et gode for samfunnet

(1)

Fysisk aktivitet –

et gode for samfunnet

Per Tøien FOF

(2)

2 © Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Dette har jeg lyst til å snakke om:

•Fysisk aktivitet – og fysisk inaktivitet

•Hvordan man kanskje kan bidra til å skape litt mer

aktivitetsvennlige lokalsamfunn

•Om å forsøke å endre samfunn

(3)

Jeg skal undre meg litt

Men jeg skal også si noe om status,

om idrett,

om begrensninger og komme med noen konkrete forslag

(4)

Jeg har så lyst til at søkelyset skal settes på forebygging – ikke på

reparasjon – på fysisk aktivitet og

idrett – ikke fedme eller diagnose

(5)

Fokus mennesket – ikke overvekten eller diagnosen

• Man er ikke sin fedme eller sin psykiske lidelse!

• Ingen er bare det du ser!

• Innsatsen må ikke øke stigma

(6)

Idrettens troverdighet:

• En idrettsorganisasjon – med folkehelse som konsekvens

• Vi kan snakke om idrettens effekt på økt fysisk aktivitet, men vi vet også om idrettens positive

effekter på selvfølelse og selvtillit, på inkludering av mennesker med minoritetsbakgrunn, sosial inklusjon – og psykisk helse

(7)

Fysisk inaktivitet –

vår neste folkesykdom

(8)

Samfunnsendringer, både strukturelle og individuelle, skaper et samfunn

med stadig mer fysisk inaktivitet –

med store konsekvenser

(som dere vet)

(9)

Idrett kan ikke ses på som isolert fra resten av samfunnet.

Samfunnets utfordringer blir idrettens utfordringer og mange av idrettens utfordringer blir samfunnets utfordringer

(10)

Idrettens største bidrag til folkehelse er idretten selv!

• Det som leveres hver dag i alle idrettslag over hele landet er idrettens viktigste samfunnsnytte

• Ca 12 000 idrettslag skaper idrettsglede og gir varig interesse og varige, gode vaner hos hundretusenvis av barn og ungdom

• I kraft av sin størrelse og sitt tilbud spiller idretten en rolle i forhold til folkehelse - uansett

(11)

Idrett først – så konsekvens

• Det er ikke mulig for samfunnet å hente ut

helsegevinstene ved idrett uten først å legge til rette for mulighetene til å drive idrett

• Eller..

• Det er ikke mulig for samfunnet å hente ut

helsegevinstene ved fysisk aktivitet uten å legge til rette for et aktivitetsvennlig samfunn

(12)

Dilemma for idretten – og for samfunnet

• Kjærligheten til ”min” idrett versus hensynet til og nødvendigheten av mangfold

• Vil ildsjelen som driver med skøyter være ildsjel for håndball eller allsidig barneidrett?

• Vil ildsjelen i idrett uten videre være en ildsjel for fysisk aktivitet?

• Kan samfunnet fortelle en organisasjon eller en frivillig i idretten hva som er ”riktig” samfunnsnytte?

(13)

Utfordringen for idrettsorganisasjonen

i et ”fysisk aktivitets-perspektiv” er å

legge til rette for sosial lek framfor å

organisere vinnerkultur

(14)

Verdens helseorganisasjon

• WHO har anslått at 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 prosent av diabetes type 2 og 30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges med endringer i kosthold, røyking og fysisk aktivitet

(15)

Fysisk aktivitet og helse

Dokumentasjon siste 30 år – overbevisende

I mindre grad, men stadig bedre, implementert i

politiske dokumenter

Tiltak mangelfulle, men en del på gang…

(16)

Fysisk aktivitet hos 9- og 15-åringer i Oslo 2000

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

ukedag helg total aktivitet

9år gutter 9år jenter 15år gutter 15år jenter

Aktivitets skår

Klasson-Heggebø & Anderssen (EYHS-Norge)

(17)

Vektutvikling blant barn i EU (5-11 år)

http://europa.eu.int/comm/health/ph_determinants/life_style/nutrition/documents/iotf_en.pdf

”The number of overweight

schoolchildren rises by 400,000 a year due to lack of exercise and eating the wrong foods”

(18)

Det er kjent at

• Overvektige barn og unge har lettere for å bli overvektige som voksne sammenlignet med normalvektige barn

• Overvektige barn og unge har lettere for å utvikle fedme som voksen

• De som er aktive i idretten som unge har lettere for å forbli fysisk aktive som voksne

• Derfor et poeng å legge til rette for idrett og å forebygge utvikling av overvekt i utgangspunktet

(19)

Diabetesdiagnose:

Observasjon fra barneklinikker i USA

• Av 1000 barn og ungdom (< 18 år) med diabetes:

– 1980: 1% type 2 diabetes – 2002: 30% type 2 diabetes

(20)

Etter Zimmet P et al. Diabet Med. 2003;20:693-702.

