Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole
- En systematisk kunnskapsoversikt
Sølvi Lillejord, Direktør Kunnskapssenter for utdanning Kristin Børte, PhD Forsker Kunnskapssenter for utdanning
Inspirasjonskonferanse: Overgang og samarbeid barnehage – skole 11.10.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Kunnskapssenter for utdanning
www.kunnskapssenter.no /
Kunnskapssenteret skal bidra til en
kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning og praksis, samt en opplyst og
kunnskapsbasert utdanningsdebatt
Kunnskap om og for utdanning
www.kunnskapssenter .no
Hvilke tiltak kan ha positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole?
www.kunnskapssenter.no /
Norsk dokumentar
Max Annerløv Cossais, Sofie Langeland Stewart
Klasse 1b gamlebyen skole 2014/1015
Stud y 1
Stud y 3
Stud y 5
Stud y 5 Stud
y 2 Stud
y 1
Hva er en systematisk kunnskapsoversikt
En systematisk kunnskapsoversikt samler og syntetiserer studier om spesielle forskningstema eller
problemstillinger. Den er basert på systematiske søk og formelle kriterier for vurdering og analyse av relevante studier med høy kvalitet.
Stud y 7
Stud Stud y 6
y 4
Stud y 3 Stud
y 8
Stud y 2 Stud
y 4
Stud y 8 Stud
Stud y 7 y 6
Screening på tittel og sammendra
g 4273
Ekskluderte studier
4129 Totalt antall studier fra
elektroniske databaser 4245
Totalt antall studier fra håndsøk
28
Duplikat er 1588 Emne/
deltakere 2432
Studie- type
104
Språk/
tilgang 5
Aktør- perspektiv
8
Inkluderte studier etter vurdering av relevans og kvalitet 42
Studier med potensiell relevans 144
Ekskludert på relevans &
kvalitet 102
Trinn 1Trinn 2 Assym.
relasjoner 6
Ulike arbeidsmåte
r 8
Skole- forberedend e aktiviteter
20
Arbeidsprosess for søk og sortering av
studier
Det er mange aktører i barns overgang fra barnehage til skole
Lærer
Lærer BarnehagelærerBarnehagelærer ForeldreForeldre BarnBarn
Barns opplevelse av overgang
www.kunnskapssenter.no /
- Ja, her får vi lov til å leke, men der (1 klasse) får vi jo ikke leke. Der må man skrive. Det er så himla kjedelig, sier Michael
- De har ingen leker i klasserommet!, sier Elsa - Hvordan ser klasserommet ut da?, spør jeg.
- Slik! (peker mot førsteklassen sitt klasserom, et rom fylt med benker og stoler) - Og kjedelig, kjedelig, kjedelig…., sier Elsa
- Ja, her får vi lov til å leke, men der (1 klasse) får vi jo ikke leke. Der må man skrive. Det er så himla kjedelig, sier Michael
- De har ingen leker i klasserommet!, sier Elsa - Hvordan ser klasserommet ut da?, spør jeg.
- Slik! (peker mot førsteklassen sitt klasserom, et rom fylt med benker og stoler) - Og kjedelig, kjedelig, kjedelig…., sier Elsa
[Ackesjö 2013 s. 13]
Ackesjö 2013a, 2013b
• Longitudinell svensk studie
• Ackesjö har fulgt en gruppe barn over 18 mnd fra
barnehage, gjennom
førskoleklassen og til de begynner på skolen
Barns opplevelse av overgang
Her føler jeg meg som en liten maur, men i barnehagen følte jeg meg som en stor kjempe! Vi er bittesmå! De (eldre elever på skolen) gjør kjempe mye matte og skriver veldig mye…. De har ikke et alfabet (hengende) i
klasserommet. Og de har ikke samling.
Her føler jeg meg som en liten maur, men i barnehagen følte jeg meg som en stor kjempe! Vi er bittesmå! De (eldre elever på skolen) gjør kjempe mye matte og skriver veldig mye…. De har ikke et alfabet (hengende) i
klasserommet. Og de har ikke samling.
