Nr. 1 - 2010 Side 1 - 163
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 7. april 2010
Innhold
Side Forskrifter
2007
Mai 3. Forskrift om mindre avløpsanlegg, Askøy (Nr. 1840)... 1
2008 Des. 10. Forskrift om nedgravde oljetanker, Saltdal (Nr. 1689) ... 5
Mai 29. Forskrift til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.m., Holtålen og Røros (Nr. 1690)... 5
2009 Okt. 22. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Øystre Slidre (Nr. 1847)... 7
Nov. 3. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Gjemnes (Nr. 1848) ... 7
Nov. 17. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Trysil (Nr. 1849) ... 9
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Nord-Trøndelag (Nr. 1850) ... 10
Des. 16. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen (Nr. 1851)... 11
Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjerstad (Nr. 1852)... 11
Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Åmli (Nr. 1853)... 12
Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjøvik (Nr. 1854)... 12
Des. 17. Forskrift om behandling av private reguleringsforslag og dispensasjon fra arealplaner, Gjøvik (Nr. 1855)... 12
Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Våler (Nr. 1856)... 14
Des. 17. Forskrift om krav om feiing av og service på varmeanlegg, Trondheim (Nr. 1857) ... 14
Des. 10. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Flå (Nr. 1861) ... 15
Des. 15. Forskrift om bandtvang for hund, Os (Nr. 1862) ... 15
Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister som krever oppmålingsforretning, Kvinesdal (Nr. 1863) . 16 April 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ullensaker (Nr. 1864) ... 16
Sept. 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Gjerdrum (Nr. 1865) ... 17
Des. 9. Forskrift om gebyrer for bygge-, deling- og plansaker, Søgne (Nr. 1866) ... 17
Des. 10. Forskrift om dressurområde for hund, Båtsfjord (Nr. 1867)... 17
Des. 17. Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Kristiansand (Nr. 1868)... 18
Des. 17. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Bykle (Nr. 1869)... 23
Juni 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lillesand (Nr. 1870)... 23
Des. 7. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Dyrøy (Nr. 1871)... 24
Des. 9. Forskrift om gebyrer etter matrikkelloven, Søgne (Nr. 1872) ... 24
Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretning, Jevnaker (Nr. 1873)... 26
Des. 10. Forskrift om orden i og bruk av havner, Vikna (Nr. 1874) ... 26
Sept. 21. Forskrift om tilsyn i brannobjekter, Storfjord (Nr. 1875)... 31
Des. 9. Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Sande (Nr. 1876) ... 31
Des. 16. Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Øvre Eiker (Nr. 1877)... 35
Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sør-Aurdal (Nr. 1879)... 40
Des. 17. Forskrift om tidsfrist for å gjennomføre oppmålingsforretninger, Tydal (Nr. 1880) ... 40
Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nord-Aurdal (Nr. 1881)... 40
Nov. 10. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Eidsvoll (Nr. 1882) ... 41
2010 Jan. 4. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås i deler av Melhus (Nr. 34)... 41
Jan. 11. Forskrift om å godkjenne Bud i Fræna kommune som typisk turiststad, Fræna (Nr. 35)... 41 Jan. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Tolga (Nr. 55) . 42
Jan. 21. Forskrift om godkjenning av Nordre Osen som typisk turiststed, Åmot (Nr. 56) ... 42
Jan. 25. Forskrift om at fristen til å gjennomføre og matrikkelføre en oppmålingsforretning ikke løper i en bestemt periode om vinteren, Nittedal (Nr. 57)... 42
Jan. 26. Forskrift om godkjenning av Dale som typisk turiststad, Vaksdal kommune, Hordaland (Nr. 82) ... 43
Jan. 27. Forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Songdalen (Nr. 83)... 43
Jan. 27. Forskrift om unntak fra tidsfrister som krever oppmålingsforretning, Elverum (Nr. 84) ... 44
Jan. 28. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Risør (Nr. 86) . 45 Feb. 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Froland og Arendal (Nr. 87)... 45
Feb. 2. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Hemsedal (Nr. 89)... 46
Feb. 2. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Nord-Odal (Nr. 90)... 46
Feb. 3. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Lillesand (Nr. 91) ... 47
Feb. 5. Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre helseskader på grunn av luftforurensning i Bergen kommune (Nr. 99) ... 47
Jan. 21. Forskrift om gebyrregulativ og utsett frist for oppmålingsforretning i vinterperiode for forvaltningsoppgåver, Ulstein (Nr. 119)... 47
Jan. 28. Forskrift om gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Sørreisa (Nr. 120)... 49
Jan. 28. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørreisa (Nr. 121)... 51
Feb. 2. Forskrift om utsettelse av gjennomføringsfrist for matrikkelforretninger, Rana (Nr. 122)... 51
Feb. 3. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Oppdal (Nr. 123)... 51
Feb. 3. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 124) ... 52
Feb. 4. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Tvedestrand (Nr. 125)... 53
Feb. 4. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Gjerstad og Risør (Nr. 126) ... 53
Feb. 4. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lørenskog (Nr. 127)... 54
Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Åmli (Nr. 128)... 54
Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Birkenes (Nr. 129) ... 54
Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Iveland (Nr. 130) ... 54
Feb. 5. Forskrift om Sjunkhatten nasjonalpark/Dávga suoddjimpárkka, Bodø, Fauske og Sørfold (Nr. 131)... 55
Feb. 8. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Stokke (Nr. 132)... 59
Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nittedal (Nr. 133) ... 62
Feb. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Aust-Agder (Nr. 135) ... 64
Feb. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Buskerud (Nr. 136) ... 65
