Årsmelding 2017 Barnevern

(1)

Årsmelding 2017 Barnevern

(2)

2

Forord

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette følger av barnevernloven.

Fylkesmannen er en rettssikkerhetsinstans på barnevernområdet.

Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernet i Oslo og Akershus. Dette innebærer blant annet at

Fylkesmannen behandler klager på

barneverntjenestens saksbehandling og tar stilling til om barneverntjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven.

Fylkesmannen er også klageinstans over enkeltvedtak om frivillige hjelpetiltak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller være saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker eller at barneverntjenesten avslutter hjelpetiltak overfor familien.

Fylkesmannen fører i tillegg tilsyn med at barn og unge på barneverninstitusjonene og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere under 15 år får forsvarlig omsorg og god behandling. I tillegg føres det tilsyn med sentre for foreldre og barn.

Fylkesmannen skal videre føre tilsyn med Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Oslo kommune etter barnevernloven §§ 2-3a og 2-3b.

Ifølge forskriftene om tilsyn med

barneverninstitusjoner § 14 og tilsyn med sentre for foreldre og barn § 28, skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om

tilsynsvirksomheten. Årsrapporten om institusjonene og sentrene for foreldre og barn inngår i foreliggende årsmelding.

Årsmelding 2017 er således en samlet framstilling over Fylkesmannens totale oppgaveportefølje på barnevernområdet.

Fylkesmannen fører tilsyn, behandler klager, gir råd og veiledning, samt avholder kurs, konferanser og annet opplæringstilbud til både barneverntjenestene og institusjonene. Fylkesmannen har derfor også en pådriverrolle for kvalitetsutvikling på området.

Både i 2016 og 2017 har fylkesmennene fått oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å bistå og drive kvalitetsutvikling i kommunene.

2017 har, som i 2016, vært et krevende år for barnevernet i Oslo og Akershus. I 2017 hadde vi flere, svært alvorlige tilsynssaker i kommunene og på institusjonene, noe som har krevd ekstraordinær innsats og oppfølging fra vår side gjennom hele 2017.

For å bedre samarbeidet mellom psykiatri og

barnevern ble det i 2017 etablert et tettere samarbeid mellom helseavdelingen og sosial- og

familieavdelingen internt i embetet. Bakgrunnen var å ivareta en mer helhetlig behandling av sakene til enkeltbarn.

Et særtrekk i 2017 på landsbasis var tilsynssaken om

«Ida» fra Vestlandet. Tilsynssaken har påvirket mye av tenkningen rundt barnevern på alle nivåer i samfunnet og har således bidratt til positiv utvikling innenfor barnevernfeltet generelt og spesielt innenfor Fylkesmannens tilsyn.

Et særtrekk i 2017 for Oslo og Akershus, ut over de enkelte barnevernssakene, var den dramatiske økningen i innkomne innsynskrav i

barneverndokumenter. Bare i januar 2017 mottok vi ca. 1.000 innsynskrav og hele 2017 har vært preget av et stort antall innkomne krav. Fylkesmannen har således måttet bruke omfattende ressurser for å behandle disse kravene.

I 2017 fikk vi en måloppnåelse på 80,5 % av gjennomførte lovpålagte tilsynsbesøk, når både barneverninstitusjonene og omsorgssentrene er talt med. Antall omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere har også i 2017 gått ned og ved årsskiftet bodde det barn på kun ett omsorgssenter.

6. april 2018

Tove Narud

seksjonssjef, Barne- og familieseksjonen

(3)

Innhold

Forord 2

1.

Generelle tall og fakta

a. Om antall innbyggere i Oslo og Akershus og landet forøvrig 4

b. Fylkesmannens ressurser 6

2.

Barneverntjenestene i kommuner og bydeler 7

a. Rapporteringer fra barneverntjenestene 7

b. Oppfølging av fristoversittelser 7

c. Klager på enkeltvedtak etter barnevernloven og forvaltningsloven 8

d. Klager på barneverntjenestens saksbehandling 10

e. Særskilt tilsyn med enkelte kommuner og bydeler 13

f. Systemrevisjon og egenkontroll 14

g. Råd og veiledning 14

h. Generell vurdering av situasjonen i barneverntjenestene 14

3.

Barneverninstitusjonene 16

a. Tall og fakta 18

b. Samtaler med barn og unge 22

4.

Omsorgssentrerene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år 23

a. Tall og fakta 23

b. Samtaler med barn og unge 24

c. Prosjektet Bruk av tolk i tilsyn 24

5.

Felles temaer for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene 25

a. Klager 25

b. Tilsyn og kontroll med bruk av tvang 26

c. Generell vurdering av situasjonen i barneverninstitusjonene og omsorgssentrene

27

6.

Sentre for foreldre og barn 28

7.

Barnevern over landegrensene – Haagkonvensjonen 1996 og konsulær bistand

29

8.

Møter, kurs, konferanser og opplæring 30

9.

Oversikt over vedlegg 32

(4)

4

1. Generelle tall og fakta

a. Om antall innbyggere i Oslo og Akershus og landet forøvrig

I følge Statistisk sentralbyrås tall for 2017 var det totalt 5 295 619 innbyggere i landet.

Av disse bor 673 469 i Oslo fylke og 614 026 i Akershus fylke.

Totalt antall innbyggere i Oslo og Akershus i 2017 var 1 287 495.

Antall innbyggere har således økt i løpet av 2017.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus representer for tiden ca. 25 % av landets befolkning.

Befolkning - antall personer alle aldre *

Sted per 01.01.2017 per 01.01.2018

Oslo 666 759 673 469

Akershus 604 368 614 026

Oslo og Akershus 1 271 127 1 287 495

Finnmark 76 149 76 167

Hordaland 519 963 522 539

Bærum 124 008 125 454

Hurdal 2 910 2 903

Landet 5 258 317 5 295 619

• Kilde: SSB tabell 07459

Oslo og Akershus er landets to største fylker når det gjelder innbyggertall. I tillegg er Oslo landets hovedstad. Til sammenligning kan nevnes at Hordaland fylke har 522 539 innbyggere og er således landets tredje største fylke. Finnmark er det minste fylke i landet når det gjelder antall innbyggere, med totalt 76 167 innbyggere.

