Nøkkeltall og indikatorer
Vedlegg til Handlingsplan 2013-2016
Innhold
1 Innledning ... 5
1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper ... 5
1.2 Kvalitetsindikatoren ... 5
1.3 Prioriteringsindikatorene ... 5
1.4 Produktivitetsindikatorene ... 6
1.5 Dekningsgradsindikatorene ... 6
1.6 Utdypende tjenesteindikatorer ... 6
2 Befolkning ... 7
2.1 Befolkningsutvikling ... 7
2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning ... 9
2.3 Befolkningsprognoser ... 10
2.3.1 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser ... 11
2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene ... 12
2.4 Befolkningsstruktur ... 14
3 Økonomiske nøkkeltall ... 15
3.1 Inntekter ... 15
3.1.1 Frie inntekter ... 15
3.2 Driftsresultat... 16
3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe ... 17
3.4 Langsiktig gjeld ... 18
3.5 Likviditet ... 19
4 Administrasjon, styring og fellesutgifter ... 20
4.1 Grunnlagsinformasjon ... 20
4.2 Nøkkeltallsanalyse ... 20
5 Barnehage ... 21
5.1 Grunnlagsinformasjon ... 21
5.2 Nøkkeltallsanalyse ... 22
5.2.1 Utvikling i barnetall ... 22
5.2.2 Dekningsgrader... 23
5.2.3 Andel barn i barnehage og oppholdstid 2011 ... 24
5.2.4 Prioritering og produktivitet ... 24
5.2.5 Faglig kvalitet ... 25
6.1 Grunnlagsinformasjon ... 26
6.2 Elever ... 27
6.3 Driftsutgifter ... 28
6.3.1 Dekningsgrader... 28
6.3.2 Spesialundervisning ... 29
6.3.3 Gruppestørrelse og lærertetthet ... 30
6.3.4 Inventar, utstyr og undervisningsmateriell ... 31
6.3.5 Leksehjelp ... 31
6.4 Brukerundersøkelser ... 32
6.4.1 Elevundersøkelsen ... 32
6.4.2 Foreldreundersøkelsen ... 32
6.5 Kartleggingsprøver ... 33
6.5.1 Leseferdighet ... 33
6.5.2 Tallforståelse og regneferdighet ... 33
6.5.3 Engelsk ... 34
6.6 Nasjonale prøver ... 34
6.7 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng og eksamensresultater ... 36
6.8 Overgang til videregående opplæring og gjennomføring ... 37
6.9 Skolefritidsordningen ... 37
6.9.1 Sammenligning med andre kommuner ... 38
7 Pleie og omsorgstjenester ... 39
7.1 Grunnlagsinformasjon ... 39
7.2 Beskrivelse av tjenesten ... 39
7.3 Prioritering ... 41
7.4 Produktivitet/enhetskostnader ... 44
7.5 Kvalitet ... 47
8 Kommunehelsetjeneste ... 50
8.1 Grunnlagsinformasjon ... 50
8.2 Prioritering ... 50
8.3 Dekningsgrad ... 51
8.4 Kvalitet ... 53
9 Sosialtjeneste ... 54
9.1 Grunnlagsinformasjon ... 54
9.2 Prioritering ... 55
9.3 Dekningsgrad ... 56
9.4 Utdypende tjenesteindikatorer ... 58
9.5 Sysselsettingstiltak ... 61
9.6 Introduksjonsstønad ... 61
10 Barneverntjeneste ... 63
10.1 Grunnlagsinformasjon ... 63
10.2 Prioritering ... 63
10.3 Dekningsgrad ... 64
10.4 Produktivitet ... 65
10.5 Kvalitet ... 67
11 Kultur og fritid ... 69
11.1 Grunnlagsinformasjon ... 69
11.2 Nøkkeltallsanalyse ... 69
11.2.1 Prioritering ... 69
12 Tekniske tjenester ... 72
12.1 Samferdsel ... 72
12.1.1 Grunnlagsinformasjon ... 72
12.1.2 Nøkkeltallsanalyse ... 72
12.2 Brann-, ulykkesvern og feiing ... 73
12.3 Plansak, byggesak, oppmåling ... 74
12.3.1 Plansak ... 74
12.3.2 Byggesak ... 75
12.3.3 Oppmåling ... 75
12.4 Avgiftsbelagte tjenester ... 76
12.4.1 Vannforsyning ... 76
12.4.2 Avløp og septiktømming ... 78
12.4.3 Renovasjon ... 79
12.5 Eiendomsdrift ... 80
12.5.1 Grunnlagsinformasjon ... 80
12.5.2 Nøkkeltallsanalyse ... 80
12.5.3 Energikostnad ... 81
12.5.4 Vedlikehold ... 82
12.5.5 Korrigerte brutto driftsutgifter ... 83
12.5.6 Areal per bruker ... 84
13 Kirken ... 86
13.2 Nøkkeltallsanalyse ... 86
1 Innledning
Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens notat til handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 for Orkdal kommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for handlingsplanen.
Det meste av dokumentet bygger på KOSTRA-tall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som kommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per november 2012 er tallene fra 2011 det siste en har.
