Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC Norge

(1)

EN EN

Olje- og energidepartementet

Nasjonal handlingsplan for fornybar energi

i henhold til Direktiv 2009/28/EC

Norge

^{Juni 2012}

(2)

5.1. Total contribution expected of each renewable energy technology to meet the binding 2020 targets and the indicative interim trajectory for the shares of energy from renewable resources in electricity, heating and cooling and transport ... 126 5.2. Total contribution expected from energy efficiency and energy saving

measures to meet the binding 2020 targets and the indicative interim trajectory for the shares of energy from renewable resources in electricity,

heating and cooling and transport. ... 132 5.3. Assessment of the impacts (Optional) ... 133 5.4. Preparation of the national Renewable Energy Action Plan and the

follow- up of its implementation ...132

(4)

Innledning

Ved utarbeidelsen av den norske nasjonale handlingsplanen er den obligatoriske malen lagt til grunn, jf. kommisjonens avgjørelse 2009/548/EC av 30.6.2009 og vedtak 16/2012 i EØS- komitéen av 10.2.2012. Denne malen foreligger ikke i offisiell norsk oversettelse, og en har derfor tatt utgangspunkt i den engelske versjonen av malen for den norske handlingsplanen.

Dette er bakgrunnen for at spørsmålene er på engelsk og svarene på norsk i dette dokumentet.

Malen har fokus på direkte støtteordninger, og mindre vekt på omtale av generelle støtteordninger og tiltak som også kan ha betydning for fornybar energi. Slike ordninger er derfor i mindre grad omtalt i dokumentet.

(5)

1. SUMMARY OF NATIONAL RENEWABLE ENERGY POLICY

Norge er i en særegen posisjon når det gjelder fornybar energi. Til forskjell fra de fleste andre land er nesten hele den norske elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Norge har en fornybarandel som er langt høyere enn i alle EU-land. I 2011 var den fornybare elektrisitetsproduksjonen om lag 124 TWh.

Regjeringen legger stor vekt på å øke tilgangen på fornybar energi. I perioden 2006-2011 er det satt i drift nye anlegg med en produksjonskapasitet tilsvarende om lag 5,3 TWh. Også omfanget av konsesjoner har økt. Samlet for 2006-2011 er det gitt endelige tillatelser til anlegg med en produksjonskapasitet tilsvarende om lag 8,0 TWh.

Videre har utbyggingen av fjernvarme økt betydelig. Mengden levert fjernvarme var i 2010 2,0 TWh høyere enn i 2005. Samlet for perioden 2006-2011 er det gitt konsesjon til anlegg med en årlig potensiell produksjon tilsvarende 4,1 TWh.

Også i transportsektoren øker bruken av fornybare energikilder. Fornybarandelen i transport har økt fra 1,3 pst. i 2005 til 4,0 pst. i 2010.Norge har blant verdens høyeste elbilbestander, og ligger høyest i verden på antall elbiler pr. innbygger. I første kvartal 2012 sto elbiler for 2,5 pst. av totalt bilsalg.

Regjeringen har økt omfanget av tiltak og virkemiddelbruk knyttet til utbygging av fornybar energi og energieffektiviering sterk. Innsatsen vil bli ytterligere styrket. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsk-svensk el-sertifikatmarked fra 1. januar 2012. I de ni årene 2012-2020 skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige.

Dette tilsvarer om lag 20 pst. av norsk kraftproduksjon i dag. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Norge har forpliktet seg til å finansiere halvparten uavhengig av hvor produksjonen kommer.

For å legge til rette for økt utbygging av fornybar energi er videre konsesjonsbehandlingen styrket og effektivisert. Regjeringen har som mål et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.

En økt utbygging av fornybar energi er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett. Det legges stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsnettet både innenlands og til utlandet. Bl.a. har Statnetts investeringer i tiltak i nettet økt betydelig i de senere årene, og vil være høye også i tiden framover. I 2010 utgjorde Statnetts investeringer nærmere 1,9 mrd. kr.

Videre vil satsingen på energiomlegging gjennom Enova og Energifondet fortsatt bli styrket.

De totale inntektene til Enova kom i 2011 opp i nesten 2,0 mrd. kr. Dette er en økning fra om lag 0,7 mrd. kr i 2005. Satsingen er bl.a. rettet mot økt bruk av andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industrien og bygninger og fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi. Blant de områder som vil bli styrket er for eksempel innsatsen for overgang fra fossilbasert energibruk til fornybar energi og innsatsen for energieffektivisering. Enova skal bl.a. kunne legge til rette for miljøvennlig energiomlegging i husholdningene. Dette bidrar til mer diversifisert energiforsyning og bedre forsyningssikkerhet. Satsingen ivaretar også viktige miljøhensyn.

(6)

I Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk har regjeringen foreslått at det i regi av Enova skal gjennomføres en klima- og teknologisatsing finansiert gjennom avkastningen fra et nytt fond. Videre er det i stortingsmeldingen vektlagt at som et ledd i å øke tempoet i Enovas arbeid med å fase ut oljefyring i mindre anlegg vil regjeringen legge fram en egen handlingsplan med mål om å redusere samlet energibruk i byggsektoren vesentlig innen 2020.

