~

Lf

o

o o

o

p:

o

o §

..

.

.. H

o

bO

o ii

~

Q)

.

J.

en

,-

Q)

~ ri

bO

tO

Q)

Q)

P

J. 'n

H êri

J.

..

J. Q) Q)

a

H

al ID

~

P4 ID J.

~

O) Q) ~ H o P

~~

J. ID

O) rO H

§ffHP

o

Gl

ri ri ri

!S ~.p ~

~ .n~ ri ~

Q)

o

Ci E3 ~ el.p

O) P4 (I)

~

.p

.t §

.p ff ~tJ

ro P4 ..

â ~

~r1 H~

.p ro o Gl

~

Q)

~ ..- C G o

ti

E- ..

~ ~ ~ tf ~ E- ~

(18)

- l4 -

6. DISKUSJON AV RESULTATENE

6. L Forholdene under prøvetakingen

I prøvetakingsperioden var det endelombyggingsarbeider i Råjern- verket. Det var blant annet tatt hull i veggen ved ovn 5 og 6, med

den følge av at det var noe større trekk i rommet enn normal t.

Sinterverket var heller ikke i full drift. Det ble derfor ikke som normalt fylt varm masse på ovnene. Kald masse ble nå tatt fra et

lager.

Ovn 6 var utsatt for driftsstans i måleperioden. Avrykningen fra denne ovnen var derfor mindre enn normal t og arbeidstakerne hadde

andre arbeidsoppgaver enn vanl ig.

Chargeringsanlegget var også ute av drift i måleperioden. Det ble antydet fra arbeidstakere og tillitsmenn at det 'Støvet noe mindre enn vanl ig i verkets 3. etasj e av den grunn.

De avvik man hadde fra normale forhold i måleperioden er vurdert til ikke å ha vesentl ig innflytelse på måleresul tatene når det gjelder PAR. Avvikene går imidlertid alle i den retning at de ut- førte målinger gir lavere konsentrasjoner enn ved normal drift.

6.2 Samensetning av PAR

Ved disse undersøkelsene er det relativt stor spredning i resultatene når det gjelder prosentvis andel av PAR i støv, fordeling mellom partikulært og gassformig PAR, og i forholdet mellom de enkelte PAR- komponenter. Noe av forklaringen kan L igge i at prØvene her er mindre

enn ved de tidligere undersøkelsene ved andre bedrifter, og således er vanskelig a bestemme nøyaktig. Rovedgrunnen må likevel være at for- holdene er svært varierende i ovnshallen under prøvetakingen .

Når det gjelder PAR-profilep., er denne i god overensstemmelse med den en har funnet ved Koksverket 14/, og i Søderberghallene ved Aluminium-

verk /3/.

(19)

- 15 -

7. YRKESHYGIENISKE BETRAKNINGER

7. L Vurderingsgrunnlag

Den amerikanske listen over yrkeshygieniske grenseverdier /7/

angir en grenseverdi for partikulært polysyklisk organisk materi- ale (PPOM) til 0,2 mg/m3 benzeniøselig stoff fra filter. PAR er en del av PPOM. I det benzeniøselige materialet fra filter er det nor- malt 10-40% PAR. Typiske verdier er 20%. Ut fra dette vil amerikansk

TLV tilsvare 0,04 mg/m3 PAH på filter. En grenseverdi av denne typen må betraktes som teknisk grense. Den er ikke basert på epidemiolog-

iske undersøkelser, eller noen annen form for helsemessige vurder-

inger.

Man vet at enkelte PAR-forbindelser er kreftframkallende. Stoffer som benzo (a) pyren, dibenzopyrener, benzo (b) fluoranten, og benzo (c)

fenantren er noe av de kreftframkal lende forbindelsene som til

vanÜg finnes i tjære o .l. Det vites ikke på hvilken måte en bland- ing av PAR og andre forbindelser, som man finner i aluminiumverk, koksverk, jernverk, ferrolegeringsverk, m.m., virker. Virkningene kan forsterkes eller svekkes i forhold til de rene forbindelsene.

