OG SKRIVING I ALLE FAG

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

John Kristian Helland Gand vgs

Forventningsskjema

FØR-lesing:

• Aktivere bakgrunnskunnskap

• Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer

• ”Lage mappe på harddisken”

UNDER arbeid med tekst

ETTER arbeid med tekst for å styrke læringen

En slags plan

• Undervisning eller læring?

• Grunnleggende ferdigheter

• Praktiske eksempler

• Hattie – 3 nivåer i læring = Basisferdigheter

• Hvordan åpne tekster?

Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre?

• Svar:

???????

• All læring foregår i hodet og hendene til eleven

• Vi tilrettelegger for læring

• 2 minutter med nabo:

• Hva tenker du om dette?

Undervisning/opplæring eller

læring?

Utfordring 1

• Hvordan sikrer du at deltakerne/elevene dine lærer i alle deler av faget

og ikke bare får undervisning?

(Forskjell Praksis- <-> Teoriundervisning????)

• 3 min med nabo

3 grunnprinsipper for meg

• Læring foregår i eleven – ingen kan lære for

ham!

• Jeg kan ”lære” eleven svært lite – men

tilrettelegge mye for læring! (Læringstrykk)

«Hva lærer elevene av det jeg/de holder på med nå?»

• Konsekvens - eleven må få mestedelen av timene til

Learning by doing

• Blir en flink til å lappe

sykkeldekk ved å bli undervist om det?

• Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen?

• LÆRING ER HARDT ARBEID!

Learning by doing

• Læringsarbeidet flyttet over til elevene

• Læreren modellerer og lager stillas (Se Lese fagtekst)

• Lærer veileder over i selvstendighet for elevene (mester-lærling)

• MEN, hva med de akademiske disiplinene???

(kunne lese tekster i ulike fag – utvidet tekstbegrep)

Basisferdigheter/Grunnleggende ferdigheter

• «er noe grunnleggende elevene er ferdig med i grunnskolen»

• er ikke innarbeidet i læreplanene ->

”ikke så viktig” – droppes av mange lærere

• er basisferdigheter elevene behøver for å mestre skole/samfunn på det nivået de er!

• Mester-lærling pedagogikk naturlig i fagspesifikke ferdigheter

• Mester-lærling ped. burde være like naturlig når elevene skal lære basisferdigheter!

Ludvigsen utvalget:

Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden

• Stoltenberg juni 2013:

• ”I hvilken grad dekker skolens innhold de

kompetansene elevene vil behøve i framtida”

• Røe Isaksen på radio 11.4.16:

«…….fordypning, og med

utviklingen vi ser for oss så er evne til å lære den viktigste kunnskapen vi kan gi

elevene……»

Fire

kompetanseområder:

• Fagspesifikk kompetanse

• Kompetanse i å lære

• Kompetanse i å

kommunisere, samhandle og delta

• Kompetanse i å utforske og skape

NOU 2015:8 Fremtidens skole

Norsklæreren – skolens verdensmester!

Norsklæreren tar seg av

lesing og skriving

Utfordring 2: Hva gjør faglærerne med fagtekstene sine?

2 minutter med nabo

(div. Allmennfag, yrkesfag, naturfag, matematikk…..)

Vet norsklærer stort sett

best hvordan fagtekster bør leses og forstås?

Hvis ikke – hvordan hjelper da faglærerne

deltakerne/elevene med å lese og forstå fagtekstene?

«Lesing er norsklærere ns ansvar!»