Oslo kommune har 15 bydeler, og Akershus fylke består av 22 kommuner. Fylkesmannen fører dermed tilsyn med totalt 37 barneverntjenester. Det er ikke inngått

vertskommunesamarbeid i Oslo og Akershus.

I Oslo kommune er Bydel Grünerløkka den største bydelen med 58 906 innbyggere og den minste er Bydel Grorud med 27 525 innbyggere.

Den største kommunen i Akershus er Bærum med 123 270 innbyggere. Den minste kommunen er Hurdal med 2 873 innbyggere.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

4

(5)

Barnebefolkningen i 2017:

• Landets barnebefolkning fra 0 – 19 år – 1 260 893 barn

• Total barnebefolkning i Oslo og Akershus fra 0 – 19 år - 303 391 barn

• Oslos barnebefolkning fra 0 – 19 år - 144 793 barn

• Akershus barnebefolkning fra 0 – 19 år - 158 598 barn

• Ca. 24 % av landets barnebefolkning i alderen 0 – 19 år bor for tiden i Oslo og Akershus Bare barnebefolkningen i Oslo og Akershus utgjør mer enn antall innbyggere totalt i mange av de øvrige fylkene i landet.

Befolkning - antall barn 0-19 år*

Sted per 01.01.2017 per 01.01.2018

Oslo 143 752 144 793 Akershus 157 530 158 598 Oslo og Akershus 301 282 303 391 Finnmark 17 870 17 650 Hordaland 128 196 127 824 Bærum 32 803 32 955 Hurdal 676 660 Landet 1 262 730 1 260 893

• Kilde: SSB tabell 07459

Barneverntiltak i løpet av 2016:

(tall fra ssb for 2017 kommer først 29.06.18)

• Totalt antall barn på landsbasis i alderen 0-22 år med barneverntiltak i løpet av 2016 var 54 620 barn

• Oslo – antall barn i alderen 0-22 år med tiltak i løpet av 2016 var 5 750 (11 % av landet totalt)

• Akershus – antall barn i alderen 0-22 år med tiltak i løpet av 2016 var 5 297 (10 % av landet totalt)

• Oslo og Akershus – antall barn i alderen 0-22 år med tiltak i løpet av 2016 var 11 047 (20 % av landet totalt)

(6)

6

b. Om Fylkesmannens ressurser i 2017

Fylkesmannen hadde 15 faste stillingshjemler inkludert ledelse fram til august 2016. På grunn av ekstraressurser fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 ble det utlyst ett engasjement.

Fra og med august 2016 til og med våren 2017 har Barne- og familieseksjonen hatt totalt 16 stillingshjemler, inkludert engasjementet. Fra og med sommeren 2017 var det igjen 15 stillingshjemler på seksjonen.

Ressursene har blitt brukt til å følge opp og behandle klager, gi råd og veiledning, arrangere kurs og konferanser, og føre tilsyn med 37 barneverntjenester,

78 barneverninstitusjoner/avdelinger, 9 omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og fem sentre for foreldre og barn.

I tillegg er det ført tilsyn etter metoden systemrevisjon med Bufetat region øst i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo og Akershus i regi av Statens helsetilsyn.

Det føres også tilsyn med kommunene som krisesentermyndighet, familievernkontorene og det behandles henvendelser og oppfølging i forhold til barnelovens bestemmelser.

Ressurssituasjon vil medføre en fortsatt streng prioritering mellom de ulike oppgavene også i 2018.

(7)

2. Barneverntjenestene i kommunene og bydelene

a. Rapporteringer fra barneverntjenestene

Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene og de sluttførte fristskjemaene som ved utløpet av hvert kvartal er sendt Fylkesmannen.

Dataene gir kunnskap om:

• barneverntjenesten, herunder antall ansatte

• meldinger, undersøkelser og tiltak

• fristoversittelser

• hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan

• hvor mange barn som er plassert i fosterhjem

• oppfølging og tilsyn med fosterbarna og fosterhjemmene

Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid, og den faktiske situasjonen i de enkelte barneverntjenestene. Sammenholdt med andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging.

Halvårsrapportene sendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dataene finnes tilgjengelig for kommunene i Statistikk og analyse på Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratet nettside.

Bydeler og kommuner kan også benytte seg av Bufdirs kommunemonitor for barnevern.

Monitoren er en samling av indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester, og se utvikling over tid. Indikatorene viser også verdier for interkommunale samarbeid og bydeler i Oslo.

Fylkesmannen har også i 2017 hatt særlig fokus på oppfølging av kommuner og bydel med høy andel fristoversittelser.

b. Oppfølging av fristoversittelser

Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjemaer fra barneverntjenestene, og opplysninger i halvårsrapportene fått kunnskap om fristoversittelser i undersøkelsessaker.

Det er store variasjoner mellom de ulike kommunene og bydelene. I 2017 har Fylkesmannen hatt kontakt med til sammen tre barneverntjenester ved særskilt tilsyn for å få klarhet i årsakene til fristoversittelsene, jf. barnevernloven § 6-9 og forskrift om fylkesmannens

adgang til å ilegge mulkt ved oversittelse av fristene fastsatt i barnevernloven. En bydel i Oslo kommune har hatt særskilt tilsyn som ble avsluttet i februar 2017. En bydel i Oslo kommune og en kommune i Akershus er fortsatt under særskilt tilsyn.

Barneverntjenestene vil også bli fulgt opp i 2018 ved rapportering og tilbakemelding om de tiltak de iverksetter for å få kontroll på undersøkelsesfristene.

Barneverntjenestene i kommuner og bydeler

(8)

8

c. Klager på enkeltvedtak etter barnevernloven og forvaltningsloven

Fylkesmannen har registrert følgende når det gjelder klager på enkeltvedtak etter barnevernloven

I 2017 kom det inn 27 nye klager på enkeltvedtak (rettighetsklager) etter barnevernloven.

Dette er en nedgang på 20,6 % sammenlignet med året før, da det kom inn 34 nye rettighetsklager etter barnevernloven.

Ved utgangen av 2016 var det 3 ubehandlede saker, hvilket medfører at vi i 2017 hadde totalt 30 rettighetsklager etter barnevernloven til behandling. Av disse ble 8 saker avvist/bortfalt eller trukket. 18 saker ble realitetsbehandlet. I 8 av sakene fant vi grunnlag for å stadfeste kommunens vedtak. 7 saker ble opphevet og tilbakesendt kommunen for ny behandling. 3 av de realitetsbehandlede sakene ble endret helt eller delvis (omgjort).

