ROAF
AVFALLSSORTERINGSANLEGG
FORPROSJEKT
FORPROSJEKTRAPPORT
Prosjektnr.: 100425-763 Rapportdato: 24.02.2011
Distribusjon: Lukket Tittel: ROAF Avfallssorteringsanlegg - forprosjekt
Forfatter(e): siviling. Kjell Ø. Fredriksen Antall sider: 93 Antall vedlegg: 6
Oppdragsgiver: Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Kontaktpersoner: Per H. Lenborg Glenn V. Karlsen
Emneord: Husholdningsavfall, sorteringsanlegg, gjenvinning
Fylke: Akershus
Prosjektleder: Kjell Ø Fredriksen Kontrollert av: Frode Syversen, daglig leder Sammendrag:
Basert på skisseprosjektet presentert høsten 2010 er det arbeidet videre med prosjektet i et forprosjekt.
De største endringene i forhold til skisseprosjektet er at ny tomt er valgt, det er gjennomført tester med utsortert plast for å fastlegge kvalitet og prisnivå, samt at avfallsammensetningen ved ROAF er
verifisert i en plukkanalyse. Likeså er det gjennomført mer detaljert prosjektgjennomgang av selve prosessanlegget, tomteopparbeidelse og tilhørende bygg. Markedsvurderingen som ble utført i skisseprosjektet er oppdatert til dagens nivå. De fleste fraksjoner har økt sin verdi siden sommeren 2010, samtidig som forbrenningsgebyrene har sunket ytterligere.
For å få et best mulig beslutningsunderlag er det vurdert til sammen 5 alternative løsninger hvor ekstrakostnader i kr/husstand er beregnet i forhold til dagens løsning. Disse alternativer er:
alternativ 1 er dagens modell med tillegg av kildesortering av plast i sekk i alle kommuner (kun noen kommuner har dette i dag). Plast kildesorteres.
alternativ 2 er innføring av 3 beholdersystem med plastsekk. Plast/matavfall kildesorteres.
alternativ 3 er posesortering med bruk av optisk sortering. Plast og matavfall kildesorteres, fylles i samme beholder som restavfallet, men skilles fra restavfallet i et sentralt anlegg.
alternativ 4 er posesortering med NIR teknologi. Plast og matavfall kildesorteres, fylles i samme beholder som restavfallet, men skilles fra restavfallet i et sentralt anlegg.
alternativ 5 (NIR total) er en kombinasjon av NIR posesortering (matavfall) og sortering av ulike plastfraksjoner, papir/papp, metaller og trevirke. I dette alternativet er det kun kildesortering av matavfall, resten sentralsorteres. I alternativ 5 er to opsjoner vurdert; produksjon av RDF brensel og vasking/ekstrudering av utsortert plast. Begge disse opsjoner er vurdert til å være for dyre løsninger med dagens avfallsmengder fra ROAF, men kan være aktuell i fremtiden da avfallsmengdene øker betydelig pga sterk befolkningstilvekst. Samarbeide med andre regioner for plastbearbeidingsanlegget vil kunne gi god økonomi allerede fra starten av.
Den tekniske løsningen for optisk posesortering (alternativ 3) er basert på samme teknologi som i Oslo. Det er imidlertid kun 4 sorteringslinjer som er installert i forhold til Oslos 6 linjer. Kapasitet er 20 tonn/time. Alle disse fire linjer mates fra en matesilo og en sikt. Blir det stopp der vil hele linjen stoppe.
I NIR poseanlegget er det anlagt dobble linjer hele veien unntatt i opprenskingsenhetene. Anlegget vil kunne kjøres med en linje i gangen om nødvendig. Renhet av mat og plast vil være noe dårligere enn
skilt ut vil restavfallsposene bli åpnet i en kvern slik at man har mulighet å sortere på innholdet i disse.
Etter at finstoff og uåpnede poser er skilt ut vil resten av materiale bli tilført flere NIR enheter som skiller ut hhv. total plast, så videre separering av denne i hhv. polyetylen folie(PE folie), PET flasker, hard polyetylen (HDPE) og polypropylen (PP). To NIR enheter skiller ut papir/papp fraksjonen.
Magneter skiller ut magnetisk metall og en virvelstrømseparator skiller ut ikke magnetisk metall (aluminium, kobber, sink, messing etc.) Trevirke vil også skilles ut når man kjører restavfall fra
gjenvinningsstasjonene. Det er lagt opp til en såkalt ”konservativ” dimensjonering av anlegget, dvs. at størrelsen på de ulike maskiner er godt dimensjonert for å kunne håndtere økningen i fremtidige avfallsmengder og å gi så rene fraksjoner som mulig for de utsorterte fraksjoner. Det viser seg at prisen på for eksempel plastfolie øker betydelig når renheten øker. Det vil også være lettere å avsette renere materialer.
Tomteopparbeidelse og byggkostnader er beskrevet og kalkulert av flere konsulentfirmaer for de ulike alternativene. Investeringsbehov for prosessanleggene er basert på budsjett tilbud fra flere
leverandører og satt sammen med enhetspriser for utstyret.
Ut fra de gitte økonomiske forutsetninger beskrevet i rapporten kan følgende beregninger settes opp:
Løsning: Investeringer, mill kr Tillegg til dagens kostnader kr/husstand
Dagens løsning *) 0 0
Bruk av 3 beholdersystem 20 100
Optisk posesortering 136 332
NIR posesortering 81 229
NIR total 150 127
*)Forutsetter i alle alternativer at forbrenningsgebyr reduseres til 650 kr/tonn og dagens markedspriser for gjenvinnbare fraksjoner. Om dagens forbrenningskontrakt ikke kan endres blir innbyrdes forhold mellom alternativene ikke i nevneverdig grad endret, se figur.
Økte investeringskostnader hovedsaklig pga. bytte av tomt og økt kapasitet/omfang i anleggene fra skisseprosjekt til forprosjekt, men med lavere driftskostnader. Dagens løsning er inkl. plastsekk i alle kommuner.Derfor er 3 beholdersystemet billigere nå enn i skisseprosjektet.
Som tabellen og fig. viser vil et 3 beholder system være det mest lønnsomme hvis kun mat og en blandet plastfraksjon ønskes kildesortert. De sentrale sorteringsanleggene blir noe dyrere. Imidlertid
Av de sentrale sorteringsalternativer er det NIR total som kommer best ut når det gjelder kostnader for husstandene. Det er gjennomført en følsomhetsberegning for NIR total alternativet. Her er alle
markedsvarianter belyst og konsekvensene for kostnad i kr/husstand beregnet. NIR total vil i alle alternativer være mer fordelaktig enn optisk sortering. Investeringen er imidlertid ca. 10 % høyere.
I 3 beholdersystemet og i posesorteringsløsningene materialgjenvinnes ca. 25 %, mens i NIR total materialgjenvinnes 37 % av innkommende avfall. Klimagevinsten er tilsvarende, med ca. 4.500 tonn CO2 (tilsvarende ca. 1 mill kr) i de tre første alternativer mot 17.250 tonn/år (ca. 3,5 mill kr) i NIR total løsningen. Dette er basert på avfallsmengder i 2020, dvs. midt i perioden.
Det er ikke forventet øket trafikkbelastning til anlegget i forhold til dagens løsning. Støy og luktproblemer løses ved innelukket anlegg og lukkede porter ved lossing og lasting av biler.
Det er lagt stor vekt på godt arbeidsmiljø i anlegget. Det installeres punktavsug for å hindre støving, automatisk vaskeanlegg for siloløsningen og transportør i posesorteringslinjen hvor forurensning av matavfall kan forekomme. Anlegget utstyres også med et sentralstøvsugeranlegg for lettere
rengjøring.
Om man ønsker å videreføre prosjektet er innkjøpsstrategi og organisering belyst i rapporten. Det er videre satt opp en tidsplan for gjennomføringen om politisk beslutning gjøres i løpet av april 2011. Da vil anlegget være driftsklart innen april 2013. Byggetiden er den samme for alle 3
utbyggingsalternativer.