[Ackesjö 2013 , s. 13]
Barns opplevelse av overgang – før og etter
www.kunnskapssenter.no /
Chan 2012 (s. 655-657)
• Hongkong
• Spørreundersøkelse og intervju med foreldre, barnehagelærere og lærere
• Klasseromsobservasjoner i barnehagen og på skolen
- Jeg liker å gå på skole, fordi jeg lærer masse nye ting.
- Jeg savner barnehagelærerne veldig.
- Det er ingen leker i klasserommet mitt.
- Jeg er ulykkelig fordi læreren min kjefter på XXX og sier at han må være stille.
- Jeg liker å gå på skolen, fordi det er mange lærere der som jeg
liker.
- Vi må gå sakte i friminuttet.
- Jeg liker gymtimene best.
- Jeg misliker engelsktimene mest fordi jeg ikke forstår hva lærerne snakker om.
- Jeg liker å gå på skole, fordi jeg lærer masse nye ting.
- Jeg savner barnehagelærerne veldig.
- Det er ingen leker i klasserommet mitt.
- Jeg er ulykkelig fordi læreren min kjefter på XXX og sier at han må være stille.
- Jeg liker å gå på skolen, fordi det er mange lærere der som jeg
liker.
- Vi må gå sakte i friminuttet.
- Jeg liker gymtimene best.
- Jeg misliker engelsktimene mest fordi jeg ikke forstår hva lærerne snakker om.
- Kommer vi til å få masse lekser?
- Skolen er stor og fin.
- Jeg vil begynne på skolen tidligere sånn at jeg kan få mange venner.
- Jeg er redd for å gå meg bort og ikke finne klasserommet mitt.
- Jeg er redd for ikke å få venner.
- Jeg kommer til å være stor når jeg begynner i første klasse.
- Kommer vi til å få masse lekser?
- Skolen er stor og fin.
- Jeg vil begynne på skolen tidligere sånn at jeg kan få mange venner.
- Jeg er redd for å gå meg bort og ikke finne klasserommet mitt.
- Jeg er redd for ikke å få venner.
- Jeg kommer til å være stor når jeg begynner i første klasse.
Å undersøke fra barns perspektiv – Tegne og snakke om opplevelser
[Einarsdottir 2013, s. 748-749 ]
“Når barna tegnet bilder fra
barnehagen og snakket om disse var de fleste illustrasjonene fra
lekeområdet ute: De tegnet bilder av at de lekte sammen med andre barn, eller av lekeapparater som husker, slott og sklier”.
“Når barna tegnet bilder fra
barnehagen og snakket om disse var de fleste illustrasjonene fra
lekeområdet ute: De tegnet bilder av at de lekte sammen med andre barn, eller av lekeapparater som husker, slott og sklier”.
“Lærerne følte at dette var verdifull informasjon for dem. Å høre at dette var de tingene barna verdsatte aller mest. De syntes det var mye å lære av det. De la også merke til at veldig få barn nevnte de tematiske
prosjektene de hadde brukt mye tid på å planlegge, og lurte på hva som kunne være grunnen til det”
Foreldre sin opplevelse av overgang
www.kunnskapssenter.no /
Turunen (2012)
• Hvordan individuelle planer brukes i overgangen fra barnehage til skole i Finland
• Intervju med 11 foreldre og 6 barnehagelærere
Tuija: Har barnet ditt en individuell plan i barnehagen?
Mor 5: Nei, det har han ikke
Tuija: Har du hatt samtaler med de ansatte om barnet ditt?
Mor 5: Ja, på høsten så hadde vi
oppstartsamtale og på våren hadde vi avslutningssamtale
Tuija: Skrev noen ned det dere snakket om
Mor 5: Ja
Tuija: Har barnet ditt en individuell plan i barnehagen?
Mor 5: Nei, det har han ikke
Tuija: Har du hatt samtaler med de ansatte om barnet ditt?
