• No results found

Spor fra mesolittisk bosetning og en middelaldersk hulvei. Eidet grustak, Viste vestre 2069/4, Sarpsborg kommune, Østfold.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Spor fra mesolittisk bosetning og en middelaldersk hulvei. Eidet grustak, Viste vestre 2069/4, Sarpsborg kommune, Østfold."

Copied!
43
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

EIDET GRUSTAK SPOR FRA MESOLITTISK

BOSETNING OG EN MIDDELALDERSK HULVEI

UNIVERSITETETS KULTURHISTORISKE

MUSEER

VISTE VESTRE 2069/4

OLDSAKSAMLINGEN FORNMINNESEKSJONEN

SARPSBORG KOMMUNE, ØSTFOLD

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

HILDE FYLLINGEN

OSLO 2007

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

Kommune Fylke

Sarpsborg Østfold

Saksnavn Kulturminnetype

Eidet grustak Bosetningsspor

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

05/9951 765058/ 211247

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Statens vegvesen, region øst, pb. 1010

skuva, 2605 Lillehammer Statens vegvesen, region øst

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

29.05.-23.06.2006 1913 IV, 32VPL147762, N-6576331, Ø- 614735 (EU89-32)

ØK-kart ØK-koordinater

CQ 031-5-4

A-nr. C.nr.

A2007/15 C55944

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

94954 Cf32680-32688

Rapport ved: Dato:

Hilde Fyllingen 23.03.2007

Saksbehandler: Prosjektleder:

Per Oscar Nybruget Wenche Helliksen

SAMMENDRAG

I perioden 29. mai til 23.juni 2006 foretok Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på gården Viste vestre 2069/4.

Planområdet ligger 60 m.o.h. på ytterkanten av Eidet grustak, under dyrket mark, med utsikt mor Visterflo.. Det er kjent flere fornminnetyper fra Vistegårdene samt omliggende områder. På Viste er det registrert flere steinalderfunn og skogen sør for planområdet er preget av et stort hulveisystem. Navnet Eidet er tradisjonelt knytet til steder hvor det i jern- og middelalderen har gått båttrekk. Viste ligger heller ikke langt fra kjente boplassområder og gravfelt på Kalnes og Oppstad.

Under registreringen foretatt av Østfold fylkeskommune i 2003 ble det påvist stolpehull samt en eller flere mulige flatmarksgraver.

De arkeologiske undersøkelsene i 2006 kunne påvise 2 mulige hustomter, kulturlag trolig knyttet til dyrkning, 2 hulveier samt flintfunn fra eldre steinalder. En av hustomtene, en mulig 4-stolpe konstruksjon, ble datert til ca. 5000 f. Kr. Hulveiene ble datert til 1020-1200

(3)

I

NNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...2

2. DELTAGERE, TIDSROM ...2

3. FORMIDLING...3

4. LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ...3

5. UTGRAVNINGEN ...4

5.1 Problemstillinger – prioriteringer... 4

5.2 Utgravningsmetode ... 4

5.3 Utgravningens forløp ... 5

5.4 Kildekritiske forhold ... 5

5.5 Utgravningen ... 5

5.5.1 Funnmateriale ... 5

5.5.2 Strukturer ... 5

5.5.3 Datering ... 14

5.5.4 Naturvitenskapelige prøver og analyser... 14

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon... 14

6. KONKLUSJON ...15

7. LITTERATUR ...15

8. VEDLEGG ...16

8.1. Strukturliste ... 16

8.2. Funn og prøver ... 22

8.3. Tegninger ... 23

8.4. FOTOLISTE. ...26

8.5 Analyser... 32

8.6. Kart... 36

(4)

”E

IDET

G

RUSTAK

V

ISTE

V

ESTRE

2069/4,S

ARPSBORG

K

OMMUNE

, Ø

STFOLD

H

ILDE

F

YLLINGEN

1.BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

De arkeologiske undersøkelsene ble foretatt i forbindelse med reguleringsplan for Hassellia grustak (Eidet grustak) vedtatt i bystyret i Sarpsborg 20. november 2003. Det ble her bestemt dels å anlegge et massedeponi for overskuddsmasser fra utvidelsen av E6, dels å istandsette et sår i landskapsbildet ved å føre grustaket tilbake til landbruksforemål.

Det var i tillegg regulert inn fortsatt uttak av sand.

På bakgrunn av arkeologiske registreringer foretatt av Fylkeskommunen i 2005, ble det søkt Riksantikvaren om frigivelse av planområdet forutsatt at en arkeologisk utgraving ble foretatt. 11.mai 2006 ble brev oversendt tiltakshaver (Statens Vegvesen) med følgende:

I medhold til kml § 10 første ledd første punktum og reguleringsbestemmelsenes § 4.1 fastsettet Riksantikvaren at tiltakshaver (…..) skal bekoste den arkeologiske utgravningen, jf. Vedlagte prosjektplan datert 27.4.2006.

2.DELTAGERE, TIDSROM

Utgravningen ble foretatt i tidsrommet 29. mai – 23.juni 2006. Feltassistenter var Lars Inge Sundeng og Hanne Mette Rendall-Woolridge mens feltleder var Hilde Fyllingen.

Digital innmåling og kartbehandling ble foretatt av Ingvild Andreassen. Maskinfører Per Jørgen Høydalen sto for den maskinelle avdekkingen. Metallsøk ble foretatt av Olav Berg fra Norges Metallsøkerforening. Prosjektledere Per Oscar Nybruget og Wenche Helliksen var jevnlig på befaring.

Representanter for Fylkeskommunen var på befaring 01.06. og 07.06. Seksjonsleder Karl Kallehovd og Margrete Simonsen var på befaring 13.06. og foretok i den forbindelse en sikkerhetssjekk på felt i henhold til reglene for HMS.

(5)

3.FORMIDLING

Vi hadde nesten daglig besøk av naboene til feltet samt tiltakshaver. Utgravningen korte varighet og diffuse resultater gjorde at aktiv formidling ikke ble gjennomført.

4.LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER

Planområdet lå sør for nåværende Riksvei 118. Det ligger 60 m.o.h., på raet, mellom skogkledde åsrygger som skråner ned mot Visterflo. Store deler av det opprinnelige grustaket er per i dag fjernet og framstår som et stort sår i landskapet.

Eidet er et gammelt navn som trolig kan settes i forbindelse med båttrekk i forhistorisk tid og middelalder. Området sør for feltet preges av et hulveisystem som trolig kan sees i sammenheng med båttrekket. Det er usikkert nøyaktig hvor trekket har gått, men det har neppe gått over planområdet. Eidet ligger ikke langt fra gravfeltene på Kalnes og Opstad, områder som har flere gravfelt og bosetningsspor fra alle forhistoriske perioder. I tillegg er det funnet en rekke steinalderfunn på Vistegårdene.