Om et 3 beholdersystem ønskes kan dette sannsynligvis igangsettes fra jan. 2012.
Om ikke et 3 beholdersystem ønskes innført i regionen vil et NIR total sorteringsanlegg være både den beste økonomiske og miljømessige løsningen. Teknologisk er det en mer kompleks løsning enn et NIR posesorteringsanlegg, men ikke så mye mer komplisert enn et optisk sorteringsanlegg. Det er bygget en del tilsvarende anlegg i Sør Europa, det mest avanserte ligger utenfor Larnaka på Kypros.
INNHOLDSFORTEGNELSE
0. INNLEDNING ... 8
0.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ... 8
0.2 RAMMEVILKÅR FOR SORTERINGSANLEGG ... 8
0.3 GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTET ... 11
1. AVFALLSGRUNNLAG ... 12
1.1 GENERELT ... 12
1.2 DAGENS AVFALLSMENGDER I REGIONEN ... 12
1.2.1 Årlige mengder ... 12
1.2.2 Mottatt avfall mandag‐fredag ... 13
1.2.3 Antall biler mottatt i løpet av dagen ... 13
1.3 PROGNOSE FOR ØKT AVFALLSMENGDE I PERIODEN 2010 ‐ 2020 ... 14
1.3.1 Befolkningstilvekst ... 14
1.3.2 Vekst i avfallsmengde fra husholdninger ... 15
1.4 SAMMENSETNING RESTAVFALL FRA HUSHOLDNINGER FØR SENTRALSORTERING ... 17
1.5 SAMMENSETNING RESTAVFALL GJENVINNINGSSTASJONER ... 20
2. MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER ... 21
2.1 GENERELT ... 21
2.2 PLASTEMBALLASJE ... 21
2.2.1 Produsentansvar – vilkår og erfaringer ... 22
2.2.2 Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg ... 24
2.2.3 Marked og eksport ... 24
2.2.4 Prisnivåer ... 25
2.3 METALLFRAKSJONER ... 27
2.3.1 Produsentansvar – vilkår og erfaringer ... 27
2.3.2 Aktuelle kvaliteter metall fra sorteringsanlegg ... 27
2.3.3 Marked og eksport ... 27
2.3.4 Prisnivåer ... 28
2.4 PAPIR/PAPP ... 28
2.5 RETURFLIS ... 29
2.6 RDF (BRENSELPRODUKSJON) ... 29
2.7 MATAVFALL ... 30
2.8 REST TIL FORBRENNING ... 31
3. OPTISK POSESORTERING ... 32
3.1 GENERELT ... 32
3.2 DIMENSJONERENDE DATA ... 33
3.3 PRINSIPIELL UTFORMING – KONSEPT ... 34
3.4 ANLEGGSBESKRIVELSE ... 35
3.4.1 Generell beskrivelse ... 35
4. NIR POSESORTERING ... 37
4.1 GENERELT ... 37
4.2 DIMENSJONERENDE DATA ... 38
4.3 PRINSIPIELL UTFORMING ... 39
4.4 ANLEGGSBESKRIVELSE ... 40
4.4.1 Generell beskrivelse ... 40
4.4.2 Spesielle tiltak ved dimensjonering av anlegget ... 41
5. NIR SORTERINGSANLEGG ... 43
5.1 GENERELT ... 43
5.1.1 Hovedkrav til sorteringsanlegg ... 43
5.2 DIMENSJONERENDE DATA ... 44
5.3 SORTERINGSANLEGG – PRINSIPIELL OPPBYGGING ... 45
5.4 ANLEGGSBESKRIVELSE ... 46
5.4.1 Generell beskrivelse ... 46
5.4.2 Utstyrsvalg som er lagt til grunn i forprosjektet ... 47
5.4.3 Spesielle tiltak ved dimensjonering av anlegget ... 50
6. BYGNINGSMESSIGE FORHOLD ... 51
6.1 GENERELT ... 51
6.2 GRUNN OG FUNDAMENTER ... 51
6.3 BETONGKONSTRUKSJONER ... 52
6.4 STÅLKONSTRUKSJONER ... 53
6.5 KONTROLL‐ OG MØTEROM ... 53
6.6 TAVLE‐, KOMPRESSOR‐ OG FYRROM ... 54
6.7 ANDRE BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER ... 55
6.7.1 Brannvarsling og ‐ bekjempelse ... 55
6.7.2 Trykkluft ... 55
6.7.3 Elforsyning ... 55
6.7.4 Tele og automatisering ... 55
7. VARME – VENTILASJON – ARBEIDSMILJØ TILTAK ... 56
7.1 VARMEANLEGG ... 56
7.2 VENTILASJONSANLEGG BYGG ... 56
7.2.1 Kald mottakshall (1.500m2) ... 56
7.2.2 Sorteringshall 1 posesortering (1.125m2) ... 56
7.2.3 Sorteringshall 2 NIR‐sortering og RDF‐produksjon (1.125m2) ... 58
7.2.4 Kaldtlager og opplasting biler (1.500m2) ... 58
7.2.5 Kontor og data‐/tavlerom ... 58
7.3 ØVRIGE ARBEIDSMILJØTILTAK ... 59
7.3.1 Vaskesystem transportører/gulv ... 59
7.3.2 Sentralstøvsugeranlegg ... 59
8. VASKE‐ OG EKSTRUDERINGSLINJE FOR PLAST ‐ OPSJON ... 60
8.1 GENERELT ... 60
8.2 KONSEPT ... 60
9. ØKONOMI ... 61
9.1 GENERELLE FORUTSETNINGER ... 61
9.2 INVESTERINGSBEHOV ... 64
9.2.1 Dagens system ... 64
9.2.2 Trebeholdersystem ... 64
9.2.3 Posesorteringsanlegg ... 64
9.2.4 NIR sorteringsanlegg ... 65
9.2.5 RDF produksjon – opsjon ... 65
9.2.6 Vaskeanlegg for plast ‐ opsjon ... 66
9.3 DRIFTSKOSTNADER ... 67
9.5.1 Dagens løsning ... 76
9.5.2 Posesorteringsanlegg ... 76
9.5.3 NIR sorteringsanlegg ... 77
10. MILJØFORHOLD ... 80
10.1 UTSLIPP TIL LUFT ... 80
10.2 STØY ... 80
10.3 TRAFIKK... 80
10.4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER – EFFEKT VED ØKT GJENVINNING ... 80
11. VIDEREFØRING AV PROSJEKTET – KONTRAHERINGSSTATEGI/ORGANISERING/KOMPETANSE ... 84
11.1 GENERELT ... 84
11.2 KONTRAHERINGSSTRATEGI ... 84
11.2.1 Bygg ... 84
11.2.2 Elektromekanisk anlegg – prosessanlegg ... 84
11.2.3 Hjelpeanlegg ... 85
11.3 ORGANISERING ... 85
11.4 RÅDGIVERE ... 86
12. TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING ... 87
12.1 GENERELT ... 87
12.2 MYNDIGHETSBEHANDLING ... 87
12.3 GJENNOMFØRING AV BYGGEPROSJEKTET ... 88
13. BESLUTNINGSUNDERLAG ... 89
13.1 GENERELT ... 89
13.2 KOSTNADER SORTERINGSANLEGG ... 90
13.3 MILJØFORHOLD SORTERINGSANLEGG ... 90
13.4 RISIKOVURDERING SORTERINGSANLEGG ... 91
13.5 SAMLET ... 92
14. TEGNINGER. ... 93
0. INNLEDNING
0.1 Bakgrunn for prosjektet
ROAF IKS er et interkommunalt selskap eid av åtte kommuner i Akershus med totalt ca.
160 000 innbyggere i 2010. Selskapet har ansvar for håndtering av avfall fra husholdninger i eierkommunene.
Alle ROAF-kommunene har i dag et tilbud for kildesortering for papir, glass, metall og plast. Henteordning for plast gjennomføres som en prøveordning kun i enkelte av eierkommunene i dag.