25.0 39.7 59%

10.4 19.7 88%

38.2 44.2 16%

1.1 1.7 59%

13.6 26.9 98%

81.8 156.1 91%

18.2 35.9 97%

189 millioner i 2003

324 millioner estimert for 2025 72% økning

Diabetesepidemien

(21)

Fysisk aktivitet/trening og karbohydratstoffskiftet

• En av de sterkeste effektene av regelmessig fysisk aktivitet/trening er på karbohydratstoffskiftet

– Både akutt og kronisk

• Effekten kommer ved alle former for aktivitet

• Treningseffekt er tilstede hos ....ung og gammel, begge kjønn, fete og tynne, men størst blant dem som i

utgangspunktet er fysisk inaktive

(22)

Fysisk aktivitet og diabetes type 2

• Nettopp på grunn av den sterke effekten på

karbohydratstoffskiftet har fysisk aktivitet potensialet til å

– forebygge diabetes helt

– reversere nylig oppdaget sykdom

(23)

Røyking er ikke bra!

• Men om man er fysisk aktiv, har det en like stor forebyggende effekt målt mot tidlig død, som røyking?

(24)

Blair SN et al. JAMA, 276:

205-210, 1997

Røyking vs.

fysisk form -

menn

(25)

Death rate adjusted for other variables. Blair SN et al.

JAMA, 276: 205-210, 1997

Røyking vs. fysisk form - menn

Cardiorespiratory fitness

Low Moderate High

Deaths/10 000 person-years

0 10 20 30 40 50 60

Smokers, p=0.001

Non-smokers, p<0.001

(26)

n=1960; alder: 50 år;

Sandvik L, Erikssen J et al. NEJM, 328: 533-537, 1993

Antall oppfølgingsår

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Kumulativ mortalitet (%)

0 2 4 6 8 10

Best form Dårligst form

Fysisk form & hjerte-kardødelighet

(27)

Skape idrettsglede for alle!

(28)

Idrettens egenverdi:

”Jeg driver med ishockey fordi det er gøy, ikke fordi jeg ikke skal begynne med narkotika”

(29)

”Jeg drar ikke på trening for å være sunn, men for å ha det gøy

Mathias, 18 år, Nøtterøy

(30)

Hva gjør idretten i tillegg?

 Fornyet satsning på mosjon for voksne?

 Pilotprosjekter for samarbeid mellom idrettslag, skole og kommune

 Økt fysisk aktivitet i SFO

 Utredning om idrettsbarnehager

 Sykle til jobben – Aktiv bedrift ++ Norges Bedriftsidrettsforbund

 Aktiv på dagtid

 Golf Grønn Glede

 Folkepulsen

 ++

(31)

Hva gjør idretten i tillegg?

•Ny strategi for idrettens rolle i et fysisk aktivt samfunn – folkehelse - kommer

•Det vi skal mene noe om – det vi skal gjøre noe med

•Idrettspolitisk utvalg – idrett og folkehelse

•En time om dagen!

•En time kroppsøving hver dag med kompetente lærere

(32)

Frivillige i norsk idrett

 700 000 frivillige

 Tilsvarer 24 000 årsverk

(33)

Øystein Dahle

den gang styreleder i DNT

”Det var en gang…..”

(34)

De frivillige organisasjoners største nytteverdi for samfunnet er den

frivilligheten som finnes, og alt det den

samme frivilligheten skaper

(35)

Frivillighetens egentlige verdi:

• Bidraget til enkeltmenneskets livskvalitet, deltakelse og plass i fellesskapet

• Om man skal få best effekt av et eventuelt samarbeid med frivillige organisasjoner, må man forstå deres utgangspunkt

(36)

Forskjellen på en ideell organisasjon – som idretten er – og en humanitær

organisasjon

(37)

Hvorfor blir man frivillig i idretten?

• Egen aktivitet

• Sine barns aktivitet

• Muligens eget lokalsamfunn

• Idretten er ikke humanitær eller altruistisk i sin karakter

(38)

Hvorfor blir man frivillig i en humanitær organisasjon?

• Fordi formålet er viktig

• Fordi jeg vil gjøre en forandring

• Fordi jeg bryr meg

• Fordi jeg blir tent

• Fordi jeg møter ”mennesker jeg liker”

(39)

Noen utfordringer:

(40)

Fra kroppsarbeid

til skrivebordsarbeid

(41)

Før var det en straff å måtte være inne

– nå er det en straff å være ute

(42)

Hva heter trapper i hoteller?