Feb. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Telemark (Nr. 137) ... 65
Feb. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Vest-Agder (Nr. 138) ... 66
Feb. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Vestfold (Nr. 139)... 67
Feb. 9. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Suldal (Nr. 140) . 67 Feb. 10. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal (Nr. 141) ... 68
Jan. 28. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gausdal (Nr. 163)... 68
Jan. 28. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lunner (Nr. 164)... 69
Feb. 1. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sel (Nr. 165).... 69
Feb. 11. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Søndre Land (Nr. 166) ... 69
Feb. 11. Forskrift om gebyr etter matrikkelloven, Ålesund (Nr. 167)... 69
Feb. 11. Forskrift om oppmålingsarbeider i vinterhalvåret, Fauske (Nr. 168)... 71
Feb. 11. Forskrift om tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gran (Nr. 169)... 71
Feb. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rømskog (Nr. 170)... 72
Feb. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Askim (Nr. 171)... 72 Feb. 15. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 172)... 72
Enningdalselva, Østfold (Nr. 173)... 74
Feb. 15. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 174) ... 76
Feb. 18. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Sørum (Nr. 175) ... 77
Feb. 3. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Ringsaker (Nr. 205)... 78
Feb. 4. Forskrift om adgang til jakt etter, og minsteareal/minstevannlengde for elg, hjort, rådyr og bever, Vestre Toten (Nr. 206)... 78
Feb. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Midtre Gauldal (Nr. 207)... 78
Feb. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Marker (Nr. 208)... 79
Feb. 18. Forskrift om meldeplikt ved hogst av yngre barskog, Levanger og Verdal (Nr. 210) ... 79
Feb. 18. Forskrift om at fristen til å gjennomføre og matrikkelføre en eiendom ikke løper i perioden 15. november til 1. april, Råde (Nr. 211) ... 80
Feb. 18. Forskrift om godkjenning av Tyin/Filefjell som typisk turiststed, Vang (Nr. 212) ... 80
Feb. 19. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Tønsberg (Nr. 213)... 81
Feb. 19. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Fet (Nr. 214) ... 81
Feb. 20. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Bamble (Nr. 215)... 81
Feb. 22. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Kragerø (Nr. 216) ... 82
Feb. 22. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal (Nr. 217) ... 82
Feb. 22. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Nøtterøy (Nr. 218) ... 83
Feb. 22. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Horten (Nr. 219)... 83
Feb. 22. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Skedsmo (Nr. 220) ... 83
Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Larvik (Nr. 221) ... 84
Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Asker (Nr. 222) ... 84
Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Bø (Nr. 223) ... 84
Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nome (Nr. 224)... 85
Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Sauherad (Nr. 225) ... 85
Jan. 28. Forskrift om betalingsregulativ til matrikkelloven, Røros (Nr. 256)... 86
Feb. 9. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sør-Fron (Nr. 257)... 86
Feb. 9. Forskrift om gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Sør-Fron (Nr. 258) ... 86
Feb. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Aremark (Nr. 259)... 86
Feb. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Selbu (Nr. 260)... 87
Feb. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hobøl (Nr. 261)... 87
Feb. 18. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 264) ... 89
Feb. 18. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lierne (Nr. 265)... 91
Feb. 18. Forskrift om gebyrer for forvaltningsoppgaver etter lov om eiendomsregistrering, Lierne (Nr. 266)... 91
Feb. 18. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Ringerike (Nr. 267)... 93
Feb. 18. Forskrift om unntak frå tidsfrister i saker som krev oppmålingsforretning, Valle (Nr. 268) ... 93
Feb. 19. Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret, Finnmark (Nr. 269)... 94
Feb. 19. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Leksvik (Nr. 270)... 101
Feb. 22. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøskuter) på Storforshei, Rana (Nr. 271)... 101
Feb. 23. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Ringebu (Nr. 273)... 103
Feb. 23. Forskrift om gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Ringebu (Nr. 274)... 103
Feb. 24. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Evje og Hornnes (Nr. 275) ... 104
Feb. 25. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Fredrikstad (Nr. 276) ... 104
Feb. 25. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Aremark (Nr. 277) ... 104
Feb. 26. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Enebakk (Nr. 279) ... 105
Feb. 26. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Sarpsborg (Nr. 280) ... 106
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Rømskog (Nr. 281) ... 106
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nannestad (Nr. 282)... 107
Mars 1. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Rakkestad (Nr. 283)... 107
Mars 1. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Marker (Nr. 284) ... 108
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Ullensaker (Nr. 285) ... 108
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Gjerdrum (Nr. 286) ... 108
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Eidsvoll (Nr. 287) ... 109
Mars 1. Forskrift om sikring av hund ved ekstraordinær båndtvang, Halden (Nr. 288)... 109
Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nes (Nr. 289) ... 110
Mars 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Lardal (Nr. 290) ... 110
Mars 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Aurskog-Høland (Nr. 291) ... 110
