SILINGSRAPPORT GRIMSØY BRU

(1)

ADRESSE COWI AS

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy

Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no

OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR.

A097990 01

INNHOLD

1 Bakgrunn for prosjektet 2

2 DEL 1: WORKSHOP 3

2.1 Hvorfor workshop? 3

2.2 Eksisterende situasjon 4

2.4 Prosjektets mål og føringer 11

2.5 Skissering av alternative traséer 13

2.6 Silingskriterier - hva bør vektlegges? 20

2.7 Foreløpig "magefølelse" 20

3 DEL 2: SILING AV ALTERNATIVER 21

3.1 "Omorganisering" av alternativer 21

3.2 Silingsprosessen 22

3.3 Forkasting av alternativer 22

3.4 Siling av gjenstående alternativer 39

4 Vedlegg 58

STATENS VEGVSVVSVVESEN, REGION ØST

SILINGSRAPPORT GRIMSØY BRU

WORKSHOP OG SILING AV ALTERNATIVER

(2)

http://projects.cowiportal.com/ps/A097990/Documents/03 Prosjektdokumenter/Arealplan/Siling/Silingsrapport Grimsøy bru.docx

1 Bakgrunn for prosjektet

Grimsøy bru i Sarpsborg kommune må erstattes med ny pga. tilstand/alderdom.

Den er en av bruene med høyest prioritet i fylkeskommunens

brufornyingsprogram for perioden 2016-2025. Programmet ble opprettet på grunn av stort etterslep i bruvedlikeholdet i Østfold, og i 2015 ble det vedtatt å gjøre et låneopptak for å finansiere økt bruvedlikehold. For Grimsøy bru er det anslått et investeringsbehov på 15-40 mill. (+5-6 mill. for midlertidig bru).

Midlene i brufornyingsprogrammet er altså kun knyttet til vedlikehold av bruer, ikke veger.

Opprinnelig var det tenkt å lage et forprosjekt for å lande ny løsning for brua. I løpet av den innledende prosessen møtte vi utfordringer knyttet til nærliggende naturreservat, og påfølgende anbefaling fra fylkesmannen om oppstart av reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning.

Foreliggende rapport er et resultat av gjennomført workshop og påfølgende siling av alternative løsninger for ny Grimsøy bru i Sarpsborg.

Nedenfor gis en oversikt over prosessen rundt utarbeidelse av reguleringsplan.

Uthevet skrift viser hvor vi befinner oss ved utarbeidelse av denne rapporten

FORVENTET PLANPROSESS:

› Oppstart planarbeid; Planinitiativ, oppstartsmøte hos kommunen, vurdering KU-plikt og regionalt planmøte

› Workshop + silingsrapport/forankring Statens vegvesen + sette varslingsgrense

› Varsle oppstart av planarbeid, vedlegge silingsrapport og rapport om naturmiljø

› Skisseprosjekt dersom behov for ytterligere siling til ett alternativ

› Teknisk detaljplan inkl. forprosjekt bru

› Planbeskrivelse med KU / plankart / planbestemmelser

(3)

SILINGSRAPPORT – GRIMSØY BRU 3

2 DEL 1: WORKSHOP

2.1 Hvorfor workshop?

Målet for en workshop var å kartlegge mulige alternativer til ny bruløsning/trasé for Grimsøy bru, som må skiftes ut pga. dårlig tilstand. Behovet for

alternativvurdering har sin bakgrunn i at det skal utarbeides

konsekvensutredning til reguleringsplanen, og fylkesmannen har ved oppstart av prosjektet lagt særlig vekt på viktigheten av å vurdere alternativer.

Det ble arrangert workshop hos COWI AS i Fredrikstad, 16. mars 2018. Der deltok følgende:

Statens vegvesen: Einar Uno Henriksen, Ola Natvig, Ingunn Skei, Jan Antonsen COWI AS: Bent Weberg, Rune Skarstein, Ingebjørg Løset Øpstad

Representanter for Sarpsborg kommune var også invitert til å delta, men hadde ikke anledning.

(4)

2.2 Eksisterende situasjon

Figur 1 Oversiktskart som viser omtrentlig plassering av planområdet. (Kilde: Sarpsborg kommunes kartportal)

(5)

Figur 2 Flyfotoet viser eksisterende situasjon i området ved Grimsøy bru. (Kilde:

Sarpsborg kommunes kartportal)

Figur 3 Tilstandsbilde Grimsøy bru. (Statens vegvesen)

Grimsøy bru er fra 1950. Den er en platebru i betong med svekket bæreevne.

Det er bl.a. sprekkdannelser i pelene, noe som tilsier behov for ny bru. Det skal utføres hovedinspeksjon av brua i løpet av 2018.

(6)

Figur 4 Grimsøy bru, sett fra landsida. Brua stiger med ca. 6% mot Grimsøy. (COWI AS)

Figur 5 Oversikt fastboende / fritidseiendommer i området. (COWI AS)

Brua sikrer vegforbindelse ut til Grimsøy som er en halvøy i Skjeberg.

Føringsbredde på dagens bru er ca. 4 m, med ca. 0,5 m betongvanger på hver side. Brua står på flere betongpeler i det relativt grunne vannet inn mot

(7)

naturreservatet Hansemakerkilen (sør for brua). På Grimsøy er det ca. 56 fastboende og rundt 318 fritidsboliger. Virksomheten Grimsøy service as (marina, verksted etc.) befinner seg også der. Trafikken over brua er sterkt sesongavhengig, og er registrert med en ÅDT på ca. 500.

Brua ligger i typisk kystlandskap, men er plassert i en kile uten eksponering mot sjøsiden. På Grimsøya domineres landskapets karakter i skissert planområde av vegetasjon og skrånende terreng/fjell ned mot sjøen. På "landsida" er det åpent kulturlandskap/beiteområder som del av naturreservatet på sørsiden av vegen, og bolig, hytter, båtplasser og skog på nordsiden. Naturreservatet i sør utgjør en viktig biologisk verdi på grunn av sine våtmarksområder og mange viktige fuglearter. Det er ikke registrert kulturminner i området rundt brua.

I følge Sarpsborg kommune er det pr. nå ingen kjente planer for utbygging på Grimsøy som medfører økning i trafikk.

(8)

Planstatus

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)

Inneholder krav om reguleringsplan for nye tiltak. Bestemmelser om ferdselshensyn og landskapstilpasning i 100-metersbeltet, og at alternative plasseringsmuligheter alltid skal vurderes. Inngrep og ulemper skal bli minst mulig, det skal sikres tilgang til sjøen.

Kommunedelplan for kystsonen, Sarpsborg kommune, 2015-2026

Figur 6 Utsnitt av kystsoneplanen for Sarpsborg kommune. (Sarpsborg kommunes kartportal)

›

arealformål: LNFR og sjøareal

›

båndlegging etter naturvernloven: naturreservat Hansemakerkilen helt inntil sørsiden av eksisterende bru.