BILDE 1: Utsikt mot Visterflo. Feltet som ble åpnet ligger midt i bildet. Tatt mot vest-sørvest

(6)

BILDE 2: Utsikt fra feltgrensen mot bebyggelsen på Viste.

Tidligere steinalderfunn ble gjort ved dagens bosetning. Tatt mot øst-sørøst.

5.UTGRAVNINGEN

5.1PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER

Det ble under registreringen gjort funn med metalldetektor, vektlodd og

bronsegjenstander, som ble satt i forbindelse med mulige gravfunn. Det ble, under dyrket mark, påvist mulige stolpehull og en mulig flatmarksgrav/fotgrøft. Utgravningens

utgangspunkt ble derfor å påvise bosetning, bestemme hvorvidt det er ødelagte graver i området samt få en datering slik at eventuelle funn kunne settes i forbindelse med funn gjort ved tidligere utgravninger i kommunen. Resultatene vil bli et supplement til bildet av bosetningen rundt Visterflo i forhistorien.

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Planområdet var på 5000 m2 og ble avdekket ved hjelp av maskinell flateavdekking og krafser. Utgravingsområdet ble begrenset mot vest da grustakets ustabile kant gjorde at feltleder, av sikkerhetsmessige grunner, ikke ønsket å sette inn mannskap..

Alle strukturer ble renset med graveskje. Da det kun ble påvist 130 strukturer, ble samtlige målt inn digital, tegnet, fotografert og undersøkt. Metodene som ble brukt ved undersøkelsene varierte fra snitting til formgraving av strukturen ut fra hva som ble sett som mest hensiktsmessig. Hulveien ble snittet ved hjelp av gravemaskin.

Det ble tatt ut 8 makrofossilprøver og 4 kullprøver. Det lave antallet prøver kom av at strukturene var ekstremt utvasket.

Olav Berg gikk over felt både før og etter avdekking. Ingen metallfunn av betydning ble gjort.

(7)

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

Utgravningen foreløp uten problemer. Undergrunnet bestod av svært finkornet sand, noe som gjorde at avdekkingen gikk fort. Dokumentasjonen var preget av svært varmt vær og tørke. Strukturene måtte stadig vannes og renses på nytt. Feltmannskapet var i tillegg ekstremt plaget av store mengder Tunefluer, noe som er et kjent problem i området.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

Undergrunnen bar preg av at grunnvannet har sunket raskt og at det har funnet sted stor utvasking av massene. Matjorden var lite næringsrik og mangelen på humus ble bekreftet av lite meitemark i massene. Utvaskingen har ført til horisontale striper i massene som det var viktig å kunne skille fra strukturene. I tillegg var massene svært spettet på farge og strukturene derfor vanskelig å finne i plan. Det framgår klart at store deler av det naturlige grustaket er forsvunnet. Da utgravningsområdet i tillegg var begrenset mot øst, vil utgravningsresultatet derfor umulig kunne gi et korrekt bilde av den forhistoriske bosetningen på grustaket.

5.5UTGRAVNINGEN

5.5.1FUNNMATERIALE

Funnmaterialet var svært begrenset og bestod av fem løsfunn og ett funn knyttet til struktur. Et av løsfunnene stammer fra hulveiens øverste lag, men antaes å ha blitt vasket ut fra overliggende område. Alle funnene er av flint. Det ble funnet en flintkjerne, ett avslag, tre fragmenter samt en samling med avslag gjort i S-112. Flintens karakter og avslagenes type (mikroflekker) peker mot steinalderens eldste og midtre del.

Det ble i tillegg gjort en del løsfunn av 1600-1700-talls leirgods og blykuler samt myntfunn fra 1800-tallet.

5.5.2STRUKTURER

Det ble påvist til sammen 14 stolpehull, 9 nedgravinger med ukjent funksjon, 12

kulturlagrester, en kokegrop, to hulveier og et anlegg med ukjent funksjon. Det var svært vanskelig å påvise system i stolpehullene. Komplette hus foreligger derfor ikke, men det var mulig å påvise rester etter 2 hustufter; en mulig 4-stolpekonstruksjon og et mulig langhus.

Hus 1

Det var kun bevart 6 klare stolpehull og ett mulig stolpehull av Hus 1. Indre bredde mellom de takbærende stolpene var 2 meter og det kan påvises en mulig uttrukket

hjørnestolpe i sør-øst. Husets bevarte lengde var ca. 8 meter og det lå i lengderetning NV- SØ. Selv om huset var dårlig bevart, gjør stolpenes plassering at huset mest sannsynlig har vært 3-skipet.

Se: Tegning nr. 1.

(8)

S-17: 33 x 40 cm og rund i plan. I profil var nedgravingen 30 cm dyp med buete sider og rund bunn. Stolpenedgravingen bestod av grå sand og grus. Stolpehullet inneholdt et stolpeavtrykk som var 20 cm bredt og 30 cm dypt og bestod av mørk grå sandblandet organisk masse.

S-20: Kontekst usikker. 70 x 90 cm og oval i plan. I profil var stolpehullet 50 cm dypt med utskiftning. Den yngste stolpen var 42 cm bred og 20 cm dyp, den eldste 20 cm bred og 30 cm dyp. Den yngste stolpen lå rett over den eldste og i samme nedgraving.. Den yngste stolpen var mørkgrå sandblandet organisk med innslag av kull; den yngste utvasket. Stolpenedgravningen gikk igjennom et 24 cm tykt lag bestående av mørk grå sand samt et 10 cm tykt lag av brun sandblandet organisk masse. Disse lagene hørte trolig til en eldre aktivitetsfase.

S-21: 70 x 90 cm og ujevn i plan. I utgangspunktet tolket som kulturlagrest/nedgraving med ukjent funksjon, men kan godt vise seg å være stolpehull. I profil var nedgravingen 34 cm dyp med buete sider og rund bunn. Massen var mørk brun sandblandet organisk og kullholdig.

S-22: 33 x 42 cm og rund i plan. I profil var stolpehullet 255 cm dypt med buet sider og flat bunn. Stolpehullet hadde rester etter stolpen (mørkbrun organisk) samt bunnskoning.

Stolpehullet var delvis ødelagt av moderne aktivitet.

S-45: 35 x 40 cm og rund i plan. I profil var stolpehullet 18 cm dypt med skrå sider og rett bunn. Stolpehullet hadde antydning til stolpeavtrykk i østre halvdel av profilen.

Massen var brun og grå spettet, sandblandet, organisk.