Jan. 27. Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Nedre Eiker (Nr. 317)... 111
Feb. 25. Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Meløy (Nr. 320)... 116
Feb 25. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rendalen (Nr. 321)... 116
Mars 3. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Sauda (Nr. 322) . 116 Mars 3. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Kongsberg (Nr. 323) ... 117
Mars 3. Forskrift om sikring av hund og bandtvang etter hundelova, Sandøy (Nr. 324) ... 117
Mars 4. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for hund, Nissedal (Nr. 325)... 118
Mars 5. Forskrift om vern av Holmdalen naturreservat, Høylandet (Nr. 326)... 118
Mars 5. Forskrift om vern av Jamtheimen naturreservat, Overhalla (Nr. 327) ... 120
Mars 5. Forskrift om vern av Simle naturreservat, Nærøy (Nr. 328) ... 122
Mars 5. Forskrift om vern av Spillumsbekken naturreservat, Namsos (Nr. 329) ... 124
Mars 5. Forskrift om vern av Mariafjellet naturreservat, Lierne (Nr. 330) ... 126
Mars 5. Forskrift om vern av Nærøy prestegård naturreservat, Nærøy (Nr. 331) ... 128
Mars 5. Forskrift om vern av Fosnes prestegård naturreservat, Namsos (Nr. 332) ... 129
Mars 5. Forskrift om vern av Prestaksla naturreservat, Nesset (Nr. 333) ... 131
Mars 5. Forskrift om vern av Aure naturreservat, Aure (Nr. 334)... 133
Mars 5. Forskrift om vern av Presten naturreservat, Stranda (Nr. 335)... 134
Mars 5. Forskrift om vern av Presteheie naturreservat, Vinje (Nr. 336)... 136
Mars 5. Forskrift om vern av Indre Iddefjord – Enningdalselva naturreservat, Halden (Nr. 337) ... 138
Mars 5. Forskrift om vern av Berby landskapsvernområde, Halden (Nr. 338) ... 140
Mars 5. Forskrift om vern av Grøssås naturreservat, Bamble (Nr. 339)... 141
Mars 5. Forskrift om vern av Sulustaddalen naturreservat, Østre Toten (Nr. 340) ... 142
Mars 5. Forskrift om vern av Svartdalstjerna naturreservat, Østre Toten (Nr. 341) ... 144
Mars 5. Forskrift om vern av Totenåsen naturreservat, Østre Toten (Nr. 342) ... 145
Mars 5. Forskrift om vern av Brødalen naturreservat, Trysil (Nr. 343) ... 147
Mars 5. Forskrift om vern av Klokken naturreservat, Åsnes (Nr. 344)... 148
Mars 5. Forskrift om vern av Stormyra naturreservat, Grong (Nr. 345) ... 150
Mars 5. Forskrift om vern av Holdeslia naturreservat, Lierne (Nr. 346)... 152
Mars 5. Forskrift om vern av Olaengåsen naturreservat, Namdalseid (Nr. 347)... 154
Mars 5. Forskrift om vern av Skogkjerringholet naturreservat, Namdalseid (Nr. 348) ... 156
Mars 5. Forskrift om vern av Dale naturreservat, Flatanger (Nr. 349) ... 157
Mars 5. Forskrift om vern av Drægnismorki naturreservat, Luster (Nr. 350) ... 159
Mars 5. Forskrift om vern av Prestebakkefjella naturreservat, Halden (Nr. 351) ... 161
Endringsforskrifter 2009 Des. 16. Endr. i forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo (Nr. 1878)... 40
2010 Jan. 15. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 47, Namsos (Nr. 36)... 41
Jan. 28. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen Pancreas Disease (PD) hos akvakulturdyr, Rødøy (Nr. 85)... 44
Feb. 9. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Frøya (Nr. 134) ... 63
Jan. 28. Endr. i forskrift om tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg, Harstad (Nr. 162) ... 68
Feb. 17. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Roan og Osen (Nr. 262)... 87
Feb. 17. Endr. i forskrift om kontrollområde for å bekjempe og forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Haram og Midsund (Nr. 263) ... 88
Feb. 23. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fosnes (Nr. 272) ... 102
Feb. 26. Endr. i forskrift om avgifter på bruk av Moss lufthavn, Rygge (Nr. 278) ... 105
Feb. 18. Endr. i forskrift til lov om motorferdsle i utmark og på vassdrag, Aurland (Nr. 319)... 115 Diverse
2010
Feb. 2. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygget eiendom, Granvin (Nr. 88) ... 46 Feb. 17. Opph. av forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,
Hitra (Nr. 209) ... 79 Mars 5. Opph. av forskrift om freding av Krakksfjellet som naturreservat og forskrift om fredning
av Skadden naturreservat, Solund og Kragerø (Nr. 352) ... 163 Rettelser
Nr. 4/2009 s. 500 (i forskrift 29. juni 2009 nr. 1085 om tilknytning til fjernvarmeanlegg,
Vestby sentrum og Deli skog, Vestby kommune, Akershus)... 163 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
3. mai Nr. 1840 2007 1 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 7. april 2010 Nr. 1
3. mai Nr. 1840 2007
Forskrift om mindre avløpsanlegg, Askøy kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Askøy kommunestyre 3. mai 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12– 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 12, § 22, § 24,
§ 81, § 85 og § 86 og lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EF endret ved direktiv 98/15/EF). Kunngjort 4. februar 2010 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder utslipp fra sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder forskriften kun dersom det er innlagt vann. Forskriften gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
§ 2. Definisjoner
a) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.
b) Kommunalt avløpsvann: Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann.
c) Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.
d) Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.
e) Oljeholdig avløpsvann: Spillvann og overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. I dette ligger også spillvann fra vask og avfetting av kjøretøyer, motorvask og lignende.
f) Avløpsanlegg: Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.
g) Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.
h) Offentlig avløpsnett: Avløpsnett som er allment tilgjengelig for tilknytning.
i) Privat avløpsnett: Avløpsnett som ikke er allment tilgjengelig for tilknytning.
j) Den ansvarlige: Den som er ansvarlig for virksomheten. Som ansvarlig regnes den som kan holdes ansvarlig, jf. forurensningsloven § 7.
k) Tettbebyggelse: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.
Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse.
En tettbebyggelse, som nevnt i første ledd, kan likevel inndeles i flere tettbebyggelser hvis den ansvarlige kan dokumentere at utslippene fra hver enkelt tettbebyggelse føres til forskjellige resipienter, som ikke påvirker hverandre. Fylkesmannen avgjør ved enkeltvedtak etter søknad om utslippene går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre.
l) Elvemunning: Vann i overgangsområde mellom ferskvann og sjø ved utløpet av en elv.
m) Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.
n) Avløpsslam: Slam fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods.
o) Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø og tjern).
p) Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg (også innvendige cisterner) eller lignende, som gjennom rør eller ledninger, er ført innendørs.
§ 3. Krav om tillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten tillatelse er gitt i medhold av § 5. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, og som det på tidspunkt for etablering ikke måte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige.
Kommunen kan i forskrift eller i enkeltvedtak bestemme at tidligere etablerte utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.
§ 4. Søknad om tillatelse
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at
1) det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:
a) den ansvarliges navn og adresse,
b) om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 6 til og med § 15, eller om det søkes om å fravike disse kravene,
c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,
d) plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, e) utslippets størrelse i pe, jf. § 11–3 bokstav m i forurensningsforskriften,
f) beskrivelse av utslippsstedet,
g) interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til rekreasjon eller næringsvirksomhet,
h) oversikt over hvem som skal varsles.
2) parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt
3) følgende tillatelse må vedlegges søknaden:
a) tillatelse fra Havnevesenet til å legge avløpsledninger i sjøbunnen, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann
4) følgende uttalelse må vedlegges søknaden:
a) uttalelse fra fiskerimyndighetene for utlegging av avløpsledninger i AK-område, gytefelt og kaste- og låssettingshavner
5) søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser.
§ 5. Behandling av søknad
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 6 til og med § 15 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 6 til og med § 15 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 6 til og med § 15, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 6 til og med § 15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som protester, brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dersom bygge- eller delesaken er i strid med gjeldende arealplaner, må dette være avklart før utslippstillatelse gis.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
§ 6. Avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til
3. mai Nr. 1840 2007 3 Norsk Lovtidend
a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer, og
c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
§ 7. Krav til renseeffekt (%)
Type renseløsning Total fosfor Total nitrogen Organisk stoff (BOF5)
Kjemisk/biologisk renseanlegg 90 15 90
Slamavskiller/septiktank med direkte utslipp 5 5 25
§ 8. Områder uten særskilte soner
For de områdene som ikke er nevnt særskilt i lokal forskrift gjelder følgende:
Separate utslipp kan føres via slamavskiller i tett ledning til minimum 15 m dybde og minimum 50 m fra land i normal sjøresipient.
Slamavskilleren skal ha følgende minstekrav til totalt våtvolum og antall kamre.
Type Totalt våtvolum (m3 ) 1. kammer 2. kammer 3. kammer
Boligenhet med klosettavløp 4,0 3,0 0,5 0,5
Boligenhet uten klosettavløp 2,0 1,5 0,5
Fritidsbolig med klosettavløp
2,0 1,5 0,5
Fritidsbolig uten
klosettavløp 1,0 0,7 0,3
Slamavskilleren skal være utført i samsvar med VA Miljøblad 48.
Der forholdene tilsier det, kan kommunen kreve felles slamavskiller.
Slamavskilleren skal plasseres og utformes slik at tømming av slam fra hvert kammer er mulig med tankbil.
Slamavskillere tilknyttet helårshus skal tømmes helt for slam ikke sjeldnere enn hvert 2. år. For fritidsbebyggelse ikke sjeldnere enn hvert 4. år.
§ 9. Krav til biologisk/kjemisk rensing
Til følgende resipienter skal nye utslipp baseres på mindre avløpsanlegg renset via biologisk/kjemisk minirenseanlegg. Avløpsvannet skal føres i tett ledning til minimum 15 m dybde og minimum 10 m fra land i mindre følsom sjøresipient:
Sone B Juvik
Sone B Trætteosen/Fauskangervågen
Fritidshus
For fritidshus i sone B, med biologisk klosett, kan det aksepteres at gråvann renses via slamavskiller og i tett ledning til sjø, jf. forskriftens § 8.
§ 10. Godkjente renseløsning for minirenseanlegg Minirenseanlegg
Renseklasse Renseprosess Stoff Organisk materiale BOF7 Total fosfor
Klasse 1 Biologisk/kjemisk 20 mg O/liter 1,0 mg P/liter
Med minirenseanlegg er ment små renseanlegg for mindre avløpsanlegg.
§ 11. Forbud
Til følgende resipienter blir det ikke godkjent nye utslipp fra separate avløpsanlegg:
Alle vann, tjern og elver/bekker Sjøresipienter:
Sone A Horsøy
Sone A Kjerrgardsosen
Sone A Eikevåg
Sone A Hetlevik
Sone A Kollevåg
Sone A Hanøyområdet – kyststrekningen fra Varneset til innløpet av Keila (Steinsundet)
Sone A Skråmestø
Sone A Sørepollen
Sone A Håpolden
Sone A Fauskangerpollen
Sone A Bakarvågen
Sone A Florvåg
Sone A Strusshamn
Sone A Fauskangervågen
Sone A Skjellvik
Sone A Herdlavågen
Sone A Heggernes
Sone A Nordre Haugland
Sone A Askehamn
Sone A Fromreidepollen
§ 12. Krav til prosjektering og utførelse
Alle avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres i henhold til NKF og NORVARs VA/Miljøblad der dette finnes.