Saksbehandlingstid:

72% av de realitetsbehandlede sakene etter barnevernloven ble behandlet innen 3 mnd.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de realitetsbehandlede sakene var 2 måneder.

Klagenes innhold:

Flere av de realitetsbehandlede sakene gjaldt også i år barneverntjenestens avslutning av, eller avslag på søknad om tiltak for ungdom over 18 år (ettervern).

For øvrig rettet klagene seg eksempelvis mot barneverntjenestenes vedtak om:

• avslag på søknad om hjelpetiltak til barn og foreldre for øvrig

• herunder blant annet økonomisk stønad til ulike formål

Klager på enkeltvedtak, jf. bvl § 6 – 5 Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2016 3

Innkomne saker i 2017 27

Avvist/bortfalt/trukket 8

Realitetsbehandlede saker i 2016 18 Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2016 4

Utfallet av de realitetsbehandlede sakene Antall

Stadfestet 8

Opphevet og tilbakesendt 7

Endret helt eller delvis (omgjort) 3

Sum 18

Saksbehandlingstid

Tre måneder eller mindre Tre måneder eller over

13 5

(9)

• Fylkesmannen har registrert følgende når det gjelder klager på enkeltvedtak etter forvaltningsloven:

Klager på enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2016 1

Realitetsbehandlede saker i 2017 5

Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2017 3

Utfallet av de realitetsbehandlede sakene Antall

Stadfestet 2

Opphevet eller tilbakesendt 2

Endret helt eller delvis (omgjort) 1

Sum 5

Saksbehandlingstid

Tre måneder eller mindre Tre måneder eller mer

4 1

I 2017 kom det inn 10 nye klager på enkeltvedtak (rettighetsklager) etter forvaltningsloven.

Ved utgangen av 2016 var det 1 ubehandlet sak, hvilket medfører at vi i 2017 hadde totalt 11 rettighetsklager etter forvaltningsloven til behandling. Av disse ble 3 saker avvist/bortfalt eller trukket. 5 saker ble realitetsbehandlet. I 2 av sakene fant vi grunnlag for å stadfeste

kommunens vedtak. 2 saker ble opphevet og tilbakesendt kommunen for ny behandling. 1 av de realitetsbehandlede sakene ble endret helt eller delvis (omgjort).

(10)

10

Saksbehandlingstid:

80% av de realitetsbehandlede sakene etter forvaltningsloven ble behandlet innen 3 mnd.

Klagenes innhold:

De realitetsbehandlede sakene i 2017 gjaldt spørsmål om:

• sakskostnader

• dokumentinnsyn

• partsrettigheter

Generelt om klagesaksbehandling etter barnevernloven og forvaltningsloven

Fylkesmannen har i 2017 måtte oversende flere klager på enkeltvedtak til kommunene til forberedende behandling. Dette fordi klagesakene ikke har vært tilstrekkelig forberedt av kommunen i henhold til forvaltningslovens regler, eller at klager har blitt sendt direkte til oss av den private part.

Fylkesmannens behandling av tvistesaker, jf. barnevernloven § 8-3

I 2017 mottok Fylkesmannen ingen nye tvistesaker etter barnevernloven. Vi hadde imidlertid en restanse fra 2016. Denne ble behandlet og avgjort i løpet av 2017. Tvistesaker er saker der Fylkesmannen avgjør en tvist mellom kommuner om hvilken barneverntjeneste som er ansvarlig for oppfølgingen av en konkret barnevernssak. Slike saker behandles på anmodning fra kommunene selv.

d. Klager på barneverntjenestene og Barne-, ungdoms og familieetatens (Bufetat region øst) saksbehandling etter barnevernloven

Fylkesmannen har på bakgrunn av informasjon fra barn, pårørende, offentlige instanser, media, fristskjema og andre kilder, iverksatt tilsyn med hendelser og forhold innen barnevernet.

1Tilsynssak er en sak hvor fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging.

2Tall for klager på Bufetat er oppgitt i parentes. Tallene gjelder klager på Bufetats plikter etter bvl. § 2-3 annet ledd.

Tilsynssaker¹ (hendelser og forhold underlagt tilsyn),

jf. bvl § 2-3 fjerde ledd (barneverntjenesten) + bvl. § 2-3 b fjerde ledd (Bufetat)²

Antall (barneverntjenesten +

Bufetat)

Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2016 82 (79 + 3)

Innkomne saker i 2017 256 (254 + 2)

Totalt antall saker til behandling i 2017 338 (333 + 5)

(11)

I 2017 kom det inn 254 nye klager³ på barneverntjenestenes saksbehandling. Sammenlignet med i fjor, da det kom inn 250 nye klager, er dette en økning på 1,6 %. Det var 79 restanser fra 2016, og samlet hadde Fylkesmannen 333 klager til behandling som gjaldt

barneverntjenestens saksbehandling. Vi avklarte/behandlet 250 av disse i løpet av året.

I 2017 kom det inn 2 nye klager som gjaldt Bufetats plikter etter barnevernloven § 2-3 annet ledd. Det var 3 restanser fra 2016, og samlet hadde Fylkesmannen 5 saker til behandling som gjaldt Bufetat. Vi avklarte/behandlet 4 av disse i løpet av året.

Samlet kom det inn 256 nye saker i 2017. Med 82 restanser totalt fra 2016 hadde

Fylkesmannen 338 saker til behandling. I løpet av året avklarte/behandlet vi 254 saker.

I 101 av sakene fant vi ikke grunnlag for tilsynsmessig oppfølging. Bakgrunnen var blant annet at klagene omhandlet forhold utenfor Fylkesmannens tilsynsansvar, eller at det var snakk om forhold langt tilbake i tid. En annen årsak var at vi i flere saker mottok gjentatte klager fra samme personer, og at vi gjennom behandling av tidligere tilsynssaker hadde tilegnet oss kunnskap som medførte at vi ikke fant grunnlag for å gi ytterligere tilsynsmessig oppfølging.