Derfor finner en det riktig nå, i yrkeshygienisk sammenheng, å ikke vurdere mengden av enkeltforbindelser, men basere seg på totalmengde PAR på filter.

Det finnes utenlandske rapporter /2,8,9,lO m.fl./ som viser at tjærestoffene kan framkalle kreft hos mennesker ved yrkesmessig eksponering. Kreft i luftveiene og hud er i denne sammenheng viktigst.

Velkj ent er også vìrkningen av sigarettrøyk, hvis kreftframkallende

virkning gjerne tilskrives innholdet av tjærestoffer .

Tjærestoffene er altså kreftframkallende. Derfor skal eksponeringen for dem være minst mulig slik at overhyppighet av kreft unngås.

Målet er lavest mulig konsentrasjon av tjærestoffer i all arbeids-

atmosfære.

(20)

- l6 -

I figur 5 er verdien 0,04 mg/m3 totæl PAR på filter (som tilsvarer amerikansk TLV) markert. ,Verdiene som er målt vil i det følgende bli vurdert i forhold til denne verdien.

7.2 Eksponeringsvurderinger

Eksponeringsverdiene er resultater fra prøver tatt med personbåret prøvetakingsutstyr over ca. 5 timer, pauser medregnet. PrØvene er tatt i innåndingssonen til bæreren, og gir et mål for eksponeringen den aktuelle arbeidsdagen. Verdiene er fØrt opp samlet i tabell 2 og figur 5. PrØven~ er latt over bare 2 dager og er derfor å betrakte som stikkprØver på tjæreeksponering.

Tappere sørger for tapping av råjernet fra ovnen. Det benyttes stampe- màsse som inneholder kulltjærebek og koks til foring av tappehull og

tapperenne. Ved kontakt med det varme jernet vil det bli avrykninger av tjærestoffer . Av resultatene går det fram at tapperne

kan være eksponert for ca. 0,00l7-0,090 mg PAR/m3. Eksponeringen er altså meget varierende og dels over 0,04 mg/m3. En enkelt måling under rennestamping viste 0,57 mg/m3. De varierende eksponeringene kan ha sammenheng med hvor "ferske" tapperennene er.

Regulerere/granulerere passer ovnene og sørger for riktig tilfØrsel

av rastoffer . Mye av tiden kan regulerne oppholde seg i kontroll-

rom og er lite eksponert for PAR. Analyseresultatene viser O,OOL- 0,003 mg/m3. En prØve viste 0,02l mg/m3 for en granulerer.

Mantelsveiserne skjøter elektrodemantlene og oppholder seg under deler av jobben rett over ovnene. En prøve viste 0,0037 mg/m3.

Kranførerne oppholder seg i kranen under taket i hallen. Eksponer- ingen viste seg å være liten, ca. 0,003-0,007 mg/m3.

For arbeiderne i sikteri, kokstunell og ved tørketrommel fant man at alle var eksponert under O,OOL mg/m3.

(21)

--- ---"'---

- l7 -

8. KONKLUSJON

PAR synes ikke å være noe stort yrkeshygienisk problem ved råjern-

verket . Bare tapperne har ved denne undersøkelsen vært eksponert

for over 0,04 mg/m3. Spesielt ser det ut til at rennestamping kan

føre til høye PAR-verdier. Selv om det kan gå l-2 måneder mellom

hver gang samme tapper foretar rennestamping er det grunn til å

søke å redusere PAR-eksponeringer for tapperne .

"

(22)

- l8 -

9. LITTERATURREFERANSER

l. Schulte, Larsen, K.A. Rornung, R.W. and Crable, J.V.:

Report on analytical methods used in a coke oven effluent study. NIOSR, 1974.