Husholdningsavfallet fra eierkommunene sendes i dag til energigjenvinning. Dette avfallet inneholder fremdeles mye gjenvinnbart avfall, både i form av matavfall, plastemballasje, papir og metall. Et sorteringsanlegg for husholdningsavfallet vil kunne bidra til økt materialgjenvinning og mindre mengde restavfall til energiutnyttelse. Et slikt
sorteringsanlegg har betydning for ambisjonsnivå for videre utvikling av kildesortering, blant annet for matavfall og plastemballasje.
Det har vært en betydelig teknologisk utvikling innen sortering av avfall som nå gir muligheter for å introdusere slike løsninger også i Norge.
Formål med eventuell etablering av sorteringsanlegg for restavfall er
Økt gjenvinning og bedre miljømessige resultater
Økonomisk fordelaktig totalløsning for innsamling og behandling
Alternativet til etablering av sorteringsanlegg kan være innføring av henteordning for matavfall og plastemballasje i alle kommuner.
0.2 Rammevilkår for sorteringsanlegg
Norsk avfallspolitikk er i stor grad styrt av gjeldende regelverk i EU. I 2011 skal et nytt EU- rammedirektiv for avfall være på plass. EU stiller strengere krav til materialgjenvinning av de fleste materialer, herunder plast. Det skal oppnås i gjennomsnitt 50 %
materialgjenvinning for alle fraksjoner samlet. Det er registrert en del uklarheter til dette regelverket.
Under KS Bedrifts Brüsselkonferanse i slutten av mai 2010 ga Europakommisjonens Andreas Versmann klare signaler om at Kommisjonen vil være pragmatisk med tanke på hvordan EUs rammedirektiv for avfall skal gjennomføres. Norge implementerer direktivet gjennom EØS-avtalen.
”Oppklaring om gjenvinningsmål
Direktivet krever at landene sørger for innsamling av papir, plast, metall og glass innen 2015. Innen 2020 skal 50 vekt- % av disse avfallstypene ombrukes eller
materialgjenvinnes. Versmann, som er sentral når det gjelder gjennomføringen av direktivet, kom med to viktige avklaringer rundt disse målsetningene.
For det første får man regne disse avfallstypene under ett. Det vil si at man kan ombruke/
materialgjenvinne mindre enn 50 % av én avfallstype, under forutsetning av at man kompenserer ved å ombruke /materialgjenvinne mer enn 50 % av en eller flere av de andre avfallstypene. Det er i sum at 50 vekt- % av disse avfallstypene må gjenvinnes.
I praksis betyr det at Kommisjonen/ESA ikke vil kreve at Norge når 50 % - målet med plast, fordi vi ligger såpass høyt med de andre avfallstypene. Det er selvfølgelig ikke til hinder for at Norge likevel setter egne og høyere mål for gjenvinning av plast.
Sentralsortering mulig
For det andre presiserte Versmann at man ikke trenger ”separat” innsamling i ordets strenge forstand når det gjelder disse avfallstypene. På dette punktet hadde det oppstått noe tvil grunnet ordlyden i direktivet, men også her vil Europakommisjonen være
pragmatisk.
Versmann sa uttrykkelig at direktivet ikke skal legge føringer på hvorvidt det skal være kildesortering eller sentralsortering – så lenge det blir materialgjenvinning. Hvordan denne sorteringen gjennomføres blir opp til ansvarlig myndighet på lokalt/regionalt nivå.
Avfallshierarkiet
Direktivet bekrefter også et femdelt avfallshierarki. Hvert land skal først av alt forebygge at avfall oppstår, dernest ombruke så mye som mulig, dernest materialgjenvinne, så
energigjenvinne og til sist deponere avfall som ikke er egnet til annen behandling.
Men Europakommisjonen vil ha en viss fleksibilitet. Ulike land er svært forskjellige ut fra klima og infrastruktur. For Norden var det viktig å unngå at krav om materialgjenvinning skulle vanskeliggjøre hensiktsmessig energigjenvinning – i form av forbrenning med effektiv varmeutnyttelse. Dette er Kommisjonen inneforstått med, ifølge Versmann.
Ut fra både miljø- og klimahensyn kan det i noen tilfeller være bedre å energigjenvinne fremfor å materialgjenvinne, påpekte Versmann. Men han la til at man trolig vil kreve belegg for at energigjenvinning er det grønneste alternativet. Da vil man se på ting som anleggets standard, effektiv energiutnyttelse og forsvarlig håndtering av aske.
Versmann la vekt på at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom
materialgjenvinning og energigjenvinning. Tvert imot er det en klar tendens til at land som
Klarere definisjoner
Direktivet klargjør blant annet begrepene ombruk og gjenvinning. Eksempelvis må nyere forbrenningsanlegg ha en energiutnyttelsesgrad på minst 65 % for å regnes som
gjenvinningsanlegg; eldre anlegg må opp i 60 %. De fleste forbrenningsanlegg her til lands klarer dette med god margin, da gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad er på 77 % (SSB).
Det er også tatt inn retningslinjer for når avfall slutter å være avfall, og går over til å bli en vare som kan selges fritt uten miljøbegrensninger. Norge får delta i en egen europeisk arbeidsgruppe som skal utarbeide slike definisjoner for flere avfallsfraksjoner.”
Prosjektet legger til grunn en videreføring av aktuelt produsentansvar for emballasje, og at det trolig vil forsterkes gjennom nytt EU-direktiv. Det kan forventes at produsentansvaret kan utvides til å omfatte flere typer avfall på sikt. Dagens vilkår er lagt til grunn selv om dagens systemer kun bygger på kildesortering. Sentralsortering av restavfall vil kunne etableres som et nødvendig supplement til kildesortering for å oppnå høyere grad av gjenvinning.
I Spania er det innført kildesortering av plast i egen beholder. Imidlertid er det også flere sentrale sorteringsanlegg med plastgjenvinning i drift som gjenvinner ca. 15 % av årlig plastmengde.
0.3 Gjennomføring av forprosjektet
Formålet med forprosjektet er å fremskaffe et mer detaljert beslutningsgrunnlag for etablering av et sorteringsanlegg for avfall fra husholdninger, samt valg av tilhørende innsamlingsordninger.
Våren 2010 ble det gjennomført et skisseprosjekt som hadde som formål å vurdere om et sentralt sorteringsanlegg kan være aktuelt for ROAF-regionen. Konklusjonen fra denne fasen var at et slikt konsept er interessant å vurdere videre. Imidlertid ble det påpekt at det var en del usikkerheter til NIR-teknologien og at det var behov for gjennomføring av tester for å redusere denne risikoen. Det ble derfor besluttet å gjennomføre et testprogram for utsortering av poser med NIR-teknologi, samt plastsortering i ulike kvaliteter. De utsorterte plastkvalitetene er videre blitt vasket i et anlegg i Tyskland og ekstrudert i en fabrikk i Østerrike. Produksjon av kanalplater er gjennomført i en plastfabrikk på Askøy utenfor Bergen med godt resultat.
Alternativer som er aktuelle å vurdere nærmere i et forprosjekt er:
1. Optisk posesortering av matavfall, plast og restavfall. (med fargekamera som eksempelvis i Oslo). Alt materiale samles i restavfallsbeholderen med
forskjellige farger på posene.
2. Posesortering og ettersortering ved bruk av NIR-teknologi.
I dette alternativet legges matavfall i grønn pose i restavfallsbeholderen, mens plast legges sammen med restavfallet(dvs. ikke nødvendig å kildesortere plast i egen blå pose)
I tillegg skal det som opsjon vurderes om RDF (foredlet avfallsbrensel) kan produseres.
Dette for å oppnå høyere energigjenvinning og mer fordelaktig økonomi istedenfor å levere resten til et vanlig forbrenningsanlegg. Også vaske- og ekstruderingsanlegg for plast skal vurderes som en tilleggsmodul (opsjon).