Flere andre virkemidler er med på å bygge opp under arbeidet med energiomlegging. Blant annet er det innført en ordning med obligatorisk energimerking og regelmessig energivurdering av tekniske anlegg. Målet med ordningen er at bygningenes energitilstand vil bli en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie.

I Meld. St. 21 (2011-2012) har regjeringen basert på noen nærmere presiserte forutsetninger foreslått å skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Det er videre foreslått å innføre komponentkrav for eksisterende bygg og å fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot 2020. Det legges også opp til at Staten som byggherre og eiendomsbesitter skal være pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.

Satsingen på fornybar energi og energieffektivisering støttes også av en bred innsats på forskning og utvikling. Det er etablert en rekke ulike programmer rettet mot stasjonær energibruk, transport og økt bruk av bioressurser. Tiltak for å ta i bruk nye løsninger er viktige elementer både i satsingen til Enova og Transnova. Satsingen er foreslått ytterligere styrket gjennom Meld. St. 21 (2011-2012).

Satsingen på fornybar energi og energieffektivisering er ytterligere forsterket gjennom forliket som ble inngått i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (jf. Innst. 390 S (2011-2012)). Bl.a. ba Stortinget ved behandlingen av meldingen regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020 og å etablere et eget mål for energieffektivisering i bygg. Stortinget ba også regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond.

Fondskapitalen skal øke med 10 mrd kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. i 2015 og 5 mrd. i 2016.

De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målene som er etablert i avtalen om fornybardirektivet. Det er her etablert et norsk mål om en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. I 2010 var andelen om lag 61 pst. Fornybardirektivet pålegger også Norge å oppfylle et delmål om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren i 2020.

I Meld. St. 21 (2011-2012) fremgår det at regjeringen vil øke omsetningspåbudet på biodrivstoff til 5 pst. forutsatt at bærekraftskriteriene er tilfredsstillende. Når det er oppnådd erfaring med bærekraftskriteriene, vil regjeringen ha som mål å øke omsetningspåbudet ytterligere opp mot 10 pst. Videre vil regjeringen bidra til utviklingen av verdikjeden for andre generasjons biodrivstoff og bidra til utvikling av biogass i Norge. Regjeringen foreslår i tillegg at det etableres et mål om at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige 85 g CO2/km².I meldingen har regjeringen også gjennomgått andre tiltak som bl.a. også bidrar til økt elektrisisering og bruk av alternative drivstoff.

Også på transportområdet ble satsingen ytterligere forsterket gjennom Innst. 390 S. Bl.a. ble det vedtatt at dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler skal videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antallet ikke overstiger 50.000.

(7)

(8)

2. EXPECTED FINAL ENERGY CONSUMPTION 2010-2020

Kraft, varme og kjøling (stasjonært energibruk)

Beregningene av stasjonært energibruk er utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Analysene er utført med utgangspunkt i beregninger av netto energibehov for ulike sluttbrukergrupper av energi. Stasjonært energibruk i Fastlands-Norge deles inn i tre sluttbrukergrupper; husholdninger, tjenesteytende næringer og industri.

Beregningene av energibehovet i husholdninger og tjenesteytende næringer har tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås framskrivninger av befolkningsvekst, vurderinger av arealutvikling i boliger og næringsbygg, og tiltak og standarder som påvirker energibruken framover, herunder tekniske forskrifter for bygg og energieffektiviseringstiltak finansiert gjennom Enova, Enøketaten i Oslo mv.

Energibruken i industrien er svært avhengig av økonomisk utvikling nasjonalt og internasjonalt, og viser betydelige variasjoner over tid. Nedleggelser og effektivisering av energibruken har bidratt til at energibruk i norsk industri har gått ned med 8 TWh siden 2005.

Den framtidige utviklingen i industriens energibehov er usikker. I vurderingene av framtidig forbruk er det hensyntatt vedtatte nedleggelser og planer for økt forbruk. Beregningsteknisk er det utover dette forutsatt om lag uendret forbruk fram til 2020, hensyntatt også en fortsatt energieffektivisering i industrien framover.

På basis av anslagene på netto energibehov i de tre sektorene, er TIMES-modellen benyttet til å beregne forbruket av ulike energivarer (levert energi). TIMES er en kostnadsoptimeringsmodell som beregner det optimale forbruket av ulike energivarer for å dekke behovet for energi.

Transport

Tallene som presenteres her for energibehovet i transportsektoren er utarbeidet på grunnlag av energibruk til transport for basisåret 2005 og 2010 som er rapportert til Eurostat av Statistisk sentralbyrå (SSB) og benyttet i SHARES-modellen. Utviklingen i energibehovet i transportsektoren fram til 2020 er beregnet med utgangspunkt i siste prognoser fra nasjonalbudsjettet 2011 og anslag for energieffektivisering i sektoren.

På dette grunnlaget er energibruken beregnet til 4860 ktoe (tusen tonn oljeekvivalenter) i transportsektoren i 2020.

Det er særlig mer effektive personbiler som bidrar til den beregnede energieffektiviseringen i transportsektoren. Luftfartens energibruk er også beregnet redusert som følge av høyere kabinfaktor og investering i bedre teknologi.