2. Shuler, P.J. and Bierbaum, P.J.:

Environmental Survery of Aluminium Reduction Plant.

NIOSR,1974.

3. Bjørseth, A., Bjørseth, O. og Fjeldstad, P.E.:

Kartlegging P'J PAR ved A/S Ärdal og Sunndal verk,

Sunndaisøra (NTNF-rapport, 1976).

4. Bjørseth, A., Bjørseth, O. og Fjeldstad, P.E.:

Kartlegging av PAR ved Norsk Koksverk A/S. ISBN 82-595-l291-2.

5. Bjørseth, O., Fjeldstad, P.E. og Tøgersen, S.:

Usikkerhet i prøveinnsamling med stasjonært og personlig prøvetakingsutstyr . Under trykking.

6. Bjørseth, A., Olufsen, B. og Skogland, M.:

Teknisk rapport nr. 5, 7403l2.

7. ACGIR: TLV's etc., for 1976.

8. Konstantinov, V.G. og Kuzminyuk, A.I.:

Tarry substances and 3,4-Benzpyrene in the air of electrolytic shops of Aluminium works and their carcinogenic significance.

Rygiene & Sanit ~ (l97l), 368-73.

9. Gibbs, G.W. and Rorowitz, J.:

Lung Cancer Mortal i ty in Aluminium Plant Workers, ALCAN report 1977 .

LO. Lloyd,J.W.: Long-term mortality study of steelworkers.

V. Respiratory cancer in coke p lant workers. J. Occup. Med.

l3 (197l), 53-68.

(23)

B I L A G I

(24)

() -

2

o

l) o

- û

3 4 5

1 Filterholder

~ 1 Gassvaskefiasker

4 Gumi",J ~nge 5 Gasstett pumpe

6 Gassur

FIGUR B l-l. Stasjonært prøvetakingsutstyr

(Edward) .

ø

FIGUR B L -2. Personlig prøvetakings- utstyr (Casella) .

BILAG I

6

(25)

BILAG Il

(26)

BILAG 2.

GASSKROMATOGRAfISK ANALYSE

Til gasskromatografisk analyse er det benyttet en Carlo Erba

gasskromatograf, modell F'ractovap 2101 med g;Lasskapillarkolonne, Grob-inj ektor og flameionisas,ionsdetektor (F'ID). Kapillarkolonnen

er 50 m lang og har en indre diameter O, 3Jl mm. Den stasjonære fase er er OVL. Kolonnen har et separasjonstall på 49, målt mellom n-alkanene

Cl3 og Cl4' Øvrige kromatografiske betingelser er:

- Bæregass : H2 (0,8 atm.)

- Injeksjonstemperatur: 275 °c - Detektortemperatur 275 °e

- Temper&cur-programmering: 100 °c (3 min)

til 250 °e med 3 °C/min.

- Hydrogen FID:

- Oksyr,cn FID:

O , 6 kg I c m 2

0,9 kr,/cin2

Ident.i fis~"rinr;en foregår ved sammenlikning av retensjonstidene med

et sett PAfI-standarder, ~;anit en sammenlikning med tidligere masse- spektrometrisk indentifikasjoner.

(27)

B L L A G III

(28)

,.

~

Q)

s

¡;

~p.

Q)~

al

¡jo or-

Ul

aj

'-

Ul

s

¡;

Ul OM

~ Q)

¡j Q)

¡j Op.

El

~

O I

:; ~

M

.. -.

r-0\

¡;

..

cd ~

bO Q)

¡j .o

OM O

.. ,¡

"dQ) ~O

~O

4- Q) Ul

~

~

'M Q)

¡; ¡;

Ul

¡j ¡j

Q) ~

Ul Q)

O 'r-

~ ocd

~ ix

..

MI

0

.c HH p:

BILAG 3.l

::

ì \

H 1

~

I I

-. ..

O O LI I

..

0\ O

..

o- o- o- o- 0- I o- o- o- o-

.