I 45 saker ble det gitt tilsynsmessig oppfølging i form av lokal avklaring. Lokal avklaring vil si at Fylkesmannen følger opp en mottatt klage ved at klagen oversendes barneverntjenesten for videre oppfølging, enten ved en egenvurdering, eller at barneverntjenesten selv besvarer klager. Fylkesmannens praksis er å be om en tilbakemelding på utfallet av den lokale avklaringen. Når vi mottar tilbakemelding vurderes det om den lokale avklaringen er tilfredsstillende, eller om det er behov for at Fylkesmannen oppretter ordinær tilsynssak.

Når det opprettes ordinær tilsynssak vurderer Fylkesmannen konkrete bestemmelser i barnevernloven/forvaltningsloven, og det tas stilling til om barneverntjenesten/Bufetat har overholdt sine lovpålagte plikter.

I løpet av 2017 vurderte vi om det hadde forekommet lovbrudd på bestemmelser etter barnevernloven eller forvaltningsloven i totalt 108 saker.

3I dette tallet ligger også forhold som ble undergitt tilsynsmessig oppfølging på Fylkesmannens eget initiativ Resultat av Fylkesmannens behandling i 2017

Ikke funnet grunnlag for tilsynsmessig oppfølging 101 (100 + 1)

Realitetsbehandlede saker 153 (150 + 3)

- Lokal avklaring 45 (45 + 0)

- Tilsynssaker med vurderte bestemmelser – påpekt lovbrudd 62 (60 + 2)

- Tilsynssaker med vurderte bestemmelser – ikke påpekt lovbrudd 46 (45 + 1)

Totalt antall behandlede saker i 2017 254 (250 + 4)

Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2017 84 (83 + 1)

(12)

12

I 62 av sakene (57,4 %) ble det påpekt et eller flere lovbrudd. I 46 av sakene (42,6 %) ble det ikke påpekt lovbrudd.

For de ordinære tilsynssakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 7 måneder. Median saksbehandlingstid var på 6,2 måneder.

Vi har lagt til grunn og prioritert sakene i henhold til retningslinjer gitt av Statens helsetilsyn⁴ når vi har vurdert om saken skulle behandles som en tilsynssak. Dette medfører at vi særlig prioriterer saker hvor det anses viktig å gripe inn raskt, saker med aktuell betydning for konkrete barn og saker der vi er gitt grunn til å tro at det foreligger alvorlige lovbrudd på barnevernlovens og forvaltningslovens område.

Nærmere om tema i tilsynsklagene:

Fylkesmannen har, som i 2016, behandlet saker av svært alvorlig karakter, herunder saker der vi har konkludert med at barn som lever under svært marginale omsorgsforhold, ikke har fått rett hjelp til rett tid.

Som i 2016 ble det også i år konkludert med lovbrudd i flere saker fordi barneverntjenesten ikke gjennomførte undersøkelser etter bvl. § 4-3 grundig nok. Barneverntjenenesten hadde derfor ikke godt nok grunnlag for å avgjøre om saken skulle henlegges eller følges opp med forslag til tiltak. Dette gir grunn til bekymring for at flere barn har måttet leve under uforsvarlige omsorgsforhold/alvorlig omsorgssvikt lenger enn det som skulle ha vært nødvendig.

Fylkesmannen har, også i 2017, i relativt mange saker konkludert med at barneverntjenesten har forsømt seg med hensyn til å ivareta barnets medvirkningsrett. I flere saker har vi konkludert med at barneverntjenesten ikke har tilrettelagt for barnets rett til medvirkning, med den konsekvens at barnets grunnleggende rett til å motta informasjon og uttale seg ikke har blitt ivaretatt. Dette gjelder både knyttet opp mot at barnet selv ikke er gitt anledning til å uttale seg om egen omsorgssituasjon, og i forbindelse med evaluering av tiltak.

Videre har vi behandlet flere saker der barneverntjenesten ikke har hatt en forsvarlig

oppfølging av barn under omsorg, og der det av den grunn ikke har blitt iverksatt nødvendige tiltak, i rett tid og til barnets beste. Vi har også behandlet saker der oppfølgingen av foreldre etter omsorgsovertakelse har vært mangelfull.

Fylkesmannen har også i år behandlet flere klager som retter seg mot barneverntjenestens ettervernsarbeid, og i flere av disse sakene har vi konkludert med lovbrudd. Blant annet har Fylkesmannen, som i de foregående årene, behandlet flere saker der vi har funnet at

barneverntjenesten forsømmer seg ved at det ikke fattes skriftlig vedtak når tiltak avsluttes. På denne måten fratas ungdommene i praksis ofte sin klagerett. Videre finner vi at ungdommer ofte i for liten grad gis anledning til reell medvirkning i vurderingen av behovet for hjelp, og at barneverntjenestens ettervernsarbeid i for liten grad planlegges tidlig nok, og at dette oppleves uforutsigbart for ungdommen.

Som tidligere år har vi opprettet flere tilsynssaker på bakgrunn av kunnskap mottatt gjennom vårt ordinære institusjonstilsyn, enten på bakgrunn av direkte samtaler med barn/ungdom eller ved at det har kommet frem opplysninger fra tilsyn på barneverninstitusjonene hvor det har blitt formidlet bekymring knyttet opp mot barneverntjenestens oppfølging av barnet.

4Prioriteringsbrev av 09.03.16

(13)

I klagesakene som gjelder Bufetat er det hovedsakelig bistandsplikten etter bvl. § 2-3 annet ledd bokstav a som har vært tema i tilsynssakene. Bistandsplikten innebærer at Bufetat etter anmodning fra kommunen skal bistå barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. I sakene der det ble påpekt lovbrudd, vurderte Fylkesmannen at det gikk det for lang tid fra barneverntjenesten ba om egnet tiltak, til dette ble fremskaffet av Bufetat.

Antall innkomne klager på barneverntjenestenes saksbehandling har hatt en sterk økning siden 2013, noe tabellen for innkomne saker viser. Fra 2016 til 2017 har det bare vært en svak økning i antall innkomne klager.

e. Særskilt tilsyn med enkelte kommuner og bydeler

Grunnlaget for Fylkesmannens vurdering av hvilke kommuner og bydeler som trenger særskilt tilsyn, er rapporteringer på barnevernområdet og kunnskap vi ellers får om

barneverntjenestene gjennom tilsyns- og klagesaksbehandling, institusjonstilsyn og via media.

Særskilt tilsyn gjennomføres ved møter og korrespondanse med bydeler og kommuner.