NIR står for ”Near Infrared”, og er også en slags optisk sortering som kan benyttes for å skille ut ikke bare poser, men også identifisere og sortere plastavfallet i forskjellige kvaliteter. Systemet er dermed mer nøyaktig og avansert enn kun et fargekamera.
Rapporten består av følgende hoveddeler:
Avfallsgrunnlag
Markedsvurderinger for gjenvinnbare fraksjoner
Teknisk løsninger for de to alternativene; optisk og NIR-sortering
Bygningsmessige forhold, varme, ventilasjon og arbeidsmiljøtiltak
Vaske- og ekstruderingslinje for plast
Økonomiske beregninger for alternativene
Miljøforhold for de vurderte løsninger
Tidsplan for videre arbeider - anskaffelsesstrategi
1. AVFALLSGRUNNLAG
1.1 Generelt
For å fastlegge dimensjoneringsgrunnlaget for et sorteringsanlegg er det nødvendig å analysere dagens avfallsmengder og sammensetning, samt prognosere fremtidig vekst i perioden 2010 - 2025.
De to fraksjonene som er aktuelle i sorteringsanlegget ved ROAF er:
Innsamlet husholdningsavfall i komprimatorbiler
Restavfall fra gjenvinningsstasjonene i regionen
Om det bygges et vaske- og ekstruderingsanlegg for plast vil det være behov for mer plast for å få dette anlegget lønnsomt. Det kan da være aktuelt å ta imot kildesortert plast fra nabokommuner for videre sortering i forskjellige kvaliteter før vasking og ekstrudering.
Andre fraksjoner er ikke tatt med i denne vurderingen, selv om anlegget teknisk sett også kan håndtere næringsavfall.
1.2 Dagens avfallsmengder i regionen
1.2.1 Årlige mengder
Det er foretatte en sammenstilling av foreliggende opplysninger om avfallsmengder som ansees relevante for sorteringsanlegg for restavfall.
(kilde: ROAFs årsrapport fra 2009) Tabell 1.1 Restavfallsmengder 2009
Kategori avfall Mengde 2009 tonn
Kg/innbygger/år
Restavfall fra husholdninger fra eierkommunene
34.908 225
Restavfall fra
gjenvinningsstasjoner eierkommuner
8.240 52
Totalt mengde registrert 43.148 277
ROAF håndterer i tillegg til disse mengder kildesorterte fraksjoner som papir/papp samt fraksjoner sortert på gjenvinningsstasjonene. Disse vurderes ikke i denne rapporten.
0 50 100 150 200 250
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
Motatt avfall tonn/dag uke 44‐46 2010
uke 44 uke 45 uke 46 Gj. Snitt
1.2.2 Mottatt avfall mandag-fredag
Med dagens ruteopplegg viser figur 1.1 mengder med mottatt avfall for ROAF per dag.
Figur 1.1 Mottatt avfall tonn/dag uke 44-46 i 2010
Diagrammet viser at det mottas litt i overkant av 200 tonn/dag. Mottaksbunker vil kunne romme ett døgns avfallsmottak.
Med et sentralt sorteringsanlegg kan det være ønskelig å justere ruteopplegget slik at det mottas en jevnere mengde avfall i løpet av uka. Alternativt kan anlegget drives med lange dager på tirsdag og torsdag.
I tillegg til variasjoner over uken er det også visse årstidsvariasjoner i avfallsmengden.
Disse variasjoner løses ved å endre driftstiden på anlegget.
1.2.3 Antall biler mottatt i løpet av dagen
For å kunne dimensjonere et mottak hvor det ikke er for lang ventetid for
komprimatorbilene som skal tømme, er det analysert hvordan disse kommer inn i løpet av dagen (se figur 1.2).
0
2
0
3
6
5
4
6
2
0 0
2
0
4
6
2
3
1 1
0
1
2
6 6 6
2
0
0 0 0
9
5 5
0 0 0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
07‐08 08‐09 09‐10 10‐11 11‐12 12‐13 13‐14 14‐15 15‐16
Antall biler pr time
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
Figur 1.2 Antall biler per time uke 46 i 2010
Anlegget er planlagt med fire tømmelommer, dvs. at fire biler kan tømme samtidig. Som det fremgår av figur 1.2 er det kun i tidsrommet kl. 10.00 - 11.00 på fredager at én bil måtte vente i to minutter.
1.3 Prognose for økt avfallsmengde i perioden 2010 - 2020
Det er to forhold som må vurderes nærmere når fremtidig avfallsmengde skal prognoseres:
Befolkningstilvekst
Økning i spesifikk avfallsproduksjon (kg/innbygger/år)
1.3.1 Befolkningstilvekst
I ROAF-området er befolkningstilveksten forholdsvis sterk og det samme forventes også i planperioden 2010-2025. Figur 1.3 (neste side) viser prognosert befolkningsvekst for ROAF-kommunene i perioden 2010-2025, dette er benyttet som grunnlag for å bestemme fremtidige avfallsmengder.
Figur 1.3 Prognose befolkningsvekst for ROAF-kommunene 2010-2025
Totalt 160 597 163 848 170 415 177 415 194 362 212 165
1.3.2 Vekst i avfallsmengde fra husholdninger
Fra 2000 til 2008 økte spesifikk avfallsproduksjon (kg/innbygger/år) fra husholdninger med 34 % i Norge. Fra 2008 til 2009 falt tilsvarende mengde med 3 % for hele landet.
For ROAF regionen økte spesifikk avfallsproduksjon med vel 25 % fra 2003 til 2008. I 2009 var det en liten reduksjon i spesifikk avfallsproduksjon i forhold til året før.
Avfall Norge publiserte i rapport nr. 6/2009 med tittel ”Markedet for avfallsforbrenning i Norge og Sverige”, utarbeidet av det svenske firmaet Profu, følgende tre nivåer for økningen i mengden brennbart avfall i Norge i perioden 2008-2019:
Lav økning: 1,3 % per år Medium økning: 2,1 % per år Høy økning: 2,8 % per år
Da disse tallene gjelder vekst i total avfallsmengde, dvs. både økning i folketall og vekst i spesifikk energiproduksjon, velges lav økning på 1,3 % per år i spesifikk produksjon og medium økning i folketallet i regionen (kilde: Mepex/Norsk Industri).
I ROAF-regionen har økningen i spesifikk avfallsproduksjon vært i området 1-5 % per år fra 2003-2008.