Det er forventet en fortsatt vesentlig effektivisering av kjøretøyparken, og introduksjon av mer energieffektive kjøretøy. En videre overgang fra gods til sjø og bane vil bidra til mindre energiforbruk. Det samme vil overgang fra veg til kollektiv og sykkel og gange. For jernbane i Norge ligger effektivitetspotensialet særlig ved overføring av godstransport fra veg til bane.

(9)

Samlet energiforbruk

Anslaget for samlet energibruk i tabell 1 inkluderer effekter av energieffektivisering som følge av dagens tekniske forskrifter og andre tiltak som bidrar til mer effektiv energibruk, jf.

kapittel 4. Hovedbanen som presenteres for framskrivningene utgjør derfor energieffektiviseringsbanen, som inkluderer tiltak både før og etter 2009. Både innretningen av støttesystemene for energieffektivisering og gjennomføringer av byggstandarder innebærer at mange av tiltakene besluttet før 2009 slår ut i energibruken først etter 2009.

Forventet samlet energibruk til alle sektorer er anslått å øke til 21483 ktoe i 2020. Dette tilsvarer en vekst i energibruken på 8,4 pst. fra 2005-2020 og 0,4 pst. pr. år fra 2010-2020.

Det anslås en nedgang i energibruk til varme- og kjøling.

Det er stor usikkerhet knyttet til framskrivningene for energibruken. I tillegg til usikkerheten i grunnleggende forhold som befolkningsvekst, arealutvikling og økonomisk vekst, er den norske energibruken svært utsatt for variasjoner i temperaturer. Dette kan gi betydelige svigninger i samlet energibruk fra år til år. Disse variasjonene vil også kunne gi store og uforutsigbare utslag i fornybarandelen i perioden.

Ytterligere tiltak som følge av satsingene som er fremmet gjennom Meld. St. nr 21 (2011- 2012) og forliket som ble inngått i Stortinget (jf. Innst. 390 S) er imidlertid ikke særskilt innarbeidet i beregningene.

(10)

Table 1: Expected gross final energy consumption of Norway in heating and cooling, electricity and transport up to 2020 taking into account the effects of energy efficiency and energy saving measures¹2010-2020 (ktoe)

2005 2010 2011 2012 2013 2014

base year

reference scenario

additional energy efficiency

reference scenario

additional energy efficiency (1) heating and

cooling² 4 406 - 4 619 - 4 366 - 4 360 - 4 353 - 4 347

(2) electricity³

10 765

-

11 319

-

10 814

-

10 822

-

10 830

-

10 838

(3) transport as in Art.

3(4)a⁴

4 029

-

4 274

-

4 444

-

4 488

-

4 533

-

4 579

(4) Gross final energy consumption5

19 821

-

20 998

-

20 660

-

20 750

-

20 840

-

20 930

The following calculation is needed only if final energy consumption for aviation is expected to be higher than 6,18% (4,12% for Malta and Cyprus):

Final consumption in aviation

622

-

786

821

855

889

923

1 These estimates on energy efficiency and energy savings shall be consistent with other such estimates that Member States notify to the Commission, notably in Action Plans under the Energy Services Directive and the Energy Performance of Buildings Directive. If different units are used in those Action Plans the conversion factors applied should be indicated.

2 It is the final energy consumption of all energy commodities except electricity for purposes other than transport, plus the consumption of heat for own use at electricity and heat plants and heat losses in networks (items '2. Own use by plant' and '11. Transmission and distribution losses in page 23 and 24 of the energy Statistics Regulation, OJ L304 of 14.11.2008) .

3 The gross electricity consumption is national gross electricity production, including autoproduction, plus imports, minus exports.

4 Transport consumption as defined in Art. 3(4)a) of Directive 2009/28/EC. Renewable electricity in road transport for this figure should be multiplied by a factor of 2,5, as indicated by Article 3(4)c) of Directive 2009/28/EC.

5 As defined in Article (2)f) of Directive 2009/28/EC.This comprises final energy consumption plus network losses and own use of heat and electricity at electricity and heating plants

(11)

Reduction for aviation limit6

Art. 5(6) -

-

TOTAL consumption after reduction for

aviation limit 19 821

-

20 999

-

20 660

-

20 750

-

20 840

-

20 930

6

(12)

2015 2016 2017 2018 2019 2020 reference

scenario

reference scenario

(1)heating -cooling⁷ - 4 340 - 4 334 - 4 327 - 4 321 - 4 314 - 4 307

(2) electricity⁸ - 10 846 - 10 855 - 10 863 - 10 871 - 10 879 - 10 887

(3) transport as in Art.

3(4)a⁹ -

4 624 - 4 671 - 4 717 - 4 765 - 4 812 - 4 860 (4) Gross final energy

consumption¹⁰ -

21 021 - 21 113 - 21 205 - 21 297 - 21 390 - 21 483 The following calculation is needed only if final energy consumption for aviation is expected to be higher than 6,18% (4,12% for Malta and Cyprus):

Final consumption in

aviation -

958 992 1 026 1 060 1 095 1 129

Reduction for aviation

limit¹¹ Art. 5(6) - - - - - - - - - - - -

TOTAL consumption after reduction for aviation limit

- 21 021 - 21 113 - 21 205 - 21 297 - 21 390 - 21 483

7 See footnote 4.

8 See footnote 5.

9 See footnote 6.

10 See footnote 7.

11

(13)

3. RENEWABLE ENERGY TARGETS AND TRAJECTORIES

3.1 National overall target

Norge har forpliktet seg til et nasjonalt mål for fornybar energi tilsvarende 67,5 pst. i henhold til direktiv 2009/28/EC.