1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper
Orkdal kommune deltok i mange år i et nettverk med de nord-trønderske kommunene Levanger, Verdal, Stjørdal og Steinkjer i regi av fylkesmannen og KS der KOSTRA-indikatorer ble brukt i
sammenligning mellom kommunene. Orkdal kommune valgte derfor å bruke disse kommunene når en sammenlignet tjenestedata. I tillegg hadde en med landet og Trøndelag som en del av
sammenligningsgrunnlaget.
Effektiviseringsnettverket er ikke i funksjon lenger, og det er derfor naturlig å revurdere hvilke sammenligningskommuner en skal bruke.
Orkdal er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. I Sør-Trøndelag er det tre andre
kommuner som er med i denne kommunegruppen, Skaun, Melhus og Malvik. Orkdal har god kontakt med alle tre kommunene, og en er med i interkommunale samarbeid med Skaun.
Fra og med analysen av 2011 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Skaun, Melhus, Malvik, Kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag, og Landet (med Oslo). Det er verdt å merke seg at Trondheim er dominerende for snittet i Sør-Trøndelag.
1.2 Kvalitetsindikatoren
Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller
strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen.
Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes:
Prioriteringer - hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet
Produktivitet/enhetskostnader - kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under
prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene
1.3 Prioriteringsindikatorene
Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål.
Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen ”velger” å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller:
Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike
målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA.
ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe.
Kommunen kan ha relativt høye inntekter.
Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå.
1.4 Produktivitetsindikatorene
Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen.
Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten.
Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen.
Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker:
Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester
Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt
lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft.
Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet.
1.5 Dekningsgradsindikatorene
Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet.
1.6 Utdypende tjenesteindikatorer
Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene, og som ikke kan
2 Befolkning
Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av kommunens finansiering knyttet til dette. Orkdal er definert til å ha lave bundne kostnader ut fra demografi og geografi.
2.1 Befolkningsutvikling
Befolkningsutviklingen i perioden 2008-2012 har vært som følger:
Pr. 1. jan 2008 2009 2010 2011 2012
0 152 162 169 127 136
1-5 677 697 744 778 790
6-12 971 985 962 988 978
13-15 420 411 422 416 417
16-66 7 320 7 402 7 444 7 498 7 528
67-79 969 993 1 011 1 028 1 052
80-89 421 426 445 444 447
90- 88 84 79 86 81
11 018 11 160 11 276 11 365 11 429
Viktige utviklingstrekk:
Fødselstallet viser store variasjoner fra år til år. I 2004 var antall fødsler nede i 107, mens det i 2010 var oppe i 169. Med så store variasjoner sier det seg selv at prognoser på behov for barnehageplasser blir svært usikre.
Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, hadde en vekst på 113 eller 16,7 % fra 2008 til 2012. Dette skyldes de store fødselstalla fra 2007 til 2010.
Antall barn i skolealder, 6-12 år og 13-15 år, var svært stabile i perioden.
De eldre i aldersgruppene 67-79 år og 80-89 år er de gruppene som har hatt den største relative veksten når en ser bort fra barn i barnehagealder.
Den eldste aldersgruppa, 90 år og eldre, er den minste aldersgruppa, men har relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Antallet er redusert fra 2008, men varierer relativt mye fra år til år, og må vel sies å ha vært relativt stabilt i perioden.
Befolkningsutviklinga i perioden 2000 – 2012 har vært som følger:
Det var en svak vekst i perioden 2000 – 2004, og en sterk vekst i perioden 2005 – 2009.
Som vi ser i neste figur var befolkningsveksten i Orkdal i perioden 2005 – 2007 også langt over veksten i landsmålestokk.
Fra 2003 til 2008 var det en kraftig økt vekstrate for landet, og dette gjør at Orkdal ligger under landsgjennomsnittet i perioden 2008-2011.
Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Befolkning 10250 10300 10381 10388 10448 10512 10632 10812 11018 11160 11276 11365 11429
9600 9800 10000 10200 10400 10600 10800 11000 11200 11400 11600
Personeer
Befolkning per 1. januar
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Orkdal 0,49% 0,79% 0,07% 0,58% 0,61% 1,14% 1,69% 1,91% 1,29% 1,04% 0,79% 0,56%
Landet 0,56% 0,46% 0,62% 0,55% 0,63% 0,73% 0,88% 1,20% 1,31% 1,23% 1,28% 1,33%
0,00%
0,50%
1,00%
1,50%
2,00%
2,50%
Årlig befolkningsvekst i %
I årene 2006 – 2009 var fødselsoverskuddet stort. Det skyltes i hovedsak uvanlig høye fødselstall. Det var årlig 152-169 fødte i perioden, mens det i perioden 2000 - 2005 i gjennomsnitt var 116 fødte per år.
Faktorer som påvirker tilflyttingen er sysselsetting og konjunkturer, kommunikasjonsendringer mot Trondheim, og boligutbygging i Orkdal og Trondheimsregionen. Netto tilflytting var ekstra stor i årene 2005-2007, en periode som falt sammen med gode konjunkturer og at nyveien til Trondheim ble åpnet. De siste årene er nok befolkningsveksten hemmet av relativt liten boligbygging i Orkdal kombinert med høy boligbygging i en del andre kommuner i Trondheimsregionen.