›

hensynssone for naturmiljø 50 m nord for eksisterende bru

Hansemakerkilen naturreservat (1992)

Grense for reservatet mot brua er fastsatt i marka av representant for

Fylkesmannens miljøvernavdeling i mai 2018. Denne viser at grensa ikke ligger så nærme brua som tidligere digital linje har vist. Prosjektet har i marka målt inn den oppdaterte grensa.

Fra verneforskriften (FOR-1992-05-08-394):

"Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Hansemakerkilen er en av de mest inntakte av gruntvannskilene på Østfoldkysten."

(9)

Fra Miljødirektoratet (naturbase.no):

›

"Selve kilen er en nord-sørgående sprekkedal i grunnfjellet.

Løsmassestrender med sedimentert materiale er vanlig, og marin leire er vanlig i forsenkningene. Rundt kilen er det ganske store, intakte fuktenger.

Området er viktig som hekkelokalitet for fugler som er tilknyttet strand- og fuktenger. Det var pr. 1986 registrert 22 arter av våtmarksfugl. Området er også registrert som viltområde 0105-29-0. Stor variasjon av ulike typer strand- og fuktenger gir området høy botanisk verneverdi."

Figur 7 Illustrasjonen viser grense for naturreservatet fra Miljødirektoratet (tykk strek).

(Kilde: Miljødirektoratet og Sarpsborg kommune)

Eksisterende infrastruktur

›

Ikke kommunalt vann- og avløpsanlegg i området

›

Luftspenn med kabler (Hafslund, Telenor) ved brua

›

Grimsøy Vannlag legger i 2018 grøftetrasé for vann- og avløp i front av bruas landkar på Grimsøysiden.

›

Brygger og båtplasser under og på begge sider av brua. Sarpsborg kommune avklarer lovlighet.

Eiendomsforhold

›

En del usikre eiendomsgrenser i området. Statens vegvesen planlegger grensefastsetting sommeren 2018.

(10)

Kvartærgeologi

Figuren under viser overordnet oversikt over løsmasseforekomster (NGU).

Omkring dagens bru indikeres "Bart fjell, stedvis tynt dekke" på Grimsøy-siden (vest), og "Tynn hav-/strandavsetning" på fastlandssiden (øst).

Figur 8 Løsmassekart (NGU)

NVE/Skrednett har ikke kartlagt evt. kvikkleiresoner i området. Hele området ligger for øvrig under marin grense.

Det er i perioden 20.08–28.08.2018 foretatt grunnundersøkelser i området omkring eksisterende bru. Sonderingene viser for det meste under 10m til berg.

Totalsonderinger har i hovedsak indikert meget bløte masser med lav

lagringsfasthet, stedvis med hardere friksjonslag og antatt oppfylte steinmasser.

Foreløpig vurderes grunnen å bestå av normalkonsolidert leire med betydelig innhold av organisk materiale. Innledende tolkninger viser at massene kan være potensielt sensitive. Laboratorie-analyser av de opptatte prøver vil gi nærmere svar på dette.

Rapport fra grunnundersøkelser med tolkede laboratorie-analyser vil foreligge på et senere tidspunkt i planprosessen.

(11)

2.4 Prosjektets mål og føringer

Mål

Workshop-arbeidsgruppa reflekterte rundt hva som vil være et vellykket prosjekt.

Det ble konkludert med at prosjektmålet må settes ut fra samfunnsbehovet som er knyttet til bruas funksjon som fortsatt énfelts bilbru til Grimsøy, samt

mandatet som er knyttet til bevilgningen av penger til prosjektet fra

brufornyingsprogrammet/ØFK. Midlene er knyttet til utbedring av bru, ikke veg.

Det skal videre søkes å minimere konflikter med andre interesser, spesielt naturhensyn.

Føringer

Etter avklaringer med Statens vegvesen (SVV) er følgende momenter lagt som føringer og rammevilkår for planleggingsprossen (reguleringsprosessen). Lista er ikke nødvendigvis uttømmende. Punktene kan bli utfordret underveis i

planprosessen.

›

Løsninger bør oppfylle vegnormaler.

Der dette ikke er mulig må fravikssituasjon avklares.

›

Brubredde.

Utgangspunkt: Én-felts bru med maks. 6,5m føringsbredde (krav håndbok N100) + ca. 0,5m betongvanger på hver side (inkl. rekkverk).

Smalere føringsbredde kan vurderes av hensyn til fartsnivå og

trafikksikkerhet – og må i så fall fraviksbehandles. Føringsbredde kan ikke være smalere enn tilstøtende veg.

Det dimensjoneres ikke for trafikkøkning som følge av en eventuell fremtidig utbygging på Grimsøy.

›

Brurekkverk.

Brurekkverk er definert som sikthindrende for kjøretøy - gjennomsiktige løsninger er ikke mulig. For én-felts bru/veg er det krav til møtesikt.

Fraviksbehandling dersom siktkrav ikke oppnås.

›

Brutyper / utforming / materialbruk.

Tildelte midler er knyttet til etterslep på vedlikehold av bruer. Det søkes derfor mot enkleste/billigste trasé som lar seg løse, og dyre materialer kan ikke forsvares. Funksjon må prioriteres fremfor estetikk.

Trebru er lite aktuelt mht. kostnader og lokalisering over vann (levetid vs.

kreosot-impregnering/naturmiljø). Tre vil ikke fungere i vertikal bue, eller som sprengverk ved bru i stigning (dagens bru har ca. 6% stigning). Bru i horisontal bue utelukker ett-spenns bru. Maks. spennlengde for trebru uviss pr. nå.

Hengebru/skråkabelbru er lite aktuelt pga. forankringsutfordringer (ikke

(12)

I lys av ovenstående er en platebru av betong med betongsøyler foretrukket brutype for SVV. Det vurderes videre som mest estetisk passende for området med en slank brukropp – dette fordrer flere søyler enn med en tykkere bru. Tommelfingerregel for betongbru: Ca. 1m brukropp gir ca. 20m spenn mellom søyler.

›

Ikke egen løsning for myke trafikanter.

Det er ingen egen løsning for myke trafikanter over brua i dag, og det er heller ikke tilrettelagt for dette langs vegstrekningene på to sider av brua.

Østfold fylkeskommune uttaler at egne løsninger for gående og syklende ikke er aktuelt innenfor mandatet til dette prosjektet. I

brufornyingsprogrammet inngår kun midler til utbedring/fornying av bilbrua.

I workshop'en ble det drøftet om et mulig alternativ kunne være å beholde eksisterende bru som gangveg. Statens vegvesen ønsker ikke dette pga.

bruas dårlige tilstand / driftsforhold.

›

Vegforbindelse i anleggsperioden / midlertidig bru.

I anleggsperioden må det til enhver tid være vegforbindelse til Grimsøy.