Den norske fornybarandelen var om lag 61 pst. i 2010. Ut fra anslagene på utviklingen i energibruk og -produksjon anslås det en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. Bidraget fra fornybar elektrisitetsproduksjon utgjør en viktig del av dette, og andelen som kan godskrives den norske fornybarandelen er bestemt gjennom avtalen om elsertifikatmarkedet med Sverige.

Det er likevel usikkerhet knyttet til anslagene. Når det gjelder fornybar kraftproduksjon er det størst usikkerhet knyttet til de hydrologiske forholdene i årene som kommer. Det er lagt til grunn normalårstilsig for framskrivningene, men mange tørre år på rad vil påvirke normaliseringen av vannkraften og kan gi en lavere beregnet kraftproduksjon. Det er også usikkerhet knyttet til utviklingen i energibruken, jf. omtale under kapittel 2.

Table 2: National overall target for the share of energy from renewable sources in gross final consumption of energy in 2005 and 2020 (figures to be transcribed from

Annex I, part A of Directive 2009/28/EC):

(A) Share of energy from renewable sources in gross final consumption of energy in 2005 (S2005) (%)

60,1%

(B) Target of energy from renewable sources in gross final consumption of energy in 2020 (S2020) (%)

67,5%

(C) Expected total adjusted energy consumption in 2020 (from Table 1, last cell) (ktoe)

21 483

(D) Expected amount of energy from renewable sources corresponding to the 2020 target (calculated as B x C) (ktoe)

14 501

3.2 Sectoral targets and trajectories

Fornybarandelen i de ulike sektorene er basert på faktiske tall til og med 2010.

Fornybarandelen innen varme og kjøling var 33,3 pst. i 2005 og 36,4 pst. i 2010. Andelen forventes å øke til 43,2 pst. i 2020.

Fornybarandelen i elektrisitet var 97,0 pst. i 2005 og 96,9 pst. i 2010. Fornybarandelen i elektrisitet har gått ned fra 2005 til 2010, hovedsakelig fordi 2010 var et kaldt år og med høyt elektrisitetsforbruk i Norge. Nedgangen i fornybarandelen dempes noe fordi det er blitt installert mer fornybar elektrisitetsproduksjon i perioden og fordi nye våtere tilsigsår er blitt inkludert i beregningen av den normaliserte vannkraftproduksjonen. For 2020 er det beregnet en fornybarandel på 113,6 pst. for elektrisitet.

Fornybarandelen i transportsektoren var 1,2 pst. i 2005 og beregnet til 4,1 pst. i 2010. I beregningene øker andelen til 10 pst. i 2020. Anslaget er basert på beregningstekniske forutsetninger når det gjelder fordelingen på henholdsvis elkjøretøy og bruk av biodrivstoff, jf. kap. 5.

(14)

Med de forutsetninger som er lagt til grunn for fremskrivninger av energibruk og produksjon vil den norske fornybarandelen ligge over det veiledende forløpet i hele perioden fram til 2020, jf. figuren under.

Usikkerheten ved anslagene er særlig knyttet til årlige variasjoner i temperaturer og tilsig som kan utløse uforutsigbare endringer i både energibruk og normalisert vannkraftproduksjonen fra år til år.

Figur 1: Figuren viser Norges fornybarandel for hvert år frem til 2020 i grønt. Den grå linjen viser Norges indikative utviklingsbane, slik fornybardirektivet sier den skal beregnes. Tallene er hentet fra tabell 3.

(15)

Table 3: National 2020 target and estimated trajectory of energy from renewable sources in heating and cooling, electricity and transport (Calculation tables 4a and 4b are expected to guide the preparation of table 3.)

12 Share of renewable energy in heating and cooling: gross final consumption of energy from renewable sources for heating and cooling (as defined in Articles 5(1)b) and 5(4) of Directive 2009/28/EC divided by gross final consumption of energy for heating and cooling. Line (A) from table 4a divided by line (1) of table 1.

13 Share of renewable energy in electricity: gross final consumption of electricity from renewable sources for electricity (as defined in Articles 5(1)a) and 5(3) of Directive 2009/28/ECdivided by total gross final consumption of electricity. Row (B) from Table 4a divided by row (2) of Table 1.

14 Share of renewable energy in transport: final energy from renewable sources consumed in transport (cf. Article 5(1)c) and 5(5)of Directive 2009/28/EC divided by the consumption in transport of 1) petrol; 2) diesel; 3) biofuels used in road and rail transport and 4) electricity in land transport (as reflected in row 3 of Table 1). Line (J) from Table 4b divided by row (3) of Table 1.