-.

-- N M LI I N

..

M

..

~

I

I .

I

~

I

Ul I

I

H

§

W 0\ LI CO

-.

0\ CO r- r- LI

t;

o- o- o- o- o- o- o- o- 0-

H N 0\ 0\ CO O LI M

-. ..

O

W

..

N

.. ..

~ ~

H

~

-I

i

N CO

..

M N LI r- M

..

O O 0\

r. I 0- r. 0- r. r. r. o. r. o.

..

N

..

I "O r- ,~ O M N

-. -.

O O r-

..

I N

.. .. ..

N

-.

LI r-

-.

M -- CO O 0\ r- O I

r. I o- .. o- 0- r. r. r. o. o. O N

CO I O O N LI N

-. -.

O O

-. ..

L M N

.. .. :

N

-.

CO N r- N M M

-.

M

-.

O I

r. r. 0- r. o. r. r. r. o. r. O LI

r- r- CO ro M LI

-.

O N O

.. ..

; N

.. .. .. .. -.

CO

..

O LI LI CO r- r- N I

r, r. r. r. o. o. r. o. r. O 0\

-. ..

O 0\ LI

\.

M

\.

O O 0\

..

LI

M N

.. :

r-

N LI M

-.

r-

\.

N N

..

I

.

r. r. r. r. 0- r. r. r. O N

0\ r- 0\ N r-

-. -.

LI O O M

.. ..

N

.. .. .. ..

r- LI

0

LI

-.

0\ r- N

..

N

..

N M I

Z 0- r. o- 0- r. r. 0- r. o. o- O N

H

-. \.

r- N r-

\. \. \.

N O CO

.. ..

H : N

.. ..

.. :

..

r- N

W

§

0\ N CO CO O

-. ..

CO N

r. r. .. r. o. r. r. O- O- LI

O CO M N 0\ M --

-.

M O O M

-.

~

M N

.. ..

ti

O r- M M r- N N

\.

M

~

.. o. r. 0-

r. r. o- o- o-

-.

O I

-. ..

LI

\. \.

N M O O N

-.

I

N !

M N :

..

~

N

I

-.

CO CO LI r-

\.

CO

0- I O- 0- r. 0- r. o- 0- M

0\ I 0\ 0\

\. -.

O O 0\ O O

.. -.

..

I N

.. .. ..

0\ r- M CO

.. -. -.

LI LI

O- o- 0- r. r. 0- r. r. O- LI

\. ..

0\N ON

\.

CO LI M 0\ O O

..

O

..

i i

. I

,.

LI M N 0\

..

I

-. -.

0\ --

\.

o- o- o- o- 0- I o- 0- r. o- O-

-.

-- O LI LI M I 0\ O O O O N O

..

i

N

..

! N

.. ..

'-

I

..

I O M r-

..

II LI r-

\. -.

r. I O- o- o- o. I r. r. o- 0- M

LI I

-. .. -.

LI I LI

..

N O O N O

N

!

M N

!

..

i -1

i ¡j

I Q)

I

¡j I ¡j ¡j

Q) I cd Q)

¡j

..

I ~

.. ,. ,

Q)

~

I O

~

'"

~

U I ;j ¡j ¡j ~ El

Z

cd Q) I

..

Q) Q) Q)

-

W ~ 4- I 4- ~ ~ p.

~

z

¡: 'M I

,. ~ ~ ,.

.

O ¡j Q) ¡j ~ 1

~

p. p. OM

'-

~

¡j Q)

~

cd

~

I

,. ,. ,.

Q)

..

¡j ~ '.

,. -

I Q) cd bO ¡j

:;

O

.. ~

Q) cd cd ¡j I

'- '- '- '-

Q)

::

cd ¡j ~ ¡j ~ ¡j

'-

Q) I O O O O ¡j

~

W

I Q) O cd O Q) N Ul I N N N N O

t;

:;

4- 4- ;j ¡j I ;j ~ ¡j

~ I

¡j , , ¡j

¡j ¡j ~

Š s

. cd .'M

..