2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning
Spesielt fire aldersgrupper i befolkningen har behov for mange kommunale tjenester Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass
Gruppen 6-12 år, elever i barneskolen.
Gruppen 13-15 år, elever i ungdomskolen.
Gruppen 80 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester.
Disse aldersgruppene vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning i 2012 og befolkningsprognoser.
Befolkningsdata per 1.1.2012 gir følgende resultat for Orkdal med sammenligningsgrunnlaget:
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Andel 0 åringer 1,2 1,6 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2
Andel 1-5 år 6,9 8,1 6,7 7,2 6,5 6,2 6,3
Andel 6-15 år 12,2 14 14,1 15 13,2 12,1 12,4
Andel 16-66 år 65,8 65 65,3 66,7 66,7 67,8 67
Andel 67-79 år 9,2 7,6 8,8 7,2 8,6 8,5 8,7
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Fødselsoverskudd 2 9 -14 -8 8 11 45 56 75 65 25 21
Nettoinnflytting 48 72 21 67 59 107 137 150 71 51 63 39
-40 -20 0 20 40 60 80 100 120 140 160
Personer
Fødselsoverskudd og nettoinnflytting 2000 - 2011
Vi kan lese følgende ut av tabellen:
Orkdal skiller seg ut med en klart større andel eldre
Skaun og Malvik skiller seg ut med en yngre befolkning enn de andre.
Melhus er på nivå med Skaun og Malvik for barn i skolealder.
De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte kommunes
utgiftsbehov. For de aldersgruppene med mest kommunal tjenesteyting gir det seg utslag som vist i tabellen nedenfor.
Utgiftsutjevning i kr per person i aldersgruppa
Utgiftsutjevning i 1 000 kr
Orkdal Skaun Melhus Malvik Orkdal Skaun Melhus Malvik
0-5 år 329 1 317 565 534 3 768 8 935 8 575 6 781
6-15 år -146 1 840 1 690 2 872 -1 670 12 479 25 676 36 461
67-79 år 130 -236 8 -411 1 487 -1 600 116 -5 220
80-89 år 240 -390 -326 -1 128 2 742 -2 643 -4 951 -14 320
90 år og eldre -133 -569 -851 -808 -1 527 -3 861 -12 921 -10 260 Sum for disse
gruppene
4 800 13 310 16 495 13 442
Vi ser her at Orkdal har minst utgiftsbehov for disse aldersgruppene. Det største avviket er for barn i skolepliktig alder.
2.3 Befolkningsprognoser
I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at:
Personer over 67 dobles frem mot 2060 Forventet levealder øker
Flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene Etter hvert redusert innvandring
SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose offentliggjort 20.6.2012. ”Middel- modellen” (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Orkdal.
Per 1. jan 2012 2013 2014 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 136 137 139 139 142 149 152 152 156 160
1-5 år 790 771 770 753 720 756 794 800 802 819
6-12 år 978 999 992 1 039 1 081 1 125 1 131 1 179 1 197 1 200
13-15 år 417 421 457 444 438 460 509 505 531 535
16-66 år 7 528 7 576 7 619 7 664 7 734 8 020 8 340 8 632 8 863 9 056 67-79 år 1 052 1 093 1 147 1 206 1 266 1 497 1 737 1 839 1 940 2 048
80-89 år 447 451 451 451 449 438 523 716 857 966
90 år og
eldre 81 84 89 92 89 102 111 114 149 214
11 429 11 532 11 664 11 788 11 919 12 547 13 297 13 937 14 495 14 998
Vi skal analysere prognosene for de yngre og eldre årsklassene, både på kort og lang sikt.
2.3.1 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser
Antall barn i barnehagealder nådde en topp i 2012 med 790 barn. I handlingsplanperioden blir dette redusert med 70 barn til 720 i 2016. Det er tilstrekkelig barnehagekapasitet i hele perioden fram til 2020. Forutsetningen er SSB`s prognose for fødte, der usikkerheten for den enkelte kommune er stor.
Antall barn i barneskolen vil øke med ca. 100 elever i handlingsplanperioden, og ca. 145 til 2020.
Dette tilsvarer ca. 3 elever per klasse i 2016 og ca. 4 elever per klasse i 2020. Med 20 elever i snitt per klasse i 2012 er ikke dette noe generelt problem. Men en endret fordeling mellom skolene og store forskjeller i størrelse mellom enkeltår på skolene kan likevel gi utfordringer.
Ungdomstrinnet vil nå en topp i 2014 med knapt 460 elever, og ikke nå dette nivået igjen før i 2020.