15 Share of renewable energy in gross final energy consumption. Row (G) from Table 4a divided by row (4) of Table 1.

16 In percentage point of overall RES share.

17

2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

RES-H&C12

(%) 33,3 % 36,4 % 37,2 % 37,8 % 38,5 % 39,2 % 39,8 % 40,5 % 41,1 % 41,8 % 42,5 % 43,2 %

RES-E13

(%) 97,0 % 96,9 % 103,3 % 103,8 % 104,9 % 106,2 % 107,5 % 108,8 % 110,0 % 111,2 % 112,4 % 113,6 %

RES-T14

(%) 1,2 % 4,1 % 4,6 % 5,3 % 5,9 % 6,5 % 7,1 % 7,7 % 8,3 % 8,9 % 9,4 % 10,0 %

Overall RES share15

(%) 60,1 % 60,8 % 62,6 % 62,8 % 63,3 % 64,0 % 64,6 % 65,2 % 65,8 % 66,4 % 67,0 % 67,5 %

Of which from cooperation mechanism16

(%) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

Surplus for cooperation mechanism17

(%) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

(16)

18

As part B of Annex I of the Directive

2011-2012 2013-2014 2015-2016 2017-2018 2020

S2005+20% (S2020-S2005) S2005 +30% (S2020-S2005) S2005 + 45% (S2020-S2005) S2005 +65% (S2020-S2005) S2020

RES minimum trajectory18

(%)

61,6% 62,3% 63,4% 64,9% 67,50%

RES minimum trajectory (ktoe)

12 778 13 044 13 392 13 824 14 501

(17)

Table 4a: Calculation table for the renewable energy contribution of each sector to final energy consumption (ktoe)

2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

(A) Expected gross final consumption of RES for

heating and cooling 1 467 1 681 1 623 1 649 1 676 1 702 1 728 1 754 1 780 1 807 1 833 1 859

(B) Expected gross final consumption of electricity

from RES 10 447 10 972 11 168 11 235 11 356 11 509 11 663 11 806 11 950 12 088 12 226 12 364

(C) Expected final consumption of energy

from RES in transport - 116 133 149 165 181 197 213 230 246 262 278

(D) Expected total RES

consumption¹⁹ 11 913 12 770 12 924 13 033 13 196 13 392 13 589 13 774 13 960 14 140 14 320 14 501

(E) Expected transfer of RES to other Member

States - - - - - - - - - - -

(F) Expected transfer of RES from other Member

States and 3rd countries - - - - - - - - - - - -

(G) Expected RES consumption adjusted for

target (D)-(E)+(F) 11 913 12 770 12 924 13 033 13 196 13 392 13 589 13 774 13 960 14 140 14 320 14 501

19

(18)

Table 4b: Calculation table for the renewable energy in transport share (ktoe)

2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

(C) Expected RES consumption in transport

20 50 174 198 221 245 268 292 315 340 364 388 413

(H) Expected RES electricity in road transport

21 0 0 5 10 14 19 24 29 34 39 44 50

(I) Expected consumption of biofuels from wastes, residues, non- food cellulosic and lingo- cellulosic material in

transport²² - - - - - - - - - - - -

(J) Expected RES contribution to transport for the RES-T target :

(C)+(2,5-1)x(H)+(2-1)x(I) 50 174 205 236 266 297 328 358 391 422 454 488

20 Containing all RES used in transport including electricity, hydrogen and gas from renewable energy sources, and excluding biofuels that do no comply with the sustainability criteria (cf. Article 5(1) last subparagraph). Specify here actual values without using the multiplication factors.

21 Specify here actual values without using the multiplication factors.

22

(19)

4. MEASURES FOR ACHIEVING THE TARGETS

4.1 Overview of all policies and measures to promote the use of energy from renewable resources

Table 5: Overview of all policies and measures

Name and reference of the measure

Type of measure* Expected result** Targeted group and or activity***

Existing or planned Start and end dates of the measure Avgift på elektrisk

kraft, jf. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft. (Prop.

1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Redusert forbruk av elektrisk kraft

Forbrukere av elektrisk kraft, husholdninger, næringsliv.

Eksisterende 1951-

Støtte til FoU (Forskningsrådet/

RENERGI) (www.forskningsradet)

Økonomisk Økt FoU innen

miljøvennlig energi- og kjøretøy- teknologi

Forsknings- institusjoner, industri, bedrifter, organisasjoner

Eksisterende 2004 -

Støtte til pilot-, demonstrasjon og infrastruktur for alternative drivstoff (www.Transnova.no )

Økonomisk Demonstrasjons- prosjekter og utrulling av infrastruktur

Bedrifter, lokale og regionale myndigheter, organisasjoner

Eksisterende 2009 -

Nasjonale retnings- linjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

Informasjon Endret adferd Offentlig forvaltning/

Forslagsstillere

Eksisterende Ferdigstilt 2007

Regionale vindkraftplaner Regionale småkraftplaner

Informasjon/

Regulatorisk

Tilrettelegging for vindkraftutbygging

Offentlig forvaltning

Eksisterende og planlagte

Anbefalt fra 2007

Plan- og bygningsloven Klima- og energiplanlegging

Regulatorisk Endret adferd Offentlig forvaltning/

allmennhet

Eksisterende og planlagte

Nasjonale retnings- linjer for små vannkraftverk

Informasjon Endret adferd Offentlig

forvaltning/

Forslagsstillere

Eksisterende Ferdigstilt 2007

Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK). Krav til energibehov og energiforsyning i nybygg og ved om- fattende rehabilitering

Regulatorisk Mer energieffektive bygg med større andel fornybar energibruk

Byggsektoren Eksisterende TEK revidert i 2007, endringer i 2010.