Avhengig av alvorlighetsgrad, gjennomføres dette tilsynet på ulike nivåer, enten på barneverntjenestenivå eller rådmanns- og bydelsdirektørnivå.

Ved de særskilte tilsynene har særlig tema for Fylkesmannens oppfølging vært fristoversittelser i undersøkelsessaker.

Som en oppfølging av Landsomfattende tilsyn 2015-2016 «barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder» gjennomførte Fylkesmannen stikkprøvetilsyn med tre kommuner (Ski, Ullensaker og Nesodden). Fylkesmannen valgte ut saker fra 2. kvartal fra kommunenes kontrollskjema, fem henlagte meldinger og fem avsluttede undersøkelser fra hver kommune. Tilsynet avdekket manglende barnevernfaglige vurderinger, både i avklaring av meldingens innhold og begrunnelse for konklusjonen, samt i flere av

undersøkelsesrapportene. I slutten av 2016 ga Fylkesmannen kommunene skriftlig

tilbakemelding på de innsendte sakene og fulgte opp med tilsynsmøter for å drøfte saker i 2017.

137

185

152

116

168

212

250 256

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Antall innkomne klager på barneverntjenestenes saksbehandling

(14)

14

f. Landsomfattende tilsyn

Det har ikke vært Landsomfattende tilsyn, initiert av Statens helsetilsyn, overfor barneverntjenestene i 2017. Landsomfattende tilsyn i 2017 har vært rettet mot Bufetat.

Fylkesmannen undersøkte om Bufetat region øst sørget for at bistandsplikten ble utført i samsvar med aktuelle lovkrav, når barneverntjenester anmodet om plass i beredskapshjem eller institusjon til barn i akuttsituasjoner, plass i institusjon når barn trenger hjelpe- eller omsorgstiltak, og plass i institusjon for barn med alvorlige atferdsvansker, slik at barna fikk forsvarlig hjelp.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus deltok sammen med Fylkesmannen i Østfold, Oppland og Hedmark i tilsyn med Bufetat region øst. Fylkesmannen i Hedmark ledet tilsynet.

Tilsynet konkluderte med at Bufetat region øst ikke sikret at barn ikke fikk medvirke ved behov for tiltak i institusjon som hjelpe- eller omsorgstiltak, eller ved behov for tiltak i institusjon for barn med atferdsvansker. Videre at Bufetat region øst ikke sikret forsvarlig dokumentasjon av henvendelser, faglige vurderinger, barnets mening og begrunnelser for tiltaksvalg i akuttsakene.

g. Råd og veiledning

I henhold til barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Råd og veiledning i juridiske spørsmål gis løpende ved

telefonhenvendelser fra barneverntjenestene og i forbindelse med Fylkesmannens behandling av klage- og tilsynssaker.

Fylkesmannen bruker mye ressurser på denne veiledningen. Oppgaven er for øvrig også løst gjennom veiledningsmøter, tilsynsmøter, konferanser og kurs med barneverntjenestene. I tillegg gir Fylkesmannen generell råd og veiledning i våre tilsynssaker, når vi mener at det er behov for det.

h. Generell vurdering av situasjonen i barneverntjenestene

Fylkesmannen følger med på utviklingen i kommunens arbeid med barnevernssaker i alle faser som det rapporteres på.

I 2017 har Fylkesmannen hatt et spesielt fokus på barneverntjenestens innsats for god kvalitet i akuttarbeidet, jf. tildelingsbrev for 2017 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tre utvalgte kommuner og tre utvalgte bydeler i Oslo kommune ble invitert til dialogmøter i 2017. Dialogmøtene fortsetter med to kommuner i 2018, da vi ønsker ha vært i dialog med barneverntjenester som sogner til de fire barnevernvaktene i våre to fylker.

De siste par årene har Fylkesmannen arbeidet med å videreutvikle egne verktøy for

overvåkning og kontroll av kommunene på barnevernområdet, blant annet: Tilsynstrappen (en modell som viser prosessen i Fylkesmannens tilsyn, fra veiledning, oppfølging og kontroll til sanksjon overfor kommuner), Trafikklysvurdering av kommuner og bydeler (tabelloversikt basert på halvårsrapporteringen, med fargekoding, grønt, gult, rødt, og som viser status i den enkelte barneverntjeneste: fra liten eller ingen bekymring til stor bekymring , og

Fremdriftsplan for retting av sviktområder (skjema innsendes fra kommunen som viser plan for retting av sviktområder).

(15)

Hos Fylkesmannen har det vært en økt innsats knyttet til kommunenes internkontrollplikt og hvordan kravet til styring og ledelse blir ivaretatt i barneverntjenestene. Det er store

variasjoner blant kommunene og bydelene, men gjennomgående er det behov for å forbedre kontrollen i egen virksomhet. Fylkesmannens tilsynsoppfølging vil derfor også fremover ha særlig oppmerksomhet på internkontroll for å bidra til at kommunene sikrer forsvarlig virksomhet.

(16)

16

3. Barneverninstitusjonene

Fylkesmannen i Oslo og Akershus utfører tilsyn på barneverninstitusjonene som geografisk er plassert i våre to fylker. Fylkesmannens tilsynsvirksomhet er hjemlet i barnevernloven § 2-3 b, jf. tilsynsforskriften, og vår overordnede faglige instans er Statens Helsetilsyn. I

tilsynsforskriften fremkommer det at tilsyn skal gjennomføres minst to, eventuelt fire ganger per år, avhengig av hvilken paragraf i barnevernloven institusjonen er godkjent etter. Minst ett, henholdsvis to, tilsyn skal være uanmeldte.

Institusjonene i Oslo blir godkjent av Barne- og familieetaten. I Akershus er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som godkjenner de private og ideelle institusjonene, mens de statlige institusjonene blir kvalitetssikret. Begge instansene foretar årlige

kontroller/oppfølgingsbesøk. Fylkesmannen har et nært og godt samarbeid med begge instansene.

Institusjonskonferansen

I desember arrangerte vi Institusjonskonferansen 2017 på Felix konferansesenter, Aker brygge. Målgruppen var ledere og mellomledere ved barneverninstitusjonene i våre to fylker.