Dersom VA/Miljøblad ikke foreligger for den aktuelle avløpstype, skal anlegget prosjekteres og utføres etter anerkjent bransjenorm og i tråd med gjeldende standarder.
Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse.
§ 13. Krav til anleggsdokumentasjon i forbindelse med søknad om utslippstillatelse
Ved søknad om utslipp fra minirenseanlegg skal dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller krav til renseeffekt vedlegges søknad. Dokumentasjon skal være gitt ved bruk av analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 Analysemetoder til kap. 11 i Forurensningsforskriftens del 4: avløp.
For minirenseanlegg skal kopi av drifts- og vedlikeholdsavtale vedlegges søknad.
Drifts- og vedlikeholdsavtale skal tilfredsstille krav i Forurensningsforskriften § 12–13, dvs. at følgende punkter skal være regulert i avtalen:
– Servicebesøk (Antall besøk pr. år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.).
– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.
– Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.
– Leveranse av deler.
– Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.
§ 14. Dokumentasjon av renseeffekt
Alle avløpsanlegg skal overholde krav til renseeffekt, som definert i § 7.
Minirenseanlegg skal ha dokumentert renseeffekt i henhold til krav i NKF og NORVARs VA/Miljøblad nr. 52 – Minirenseanlegg. Dokumentasjonen skal tilfredsstille NS-EN 12566–3 og være basert på testing utført av nøytralt fagkyndig laboratorium med nødvendige akkrediteringer.
For følgende anleggstyper skal overholdelse av rensekrav dokumenteres:
– Minirenseanlegg (minimum 1 stikkprøve årlig i forbindelse med service utført i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale).
Inn- og utløpsprøver skal analyseres på tot-P og BOF5 av akkreditert laboratorium.
Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å dokumentere utslippsmengder og renseeffekt.
§ 15. Krav til drift
Eieren av anlegget er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges.
Service/tilsyn skal utføres i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale ved følgende tidsintervaller for nevnte anleggstyper:
– Minirenseanlegg.
Drifts- og vedlikeholdsavtale skal minimum omfatte nødvendige punkter spesifisert i NKF og NORVARs VA/Miljøblad for den aktuelle anleggstype.
Service/tilsyn skal utføres av representant for anleggsleverandør/produsent eller annet kvalifisert foretak.
Kommunen kan kreve å få fremlagt dokumentasjon på at person/foretak som utfører service/tilsyn har nødvendige teknisk kompetanse.
Den som utfører service/tilsyn skal innen 1. mars påfølgende år sende inn årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal minimum inneholde følgende:
– Kort beskrivelse av anlegget.
– Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer.
– Resultatet fra eventuelle vannanalyser med beregning av renseeffekter.
Kommunen er forurensningsmyndighet og vil føre tilsyn med at regler og vedtak fattet i medhold av lokal forskrift blir fulgt.
Dersom det blir ført frem offentlig avløpsanlegg, der nye utslipp er etablert, må en påregne pålegg om tilknytning til dette anlegget.
§ 16. Endring om omgjøring av tillatelse Tilsvarende som § 4.
29. mai Nr. 1690 2008 5 Norsk Lovtidend
§ 17. Tett tank
Tett tank kan kun benyttes i forbindelse med midlertidige bygninger og anlegg.
§ 18. Dispensasjon
Det kan gis dispensasjon fra denne forskriften ved særlig grunn.
Som særlig grunn gjelder:
– stedbunden næring
– gjenoppbygging etter brann
– rehabilitering av eldre bolig, fritidshus eller avløpsanlegg. Dette gjelder likevel ikke rehabilitering av bolighus og fritidshus uten lovlig utslipp eller ved bruksendring fra fritidsbolig til bolighus.
§ 19. Utlegging av avløpsledninger
Utlegging av avløpsledninger i sjøbunnen krever tillatelse fra Havnevesenet, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
§ 20. Utlegging av avløpsledninger i AK-område, gytefelt og kaste- og låssettingshavner
Utlegging av avløpsledninger innenfor ovennevnte sjøområder må forelegges fiskerimyndighetene for uttalelse før utslippstillatelse gis.
§ 21. Gebyr
Saker etter denne forskrift, skal belastes gebyr etter gebyrregulativet.
§ 22. Klage
Avgjørelse etter denne forskrift, kan påklages til Askøy kommunestyre ved klagenemnda.
§ 23. Iverksetting
Forskriften trer i kraft 3. mai 2007.
10. des. Nr. 1689 2008
Forskrift om nedgravde oljetanker, Saltdal kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 10. desember 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 11.
februar 2010 kl. 15.35.
§ 1. Geografisk virkeområde
Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for hele Saltdal kommune.
§ 2. Tankstørrelse
Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Saltdal kommune med kapasitet til å oppbevare til og med 3200 liter olje.
§ 3. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2009.
29. mai Nr. 1690 2008
Forskrift til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.m., Holtålen og Røros kommuner, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Holtålen kommunestyre 24. april 2008 og Røros kommunestyre 29. mai 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kunngjort 4. mars 2010 kl. 17.15.
I. Salgstider for øl i forretninger
§ 1–1. Uavhengig av forretningens åpnings- og lukningstid, kan salgssteder med kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk med 4,7 volumprosent alkohol eller lavere tillates til følgende tider:
a) Mandag til fredag. Alle dager fra kl. 09.00 til kl. 20.00 Lørdag fra kl. 09.00 til kl. 18.00
b) Jule-, nyttår-, påske- og pinseaften skal salg av alkoholholdig drikk med 4,7 volumprosent alkohol eller lavere være stengt fra kl. 15.00.