Mor 5: Ja, på høsten så hadde vi
oppstartsamtale og på våren hadde vi avslutningssamtale
Tuija: Skrev noen ned det dere snakket om
Mor 5: Ja [Turunen 2012, s. 322]
Foreldre sin opplevelse av overgang
Tuija: Din datter har en skriftlig
individuell plan. Vet du hvordan den blir brukt i overgangen til skolen?
Mor 3: Nei, faktisk ikke
Tuija: Hvordan ville du ønske at den ble brukt?
Mor 3: At lærerne fra skolen kunne
snakke om den og at barnehagelærerne kunne fortelle hva vi har snakket om.
Slik at den kan være nyttig.
Tuija: Hvordan blir samtaler og andre ting brukt i overgangen til skolen? Vet du det?
Mor 4: Jeg vet ikke, men jeg tror at
informasjonen går dit automatisk. Sånn at de (lærerne i første klasse) kan lese den. Jeg tror at mappen følger barnet her i barnehagen.
Tuija: Din datter har en skriftlig
individuell plan. Vet du hvordan den blir brukt i overgangen til skolen?
Mor 3: Nei, faktisk ikke
Tuija: Hvordan ville du ønske at den ble brukt?
Mor 3: At lærerne fra skolen kunne
snakke om den og at barnehagelærerne kunne fortelle hva vi har snakket om.
Slik at den kan være nyttig.
Tuija: Hvordan blir samtaler og andre ting brukt i overgangen til skolen? Vet du det?
Mor 4: Jeg vet ikke, men jeg tror at
informasjonen går dit automatisk. Sånn at de (lærerne i første klasse) kan lese den. Jeg tror at mappen følger barnet
her i barnehagen. [Turunen 2012 , s. 323]
«Foreldrene hadde liten kunnskap om bruk av
individuelle planer og visste heller ikke hvordan
informasjonen i mappene ble brukt i overgangen.»
Problemer aktørene opplever – Oppsummering
www.kunnskapssenter.no /
Aktørperspektiv
Lærer Lærer
Barnehagelærer Barnehagelærer
Foreldre Foreldre
BarnBarn
• Profesjonell praksis er
innforstått og lite klargjort
• Overgangen begynner lenge før den faktisk finner sted
• Noen barn opplever uro og engstelse
• Asymmetrisk forhold
(institusjoner og individ)
Barnehagen forbereder barna til skolestart
Første gang var jeg nervøs, når vi gikk inn i klasserommet når vi
begynte…. Men så, jeg har lært meg at vi må være stille. Men det er litt vanskelig…. Å begynne med lekser, det synes jeg også er nytt faktisk, sier Michael.
Første gang var jeg nervøs, når vi gikk inn i klasserommet når vi
begynte…. Men så, jeg har lært meg at vi må være stille. Men det er litt vanskelig…. Å begynne med lekser, det synes jeg også er nytt
faktisk, sier Michael. [Ackesjö 2013, s. 15]
R: Hva har du øvd på?
Birgit: Rekke opp handa og vente
R: ja?
Frida: ja, og vi har også øvd litt på lesing og matte.
R: Hva har du øvd på?
Birgit: Rekke opp handa og vente
R: ja?
Frida: ja, og vi har også øvd litt på lesing og matte.
[Einarsdottir 2013, s. 751]
Forskjell mellom barnehage og skole – Ulike arbeidsmåter
www.kunnskapssenter.no /
Grete: Det er veldig vanskelig å forklare
R: Kan du fortelle….
Grete: Fordi det er på en måte annen læring
R: Hvordan er læringen annerledes?
Grete: Det er som om – noen ganger har vi –det er på en måte en annen læring fordi vi har
ingen pauser og det er undervisning.
Grete: Det er veldig vanskelig å forklare
R: Kan du fortelle….
Grete: Fordi det er på en måte annen læring
R: Hvordan er læringen annerledes?
Grete: Det er som om – noen ganger har vi –det er på en måte en annen læring fordi vi har
ingen pauser og det er undervisning.