«Vi leser ikke i mitt fag»

Literacy/literacies

• Har med kompetanse i lesing og skriving å gjøre

• Handler om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike sammenhenger (Scribner og Cole)

• ”Praksisliteracy kanskje like viktig som ”Skoleliteracy”

• For å forstå Kunnskapsløftet på en relevant måte, er det viktig å innse at dette er en literacy-reform. Den er en reform der skriftkyndighet åpent erklæres som

grunnlaget for den typen avansert læring som vi oppretter skoler for å ta seg av

(Kjell Lars Berge 2005)

3 basis-leseferdigheter i alle fag

1. Kunne lese og forstå relevante tekster 2. Kunne hente ut nødvendig informasjon 3. Kunne bruke denne informasjonen i ulike

sammenhenger muntlig og skriftlig

Utfordring 3

Hvordan oppøves disse systematisk i alle fag på ditt opplæringssenter/din skole?

(2 min. med nabo)

Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke

(referat mtl/skr, se vedlegg) Se Lese fagtekst

1. FØR-lesing: Muntlig i par om ergonomi 2. UNDER: I par: Les og oppsummer

3. A-UNDER: Modellering av systematisering i tabell

B-UNDER: Elevene systematiserer for muntlig referat 4. ETTER: Elevene presenterer og blir vurdert av klassen

5. A-ETTER: Lærer viser hvordan tabell omgjøres til fagtekst B-ETTER: Elevene skriver sin egen kunnskap

(minst 6-8 referat/resume/sammendrag…)

Hvordan kan du bruke noe av dette i en av dine egne tekster?

15 minutter

• Mine elever jobber alltid i par eller

grupper på 3.

• Da får jeg få

”gratispassasjerer”

Krav til skriftlige arbeider i alle fag

• Kopiering rett fra tekst (bok og nett) gir lite forståelse.

Konsekvens:

• Oppgaver må omarbeides slik at svar ikke kan kopieres direkte (Se ”Hattie i praksis” under)

• Kopiering fra nett må begrenses. (En linje direkte - resten md egne ord)

• Alle setninger/tekster må kommunisere

• Lærer forstår meningen ved første gangs gjennomlesing, ikke lese «mellom linjene»

• Bruk av hele setninger med «normal» lengde, stor bokstav, punktum, avsnitt, ikke dialekt/smileys

Hatties 3 nivåer for læring

• Surface learning – surfer på overflaten,

svar kan kopieres direkte (Hentes fra ett sted i teksten)

• Deep learning – dykker litt mer ned i materien, svar kombinerer ulik

informasjon (Hentes fra minimum 2 steder i teksten)

• Conseptual learning – dypdykk, ulik informasjon settes sammen til ny

erkjennelse (Står ikke direkte i teksten – må utledes) VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs

Surface learning

• ”Students argued that learning for them primarily meant exhibiting surface knowledge involving the reproduction of taught material in order to maximise achievment in tests”

• Studenter kan gjøre dette fordi ”the proportion of surface thinking questions can be in the order of 80% of the questions or more.”

• Teachers of these students ”claimed that they were teaching towards deep learning outcomes”

Deep learning

”requires integration of at least two separate pieces of given knowledge, information, facts or ideas.”

Conseptual learning

”require the learner to go beyond the given information, knowledge or ideas, and deduce a more general rule…”

Hattie i praksis: Lesing og oppgaver

• Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen.

• Type 1 (Surface) Hvem har bilen? (Anne)

• Type 2 (Deep) Hvorfor har Anne det travelt?

(skal på arbeid,

handle og hente ungene)

• Type 3 (Conseptual) Hvor gammel er Anne? (To opplysn: Kjører bil,

barn i barnehage. -> 18-45)

• Type 4 (Conseptual) Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt?

(Svaret avh. av leserens bakgrunnskunnskap VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs

Lese fagtekst, lage gode oppgaver,

tenke Hattie – enkelt for alle lærere?

• Mange – som ikke er norsklærere – er usikre

• Flott

utgangspunkt for samarbeid med norsklærer

• Hvilket ansvar

har ledelsen her?

Skum og dybdelesing

^Se

lesestrategier

(Litt hjelp for de usikre)

Skumlesing: Les bare

 overskrifter

 bilder

 bildetekster

 grafer…

 reflekter – tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing

 Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en” mappe” til detaljer.