Q) I

.. ~

Q)

~ I

II II II II O ix

~ z

p:

~ ~ ! ~ ~

p: :i L p: p: p: p:

~

Ul

~

(29)

p AR-KOMPONENT

%-VIS FORDELINGMIDDELVERDISTAN. AVVIK . Naf talen

24,6 58,8 50,2 47,8

O

37,5 24,2 22,4 3,8

20, L

35,7 15,0 Bifenyl

3, LL ,6

2,8 2,8

O

2,5 l,3

l, L

0,8 l,5 l,9 0,9 Fluoren 5,9 2,6 5,0 5,0 8,2 5,4 3,9 l,9 2,2 3,9 3,9

L ,5

Fenantren

33, L

13,2 20,7 23,8 48,4 26,9

27, O

26,5

34, ì

33,5 25,6 6,6 ~--- --- --- r--- ---- ---- ---- 1--- ---- ---- 1----;.- --- --- --- --- Fluoran;:en 15,6 6,8 9,8 8,2 2l,4 11,4 l7 ,2 l8,8

2l, Ol7 , L13, L

4,6 Pyren 12,5 lO,7 5,7

7, L

10,4 7,4 lO,8 12,4 12,9 io ,0 9,6 2,6 Benz (a) antracen l,2 0,8 l,2

l, L

2,6 2,5 l 4,4. 3,8

6, L

2,0

2, L

l,3 Krysen/Trifenylen l,3 0,4 1,5 0,8 3,2 3,4 6,3 6,3 8,3 3,3 2,9 2,3 ~--- --- --- --- ---- ---- ---- 1--- ---- 1--- --- --- --- --- ---

Benzo (ß&k) fluoranten

l,5 3,7

l, O

l,8

3, Ol, L

l,6 2,7 3,2

l, L Berizo (e) pyren

0,5

O, L

0,6

Ol, Ll, L

l,5 l,5

3, O

0,9 0,9 0,5 Benzo (a) pyren 0,7

L ,4

l,7 l,6 l,7

l, O

L,8 2,7 2,9 4,6 l,9 l,2

Benzo (ghi)perylenOOOOOOOOl, L2, O

- Koronen

OOOOOOOOOO SUM PAR (llg/m 3)13 ,8

28,4 l2,8

l7 , 33, O

l6,5 45,6 25,6 4l,8 59,5 PRØVE MR. 3l0- 3l0- 3l0- 3l4- 3l4- 3l4- 710- 710- 710- 710-

3453455125921229

BILAG 3-2 Prosentvis fordeling av 13 PAR-komponenter i total prøve (støv + gass). Råj ernverket oktober 1976. I: H t"

:i

(7 UJ . N

(30)

B L L A G iv

(31)

BILAG .4.1

L.j

Stasjonærprøve ved ovn 5, 7.10 kL. 12-14 (710-512, 710-51214)

Absorbent: ethano1 Luftvolum: 1,646 m3 Støvkonsentrasjon:

Topp

nr.

L

2 3 4 5 6 7 8 9

io

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37

PAn - forbindelse

Naphta1ene

2 - Methy1naphta1ene L - methy1naphta1ene

Bipheny1 Acenaphty1ene Acenaphtene Dibenzofuran

Fluorene

9 - Methy1f1uorene 2 - Methy1fluorene

1 Methy1fluorene Dibenzothiophene Phenanthrene Anthracene Carbazole

2 - Methylanthracene L - Methylphenanthrene 9 - Methylanthracene

Fluoranthene

Dihydrobenzo (a&b) fluoreni

Pyrene

Benzo (a) fluorene Benzo(b) fluorene 4 - Methylpyrene 1 - Methy1pyrene Benzo (c) phenan threne Benz (a) anthracene