Fra 2012 er det en økning på 40 elever i 2014, det vil si vel 2 elever per klasse i snitt. I 2012 er det samlet et gjennomsnitt på knapt 23 elever per klasse, mens det på Orkanger ungdomsskole er knapt
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
1-5 677 697 744 778 790 771 770 753 720 727 735 746 756
6-12 971 985 962 988 978 999 992 1.039 1.081 1.101 1.109 1.134 1.125
13-15 420 411 422 416 417 421 457 444 438 417 441 427 460
0 200 400 600 800 1.000 1.200
Personer
Befolkningsutvikling i yngre årsklasser 2008-2020
På lengre sikt kan bildet endre seg noe, men da er usikkerheten rundt prognosen også større. Vi tar likevel med prognosen fram til 2040, med sprang på 4 år:
For barnehagene er det bare marginale behovsendringer fram til 2040.
Barneskolene når en topp mellom 2020 og 2024, og får en jevn vekst etter 2024. I forhold til 2012 vil barnetallet i 2040 ha økt med ca. 220, en økning på knapt 5 elever per klasse. Det indikerer ingen store kapasitetsutfordringer.
Ungdomstrinnet får en topp rundt 2024 på 526 elever, en økning på ca. 110 i forhold til 2012. Dette blir en økning på 6 elever per klasse, som kan gi noen kapasitetsproblemer. Når de problemene er løst så har en tilstrekkelig kapasitet i hele perioden fram til 2040.
2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene
For aldersgruppa 67-79 år vil en ha en jevn vekst i hele perioden.
2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040
1-5 år 619 643 677 790 720 756 792 799 798 804 819
6-12 år 984 962 971 978 1.081 1.125 1.113 1.169 1.191 1.198 1.200
13-15 år 400 444 420 417 438 460 526 494 515 535 535
0 200 400 600 800 1.000 1.200 1.400
Personer
Utvikling i antall yngre 2000-2040
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 67-79 969 993 1.011 1.028 1.052 1.093 1.147 1.206 1.266 1.319 1.396 1.448 1.497
80-89 421 426 445 444 447 451 451 451 449 437 438 432 438
90- 88 84 79 86 81 84 89 92 89 95 91 96 102
0 200 400 600 800 1.000 1.200 1.400 1.600
Personer
Befolkningsutvikling i eldre årsklasser 2008-2020
Aldersgruppa 80-89 år vil være rundt 450 i hele perioden 2012-2016, for så å bli litt redusert til 2020.
Aldersgruppa 90 år og eldre vil være relativt konstant i handlingsplanperioden, for så å få en svak vekst til 2020.
Innen pleie og omsorg vil en da på kort sikt få en liten behovsvekst på grunn av veksten blant de yngste eldre.
På lengre sikt vil bildet endre seg dramatisk:
Fra rundt 2024 vil en få en kraftig vekst i aldersgruppa 80-89 år, og fra rundt 2030 i den eldste aldersgruppa.
Dersom en går ut fra andelen som fikk hjemmetjenester og institusjonsplass i 2011 i ulike
befolkningsgrupper, og forutsetter at denne andelen holder seg konstant, så får man følgende bilde av behovsutviklingen:
2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 67-79 år 1.037 967 969 1.052 1.266 1.497 1.702 1.789 1.858 1.980 2.048
80-89 år 450 432 421 447 449 438 497 667 789 876 966
90 år eller eldre 56 73 88 81 89 102 107 109 127 170 214
0 500 1.000 1.500 2.000 2.500
Personer
Utvikling i antall eldre 2000-2040
2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Antall
hjemmetjenestemottakere 331 330 340 354 375 395 431 491 539 587 632 Antall institusjonsbeboere 115 112 114 119 126 132 147 177 200 223 246
0 100 200 300 400 500 600 700
Personer
Beregnet antall tjenestemottakere innen pleie og omsorg, forutsatt
samme andel som i 2011
Vi ser her at til ca. 2020 vil en få en jevn økning i behovet, og at det så akselererer. Det er vanskelig å se hvordan en skal unngå at kvaliteten på tjenestene må reduseres.
I kommende handlingsplanperiode er det derfor viktig å legge vekt på:
Folkehelsefremmende tiltak som gjør at behovet for pleie- og omsorgstjenester blir redusert.
Tilrettelegging av boligbygging slik at folk kan bo hjemme lengst mulig.
Samfunnsplanlegging som tar hensyn til disse problemstillingene.
2.4 Befolkningsstruktur
Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet.
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Andel skilte og separerte 16-66 år 10,6 10 9,3 9,6 11,9 10 11,2
Andel enslige innbyggere 80 år og over 69,7 67,9 60,1 70,1 64,3 67 66,1 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9
Forventet levealder ved fødsel, menn 79 79 79 79 78,6 79 78,4
Levendefødte per 1000 innbyggere 12,1 15,1 12,6 10,8 11,5 12,4 12,1
Døde per 1000 innbyggere 10,2 6,8 6,5 5,6 7,3 8,1 8,3
Samlet fruktbarhetstall 2,3 2,3 2 2,2 2 1,9 1,9
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Innflytting per 1000 innbyggere 43,2 68,9 68,2 69,8 67,5 58,8 61,3 Utflytting per 1000 innbyggere 39,8 50,4 50,3 66,3 54,8 50 51,9
Netto innflytting 3,4 18,5 17,9 3,5 12,7 8,8 9,4
Alle sammenligningsgruppene hadde netto tilflytting i 2011, men Orkdal og Malvik klart lavest.