Energirelaterte krav også før dette

(20)

Programmer for utvikling av kompetanse i byggenæringen, f.eks.

Framtidens byer/

Framtidens bygg, Lavenergi-

programmet, Ecobox, Build Up Skills

Informasjon Økt kompetanse i byggenæringen om energiløsninger

Byggenæringen og kommuner

Eksisterende Ulike programmer har ulike start- og sluttdatoer

Husbanken:

Kvalitetskrav for energi i Husbankens grunnlån, tilskudds- ordninger

Økonomisk støtte Bygg med bedre energikvaliteter enn gjeldende byggteknisk forskrift

Byggenæringen og kommuner/ andre utbyggere, beboere

Eksisterende

Energikrav ved offentlige anskaffelser av bygg (Leverandør- samarbeid, krav ved anskaffelser, OFU- kontrakter med mer)

Regulatorisk Offentlige bygg med bedre energikvaliteter

Statlige, fylkeskommunale og kommunale utbyggere

Eksisterende

Støtte til informasjons- prosjekter fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønne energi- kommuner, Energiråd Innlandet mv.)

Informasjon Økt kunnskap om energibruk i bygg i kommuner

Kommuner Eksisterende Ulike programmer

har ulike start- og sluttdatoer

Energiloven med tilhørende forskrifter.

Energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i bygninger

Lovregulering Pålegg om merking og vurdering skal gi økt informasjon om boligens/byggets energibruk

Byggeiere Eksisterende 2010-

Kongelig resolusjon om krav til energi- fleksible varmesystemer i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten

Regulering Mer fleksible varmesystemer i bygg som brukes av staten

Statlige byggeiere Eksisterende 1998-

Lokale

energiutredninger

Informasjon Samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet

Kommuner m.fl. Eksisterende 2003

Elsertifikater Økonomisk Økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder i Norge og Sverige tilsvarende 24,6 TWh i 2020

Produsenter av ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder

Eksisterende 1.1.2012 til 1.4.2036

Enovas informasjons- og rådgivnings- virksomhet

Informasjons- virkemidler

Bedre informasjon om energieffektive og fornybare energiløsninger

Husholdninger, privat næringsliv, industribedrifter, offentlig forvaltning, barn og unge

Eksisterende 2002

Enovas

tilskuddsordning til husholdninger

Økonomisk Økte investeringer i bestemte løsninger som bidrar til elek-

Husholdninger Eksisterende 2006

(21)

trisitetssparing Enovas

støtteordninger for fjernvarme

Økonomisk Økte investeringer i fjernvarmeinfra- struktur og produksjon basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper

Fjernvarme- selskaper

Eksisterende Enova har hatt støtteordninger for fjernvarme siden 2002

Enovas støtteordning for lokale

energisentraler

Økonomisk Økte investeringer i lokale energisentraler basert på fornybar energi, varmepumper og spillvarme

Byggeiere, industribedrifter, leverandører av varmeanlegg mv.

Eksisterende Enova har hatt støtteordninger rettet mot lokale energisentraler siden 2008

Enovas

støtteordninger for bygg

Økonomisk Økte investeringer i energieffektive løsn- inger og oppvarm- ingsanlegg basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper i bygg

Byggeiere, privat næringsliv, industribedrifter og offentlig forvaltning

Eksisterende Enova har hatt denne type støtteordninger rettet mot byggsektoren siden 2002

Energimerking av hvitevarer

Informasjon Bedre informasjon om energi- effektiviteten til hvitevarer

Forbrukere Eksisterende 1996

Økodesignkrav Regulatorisk Fremme utvikling og anvendelse av energieffektive og miljøvennlige energirelaterte produkter

Forbrukere Eksisterende 2011

Bioenergiprogrammet http://www.innova- sjonnorge.no/Kursom- rade/Landbruk/Bioene rgiprogrammet/

Økonomisk Økt investering og bruk av bioenergi i landbruket, og økt leveranse av bioenergi fra landbruket

Primært eiere av landbrukseiendom

Eksisterende 2003 ->

Støtte til uttak av skogsråstoff til energiformål (FOR-2004-02-04 nr.

447)

Økonomisk Økt råstofftilgang for energi- produksjon

Skogeiere Eksisterende 2009 ->

Nasjonalt

utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Økonomisk Skal bidra til å øke kompetansen om utslipp av klima- gasser fra jordbruket og jordbruks- politikkens innvirkning på utslippene Skal legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket

Landbruksforetak eller andre bedrifter Fag- og nærings- organisasjoner Kompetanse- bedrifter, FoU- miljøer

Eksisterende 2008-2012

(22)

Lov om skogbruk (LOV-2005-05-27 nr.

31)

Regulatorisk Bærekraftig skogbruk og - forvaltning av skogressursene

Forskrift for bærekraftig skogbruk (FOR-2006-06-07 nr.

593)

Regulatorisk Bærekraftig skogbruk og - forvaltning

Skogeiere og skogsentreprenører

Forskrift for tilskudd til nærings- og miljøtiltak

(FOR-2004-02-04 nr.