Konferansen ble raskt fulltegnet, og vi fikk tilbakemeldinger på at det var en nyttig

konferanse. Programmet inneholdt blant annet innlegg om arbeid med mindreårige som begår skadelig seksuell atferd, informasjon om landsomfattende tilsyn i 2018, den såkalte

«Idasaken», hvordan lage skreddersydd helse- og omsorgstilbud til barn under barnevernets omsorg, i tillegg til informasjon fra oss.

Vår erfaring etter å ha arrangert konferansen to år på rad er at det er en viktig møteplass for ledere og mellomledere uavhengig om de jobber på en privat, kommunal eller statlig

institusjon. I tillegg er det den eneste arenaen hvor vi får gitt den samme informasjon til alle

«face to face».

Barneverninstitusjonene

(17)

Overvåkning av barneverninstitusjonene

Fylkesmannen overvåker institusjonene gjennom informasjon som innhentes fra

tvangsprotokoller, klagesaker, samtaler med barna, media, tidligere tilsyn osv. Ut fra denne informasjonen foretar vi risiko- og sårbarhetsanalyser og legger opp og planlegger vår

tilsynsvirksomhet. Det medfører at temaene som tas opp på tilsyn kan bli noe ulike, men flere temaer er gjennomgående.

De gjennomgående temaene i 2017 har vært:

• bemanning

• kompetanse

• psykisk helsehjelp

• kontroll av de lovpålagte dokumentene

• tvangsprotokoller

• klager

• barnas skole/dagtilbud

• barnas medvirkning

• samarbeid med barneverntjenesten

Det var også i 2017 som tidligere år, flere alvorlige hendelser på noen av institusjonene.

Flere av hendelsene fant vi grunn til å undersøke nærmere, og vi opprettet derfor tilsynssaker overfor flere institusjoner. Dette var hendelser som blant annet omhandlet omfattende bruk av tvang, bekymring for om beboerne fikk forsvarlig omsorg og behandling, mistanke om

ildspåsettelse og om grenseoverskridende atferd fra ansatte.

Mange av barna og ungdommene som bor på barneverninstitusjonene har alvorlige relasjons- og samspillsforstyrrelser, og flere enn tidligere får alvorlige psykiatriske diagnoser. Disse barna har behov for et tilrettelagt omsorgs- og terapeutisk behandlingstilbud - det vil si tiltak som er godt bemannet av ansatte som har god kompetanse tilpasset barnas behov.

Vi har erfart at barna i økende grad er yngre når de alvorlige diagnosene stilles, og at dette kan være utfordrende for barneverninstitusjonene. Mange av barna ønsker ikke å benytte seg av tilbud innen psykiatrien. Dette er utfordringer flere av institusjonene står i. Flere av aktørene jobber aktivt for å møte denne gruppens behov, og rigger institusjonene med kompetanse innen psykiatri.

Fra tilsynsmyndighetens side har vi i 2017 vært opptatt av at de ansatte på institusjonene får god veiledning for å forstå barna. Det er også i år nødvendig å påpeke at det er behov for et tettere samarbeid mellom barneverninstitusjonene og barne- og ungdomspsykiatrien hvor spesialisthelsetjenesten bistår med sin kompetanse. Dette stiller store krav til samarbeid mellom etatene. Vi har merket oss at noen av institusjonene har hatt et tettere samarbeid med psykisk helsevern i 2017 enn tidligere.

(18)

18

a. Tall og fakta om barneverninstitusjonene

Fylkesmannen har i løpet av 2017 ført tilsyn med i alt 78 tilsynsobjekt (avdelinger og institusjoner).

10 av institusjonene/avdelingene er statlige og 11 institusjoner/avdelinger eies og drives av Oslo kommune. 57 institusjoner/avdelinger eies og drives av private, hvorav 13 av disse drives av ideelle organisasjoner.

I 2017 gjennomførte vi 141 tilsyn på barneverninstitusjonene i Oslo og Akershus.

(19)

Barnevern- institusjoner

Ant.

enheter

Eier Lovpålagt e besøk,

jf.

§ 8

Utførte besøk, jf.

§ 8

Herav uanmeldt,

jf. § 8

Sum samtaler med barn

Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Aline familieavdeling 1 Oslo

kommune

2 1 1 0 0

Bakkehaugen ungdomshjem

1 Oslo kommune

2 1 0 0 4

Bernhard L. Mathisens ungdomsinstitusjon (BLM)

1 Oslo kommune

2 1 1 1 7

Borger Withs ungdomshjem

1 Oslo kommune

2 2 0 3 17

Frydenberg ungdomshjem

1 Oslo kommune

2 2 2 2 11

Korsvoll

akuttinstitusjon for barn

1 Oslo kommune

1 1 1 1 1

Tangen barneinstitusjon 1 Oslo kommune

2 2 1 1 6

Ungdomsakutten/

Barnevernets akuttinstitusjon for ungdom

2 Oslo kommune

4 3 2 3 11

Stovner

ungdomsinstitusjon

1 Oslo kommune

2 2 1 3 5

Villa Krogh

akuttinstitusjon for barn

1 Oslo kommune

2 2 1 0 8

Follo akutt- og korttidsinstitusjon

1 Bufetat 2 2 1 4 8

Jong ungdomshjem 1 Bufetat 4 3 1 4 11

Lierfoss barne- og ungdomshjem, avd.

Autentoppen

1 Bufetat 2 2 1 0 4

Berglia

1 Bufetat 2 2 1 3 10

Furulia

1 Bufetat 2 2 1 2 6

TFCO, Sandvika, hjem nr. 1

1 Bufetat 4 2 0 2 2

TFCO, Sandvika, hjem nr. 2

1 Bufetat 2 1 0 1 1

Sole 1 Bufetat 4 3 2 6 10

Tjernlia 1 Bufetat 2 2 1 2 2

Ås 1 Bufetat 4 3 1 2 14

Aberia, Berg 1 Privat 2 2 1 2 5

Aberia, Hølen 1 Privat 2 2 2 1 3

Aberia, Nordbybakken 1 Privat 2 2 2 0 3

(20)