Innvandrerbefolkningen1 i Orkdal har økt de siste årene, og har sammen med Malvik høyest andel blant sammenligningskommunene. Vi er imidlertid langt under snittene for kommunegruppe 7, Sør- Trøndelag og landet. Arbeidsinnvandringen er en av grunnene til økningen.
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Andel innvandrerbefolkning 6,2 3,4 5,8 6,3 9,4 9,2 13,1
Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 6 3,4 5 4,7 9,5 9,4 14,3
Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 6,5 2,9 4,1 3,9 8,6 7,9 12,8
Orkdal har et stort og variert næringsliv, og relativt få pendler ut av kommunen. Det er kort gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og relativt mange er bosatt i tettsteder.
Orkdal Skaun Melhus Malvik K. gr. 7 Sør-Tr. Landet
Andel av befolkningen som bor i tettsteder 72 55,6 57,8 85,2 73 77,3 78,2 Gjennomsnittlig reisetid til
kommunesenteret i minutter 6 6,3 9,2 9,2 6,5 7,9 7,4
Andel arbeidsledige 16-24 år 2,1 2 1,7 2,2 2 1,7 1,9
Andel arbeidsledige 25-66 år 1,5 1,8 1,4 1,5 1,7 1,6 1,9
Andel av befolkningen 20 - 66 år som
pendler ut av bostedskommunen 23 57,8 50,5 58,8 46,2 27 28,6
1 Innvandrere omfatter førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere.
3 Økonomiske nøkkeltall
Kommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for.
I tillegg til overføringene fra staten, har mange kommuner inntekter i form av aksje- og eierutbytte.
Dette gjelder blant annet Orkdal, som har eierandel i TrønderEnergi og eier Orkdal Energi.
3.1 Inntekter
Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke
tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke.
I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og skjønnstilskuddet til barnehage (tom 2010). Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner og private, samt egne særbedrifter. Salgs- og leieinntekter inneholder også gebyrer.
I % av BDI 2009 2010 2011
Skatt på inntekt og formue 30,5 31,1 26,7
Statlig rammeoverføring 23,1 23,3 36,6
Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,5 6,2 2,2
Salgs- og leieinntekter 18,6 19,1 18,2
Andre driftsinntekter 21,3 20,2 16,3
3.1.1 Frie inntekter
Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt og som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler.
Kommunen har dermed en del andre inntekter som salgs- og leieinntekter og utbytte av investeringer som ikke inngår i dette nøkkeltallet.
Gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det en del mekanismer (utgifts- og
inntektsutjevning) som overfører midler mellom kommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå.
Utgiftsutjevningen overfører midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov. Det er derfor stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger, som vi ser i tabellene under.
2007 2008 2009 2010 2011
Frie inntekter i kr per innbygger 27 099 28 615 31 162 32 836 40 993
Utgiftsbehov-landet=100 % 99,09 98,35 98,42 98,67 99,34
Trekk/tilskudd utgiftsutjevningen, tall i 1000 -1 047 -3 177 - 3 509 -2 815 -755 Det samlede utgiftsbehovet for alle landets kommuner er 100 %. Utgiftsbehovet ut fra
befolkningssammensetningen i kommunene vil dermed variere mellom kommunene. Objektivt trengte Orkdal i 2011 0,66 % mindre midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et
likeverdig tilbud til våre innbyggere. Orkdal har vært under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov i flere år.
Siden Orkdal kommune lå under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, blir Orkdal trukket i
rammetilskuddet. I 2011 utgjorde dette trekket 0,75 mill. kr. Kommuner med et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet får et utgiftsutjevningstilskudd i inntektssystemet.
Det andre elementet for utjevning i inntektssystemet er inntektsutjevning, der det overføres midler fra skattesterke kommuner til skattesvake kommuner. I inntektssystemet brukes utgiftsutjevning og inntektsutjevning mellom kommunene til å gjøre det mulig for alle kommuner å kunne gi et rimelig likt tjenestetilbud.
For sammenligningskommunene er de frie inntektene sammensatt slik:
3.2 Driftsresultat
Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger.
Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen.
Fylkesmannen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på over 3 % for å ha nok handlefrihet. Orkdal kommune nådde dette måltallet i 2011.
I prosent av BDI 2009 2010 2011 Brutto driftsresultat 3,2 -0,5 1,2 Netto driftsresultat 5,6 2,2 4,0
Orkdal Skaun Melhus Malvik
Annet 749 617 342 407
Utgiftsutjevning -66 844 276 -291
Innbyggertilskudd 18.827 18.202 18.471 18.769
Inntektsutjevning 3.944 4.628 3.667 1.007
Skatt 17.292 16.118 17.194 20.331
-5.000 0 5.000 10.000 15.000 20.000 25.000 30.000 35.000 40.000 45.000
Kroner
Frie inntekter i kr per innbygger
I netto driftsresultat ligger kompensasjon for merverdiavgift fra investeringsregnskapet. Denne overføringen utgjør ca. 25 mill. og uten denne ville netto driftsresultat vært på 0,5 %.