Evt. midlertidig bru skal bygges med Statens vegvesen sitt tunge reservebrumateriell (Mabey Universal). En midlertidig én-felt stål- fagverksbru kan bygges med 67,5 m spenn. Landkar må sannsynligvis fundamenteres/peles til fjell. Bak landkarene vil tilløpet for midlertidig veg få fyllingsskråning (mest arealkrevende) og/eller støttemurer (minst arealkrevende). Det må være plass til hele lengden av midlertidig bru bak det ene landkaret før brua kan dras/skyves til landkaret på motsatt side. På motsatt siden må det være ca. 15m tilgjengelig plass bak landkar.

Avstand mellom ny og midlertidig bru må være stor nok til å unngå konflikt med eksisterende landkar og skråpeler.

›

Seilingshøyde.

Det er ikke krav til seilingshøyde under brua.

›

Forhold til naturreservat.

Ny bru/vegtilførsel skal ikke for enhver pris søke å unngå å berøre eller komme i konflikt med reservatet. Slik vernegrensen er satt, er det allerede lite rom for vedlikehold og rehabiliteringstiltak rundt eksisterende bru/veg.

Grensen er ikke nødvendigvis satt slik på grunn av spesielle naturverdier i området inntil brua.

SVV er villige til å utfordre reservat-grensene dersom det viser seg å gi de beste alternativene etter en totalvurdering basert på gitte kriterier.

SVV ønsker dermed at en god løsning ikke skal avskrives som følge av mulig lang prosess/saksgang knyttet til evt. flytting av vernegrenser.

Tidsaspektet ifm. prosess/saksgang i naturvernområdet skal altså ikke være et forhold som skiller alternativer fra hverandre.

Det er ikke knyttet tidsbegrensning til finansieringen i

brufornyingsprogrammet. SVV vil følge med på bruas tilstand, og gjøre fortløpende vurderinger av hvor lenge det er forsvarlig å vente med tiltak.

(13)

2.5 Skissering av alternative traséer

I workshop'en ble det skissert på papir "mulige og umulige" trasé-alternativer, uten å gjøre detaljerte vurderinger knyttet til føringene i kap. 2.3. Det var 11 alternativer som kom opp. I workshop'en ble det besluttet å tenke todeling av alternativer, sortert ut fra hvorvidt løsningene medfører permanente inngrep i naturreservatet, eller ikke.

Figur 9 Prinsippsnitt som viser ulike alternativløsninger for ny Grimsøy bru.

(Workshop/COWI AS)

Under er de 11 alternativ-skissene vist med foto og tilhørende "overordnede, umiddelbare kommentarer" fra workshop'en.

I "Del 2 – Siling av alternativer" er det gjort en forenkling av noen alternativer for å tydeliggjøre prinsipper/konsepter, og disse er bearbeidet i Infraworks for visualisering. 3D-skissene som vises i del 2 er dekkende for alternativene ovenfor.

(14)

1. Ny, permanent bruløsning utenfor naturreservat

1.1

Permanent bru i eksisterende brutrasé i kanten av reservatet. Bru-utvidelse mot nord. Midlertidig bru i konflikt med reservat, og delvis hytteadkomst.

Figur 10 Kartet er orientert mot sør.

1.2

Permanent bru i eksisterende brutrasé i kanten av reservatet. Bru-utvidelse mot nord. Midlertidig bru i konflikt med adkomst til bolig og hytter.

(15)

1.3

Permanent bru på nordsiden av eksisterende brutrasé.

Midlertidig bru = eksisterende bru. Ny bru i konflikt med adkomst til bolig og hytter.

1.4

Ny bru/vegtrasé nord for bebyggelsen i Grimsøyveien 327. Rette ut krapp sving på Grimsøy. Midlertidig bru = eksisterende bru. Ny trasé i konflikt med hytter, landskap og hensynssone naturmiljø.

(16)

1.5

Ny bru/vegtrasé langt nord for Grimsøyveien 327.

Rette ut krapp sving på Grimsøy. Midlertidig bru = eksisterende bru. Ny trasé i konflikt med hytter, landskap og hensynssone naturmiljø.

(17)

2. Ny, permanent bruløsning berører naturreservat

2.1

Ny bru i kurve på sørsiden av dagens trasé. Midlertidig bru = eksisterende bru. Ny bru i konflikt med reservat, og delvis hytteadkomst.

(På tidspunkt for workshop var det usikkerhet rundt vegnormalkriterier/fraviksituasjon, spesielt mht. siktkrav vs. sikthindrende rekkverk i kurve).

2.2

Ny bru i eksisterende brutrasé. Bru utvides mot sør.

Midlertidig bru i konflikt med reservat, ny bru delvis i konflikt med reservat. Delvis konflikt med hytteadkomst.

(18)

2.3

Ny bru i eksisterende brutrasé. Bru utvides mot sør. Ny bru delvis i konflikt med reservat. Midlertidig bru i konflikt med adkomst til bolig og hytter.

2.4

Ny bru/vegtrasé syd i reservatet. Rette ut krapp sving på Grimsøy. Midlertidig bru = eksisterende bru. Ny trasé i konflikt med reservat, landskap og hytter.

(19)

2.5

Veg på fylling i eksisterende brutrasé. Kulvert/rør gjennom fylling for sjø-gjennomstrømning. Midlertidig

"bru" på fylling i reservat. Permanent veg delvis i konflikt med reservat – midlertidig veg i konflikt med reservat. Areal-/massekrevende. Fremtidig konsekvens vannmiljø/bløtbunnsystemer?

Figur 19 Kartet er orientert mot sør. Felles bilde for 2.5 og 2.6.

2.6

Veg på fylling i eksisterende brutrasé. Kulvert/rør gjennom fylling for sjø-gjennomstrømning. Midlertidig

"bru" på fylling nord for permanent trasé. Permanent veg delvis i konflikt med reservat – midlertidig veg i konflikt med spesielt hytteadkomst. Areal-

/massekrevende. Fremtidig konsekvens vannmiljø/bløtbunnsystemer?

--- Vedrørende midlertidig løsning for omkjøring

I workshop'en ble det diskutert om det var mulig å tilrettelegge for midlertidig omkjøring via Holmen (sør i Hansemakerkilen), som alternativ til midlertidig bru.

Dette ble ansett som lite aktuelt på grunn av inngrepsomfang og

omkjøringslengde, og løsningen er derfor ikke tatt med i videre vurderinger.

(20)

2.6 Silingskriterier - hva bør vektlegges?

I workshop'en ble det gjort en brainstorming på hva som bør vektlegges når man vurderer alternative traséer opp mot hverandre i senere silingsprosess:

› gjennomførbarhet i fht. vegnormaler

› god estetikk

› minst mulig inngrep naturreservat

› billigst mulig (midler til brufornying, ikke ny vegtrasé)

› kort byggetid

› slippe å bygge midlertidig bru (bruke eksisterende som midlertidig)

› godt forhold til berørte parter (naboer)

› fremkommelighet for hytteeiere/fastboende

› rasjonell drift og vedlikehold bru

›

trafikksikkerhet (møtesikt, kurvatur)

Silingskriterier er bearbeidet videre i del 2.

