-en regissert landskapsopplevelse

Nasjonale turistveger

-en regissert landskapsopplevelse

Kristin Evjen

Landskapsarkitekt MNLA

Nasjonale turistveger

-refleksjon over et samtidsfenomen

Masteroppgave UMB 2009

• «Urørt» natur + moderne arkitektur – hva skjer?

• Ny, norsk nasjonalromantikk?

• Imøtekommer Nasjonale turistveger

endringene innen synet på og bruken av

norsk natur i reiselivssammenheng?

Nasjonale turistveger

• Prøveprosjekt 1994-1997

• 1999: Samferdselsdepartementet går inn for et nasjonalt prosjekt med 18 strekninger innen 2015

• Kostnadsberegnet til 1,7 milliarder kroner (2004)

• «Spleiselag» og samarbeidsprosjekt mellom staten og lokale aktører

• Involverer nesten 80 kommuner, 9 fylkeskommuner og 20

reiselivsorganisasjoner,

næringsdrivende, bygdelag og enkeltpersoner

Nasjonale turistveger

Intensjonene:

• Øke Norge sin attraktivitet som reisemål

• Styrke næringslivet, spesielt i distriktene

• Fremme verdiskaping

• Merkevarebygging

Toalettbygg, Hereiane, Hardanger

Spiller også på KONTRAST

• En parallell til «monstermaster» og vindmøller?

Sognefjellet

Akkarvikodden, Lofoten

Utsikten, Gaularfjellet

illustrasjon: Code arkitektur

Akkarvikodden, Lofoten

Vøringsfossen

Ill. Carl-Viggo Hølmebakk

Juvet landskapshotell

Nappskaret, Lofoten

Stegastein, Aurland

Utvelgelse på to nivåer:

1. Strekning/område 2. Tiltakspunkt

(stoppesteder)

Kriterier?

Kritikken

• Bilbasert

• «Vei-smykker»

• Synssansens forrang

• Varighet

• «Bærekraftig»

• Endrer opplevelsen

To ulike opplevelser – viktig å skille

Landskapsopplevelsen i Nasjonale turistveger

1. Underveis - i fart, fra bilen

2. Ved tiltakene/stoppestedene

-Det nære landskapet -Utsynet/vistaen

Og samspillet mellom disse..

Hva med det i mellom?

underveis

Referansepunkt

(landemerker og milepæler)

Trafikantopplevelse

Sekvenser

Fart

Bilen (som beskyttelse)

Underveis:

underveis

bilen:

• Som kroppens forlengelse

• som beskyttende «skall»

• Parkeringsplasser, trafikk: Byen flyttet til fjells

• Lyd, lukt (bilstøy, eksos)

• Vår tids «villmark» - alt detman verken ser eller når fra bilen?

• Kan bevege seg over store strekninger på kort tid.

Mer overflatisk tilnærming (fart-avstand)

underveis

farten:

• En kompleks persepsjonsprosess

• Førerens oppmerksomhet er i stor grad på veien

• Synsfeltet reduseres, fokuspunktet blir mindre og flyttes fremover

• Forgrunnsdetaljer forsvinner, kun de store landskapsdetaljene registreres. Behov for sterkere kontraster?

• Filmatisk opplevelse

underveis:

Kanskje ikke den store forskjellen?

Stoppestedene

Ramberg i Lofoten

Ut av bilen:

• En mer sanset og

helhetlig opplevelse:

Lukt, lyd, vær, temperatur…

• Detaljene trer frem

• Både opplevelsen av det nære (arkitekturen, veien og det «lille»

landskapet)..

• ..og opplevelsen på

avstand (naturen og det store landskapet

avstand

nærhet betrakte

aktiv deltakelse

(synsdominert opplevelse)

(multi-sanset opplevelse)

• statisk

• opplevelse av skjønnhet og det sublime

• drømme seg vekk fra verdens og dens bekymringer

• et «ferielandskap» og for de store opplevelser

• bevegelse gjennom landskapet

• involvert med alle sanser

• Detaljer trer frem

(Fritt etter Simon Bell: Elements of visual design in the landscape.)

Fra forgrunn…

..til bakgrunn

Ideen om de tre naturer

• Den første natur: Villmarken

• Den annen natur: Det «berørte»

• Den tredje natur: Det planlagte, sofistikerte og komplekse

John Dixon Hunt: Greater perfections, the practice of garden theory.

Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer:

Den første natur

Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer:

Den tredje natur

Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer:

Den annen natur

Trender i reiselivet

Krav om «noe mer», action, økt grad av regi og estetisering,

hurtighet.

Tilbake til fortiden, slow food,

gårdsturisme, autentisitet,

langsomhet, tid, ro..

Krav om «noe mer», action, økt grad av regi og

estetisering, hurtighet.

Er prosjektet et svar på

endringene innen synet på og

bruken av natur og landskap?

• Et skritt i en ny retning

• Nasjonalromantikkens visuelle og opphøyde landskapssyn er

fremdeles premissgivende

• Lite tilpasset endringstakten i

samfunnet

Referanser:

• Brochmann, B. D. (2009). Nasjonale turistveger - en ny norsk nasjonalromantikk. Arkitektur N, 01/09

• Dokk Holm, Erling (2006) Fagert ved veien. Byggekunst 06/08

• Espanol Echaniz, I. (2007). Infrastructure and landscape: Roads, T-FLOR 2007:10. Strasbourg:

Council of Europe

• Hagman, O. (2000). Bilen, naturen och det moderna: om natursynens omvandlingar i det svenska bilsamhället. Stockholm: KFB

• Hunt, J. D. (2000). Greater perfections: the practice of garden theory. London: Thames & Hudson

• Prosjektdirektiv. (2004). Satsingsområdet Nasjonale Turistvegar 2002-2015. Oslo:

Vegdirektoratet

Inspirasjon:

• Anne-Katrine Geelmyuden i faget Landskapsarkitekturteori

• Tore Edvard Bergaust, som veileder

Bilder:

• Statens vegvesen

• Geir-Harald Evjen

• Bård Løken

• egne