For sammenligningskommunene varierer netto driftsresultat noe. Alle kommunene er over fylkesmannens anbefaling. Skaun kommune ligger klart høyest med et netto driftsresultat på 7 %.
i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 07 Sør-Tr. Landet
Brutto driftsresultat 1,2 4,5 5,2 4,0 2,6 3,6 1,7
Netto driftsresultat 4,0 7,0 3,9 3,1 2,2 3,0 2,0
3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe
For å si noe om hvordan en kommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto
driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel grunnskole hvor brukerne stort sett er barn og unge i alderen 6 -15 år.
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Administrasjon og styring per
innbygger 3 682 3 978 3 290 3 082 3 691 3 933 4 078
Barnehage per innbygger 1-5 år 99 851 86 874 93 958 108 929 103 070 111 368 108 136 Netto grunnskoleopplæring per elev 90 980 77 826 86 019 83 266 85 302 91 360 93 395 Skolefritidsordningen per innbygger
6-9 år 4 513 2 586 3 692 1 126 3 526 4 541 4 231
Kommunehelse per innbygger 1 638 1 713 1 798 1 685 1 733 2 047 1 937
Pleie og omsorg per innbygger 67 år
og eldre 92 959 100 038 94 725 95 203 92 438 98 550 106 518
Sosialtjeneste per innbygger 20-66 år 2 221 1 606 1 657 1 581 2 066 2 496 2 903
Introduksjonsstønad per innbygger 463 270 64 175 - - -
Barnevern per innbygger 0-17 år 6 317 5 157 5 566 3 639 5 937 6 522 6 320 Fys. Planlegging, kulturminner per
innbygger 321 -8 265 429 368 432 512
Kultur per innbygger 1 691 1 147 1 617 1 579 1 255 1 791 1 788
Kirke per innbygger 546 372 466 404 413 475 494
Samferdsel per innbygger 1 129 752 594 950 623 590 738
Brannberedskap og ulykkesvern per
innbygger 376 316 520 747 455 580 585
I forhold til sammenligningskommunene ligger Orkdal høyt på utgifter per barn/elev til barnehage, skole og skolefritidsordning. For barnehage ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de andre i sammenligningsgrunnlaget. Innenfor pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre ligger vi lavest.
NDU på området i % av totale NDU Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr 07 Sør-Tr. Landet
Administrasjon og styring 8,5 10,1 7,8 7,6 9 9,1 8,8
Barnehage 15,9 18 14,9 19,2 16,5 16,1 14,6
Grunnskoleopplæring 26,2 28,1 30,6 30,6 27,9 25,8 25
Kommunehelse 3,8 4,4 4,3 4,2 4,2 4,8 4,2
Pleie og omsorg 29,6 28,6 28,1 23,3 28,2 29 30,2
Sosiale tjenester 5 4 3,8 3,5 4,5 5,5 5,4
Barnevern 3,3 3,4 3,3 2,4 3,4 3,3 3,1
VAR-sektoren -2 -2 -1,1 -0,4 -0,9 -1,2 -0,9
Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø, 0,7 0 0,6 1,1 0,9 1 1,1
Kultur 3,9 2,9 3,8 3,9 3,1 4,2 3,9
Kirke 1,3 1 1,1 1 1,1 1,2 1,2
Samferdsel 2,4 1,9 1,4 2,3 1,6 1,3 1,5
Bolig 0 -0,4 -0,8 0,5 -0,3 0 0
Næring 0,4 0,4 0,4 0,3 -0,2 -0,1 -0,5
Brann- og ulykkevern 1 0,8 1,3 1,9 1,2 1,5 1,4
Interkommunale samarbeid (§27-
samarbeid) 0 0 0 0 0 0 0
Tjenester utenfor kommunalt
ansvarsområde 0,8 0,2 0 -0,1 0,1 0,1 0,3
Når vi ser på hvor stor prosentandel hver kommune bruker på de forskjellige områdene i forhold til netto driftsutgifter får vi et litt annet bilde. Innenfor barnehage og grunnskoleopplæring bruker vi en mindre andel enn sammenligningskommunene, mens innenfor pleie og omsorg ligger vi over.
3.4 Langsiktig gjeld
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og utbrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. kommunens ansvarlige lån til Orkdal Energi på kr. 100 mill. er fratrukket i netto lånegjeld.
i prosent av BDI 2009 2010 2011
Netto lånegjeld 46,6 44,1 49,6
Langsiktig gjeld 162,1 170,7 171,9
- herav Pensjonsforpliktelse 94,3 97,9 104,8
Orkdal har den laveste andelen netto lånegjeld av kommunene. Vi har både lavere langsiktig gjeld og lavere pensjonsforpliktelser enn sammenligningskommunene og de fleste snittene.
i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 07 Sør-Tr. Landet
Netto lånegjeld 49,6 64 101,6 75,3 78,5 89 69,9
Langsiktig gjeld 171,9 187,8 242,5 218,5 200 209,1 202,7
- herav
Pensjonsforpliktelse 104,8 111 107,8 112,1 102,6 105,1 107,9
3.5 Likviditet
2009 2010 2011
Omløpsmidler 274.109 290.843 206.522
- Kortsiktig gjeld 88.511 94.357 111.349
Arbeidskapital 185.598 196.486 95.173
Arbeidskapitalen har minket med 101 mill. i 2011. Likviditeten er allikevel god.
Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2
Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter.
2009 2010 2011
Likviditetsgrad 1 3,1 3,1 1,9
Likviditetsgrad 2 2,3 2,4 1,2
Arb.kap. i % av driftsinnt. 29,3 29,9 13,4
Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 viser en betydelig nedgang i 2011 sammenlignet med tidligere år. Ifølge KOSTRA-tall for 2011 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 20,6 %.
4 Administrasjon, styring og fellesutgifter 4.1 Grunnlagsinformasjon
Brutto driftsutgifter i kr per innbygger 2008 2009 2010 2011
Politisk styring 354 413 362 452
Kontroll og revisjon 75 81 70 75
Administrasjon 2 755 2 509 2 760 3 016
Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 290 278 336 257
Administrasjonslokaler 317 319 353 373
4.2 Nøkkeltallsanalyse
Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger over alle de Orkdal kommune sammenlignes med, også snittet for Sør-Trøndelag og Landet.
Det er bare Melhus som bruker mindre enn Orkdal på kontroll og revisjon.
Brutto driftsutgifter til administrasjon i Orkdal ligger under Sør-Trøndelag og Landet, mens det for administrasjonslokaler er høyere enn Sør-Trøndelag og Landet.
Brutto driftsutgifter til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltninger ligger langt høyere enn de fleste sammenligningskommunene, med unntak av Malvik som er høyere enn Orkdal.
BDU i kr per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Politisk styring 452 438 365 378 346 421 389
Kontroll og revisjon 75 94 52 80 81 101 102
Administrasjon 3 016 3 358 2 886 2 008 3 102 3 112 3 413
Forvaltningsutgifter i
eiendomsforvaltningen 257 162 32 275 160 297 196
Administrasjonslokaler 373 350 284 549 364 314 360
5 Barnehage
5.1 Grunnlagsinformasjon
2009 2010 2011
Antall barn 0-5 år
0-åringer i kommunen 169 127 136
1-2 åringer i kommunen 312 340 316
3-5 åringer i kommunen 432 438 474
1-5 åringer i kommunen 744 778 790
Antall barnehager (egne bygg, ikke organisering)
Fylkeskommunale og statlige barnehager 0 0 0
Kommunale barnehager 10 11 11
Private barnehager 1 1 1
Antall barnehager 11 12 12
Barn med barnehageplass
Kommunale barnehager 644 652 690
Private barnehager 44 47 45
Barn med barnehageplass 688 699 735
Derav:
Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter 29 37 37 I tillegg:
Barn med plass i åpen barnehage 25 25 25
Barn med barnehageplass ut fra alder (før opptak 2)
0-åringer 3 0 2
1-2 åringer 257 270 268
3-5 åringer 428 429 465
1-5 åringer 685 699 733
Oppholdstid, barn 1-5 år
17-24 timer per uke i barnehage 18 12 4
25-32 timer per uke i barnehage 104 83 62
33-40 timer per uke i barnehage 141 105 109
41 timer eller mer per uke i barnehage 422 499 558
Totalt 685 699 733
Antall barn i Orkdalsbarnehagene, fordelt på barnehage og aldersgruppe per desember 2011 vises i tabellen under.
Telledato 15.12.2011 0-2 år 3-5 år Totalt
Evjen barnehage 29 53 82
Kløvervollen barnehage 13 26 39
Gjølme barnehage 40 43 83
Grøtte barnehage 54 108 162
Orkanger barnehage 29 62 91
Orkanger barnehage, Småbruket 13 2 15
Rianmyra barnehage 48 76 124
Årlivoll barnehage, Vormstad 3 35 38
Årlivoll barnehage, Hoston 6 6 12
Årlivoll barnehage, Svorkmo 21 23 44
Liavoll barnehage (privat) 14 31 45
Totalt 270 465 735
Åpen barnehage snitt per uke 25
Antall barn i barnehage har telletidspunkt per 15.12. Dette medfører at barn som starter i barnehage etter denne dato ikke blir med i grunnlaget. I Orkdal har det frem til 2012 vært ett opptak to med oppstart i barnehage i januar/februar. I januar 2012 ble Kårenden tatt i bruk ved Evjen barnehage, totalt 38 barn startet opp ved avdelingen i løpet av årets første måneder.
5.2 Nøkkeltallsanalyse
5.2.1 Utvikling i barnetall De siste årene har en sett følgende:
Flere søker barnehageplass Stor etterspørsel etter heltidsplass Barn med deltidsplass søker økt tilbud Større etterspørsel etter småbarnsplasser
117 113 115 107 121 121 152 152 162 169 127 136
627 653 632 643 639 639 647 677 697 744 778 790
0 200 400 600 800 1000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Utvikling i antall barn 0-5 år i Orkdal 2000-2011
0-åringer 1-5 åringer
5.2.2 Dekningsgrader
Utvikling av dekningsgrad i Orkdal kommune
I perioden frem til 2009 hadde Orkdal kommune en betydelig økning i andel barn 1-5 år med barnehageplass. I 2011 er Orkdal litt over nivået som var i 2009.