2.7 Foreløpig "magefølelse"

Mot slutten av workshop'en gjennomførte deltakerne en avstemning av hvilke alternativ som umiddelbart ga den beste "magefølelsen". Alle måtte velge hvilket alternativ som skulle få 3 poeng, 2 poeng og 1 poeng.

2.1. ble ikke vurdert som aktuell på dette tidspunktet, pga. forhold til siktkrav i kurve.

Alternativene som fikk poeng er vist nedenfor:

Alternativ Poeng

19

12

4

3

(21)

3 DEL 2: SILING AV ALTERNATIVER

3.1 "Omorganisering" av alternativer

I bearbeidingsprosessen etter workshop'en så vi behov for en forenkling av noen alternativ, for i større grad å få fram hovedprinsipper/samle konsepter, og heller overlate finjusteringer til senere i planprosessen. Dette gir fokus på

alternativprinsippene generelt, og ikke plasseringen i forhold til reservatgrensen spesielt – i motsetning til i workshop'en. Nedenfor vises alternativene som er gjenstand for videre vurdering.

Figur 20 Prinsipielle konsepter/alternativløsninger for ny Grimsøy bru. Én pil symboliserer

"noe unna eksist. brukryssing". To piler symboliserer "et stykke unna eksist. brukryssing" (COWI AS)

Alternativet som i del 1 ble omtalt som 2.1 ("Bru i kurve" - nå omdøpt til 2A) ble på tidspunkt for workshop'en ikke vurdert som aktuelt, pga. utfordringer med siktkrav i kurve. Etter nærmere vurdering viser det seg at alle aktuelle alternativer omkring dagens brukryssing i større eller mindre grad vil få

utfordringer med sikthindrende brurekkverk vs. krav til bl.a. møtesikt. Alternativ 2A tas derfor likevel med videre i prosessen. Fraviksbehandling fra siktkrav i vegnormalene vil dermed være et stikkord for alle de gjenstående alternativene.

(22)

3.2 Silingsprosessen

3.2.1 Faser

Vi har valgt å gjøre silingsprosessen todelt:

- Første fase omfatter forkasting av alternativer som vurderes som uaktuelle med hensyn på måloppnåelse (økonomi/brufornyingsmidler, lengde veg/bru, grad av konflikt med andre interesser).

- Andre fase omfatter en siling av gjenstående alternativer etter gitte kriterier.

3.2.2 Skisser Infraworks (3D-visualisering)

I prosessen er det benyttet Infraworks som verktøy for visualisering av

alternativene. På dette nivået er det kun gjort skissemessige fremstillinger for å gi et inntrykk av hovedvirkninger av de ulike løsningene, og få fram forhold som er av betydning for silingsprosessen. Det er altså ikke detaljert prosjektering som ligger til grunn, slik at f.eks. håndtering av sideterreng vil kunne gjøres på andre måter enn vist på skissene. Det er ikke lagt inn brurekkverk, eller gjort konkrete vurderinger/beregninger av brudesign. Som et foreløpig utgangspunkt er det illudert en slank betong-platebru (ca. 1m tykk) med søyleavstand på ca.

20m. Dette vil kunne endres senere i prosjektet. Til grunn for vertikalgeometri ligger at stigning på ny bru/veg ikke skal overstige 8%. Øvrig geometri er valgt med mål om å komme nærmest mulig krav i vegnormalene.

På skissene som viser alternativene i plan (rett ovenfra, orientert mot nord) er grensen for naturreservatet lagt inn med rød strek. Grensen er utelatt på perspektivene av hensyn til lesbarhet.

Skissene er også vedlagt forstørret bakerst i rapporten.

3.3 Forkasting av alternativer

Målet for prosjektet er å sikre kjørbar atkomst til Grimsøy med en én-felts bilbru, innenfor de økonomiske rammene som fremgår av

brufornyingsprogrammet. Midlene er knyttet til utbedring av bru, ikke veg.

Det søkes å minimere konflikter med andre interesser, spesielt naturhensyn.

På de neste sidene presenteres alternativer fra workshop'en som på grunn av dårlig måloppnåelse og/eller særskilte utfordringer anses å være urealistiske å ta med videre i prosessen.

(23)

3.3.1 Alternativ 1C

Konsept 1: Ny bru i eks. trasé.

Ny og midlertidig "bru" på fylling – midlertidig

"bru" nord for eks. trasé.

Kommentar 1C:

Alternativet går ut på grunn av store inngrep i natur-/vannmiljø, store landskapsinngrep (ca. 5m høy fylling) / arealbehov, atkomstproblematikk for naboeiendommer. Utfordringer/ulemper knyttet til drift og vedlikehold av rør og rørsystemer. Mulig utfordring for småbåttrafikk til båtplasser innenfor brua.

Figur 21: 1C - Illustrasjonen viser permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru".

Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(24)

Figur 22: 1C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru". (COWI AS)

Figur 23: 1C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru". (COWI AS)

Figur 24: 1C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

(25)

Figur 25: 1C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra Grimsøy. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 26: 1C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 27: 1C – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

(26)

3.3.2 Alternativ 1D

Ny og midlertidig "bru" på fylling – midlertidig

"bru" sør for eks. trasé.

Kommentar 1D:

Alternativet går ut på grunn av store inngrep i natur-/vannmiljø, store landskapsinngrep (ca. 5m høy fylling) / arealbehov. Utfordringer/ulemper knyttet til drift og vedlikehold av rør og rørsystemer. Mulig utfordring for småbåttrafikk til båtplasser innenfor brua.

Figur 28: 1D - Illustrasjonen viser permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru".

Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(27)

Figur 29: 1D - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra Grimsøy. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru". (COWI AS)

Figur 30: 1D - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) "bru". (COWI AS)

(28)

Figur 32: 1D - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra Grimsøy. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 33: 1D - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 34: 1D – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

(29)

3.3.3 Alternativ 2B

Konsept 2: Ny bru sør for eks. bru.

Permanent bru i verneområdet, fokus veg- geometri. Midlertidig bru = eksisterende bru.

Kommentar 2B:

Alternativet går ut pga. lengde på bru/veg, store landskapsinngrep inkl.

naturmiljø, konflikt med naturreservat, konflikt med bebyggelse.

Figur 35: 2B - Illustrasjonen viser permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(30)

Figur 36: 2B - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

Figur 37: 2B - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra Grimsøy. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

(31)

Figur 39: 2B – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

(32)

3.3.4 Alternativ 3B

Konsept 3: Ny bru nord for eks. bru.

Permanent bru like nord for Grimsøyvn 327, fokus veg-geometri. Midlertidig bru=eks. bru.

Kommentar 3B:

Alternativet går ut på grunn av lengde på bru/veg, store landskapsinngrep, konflikt med hensynssone for naturmiljø, konflikt med bebyggelse og atkomstproblematikk for naboeiendommer.

Figur 40: 3B - Illustrasjonen viser permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(33)

Figur 43: 3B – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

(34)

3.3.5 Alternativ 3C

Konsept 3: Ny bru nord for eks. bru.