S-48: Mulig uttrukket endestolpe/hjørnestolpe. 28 x 38 cm og oval i plan. I profil var stolpehullet 17 cm dypt med rette sider og flat bunn. Stolpehullet skrånet svakt mot vest.

Massen var brungrå og beige spettet sandblandet organisk.

S-49: 49 x 55 cm og rund i plan. I profil var selve stolpehullet 11 cm dypt med rette sider og skrå bunn. Stolpehullet bestod av grå spettet, svakt kullholdig, sandblandet organisk masse. Stolpenedgravingen, som for øvrig ikke var synlig i plan, hadde buet side i vest og flat bunn. Nedgravingen var ikke avgrenset i øst, men gled trolig over i S-48.

Alle stolpene er tolket som takbærende.

(9)

BILDE 3+4: Eksempel på stolper fra Hus 1. Tatt mot nord.

(10)

Hus 2

Mulig 4-stolpe konstruksjon. Det skal understrekes at likheten mellom stolpehullene ikke er stor nok til å foreta en helt sikker tolkning.. Det mulige huset var 3 x 4 meter liggende i lengderetning øst-vest.

Se: Tegning nr. 2.

S-72: 46 x 56 cm i plan, rund og med tydelig stolpeavtrykk (10 cm/diam.) i midten. I profil var nedgravingen 20 cm, mens stolpeavtrykket var 40 cm dypt. Nedgravingens sider var buet og bunnen rund. Stolpeavtrykket var spisst og hadde (organiske) rester etter selve stolpen i bunn. Massen i stolpenedgravningen var lys gråbrun og brun spettet sand med innslag av kull.

S-79: 25 x 30 cm i plan og rund i form. I profil ble det påvist to stolpehull. Det yngste var 22 cm dypt med buete sider og rund bunn. Det eldste var 20 cm bredt, 10 cm dypt og firkantet i form. Det yngste stolpehullet hadde lys beige, grå og brun flekket sterkt sandblandet masse. Det eldste hadde mørk brun organisk sand som trolig var rest etter den stolpen som ble skiftet ut. Det ble tatt ut makrofossilprøve av det yngste stolpehullet.

S-109: 43 x 56 cm i plan og oval i form. I profil var stolpehullet 24 cm dypt med rette sider og buet bunn. Massen var gråbrun og brun spettet sandblandet organisk.

Stolpehullet lå på toppen av et kullblandet gruslag som ble påvist i profil flere steder på felt og trolig stammer fra en mye eldre aktivitetsfase(steinalder?).

S-111: 26 cm i diameter og rund i plan. I profil var stolpehullet 38 cm dypt med rette sider og flat bunn. Det var rester etter stolpeavtrykket i profilens sørside. Massene er mørk grå og beige spettet sandblandet organisk. Stolpeavtrykket bestod av lys brun organisk sand.

BILDE 5: 4-stolpe konstruksjon markert med rødt. Tatt mot nordvest.

(11)

BILDE 6: S-72. Profil. Tatt mot nord.

BILDE 7: S-79. profil. Tatt mot nord.

(12)

BILDE 8: S-109. Profil. Tatt mot nord.

BILDE 9: S-111. Profil. Tatt mot vest.

Nedgravinger/kulturlagrester

Feltets nordlige halvdel bestod av mange strukturer som ikke kunne bestemmes nærmere.

Massene i disse varierer fra lys brun til mørk grå sandblandet organisk med varierende innslag av kull. I tillegg ble det påvist lignende lag på 20-30 cm dybde ved snitting av stolpehull. Disse kulturlagene/nedgravingene varierte i dybde fra 2- 50 cm og er tolket som rester etter dyrkning/jordbruksaktivitet. Rent stratigrafisk var disse lagene tydelig eldre enn stolpehullene. Stratigrafien kan også tyde på at de eldste lagene var helt, eller delvis, dekket av et flygesandlag, et fenomenet som ikke er uvanlig i de sørlige, sandrike områdene av Østfold.

(13)

I ett av disse kulturlagene, S-112, ble det funnet er liten mengde flintavslag som av type kan knyttes til den eldre delen av steinalderen. Det ble tatt ut kullprøve av dette laget, men der er ingenting som sikkert kan knytte de ulike kulturlagene til hverandre. Da flintavslagene ikke ble funnet i en bedre kontekst, er det ikke mulig å si hvorvidt massene flinten ble funnet i, og flinten selv, er samtidig eller sekundært deponert.

BILDE 10: Kulturlagrest med flintfunn. Tatt mot nordøst.

S-128-130 hulveier

Det ble funnet to nye hulveier i feltets sørlige halvdel. Hulveier er nedsenkninger i terrenget som oppstår da samme tråkk/vei blir brukt over lengre tid. I skogen sør for planområdet ligger det et stort hulveisystem som strekker seg fra toppen av raet og ned mot Visterflo. S-128, S.129 og S-130 er trolig del av samme systemet. Strukturene avtegnet seg i plan som langstrakte organiske strukturer gående i retning fra øst mot vest – i nedoverbakke – og ble i utgangspunktet tolket som inntørkete elveleier. Det er for øvrig ikke uvanlig av vann søker minste motstands vei slik at hulveier ofte blir nye elveleier. Strukturene ble derfor snittet. Det ble funnet både flint og 1600/1700 talls funn i massene som bar preg av å være vannrullet og som derfor med all sannsynlighet ikke har forbindelse med hulveiene.

S-128 og 130 var samme hulvei og kuttes av S-129. Den var 140 cm bred og 22 cm dyp og bestod av brun og gråbrun sandblandet organisk masse. Sidene var skrå og bunnen ujevn.

S-129 var 390 cm bred og 95 cm dyp med skrå sider og ujevn bunn. Den bestod av flere horisontale utvaskingslag samt kraftig organisk materiale som trolig var rester etter skogsbunn langs veiens kanter. De dypeste lagene var kullholdig og en kullprøve ble derfor tatt ut.

(14)

BILDE 11: S-129/130. Tverrsnitt. Tatt mot øst.

BILDE 12: S-128. Tverrsnitt. S-129/130 i bakgrunnen. Tatt mot nord-nordøst.

(15)

BILDE 13: Eksempel på hulvei i landskapet sør for feltet. Tatt mot vest.

S-117: grøft med ukjent funksjon

Denne strukturen var i plan hesteskoformet og ble under registreringen tolket som en fotgrøft. Tolkningen hadde sitt utgangspunkt i funn av bronsegjenstander og to vektlodd i bly som ble gjort av metallsøker innenfor en 4 m radius av strukturen.

Bronsegjenstandene ble siden tolket som nyere tid (1600-1700 tallet) og vektloddene som jernalder/middelalder (se funnlisten). Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i strukturen.

