Eksempel
En medisin skilles ut fra kroppen med en hastighet
proporsjonal med mengden i kroppen. Halveringstiden er 12 timer.
Anta at en dose y0 injiseres i en pasient hver sjette time fra et visst tidspunkt.
Den totale mengden medisin bør ikke overskride en faregrense G. Hva er det største y0 kan være når vi
ønsker at faregrensen ikke overskrides uansett hvor lenge behandlingen fortsetter?
Løsning
Gitt ǫ > 0
Løsning
Gitt ǫ > 0
Nei, jeg bare tuller.
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Virkelig løsning
Anta dose y0 injiseres ved tid t = 0.
La y(t) = restene av denne dosen etter t timer Vet at
dy
dt = −ky, y(0) = y0, y(12) = 1 2y0
Husker fra MAT111-pensum (3.4) at y(t) = Ce−kt.
y0 = y(0) = Ce0 = C =⇒ C = y0 =⇒ y(t) = y0e−kt
1
2y0 = y(12) = y0e−12k =⇒ −12k = ln 1
2 = − ln 2
=⇒ k = ln 2 12
=⇒ y(t) = y0e−ln 212 t
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Mengde medisin i kroppen etter første injeksjon er: y0
Etter andre injeksjon: y0 + y(6)
Etter tredje injeksjon: y0 + y(6) + y(12) Etter nte injeksjon:
y0 + y(6) + y(12) + · · · + y(6(n − 1))
=
n
X
j=1
y(6(j − 1))
=
n
X
j=1
y0e−ln 212 ·6(j−1)
=
n
X
j=1
y0e−ln 22 (j−1)
=
n
X
j=1
y0
e−12 ln 2
j−1
=
n
X
j=1
y0
e− ln 2
12j−1
=
n
X
j=1
y0
1
√2
j−1
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .
Vil ha:
n→∞lim
n
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
dvs. ∞
X
j=1
y0
1
√2
n−1
≤ G
Rekken til venstre er en geometrisk rekke (9.2).
Vet da at
X∞ j=1
y0
1
√2
n−1
= y0
1 − √12 Får at
y0
1 − √12 ≤ G dvs.
y0 ≤ G
1 − 1
√2
Konklusjon: y0 kan maks. være G
1 − √12 .