«Barnehagelærerne reflekterte over barnas spekulering over
forskjellene mellom barnehage og skolen. En gutt sa: «på skolen så øvde de alltid på noe, øvde på sport, øvde på musikk». Lærerne syntes dette var en veldig
observant kommentar og i
overensstemmelse med deres eget syn på forskjellene mellom
barnehagen og skolen.»[Einarsdottir 2011 s. 748]
Forskjell mellom barnehage og skole- Ulike arbeidsmåter
I barnehagen er lek og læring en viktig pedagogisk metode. På skolen er læring mer lærerstyrt og mindre praktisk, læring på skolen er
knyttet til skolepulten og følger læreplanen. (Case 1, barnehagelærer 1 dagbok, 2012)
I barnehagen er lek og læring en viktig pedagogisk metode. På skolen er læring mer lærerstyrt og mindre praktisk, læring på skolen er
knyttet til skolepulten og følger læreplanen. (Case 1, barnehagelærer 1 dagbok, 2012)
Elevene i første klasse har korte pauser; barnehagebarna har lange, fleksible utendørs aktiviteter. Skolen har pulter og bestemte områder for hver elev; barnehagen har ikke det. (Case 1, barnehagelærer 1, elektronisk spørreundersøkelse 2012)
Elevene i første klasse har korte pauser; barnehagebarna har lange, fleksible utendørs aktiviteter. Skolen har pulter og bestemte områder for hver elev; barnehagen har ikke det. (Case 1, barnehagelærer 1, elektronisk spørreundersøkelse 2012)
[Karila & Rantavouri 2014]
Karila & Rantavouri 2014
• Case studie
• Fulgt to skole-barnehage dyader som samarbeidet om overgangen
• Opptak fra møter, spørre- undersøkelse og
dagboknotater
Spenninger og ulike arbeidsmåter -oppsummering
www.kunnskapssenter.no /
• Ressurser
barnehagelærere bringer inn får ikke en sentral
plass
• Ulike perspektiver på undervisning og læring
• Liten analytisk distanse til egne
handlemåter/praksiser
• Begge lærergruppene ser sin praksis som den beste
• Forberede barna på skolen = skolens
arbeidsmåter blir innført (skolifisering)
• Skolen må være klar for
barna
Et radikalt skifte i oppfatningen av barnet?
Det kompetente barnet vs Eleven
Overgangstiltak
www.kunnskapssenter.no /
• Få studier konkluderer med anbefalinger om hvilke tiltak som er gode og som vil gi barna en god overgang mellom barnehage og skole.
• Majoriteten av studiene viser at det er viktig å ha flere/mange overgangsaktiviteter og at samarbeidet og relasjonene mellom foreldre, barnehagelærere og lærere er viktig for å gi barna en god overgang.
Bli-kjent
aktiviteter Informasjons-
utveksling Samarbeid
Tiltakskategorier
Hovedfunn i den systematiske kunnskapsoversikten
• Det kompetent barnet vs den mindre kompetente eleven
• Vellykkede tiltak har en tendens til å dø ut så snart finansiering opphører
• Relasjoner er viktig
• Praksis som er «tatt-for-gitt» og tiltak blir ikke godt nok forklart til
deltakerne
Forutsetninger
• Overgangen må forståes som en prosess
• Overgangsaktiviteter må være transparente
• Barna må oppleve kontinuitet Forutsetninger
• Overgangen må forståes som en prosess
• Overgangsaktiviteter må være transparente
• Barna må oppleve kontinuitet
Kunnskapshull
• Behov for mer forskning fra aktørperspektiv
• Hvordan barn opplever forskjellen på klasseundervisning og slik de var vant til å lære i barnehagen
• Lite kunnskap om hvor mange barn som har en vellykket overgang og hvor mange som har problemer
• Ikke nok kunnskap om hva slags problemer de opplever
• Mer forskning om hvordan barn: fra minoriteter, med ulik språkbakgrunn, behov for spesialundervisning, fra familier med lav søs takler overgangen til skole
• Hvordan barn som har hatt tilbud i natur- og friluftsbarnehage opplever overgangen til skolen
• Hva vil det si å være forberedt på skolen – fra barnehagens perspektiv og skolens
• Lite forskning på skolefritidsordninger
www.kunnskapssenter.no /