Vinnere av

Leseprisen 2015

Skolen har de siste 3 årene kartlagt leseferdighetene til Vg 1, og vel 40 % av elevene har scoret under kritisk

grense.

Haugaland vgs. har derfor utviklet en handlingsplan for utvikling av leseferdigheter.

«Dette henger selvfølgelig sammen med samfunnets

store krav til lesekompetanse, både i privatlivet og i

yrkeslivet.»

• Elevene starter alle dager med å lese 20 min. De

velger selv, men IKKE NOE DIGITALT.

• 1. time 60 minutter, deretter 40/45

• «Spiser» 2,5 minutt av hvert fag

• Skolering av alle lærere

• Ny test mai: Nå kun 17%

under kritisk grense

Endret lærerrolle!

• Forskning viser at deltakere/elever behøver mye mer fokus på struktur og læringsstrategier.

• CRISS: Alle lese- og læringsstrategier er forskningsbasert

• Graham & Perrin 2007 og ny forskning: Lese- og læringsstrategier er mest effektivt for å hjelpe svakt presterende elever

• Hattie, Visible learning 2009: Lærer snakker 70-80% av tida, 80% av spørsmålene er faktaspørsmål, disse

pugges og prøvene går greit.

• Kollega på Gand: ”Jeg ser at elevene lærer mye mer ved systematisk bruk av varierte læringsstrategier, men når jeg tar dette opp på teamet, så kommer

Oppstartkurs for nye lærere på Gand vgs ^.

• Alle nye lærere deltar på heldagskurs i basisferdigheter og lese- og

læringsstrategier før skolestart. Dette følges så opp med 2 halvdagskurs

(oktober-februar)

• Aktuelle avdelingsledere deltar også

Et tenkt overordnet mål

Alle elever må kunne ta ansvar

for/styre/kontrollere egen læring

• Elever må kunne kontrollere OM de har lært

Ha forstått hva de skulle lære (læringsmål) + kunne reflektere over egen læring)

• Har de ikke lært, så må de ha kunnskap om alternative læringsstrategier for å kunne lære

(Hvordan lærer de alternative strategier?)

Karusell

(til oppsummering/innledning/hente opp emner/tema…) EKSEMPEL

• 4-5 A-3 ark med sentrale

problemstillinger/begre p spres ut i

klasserommet

• 4-5 grupper med ulik farge på tusjene går til hvert sitt ark.

• Deltakerne får to

minutter til å skrive det de vet om

tema/problemstilling før de går videre til

Karusell

(flott til repetisjon/innledning læringsøkt)

Eksempler på tema fra i dag:

• Undervisning-læring

• Basisferdigheter i alle fag

• Learning by doing

• Hattie i praksis, lesing og oppgaver

• Kritiske suksessfaktorer for å lykkes med opplæring i basisferdigheter

En tekst for våre elever?

Hva legger du vekt på når du skal velge tekst for elevene?

Men noen ganger kan du ikke velge…

Hva gjør du da?

• To minutter med naboen.

Orientering i teksten ved hjelp av BISON

Bruk BISON til å orientere deg i bilder og bildetekster, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord.

Finnes det andre pedagogiske grep enn de som nevnes i BISON?

Vokabular –

avdekke problemområder for forståelse

Vokabular –

avdekke problemområder for forståelse

Vi sjekker ord 1

Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med:

Vi sjekker ord 2

Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet:

Vi sjekker ord 3

Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå:

Vi sjekker ord 4

Stryk ut andre, typisk skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå:

Lesbar tekst?