Permanent bru langt nord for Grimsøyvn 327, fokus veg-geometri. Midlertidig bru=eks. bru.

Kommentar 3C:

Alternativet går ut på grunn av lengde på bru/veg, store landskapsinngrep, konflikt med hensynssone for naturmiljø, konflikt med bebyggelse.

Figur 44: 3C - Illustrasjonen viser permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(35)

Figur 45: 3C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

Figur 46: 3C - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra Grimsøy. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

Figur 47: 3C – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

(36)

3.3.6 Alternativ 1B

Midlertidig bru nord for eks. trasé.

Alternativ 1B går ut pga. særskilte utfordringer med midlertidig bru lagt nord for eksist. trasé:

Statens vegvesen sitt tunge reservebru-materiell kan bygges med 67,5 m spenn mellom landkarene. Det må være plass til hele lengden av midlertidig bru bak det ene landkaret, før brua kan dras/skyves til landkaret på motsatt side. På motsatt siden må det være ca. 15m tilgjengelig plass bak landkar. Det er kun på fastlandsiden det er mulig med 67,5m montasjeplass bak landkar. Det vil

imidlertid stenge vegen til Grimsøy. Det anslås ca. en uke, og det er ingen omkjøringsalternativer. Det vurderes for øvrig urealistisk å heise inn brua i to deler i dette området av praktiske hensyn, av plass-/terrengmessige hensyn og av kostnadsmessige hensyn. På Grimsøysiden er det ikke, uten terrenginngrep, plass til montasje av ca. 30m bru, og det vil det kreve spesielt kraftige/tunge kraner på to sider av vannet.

Figur 48 1B - Illustrasjonen viser permanent bru/veg (mørk grå) i samme trasé som eksisterende. Midlertidig bru (lys grå) nord for permanent bru. Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(37)

(38)

Figur 52: 1B - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 53: 1B – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet mot Grimsøy. (COWI AS)

(39)

3.4 Siling av gjenstående alternativer

3.4.1 Silingskriterier

Siling av alternativ består i hovedsak av en kvalitativ vurdering av alternativene fra workshop'en som gjenstår etter forkasting (3.3), og deres konsekvenser. For å lande hvilke kriterier som skal legges til grunn for siling, er vurderinger rundt silingskriterier fra workshop'en (kap. 2.5) sett opp mot hva som står om slike prosesser i håndbok V712 "Konsekvensanalyser". I V712 (2017) står følgende på s. 31:

---

"Følgende forhold bør vurderes ved siling av alternativer:

› Vurdering av hvordan tiltaket oppfyller målene som er satt for tiltaket.

› Kostnadsoverslag – basert på grove kostnadsvurderinger, for eksempel løpemeterpris og andre erfaringstall.

› Nytte av prosjektet i form av beskrivelser og eventuelt grove

beregninger av tidsbesparelser, reduserte ulykkes- og utslippskostnader osv.

› Overordnet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (kapittel 6), jamfør verdi- og sårbarhetsanalyse i delkapittel 3.6.

› Gjennomførbarhet innenfor vegnormalenes krav.

› Grov risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), for både anleggs- og driftsfase.

De gjenstående alternativene bør synliggjøre ulike prioriteringer, for eksempel med hensyn til kostnader og miljø. De må også ha god måloppnåelse for ett eller flere av målene. Samlet må alternativene oppfylle alle de oppsatte målene."

---

Vurdering av kriterier /silingsforhold som ikke egner seg i vår oppgave:

- Nytte:

Nytteaspektet ved ny bru er uegnet til å skille på alternativ, fordi ulike traséer vil gi ca. samme effekt; Alle alternativer vil sikre ny kryssing og forbedre bruas bæreevne/levetid, og sannsynligvis gi forbedring av dagens situasjon med tanke på trafikksikkerhet.

- Måloppnåelse:

Målet for prosjektet er å sikre kjørbar atkomst til Grimsøy med én-felts bilbru, innenfor de økonomiske rammene som fremgår av brufornyingsprogrammet.

Midlene er knyttet til utbedring av bru, ikke veg. Det søkes å minimere konflikter med andre interesser, spesielt naturhensyn.

Målet for prosjektet kan brytes ned og beskrives gjennom de valgte kriteriene under. Måloppnåelse i seg selv blir derfor ikke et eget kriterium.

(40)

- Vedr. vurderinger knyttet til risiko og sårbarhet:

Relevante forhold vil fremkomme ved vurdering av de valgte kriteriene under - f.eks. ifm. naturmangfold, nærmiljø, anleggssituasjon.

- Geoteknikk/grunnforhold

De tre gjenstående alternativer som skal siles anses som like mht. geotekniske forhold, og dette benyttes ikke som et eget kriterium. Se ellers kommentar vedr. kostnadskriteriet nedenfor.

Valgte kriterier

Følgende kriterier legges til grunn for videre silingsprosess:

›

1. Gjennomførbarhet innenfor vegnormalenes krav

›

2. Kostnader (inkl. midlertidig bru)

›

Ikke-prissatte konsekvenser 3. Landskapsbilde (estetikk) 4. Naturmangfold

5. Nærmiljø

›

6. Anleggssituasjon

I det videre kommenteres noen av kriteriene nærmere:

1. Gjennomførbarhet innenfor vegnormalenes krav

Vegens horisontalkurvatur før og etter eksisterende bru er ikke iht. dagens standard for veger med skiltet hastighet lik 80 km/t. Ifølge fraviksnemnda for veg (håndbok N100) i Statens vegvesen vil det imidlertid ikke bli stilt krav til veg-geometri på to sider av ny bru dersom vegen blir liggende omtrent som i dag, eller kortest mulig utenom eksisterende bru. Fraviksnemnda anser da dette som et punkttiltak iht. N100 – og veg-geometri trenger ikke fraviksbehandling.

Det er imidlertid en forutsetning at veg-geometrien ikke blir dårligere enn i dag, og alternativene vurderes mhp dette.

I dag er det mulig å se gjennom det gamle brurekkverket. Med nytt brurekkverk får vi per definisjon et sikthinder. Alternativene som ligger omkring dagens brukryssing vil, i forhold til dagens situasjon, i større eller mindre grad få utfordringer med sikthindrende brurekkverk vs. krav til bl.a. møtesikt for én- felts veg/bru. Dette vil måtte fraviksbehandles senere i planprosessen når endelige alternativ(er) er valgt og detaljprosjektert. Fraviksnemnda har kommentert at de, ved siktutfordringer som oppstår ved denne type

utbedringstiltak i/omkring eksisterende trasé, kan kreve fartsdempende tiltak (f.eks. humper, redusert fartsgrense mm.) ifm. fraviksbehandling. Grad av antatt sikthindring og evt. fraviksbehandling kommenteres i siling.

Under alternativvurderingene har det mhp. trafikksikkerhet/fartsnivå vært diskutert smalere føringsbredde for ny bru enn vegnormalkravet på 6,5m (én- felts bru). Dette vil for alle alternativ måtte fraviksbehandles etter håndbok N100, og egner seg derfor ikke til å skille noe i en silingsprosess.