Chrysene/Tdpheny1ene

Benzo (b) fluoranthene

Benzo (k) fl uor an the

ne II

Benzo (e) pyrene Benzo (a) pyrene

Perylene

o - Pheny1enepyrene

Benzo (g, h, i)perylene

Anthanthrene

1,2 - 3, 4Dibenzpyrene

Sum PAH

PAH ~ støv

pg/m luft

Pah ~ abs .løsn. Tgtal

pg/m luft pg1m luft

8,90

0,48

1,45

1.20

~,16

8,75 3,0

"

"

"

"

3,60 2,73

2,52 ':0,16

1,46

"

"

"

0,16 1,62 2,31 0,60 0,55 0,68 ':0,16

"

"

"

"

13,08

2b,77

8,90

10,48

1,45

9,95 3,00 .:0,16

"

"

"

6;33 3,98 .:0,16

"

"

"

"

1,62 2,31 0,60 0,55

0,68

.:0,16

"

"

"

"

39,85

,- -,-~

fl

¡

(32)

B ILAG 4. '1

. li

.

Stasjonærprøve ved ovn 5, 7.10 kL.9,11 (710-59, 710-5911)

Absorbent: e thano L Luftvolum: 1,611 m3 Støvkonsentrasjon :' 18,25 mg/m-.3

Topp PAH .

støv

Pah ~

abs. iøsn. Tstal

PAH - forbindelse 3

nr.

¡.g/m

luft

pg/m

luft )Jgtm luft

L Naphtalene

5,09 5,09

2 2 - Methylnaphtalene 3 L - methylnaphtalene

4 Biphenyl

0,24 0,24

5 Acenaphtylene

6 Accnaphtene

7 Dibenzofuran

8

Fluorene 0,44 0,44

9 9 - Methylf1uorene 10 2 - Methylf1uorene 11 L

Methylfluorene

12 Dibenzothiophene

13 Phenanthrene ù,62 5,39 6,01

14 Anthracene -:0,10 0,63

0,63

15 Carbazole " -:0, L O

16 2 - Methylanthracene ';U

"

17 L - Hethylphenanthrene " "

18 9 - Hethylanthracene " Il

19

Fluoranthene

2,85 1,42 4,27

20 Dihydrobenzo (a&b) fluoren!

21 Pyrene 1,83 0,98 2,81

22 Benzo (a) fluorene .;0,10 -:0,10

23 Benzo (b) fluorene Il

Il '-

24 4 - Methy1pyrene Il

Il

25 L - Methylpyrene Il

Il

26 Benzo (c) phenanthrene Il

"

27 Benz (a) anthracene 0,87

0,87

28 Chry s ene/Tripheny l ene 1,42 1,42

29 Benzo (b) fluoranthene ~ 0,62

l

0,62

30 Benzo (k) fluor an the ne

31 Benzo (e)pyrene 0,34 0,34

32 Benzo (a) pyrene 0,61 0,61

33 Pery1ene -:0, lO -:0, L O

34 o - Phenylenepyrene Il

"

-

35 Benzo (g, h, i)pery1ene " "

36

Anthanthrene

Il

"

37 1,2 - 3,4Dibenzpyrene " "

38 Coronene

Sum PAH 9,16

14,19 23,35

-

(33)

BILAG 4.3

Stasjonærprøve ved ovn 2,7.10 kL. 12-14 (710-212, 710-21214)

Absorbent: ethano1 Luftvo1urn: 2,190 m3

Støvkonsentrasjon

Topp PAR -

forbindelse

PAR ~ støv Pah ~ abs .1øsn. T~ta1

nr. pg/m luft

flg/m

luft jlglm luft

. . ,

1 Naphta1ene'

l,34 l,34

2 2 - Methylnaphta1ene 3 1 - methy1naphtalene

4 Bipheny1

0,27

0,"27

5 Acenaphtylene

6 Acenaphtene

7 Dibenzofuran

8

Fluorene 0,77 0,77

9 9 - Methy1f1uorene 10 2 - Methy1f1uorene 11 L Methy1f1uorene

12 Dibenzothiophene

13 Phenanthrene (J,76 11 ,46 12,22

14 Anthracene -i0,10 2,03 2,03

15 Carbazöle " -i0,10 ,,0,10

16 2 - Methy1anthracene " " "