Figur 1.4 (neste side) viser fremskriving av dimensjonerende avfallmengder i ROAF-
2010 2011 2013 2015 2020 2025
0234 Gjerdrum 5 821 5 969 6 220 6 472 7 056 7 617
0233 Nittedal 20 939 21 249 21 820 22 346 23 612 24 866
0231 Skedsmo 47 723 48 849 51 036 53 188 58 664 64 134
0230 Lørenskog 32 730 33 151 33 937 34 676 36 470 38 207
0229 Enebakk 10 176 10 353 10 702 11 021 11 828 12 624
0228 Rælingen 15 591 15 815 16 215 16 599 17 538 18 405
0227 Fet 10 238 10 382 10 670 10 945 11 626 12 303
0226 Sørum 15 369 15 890 16 917 17 960 20 538 23 117
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
ROAF
Fremskriving av folketall i regionen, mellom nivå, SSB 2010
Figur 1.4 Fremskriving av avfallsmengder i ROAF-regionen
I
AVFALLSAMMENSETNING ROAF ‐posesortering ROAF 2010 ROAF 2020 ROAF 2010 ROAF 2010 ROAF 2020 ROAF 2010 ROAF 2010 kg/innb/år kg/innb/år vekt % tonn/år tonn/år vekt % tonn/år
Papir/Papp (1‐4) 17,1 19,5 7,60 2 770 3 684 10,4 2 770
1 Drikkekartong 4,1 4,6 1,80 656 873 2,5 656
2 Bølgepapp 1,4 1,5 0,60 219 291 0,8 219
3 Annen emballasje av kartong 6,3 7,2 2,80 1 021 1 357 3,8 1 021
4 Lesestoff 5,4 6,1 2,40 875 1 163 3,3 875
5 Annet papir/kartong 2,3 2,6 1,00 365 485 1,4 365
Våtorganisk avfall (6-8) 105,3 119,8 46,80 17 059 22 686 27,5 7 339
6 Matavfall 88,9 101,1 39,50 14 398 19 147 17,5 4 678
7 Tørkepapir og lignende 9,7 11,0 4,30 1 567 2 084 5,9 1 567
8 Hageavfall 6,8 7,7 3,00 1 094 1 454 4,1 1 094
Plastemballasje (9+10+11) 25,7 29,2 11,40 4 155 5 526 15,5 4 155
9 Emballasje av folie/mykplast 14,2 16,1 6,30 2 296 3 054 8,6 2 296
10 Emballasje av hardplast 10,8 12,3 4,80 1 750 2 327 6,5 1 750
11 Skumplast/isopor 0,7 0,8 0,30 109 145 0,4 109
12 Annen plast 1,4 1,5 0,60 219 291 0,8 219
13 Emballasje av glass 9,9 11,3 4,40 1 604 2 133 6,0 1 604
14 Annet glass 1,6 1,8 0,70 255 339 1,0 255
15 Emballasje av metall 3,2 3,6 1,40 510 679 1,9 510
16 Annet metall 3,6 4,1 1,60 583 776 2,2 583
17 Tekstiler 7,4 8,4 3,30 1 203 1 600 4,5 1 203
18 Farlig avfall 2,5 2,8 1,10 401 533 1,5 401
19 EE-avfall 3,2 3,6 1,40 510 679 1,9 510
20 Tre 0,9 1,0 0,40 146 194 0,5 146
21 Bleier og bind 20,5 23,3 9,10 3 317 4 411 12,4 3 317
22 Øvrig uorganisk 4,1 4,6 1,80 656 873 2,5 656
23 Annet 10,8 12,3 4,80 1 750 2 327 6,5 1 750
F ins t o f f <10 m m 0,0 0
24 Andel finstoff bioavfall 5,0 5,6 2,20 802 1 076 3,0 802
25 Andel finstoff øvrig uorganisk 0,9 1,0 0,40 146 194 0,5 146
SUM 225,0 256,0 100,00 36 450 48 484 100,00 26 730
Rest med matavfall kildesortert 26 730 37 123
1.4 Sammensetning restavfall fra husholdninger før sentralsortering
Sammensetningen av mengden restavfall fra husholdninger i ROAF-regionen er analysert for å fastsette faktisk potensial for utsortering av materialer til materialgjenvinning.
Plukkanalyse for ROAF er gjennomført i november 2010 av Hjellnes Consult AS.
Tabell 1.2 Sammensetning av restavfall fra husholdninger i ROAF-regionen
For sammenligning av ROAF-tallene er disse sammenlignet med tilsvarende plukkanalyser gjennomført i Grenlandsregionen (RiG, 2006, før innføring av optisk sortering), i Asker og Bærum (2009).
Det er god overensstemmelse med unntak av noe mindre matavfall og noe mer plast i ROAF-regionen.
Med ovenstående sammensetning er det beregnet årlige mengder i 2010 og 2020. De to kolonnene til høyre i tabellen viser sammensetningen etter at matavfallet er skilt ut (forutsetter kildesortering på 60 kg/innbygger/år tilsvarende ca. 60 %).
ROAF 2010 ROAF 2020 ROAF 2010 ROAF 2010 ROAF 2020 kg/innb/år kg/innb/år vekt % tonn/år tonn/år Fordeling av emballasje plast- og metalltyper
9 Emballasje av folie/mykplast 14,2 16,1 6,30 2 296 3 054
9a PE Folie (PE-LD) 10,6 12,0 4,70 1 713 2 278
9b Annen folie 3,6 4,1 1,60 583 776
10 Emballasje av hardplast 10,8 12,3 4,80 1 750 2 327
10a HDPE (PE-HD) 2,25 2,6 1,00 365 485
10b PP 2,25 2,6 1,00 365 485
10c PET 2,25 2,6 1,00 365 485
10d PS 2,7 3,1 1,20 437 582
AVFALLSAMMENSETNING ROAF ‐SAMMENLIGNING
ROAF 2010 ROAF 2010 RiG 2006 Asker 2009 Bærum2009
kg/innb/år vekt % vekt % vekt % vekt %
Papir/Papp (1‐4) 17,1 7,60 7,30 7,70 6,50
1 Drikkekartong 4,1 1,80 1,30 1,40 1,40
2 Bølgepapp 1,4 0,60 0,40 0,10 0,10
3 Annen emballasje av kartong 6,3 2,80 1,90 2,80 2,90
4 Lesestoff 5,4 2,40 3,70 3,40 2,10
5 Annet papir/kartong 2,3 1,00 1,20 2,00 1,80
Våtorganisk avfall (6-8) 105,3 46,80 56,30 57,60 59,40
6 Matavfall 88,9 39,50 40,00 47,90 48,80
7 Tørkepapir og lignende 9,7 4,30 5,60 5,60 5,40
8 Hageavfall 6,8 3,00 10,70 4,10 5,20
Plastemballasje (9+10+11) 25,7 11,40 9,60 9,40 10,50
9 Emballasje av folie/mykplast 14,2 6,30 5,50 6,30 6,60
10 Emballasje av hardplast 10,8 4,80 3,90 3,00 3,80
11 Skumplast/isopor 0,7 0,30 0,20 0,10 0,10
12 Annen plast 1,4 0,60 0,80 0,70 1,70
13 Emballasje av glass 9,9 4,40 3,70 2,70 3,30
14 Annet glass 1,6 0,70 0,70 0,30 0,30
15 Emballasje av metall 3,2 1,40 1,30 1,70 1,70
16 Annet metall 3,6 1,60 1,60 0,80 0,80
17 Tekstiler 7,4 3,30 3,20 1,90 2,80
18 Farlig avfall 2,5 1,10 1,00 0,40 0,50
19 EE-avfall 3,2 1,40 1,20 0,70 0,50
20 Tre 0,9 0,40 0,40 0,20 0,20
21 Bleier og bind 20,5 9,10 4,50 8,50 6,80
22 Øvrig uorganisk 4,1 1,80 3,10 0,50 0,50
23 Annet 10,8 4,80 2,20 3,30 2,50
F ins t o f f <10 m m 1,60 0,20
24 Andel finstoff bioavfall 5,0 2,20 1,50
25 Andel finstoff øvrig uorganisk 0,9 0,40 0,40
225,00 100,00 100,00 100,00 100,00
Tabell 1.3 Sammenligning av restavfallssammensetningen med andre regioner
I tillegg er det gjennomført en ytterligere sortering av plast- og metallfraksjonene for dimensjonering av anlegget (Hjellnes Consult). (RiG er Renovasjonen i Grenland) Resultatet er vist i tabell 1.4.
Tabell 1.4 Spesifikke plast- og metallfraksjoner i restavfall fra husholdninger
I et sorteringsanlegg vil følgende plastfraksjoner kunne skilles ut i egne fraksjoner:
Tabell 1.5 Totalt for utsortering i egne fraksjoner (tonn/år)
2010 2020
PE folie 1.710 2.270
HDPE/PP 730 970
PET 365 485
Sum 2.805 3.725
Blandet plast 1.350 1.800
Total mengde plast 4.155 5.525
Disse tallene viser total mengde plast innsamlet. Gjennom et sorteringsanlegg vil man ikke kunne skille ut hele mengden. Mengdeanslag fra sorteringsanlegget er gjennomgått nærmere i kapittel 5.
Det skal bemerkes at økningen av plastemballasje i avfallet øker vanligvis mer enn veksten i total mengde avfall. Dette forholdet er ikke inngående vurdert. Om denne trenden fortsetter vil dette gjøre at et sentralt sorteringsanlegg vil blir mer økonomisk fordelaktig.