20

Aberia, Randem 1 Privat 2 1 1 1 3

Aberia, Sletta 1 Privat 1 1 0 0 3

Aberia, Son 1 Privat 2 3 2 2 8

Aleris, Aleksander Kiellandsgate/

Lillestrøm

1 Privat 1 1 0 0 1

Aleris, Blomsterkroken 1 Privat 2 2 1 0 2

Aleris, Frysja 1 Privat 2 2 1 1 2

Aleris, Gamle Jar 1 Privat 2 2 1 0 5

Aleris, Gaupefjell 1 Privat 1 1 0 1 2

Aleris, Huseby 1 Privat 2 2 2 1 2

Aleris, Huset 1 Privat 2 2 1 0 6

Aleris, Nye Jar 1 Privat 2 2 1 0 4

Aleris, Lønnås 1 Privat 2 2 2 2 2

Aleris, Lørenskog 1 Privat 4 3 1 2 6

Aleris,

Nordstrandveien

1 Privat 1 1 0 1 1

Aleris, Ribstonveien 1 Privat 2 1 0 1 2

Aleris, Skøyenåsen 1 Privat 2 2 1 1 2

Aleris, Varden 1 Privat 2 2 1 1 2

Aleris, Voksenlia 1 Privat 2 2 1 0 6

Aleris, Zinoberveien 1 Privat 2 2 1 1 3

BBG 1 Privat 1 1 1 0 1

Boenheten, avd. St.

Hanshaugen

1 Privat 4 2 1 2 24

Boenheten, avd. Barn i Villa

1 Privat 2 2 1 2 5

Brusetkollen, Haugboveien

1 Privat 2 2 1 2 12

Brusetkollen, Otto 1 Privat 2 2 1 0 12

Brusetkollen, Signe 1 Privat 2 2 1 0 2

Brusetkollen, Vettre 1 Privat 2 2 1 1 2

Brusetkollen, Sofie/Vakås

1 Privat 2 2 1 0 2

Brusetkollen, Solstadlia

1 Privat 2 2 1 3 10

Elvebredden kompetansesenter

1 Privat 2 1 0 1 1

Heggeli, avd.

Lindbãckveien

1 Privat 2 1 0 1 2

Heggeli, avd.

hovedhuset

1 Privat 2 1 0 0 5

Human Care, Birkelund

1 Privat 4 3 2 4 7

Human Care, Hol gård 1 Privat 2 2 0 1 2

(21)

Human Care, Billingstad

1 Privat 2 1 1 0 2

Human Care, Haslum 1 Privat 4 2 1 3 4

Human Care, Vollen 1 Privat 1 1 1 1 1

Human Care, Åslandveien

1 Privat 2 1 0 1 2

Lillebo ungdomshjem 1 Privat 2 2 1 0 11

Milepælen, Fjuk 1 Privat 2 2 1 0 6

Milepælen, Lottebo 1 Privat 2 2 1 0 6

Milepælen, Pælen 1 Privat 2 2 1 3 12

Milepælen, Skogbygda 1 Privat 4 3 2 2 6

Milepælen, Soltun 1 Privat 2 2 1 1 2

Othilie 1 Privat 1 1 0 1 1

Soldammen, Drøbak 1 Privat 2 1 0 0 3

Soldammen, avd. barn 1 Privat 2 1 0 4 2

Soldammen, Hølen 1 Privat 2 1 0 3 4

Solgry 1 Privat 2 2 1 1 7

Styve gard, Blylaget 1 Privat 2 1 0 0 2

Unicare Små Enheter, Almeveien

1 Privat 2 2 1 0 2

Unicare Små Enheter, Myrhaug/Bjerkehagen 24

1 Privat 2 2 1 0 8

Unicare Små Enheter, Bjerkehagen 26

1 Privat 4 3 2 2 9

Unicare Små Enheter, Rykkin

1 Privat 2 2 1 0 6

Varphaugen, Brandstadveien

1 Privat 2 2 0 2 2

Varphaugen, Smedens vei

1 Privat 2 1 0 0 1

Sum 78 173 141 68 99 406

Som det fremkommer av tabellen, ble det i 2017 gjennomført 141 tilsyn av 173 lovpålagte på barneverninstitusjonene i Oslo og Akershus.

Fylkesmannen har i løpet av 2017 gitt pålegg til følgende institusjoner:

• Birkelund barnevernsenter:

Pålegget omhandlet bruk av tvang. Fylkesmannen følger institusjonen opp med en systemrevisjon i 2018.

• Soldammen, avdelingene Barn, Drøbak og Hølen:

Pålegget omhandlet at institusjonen ikke sikret at lovpålagte dokumenter ikke var oppdaterte og tilgjengelige til enhver tid. Pålegget er rettet.

(22)

22

b. Samtaler med barn og unge på barneverninstitusjonene Alle barn og unge som bor på

barneverninstitusjon skal kontaktes og gis mulighet til å uttale seg om hvordan de har det mens de bor der, jf. tilsynsforskriften.

I 2017 hadde Fylkesmannen samtale med 99 av de 406 barna som var plassert ved

institusjonene da tilsynene fant sted. I tillegg har alle beboerne Fylkesmannen ikke snakket med, fått tilbud om en samtale med

tilsynsmyndigheten.

Ved meldte tilsyn sendes det ut et varselbrev om tilsynet til institusjonen. I tillegg

vedlegges det et brev til beboerne som institusjonen bes om å gi til barna. Mange av beboerne har ikke vært til stede når vi har kommet på tilsyn. Det har vært ulike årsaker til det, som at de ikke hadde behov for eller ønske om å snakke med oss, beboerne var på skolen, de hadde permisjon eller andre

grunner. Hvis barna har vanskeligheter med å være til stede når vi kommer på tilsyn, men ønsker å snakke med oss, finner vi alltid en måte å løse dette på.

Samtlige beboere blir informert av

institusjonen om Fylkesmannens tilsynsrolle.

I tillegg gis barna informasjon om klageadgangen. Barna får utdelt hver sin brosjyre som informerer om Fylkesmannen og hvordan de kan komme i kontakt med oss.

I tillegg til de barna og ungdommene vi har snakket med på tilsyn, har vi i løpet av året hatt samtaler med ungdommer på vårt kontor, og vi har snakket med beboere per telefon. Vi har hatt fokus på at ledelsen ved

institusjonene skal informere om barnas adgang til å snakke med oss, og om retten til å påklage forhold til oss, uavhengig av om de bor på institusjonen når tilsynene

gjennomføres eller ikke.

Det er stor forskjell på institusjonene hvorvidt det er «kultur» for at beboerne snakker med Fylkesmannen, og på hvilken måte institusjonene informerer og motiverer barna til å snakke med oss.