Den viste seg å være en klar nedgraving som buet seg inn mot strukturens midte, men som ikke har dekket bunnen. Innenfor strukturens åpning ble det under snitting påvist et mulig stolpehull.

Strukturen bestod i utgangspunktet av S- 55,56,61,62,63,64,66 og 67. Ved snitting av S- 64 og S-65 ble det klart at disse hang sammen på en dybde av ca. 20 cm. Det kunne se ut som om området delvis var dekket av flygesand som til forveksling var lik undergrunnen.

Alle strukturene, samt området i midten ble renset ned 5 cm i plan. Videre ble S-66 snittet. Inntrykket som da oppstod førte til at strukturene ble innmålt på nytt med

samlenummer S-117. S-117 beskriver, delvis rekonstruert, selve grøften. Denne viste seg å være forholdsvis oval i plan, 3,80 x 3,00 m, og med åpning mot øst. Området i midten viste seg å være sekundært deponert masse. Bredden på grøften varierte fra ca. 40 – 80 cm i endene og 10-40 cm i vestre bue. Dybden var 50 cm. Det ble lagt to snitt i S-64, tre snitt i S-66, ett tverrsnitt i S-61 og et delvis snitt i S-55. I tillegg ble tverrsnittet i den vestre buen utvidet til å gå tvers igjennom strukturen slik at også massene i midten kunne dokumenteres (se snitt A på tegning).

Et prøvestikk på 60 x 80 cm ble foretatt i midten av strukturen som en kontroll av undergrunnsforholdene og store deler av grøften spadd ut. Det ble tatt ut både

makrofossil og kullprøver fra strukturen. Grøften ble datert til bronsealderen og er tolket som rotvelte, muligens i forbindelse med oppdyrking av området.

(16)

Se: Tegning nr. 3.

BILDE 14: S-117. Snitt gjennom strukturen samt snitt i nordre bue. Tatt mot nord-nordøst.

5.5.3DATERING

Det ble sendt inn 3 kullprøver til datering. Kullprøvene ble artsbestemt av Helge Høeg ved Kulturhistorisk Musum i Oslo.

Et stolpehull i Hus 2 ble datert til 5300-5000 f.Kr., den dypeste hulveien S-129 til 1020- 1200 e.Kr. og grøften med ukjent funksjon (S-117) til 1450-1300 f-Kr.

5.5.4NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER

Det ble ikke sendt inn makrofossilprøver for analyse da de prøvene som ble tatt viste seg å være negative.

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON.

Det ble ikke gjort mange funn på feltet, noe som til dels kan tilskrives feltets fysiske avgrensning, til dels den kraftige utvaskingen og eroderingen som har foregått over lang tid.

De klareste sporene etter forhistorisk aktivitet, var hulveiene S-128-130. Disse var rester etter to veier hvorav den eldste ser ut til å ha vært brukt i en kortere periode, mens den yngste viser betydelig mer slitasje. S-129 ble datert til sen vikingtid/middelalder. Veiene gikk i retning Visterflo og kan sees i forbindelse med hulveisystemet som ligger i

skogholtet sør for feltet.

(17)

Feltets beliggenhet har ikke bare vært gunstig i forhold til ”eidet”, som må ha lagt i nærheten, men har hatt en svært bra beliggenhet for steinalderbosetning. Grustaket lå i mesolitikum i strandkanten innerst i det som har vært en fjordarm. Det er gjort en rekke steinalderfunn langs den naturlige fjellkammen hvor dagens bosetning ligger.

Flintfunnene i S-112 viste tydelig at det har vært aktivitet i område tilbake til den yngste delen av mesolitikum. Det ble funnet rester etter stolpekonstruerte hus, men datering var kun mulig i ett tilfelle. Det skal påpekes at man, på tross av dateringen av stolpehull S-72 fra Hus 2, ikke med sikkerhet kan si at dette er en 4-stolpe konstruksjon fra sen-

mesolitikum. Stolpehullenes innbyrdes variasjon var for stor til det, men en aktivitet i området 5000 f.Kr. er bevist.

Det ble også registrert en rekke diffuse kulturlag og nedgravinger, et fenomen som er vanlig i området. Lagene er knyttet til menneskelig aktivitet og kan trolig sees i forbindelse med jordbruksaktiviteter.

Det ble funnet en hesteskoformet grøft (S-117) som under registreringen ble tolket som en fotgrøft tilhørende en utpløyd gravhaug. Denne tolkningen var til dels bygget på gjenstander funnet av metalldetektor i umiddelbar nærhet av strukturen. Ingen av gjenstandene kunne knyttes direkte til strukturen og kunne heller ikke med sikkerhet påvises å være forhistoriske. Det ble ikke funnet noen gjenstander i S-117 under

utgravningen. Da strukturen både i plan og profil var svært lik det som i litteraturen blir beskrevet som rotvelte, blir konklusjonen at S-117 ikke var spor etter forhistorisk aktivitet.

6.KONKLUSJON

Utgravningen produserte ikke så mye informasjon som man gjerne skulle ønsket. Likevel har undersøkelsene bidratt til en utvidelse av det eksisterende hulveisystemet på Eidet samt en innsnevring av området hvor det aktuelle båttrekket kunne ha gått.

Undersøkelsene har i tillegg gitt ytterligere informasjon om boplassvalg i eldre steinalder.

7.LITTERATUR

Carlsson, Tom & Hennius, Andreas 1998:”Invisible Activities: Early Neolithic House Remains in Western Östergötland”. Lund Archaeological Review 4 (1998).pp.29-36.

University of Lund.

Nybruget, Per Oscar 2006: Prosjektplan. Reguleringsplan for Hassellia grustak (Eidet grustak) Ryen nordre, 2040, Ryen vestre, 2041, Viste nordre, 3068, Viste vestre, 2069 og Viste søndre, 2070, Sarpsborg kommune, Østfold. UiO, KHM, Fornminneseksjonen.

Stene, Christine 2005: Kulturhistorisk registrering i Sarpsborg kommune, Eidet grustak, gnr/bnr 2068/1, 2069/4,9,+14, 2070/6, Upublisert rapport fra Østfold Fylkeskommunes topografiske arkiv.

(18)

Sørensen, R. 1999: ”En 14C datert og dendrokronologisk kalibrert strandforskyvningskurve for søndre Østfold, Sørøst-Norge”, i:

Museumslandskap:Artikelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen, AmS-Rapport 12.

Bind A. Red: L. Selsing & G. Lillekammer, pp.59-70. Stavanger: AMS.

Korrespondanse:

11.05.2006 - Fra Riksantikvaren til Statens Vegvesen 18.5.2006 – Fra Statens Vegvesen til Riksantikvaren

8.VEDLEGG

8.1.STRUKTURLISTE Str.

nr.