447)

Regulatorisk Regulerer tilskuddsforvaltning av skogtiltak, herunder høsting av skogs- råstoff til flis- og energiprod.

Forskrift om skogbruksplanlegging med miljø-

registreringer (FOR-2004-02-04 nr.

449)

Regulatorisk Regulerer tilskuddsforvaltning med betydning for kartlegging av skogressurser og miljøverdier i skog

Skogeiere Eksisterende 2004->

Forskrift om skogfond (FOR-2006-07-03 nr.

881)

Regulatorisk Regulerer bruk av skogfond til bl.a.

energitiltak

Bioenergiprogrammet http://www.innovasjo nnorge.no/Kursomrad e/Landbruk/Bioenergi programmet/

Økonomisk Økt investering og bruk av bioenergi i landbruket, og økt leveranse av bioenergi fra landbruket

Primært eiere av landbrukseiendom

Støtte til uttak av skogsråstoff til energiformål (FOR-2004-02-04 nr.

447)

Økonomisk Økt råstofftilgang for energi- produksjon

Tilknytningsplikt for produksjon

Regulatorisk Tilrettelegging for ny fornybar kraftproduksjon.

Alle samfunns- økonomisk lønn- somme prosjekt har rett til å knyttes til nettet

Kraftprodusenter og nettselskap

Eksisterende Ble innført i 1. januar 2010

Innføring av AMS Regulatorisk Øke fleksibiliteten hos sluttbrukerne.

Bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og muliggjøre økt integrering av uregulerbar kraftproduksjon

Produsenter, forbrukere og nettselskap

Eksisterende og planlagt

Krav om timemåling siden 2006 for store sluttbrukere AMS skal være innført hos alle sluttbrukere innen 1. januar 2017

Tidsplan for mottak og behandling av forespørsel om nettilknytning

Regulatorisk Økt forutsigbarhet for nye kraftprodusenter som ønsker å knytte seg til nettet

Eksisterende Innført fra 1. januar 2012

(23)

Tidsplan for gjennomføring av tilknytning til nett

Regulatorisk Økt forutsigbarhet for nye kraftprodusenter som ønsker å knytte seg til nettet

Rapportering av driftstiltak som begrenser fornybar kraftproduksjon

Regulatorisk Forhindre uønsket reduksjon i fornybar kraftproduksjon

Systemansvarlig, regulator og produsenter av fornybar kraft

CO2-avgift på mineralske produkter, jf. Stortingets avgiftsvedtak om avgift på mineralske produkter mv. (Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Redusert forbruk av mineralske produkter som gir utslipp av CO2

Forbrukere av mineralske produkter

Eksisterende 1991 -

Svovelavgift, jf.

Stortingets avgiftsvedtak om avgift på mineralske produkter mv. (Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Redusert forbruk av svovelholdig mineralolje

Forbrukere av svovelholdig mineralolje

Eksisterende 1991 -

Grunnavgift på mineralolje, jf. Stortingets avgiftsvedtak om grunnavgift på mineralolje. (Prop.

1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Redusert forbruk av mineralolje

Forbrukere av mineralolje brukt til oppvarming med mer.

Eksisterende 2001-

Veibruksavgift på drivstoff, jf.

Stortingets avgiftsvedtak om veibruksavgift på drivstoff. (Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Redusert forbruk av drivstoff som benyttes som fremdrift for kjøretøy

Transport Eksisterende 1931/1993 -

Halv veibruksavgift for biodiesel, jf.

Stortingets avgiftsvedtak om veibruksavgift på drivstoff § 1 bokstav b nr. 4.

Øvrige bioprodukter er ikke omfattet av avgiften, jf. (Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012)

Økonomisk Økt bruk av alternative drivstoff

Transport Eiere av kjøretøy

Eksisterende Avvikles innen 2020, unntakene skal evalueres i 2015

Engangsavgift, fritak for elbiler og hydrogenbiler, jf.

Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift på motorvogner § 5 bokstav h og o

Økonomisk Økt motivasjon til kjøp av elbiler og hydrogenbiler

Eksisterende 1990/2006 - Vurderes i årene framover

Redusert årsavgift for elbiler og hydrogen-

Økonomisk Økt motivasjon til kjøp av elbiler og

Transport Eksisterende 1996/2005 -

Vurderes i årene

(24)

biler, jf. Stortingets avgiftsvedtak om årsavgift § 12 bokstav f nr. 5

hydrogenbiler Eiere av kjøretøy framover

Fritak for merverdi- avgift, på elbiler og hydrogenbiler jf.

merverdiavgiftsloven

§ 6-6 (1)

Økonomisk Økt motivasjon til kjøp av elbiler og hydrogenbiler

Eksisterende Vurderes i årene framover

Stortingets vedtak om avgift på båtmotorer omfatter ikke elektriske motorer § 1

Økonomisk Økt motivasjon til kjøp av elektriske båtmotorer

Transport Eiere av båtmotor

Eksisterende 1978 - vurderes fortløpende

Fritak for andel biodiesel i mineralolje, Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje § 2 annet ledd

Økonomisk Økt motivasjon til innblanding av bioprodukter

Transport Brukere av bioprodukter

Eksisterende 1999 - vurderes fortløpende

CO2-avgiftsfritak for andel biodiesel i mineralolje, bioetanol i bensin, og biogass i naturgass og LPG, jf.

Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 annet ledd, § 4 annet ledd, og § 5 annet ledd

Økonomisk Økt motivasjon til innblanding av bioprodukter

Transport Brukere av bioprodukter

Eksisterende 1999/2007/2010 - vurderes fortløpende

Gratis riksvegferje for elbiler og hydrogenbiler. Riksregulativet for ferjetakster

Økonomisk Transport 2009 - vurderes

fortløpende

Omsetningskrav til biodrivstoff i veitrafikken

Regulatorisk Økt bruk av biodrivstoff i veitrafikken

Transport Omsettere av drivstoff

Eksisterende 2009-

* Indicate if the measure is (predominantly) regulatory, financial or soft (i.e. information campaign).

**Is the expected result behavioural change, installed capacity (MW; t/year), energy generated (ktoe)?

***Who are the targeted persons: investors, end users, public administration, planners, architects, installers, etc?

or what is the targeted activity / sector: biofuel production, energetic use of animal manure, etc)?

Det gjøres oppmerksom på at Norge også har avgifter på kjøretøy og båtmotorer som vil påvirke forbruket av energi. Disse er engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift og avgift på båtmotorer. Disse avgiftene har en mer indirekte og sammensatt virkning på energiforbruket og er derfor ikke tatt med i tabellen. Tabellen omfatter imidlertidig unntak i disse avgiftene som særlig berører forbruket av fornybar energi.

Store støtteordninger i Norge er bygget opp uten tematisk avgrensing, og er åpne for alle næringsområder. Åpen konkurranse om forsknings- og innovasjonsmidler bidrar til at prosjekter med høy forskningskvalitet og betydelig verdiskapingspotensial mottar offentlig støtte uavhengig av hvilket tematisk område de befinner seg innenfor. Den faktiske offentlige støtten som næringslivet mottar på området fornybar energi, går dermed utover de øremerkede ordningene. For eksempel forvalter Nærings- og handelsdepartementet om lag 2,2 milliarder kroner til næringsrettet forskning over budsjettet for 2012. I tillegg kommer om lag 1,2 milliarder kroner næringslivet til gode gjennom skattefradrag og utbetalt tilskudd for FoU-

(25)

prosjekter gjennom den rettighetsbaserte Skattefunn-ordningen. Videre forvalter Nærings- og handelsdepartementet om lag 1,5 mrd. kroner til Innovasjon Norge (unntatt låne- og kapitalposter) over budsjettet for 2012 for å fremme innovasjon og internasjonalisering av norsk næringsliv og profilering av Norge. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån utgjør hhv. om lag 2,5 og 0,5 milliarder kroner i budsjettet for 2012. Selskapet for industrivekst (SIVA) har store eiendomsengasjementer innen fornybar energi, særlig knyttet til solindustrien og til havgående vindenergi.

4.2 Specific measures to fulfil the requirements under Articles 13, 14, 16 and Articles 17 to 21 of Directive 2009/28/EC

4.2.1 Administrative procedures and spatial planning (Article 13(1) of Directive 2009/28/EC)

Innledning om saksgangen for å få tillatelse til etablering av anlegg for produksjon og overføring av fornybar energi

For å fremme forståelsen av den etterfølgende oversikten over nasjonalt regelverk, relevante myndigheter og vurdering av tiltak, gis her innledningsvis en kort oversikt over saksgangen for tillatelser til anlegg for produksjon og overføring av fornybar energi i Norge. For forståelsen av det norske regelverket og tilhørende forvaltning er det videre viktig å være opppmerksom på at nesten all både eksisterende og planlagt kraftproduksjon i Norge er fornybar. Lovverk og forvaltningspraksis har utviklet seg gradvis over lang tid. Tiltak for å sikre fremdrift og tilstrekkelig tilgang på fornybar energi er fortløpende vurdert og gjennomført i Norge gjennom mange år. Mange hensyn som påpekes i fornybardirektivets artikkel 13 er derfor allerede over tid integrert i forvaltningen i Norge.

Saksgang for vannkraftverk

Vannkraftanlegg trenger i all hovedsak konsesjon etter vannressursloven, og eventuelt også etter industrikonsesjonsloven og/eller vassdragsreguleringsloven, (jf. 4.2.1.a). Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er ansvarlig for det koordinerende arbeidet i meldings- og søknadsfasen. Dette gjelder uavhengig av om det er NVE eller Kongen i statsråd som skal treffe konsesjonsvedtaket, jf. 4.2.1 b).

For vannkraftverk over 10 MW eller med årsproduksjon over 50 GWh må det alltid først gjøres en avklaring i forhold til Samlet plan for vassdrag²³. For prosjekter som trenger behandling etter Samlet plan sendes det inn en søknad til NVE, som behandler denne i samråd med Direktoratet for naturforvaltning.

23 Samlet plan for vassdrag ble etablert gjennom flere Stortingsbehandlinger på 80- og 90-tallet og rangerer aktuelle vannkraftprosjekter ut fra konflikt og kraftverksøkonomi. Stortingets vedtok i 2005 at vannkraftprosjekter med en planlagt installasjon opp til 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh er fritatt for behandling i Samlet plan.

Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC Norge

EN EN

Olje- og energidepartementet