Dersom teksten ser ut slik som den under, er det all grunn til å tro at det vil være lurt å arbeide med ord i en førfase…

Læringsøkt

• Effektiv læring – 3-delt læringsøkt

• Før:

Hente fram/etablere førkunnskap («formatere harddisk»)

• Under:

Ulike strategier i læringsarbeidet

• Etter:

Styrke læringen ved ulike strategier og oppsummere helheten i læringen

Førstrategi 1 – Skrive seg inn i emnet

Førstrategi 2 – Lukke opp deler av teksten på

forhånd

Førstrategi 3 – Dobbelt refleksjonsnotat

Underveisstrategi 1 – Leseoppdrag

• Lese teksten med tydelig instruksjon

EKSEMPEL

Du skal lese for å finne informasjon om hvilke land som kommer til å få problemer når klimaet endrer seg.

Du skal lese for å finne eksempler på problemer som mennesker kan få når klimaet endrer seg.

Du skal lese for å finne eksempler på endringer man kan gjøre for at skadene ikke skal bli så store etter klimaendringer.

Les med farger – kanskje flere kan ”lese sammen” og dele informasjon etterpå?

Underveisstrategi 2 – Lese og snakke

• Lese- og snakke med tydelig instruksjon

EKSEMPLER

1. Læreren leser høyt og elevene kommenterer to og to etter et gitt mønster (A gjentar det som er lest, B er en ivrig lytter)

2. Elevene leser i grupper på tre (A leser, B skal kommentere faginnhold og C skal oppsummere) 3. Elevene skal lese i grupper på tre (A leser, B skal komme med et spørsmål om det som er lest og

C skal svare på spørsmålet)

Underveisstrategi 3 – Gule lapper og oppsummeringer

• Ta notater og velge ut informasjon i det som bli lest.

Notere den viktigste setningen i hvert avsnitt på en gul lapp.

Notere spørsmål til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp.

Notere nøkkelord til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp.

Oppsummere med egne ord det viktigste i hvert avsnitt på en gul lapp.

Oppsummere de to viktigste setningene med egne ord på en gul lapp.

Oppsummere konsekvenser av klimaendringer (fra teksten) … osv

Bruke lappene selv – eller i fellesskap til bearbeiding av tekst.

Underveisstrategi 4 – FoSS Historien om Anne

HISTORIEN OM ANNE

Anne må ha bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen.

Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen?

SVAR: Anne har bilen.

Type 2 (tenk og let)

Hvorfor har Anne det travelt?

SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene.

Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne?

SVAR: 18-45 ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage)

FoSS – Spørsmål til teksten

1. Hvorfor er det vanskelig for et land å satse på å være miljøvennlig når landet har en sterk økonomisk utvikling?

2. Hvor mange cm kommer vannet til å stige i løpet av det neste århundret?

3. Hvorfor oppstår humanitære katastrofer på grunn av klimaendringer?

4. Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for menneskene på jorda?

5. Hvorfor er det viktig med biler som ikke forurenser?

6. Hvilke endringer tror man Europa vil få på grunn av klimaendringer?

7. Hva skal til for å endre den negative utviklingen som er i gang i mer positiv retning?

8. Hva betyr det at ”Europa kommer til å stenge sine porter”?

9. Hvorfor er det viktig at Kina gjør noe med utslippene sine?

10. Hva kommer til å skje når temperaturen stiger?

Etterstrategi 1 - Tankekart

• Tankekart – hvis målet er å huske og å organisere

hovedideer og detaljer på en ryddig måte.

Etterstrategi 2 – Spørsmål til prøven

• Spørsmål til prøven – hvis målet er å øve muntlig refleksjon og å fremme muntlig samarbeid.

Etterstrategi 3 - Tegnenotat

• Tegnenotat – hvis målet er å

kunne gjenfortelle et faginnhold uten at det er fokus på

skriftlighet, men mer på evnen til å sette sammen informasjon til en selvstendig enhet.

Praktiske eksempler og arbeid med egne tekster

• Forventningsskjema

• Lese fagtekst

• Skum og dybdelesing

• Plan 3 Språk

• Plan 8A Byggfag

• Plan 13B Bruker du I-phonen foran barna?

• Lettlestavisen Klar tale

• Instruksjon-bruksanvisning