Type Form Dimen- sjon (cm)

Dybde (cm)

Tolkning Element/

fyll

Kommentar

01 Ikke bestemt

Rund 100 Mørk grå

sandblandet organisk. Mye kull.

Ikke snittet

02 Ikke bestemt

Rund 14 Mørk grå

sandblandet organisk,kullholdig.

Ikke snittet

03 Ikke bestemt

oval 70x103 Mørk grå, lys gråbrun og gul spettet sandblandet organisk. Svakt kullholdig

Ikke snittet

04 Ikke bestemt

rund 62 Mørk grå, lys

gråbrun og gul spettet. Svakt kullholdig.

Ikke snittet

05 Ikke bestemt

avlang 16x110 Grå og beige spettet sandblandet organisk. Svakt kullholdig

Ikke snittet

06 Ikke bestemt

oval 36x54 Lys gråbrun og beige spettet sandblandet organisk

Ikke snittet

07 Ikke bestemt

rund 24 Lys gråbrun og

beige sterkt sandblandet organisk

Ikke snittet

08 Ikke bestemt

oval 43x75 Lys grå og beige spettet sandblandet organisk

Ikke snittet

09 Ikke bestemt

avlang 15x200 Lys grå og beige spettet sandblandet organisk

Ikke snittet

(19)

10 Ikke bestemt

rund 33 Lys grå og beige

sandblandet organisk kullholdig

Ikke snittet

11 Ikke bestemt

avlang 35x130 Lys grå og beige spettet sandblandet organisk kullholdig

Ikke snittet

12 Ikke bestemt

rund 26 Lys grå og beige

spettet sandblandet organisk kullholdig

Ikke snittet

13 Ikke bestemt

ujevn 58 Mørk grå og beige

sandblandet organisk kullholdig

Ikke snittet

14 Ikke bestemt

rund 70 Mørk gråbrun og

grå spettet sandblandet organisk

Ikke snittet

15 Avskrevet 16 Nedgravin

g

rund 0,38 x 0,48

0,25 Nedgraving med ukjent funksjon.

Trolig kulturlagrest.

Lys gråbrun sterkt sandblandet organisk

17 Stolpe rund 0,33 x 0,40

0,30 Stolpehull med

stolpeavtrykk

Mørk grå og grå sandblandet organisk 18 Avskrevet

19 Avskrevet

20 Stolpe oval 0,70 x 0,90

0,50 Stolpehull med

stolpeavtrykk og utskiftning

Mørkgrå og lys grå sandblandet organisk. Noe kull i stolpeavtrykket.

Kutter igjennom et mulig elder

kulturlag/dyrkningslag 21 Nedgravin

g

oval 0,70 x 0,95

0,34 Nedgraving med ukjent funksjon

Mørkbrun sandblandet organisk. Noe kull og grus.

22 Stolpe rund 0,33 x 0,42

0,25 Stolpe med bunnskoning

Mørk brun sandblandet organisk 23 Avskrevet

24 Avskrevet 25 Avskrevet

26 Stolpe 0,45 0,75 Stolpehull med

utskiftning/2 faser. Yngste stolpe 40 cm dyp.

Mørkbrun til brun sandblandet organisk. Litt kull og trerester i eldste stolpe.

27 Avskrevet

28 Stolpe rund 0,46 x 0,52

0,25 Lys brun

sandblandet organisk 29 Avskrevet

30 Avskrevet 31 Avskrevet

(20)

32 Avskrevet 33 Avskrevet 34 Avskrevet 35 Avskrevet

36 Kulturlag 0,25 Trolig rest etter dyrkningslag

Mørk brun og gråbrun spettet 37 Avskrevet

38 Avskrevet 39 Ikke

bestemt

ujevn Kulturlag/dyrkni ngslag

Fortsettelse av S-36 40 Nedgravin

g

oval 0,52 x 0,93

0,45 Nedgraving med ukjent funksjon

Gråbrun sand og grusblandet organisk.

Kullspettet.

Kutter S-42

41 Ikke bestemt

ujevn Kulturlag/dyrkni ngslag

Grå/mørk grå flekket sandblandet organisk

Ikke snittet

42 Kulturlag oval 0,75 x 1,40

0,31 Trolig gammelt dyrkningslag

Brun sterkt sandblandet organisk. Svakt kullholdig

MF-04

43 Ikke bestemt

ujevn Kulturlag/dyrkni ngslag

Grå/mørk grå flekket sandblandet organisk

Ikke snittet

44 Kulturlag ujevn 1,20 Mørk gråbrun og lys sterkt

sandblandet organisk 45 Stolpe rund 0,35 x

0,40

0,18 Brun og grå sterkt sandblandet organisk 46 Avskrevet

47 Avskrevet

48 Stolpe oval 0,28 x 0,38

0,17 Brungrå sterkt sandblandet organisk 49 Stolpe rund 0,49 x

0,55

0,11 Stolpehull med stolpeavtrykk

Grå spettet sterkt sandblandet organisk. Svakt kullspettet 50 Avskrevet

51 Avskrevet 52 Ikke

bestemt

Kulturlag/dyrkni ngslag

Ikke snittet. Del av S- 53

53 Kulturlag avlang 0,40 x 1,93

0,45 Trolig gammelt dyrkningslag

Brun, gråbrun, grå og gyldenbrun spettet sandblandet organisk. Svakt kullholdig 54 Ikke

bestemt

rund 44 Lys gråbrun sand

og grusblandet

Ikke snittet

(21)

organisk 55 Nedgravin

g

Se S-117

56 Avskrevet 57 Avskrevet 58 Avskrevet 59 Avskrevet 60 Ikke

bestemt

rund 33 Lys gråbrun, beige

og oransje flekket sterkt sandblandet organisk

Ikke snittet

61 Nedgravin g

Se S-117

62 Avskrevet 63 Nedgravin

g

Se S-117

64 Nedgravin g

Se S-117

65 Avskrevet 66 Nedgravin

g

Se S-117

67 Avskrevet 68 Avskrevet 69 Avskrevet 70 Avskrevet 71 Avskrevet

72 Stolpe rund 0,46 x 0,56

0,19 Stolpehull med stolpeavtrykk

Lys gråbrun til brun sandblandet organisk. Organisk masse i bunn – stolperest?

KP-05

73 Avskrevet 74 Avskrevet 75 Avskrevet

76 Kulturlag ujevn 0,25 x 0,72

0,10 Lys grå sterkt sandblandet organisk. Enkelte kullbiter

77 Avskrevet 78 Nedgravin

g

ujevn 0,36 x 0,49

0,15 Lys gråbrun flekket sandblandet organisk.