1.5 Sammensetning restavfall gjenvinningsstasjoner
I plukkanalysen er også restavfall fra gjenvinningsstasjonen på Bøler analysert.
Sammensetningen er vist i tabell 1.6.
Tabell. 1.6 Sammensetning av restavfall fra Bøler gjenvinningsstasjon
Grovavfall fra gjenvinningsstasjonen males i dag opp før dette sendes til forbrenning.
Dette avfallet kan tas inn i anlegget og eksisterende kvern kan benyttes.
Som det fremgår av tabellen er det kun folie av plastfraksjonene som er interessant å gjenvinne, sammen med trevirke.
Det er aktuelt å benytte de to NIR-maskinene som benyttes for hardplast til å skille ut trevirke når grovavfall behandles. Grovavfallet vil bli behandlet for seg selv, og ikke sammen med avfall fra husholdningene. I tillegg vil fortsatt papir/papp og metaller skilles ut.
2. MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER
2.1 Generelt
2.2 Plastemballasje
Markedet for avfallsbaserte materialer har lange tradisjoner i Norge. Særlig gjelder dette for papir/papp, metaller som benyttes i papirindustrien, støperier, metallprodusenter og stålverk. Prosessindustrien kjøper slikt råstoff i Norge og i det internasjonale markedet, fordi avfallsbaserte materialer er internasjonale handelsvarer.
Begrensede volumer i Norge bidrar lite til det globale bildet av tilbud og etterspørsel, og de norske aktørene må innrette seg etter internasjonale priser. Internasjonale priser følger generelle svingninger i verdensøkonomien.
Det er gjort en vurdering av markedsmulighetene for aktuelle avfallsfraksjoner ut fra et sorteringsanlegg. Det er helt avgjørende at man faktisk oppnår kvaliteter som kan
avsettes i markedet. Lønnsomheten i prosjektet vil i stor grad være påvirket av de prisene som kan oppnås.
Markedet er kartlagt ut fra to hovedhensyn:
Grunnlag for økonomisk kalkyle
Grunnlag for risikovurdering og følsomhet ved svingninger i markedet
I tillegg har markedsforholdene betydning for utformingen av sorteringsanlegget og for hvilke fraksjoner som bør produseres og i hvilken kvalitet.
Analysen er basert på:
Kvalitetsspesifikasjoner og markedsdata fra tilgjengelige kilder
Kontakt med Grønt Punkt Norge og andre aktører Det er to forhold som har vært spesielt sentrale:
Hvordan løsningen kan inkluderes i dagens produsentansvarsordninger
Hvordan kvaliteten på blandet husholdningsavfall er i forhold til kildesorterte fraksjoner og betydning for marked og pris
Markedsanalysen omfatter følgende avfallstyper som beskrives hver for seg:
Ulike kvaliteter plastemballasje
Magnetisk jern og aluminium
Papir/papp
Trevirke
Matavfall
Brensel (RDF) og restavfall til forbrenning
Det har i begrenset grad vært mulig å innhente erfaringer med salg av fraksjoner utsortert fra blandet husholdningsavfall. Det er derfor gjennomført egne praktiske tester av avfall fra ROAF. Disse testene ble beskrevet i skisseprosjektet.
Plast er forutsatt solgt i et internasjonalt marked, mens de andre materialene vil inngå som delstrømmer sammen med andre kilder som allerede avsettes av ROAF i dag (metaller, papir/papp).
Prisene for alle disse avfallstypene er utsatt for til dels store svingninger, det er synliggjort gjennom prissvingninger de siste årene. I den økonomiske analysen er det valgt å skille mellom tre prisnivåer:
Lav – den laveste prisen som er oppnådd de senere årene
Middels – dagens prisnivå (2010)
Høy – det høyeste prisnivået som er oppnådd de senere årene I praksis vil prisene svinge, og et sorteringsanlegg må kunne håndtere disse
svingningene. Hva som kan være et gjennomsnittlig nivå gjennom kalkulasjonsperioden for et anlegg er vanskelig å gjøre en prognose for, men vil drøftes litt for hver fraksjon.
Plastemballasje er den fraksjonen som er vurdert mest inngående da den omfatter flere kvaliteter som skal avsettes i et internasjonalt marked og vil samlet sett ha størst
inntektspotensial.
2.2.1 Produsentansvar – vilkår og erfaringer
Grønt Punkt Norge (GPN) tilbyr en standardavtale til kommuner ut 2011 som definerer aktuelle vilkår for levering av plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Avtalen omfatter kvalitetskrav og prisvilkår for plastemballasje. Viktige elementer i avtalen:
Den gjelder blandet plastemballasje innsamlet fra husholdninger
Emballasjen skal være ren og tørr
Plastemballasjen skal maksimalt inneholde 5 % produktrester/
forurensninger/fremmedlegemer som ikke aksepteres som ordinær plastemballasje eller gjenvinnbar plast fra husholdningene
Dersom nivået av forurensninger er på mellom 5 – 10 % skal kvalitetstiltak vurderes
Dersom nivået av forurensinger er over 10 % skal videre forsendelse avklares med GPN basert på tiltak for kvalitetsforbedring og oppfølging
Tilskudd på 1100,- kr/tonn fritt hentet i baller – fulle lass
Avtalen aksepterer at det kan inkluderes noe plast som ikke er emballasje
GPN en stø kurs og forventer ytterligere vekst i mengden plastemballasje fra husholdninger de kommende år.
Det er ikke klare holdepunkter som tilsier at det blir vesentlige endringer i vilkårene til GPN etter 2011, men dette er usikkert. I prinsippet kan tilskuddet falle bort.
GPN sender all kildesortert og innsamlet plastemballasje fra husholdningene til sorteringsanlegg. Det er inngått avtaler med tre tyske anlegg fram til 2011. Disse anleggene skal oppnå minst 75 % materialgjenvinningsgrad.
GPN og Avfall Norge har arbeidet for å øke kvaliteten. GPN har så langt brukt plukkanalyser som metode for kvalitetssikring, og disse viser at mange regioner har utfordringer i møte med kravene. Plukkanalysene innebærer at man sorterer ut objekter som ikke aksepteres, også plastobjekter som er tilsølet eller med mye restinnhold blir definert som feilsortering. Spesielt har det vært utfordringer knyttet til leveranser fra anlegg for optisk posesortering. Til tross for dette har antall avviste lass vært beskjedent.
GPN er skeptiske til om kvaliteten på plastemballasje utsortert fra blandet
husholdningsavfall vil være god nok. Dette med tanke på restinnhold og tilsøling fra annet avfall, samt evt. restavfall som følger med i plastkvalitetene.
ROAF har i prinsippet flere muligheter for hvordan de kan legge opp sorteringen av plastemballasje:
Kun én blandet fraksjon med sikte på levering i ordinært system for GPN
Utsortering av PE-folie og ulike typer hard plast
I tillegg foreta vasking av de utsorterte fraksjonene hvor det er nødvendig, og evt.
ekstrudering/smeltefiltering og pelletisering
GPN har så langt uttalt at følgende vilkår for leveranser fra et sorteringsanlegg i ROAF kan legges til grunn (samme som for IVAR-prosjektet i 2009):
ROAF kan levere plastemballasje innenfor standardavtale, forutsatt at kvalitetskravene oppfylles og at det oppnås tilskudd på kr1.100,- kr/tonn for utsortert, blandet plastemballasje
Dersom ROAF skal foreta en sortering av ulike plastfraksjoner, og evt. vasking vil ikke GPN ta ansvar for avsetning av dette, ROAF må selv organisere
avsetningen. Det vil tilbys et tilskudd på samme nivå som for blandet plastemballasje, og ROAF får i tillegg salgsprisen for plastemballasjen.
I forprosjektet er kvalitetskravene og de aktuelle vilkår fra GPN lagt til grunn for kalkylen.