II. Åpningstider for serveringsstedene
§ 2–1. Serveringsstedene med kommunal bevilling skal holde lukket i tiden fra kl. 01.30 til kl. 06.00.
Natt til lørdag og natt til søndag skal holdes lukket i tiden fra kl. 02.30 til kl. 06.00.
§ 2–2. Særlig bestemmelser for utendørs servering og skjenking:
a) Skjenking av alkoholholdig drikk er tillatt i tiden fra kl. 11.00 til kl. 01.30.
b) All uteservering og skjenking skal skjermes med gjerde eller lignende.
III. Skjenketider for øl vin og brennevin
§ 3–1. Skjenkestart for alkoholholdig drikk inntil 22 volumprosent (øl og vin) er alle dager fra kl. 11.00.
§ 3–2. Skjenkestart for alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol (brennevin) er alle dager fra kl.
13.00.
§ 3–3. Alminnelig skjenketid for øl, vin og brennevin er til kl. 01.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides skjenketiden til kl. 02.00.
§ 3–4. Skjenketiden for ambulerende bevilling eller for en enkelt anledning, eller en bestemt periode, kan etter en konkret og individuell vurdering av formannskapet utvides for alle ukedager til kl. 02.30.
IV. Utfyllende bestemmelser
§ 4–1. Serveringssteder som skjenker alkoholholdig drikk i Røros sentrum (soneplan Bergstaden) skal ha organisert vakthold etter pålegg gitt av politiet.
§ 4–2. Under den årlige Rørosmartnan innvilges det ikke ambulerende skjenkebevilling, eller bevilling ved enkeltanledning i Røros sentrum (soneplan Bergstaden) til andre enn etablerte virksomheter med serveringsbevilling.
§ 4–3. Det innvilges ikke utendørs ambulerende skjenkebevilling, eller bevilling ved enkeltanledning, eller for en bestemt periode på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted i Røros sentrum (soneplan Bergstaden) eller i umiddelbar nærhet av utfartsområder for sommer- og vinteraktiviteter.
Unntak er lokalt forankrede arrangement med institusjonelt preg.
a. Med offentlig sted menes gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende plass, anlegg eller annet sted som er bestemt for alminnelig ferdsel.
b. Formannskapet kan etter en konkret og individuell vurdering fastsette hva som anses å være i umiddelbart nærhet av offentlig sted eller utfartsområder.
V. Kontroll
§ 5–1. Hovedutvalget for helsevern- og sosial omsorg er kontrollorgan for salgs- og skjenkebevillingene.
Kontrollutvalget fastsetter hyppigheten av kontrollene.
VI. Overtredelse
§ 6–1. Ved mindre uregelmessigheter skal kontrollutvalget gi skriftlig advarsel.
§ 6–2. Ved simple overtredelser reageres det første gang med inndragelse av bevillingen inntil 7 dager, med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragningsperiode.
§ 6–3. Ved grove overtredelser, jf. forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk, kap. 4 § 4–1, § 4–2, § 4–3,
§ 4–4 og § 4–5 skal det reageres med inndragelse fra 7 til 60 dager allerede ved første overtredelse, med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragelsesperiode.
§ 6–4. Gjentatte overtredelser kan medføre at bevillingen inndras for resten av perioden, bevillingen faller da bort.
VII. Delegering
§ 7–1. Etter kommunelovens bestemmelser delegeres følgende til formannskapet.
a. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger.
b. Fastsette den årlige salgs- og skjenkeavgiften.
§ 7–2. Delegering til rådmann:
a. Godkjenning av styrer/stedfortreder i bevillingsperioden samt tildeling av ambulerende bevilling og ved enkelt anledning.
b. Rådmannen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted.
c. Tid for anvendelse av ambulerende skjenkebevilling og bevilling ved enkelt anledning følger av denne forskrift kap. III.
VIII. Ikrafttredelse
§ 8–1. Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2008.
Samtidig oppheves forskrift 30. mars 2000 nr. 822 til lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., Røros kommune, Sør– Trøndelag.
3. nov. Nr. 1848 2009 7 Norsk Lovtidend
22. okt. Nr. 1847 2009
Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Øystre Slidre kommune, Oppland
Heimel: Fastsett av Øystre Slidre kommunestyre 22. oktober 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å hindre forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar.
§ 2. Virkeområde
Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser.
§ 3. Definisjonar
I denne forskrifta meinas med:
a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs.
b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillate etter statlege føresegner etter forureiningslova.
c) Tettbygd strøk: Regulerte bustad- og hytteområde samt område definert av Statens kartverk som tettbygd.
§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar
Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta § 5.
§ 5. Unntak frå forbodet
Følgjande brenning skal likevel vera tillate når dette ikkje er til vesentleg ulempe for andre:
a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffebål,
b) brenning av avfallstrevirke i vedomn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta,
d) bråtebrenning og brenning av turt hageavfall utanfor tettbygd strøk, e) Sankthansbål,
f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, g) halmbrenning i jordbruket.
§ 6. Dispensasjon
Rådmannen kan i særlege tilfelle dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at reglene i denne forskrifta vert halde.
§ 8. Klage
Vedtak fatta av rådmannen i medhald av denne forskrifta kan påklagast til kommunestyret.