17 1 - Methy1phenanthrene " " "

18 9 - Methylanthracene " " "

19

Fluoranthene

4,47 2,93 7,40

20 Dihydrobenzo (a&b) fluorenE

- - -

21 Pyrene 3,03 1,51 4,54

22 Benzo(a) fluorene

0,1 0,10

23 Benzo (b) fluorene

-i0,10

1

~O, 10 24 4 - Methylpyrene

25 1 - Methylpyrene 0,12 0,12

26 Benzo (c) phenanthrene 0,27 0,27

27 Benz (a) anthracene 2,14 2,14

28 Chrys ene ITripheny L ene 2,91 2,91

29 Benzo (b )f1uoranthene 0,76 0,76

30 Benzo(k) fluoranthene 0,37 0,37

31 Benzo (e) pyrene 1,05 1,05

32 Benzo (a) pyrene 1,03 1,03

33 Pery1ene

0,20 0,20

34 o - Pheny1enepyrene 0,26

0,26

35 Benzo (g, h,i) pery1ene 0,38

0,38

36 Anthanthrene . 0,11 0,11

37 1,2 - 3, 4Dibenzpyrene 0,37 0,37

- .

Sum PAR 18,33

20,3l

3R, (,4

0. _4

r'

¡i

(34)

BILAG 4.4

S tas j onærprØveved ovn 2, 7.10 kL. 9-11 (710-29, 710-2911)

Absorbent:

ethanol

Luftf~olum: 0,952 3 Støvkonsentrasj on:

3

m 11,97 mg/m

Topp

PAll - forbindelse

PAll ~

støv

Pah ~

abs.løsn. .T~tal

nr.

jlg/m luf t pg/ni

luft jlglm luft

i-_ --_.--

L Naphtalcne

8,95 8,95

2 2 - Methylnaphtalene 3 L - methylnaphtalene 4 Biphenyl

..

0,65 0,65

5 Acenaphtylcne

6 Acenapntene

7 Dibenzofuran

8

Fluorene 1,74 1,74

9 9 - Methylflüorene

io

2 - Methylfluorene 11 1 Methylf1uorene 12 D ibenzo thiop hen e

13 Phenanthrene 1,60 13,30 14,90

14 Anthracene -:0,12 1,70 1,70

15 Carbazole " -:0,12

-:0,12

16 2 - Methylanthracene

" " "

17 L - Methylphenanthrene

" " "

18 9 - Methylanthracene

" " "

19

Fluoranthene

4,12 3,50

7,62

20 Dihydrobenzo (a&b) fl UOrenE

- - -

21 Pyrene 2,45 1,98

4,43

22 Benzo (a) f1uorene 0,35 0,35

23 Benzo (b) fl uorene -:0, 12

l -:0,12

~

24 4 - Methylpyrene

25 L - Hethy1pyrene 4,2 4,20

26 Benzo (c) phenanthrene

- -

27 Benz (a) ~nthracene 0,90 0,90

28 Chrys ene ¡Tri p heny 1 ene 1,46 1,46

29 Benzo (b) fluor an thene 0,26 0,26

30 Benzo (k) fluoranthene 0,24 0,24

31 Ben~o (e) pyrene 0,39 0,39

32 Benzo(a) pyrene 2,04 2,04

33

Perylene

-:0,12

-:0,12

34 o - Pheny1enepyrene

" "

35 Benzo(g, h, i)perylene 0,87 0,87

36 Anthanthrene -:0, L 2

-:0, 12

37 1,2 - 3, 4Dibenzpyrene 1,09 1,09

--~

Sum PAR 19,97

3l,82 51,79

----.--

r-

i I

(35)

, . ....