Det er også lagt til grunn at man skal kunne oppnå en objektrenhet for utsortert
plastemballasje på rundt 5-10 %, slik at man kan møte kravene til GPN. Det bemerkes at GPN aksepterer at det inngår noe plast som ikke er emballasje uten at det er grunnlag for
2.2.2 Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg
Tabell 2.1 viser de plastfraksjonene som ansees som mest aktuelle ut fra et
sorteringsanlegg. I utgangspunktet er det gjort en prisvurdering av alle disse kvalitetene, og kvalitetskravene varierer i de ulike markeder. I Tyskland er det en omfattende
kvalitetsspesifikasjon som ofte legges til grunn, og her ligger kravet til renhet normalt på 92-94 % for aktuelle fraksjoner. Dette er det tatt hensyn til ved utforming av
sorteringsanlegget.
Tabell 2.1 Plastfraksjoner fra et sorteringsanlegg
2.2.3 Marked og eksport
Det er et globalt marked for plastemballasje, der Kina og Europa er dominerende. I Norge er det i hovedsak Folldal Gjenvinning som gjenvinner plastfolie innsamlet fra næringsliv.
Det er ingen gjenvinning av plastemballasje fra husholdninger i Norge.
Plastemballasje som leveres til materialgjenvinning innenfor såkalt grønn liste kan i utgangspunktet selges fritt innenfor EU/EØS. Dette krever imidlertid melding til
myndighetene ved grensekryssende transport. Det kan uansett være aktuelt å søke om eksporttillatelse for å være på den sikre siden. Ved eksport til land utenfor EU vil reglene i det enkelte land være avgjørende.
Fraksjon Produkt Avsetning
Husholdning
Avsetning Næring Pose-
sortering
Blandet plastemballasje Baller Leveres til GPN
- Folie – blandet farger < 70
my
Baller Selges fritt Selges fritt Folie blandet 80/20 (næring) Baller Selges fritt Selges fritt NIR-
sortering
PEHD/PP mix – blandet farger
Baller Selges fritt Selges fritt PEHD – blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt PP – blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt PET – blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt Folie – blandet vasket Kvernet flak Selges fritt -
Vaske- anlegg
PEHD – blandet farger vasket
Kvernet
flak Selges fritt - for plast PP – blandet farger, vasket Kvernet
flak Selges fritt - PET – blandet farger, vasket Kvernet
flak
Selges fritt -
PE Folie Pellets Selges fritt -
Ekstru- PEHD – blandet farger Pellets Selges fritt - dering PP – blandet farger Pellets Selges fritt - av plast PET – blandet farger Pellets Selges fritt -
GPN har flere erfaringer med avsetning av plastemballasje innsamlet i Norge, men ikke med plastemballasje sortert ut fra blandet restavfall. Det har vært noen saker der det har oppstått problemer med eksport:
Eksport av PP -sekk til Kina er stoppet opp. Problem med rester av fiskefôr som medfører lukt sannsynelig årsak
Eksport av blandet plastemballasje fra husholdninger, spesielt fra optisk posesortering er problematisk pga. ubehag og lukt ved lossing.
I begge tilfeller er det snakk om at plastemballasjen er tilsølt med organisk avfall som lukter, gjerne kombinert med varmt vær. Det kan også representere en hygienisk risiko for de som blir eksponert, med tilhørende smitterisiko.
Det bør legges til grunn at eksporten i første rekke bør skje til Europa av hensyn til grensekryssende transport. I tillegg får ROAF større mulighet for å ha kontroll og kan følge opp hva som faktisk skjer med plastemballasjen.
Regelverket for eksport skiller mellom avfall på såkalt grønn liste og gul liste. Normalt vil sortert plastemballasje levert til materialgjenvinning høre hjemme på grønn liste. Det gjelder også den eksport som utføres av GPN for blandet plastemballasje.
Reglene tilsier at det ikke skal være forurenset eller blandet med annet avfall som kan medføre at det kommer innenfor gul kategori. Det er ikke definert nivåer eller lister over hvilke typer forurensning og innblanding som kan aksepteres.
Hovedutfordringen med plast fra sorteringsanlegg for blandet avfall vil være tilsøling og innhold av produktrester som lukter, i første rekke matavfall. Det medfører en risiko for at tollpersonell vil hevde at dette ikke er grønt avfall lengre, dvs. at dette avfallet ikke er egnet for materialgjenvinning.
Det vil være viktig at det ved hver leveranse følger dokumentasjon både av prosess for sortering og kvalitet, samt hvordan den aktuelle varen skal gjenvinnes. Det bør
dokumenteres at mottaker kan akseptere kvaliteten og at det faktisk blir gjenvunnet.
Det har vært en stor vekst i det internasjonale marked for gjenvinning av plastemballasje de siste ti år, og det forventes at markedene vil utvikles videre. Det er mange forhold som påvirker markedet, herunder prisen på olje og jomfruelig plastråstoff.
2.2.4 Prisnivåer
Det foreligger en del informasjon om priser fra ulike kilder. Vi har sett nærmere på utviklingen av priser formidlet fra EUWID for gjenvinning i Tyskland. I tillegg har vi sett på WRAP og LETSRECYCLE for avsetning i et internasjonalt marked.
Alle prisene er i utgangspunktet oppgitt ex. Works, dvs. fritt hentet. Vi har derfor benyttet engelske priser som basis i dette prosjektet.
Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene:
Gjeldende valutakurser ved de aktuelle tidspunkter
Prisene er korrigert ned med 10-20 % pga. produktrester
Prisene er basert på laveste pris i oppgitt intervall
Tabell 2.2 angir de prisnivåene som er lagt til grunn for kostnadsanalysen. Prisene er opplastet bil ROAF.
Tabell 2.2 Prisnivåer for plastemballasje husholdning (kr/tonn)
Plastemballasje Lav Medium Høy
PE - folie farget 80/20 210 750 850
PE - folie farget 95/5 830 1.900 2.030
Antatt kvalitet 90/10 350 900 1.400
PEHD hard 500 700 1.695
Blandet PP/PEHD 400 600 1.510
PET farget 200 500 1.110
PE, PP og PET vasket flak 1.000 2.500 3.600
PE, PP eller PET pellets 3.000 5.000 6.000
I forbindelse med IVAR-prosjektet i august 2009 ble det innhentet budsjett-tilbud som indikerte 125 €/tonn for folie fra tre forskjellige firmaer, tilsvarende 1.110 kr/tonn ved gjeldende kurs i juli 2009. Dette er priser opplastet i sjøcontainer i Nord-Europeisk havn.
Dette gjelder 90/10-fraksjonen. Tilsvarende priser for blandet hardplast PEHD og PP var 80 €/tonn, tilsvarende 710 kr/tonn.
Valgt medium prisnivå vurderes som et konservativt anslag for de videre beregningene.
Industriplast AS på Askøy har produsert dekkplater hvor indre del av platen er produsert av den utsorterte folieplasten fra ROAF. I henhold til rapport er kvaliteten stabil, og prisen på 50 % av ny plast (12.000 kr/tonn) kan betale for denne kvaliteten, dvs. 6.000 kr/tonn. Å benytte 5.000 kr/tonn anses derfor å være på den forsiktige siden.
For videre detaljer om prisutviking etc. henvises det til vedleggsrapport kapittel 3.
2.3 Metallfraksjoner
2.3.1 Produsentansvar – vilkår og erfaringer
Metallemballasje er omfattet av produsentansvaret. Det er imidlertid ikke praktisert en returordning med leveranse av blandet metall med en andel emballasje, selv om det legges til grunn for beregning av resultater for returselskapet Norsk Metallgjenvinning.
Tilsvarende er det for engangs drikkevareemballasje med pant som regnes inn for Resirk.
Det kan være et grunnlag for å se nærmere på mulig tilskudd for denne type utsortering av emballasje fra blandet avfall som går til materialgjenvinning.