§ 9. Straff
Brot på denne forskrifta kan føra til straffeansvar, jf. forureiningslova § 78.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrifta gjeld frå same dato som ho vert kunngjort i Norsk Lovtidend.
3. nov. Nr. 1848 2009
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Gjemnes kommunestyre 3. november 2009 med hjemmel i lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4–1 og forskrift 19. oktober 1979 nr. 4. kap. 15.13, og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 105, jf. også lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
1. Adressemyndighet
Oppmålingsavdelinga er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i delingsloven og tilhørende forskrifter. I dette arbeidet inngår oppdeling av vegnettet i adresseparseller. Når adressemyndigheten har definert nye adresseparseller skal den anmode navnemyndigheten om å få satt godkjent navn på adresseparsellen.
2. Navnemyndighet
Kulturavdelinga er kommunens navnemyndighet og har ansvar for saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Innsamling og forslag på adressenavn overlates til Stadnamnutvalget. Kulturavdelinga skal være sekretær for Stadnamnutvalget og foreta den nødvendige saksbehandling i tråd med lov om stadnamn og ekspedisjon fram til endelig godkjenning i kommunestyret. Navnemyndigheten skal på samme måte kunne bruke Stadnamnutvalget når den på kommunens vegne vil uttale seg om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for.
Stadnamnutvalget kan, i enkelte saker, be kommunestyret om uttale før videresending.
3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse menes:
a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller:
b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med eventuelt tilhørende adressenavn.
Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer.
Navnemyndigheten gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser i kommunen.
4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid
Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og del 2.
Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle tilleggsnavn (navn på f.eks. boligfelt). Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn.
For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk.
I områder med matrikkeladresser bestemmer navnemyndigheten adressenavn. Som hovedregel benyttes gårdsnavn for alle matrikkeladresser under det enkelte gårdsnummer, og eventuelt et tilleggsnavn. Gårdsnavn kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon. Da skal imidlertid et annet navn benyttes.
5. Skilting
Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt for kommunale veger. Langs private veger vil grunneier(e), utbygger av reguleringsområde eller velforening være ansvarlig for oppsetting av slike skilt.
Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt. 6.
For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.
6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv.
6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.
6.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg.
6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel.
6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.
6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst.
6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger.
6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt m.v.
6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart.
6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn.
6.10 Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv.
skilt 770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven.
6.11 Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.
7. Ikrafttreden
Denne forskriften gjelder fra 3. november 2009.
17. nov. Nr. 1849 2009 9 Norsk Lovtidend
17. nov. Nr. 1849 2009
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Trysil kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommunestyre 17. november 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova), lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 4–1, plan- og bygningslov 14.
juni 1985 nr. 77 § 105 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
1. Adressemyndighet
Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i delingsloven og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.
2. Navnemyndighet
Drift- og forvaltningsutvalget er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.
Navnemyndigheten utnevner et stedsnavnutvalg som har innstillingsmyndighet for navnsetting og skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Stedsnavnutvalget er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for.
3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse menes:
a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller:
b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende adressenavn.
Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer.
Navnemyndigheten gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser i kommunen.
4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid
Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og del 2. Adressemyndigheten kan også komme med forslag til navn for adresseparsellene.
Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle tilleggsnavn (navn på f.eks. boligfelt og områdenavn). Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn.
I Trysil skal vegnavnene skrives med -vegen og ikke med -veien.
Adresser kan også ha et alternativt navn. Som hovedregel benyttes gårdsnavn som alternativ adresse.
Alternativ adresse kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon.
5. Skilting
Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt.
Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt. 6.
For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg.
Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.
6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv.
6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.
6.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg.
6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel.
6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.
6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst.
6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger.
6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv.
6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart.
6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn.
6.10 Husnummerskilt og henvisningsskilt skal normalt utformes i samsvar med Statens vegvesens skiltnormal for skilt 729 selv om de ikke omfattes av denne normalen.