79 Stolpe rund 0,25 x 0,30

0,36 Stolpehull med utskiftning

Lys grå i yngste stolpe, mørk brun organisk i eldste stolpe –

sandblandet organisk 80 Nedgravin

g

Se S-81

81 Nedgravin g

avlang 0,26 x 1,40

0,38 Mulig veggrøft Mørk gråbrun sandblandet organisk.

Kullholdig

(22)

82 Ikke bestemt

Se S-83

83 Ikke bestemt

avlang 0,36 x 1,24

0,36 Mulig stolpehull.

Mørk gråbrun sandblandet organisk 84 Kulturlag oval 0,38 x

0,70

0,20 Gråbrun

sandblandet organisk 85 Nedgravin

g

rund 0,80 0,16 Nedgraving med ukjent funksjon

Gråbrun sand- blandet organisk.

En stor stein.

86 Avskrevet 87 Avskrevet 88 Avskrevet

89 Kulturlag ujevn 0,44 x 1,00

0,40 Lys og mørk brun flekket

sandblandet organisk 90 Avskrevet

91 Avskrevet

92 Stolpe rund 0,28 0,24 Mørk gråbrun sandblandet organisk.

Kullholdig 93 Avskrevet

94 Stolpe rund 0,26 0,16 Stolpehull med stolpeavtrykk

Mørk brun til lys brun sandblandet organisk

95 Kulturlag oval 0,40 x 0,96

0,10 Mørk brun sand- blandet organisk med noe kull 96 Avskrevet

97 Avskrevet 98 Avskrevet 99 Avskrevet 100 Avskrevet 101 Avskrevet 102 Avskrevet 103 Avskrevet 104 Avskrevet 105 Nedgravin

g

rund 0,55 0,15 Nedgraving med ukjent funksjon

Brun sandblandet organisk

106 Avskrevet

107 kulturlag oval 0,76 x 1,52

0,30 Lys brun og grå flekket sterkt sandbladet organisk. Litt kull

Ødelagt i NV av moderne grøft

108 Ikke bestemt

ujevn 42 Mulig stolpe Gråbrun og beige spettet

sandblandet organisk. Svakt kullholdig

Ikke snittet

109 Stolpe oval 0,43 x 0,24 Lys gråbrun sterkt

(23)

0,56 sandblandet organisk

110 Avskrevet

111 Stolpe rund 0,26 0,40 Stolpe med mulig

utskiftning

Lys gråbrun til mørk brun spettet sandblandet organisk 112 Nedgravin

g

oval 0,36 x 1034

0,16 Nedgraving/kult urlagrest

Mørk brun og grå flekket

sandblandet organisk. Svakt kullblandet.

KP-03

F-06 flintavslag

113 Nedgravin g

oval 0,54 x 0,88

0,16 Nedgraving med ukjent funksjon

Gråbrun spettet sterkt sandblandet organisk

114 Ikke bestemt

oval 22x33 Mulig stolpe Lys gråbrun og beige spettet sandblandet organisk. Svakt kullholdig

Ikke snittet

115 Ikke bestemt

ujevn 30x65 Mørk brun og lys brun flekket sandblandet organisk.

Kullholdig

Ikke snittet

116 Ikke bestemt

ujevn 92x100 Mørk brun og lys brun flekket sandblandet organisk.

Kullholdig

Ikke snittet

117 Grøft buet 0,60 x 4,00

0,60 Grøft med ukjent funksjon.

Grophus eller fotgrøft?

Mørk brun svakt sandblandet organisk. Svært kullholdig.

Utvaskes mot bunn. Lys tettpakket

grusblandet sand i midten.

Samlenummer for S- 55,61,63,64,66.

KP-04 MF-05.

118 Avskrevet

119 Kokegrop oval 0,80 x 1,72

0,11 Brun og mørk grå sandblandet organisk, kull og skjørbrent stein.

120 Avskrevet 121 Ikke

bestemt

oval 28x58 Mulig stolpe Mørk grå sandblandet kullholdig

Ikke snittet

122 Ikke bestemt

rund 33 Mulig stolpe Grå kullholdig sandblandet

Ikke snittet 123 Stolpe rund 0,40 0,20 Grå kullholdig sand

124 Avskrevet 125 Avskrevet 126 Nedgravin

g

oval 0,67 x 0,90

0,30 Nedgraving med ukjent

Brun og grå spettet sterkt sandblandet

(24)

funksjon organisk 127 Avskrevet

128 Hulvei 1,40 0,22 Brun og lys grå grusblandet sand.

Er eldre enn S- 129/130 129 Hulvei 4,00 0,95 Flere horisontale

lag. De øverste deponert av vann.

Lys brun til mørk- brun og grå sand- blandet organisk masse og grus.

KP-02 – tatt fra bunn som ikke er

vannpåvirket. Det synes å være mest slitasje i veiens NV del.

130 Hulvei Del av S-129

8.2.FUNN OG PRØVER

Funnliste

Museumsnr Unr Funnr. Gjenstandstype Materiale

C55944 1 6 Mikroflekke flint

C55944 2 6 Avslag flint

C55944 3 1 Avslag flint

C55944 4 5 Avslag flint

C55944 5 3 Avslag flint

C55944 6 Kjerne flint

C55944 7 4 reg Avslag flint

C55944 8 14 reg. Fragment flint

C55944 9 4 Avslag flint

C55944 10 16 reg. Avslag flint

C55944 11 17 reg. Avslag kvarts

C55944 12 18 reg. Vektlodd bly

C55944 13 3 reg. Vektlodd bly

C55944 14 Kp-2 Prøve, kull kull

C55944 15 Kp-4 Prøve, kull kull

C55944 16 Kp-5 Prøve, kull kull

Liste over kullprøver Prøvenr C-nr. BETA

Lab.nr.

Type Gram Treslag Kommentar C14- dat.

K1 55944- 14

225569 S-129 Hulvei

1 Pinus, Betula (KP-2) 1020- 1200 e.Kr.

K2 55944- 15

225570 S-117 Grøft

4,7 Pinus, Betula, Salix/populus

Tolket som natur. (KP - 4)

1450- 1300 f.Kr.

K3 55944- 16

225571 S-72 Stolpehull

0,5 Pinus, Quercus, Betula

(KP-3) 5300-5000 f.kr.

Alle dateringer er kalibrerte og regnet ut med to sigma.

(25)

8.3.TEGNINGER

Tegning 1 – Hus 1

(26)

Tegning 2 – Hus 2

(27)

Tegning 3 – S-117 Plan og profiler

-1- Tettpakket lys grusblandet sand.

-2- Mørk brun organisk masse med mye kull.