BILAG 4.5

Stasjonærprøve ved ovn 5, 6.10 kl. 16-19 (610-5, 610-56)

3 -i

Absorbent: ethanol Luftvolum: 1,755 m Støvkonsentrasjon: 12,08 mg/nJ Topp

nr.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 .

PAH - forbindelse

Naphta1en¿

2 - Methylnaphtalene 1 - methylnaphtalene

Biphenyl Acenaphtylene Acenaphtene Dibenzofuran

Fluorene

9 - Methy1fluorene 2 - Methylfluorene

L Methylfluorene Dibenzothiophene

Phenan th rene

Anthracene Carbazole

2 - Methylanthracene 1 - Methylphenanthrene 9 - Methy1anthracene

Fluoranthene

Dihydrobenzo (a&b) fl uoreni Pyrene

Benzo (a) fluorene Benzo (b) fluorene 4 - Hetliy1pyrene L - Hethylpyrene Benzo (c) phenanthrene Benz (a) anthracene Chrysene ¡Tri pheny L ene Benzo (b) fluoranthene Benzo (k) fluoranthene Benzo (e) pyrene Benzo (a)pyrene

l'erylene

o - Phenylenepyrene Benzo(g, h,i)perylene

Anthanthrene

1,2 - 3, 4Dibenzpyrene

Sum PAR

PAR ~ støv

pg/m luft

1'ah ~ abs. iøsn. , Tjtal

flg/m luft jlg1m luft

9,54 1 9,54

Q.52 o: 0,10

.S,40 5,92

0,52 0,52

o: 0,10 0:1), io

It It

It "

" It

1,36 3,16

- -

0,74 1,98

0,24

\ O:ô,l '

2.32 0:9,10 .9,~4

0,88 .0,22

.0;l3

0,44 , 0,68 . O 11; .'

0,26

0,17 0:0,10 1,49

_'~ J

It It It

1,80 1,24 0,24

\.0:;)'10

r '

. ?,32 i;0,10 0,54 0,88 , 0,22 . 0,13 0,44 , 0,68 0,11

0',26

: 0,17 , 0:0,10 1,49

11 ,04 17,56 28,60

---

, r-

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Råvarene som inngår i limet, det vil si for eksempel urea, melamin og fenol er resultatet av kjemiske prosesser som med utgangspunkt i naturgass eller råolje fører frem til

Målingene av gassformig fluorid viste høyere konsentrasjoner ved Pensjonist- sentret i Sunndalsøra sentrum enn ved Vennevold de fleste dagene på samme måte som for

Målingene av gassformig fluorid viste høyere konsentrasjoner ved Pensjonistsentret i Sunndalsøra sentrum enn ved Vennevold de fleste dagene på samme måte som for partikulært

Før øvelsen hadde mennene i Studie I 21 % høyere kroppsvekt og 41 % større muskelmasse enn kvinnene, mens kvinnene hadde 33 % større fettmasse enn mennene (Tabell 4.2).. Mennene

The PPG will be composed of representatives of each contributing member state (cMS) / contributing Members (cM) in the Ad Hoc Project Cat B “Biological

monteres da strøapparat. 5 ° C skal det benyttes rent salt, unntatt der hvor trafikken er så liten og hastigheten så liten at sand blir liggende. Straks regnet treffer

Betydelig mengdeavvik også for varmsandsprederen på dag en (flystripa), mens resultatene for denne sprederen på dag to (Brekkelivegen) tyder på bra samsvar mellom innstilt og

Tii oppsaming av store prØver for å prØve å besteme fordelingen av de enkelte PAR-komponentene (PAR-profil) og forholdet mellom partiku- lært og gassformig PAR er det ved