6.11 Andre skilttyper kan benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.
7. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft etter endelig vedtak i Trysil kommunestyre, og avløser tidligere forskrift 3. juni 19821 angående husnummerskilt, Trysil kommune, Hedmark.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
15. des. Nr. 1850 2009
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region midt 15. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr. 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Nord-Trøndelag fylke:
Riksveger som blir fylkesveger fra 1. januar 2010:
Nytt vegnummer Gammelt
vegnummer Fra Til Km
Fv 17 Rv 17 Asp x E6 Nordland/Simlestraumen bru 173,884
Fv 17 (arm) Rv 17 (arm) Arm til Russerpark rundkj. 1,64
Fv 72 Rv 72 Stamphusmyra vest x E6 Riksgrensen/Åbo 52,83
Fv 72 (arm) Rv 72 (arm) Stamphusmyra x rv 72 Ørmelen x rv 757 1,628
Fv 74 Rv 74 Bjørgan x E6 Riksgrensen/Murumoen 97,719
Fv 705 Rv 705 Sandfærhus x E6 Sør-Trøndelag/Vinsmyr 19,572
Fv 705 (arm) Rv 705 (arm) Hell sør x rv 705 Hell stasjon 0,363 Rv 705 (rampe) Rv 705 (rampe) Hell x rv 705 Hell x rv 705 0,719
Fv 715 Rv 715 Sør-Trøndelag/Gaupdalen Årgård x rv 17 26,869
Fv 720 Rv 720 Hjellebotn x rv 17 Sør-Trøndelag/Berget 66,200
Fv 751 Rv 751 Turifoss x E14 Kopperå 2,542
Fv 752 Rv 752 Hegramo x E14 Okkelberg 8,682
Fv 753 Rv 753 Vedul x E6 Mostad x fv 67 21,798
Fv 754 Rv 754 Skogn x E6 Markabygd x fv 120 11,363
Fv 755 Rv 755 Røra x E6 Volden x rv 715 91,248
Fv 756 Rv 756 Sandvika x rv 72 Riksgrensen/Sandvika 0,537
Fv 757 Rv 757 Verdal havn Volden x fv 160 28,583
Fv 758 Rv 758 Stene x rv 72 Vuku x rv 757 3,395
Fv 759 Rv 759 Stiklestad x rv 757 Sannan rundkj. x rv 762 32,616
Fv 760 Rv 760 Bjøra bru x rv 17 Tinghaugen sør x E6 19,823
Fv 761 Rv 761 Straumen nord x rv 755 Vist x E6 14,546
Fv 762 Rv 762 Figga rundkj. x E6 Støa x fv 266 16,043
Fv 762 (arm) Rv 762 (arm) Grand x rv 762 Nordbotten x rv 763 0,541 Fv 762 (arm) Rv 762 (arm) Grand x rv 762 Steinkjer stasjon 0,110 Fv 762 (arm) Rv 762 (arm) Sannan x rv 762 Tivoli rundkj. x E6 0,465
Fv 763 Rv 763 Nordbotten Vegset x E6 63,443
Fv 764 Rv 764 Grøndalselv x E6 Skorovatn x fv 363 20,890
Fv 764 (arm) Rv 764 (arm) Grøndalselv x E6 Lassemo stasjon 2,133
Fv 765 Rv 765 Eidet bru x rv 74 Riksgrensen/Østborg 53,427
Fv 766 Rv 766 Sjøåsen x rv 17 Vik kirke x fv 493 54,129
16. des. Nr. 1852 2009 11 Norsk Lovtidend
Nytt vegnummer Gammelt
vegnummer Fra Til Km
Fv 767 Rv 767 Lænn x rv 769 Skomsvoll x fv 465 12,912
Fv 768 Rv 768 Strandval x rv 769 Abelvær x kv 17,680
Fv 769 Rv 769 OK rundkj. Sørlikorsen x rv 770 76,677
Fv 770 Rv 770 Nordlandskorsen x rv 17 Austafjord x fv 509 85,206 Fv 770 (arm) Rv 770 (arm) Batterihøgda x rv 770 Rørvik torg x kv 2,062
Fv 771 Rv 771 Saltbotnkorsen x rv 770 Gutvik ferjekai 35,776
Fv 773 Rv 773 Brekvasselv x E6 Røyrvik x fv 362/fv 346 31,486
Fv 774 Rv 774 Mule x E6 Levanger ferjekai 4,237
Fv 775 Rv 775 Gartland x E6 Høylandet skysstasjon x rv 17 13,886 Fv 776 Rv 776 Høylandet nord x rv 17 Geisnes ferjekai x rv 769 57,876
Fv 777 Rv 777 Myrvik x rv 769 Ølhammeren ferjekai 7,871
Fv 802 Rv 802 Nordland/Valalia Bogen bru x rv 771 0,552
§ 2. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010.
16. des. Nr. 1851 2009
Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Steigen kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Steigen kommune.
§ 2. Plikt til å betale gebyr
Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet.
§ 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen
For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et differensiert gebyr ut fra om det konstanteres avvik eller ikke. Gebyret fastsettes og reguleres av kommunen. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang kjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derved lavest mulig for den enkelte bedrift.
Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år.
Gebyret reguleres årlig.
§ 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr
Gebyrene skal samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser.
§ 5. Innkreving av gebyr, renter mv.
I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling.
§ 6. Unntak
Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 25. april 2007 nr. 488 om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen kommune, Nordland.
16. des. Nr. 1852 2009
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjerstad kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 25. april.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1853 2009
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Åmli kommune, Aust- Agder
Hjemmel: Fastsatt av Åmli kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 25. april.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1854 2009
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjøvik kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. oktober til 15. april.
I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. april løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1855 2009
Forskrift om behandling av private reguleringsforslag og dispensasjon fra arealplaner, Gjøvik kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 27. juni 2008 nr. 71 § 34–2 og forskrift 15.
juni 2009 nr. 669 om samvirke mellom bestemmelsen i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og bestemmelsene i plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 § 13. Kunngjort 21. januar 2010 kl. 15.10.
§ 1. Følgende søknader kan belegges med behandlingsgebyr:
1. Forslag til detaljregulering eller endring av slik plan (jf. pbl. § 12–3 og § 12–14)
2. Forslag til mindre endring av reguleringsplan, inkl. endringer av reguleringsbestemmelsene (jf. pbl. § 12–14, 2. ledd)
3. Søknad om dispensasjon fra kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan (jf. pbl. kap. 19) 4. Planer med vesentlig virkning for miljø og samfunn. Konsekvensutredninger (jf. pbl. § 4–1 og § 4–2).
§ 2. Gebyrets størrelse: (alle priser inkl. mva.)
1. Detaljregulering/vesentlig endring av reguleringsplan For alle forslag skal det betales et grunngebyr.
Avhengig av arealets størrelse skal det betales et tilleggsgebyr.
Grunngebyr kr 17 500,–
Gebyr innen de første 10 daa kr 1 600,– pr. daa Gebyr utover de første 10 daa kr 820,– pr. daa.
Dersom en søker ønsker å endre en plan han selv har utarbeidet betales 75 % av satsene ovenfor.