Utvikling dekningsgrad i Orkdal kommune fordelt på aldersgruppene 1-2 år og 3-5 år
Andelen barn 0-2 år i barnehage har økt betydelig de siste årene. I 2011 hadde 84,8 % av alle barn i alderen 0-2 år barnehageplass.
Barn i barnehage av alle barn
i målgruppen Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
2009 92,1 91,2 90,4 91,7 88,3 92,7 88,5
2010 89,8 89,3 91,8 90,1 88,6 92,9 89,3
2011 92,8 89,5 91,4 89,2 89,6 93,1 88,6
Med en dekningsgrad på 92,8 % ligger Orkdal over alle sammenligningskommuner og Landet, men under snittet for Sør-Trøndelag.
92,1
89,8
92,8
88 89 90 91 92 93 94
2009 2010 2011
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
82,4 79,4 84,8
99,1 97,9 98,1
0 20 40 60 80 100 120
2009 2010 2011
Utvikling i deksningsgrad aldersgruppen 1-5 år
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år
5.2.3 Andel barn i barnehage og oppholdstid 2011
I 2011 var andelen barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer på 91 % i Orkdal. Dette er litt over snittet i Landet. Det er også en økning fra 2010 hvor Orkdal lå på 86,4 %.
5.2.4 Prioritering og produktivitet
Antall barnehager 2011 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Antall kommunale barnehager 11 7 11 8 196 219 2 980
Antall private barnehager 1 2 11 10 289 222 3 466
Antall fylkeskommunale og
statlige barnehager 0 0 0 0 4 1 20
Totalt 12 9 22 18 489 442 20
Orkdal kommune har en effektiv barnehagestruktur, med få og store barnehager. Bare Årlivoll skiller seg ut, med flere små enheter. I Orkdal er det bare en privat barnehage. Private barnehager er en stor tjenesteleverandør i de kommunene vi sammenligner oss med. Kommunalt tilskudd til private barnehager føres i sin helhet på barnehagefunksjon, selv om det også inneholder en administrasjons- og rentekostnad av investeringer som i kommunens regnskap ikke føres på barnehagedrift. Dette fører til at kommuner med få private barnehager og kommuner med stor andel private barnehager ikke direkte kan sammenlignes.
Utviklingen i Orkdal 2009 2010 2011
NDU barnehagesektoren i prosent av kommunens totale NDU 1,1 1,3 15,9
NDU til barnehage per innbygger 1-5 år 5 147 6 707 99 851
Korrigerte oppholdstimer per årsverk i komm. barnehager 13 167 12 878 12 683 Korrigerte BDU til komm. barnehager per korrigert oppholdstime 41 45 44
91
91,7
90,5
95,5
92,5
93,4
90,6
88 89 90 91 92 93 94 95 96
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke
Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet NDU barnehagesektoren i
prosent av kommunens totale NDU
15,9 18 14,9 19,2 16,5 16,1 2,9
NDU til barnehage per
innbygger 1-5 år 99 851 86 874 93 958 108 929 103 070 111 368 108 136 Korrigerte oppholdstimer
per årsverk i komm.
barnehager
12 683 13 065 11 803 13 478 11 989 12 216 11 486 Korrigerte brutto
driftsutgifter til komm.
barnehager per korrigert oppholdstime
44 38 42 47 48 48 47
I tabellen som viser netto driftsutgifter over år for Orkdal får vi et skifte i 2011. Dette kommer av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren dette året. Når en ser på denne faktoren opp mot de kommunene vi sammenligner oss med, ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de øvrige sammenligningskommunene, Sør-Trøndelag og Landet.
Korrigerte oppholdstimer per årsverk viser voksentettheten i barnehage. Skaun og Malvik ligger over Orkdal, mens de øvrige ligger under.
5.2.5 Faglig kvalitet
Et av de overordnede målene for kvalitetsutviklingen i barnehagene i årene framover, er å sikre barnehagen som læringsarena. For å kunne vise om utviklingen går i riktig retning i forhold til overordnede mål, er det viktig med gode indikatorer. Orkdal kommune har utviklet nye indikatorer når det gjelder kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen og 6-åringens læringsutbytte innenfor noen av rammeplanens fagområder(Skala fra 1 – 5 der 5 er best ):
Evjen Gjølme Grøtte Orkanger Rianmyra Årlivoll Orkdal Mål 2012
Språkutvikling 4,8 4,8 4,9 4,7 4,7 5,0 4,8 4,9
Regneferdighet, antall, rom og form
4,5 4,3 4,6 4,2 4,5 4,5 4,5 4,5
Sosiale ferdigheter 4,8 4,6 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,8
Tabellen viser resultater i Orkdal i forhold til de mål som er satt. Resultatet når det gjelder
språkutvikling er det samme som året før, mens det har vært en liten framgang når det gjelder antall, rom og form. I sosiale ferdigheter har det vært en framgang fra 2011 da resultatet var 4,5.