2.3.2 Aktuelle kvaliteter metall fra sorteringsanlegg
Tabell 2.3 viser de metallfraksjonene som ansees som mest aktuelle ut fra et
sorteringsanlegg. I utgangspunktet er det gjort en prisvurdering av kun disse kvalitetene. I tillegg kan det vurderes å sortere ut rustfritt metall. Normalt er det noe lavere innhold av rustfritt, men prisene er vanligvis noe over aluminiumsprisen.
Tabell 2.3 Kvaliteter metall fra sorteringsanlegg
Fraksjon Produkt Avsetning
Magnetisk jern/metall Bulk Selges til shredderverk
Aluminium Bulk Selges anlegg for
metallsortering
Disse kvalitetene vil ikke være rene, men inneholde en viss andel avfall som følger med ved sortering. Det vil både være papir og plast og andre forurensninger.
2.3.3 Marked og eksport
Det er lagt til grunn avsetning av metallfraksjonene til norske anlegg som håndterer skrapjern og metaller. Jern håndteres på tilsvarende måte som metallskrap fra gjenvinningsstasjonene i et shredderverk. Drammen og Gjøvik er de nærmeste
lokalitetene. Etter behandling i shredderverk er det lagt til grunn avsetning til jernverket i Mo i Rana med tilhørende prisvilkår. Aktørene kan i perioder oppnå bedre priser på eksportmarkedet.
Aluminium må sendes til anlegg for oppgradering av kvalitet før det kan selges til
smelteverk. Det er flere slike anlegg i Norge. Det er de samme anlegg som også sorterer ut metaller fra forbrenningsslagg.
2.3.4 Prisnivåer
Prisene er i hovedsak basert på norske forhold med de avtaler som tilbys i det norske markedet. Det har i løpet av det siste året vært store svingninger i prisnivået internasjonalt og delvis i Norge. Utviklingen for jern ved levering Celcia i Mo er vist i vedleggsrapport, mens det for aluminium og andre ikke-magnetiske metaller er basert på metallbørsen i London (data hentet fra letsrecycle.com).
Det er for både skrapjern og aluminiumsfraksjonen forutsatt et innhold av urenheter på 20 % som medfører tilsvarende trekk i pris.
Prisene er FOB-anlegg Oslo-området (november 2010).
Tabell 2.4 Prisnivåer for jern og metaller (kr/tonn)
Fraksjon Lav Medium Høy
Jernskrap m/urenheter 300 1.200 2 000
Aluminium m/urenheter 2 000 6.000 8.000
Ytterligere opplysninger vedrørende prisutvikling er vist i vedleggsrapport kapittel 3.
2.4 Papir/papp
Når det gjelder markedet for papir og papp kan dette deles opp i følgende kvaliteter:
Lesestoff (bestående av aviser og ukeblader)
Bølgepapp
Drikkekartong
Emballasjekartong
Blandet papir/papp
Når det gjelder dette prosjektet er det aktuelt med prisnivået for en blandet kvalitet som kan fraktes videre til ytterligere sortering, sammen med kildesortert papir/papp i ROAF- regionen.
Basert på prisutvikling vist i vedleggsrapport kapittel 3 kan følgende tabell settes opp:
Tabell 2.5 Prisnivåer for blandet papir (kr/tonn)
Papiravfall Lav Medium Høy
Blandet papir 0 300 500
2.5 Returflis
Markedet for returflis er hovedsakelig i Sverige. Etter finanskrisen er mengden returflis kraftig redusert både i Norge og Sverige pga. nedgangen i bygnings- og rivningsavfall.
Samtidig er det et stort behov for denne typen brensel til svenske fjernvarmeverk, dette har økt prisene.
Tabell 2.6 Prisnivå returflis
Lav Medium Høy
Returflis, svenske øre/kWh, levert Sverige 6,8 10 12,6 Returflis i kr/tonn opplastet bil ROAF -100 0 50
Det henvises til vedleggsrapport kapittel 3 for ytterligere opplysninger.
2.6 RDF (brenselproduksjon)
RDF (Refuse Derived Fuel) er den brennbare delen av avfall som er oppmalt og sortert.
I Sverige kalles denne fraksjonen PTP (papir, tre, plast).
En del norske aktører forbehandler avfallet og produserer foredlet avfallsbrensel til anlegg som krever slik forbehandling. Dette gjelder i første rekke sementovner og virvelsjiktovner i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg skjer det en grovkverning og evt. metallseparering av avfall til noen vanlige ristovner uten at det kategoriseres som foredlet avfallsbrensel.
Spesifikasjonene for foredlet avfallsbrensel kan variere, både hva gjelder innhold, partikkelstørrelse og energiinnhold, noe som også gjenspeiles i produksjonen av brenselet.
Markedet for foredlet avfallsbrensel er begrenset i Norge, og den aller største norske avtager av slikt brensel er Norcems anlegg i Brevik til erstatning for kull som brensel. Det mottas i underkant av 100.000 tonn foredlet avfallsbrensel hvert år som direkte erstatter ca. 50.000 tonn kull, og som gir en større CO2-gevinst per tonn avfall sammenlignet med andre løsninger for forbrenning og energiutnyttelse.
Den generelle prisnedgangen i markedet for avfall til forbrenning påvirker også dem som produserer foredlet avfallsbrensel og deres kunder. Produksjonskostnadene for denne type brensel kan ligge på 150-250 kr/tonn, mens pris levert sluttbruker har ligget på rundt 400 kr/tonn. Når prisene for forbrenning uten forbehandling reduseres vil det også være nødvendig med nedjusteringer av prisene på foredlet avfallsbrensel.
Tabell 2.7 Prisnivå for levering av RDF i kr/tonn
Lav Medium Høy
RDF -400 -250 0
2.7 Matavfall
Innsamling og anvendelse av matavfall til dyrefòr er pga. et stadig strengere regelverk i praksis blitt uaktuelt. Komposteringsanleggene tar fortsatt imot matavfall fra husholdninger og næringer og produserer kompost. Kvaliteten på ferdig kompost har vært sterkt
varierende, men det har mange steder skjedd en positiv utvikling. Dette slår ut på markedsmulighetene og oppnådde priser for sluttproduktet. God og kvalitetssikret kompost kan omsettes for 200 kr/tonn. Tekniske problemer, spesielt luktproblemer, har etter hvert begrenset utviklingen av komposteringsanleggene.
Fra rundt 2005 ble teknologien med anaerob behandling og biogassproduksjon, basert på rent matavfall, kommersielt tilgjengelig i Norge. Biogassteknologien utvikles fortsatt og er i dag det dominerende alternativet ved vurdering av nye (større) anlegg for matavfall.
Mottaksprisen (”gate fee”) for kommunale anlegg basert på selvkost skal gjenspeile den reelle behandlingskostnaden. Prisen har de siste årene vært relativt stabil og variert mellom 600 kr/tonn og 1 200 kr/tonn avfall, avhengig av energiinnhold (gasspotensial) og graden av emballering og dermed behov for forbehandling.
De siste par årene har behandling av avfallet møtt sterk konkurranse fra blant annet Danmark og Sverige, noe som har resultert i reduserte priser på behandling. Prisen for leveranse til enkelte anlegg i Sverige kan være ned mot 60 % av kostnaden ved norske anlegg. Normalt høyere transportkostnad til Sverige reduserer denne forskjellen noe. Den økte konkurransen, kombinert med fallende avfallsmengder, har dermed ført til redusert pris for levering av matavfall til biogassanlegg. I dagens marked er normal pris, som oppnås for mottak av matavfall til produksjon av biosubstrat, i størrelsesorden 750 kr/tonn.
Substratet leveres da ”gratis” videre til biogassproduksjon i Danmark.
Tabell 2.8 Totale behandlingskostnader organisk avfall
Det forventes synkende markedspriser pga. økende etterspørsel etter avfallsressurser i Danmark og Sverige. Mottaksavgiften kan derfor synke fra dagens nivå og ned mot 750- 800 kr/tonn.
Tabell 2.9 Prisnivå for levering av organisk avfall i kr/tonn (inkl. transport)
Lav Medium Høy
Matavfall til biogass -950 -800 -750