(41)

2. Kostnader

Det er på nåværende stadium fokusert på hvordan alternativene skiller seg fra hverandre med tanke på hvilke elementer som klart vil generere kostnader.

Dette gjelder f.eks. veg- og brulengde (omfang av geotekniske og

anleggstekniske tiltak antas å ha "lineær kostnadsmessig sammenheng" med veg-/brulengde), behov for å bygge midlertidig kjørebru og behov for

midlertidige/permanente endringer i eksist. infrastruktur som følge av tiltaket.

Det er ikke gjort utregning av konkrete kostnader på dette nivået.

3.- 5. Ikke-prissatte konsekvenser/fagtemaer

I håndbok V712 er ikke-prissatte konsekvenser inndelt i fagtemaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser.

For dette prosjektet vurderes de mest relevante temaene å være landskapsbilde, naturmangfold og nærmiljø. Fordi det er liten sannsynlighet for kulturminner i området (jf. korrespondanse med fylkeskonservator), og fordi det er lite jordbruksareal som vil bli påvirket, anses kulturmiljø og naturressurser som mindre relevante å ta med. Friluftsliv vil heller ikke være gjenstand for vurdering i silingsprosessen, da det ikke er spesielle interesser som berøres, og det ikke vil være mulig å bruke dette til å skille alternativer fra hverandre.

Landskapsbilde (estetikk):

Kriteriet omfatter visuell påvirkning av landskapet som følge av tiltaket. Kriteriet deles i følgende punkter:

›

Omfang av inngrep i terreng og vegetasjon - omfatter vurdering av permanente og midlertidige inngrep. Det er kun sett på foreløpige anslag for skjæring/fylling, og ikke tatt stilling til evt. muligheter for videre bearbeiding/utforming av dette.

›

Eksponering i landskapet – hvordan tiltaket fremtrer. Her er det

hovedsakelig plassering/linjeføring som skiller alternativene. Øvrige forhold som blir like, er kommentert nedenfor.

Ved siling av gjenstående alternativer er det kun relevant å vurdere nærvirkning av tiltaket fordi alle befinner seg så nært eksisterende trasé at de i begrenset grad vil påvirke landskapet sett fra større avstander (fjernvirkning).

Nedenfor gis vurderinger/betraktninger som gjelder generelt for alle, og som derfor ikke kommenteres ved siling av de enkelte alternativene:

Form/konstruksjon: Det er positivt med en forenkling av bruas konstruksjon (færre søyler) i fht. dagens noe kaotiske uttrykk. Nytt, tett brurekkverk vil bli mer synlig enn det som er der i dag og gi selve brukroppen en kraftigere visuell virkning.

(42)

Naturmangfold: Konflikt med verdifullt naturmiljø: rødlistearter, viktige naturtyper. Det vises også til naturrapport i vedlegg 2.

Nærmiljø: Konflikt med eksisterende bebyggelse, eiendomsforhold og atkomstforhold.

6. Anleggssituasjon

Det gjøres en overordnet vurdering av anleggssituasjonen ved de tre

alternativene. Stikkord: Anleggsatkomst, trafikkavvikling, naboulemper, konflikt eksist. infrastruktur/tomter.

Kommentarer:

Uansett byggemetode/fundamenteringsprinsipp for ny bru, må man ut i sjøen / nært sjøen for å få satt søyler/peler for ny bru. Dermed er det behov for en midlertidig anleggsutfylling som krysser vannet parallelt med og tett inntil traséen for ny bru. De alternativene som bruker eksist. bru som "midlertidig veg", vil i tillegg sannsynligvis måtte opparbeide en anleggsutfylling for riving av den gamle brua. Det er meget bløte masser i området, og det må forventes utfordringer/avbøtende tiltak ifm utlegging og sikring av anleggsutfyllinger og oppfyllinger – og ifm. arbeider med tunge maskiner generelt.

Pga høydeforskjell på Grimsøysiden, må anleggsveg/-utfylling gå fra fastlandsiden. Anleggsutfyllinger er ikke vist på 3D-skissene.

Ref. kommentar under kostnadskriteriet, antas det for anleggstekniske tiltak en

"lineær kostnadsmessig sammenheng" med brulengden på ny bru. Alternativene som har behov for "rivingsutfylling" i tillegg, vil få ekstra kostnad.

Det er for øvrig ikke dypt nok (eller bredt nok) i området til å benytte sammensatte flåter for tungt utstyr (f.eks. 90tonn borerigg for stålrørspel).

Figur 54: . Anleggsflåter kan ikke benyttes pga liten vanndybde. (COWI AS)

(43)

3.4.2 Siling av alternativer

I det videre vurderes hvert av alternativene opp mot silingskriteriene (jf. 3.4.1).

Det gis + og – for hvert punkt. Det benyttes en skala som følger:

Stor negativ konsekvens: - - Liten negativ konsekvens: - Ikke noe konsekvens: 0 Liten positiv konsekvens: + Stor positiv konsekvens: + +

Definisjon:

0 – ingen/ubetydelig konsekvens: Tiltaket medfører ubetydelig påvirkning for kriteriet/temaet i fht. dagens situasjon. Evt. kan det brukes dersom positive og negative virkninger innenfor et kriterium oppveier hverandre.

De andre konsekvenskategoriene rangeres ut fra dette.

Vekting:

Ut fra prosjektets mål er det gjort en rangering mht. hvilke kriterier som skal veie tyngst ved den samlede vurderingen av hvert alternativ.

(44)

3.4.3 Alternativ 1A

Alternativet innebærer permanent bru i eksisterende trasé, med midlertidig bru på sørsiden. Dette alternativet avviker minst fra eksisterende situasjon.

Figur 55 1A - Illustrasjonen viser permanent bru/veg (mørk grå) i samme trasé som eksisterende. Midlertidig bru (lys grå) syd for permanent bru. Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(45)

Figur 56: 1A - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

Figur 57: 1A - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra syd. Permanent (mørk grå) og midlertidig (lys grå) bru. (COWI AS)

(46)

Figur 59: 1A - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra fastlandet. Kun permanent situasjon.

(COWI AS)

Figur 60: 1A – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

---

Vurdering av alternativ 1A i hht. silingskriterier er vist på neste side:

(47)

ALTERNATIV 1A

Vekting Silingskriterium Vurdering Påvirkning/

konsekvens Lav 1. Gjennomførbarhet

innenfor

vegnormalenes krav (håndbok N100)

• Veggeometri:

• Sikt (møtesikt):

• Omtrent som i dag.

• Dårligere enn i dag pga. nytt, tett brurekkverk. Forutsetter fraviksbehandling med evt. fartsdempende tiltak.

0/-

Høy 2. Kostnader • Permanent bru:

• Midlertidig bru:

• Kortest permanent bru. Relativt lite fylling/skjæring.