-3- Mørk grå, beige og lys brun spettet. Sandblandet organisk, svakt kullholdig, masse.

-4- Gul og oransje spettet sand. Svake antydninger til organisk materiale.

-5- Mulig stolpehull. Brun sandblandet organisk masse.

(28)

8.4.FOTOLISTE. CF.-32680

FILM 1

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

01 OVERSIKT FELT FØR AVDEKKING

VSV HILDE FYLLINGEN (HF) 29.05.

02 OVERSIKT FELT FØR AVDEKKING

S HF 03 OVERSIKT FELT FØR

AVDEKKING

ØSØ HF 04 OVERSIKT FELT FØR

AVDEKKING

N HF

05 ARBEIDSBILDE S HF 31.05.

06 OMRÅDE M/MULIG GRAV NV HF 07 OMRÅDE M/MULIG GRAV V HF

08 S-72 PLAN M/MÅL NNØ HF 06.06.

09 S-72 PLAN NNØ HF 10 S-108 MULIG HUSTOMT UNDER

AVDEKKING

S HF 11 S-108 MULIG HUSTOMT UNDER

AVDEKKING

N HF 12 S-108 MULIG HUSTOMT UNDER

AVDEKKING

N HF 13 S-108 DETALJ AV TREVERK Ø HF 14 S-72 PROFIL M/MÅL N HF

15 S-72 PROFIL N HF 16 S-79 PLAN M/MÅL NNV HF 17 S-79 PLAN NNV HF 18 S-79 PROFIL M/MÅL N HF

19 S-79 PROFIL N HF 20 S-87 PLAN M/MÅL Ø HF 21 S-87 PLAN Ø HF 22 PROFIL HULVEI Ø HF

23 S-109 PLAN M/MÅL N HF 07.06.

24 S-109 PLAN N HF 25 S-109 PROFIL M/MÅL N HF

26 S-109 PROFIL N HF 27 S-65 PLAN M/MÅL V HF 28 S-65 PLAN V HF 29 S-65 PLAN M/MÅL S HF 30 S-65 PROFIL M/MÅL V HF

31 S-65 PROFIL V HF

32 S-64 PLAN M/MÅL SV HF 33 S-64 PLAN SV HF 34 S-64 PLAN M/MÅL NV HF 35 S-64 MULIG STOLPE HF 36 S-64 PROFIL MULIG STOLPE HF

37 S-64 PROFIL SNITT 1 HF

(29)

CF.-32681 FILM 2

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

01 S-64 PROFIL SNITT 2 M/MÅL NV HF 08.06.

02 S-64 PROFIL SNITT 2 NV HF 03 S-67 PLAN M/MÅL N HF

04 S-67 PLAN N HF 05 OVERSIKT S-65,55,62,63 NV HF 06 OVERSIKT S-65,55,62,63 SØ HF 07 OVERSIKT S-65,55,62,63 SV HF 08 OVERSIKT S-65,55,62,63 V HF 09 SAMMENHENG MELLOM S-55 OG

S-64

V HF 10 S-55,64,63 ETTER KRAFTIG

RENSING

SØ HF 11 S-55,64,63 ETTER KRAFTIG

RENSING

SØ HF 12 S-55,64,63 ETTER KRAFTIG

RENSING

NV HF 13 S-55,64,63 ETTER KRAFTIG

RENSING

NV HF

14 MULIG FOTGRØFT HF 12.06.

15 MULIG FOTGRØFT NV HF 16 MULIG FOTGRØFT V HF 17 S-66 PROFIL M/MÅL SNITT 1 NV HF

18 S-66 PROFIL SNITT 1 NV HF 19 S-66 PLAN ENDEBUE, SNITT 2 TIL

HØYRE

SØ HF 20 S-66 PROFIL M/MÅL SNITT 2 NNØ HF 21 S-66 PROFIL SNITT 2 NNØ HF 22 S-66 SNITT 3. VISER GRØFTENS

RETNING

NNV HF 23 S-66 SNITT 3. VISER GRØFTENS

RETNING.

NNV HF 24 S-61 PROFIL TVERRSNITT NNØ HF 25 UTGÅR

CF.-32682 FILM 3

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

02 S-76 PLAN M/MÅL Ø H.M.R.WOOLRIDGE(HR W)

13.06.

03 S-76 PLAN Ø HRW 04 S-28 PLAN M/MÅL LARS INGE

SUNDENG(LIS) 05 S-28 PLAN LIS 06 S-76 PROFIL M/MÅL N HRW

07 S-76 PROFIL N HRW 08 S-66 PROFIL M/MÅL, SNITT 3 NV HF

09 S-66 PROFIL, SNITT 3 NV HF 10 S-28 PROFIL M/MÅL N LIS

11 S-28 PROFIL N LIS 12 S-77 PLAN M/MÅL Ø HRW 13 S-77 PLAN Ø HRW 14 S-37 PLAN M/MÅL Ø LIS

(30)

15 S-37 PLAN Ø LIS 16 S-80+81 PLAN M/MÅL HRW

17 S-80+81 PLAN M/MÅL HRW

18 S-80+81 PLAN HRW

19 S-38 PLAN M/MÅL N LIS 14.06.

20 S-38 PLAN N LIS 21 S-15 PLAN M/MÅL N LIS 22 S-15 PLAN N LIS 23 S-61 PROFIL TVERRSNITT NNØ HF

24 S-16 PLAN M/MÅL N LIS 25 S-16 PLAN N LIS 26 BUNN AV TVERRSJAKT I S-117

MED MULIG NYTT LAG

SØ HF 27 BUNN AV TVERRSJAKT I S-117

MED MULIG NYTT LAG

SØ HF 28 BUNN AV TVERRSJAKT I S-117

MED MULIG NYTT LAG

SV HF 29 S-16 PROFIL M/MÅL N LIS

30 S-16 PROFIL N LIS 31 S-80+81 PROFIL M/MÅL HRW

32 S-80+81 PROFIL HRW

33 S-40 PLAN M/MÅL LIS 34 S-40 PLAN LIS 35 TVERRSNITT S-117,TØRR

UNDERGRUNN

NNØ HF 36 TVERRSNITT S-117,VÅT

UNDERGRUNN

NNØ HF 37 TVERRSNITT S-117,DETALJ

MULIG STOLPE

NNØ HF

CF.-32683 FILM 4

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

02 S-83 PLAN M/MÅL V HRW 14.06.

03 S-83 PLAN V HRW

04 S-42 PLAN M/MÅL LIS 15.06.

05 S-42 PLAN LIS 06 S-129 PROFIL, HULVEI NNØ HF

07 S-129 PROFIL, HULVEI NNØ HF 08 S-129 PROFIL, HULVEI NNØ HF

09 OVERSIKT HULVEIER S-128-130 SSV HF 10 HULVEI I TERRENGET SØR FOR

FELT

SØ HF 11 HULVEI I TERRENGET SØR FOR

FELT

V HF 12 S-83 PROFIL M/MÅL N HRW

13 S-83 PROFIL N HRW 14 S-84 PLAN M/MÅL Ø HRW 15 S-84 PLAN Ø HRW 16 S-85 PLAN M/MÅL V HRW 17 S-85 PLAN V HRW 18 S-42 PROFIL M/MÅL SV LIS