(43)

Fra fritid

til skolefritid –

eller fra ungdomsskole til ”videresittende

skole”

Overorganiserte

liv!

(44)

Vi tar heisen til 12. etasje for å gå på trappemaskin

eller vi kjører til et

treningssenter for å sette oss

på en ergometersykkel

(45)

Only in America?

(46)

Hvorfor burde samfunnet satse på

idrett som virkemiddel for økt fysisk

aktivitet ?

(47)

Flere kan oppleve gleden ved aktivitet

og mestring

(48)

Idrett skaper fellesskap på tvers av

aktivitet, alder, kjønn og ferdighetsnivå

(49)

Skaper gode vaner og gode venner

Voksne som bryr seg

(50)

Hvor godt er tilbudet om fysisk

aktivitet i ditt idrettslag eller i din

kommune?

(51)

Fordi det er for dyrt å la være:

• Flere titalls milliarder kroner per år i reparasjon av belastningslidelser

• Flere milliarder kroner i året i refusjon på blodtrykksregulerende medikamenter

• Sykefraværet…..

• Fordi det er så lite som skal til:

– De 9,3 kg som norske 40-årige menn har lagt på seg på 25 år, tilsvarer omtrent én tur i trappen til 4. etasje hver dag i samme tidsperiode

– 4 min mindre fysisk aktivitet daglig = 1kg vektøkning per år (gitt samme kaloriinntak)

(52)

Hva kan gjøres?

(53)

Viktig med et samordnet og helhetlig perspektiv

• Tverrdepartemental og tverretatlig tilnærming – og forpliktelse

• Samlet satsning på strukturelle endringer

• Holdnings- og handlingskampanje mot enkeltindivider

• Satsing mot brede grupper – og mot særskilte målgrupper

• Gaus eller ikke?

(54)

Det man kan gjøre sammen i en kommune er et samfunnsprosjekt, og samfunnsendringer kan ikke

vedtas – de må skapes

(55)

For å få til endring må man påvirke

strukturer, kulturer og holdninger

(56)

Strukturelle endringer er en forutsetning

• Aktivitetsvennlig kommune

• Gang- og sykkelveier

• Grønnstruktur og lunger

• Steder å være fysisk aktiv

• Formelle partnerskap – kommune + idrettsråd

• Forskrifter og insitamenter

– Sykkelgodtgjørelse kontra bilgodtgjørelse – Penger med Grønn resept

– Åpningstider

(57)

Er det nok å være tilstede som kommune?

• Ha en drøm!

– Totalt sett: Hva skal møte Ronny og Cathinka, Mohammed og Lailuma gjennom livet?

• Hva skal min kommune stå for?

– Verdier er premisser for veivalg – grunnlag for politikk

• Sørg for at ungdom får medbestemmelse og tar medansvar

(58)

Status?

• Vi lærer for lite av hverandres erfaringer

• Initiativ begrenses av strukturer eller kulturer

• Vi snakker om forebygging, men bevilger til behandling

• Perspektivene strekker seg oftest til neste valg

• Strukturen med politikkområder med egen økonomi hindrer samarbeid og samordning

(59)

Kunnskap må være premiss for arbeidet

• Kunnskap som basis for kvalifiserte valg – og veivalg

• Gjennomgående anvendt kompetanse

• Kunnskap om hverandre – og hverandres roller

• Kompetanse på fag, kompetanse på situasjon, kompetanse om gjeldende politikk og rett,

kompetanse på kommunikasjon…..

• Resultater må kunne etterprøves

(60)

Alle kommuner har heller ikke like

forutsetninger?

(61)

Noen gode råd til slutt:

(62)

Samhandling er nøkkelord

(63)

Hvis et stort mål skal nås, må ting gjøres

annerledes enn før

(64)

Det krever mot å tenke annerledes

(65)

Arbeid med å påvirke

kulturer og holdninger må

være fritt for pekefingre og

forbudsskilt og oppleves

som attraktivt og fristende

(66)

Det er ingen mangel på utredninger, men de blir ikke morsomme for det

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009

Sammen for fysisk aktivitet

(67)

Foreta valg som treffer!

(68)

Å øke fysisk aktivitet i samfunnet må være et humanistisk mål, ikke et

økonomisk virkemiddel

(69)

En meget smart overlege fra Hernes institutt sa til meg på en konferanse en gang:

• Man må skape en folkehelse – ikke vedta den

• Man oppnår kanskje mer med et langsiktig program for de langtidsfriske enn med en kampanje rettet

mot de langtidssyke?

• Innflytelse og medvirkning gir mestring

• Ikke redusert sykefravær, men høyere nærvær

Hun het Hilde Nitteberg Teigen

(70)