• Midlertidig bru sør for eks. bru. Krever to midlertidige betonglandkar, som sannsynligvis må peles til fjell. Krever omlag 67m montasjeplass bak landkar på fastlandsiden, og ca 15m etter landkar på Grimsøysiden. Montasjeområdet må tilrettelegges for tunge maskiner. Må utvide p-plass for nr. 340 (blir sannsynligvis liggende permanent).

0

Middels 3. Landskapsbilde (estetikk)

• Inngrep terreng og vegetasjon:

• Bruas eksponering i landskapet:

• Noe mer permanent inngrep sammenlignet med dagens situasjon.

Midlertidig bru går i tilnærmet åpent natur-/kulturlandskap på fastlandssiden. På Grimsøy berøres skog og strandsone, delvis i naturreservat. Pga. midlertidig bru er det behov for utvidelse av p-plass ved nr. 340 (hogst og fylling) på Grimsøy. Også pga midlertidig anleggsfylling (nord for permanent bru) kan det bli noe hogst / midlertidige sår.

• Permanent situasjon blir omtrent lik eksisterende.

0

Høy 4. Naturmangfold Konflikt med verdifullt naturmiljø

• Rødlistearter:

• Viktige naturtyper:

• Naturreservat:

• Ingen direkte berørt, jf. naturrapport

• Naturtype strandeng og strandsump berøres midlertidig, i liten grad permanent. I flg. registreringer er det ikke store naturverdier i akkurat disse områdene (jf. naturrapport). Berører sannsynligvis bløtbunnsområder som strekker seg utover naturtypeavgrensning, jf. naturrapport.

• Berøres midlertidig, i liten grad permanent (f.eks. pga. endrede fyllingsskråninger)

0/-

Høy 5. Nærmiljø (permanent)

• Atkomstforhold (stigning / geometri):

• Atkomstforhold (sikt):

• Påvirkning infrastruktur / tomtebeslag:

• Relativt uendret dersom ny brukant/veg ikke legges lenger nord enn i dag.

• Dårligere enn i dag mot bru pga. nytt, tett brurekkverk (forutsetter fraviksbehandling med evt. fartsdempende tiltak). Omfatter fastboende i nr 327, og fritidseiendommene 339, 340, 343.

• Relativt uendret dersom ny brukant/veg ikke legges lenger nord enn i dag.

0

Middels 6. Anleggssituasjon • Arbeider tilknyttet midlertidig bru:

• Arbeider tilknyttet permanent bru:

• Trafikkavvikling/-konflikter:

• Det må tilrettelegges for ca. 67m montasjeplass for tungt utstyr bak midlertidig landkar på fastlandsiden.

P-plass for nr 340 må flyttes/utvides pga midlertidig bru.

• Anleggsutfylling for borerigger, mobilkraner etc må anlegges nord for permanent bru – over kaifront/-konstruksjon og parkeringsplass hos nr. 327. Generell ulempe for 327 med anleggsveg for tunge maskiner nær bolig/adkomst. I motsetning til alt. 2A og 3A, vil 1A kunne benytte den samme anleggsutfyllingen til både riving av gammel bru, og bygging av ny. Brygger på Grimsøysiden må flyttes midlertidig.

Det er meget bløte masser i området, og det må forventes utfordringer/avbøtende tiltak ifm utlegging og sikring av anleggsutfylling og oppfyllinger samt bygging/peling av midlertidige landkar. På nåværende stadium er det ikke lett å fastslå om "én midlertidig bru og én anleggsutfylling" (alt 1A) er mindre utfordrende HMS- og anleggsmessig enn "to anleggsutfyllinger" (alt 2A/3A).

• Trafikk på midlertidig bru/veg vil sannsynligvis i mindre grad enn alt. 2A oppleve hindringer ved bygging av nye landkar/tilløp. Antatt relativt lik trafikksituasjon som alt. 3A. Adkomst til nr 339 og 343 vil bli noe hindret i anleggsperioden.

-

(48)

3.4.4 Alternativ 2A

Konsept 2: Ny bru sør for eksist. bru

Alternativet innebærer permanent bru syd for eksisterende trasé. For å gjøre tiltaket så kort som mulig, ligger traséen i kurve så tett inntil dagens landkar som "byggeteknisk" mulig. Eksisterende bru benyttes i anleggsfasen.

Figur 61 2A - Illustrasjonen viser permanent bru/veg (mørk grå) syd for

midlertidig/eksisterende bru (lys grå). Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(49)

(COWI AS)

(50)

Figur 65: 2A - Illustrasjonen viser tiltaket sett Grimsøy. Kun permanent situasjon. (COWI AS)

Figur 66: 2A - Illustrasjonen viser tiltaket sett Grimsøy. Kun permanent situasjon. (COWI AS)

Figur 67: 2A – Linjepålegg / profil. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

---

(51)

ALTERNATIV 2A

innenfor

vegnormalenes krav (håndbok N100)

• Veggeometri:

• Noe bedre enn i dag.

• Dårligere enn i dag, og dårligere enn 1A og 3A, pga. nytt, tett brurekkverk i kurve. Forutsetter fraviksbehandling

med evt. fartsdempende tiltak. 0/-

• Noe lengre bru enn 1A, relativt lik lengde som 3A. Sannsynligvis noe mer armerings-/betongbehov enn 1A og 3A pga. kurve (torsjon). Sannsynligvis noe dyrere reis/forskaling en 1A og 3A pga. kurve. Noe mer fylling/skjæring enn 1A. I motsetning til alt 1A har alternativet behov for to anleggsutfyllinger i sjøen (som 3A); én på sydsiden for bygging av ny bru, og én på nordsiden for riving av gammel bru når den nye er åpnet. Behov for å utvide/flytte p- plass for hytte nr. 340 (fylling).

• Nei, eksisterende bru benyttes i anleggsfasen.

-

Middels 3. Landskapsbilde • Inngrep terreng og vegetasjon:

• Permanent inngrep i uberørte områder sammenlignet med dagens situasjon. Brua går i tilnærmet åpent natur- /kulturlandskap på fastlandssiden. På Grimsøy berøres skog og strandsone, delvis i naturreservat. Permanente inngrep på Grimsøy ved sprenging for ny tilpasning av veg pga bru-kurven og utvidelse av p-plass for nr. 340 (hogst og fylling).

Pga midlertidige anleggsfyllinger på sørsiden av ny bru og på nordsiden av eksisterende bru, kan det bli noe hogst / midlertidige sår.

• Bruas buede form/linjeføring og plassering vil være bedre tilpasset landskapsrommet og -formene i området enn eksisterende trasé og øvrige alternativer.

+

• Rødlistearter

• Naturreservat:

• Naturtype strandeng og strandsump berøres permanent og midlertidig, men registreringer tilsier at det ikke er store naturverdier i akkurat disse områdene (jf. naturrapport). Berører sannsynligvis bløtbunnsområder som strekker seg utover naturtypeavgrensning, jf. naturrapport.

• Berøres permanent av ny bru. Berøres midlertidig ved bygging av ny bru (anleggsutfylling syd for ny bru).

Reservatets totale areal blir mindre, selv om det sannsynligvis ikke er store naturverdier som påvirkes

- -

• Atkomstforhold (stigning / geometri):

• Nr. 340 må utvide p-plass/adkomst. Evt. plass til at nr 339 kan få opparbeidet noe bedre oppstilling/stigning før utkjøring

• P-plass for nr. 340 må flyttes/utvides. Brygger i reservat må muligens flyttes.

0/-

• Nei

• Anleggsutfylling for borerigger, mobilkraner etc må anlegges syd for permanent bru, i naturreservatet. Brygger i reservatet må flyttes.

Når permanent bru er åpnet, må det i tillegg opparbeides anleggsutfylling nord for den gamle brua for få den revet.

"Rivingsutfyllinga" blir liggende over kaifront/-konstruksjon og parkeringsplass hos nr. 327, med tilsvarende ulemper for nr 327 som i alt. 1A.

Det er meget bløte masser i området, og det må forventes utfordringer/avbøtende tiltak ifm utlegging og sikring av anleggsutfyllinger og oppfyllinger. På nåværende stadium er det ikke lett å fastslå om "én midlertidig bru og én anleggsutfylling" (alt 1A) er mindre utfordrende HMS- og anleggsmessig enn "to anleggsutfyllinger" (alt 2A/3A).

-

(52)

3.4.5 Alternativ 3A

Konsept 3: Ny bru nord for eksist. bru

Alternativet innebærer permanent bru nord for eksisterende trasé. Eksisterende bru benyttes i anleggsfasen. Behov for ny adkomst til Grimsøyveien 339.

Figur 68 3A - Illustrasjonen viser permanent bru/veg (mørk grå) nord for

midlertidig/eksisterende bru (lys grå). Rød linje indikerer grense for naturreservatet. (COWI AS)

(53)

(COWI AS)

Figur 70: 3A - Illustrasjonen viser tiltaket sett fra nord. Kun permanent situasjon. (COWI AS)

(54)

Figur 72: 3A – Linjepålegg / profil, fv. 594. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fastlandet (t.v.) mot Grimsøy. (COWI AS)

Figur 73: 3A – Linjepålegg / profil, adkomst Grimsøyvn. 339. Grønn strek=terreng. Svart strek=senterlinje veg. Fra fv.594 (t.v.) mot hytte. (COWI AS)

---

(55)

ALTERNATIV 3A

innenfor vegnorm.

krav (håndbok N100)

• Veggeometri:

• Skal tiltaket begrenses til et punkttiltak i hht. N100, vil det på fastlandssiden bli noe dårligere horisontalgeometri enn i dag. På Grimsøysiden vil geometrien kunne bli noe bedre enn i dag.

• Dårligere enn i dag pga. nytt, tett brurekkverk. Forutsetter fraviksbehandling med evt. fartsdempende tiltak.

-

• Relativt lik brulengde som 2A. Mer fylling/skjæring enn 1A og 2A. I motsetning til alt 1A har alternativet, behov for to anleggsutfyllinger i sjøen (som 2A); én på nordsiden for bygging av ny bru, og én på sydsiden for riving av gammel bru når den nye er åpnet. Må utvide/sprenge p-plass/adkomst til nr. 343. Må bygge ny atkomst til nr. 339 - krever relativt stor fylling (ca h=4m). Kaifront/-konstruksjon hos nr. 327, med tilhørende parkeringsareale for leietakere av bryggeplasser, må flyttes/erstattes. Brygger på Grimsøysiden må flyttes.

• Nei, eksisterende bru benyttes i anleggsfasen.

-

Middels 3. Landskapsbilde • Inngrep terreng og vegetasjon:

• Betydelige permanente inngrep sammenlignet med dagens situasjon og øvrige alternativer. Geometri forutsetter sprenging på øysiden, samt stor fylling (delvis i naturområde) hvis det skal sikres atkomst til nr. 339. På landsiden berører tiltaket opparbeidet areal (kaianlegg/båtplasser, parkering, atkomst for bolig). Pga midlertidige

anleggsfyllinger på nordsiden av ny bru og på sørsiden av eksisterende bru, kan det bli noe hogst / midlertidige sår.

• Permanent situasjon blir noe lik eksisterende, men linjeføring vil i mindre grad være tilpasset landskapsform og – rom enn dagens bruforbindelse. Fra landsiden gir krappere linjeføring dårligere sammenheng mellom vegen og det åpne landskapsrommet den skal krysse. På Grimsøysiden presses traséen inn i stigende terrengformasjon, mens på landsiden blir den dyttet kunstig nært bebyggelse (nr. 327).

- -

• Rødlistearter:

• Naturreservat:

• Naturtype strandeng og strandsump berøres midlertidig, men registreringer tilsier at det ikke er store naturverdier i akkurat disse områdene (jf. naturrapport). Berører sannsynligvis bløtbunnsområder som strekker seg utover naturtypeavgrensning, jf. naturrapport.

• Berøres midlertidig ved arbeider med riving av eks. bru (anleggsutfylling for riving). Permanent situasjon gir større avstand til reservatgrensen.

+

• Atkomstforhold (stigning/geometri):

• Nr. 327 kan få relativt lik situasjon med noe oppfylling innover på tomta. Nr. 343 kan få relativt lik situasjon med sprenging innover på tomta. Nr. 339 må få ny og bratt (+/- 17%) adkomst på fylling mot hytta.

Nr. 327 får dårligere sikt mot fastlandet. Nr 339/340/343 får dårligere sikt mot Grimsøy (kan forbedres med sprengingstiltak?).

• P-plass for nr. 343 må utvides/sprenges. Ny adkomst på stor fylling mot nr 339. Evt. sprengingstiltak for å bedre sikt mot Grimsøy for 343/339. Kaifront/-konstruksjon hos nr. 327, med tilhørende parkeringsareale for leietakere av bryggeplasser, må flyttes/erstattes. Generelt får fastboende i 327 ny veg og bru tettere på seg enn i dag.

Brygger på Grimsøysiden må flyttes.

- -

• Nei

• Anleggsutfylling for borerigger, mobilkraner etc må anlegges nord for permanent bru. Generell ulempe for 327 med anleggsveg for tunge maskiner i hagen/adkomst (midlertidig konsekvens for nr 327 er større ved alt. 3A enn 1A/2A; anleggstrafikk lenger inn på tomta). Når permanent bru er åpnet, må det i tillegg opparbeides anleggsutfylling i reservatet syd for den gamle brua for få den revet. Det må bygges ny atkomst til nr 339 på relativt stor fylling. Det er meget bløte masser i området, og det må forventes utfordringer/avbøtende tiltak ifm utlegging og sikring av anleggsutfyllinger og oppfyllinger. På nåværende stadium er det ikke lett å fastslå om "én midlertidig bru og én anleggsutfylling" (alt 1A) er mindre utfordrende HMS- og anleggsmessig enn "to

- -