19 S-42 PROFIL SV HRW 20 S-40 PROFIL M/MÅL NV LIS

(31)

21 S-40 PROFIL NV LIS 22 S-22 PLAN M/MÅL LIS 23 S-22 PLAN LIS 24 RELASJONEN MELLOM HULVEI

S-129 OG 128

Ø HF 25 RELASJONEN MELLOM HULVEI

S-129 OG 128

Ø HF 26 S-128 TVERRPROFIL M/MÅL NNØ HF

27 S-128 TVERRPROFIL NNØ HF 28 S-17 PLAN M/MÅL S LIS 29 S-17 PLAN S LIS 30 S-75 PLAN M/MÅL SV HF 31 S-75 PLAN SV HF 32 S-22 PROFIL M/MÅL N LIS

33 S-22 PROFIL N LIS 34 S-94 PLAN M/MÅL N HRW 35 S-94 PLAN N HRW 36 S-20 PROFIL M/MÅL LIS

37 S-20 PROFIL LIS CF.-32684

FILM 5

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

06 S-111 PLAN M/MÅL S HF 16.06 07 S-111 PLAN S HF

08 S-94 PROFIL M/MÅL HRW

09 S-94 PROFIL HRW 10 S-102 PLAN M/MÅL N HRW 11 S-102 PLAN N HRW 12 S-17 PROFIL M/MÅL N LIS

13 S-17 PROFIL N LIS 14 S-111 PROFIL M/MÅL V HF

15 S-111 PROFIL V HF 16 S-93 PLAN M/MÅL HRW 17 S-93 PLAN HRW 18 S-90 PLAN M/MÅL Ø HF 19 S-90 PLAN Ø HF 20 S-91 PLAN M/MÅL Ø HF 21 S-91 PLAN Ø HF 22 S-89 PLAN M/MÅL N HRW 23 S-89 PLAN N HRW 24 S-20 PROFIL M/MÅL N LIS

25 S-20 PROFIL N LIS

CF.-32685 FILM 6

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

01 S-49 PLAN M/MÅL V HF 16.06.

01 S-49 PLAN V HF

03 S-49 PROFIL N HF 04 S-48 PLAN M/MÅL S HF

05 S-48 PLAN S HF

06 S-50 PLAN M/MÅL S HF

07 S-50 PLAN S HF

(32)

08 S-21 PLAN M/MÅL S LIS 09 S-21 PLAN S LIS 10 S-21 PLAN S LIS 11 S-48 PROFIL M/MÅL N HF

12 S-48 PROFIL N HF 13 S-88 PLAN M/MÅL Ø HRW 14 S-88 PLAN Ø HRW 15 S-53 PLAN M/MÅL HF 16 S-53 PLAN HF 17 S-96 PLAN M/MÅL HRW 18 S-96 PLAN HRW 19 S-21 PROFIL M/MÅL N LIS

20 S-21 PROFIL N LIS

21 S-46 PLAN M/MÅL SV LIS 19.06.

22 S-46 PLAN SV LIS 23 S-47 PLAN M/MÅL SV LIS

24 S-47 PLAN SV LIS 25 S-95 PLAN M/ MÅL HRW

CF.-32686 FILM 7

MOTIV TATT

MOT

FOTOGRAF DATO

07 S-95 PLAN HRW 19.06.

08 S-53 PROFIL M/MÅL HF

09 S-53 PROFIL HF 10 S-51 PLAN M/MÅL S LIS 11 S-51 PLAN S LIS 12 S-92 PLAN M/MÅL HRW 13 S-92 PLAN HRW 14 S-23+24 PLAN M/MÅL Ø LIS

15 S-23+24 PLAN Ø LIS 16 S-44 PLAN M/MÅL HF 17 S-44 PLAN HF 18 S-92 PROFIL M/MÅL HRW

19 S-92 PROFIL HRW 20 S-92+94 PROFIL HRW 21 S-101 PLAN M/MÅL HRW

22 S-101 PLAN HRW 23 S-125 PLAN M/MÅL N LIS 24 S-125 PLAN N LIS 25 S-26 PROFIL M/MÅL Ø HF

26 S-26 PROFIL Ø HF 27 S-27 PLAN M/MÅL N HF

28 S-27 PLAN N HF

29 S-34 PLAN M/MÅL Ø LIS 30 S-34 PLAN Ø LIS 31 S-107 PLAN M/MÅL HRW 32 S-107 PLAN HRW 33 S-57 PLAN M/MÅL LIS 34 S-57 PLAN LIS 35 S-107 PROFIL M/MÅL HRW

36 S-107 PROFIL HRW 37 S-113 PLAN M/MÅL V HRW

Referanser

Outline

RELATERTE DOKUMENTER

A: We should not leave the rechargeable batteries in the charger for a long period of time because the batteries will be deteriorated by the trickle charging current after long term

relasjonskompetanse i lærerutdanningene og i yrket generelt (Borg et al., 2015, s. Disse studiene beskriver lærere som selv opplever at de mangler den nødvendige kompetansen for

Selve gravens masse bestod av mørk brungrå, organisk, svakt leireblandet sand, med kull, brent leire og brente bein.. Nedgravingen var 17 cm dyp og buet

Kanskje bør vi også få mer oppmerksomhet om forskjellene mellom ulike grupper av forskere, ikke minst mellom de unge, uetablerte og midlertidig ansatte, og de fast

Når solsiden etterhvert blir brun, skyldes det trolig at de grå farge- stoffene brytes ned og endrer farge når de utsettes for sol og nedbør.. I tillegg trekker

Ap2 20-42 cm, Svært moldrik, svært mørk grålig brun siltig mellomleire med godt utviklet grynstruktur og noe rotutvikling.. Cg, 42-… cm, Svært mørk grå mellomleire uten

Deretter 76 cm med blandede masser bestående av grå leire, gråbrun sand med rødt tegl og lys brun siltig sand.. Ble mer leirholdig mot bunnen, men ikke

Brun- farge fra UVA-stråling beskytter imidlertid ikke mot senere UV-eksponering slik brun- farge fra UVB-stråling kan gjøre.. Lys hud beskyttes også mot senere eksponering ved