Vi har i 2017 jobbet for å bli mer

tilgjengelige gjennom blant annet å oppdatere og gjøre

våre nettsider mer brukervennlige for barna og ungdommene. Dette arbeidet videreføres.

22

(23)

4. Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet på

omsorgssentrene er hjemlet i barnevernloven

§ 2-3 b, jf. tilsynsforskriften, og vår overordnede faglige instans er Statens Helsetilsyn. I tilsynsforskriften fremkommer det at tilsyn på omsorgssentrene skal

gjennomføres minst to ganger per år. Minst ett tilsyn skal være uanmeldt.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus utfører tilsyn på omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere som geografisk er plassert i våre to fylker. Som på

barneverninstitusjonene blir også

omsorgssentrene i Oslo godkjent av Barne- og familieetaten. I Akershus er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som godkjenner de private omsorgssentrene, mens de statlige omsorgssentrene blir kvalitetssikret. Begge instansene foretar årlige

kontroller/oppfølgingsbesøk. Fylkesmannen har et nært og godt samarbeid med begge instansene.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har valgt å melde alle tilsynene på omsorgssentrene i 2017. Dette er gjort for å ivareta barnas rett til å få snakke med oss, og i denne

sammenheng er det helt nødvendig å bestille tolker som snakker barnas språk. Bruk av tolk er i mange tilfeller et sentralt

virkemiddel i realiseringen av barnets rett til å bli hørt, jf. barnevernloven § 6-3 og barnekonvensjonen artikkel 12. Se også punktet om prosjektet Bruk av tolk i tilsyn.

Det kom som kjent et stort antall enslige mindreårige asylsøkere til landet i 2015. I takt med færre ankomster og bosettinger av barna har behovet også i år sunket, og de fleste omsorgssentre har blitt avviklet. Ved inngangen til 2017 bodde det barn på 9 omsorgssenter, og ved utgangen av året bodde det barn på ett omsorgssenter.

a. Tall og fakta fra omsorgssentrene Av de ni omsorgssentrene som har vært i drift i løpet er ett statlig og de øvrige eies og drives av private.

Eier Ant.

enheter

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Lovpålagte besøk, jf.

§ 8

Utførte besøk, jf.

§ 8

Herav uanmeldt,

jf. § 8

Sum samtaler med barn

Sum barn plassert på tilsynstidspunktene

Aberia 1 Stuaveien 2 1 0 5 6

Aberia 1 Villa Sole 1 0 0 0 0

Aleris 1 Grorud 1 1 0 2 2

Human Care 1 Jessheim 1 1 0 2 2

Bufetat 1 Bærum 1 1 0 2 2

Incita 1 Wenger gård 2 2 0 5 5

NOR omsorg 1 Enebakkveien 2 1 0 1 2

Elvebredden kompetansesenter

1 Elvebredden 1 0 0 0 0

Trygge barn 1 Agronomveien 1 1 0 1 3

Sum 9 ¹² ⁸ ⁰ ¹⁸ ²²

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

(24)

24

b. Samtaler med barn og unge på omsorgssentrene

I 2017 snakket Fylkesmannen med 18 av de 22 barna som var plassert på

omsorgssentrene på tilsynstidspunktene.

Barna har blant annet vært opptatt av maten på omsorgssentret, ukepenger,

husordensregler ol. Vår erfaring er at det har vært gode dialoger og god vilje fra

omsorgssentrenes side for å rette forholdene barna har påpekt i samtalene med oss.

c. Prosjektet Bruk av tolk i tilsyn

På bakgrunn av søknad til Statens helsetilsyn fikk Fylkesmannen i Oslo og Akershus tildelt stimuleringsmidler til prosjektet Bruk av tolk i tilsyn. Prosjektet har vart i perioden 2016 – 2017 og munnet ut i en avsluttende rapport i november/desember 2017.

Fylkesmannen fikk som kjent i 2015 og 2016 en kraftig økning i antall omsorgssenter som vi fører tilsyn med. På bakgrunn av denne økningen og våre erfaringer med tolkebruk, ønsket vi å få mer kunnskap om bruk av tolk i samtaler med barn og hvordan være gode tolkebrukere. Vi har erfart at

kvalifikasjonene til tolkene vi benytter er svært varierende, og at dette i stor grad går ut over samtalene med barna.

Prosjektet har inneholdt flere aktiviteter i 2017. Vi har i år gjennomført blant annet fagdag for hele seksjonen i bruk av tolk og innhentet informasjon fra ungdommer på et omsorgssenter. Vi har knyttet til oss et kommunikasjonsbyrå som har hjulpet oss med utforming av sluttrapporten, filming og utarbeidelse av tekniske virkemidler som vi skal bruke for å formidle prosjektet videre til andre embeter og eventuelt andre.

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

(25)

5. Felles temaer for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene

a. Klager på barneverninstitusjonene og omsorgssentrene

Klager på enkeltvedtak/bruk av tvang, jf. rettighetsforskriften Antall

Avsluttede realitetsbehandlede saker i 2017 111

All bruk av tvang og vedtak om bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet kan påklages til Fylkesmannen. Beboerne kan klage både dersom de mener at institusjonen ikke har lovlig grunnlag for vedtaket, og over graden av tvang. Fylkesmannen skal prøve om vedtaket både har lov/forskriftshjemmel og om det er forsvarlig, dvs. i samsvar med godt faglig etisk skjønn.

Det er avgjørende for beboernes rettsikkerhet at de er kjent med klagemuligheten til Fylkesmannen. Vårt inntrykk er at institusjonenes ledelse og andre ansatte informerer beboerne om adgangen til å klage.

Ved utgangen av 2017 hadde vi 8 restanser på rettighetsklager.

Majoriteten av klagene vi mottok i 2017 var, som tidligere år, på bruk av tvang. Som i fjor omhandlet de fleste klagene tvang i akutte faresituasjoner (40 klager). Videre var det klager på begrensninger i bevegelsesfriheten (26), og ransaking av rom og eiendeler (22). I tillegg var det klager på begrensninger i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler (20 klager), kroppsvisitasjon (14 klager) og noen omhandlet andre rettigheter (17).

92

56 63

141

201

107 126 124

0 50 100 150 200 250

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Antall innkomne klager fra beboere på

barneverninstitusjonene og omsorgssentrene

^Felles

temaer for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene