Forvaltningsplan for
Bergsøyan landskapsvernområde
med dyrelivsfredning
Utførende institusjon
Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni
Kontaktperson
Evy Jørgensen, Heidi Marie Gabler, Ann-Heidi Johansen
Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag
[Tekst] 2018 116
Utgiver
Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen / Romssa Fylkkamánni, birasgáhttenossodat
Forfatter(e)
Ann-Heidi Johansen
Tittel – norsk og engelsk
Forvaltningsplan Bergsøyan landskapsvernområde.
Management plan Bergsøyan protected landscape.
Sammendrag – summary
Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning i Berg kommune i Troms fylke. Forvaltningsplanen beskriver verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for
besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for
saksbehandling. Forvaltningsplanen for Bergsøyan landskapsvernområde er retningsgivende, og ikke juridisk bindende.
Forsidefoto
Foto øverst: Fylkesmannen i Troms. Foto nederst: Mapaid AS.
Sommernatt på Øya
Æ minnes mangen sommarkveld Når æ på Øya satt Og hørte fløyt fra lette tjeld, Som i sin pæne sommarfeld
Bortette sanden skvatt.
Når måsen skar i lufta lett Om bå og stille sund Og stupte ned i småseisprett – Den ganske natt han bei kje mett,
Og unte sæ kje blund -
Og båtan låg i sommarror Utette grunn og bå.
I travelheit de kom og fôr Så vorren låg utette fjord Med solglør strødd oppå.
Æ minnes slik ei sommarnatt Med fugl og båt på fjord.
Om glad og lett og tru æ satt Æ lengta slik at tåran datt,
Men vèsste ikke kor - - -
Øyvind Aronsen
Innhold
1 Innledning ... 9
1.1 Geografisk plassering……….………..………..…………9
1.2 Opprettelsen……….………..…….9
1.3 Formålet………..…….……9
1.4 Forvaltningsmyndighet………..……….…….…....10
1.5 Eiendomsforhold……….…..…………10
2 Om forvaltningsplanen ………..…….…11
2.1 Hvorfor forvaltningsplan………...11
2.2 Rammer for forvaltningsplanen………..…………....11
2.3 Naturmangfoldloven……….……….11
2.4 Varighet av plan………....…..……...12
3 Dagens status ………...………..……..13
3.1 Kunnskapsstatus……….…………..…………13
3.2 Verneverdier………...…………... 14
3.2.1 Landskap………...……….. 14
3.2.2 Geologi………..……….. 16
3.2.3 Planteliv og naturtyper ………..……….. 16
3.2.4 Dyreliv………..… 28
3.2.5 Kulturminner……… 34
3.3 Bruk……….………..…... 43
3.3.1 Brukshistorie……….. 43
3.3.2 Hytter……… 44
3.3.3 Andre anlegg……….. 45
3.3.4 Landbruk……….………. 46
3.3.5 Reiseliv……….………46
3.3.6 Jakt, fiske og høsting………. 47
3.3.7 Friluftsområder…………..………. 48
3.3.8 Forurensning……….. 49
3.3.9 Randsone og kommuneplanens arealdel……….. 49
4 Forvaltning av Bergsøyan landskapsvernområde……….……….50
4.1 Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer………...……….………..50
4.1.1 Trusler mot verneverdiene………...…… 51
4.1.2 Forvaltningsutfordringer……… 55
4.2 Bevaringsmål……….…. 55
4.3 Besøksstrategi……….… 55
4.4 Planlagte tiltak og skjøtsel……….……... 56
4.5 Retningslinjer for brukerinteresser………... 57
4.5.1 Hytter og andre bygninger og anlegg i tilknytning til hytter……… 57
4.5.2 Kystverket anlegg……….. 60
4.5.3 Fortøyningsfester for fiskeredskaper og båter………. 61
4.5.4 Havbruk……….61
4.5.5 Andre tekniske anlegg……….. 62
4.5.6 Jordbruk og reindrift………...……… 63
4.5.7 Uttak av trevirke………. 64
4.5.8 Jakt, fiske, annen høsting og friluftsliv……… 64
4.5.9 Undervisning og forskning………..……….. 67
4.5.10 Redningstjeneste, politi og militær aktivitet……… 67
4.5.11 Forurensning……….… 68
4.5.12 Retningslinjer for forvaltning av kulturminner……….…………. 69
4.5.13 Virksomhet utenfor BLO som kan påvirke verneverdier……….. 71
4.6 Saksbehandling………..…… 72
4.6.1 Saksgang……… 72
4.6.2 Søknad……… 73
4.7 Oppsyn……….…... 73
4.8 Oppfølging av ulovligheter………... 74
5 Kilder………..… 75
Vedlegg
Vedlegg 1 Vernekart Vedlegg 2 Verneforskrift Vedlegg 3 Sårbarhet Vedlegg 4 Bevaringsmål Vedlegg 5 Besøksstrategi
Vedlegg 5.1 Om besøksforvaltning
Vedlegg 5.2 Kartlegging av brukerne og de besøkende (etterspørselssiden) Vedlegg 5.2.1 Besøkstelling
Vedlegg 5.2.2 Områder som blir besøkt Vedlegg 5.2.3 Hvem er de besøkende Vedlegg 5.2.4 Hva gjør de og når Vedlegg 5.2.5 Hva vet de besøkende
Vedlegg 5.3 Kartlegging av reiselivet (tilbudssiden) Vedlegg 5.3.1 Reiseliv og friluftsliv
Vedlegg 5.3.2 Reiselivsorganisasjoner og bedrifter
Vedlegg 5.3.3 Områder og attraksjoner i BLVO som er viktig for reiseliv Vedlegg 5.3.4 Typer bruk og tidspunkt viktig for reiseliv
Vedlegg 5.3.5 Randsoner til BLVO og bruk i reiseliv
Vedlegg 5.3.6 Bergsøyan landskapsvernområde som attraksjon Vedlegg 5.4 Besøksstrategi
Vedlegg 5.4.1 Bakgrunn for besøksstrategi Vedlegg 5.4.2 Mål for besøksstrategi
Vedlegg 5.4.3 Strategiske hovedgrep i BLVO Vedlegg 5.5 Kommunikasjonsstrategi
Vedlegg 5.5.1 Bakgrunn for kommunikasjonsstrategi Vedlegg 5.5.2 Mål for kommunikasjon
Vedlegg 5.5.3 Strategi for kommunikasjon, budskap
Vedlegg 6 Tiltak
Forord
Dette er en forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Området ligger i Berg kommune på Senja i Troms fylke.
Forvaltningsplanen skal bidra til enhetlig og forutsigbar forvaltning. Planen er en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av området. En får en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser, kan unngå enkeltavgjørelser og en ”bit-for-bit” forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid.
Planen inneholder en oversikt over kunnskapsgrunnlaget og dagens status for verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for saksbehandling. Forvaltningsplanen for Bergsøyan landskapsvernområde er retningsgivende, og ikke juridisk bindende.
Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Bergsøyan landskapsvernområde, og har utarbeidet forvaltningsplanen. Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet 1.7.2014. Den 21.4.2015 ble det orientert om at arbeidet med planen var utsatt. Det ble underveis jobbet videre med innholdet i selve planen. Prosessen ble tatt opp igjen, og 27.2.2018 ble det holdt et åpent møte om forvaltningsplanen på Sážžá Senja natur- og kultursenter på Øverbotn. I etterkant av møtet ble det opprettet en referansegruppe.
Referansegruppa har bestått av: Ann-Heidi Johansen (Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga, leder av gruppa), Wenche Pedersen (Berg kommune), Harald Johnsen (Troms fylkeskommune, kulturetaten), Kitty Moss Sørensen (Opplysningsvesenets fond), Harald Heitmann (grunneierrepresentant), Lena Rasmussen (Midt-Troms havpadleklubb), Anders Iversen (Berg jeger- og fiskerlag) Jann-Oskar Granheim (Forum for natur og friluftsliv Troms), Mari-Ann Grønås (Naturvernforbundet) Eirik Nilssen (Senja Matstudio,
reiselivsbedrifter Bergsfjorden).
Referansegruppa hadde møte på Skaland 9.5.2018, før utkastet til plan ble ferdigstilt. Før møtet ble det avklart at reiselivsbedriftene som bruker BLVO mest aktivt, kunne representere direkte i gruppa, ved Heidi Munkvold (Hamn i Senja) og Trude Mørkved (Basecamp Senja AS). I tillegg har det vært kommunisert direkte med medlemmer i gruppa og andre for innhenting av informasjon, via e-post og på telefon.
Sametinget ga innspill til oppstartmeldinga om at de ikke hadde behov for konsultasjoner i forbindelse med utarbeidelse av planen.
Forvaltningsplanen ble sendt på høring 29.6.2018. Frist for å gi uttalelse var 3.9.2018, men Basecamp Senja AS fikk utsatt frist til 10.9.2018, og Berg kommune til 17.9.2018. Det kom inn 10 skriftlige uttalelser til planen, fra Troms fylkeskommune, Sámediggi/Sametinget, Kystverket Troms og Finnmark,
Opplysningsvesenets fond, Grunneiere g.nr. 9 b.nr. 6, Grunneiere g.nr. 9 b.nr. 3, 4, 7, Norsk ornitologisk forening, Hamn i Senja, Basecamp Senja AS, Berg kommune.
Etter høring har Fylkesmannen gjort noen justeringer i planen ut fra høringsuttalelsene som kom inn, og noen oppdateringer i henhold til nyere data og retningslinjer.
Forvaltningsplanen for Bergsøyan landskapsvernområde er egengodkjent av Fylkesmannen i Troms.
1. Innledning
1.1 Geografisk plassering
Bergsøyan landskapsvernområde (BLVO) ligger i Berg kommune på Senja i Troms fylke. Verneområdet omfatter så godt som hele øygruppen som ligger sentralt i Bergsfjorden, mellom Skaland og Hamn. BLVO dekker et areal på 15 392 dekar, 13 654 dekar er sjøareal. Detaljert kart i vedlegg 1.
Figur 1: Bergsøyan landskapsvernområde. Kilde: Tromsatlas.
1.2 Opprettelsen
BLVO var med i Verneplan for kystregionen i Troms fylke fra 1996. Utkast til verneplan ble sendt på lokal høring i 1996, men var på en første formell høring i 1993. Fylkesmannen i Troms sendte sin tilrådning til det som da het Direktoratet for naturforvaltning i 2003, og direktoratet sendte den videre på sentral høring samme år. Direktoratet sendte sin tilrådning til Miljøverndepartementet senere i 2003. Bergsøyan landskapsvernområde ble så opprettet ved kongelig resolusjon 4. juni 2004 med hjemmel i lov om naturvern fra 1970, og det ble fastsatt en egen forskrift for området.
1.3 Formålet
Formålet med vernet er ifølge verneforskriften § 2: «Formålet med vernet er å bevare et område med en typisk skjærgårdsnatur med tilliggende holmer, skjær og gruntvannsområder med et vakkert natur- og kulturlandskap, og dets dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl.»
1.4 Forvaltningsmyndighet
Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Bergsøyan landskapsvernområde. Det innebærer bl.a.
at Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide en forvaltningsplan for verneområdet.
1.5 Eiendomsforhold
Landskapsvernområdet berører flere eiendommer i Berg kommune. Det meste av øygruppen hører til gnr.
9. Færøyan og de mindre øyene sør og vest for Færøyan eies av Opplysningsvesenets fond med bnr. 1.
Resten av området er privat eid. For bnr. 2 er Ertnøya hovedøya, for bnr. 3 Teistholmen, for bnr. 4 nordre del av Kjøpmannsøya, for bnr. 5 Netøya, for bnr. 6 søndre del av Kjøpmannsøya, for bnr. 7 Værholmen.
Øygruppen sør for Opplysningsvesenets fond sin eiendom er eiendommen Havn, gnr 17 bnr 1.
Figur 2: Gnr.9 bnr. 1, Opplysningsvesenets fond sin eiendom. Kilde: Tromsatlas.
2. Om forvaltningsplanen
2.1 Hvorfor forvaltningsplan
Opprettelsen av et naturvernområde er første skritt i arbeidet med å sikre verneverdier. Om en klarer å ta vare på verneverdiene på sikt avhenger av hvordan områdene forvaltes. Til hjelp i forvaltningen lages en forvaltningsplan som skal være et redskap, en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og
verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av områdene.
For alle nye nasjonalparker og landskapsvernområder skal det i følge naturmangfoldloven lages
forvaltningsplan. Da BLVO ble opprettet var det ingen plikt etter den gamle naturvernloven til å utarbeide forvaltningsplan. I verneforskriften for BLVO er det i § 6 en bestemmelse om skjøtsel der det heter at:
«Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere
retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak».
Gjennom en forvaltningsplan får en en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser. Med en plan kan en dessuten unngå ”tilfeldige” enkeltavgjørelser og en ”bit-for-bit” forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid. Det bidrar også til en enhetlig og forutsigbar forvaltning for brukere og berørte.
2.2 Rammer for forvaltningsplanen
De juridiske rammene for forvaltningsplanen er grensene for BLVO og verneforskriften for BLVO.
Vernegrensen til BLVO ble merket i terrenget 13. og 14. mai 2008. Under merkingen ble det gjort en justering av vernegrensen vest for Finnsæterholman ved grensepunkt 10, og vest for Kjøpmannsøya ved grensepunkt 14. Det ble da fulgt opp med en sak om mindre vesentlig grenseendring, og vedtatt et nytt vernekart datert Direktoratet for naturforvaltning oktober 2011. Nord-Troms jordskifterett utførte merkingen, og grensebeskrivelse med grensepunktkoordinater går fram av rettsbok fra Nord-Troms jordskifterett forkynt 19.01.2010.
Verneforskriften gjelder bare innenfor vernegrensen. Planen må holde seg innenfor rammen av verneformålet og bestemmelsene i verneforskriften. Arbeidet med en forvaltningsplan åpner ikke for ny vurdering av verneforskrift eller grensedragning. Samtidig må planen holde seg innenfor annet lovverk.
Forvaltningsplanen er laget etter mal fra Miljødirektoratet, der det går fram hva en slik plan skal inneholde.
2.3 Naturmangfoldloven
I følge naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking, skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven innebærer at:
• Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på kunnskap, både vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap, § 8.
• Føre-var-prinsippet skal tillegges større vekt jo mindre kunnskap det er om virkningene beslutningen vil ha for naturmangfoldet, § 9.
• Den samlede belastningen som vil påvirke et økosystem skal vurderes, både tidligere, nåværende og framtidig bruk og belastning, § 10.
• Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets art og sakens karakter, § 11.
• Det skal alltid velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir minst mulig skade på naturmangfoldet og de beste samfunnsmessige resultater, § 12.
Vi mener at kunnskapen som foreligger er tilstrekkelig som grunnlag for avveiningene i planen. Den er tilstrekkelig for å vurdere virkninger på naturmangfoldet, for retningslinjer og tiltak. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 er derfor tillagt liten vekt.
I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet bevaringsmål som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Det vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10. I forvaltningsplanen er det gjort en samlet gjennomgang av verneverdier og bruk. Prinsippet om vurdering av samlet belastning på økosystemet er derfor ivaretatt.
Tiltak som planen legger opp til skal i utgangspunktet ikke føre til forringelse av verneverdiene eller andre miljøverdier. I dispensasjoner vil det normalt bli satt vilkår for å hindre eller begrense skade på
naturmangfold. Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrenseskade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. I konkrete enkeltsaker kan det bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader.
Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering i § 12 er lagt til grunn når vi har fastsatt retningslinjene for brukerinteresser i denne planen. Prinsippet er relevant ved behandling av søknader om dispensasjoner, og ved skjøtselstiltak og andre tiltak.
I tillegg til at prinsippene i naturmangfoldloven er lagt til grunn i forvaltningsplanen, vil de bli vurdert i forbindelse med konkrete forvaltningstiltak og skjøtselstiltak, og ved alle enkeltsøknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.
2.4 Varighet av plan
Varighet av forvaltningsplanen er 10 år fra det tidspunktet den er vedtatt. Planen kan revideres etter 5 år hvis det skulle være behov for det. Tiltaksplanen og kommunikasjonsplanen revideres årlig.
I følge § 6 i verneforskriften skal forvaltningsplanen godkjennes av Miljødirektoratet. Myndigheten til å godkjenne forvaltningsplan ble delegert til Fylkesmannen i brev fra Miljødirektoratet 15.10.2012.
3. Dagens status
3.1. Kunnskapsstatus
Generell informasjon om verneområdet er hentet fra dokumentasjon som lå til grunn ved opprettelsen av verneområdet i Verneplan for kystregionen i Troms fylke (1996) og kilder det refereres til der.
Kunnskapen om landskapsverdier er begrenset. Det er ikke gjort kartlegging av landskapet eller verdivurdering av landskapet. Vurderingen av landskapet baserer seg på generelle betraktninger.
Kunnskap om inngrepsfrie naturområder i Norge er hentet fra INON innsyn (vurdering fra 2013).
Kunnskapen om geologi er hentet fra oppdatert kunnskap på hjemmesidene til Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).
Kunnskapen om naturtyper er god. I 2012 kartla Ecofact naturtyper i BLVO som et ledd i basiskartlegging av verneområder. Området ble kartlagt både etter den gamle metodikken i DN-håndbok 13, og etter den nye metodikken Naturtyper i Norge, NiN versjon 1.0. Resultatene fra NiN kartleggingen ble levert i egne kart- og egenskapsfiler som er lagt inn på innsynsløsning i databasen Natur i Norge. Dataene ble konvertert til NiN versjon 2.1 i 2015.
Fra tidligere foreligger det kunnskap etter et interkommunalt kartleggingsprosjekt av biologisk mangfold i Ytre Midt-Troms der det i 2007 ble gitt ut både en felles rapport for kommunene Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Torsken og Berg, samt rapporter med resultater for kommunene enkeltvis. Konsulentfirmaet Ecofact gjorde i 2010 ny kartlegging av naturtyper i felt, og resultatene framgår i rapporten Kartlegging av verdifulle naturtyper i Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik og Sørreisa fra 2011.
For øvrig er kunnskap om naturtyper, planteliv og dyreliv, hentet fra databasene Naturbase (2018) og Artsdatabanken (2018).
Kunnskapen om sjøfugl og områdets betydning som viltområde er god. Våren, sommeren og høsten 2012 og vinteren 2013, kartla Ecofact områdets betydning som viltområde med fokus på sjøfugl. Området ble taksert i henhold til takseringsmanualen for sjøfugl (NINA rapport 716). Verdivurderingene ble gjort etter DN-håndbok nr. 11 Viltkartlegging, med tilhørende reviderte vektingsoversikt fra 2007.
Fra tidligere er størsteparten av BLVO avgrenset som viltområde i resultatrapporten etter kartlegging av biologisk mangfold fra 2007 i det interkommunale kartleggingsprosjektet.
Kunnskapen om kulturminner er god. I forbindelse med forvaltningsplanen har Troms fylkeskommune, kulturetaten gjort registrering av kulturminner i hele verneområdet. Det ble registrert flere kulturminner og kulturmiljøer. Registreringene er lagt inn på deres database Askeladden. Fra tidligere foreligger det kunnskap om kulturhistorie fra Berg og Torsken bygdebok fra 1959.
Kunnskapen om sårbarhet er begrenset. Vurderingen av sårbarhet er ikke gjort som en analyse eller systematisk etter en bestemt metodikk. Vi har tatt utgangspunkt i metoden beskrevet i NINA Temahefte 56 Håndbok for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter på Svalbard, men har ikke vektet vurderingen slik som i den metodikken. NINA har under utvikling metodikk for vurdering av sårbarhet i verneområder på kysten. Når den foreligger, bør det gjøres en ny gjennomgang og vurdering av sårbarhet etter ny metodikk.
Kunnskap om friluftsbruken er god. Troms fylkeskommune har oversikt over kommunens kartlagte og verdisatte friluftsområder i egne faktaark.
Kunnskapen om de besøkende er ikke god. Det er verken gjort besøkstelling eller brukerundersøkelse for BLVO. Vi har ikke dokumentert kunnskap om bruken av området og hvem brukerne og de besøkende er, hva de gjør, synspunkter osv. Reiseliv generelt i fylket er diskutert i dokumentet Strategi for reiselivet i Troms 2013-2017 fra Troms fylkeskommune. Det er også et tema i Regional næringsplan for Midt-Troms 2018-2022. Opplysninger om reiselivet knyttet til BLVO har vi hentet fra reiselivsorganisasjoner og bedrifters hjemmesider, og direkte gjennom spørreundersøkelse og intervjuer.
Erfaringsbasert kunnskap er hentet fra informanter lokalt, Berg kommune, rapporter fra naturoppsynet, og via referansegruppa for forvaltningsplanen.
3.2. Verneverdier 3.2.1 Landskap
Verneformen er landskapsvernområde. Da området ble opprettet i 2004 var det med hjemmel i den gamle naturvernloven fra 1970. Hovedformålet med landskapsvernområder var i naturvernlovens § 5 formulert slik: ”For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som
landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter”.
Figur 3: Oversikt over BLVO med skjærgård og gruntvannsområder. Kilde: Tromsatlas.
Ulik bruk av landskapet gjennom tidene i jordbruk, fiske og reindrift, har formet landskapet vi ser rundt oss og forteller mye om stedets historie. Landskapsbildet kan derfor være en viktig kunnskapskilde og del av vår natur- og kulturarv. Bevaring av ”landskapsbildet” med landskapsopplevelsen er et sentralt mål ved forvaltning av slike områder. Gjennom vernebestemmelsene skal en hindre at det skjer mange små inngrep over lengre tid som samlet sett vil prege landskapet og forringe landskapskvalitetene.
Begrepet landskap brukes på mange måter. I St. prp nr. 1 S (2013-2014) er begrepet landskap definert slik:
“Landskapet er våre samla fysiske omgivnader, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er forma gjennom påverknaden frå og samspelet mellom naturlege og/eller menneskelege faktorar”. Begrepet naturlandskap er definert slik: “Naturlandskap er brukt for å setje søkelyset på landskapsformene og det geologiske og biologiske innhaldet i landskapet, ofte i område der kulturinnslaga er lite synlege”. Begrepet kulturlandskap har fått denne definisjonen: “Alle landskap som er påverka av menneske. Begrepet er særleg brukt om område med intensiv landbruksproduksjon og landskap forma og enno prega av ekstensiv bruk, som til dømes gamle beite- og slåttemarkar, og kystlynghei”.
For Bergsøyan landskapsvernområde er det ikke gjort noen konkret landskapsanalyse med vurdering av landskapskarakter og verdisetting. Området består imidlertid av både naturlandskap og kulturlandskap preget av tidligere tiders bruk. De lave øyene midt i fjorden ligger som en kontrast til de høye fjellene rundt Bergsfjorden. Landskapsvernområdet er et skjærgårdsområde med ca. 90 lave øyer, holmer og skjær. De fleste er mellom 10 og 15 moh. Høyeste toppen er Ertnøykollen på 58 moh. De største øyene er Ertnøya, Store og Lille Færøya, Kjøpmannsøya og Netøya. Mellom øyene er det grunne sjøområder, mye av det er grunnere enn 10 m. Sjøbunnen er dekket av ruggel, det vil si kalkrester etter koraller og døde sjødyr. De mange strendene med kvit korallstrand og det turkisblåe havet mellom øyene, karakteriserer landskapet.
Øygruppen har en lav profil, og tiltak må derfor vurderes nøye med tanke på hvordan de vil påvirke
landskapet. Det er ingen tilsvarende skjærgårdsområder utenfor Senja. Det nærmeste å sammenligne med er området rundt Sommarøya i Tromsø.
Kulturminnene vitner om stor aktivitet i lang tid. På øyene har det vært fiskevær, de mange sjømerkene vitner om historien om utbyggingen av maritim infrastruktur, og plasseringen var viktig for
observasjonspunkt under siste verdenskrig. Vegetasjonen viser at her har det vært beita av husdyr, og det har vært tatt torv til brensel. Bruken gjør at området har stor verdi som kulturhistorisk landskap.
Opplevelsen av landskapet er både knyttet til naturlandskapet og til kulturlandskapet. Samspillet mellom naturgrunnlaget og kulturhistorien gir opplevelsen av området dybde.
Kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at landskapsvernområdet dekkes av to av sonene for inngrepsfrie naturområder. Ertnøya, Netøya og flere av de mindre øyene i den nordre delen av området er i sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep). Kjøpmannsøya, Færøyan og de mindre øyene i den søndre delen av området er i sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på grunn av nærheten til veier osv. på begge sider av fjorden.
Figur 4: Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) per 2013. Kilde: Miljødirektoratet.
3.2.2 Geologi
Berggrunnen på Senja består av to hovedgrupper. I ytre og midtre del av øya er det grunnfjellsbergarter, og i indre del dekkebergarter. Grunnfjellet er de eldste bergartene, 1700-2800 millioner år gamle.
Berggrunnen i BLVO består av grunnfjellsbergartene granitter og gneiser. I berggrunnen er det en del sprekkdannelser med gangbergarter. For eksempel består det meste av Færøyan av granitt til kvartsmonzonitt, med gneisfoliasjon. Kjøpmannsøya og vestre del av Ertnøya er av mylonitt, høygradsomdannet (Svanfjellmylonitten).
Øygruppen har lite løsmasseavsetninger, men det er store områder med skjellsandbanker og mange strender med kvit skjellsand.
Geologien i seg selv er ikke en del av formålet med vernet.
3.2.3 Planteliv og naturtyper
I landskapsvernområdet er ikke enkeltplanter særskilt fredet. En del av verneformålet er imidlertid å bevare et område med vakkert natur- og kulturlandskap. Plantelivet og vegetasjonen er en del av det landskapet.
Landskapsvernområdet gir vern av naturtyper og vegetasjon i den grad bruk vil påvirke landskapsinntrykket. I Fylkesmannen sin tilrådning ved opprettelsen av BLVO het det at: «I
landskapsvernområder er det ikke tillatt med aktivitet som vesentlig endrer landskapets art eller karakter.
Det vil si at det vil være restriksjoner på f.eks større hogst, nyplanting».
Selv om plantelivet ikke er en del av verneformålet, er kunnskapen vi har om planteliv og naturtyper en viktig del av grunnlaget for forvaltning av verneområdet, blant annet ved vurdering av sårbarhet. Noen naturtyper i BLVO har status som sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). I området er det dessuten fremmede arter som påvirker landskapsinntrykket av BLVO.
Da området ble foreslått vernet i Utkast til verneplan for kystregionen i Troms fylke, ble plantelivet omtalt slik: «Vegetasjonen på de ytterste øyene preges av lynghei (krekling, molte). Flertallet av de mindre holmene er helt dominert av grasmark, enkelte steder med høge urter (for eksempel ei bukt på øst-sida av Kjøpmannsøya med tett «skog» av Tromsøpalme). På noen av øyene innerst i fjorden er vegetasjonen stedvis storvokst og frodig. Forholdsvis store arealer med myr (nedbørs- eller fattigmyr) forekommer på de 4 største øyene. Skogbevoksningen er sparsom og begrenset til de mest vindbeskyttede lokalitetene.
Størst sammenhengende skogareal har sørsida av Store Færøya».
I rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Berg kommune, er to lokaliteter med kartlagte naturtyper i Bergsøyan omtalt. Kartleggingen ble gjort i etter metodikken i DN-håndbok 13.
Figur 5: Naturtyper kartlagt i Bergsøyan 2007.
Kilde: Rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Berg kommune.
Tabell 1: Naturtyper kartlagt i Bergsøyan 2007, med vurdering og beskrivelse.
Kilde: Rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Berg kommune.
Lokalitet Naturtype Naturtype- kode
Natur- type- verdi
Beskrivelse
13 Færøy Rikt strandberg
G09 B-viktig Berggrunn på Færøya består av granitt som er en hard bergart som avgir lite plantenæringsstoffer. Øya har derimot relativt store hekkekolonier av sjøfugl, spesielt mye måkefugl som gråmåke og svartbak. I tillegg er det registrert hekkende tjyvjo (NT) og teist (NT) her. Som følge av den gjødslingseffekten dette gir, er øya frodig og grønn med innslag av noen kravfulle arter. Bl.a. er bleiksøte og orkideene nattfiol og grønnkurle registrert. Ansvarsartene fjæresøte og ishavsreddik sammen med arter som fjellflokk, skjørbuksurt, østersurt, strandreddik og den nitrogenelskende tangmelden er også registrert».
62 Kvannholmen Rikt strandberg
G09 U-
uprioritert
Senja og spesielt ytre deler består stort sett av harde bergarter som granitt og gneis som avgir lite
plantenæring. Ved Kvannholman er det derimot en kalkrik åre av marmor. Dette sammen med
fuglegjødseleffekten fra de store hekkekoloniene med måkefugl som finnes på holmen, vil kunne bidra til at en får innslag av mer kravfulle og interessante planter. I tillegg til store måkekolonier, hekker
rødlisteartene teist (NT) (VU i 2018) og tyvjo (NT) her.
Må undersøkes nærmere.
Av rapporten etter kartlegging av verdifulle naturtyper i bl.a. Berg kommune i 2010, Ecofact rapport 84 fra 2011, er det kommentert at kommunen ønsket at noen av Bergsøyene skulle kartlegges da det forelå ønsker om å kunne benytte øyene til rekreasjon og turisme. I samråd med Fylkesmannens
miljøvernavdeling ble ikke disse prioritert kartlagt da de allerede lå i et verneområde. Noen pressområder i Berg ble oppsøkt, bl.a. lokalitet 20 Færøy med tanke på turisme, men fikk ikke noen verdi i hht. metodikken.
Naturtypen på Færøya ble ikke vurdert på nytt. Heller ikke Kvannholmen ble besøkt og vurdert på nytt.
Konklusjonen var at det burde foretas en ny kartlegging av alle verneområdene for å se om verneformålene ivaretas. Videre at det burde etableres nye bevaringsmål, og skjøtselstiltak burde vurderes. For Bergsøyan burde en klargjøre hvorvidt lokalitetene skulle defineres som naturtyper eller viltlokaliteter.
Av Naturbase framgår det at NIVA gjorde en kartlegging i 2010 i den nordre delen av verneområdet. Et stort sjøområde ble avgrenset fra Kjøpmannsøya og nordover og vestover som lokalitet Ertnøy, med naturtype større tareskogforekomster. Lokaliteten ble verdivurdert som svært viktig. Den er omtalt slik:
«Tett tareskog iblandet middels tette forekomster. Lite kråkeboller. Veldig eksponert i ytre del av forekomsten, eksponert i indre del. Et naturvernområde viktig for sjøfugl».
Figur 6: Område med tareskog rundt Ertnøya. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet.
I 2012 kartla Ecofact naturtyper i BLVO, som et ledd i basiskartlegging av verneområder. De kartla både etter metodikken beskrevet i DN-håndbok 13 og etter metodikken i NiN, samtidig.
Resultater fra kartleggingen etter DN-håndbok 13 er beskrevet i tabell 2.
Resultatene fra NiN kartleggingen etter metodikken i NiN er beskrevet i tabell 3.
Tabell 2: Resultater fra kartlegging i august 2012 etter metodikk i DN-håndbok 13. Lokalitet Naturtype Naturtype-
kode (NiN 1.0)
Natur- type- verdi
Beskrivelse Anbefalt
skjøtsel
Bergsøyan 4 Store Førøya
Slåttemark (EN)
D01 (T04.6)
C-lokalt viktig
Lokaliteten ligger på tidligere sanddynemark bak tangvoll sør på Færøya. Det er rester etter hus på enga. En tilsvarende eng på motsatt side av eidet er inkludert. Slåttemark er sterkt truet (EN). Denne er såpass gjengrodd at den vurderes som lokalt viktig (C).
Slåttemark under gjengroing.
Engen er gjengrodd med mye mjødurt og vendelrot. Bør skjøttes ved slått eller beite.
Bergsøyan 6 Lille Færøya
Rikt strandberg
G09 C-lokalt
viktig
Strandbergene har såpass mye engpreg grunnet mye tilførsel av skjellsand i sprekkene og
beitepåvirkning fra både fugl og husdyr, at de skiller seg positivt ut fra resten.
Rikt strandberg-nordlig/fuglepåvirket.
Rydding av søppel.
Beite bør opprettholdes.
Rosenrot, jåblom, vendelrot, rød jonsokblom, småengkall, tiriltunge, bitter bergknapp, småbergknapp.
Bergsøyan 2 Kjøpmannsøya
Slåttemark (EN)
D01 (T04.2.1)
B- viktig
Naturtypelokaliteten ligger på en flate i overkant av tidligere bebyggelse.
Blomsterrik eng med blant annet dunhavre, fjellflokk, ryllik, gulaks, sløke, smyle, småengkall, jåblom, blåklokke, engmarihånd, slåttestarr, tiriltunge, flekkmure, engsolleie, fjelltistel, rød jonsokblom, vassarv, kvitkløver, stornesle, fuglevikke, engfiol, gullris, ballblom. Området har nylig vært i bruk som sauebeite. Engen er preget av gjengroing, men ikke mer enn at slåttemarkspreget og artene finnes der fortsatt. Slåttemark er sterkt truet (EN).
Beliggenheten ved den gamle bebyggelsen gir historisk dybde som trekker opp verdien. Tilstanden er såpass god at den vurderes som viktig (B).
Slåttemark under
gjengroing. Bør skjøttes ved slått.
Like ved den tidligere bebyggelsen, nedenfor avgrensingen, er det mye Tromsøpalme.
Noe plantet gran.
Tromsøpalme og gran bør fjernes.
Bergsøyan 3 Kjøpmannsøya
Slåttemark (EN)
D01 (T04.8.1)
B- viktig
Lokaliteten ligger på en tidligere sanddynemark av skjellsand som har akkumulert mellom de to opprinnelige øyene som Kjøpmannsøya består av.
Den avgrenses av en tangvoll og sandstrand på hver side. Fjellflokk, vendelrot. Engen er gjengrodd med mye mjødurt og vendelrot. Slåttemark er sterkt truet (EN). Beliggenheten på skjellsand, som gir kalkrikt substrat og potensiale for uvanlige arter, og nær den gamle bebyggelsen som gir historisk dybde, trekker opp verdien.
Det er også et pluss at den ligger nær den andre slåttemarken på
Kjøpmannsøya, der flere av de gamle slåttemarksartene fortsatt finnes.
Slåttemark er så sjeldent i Troms at denne vurderes som viktig, til tross noe gjengroing.
Slåttemark under
gjengroing. Bør skjøttes ved slått.
Like ved den tidligere bebyggelsen, ikke langt fra avgrensingen, er det mye Tromsøpalme og noe plantet gran.
Tromsøpalme og gran bør fjernes.
Bergsøyan 1 Kråkøya
Slåttemark (EN)
D01 (T04.3.1)
B- viktig
På et nes øst på Kråkøya. Går gradvis over i strandeng og kulturmarkskant.
Noe skjellsandpåvirket. Blomsterrik eng med blant annet dunhavre, småengkall, jåblom. Området har nylig vært i bruk som sauebeite. Slåttemark er sterkt truet (EN). Kombinasjonen med strandeng og skjellsand, og at den fortsatt har god tilstand og forekomst av slåttemarksarter, gjør at den vurderes som viktig (B).
Engen er preget av gjengroing, men ikke mer enn at slåttemarks- preget og artene finnes der fortsatt.
Området bør skjøttes ved slått.
Bergsøyan 6 Finnsæterholman
Rikt strandberg
G09 C-lokalt
viktig
På den vestligste av Finnsæterholman.
Strandbergene har såpass mye engpreg grunnet mye tilførsel av skjellsand i sprekkene og
beitepåvirkning fra både fugl og husdyr, at de skiller seg positivt ut fra resten.
Spesielt på Finnsæterholmen var utformingen variert med flere større fjærepytter. Rikt strandberg-nordlig/
fuglepåvirket. Rosenrot, jåblom,
Rydding av søppel.
Beite bør opprettholdes.
vendelrot, rød jonsokblom, småengkall, tiriltunge, bitter bergknapp,
småbergknapp.
Bergsøyan 5 Flere steder, bak hvite
sandstrender med skjellsand
Tangvoll G06 C-lokalt viktig
Et knippe tangvoller spredt ut over BLVO. Alle ligger bak hvite
sandstrender med skjellsand, og bak flere av dem er det rester av kulturmark på gammel dynemark. Tangvoll-høgurt- driftsvoll med strandrug. Til sammen dekker de største tangvollene et areal på ca. 3 daa. De vurderes derfor som lokalt viktige (C).
Noe søppel kommer inn.
Rydding av søppel.
Figur 7: Kart som viser resultater fra kartlegging i august 2012 etter metodikk i NiN, versjon 1.0.
Tabell 3: Resultater fra kartlegging i august 2012 etter metodikk i NiN, versjon 1.0, konvertert til versjon 2.1.
Endret status etter ny Norsk rødliste for naturtyper 2018, er føyd til.
Kilde: Natur i Norge 2017 (database) og Artsdatabanken.
Fargekode NiN 1.0
Naturtype, hovedtype etter NiN 1.0
Kode NiN 2.1
Naturtype etter NiN 2.1
Rødlistestatus 2011 / 2018 og Forvaltningsstatus
Saltvannssystem M
Driftvoll (tangvoll) T24-C-1 Beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
Fjæresone-vannstrand på fast bunn
M3-4
Strandberg T6 Strandberg
Stein-, grus- og sandstrand T21-C-1 Forstrand og primærdyner
VU
Strandeng og strandsump T12-C-2 Strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
NT / VU
Kulturmarkseng (Kråkøya T4.3.1) (Kjøpmannsøya T4.8.1)
T32-C-20 Svakt kalkrik eng med klart hevdpreg
Slåttemarksutforminger EN / VU-CR
Utvalgt naturtype UN Kulturmarkseng
(Kjøpmannsøya og Store Færøya T4-6, men
T32-C-4 Intermediær eng med klart hevdpreg
Slåttemarksutforminger EN / VU-CR
Utvalgt naturtype UN
(Kjøpmannsøya ble kartlagt som T4.2.1)
Kystlynghei T34-C-2 Kalkfattige
kystlyngheier
EN
Uvalgt naturtype UN Fuglefjell-eng T8-C-1 Fuglefjell-høgstaude-
enger
/ VU
Fastmarks skogsmark T23 (Netøya)
T23-3 T23-8 T23-16
T4 T4-C-2 T4-C-5 T4-C-17
Svak lågurtskog Bærlyngskog Storbregneskog
LC LC LC Boreal hei T31-C-1 Kalkfattig boreal frisk
hei
DD / VU
Modifisert våtmark V11 Torvtak
Åpen myrflate V1-C-1 Svært kalkfattig
myrflate
NT / LC Flommyr, myrkant og
myrskogsmark
V1-C-5 Svært kalkfattig myrkant
NT / LC
CR=kritisk truet EN=sterkt truet VU=sårbar NT=nær truet DD=datamangel LC=livskraftig Det aller meste av landskapsvernområdet består av sjøareal, såkalte saltvannssystemer. En stor del av landarealet på de største øyene er hei. Ecofact kommenterer i sin rapport at skillet mellom boreal hei og kysthei er uklart i Nord-Norge. De har kartlagt store deler av Bergsøyan som boreal hei (T26). De mener imidlertid at heia på Bergsøyan med fordel kunne vært klassifisert som kysthei (T5). På de største øyene er det også en del skog, en blanding av lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog. De større strandområdene består ytterst av en sone med forstrand og primærdyner, så driftvoll, så innerst en kulturmarkseng. På mange av de mindre øyene er det fuglebergseng midt på øya, og strandberg langs sjøkanten.
Bergsøyan er tydelig kulturpåvirket. Ecofact fikk opplyst at noen områder har vært brukt til slåttemark, og de fant også rester etter gamle slåttemarker under gjengroing. Noen av dem vil kanskje kunne restaureres.
Det er lenge siden de har vært i bruk, likevel er noen av slåttemarkene fortsatt verdifulle ut fra dagens utforming. Det er registrert slåttemark på Kjøpmannsøya rundt det gamle fiskeværet (B-verdi), på
Kjøpmannsøya på Valen mellom de to øyene (B-verdi), Kråkøya (B-verdi), og på Store Færøya (C-verdi).
Også på Lille Færøya, Sandvika nord på Store Færøya, ved Ruffet øst på Kjøpmannsøya, på Kvaløya og på Ertnøya er det registrert kulturmarksenger. Allerede i 1723 ble det opplyst at man hadde slåttemark til ei ku, og i 1865 at øyene ga 28 mål utslåtter. Fra de som bodde der på 1920-tallet vet vi at de slo graset på Kjøpmannsøya og holmene rundt. I den tida hadde de opptil 10-12 sauer, 2 kyr og en okse eller ei kvige. I boka Fotominner fra Berg, er det et bilde fra 1943 der de lander i støa med høy fra Færøya.
Beitepåvirka vegetasjon fins på flere av øyene. Der det ble slått, ble det ofte beitet etter at en sluttet å drifte slåttemarka. I følge opplysninger Ecofact fikk, har Bergsøyan vært vinterbeite fram til 1965. Tidligere var øyene mye brukt som sommerbeite for både sau og geit. Det er lite snø på øyene om vinteren, og da det bodde folk der, gikk sauene ute hele året. Flere steder som ble beitet er nå i sent gjengroingsstadie med einer- og bjørkekratt. Lokale kilder har opplyst at brenning trolig har forekommet. Det er anbefalt skjøtsel med beite på Store Færøya, Lille Færøya, og Finnsæterholman.
Rødlista naturtyper og utvalgte naturtyper
Norsk rødliste for naturtyper 2018 er en oversikt som viser hvilken risiko naturtypene i Norge har for å gå tapt. Uansett om området der en rødlista naturtype fins er verna eller ikke, skal det tas spesielle hensyn til den i planlegging og forvaltning, bl.a. i tråd med retningslinjer til plan- og bygningsloven og i tråd med naturmangfoldloven.
Slåttemark var klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper i 2011. I den nye rødlista fra 2018 har semi-naturlig eng fått status som sårbar (VU), og slåttemark status som kritisk truet (CR). Fordi metodikken, både for kartlegging og verdivurdering har utviklet seg de senere år, er vi usikker på om naturtypen i dag ville blir kartlagt som semi-naturlig eng eller slåttemark. Vi har derfor ført opp begge rødlistestatusene. En nærmere vurdering av naturtypen må gjøres gjennom arbeidet med skjøtselsplanen.
Å utarbeide skjøtselsplan er tatt med som et tiltak i tiltaksplanen.
Kystlynghei er en sterkt truet naturtype (EN), og en utvalgt naturtype (UN). Boreal hei har i den nye rødlista fått status som sårbar (VU). Boreal hei er avhengig av skjøtsel i form av moderat beite og rydding av busker og trær for ikke å gro igjen. I løpet av de siste åra har areal av boreal gått tilbake som følge av gjengroing.
Sanddynemark, inkludert forstrand og primærdyner, er en sårbar naturtype (VU).
Strandenger og fuglefjellenger har i den nye rødlista fått status som sårbare (VU). Den viktigste påvirkningsfaktoren på fuglefjellseng, er nedgang i fuglebestanden og dermed mindre fuglegjødsel.
At en naturtype har status som utvalgt, betyr at den anses som viktigere enn andre naturtyper, og at det skal tas spesielle hensyn til slike forekomster. Det gjelder uavhengig av om området der naturtypen fins er vernet eller ikke. Naturmangfoldloven gir mulighet for å gi ekstra beskyttelse som utvalgt naturtype ved at det vedtas egen forskrift ved en kongelig resolusjon. I Norge er det vedtatt forskrift for seks utvalgte
naturtyper deriblant slåttemark (2011) og kystlynghei (2015). Slåttemark er ugjødslet eller lite gjødslet mark som har vært regelmessig slått på tradisjonelt vis gjennom lang tid. Miljødirektoratet har laget en nasjonal handlingsplan for slåttemark, og det er laget et utkast til handlingsplan for kystlynghei. For sanddynemark er det laget en rapport med faglig grunnlag for en handlingsplan. Gjennom Klima- og
miljøverndepartementets tilskuddsordninger kan det søkes om midler til tiltak for å ta vare på trua og utvalgte naturtyper.
Rødlista arter, prioriterte arter og fredete arter
Norsk rødliste for arter 2015 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge. Av de artene vi kjenner til i BLVO, er ingen av dem rødlistede. På artskart i Artsdatabanken er det per 2018 ikke lagt inn noen rødlistede arter av planter. Vi kjenner ikke til at det er registrert rødlista plantearter i BLVO, og dermed kjenner vi heller ikke til noen prioriterte arter her.
Ut fra den kunnskapen vi har er det ingen fredete arter i BLVO, jf Forskrift om fredning av truete arter.
Fremmede arter
Fremmede arter er arter som er flyttet til steder der de ikke forekommer naturlig, og som i en del tilfeller medfører svært negative effekter på naturmangfoldet. For eksempel ved at de opptrer som konkurrenter til stedegne arter.
Etter Artsdatabanken sin Fremmedartsliste 2018 kjenner vi til disse i BLVO:
Tromsøpalme Svært høy risiko (SE)
Sitkagran Svært høy risiko (SE)
Hvitgran Lav risiko (LO)
Tromsøpalme er registrert på Kjøpmannsøya i det gamle fiskeværet, og har sannsynligvis opprinnelig vært en hageplante.
Skogholt med sitkagran/hvitgran står på Store Færøya Lille Færøya, Kjøpmannsøya, Netøya og
Klaraholmen i Risholman. Den ble plantet i flere omganger på 60- og 70-tallet. Hybriden mellom sitkagran og hvitgran kalles lutzgran. Lutzgran har svært høy risiko (SE).
Nedenfor er det detaljerte kart og en nærmere beskrivelse av de mest brukte øyene.
Store Færøya
Figur 8: Naturtyper på Store Færøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
Det meste av skogen på Store Færøya er en blanding av svak lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog. De store åpne områdene består av boreal hei (VU). På sørsiden vest på øya er det kartlagt en lokalitet med kalkfattig kysthei (EN). Det er flere felt med sitkagran (SE) og hvitgran (LO). Grana er plantet, og den sprer seg. På heia ligger to større torvtak.
Strandområdene, både Færøysanden og Sandvika, har sonering med forstrand ytterst, så driftvoll (tangvoll), så kulturmarkseng/slåttemark. Forstrand har rødlistestatus som sårbar (VU). Tangvollene er vurdert som lokalt viktige. Kulturmarksenga på Færøysanden er gjengrodd og vurdert som lokalt viktig.
Rundt øya er det en smal sone med strandberg, det samme på de små holmene utenfor Færøysanden.
Lille Færøya
Figur 9: Naturtyper på Lille Færøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
På Lille Færøya er det meste av arealet en blanding mellom svak lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog, og boreal hei. To felt av skogen er markert som beiteskog. Det vokser plantet sitkagran (SE) og hvitgran (LO) flere steder, og det ser ut til at den sprer seg.
Strandområdet har en sonering med forstrand ytterst, så driftvoll (tangvoll), så kulturmarkseng/slåttemark.
Forstrand har rødlistestatus som sårbar (VU). Tangvollene er vurdert som lokalt viktige. Verdien av kulturmarksenga er ikke vurdert ved kartleggingen. Slik vi kjenner den er enga ganske gjengrodd.
Rundt Lille Færøya er det en smal sone med strandberg. Utenfor sandstranden er det avgrenset et område med rikt strandberg. På Lille Færøya og Finnsæterholman er det avgrenset to områder med rikt strandberg som skiller seg ut fra strandberg de andre stedene på grunn av tilførsel av skjellsand i sprekkene og beitepåvirkning fra både fugl og husdyr. Det gir strandbergene et preg av eng, med flere blomsterplanter.
Strandbergene er vurdert som lokalt viktige.
Kråkøya
Figur 10: Naturtyper på Kråkøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
På Kråkøya er det en blanding mellom svak lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog og boreal hei (VU).
På neset øst på Kråkøya er det de samme sonene med naturtyper som på strendene på Store Færøya og Lille Færøya. Ytterst er det forstrand, så driftvoll (tangvoll), så kulturmarkseng/slåttemark. Forstrand har rødlistestatus som sårbar (VU). Tangvollene er vurdert som lokalt viktige. Den gamle kulturmarksenga er blomsterrik. Vegetasjonen preges fortsatt av at den har vært beitet, og det vokser planter der som er typisk for områder som har vært slått. Slåttemark er en rødlista naturtype og en utvalgt naturtype. Kombinasjonen med strandeng og skjellsand, og at den fortsatt har god tilstand og forekomst av slåttemarksarter, gjør at den er vurdert som viktig. Det er anbefalt at den skjøttes ved slått.
Kjøpmannøya
Figur 11: Naturtyper på Kjøpmannsøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
Det meste av arealet på Kjøpmannsøya er kartlagt som boreal hei (VU). Som på de andre større øyene er skogen en blanding av svak lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog, men i mye mindre omfang. I tillegg er det noen felt med planta sitkagran (SE) og hvitgran (LO). Midt oppe på den nordlige Kjøpmannsøya er det to større torvtak. Rundt øya er det en smal sone med strandberg.
Det som er spesielt med Kjøpmannsøya, er de to store feltene med gammel kulturmarkseng midt på øya.
Kjøpmannsøya har en gang vært to øyer. Området mellom de to øyene har akkumulert sand. Der har det dannet seg en eng som tidligere ble brukt som slåttemark. Denne slåttemarka er kalkrik på grunn av skjellsand. Enga har imidlertid en relativt kort driftshistorie, og er deretter grodd igjen med høgvokste urter.
Etter NiN-systemet er den kartlagt som kalkrik slåtteeng. Ecofact er usikre på verdien av området som slåttemark etter DN-håndbok 13, men beliggenheten på skjellsand, som gir kalkrikt substrat og potensiale for uvanlige arter, og nær den gamle bebyggelsen som gir historisk dybde, trekker opp verdien. Det er også et pluss at den ligger nær den andre slåttemarken på Kjøpmannsøya, der flere av de gamle
slåttemarksartene fortsatt finnes. Slåttemark generelt er en rødlista naturtype, og så sjeldent i Troms, at denne vurderes som viktig til tross noe gjengroing. De anbefaler at den skjøttes ved slått. På hver side av enga er det soner med forstrand (VU) ytterst, så driftvoll (tangvoll). Tangvollene er vurdert som lokalt viktige.
Den andre slåttemarka ligger i overkant av tidligere bebyggelse. Enga har vært brukt som sauebeite. Den er nå preget av gjengroing, men ikke mer enn at preget av slåttemark og med slåttemarksarter fins der fortsatt. Ecofact vurderer at beliggenheten ved den gamle bebyggelsen gir historisk dybde som trekker opp verdien. Tilstanden er såpass god at den er vurdert som viktig. Den gamle hagen der huset har stått er invadert av Tromsøpalme (SE), og det står noe sitkagran (SE) der. De anbefaler at disse fjernes, og at området skjøttes ved slått.
På de mindre øyene øst for Kjøpmannsøya er det det samme mønsteret i vegetasjonen som på de større øyene. Lenger ut, på Lille og Store Thomasøya, er det meste av øya fuglegjødsla eng (VU), med en brem av strandberg rundt. På engene er det oppslag av trær og kratt.
Figur 12: Naturtyper på Kvaløyan, og Thomasøyan, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
Ertnøya
Figur 13: Naturtyper på Ertnøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
Naturtypen boreal hei (VU) dekker det meste av Ertnøya, i tillegg er det noe lauvskog med blanding av lågurtskog/bærlyngskog/storbregneskog. Det er ikke plantet gran på Ertnøya. Mot øst er det noen mindre myrer.
Vestsida av Ertnøya vender mot storhavet, og er mer værutsatt. På vestsida er det også mer vegetasjon påvirka av fuglegjødsel. Rundt øya er det en kant med strandberg. På Ertnøya er det ikke sandstrender.
Kulturmarksenga sør på øya har ikke fått noen verdivurdering.
Finnsæterholman
Figur 14: Naturtyper på Finnsæterholman, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
På Finnsæterholman er det flere naturtyper, med boreal hei (VU), blanding av skog, forstrand (VU) med driftvoll og kulturmarkseng, strandberg, og en marin naturtype med fjæresone-vannstrand (NT).
Det som skiller seg ut på Finnsæterholman er strandbergene. Både på Finnsæterholman og Lille Færøya er det avgrenset områder med rikt strandberg. Strandbergene her skiller seg ut fra strandberg de andre stedene på grunn av tilførsel av skjellsand i sprekkene og beitepåvirkning fra både fugl og husdyr. Det gir strandbergene et preg av eng, med flere blomsterplanter. Spesielt er strandbergene på Finnsæterholmen variert med flere større fjærepytter. Strandbergene er vurdert som lokalt viktige.
Kvannholman
Figur 15: Naturtyper på Kvannholman, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
I kartleggingen fra 2007 er det registrert rikt strandberg på Kvannholmen, men den er ikke verdivurdert. Ved holmen er det en kalkrik åre av marmor. Sammen med gjødsel fra fugl som hekker på holmen, kan det bidra til at mer kravfulle arter kan vokse her. Det ble vurdert at området burde undersøkes nærmere.
Kartleggingen som senere ble gjort av Ecofact, viser at det på Kvannholman er mest fuglegjødsla eng (VU) med strandberg rundt. Området er ikke kommentert nærmere.
Netøya
Figur 16: Naturtyper på Netøya, fra kartlegging i august 2012. Koder, se tabell 3.
På Netøya er det meste av arealet fuglegjødsla eng (VU) med en kant av strandberg rundt hele øya. Ved hytta er det to felt med plantet gran. I rapporten etter kartlegging av kulturminner er det kommentert at granskogen rundt bygningene har en funksjon som ly for vær og vind. Skogen kan betraktes som en del av kulturmiljøet, men at det kan være en fordel å tynne den.
3.2.4 Dyreliv
I tillegg til å være et landskapsvernområde, er Bergsøyan et område med dyrelivsfredning. Det innebærer at pattedyr og fugler, deres reirplasser og hiområder, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Områdets betydning for sjøfugl er en del av verneformålet. Som en følge av det, er det ferdselsforbud i deler av området i hekketida. Sel og hval er ikke en spesifikk del av verneformålet, området er ikke avgrenset ut fra deres sin bruk. Hensyn til sel og hval går under den generelle dyrelivsfredningen.
I følge bygdebok for Berg og Torsken var øyene fredet som egg- og dunvær flere ganger, 1774, 1815, 1840, 1881. I utkast til kystverneplanen for Troms fylke vises det til at deler av Bergsøyan (eiendommen 9/1) ble fredlyst som egg- og dunvær i 1840, 1905, og 1918, og var det fram til 1982. Området ble vurdert til å være blant de rikeste sjøfuglområdene i Troms, og det ble vist til tellinger av flere arter hekkende sjøfugl. I tillegg ble det kommentert at det var en ganske rik og variert spurvefuglfauna på øyene, at øyene var et viktig myteområde, og at en del fugl overvintret. Det ble opplyst at Bergsøyan var et av de viktigste
kasteområdene og oppholdsstedene for steinkobbe i Troms. Haverten brukte området som oppholdssted.
I resultatrapporten etter kartlegging av biologisk mangfold fra 2007, er størsteparten av BLVO avgrenset som et svært viktig (A) viltområde, sjøarealet inkludert. I tillegg er lokalitetene Ertnsøy-Kjøpmannsholmen, Færøy, Kvannholmen, Netøya-Teistholmen avgrenset som svært viktig (A), lokalitetene Flatholmen-Barane som viktig (B), og Finnsæterholman som lokalt viktig (C) viltlokaliteter. Kvaløya og Rognholman er markert som registrerte enkeltpunkt med vilt, begge vurdert som viktig (B). Flere rødlista arter av fugl og pattedyr ble registrert.
Figur 17: Viltområder og enkeltpunktregistreringer av vilt.
Kilde: Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Berg kommune, 2007.
I 2012 og 2013 gjennomførte Ecofact på oppdrag av Fylkesmannen i Troms en viltkartlegging av Bergsøyan, med fokus på sjøfugl. Målet med kartleggingen var å få en oversikt over sjøfuglbestandene i området, og kartfeste prioriterte viltområder (nøkkelbiotoper) som yngle- og trekkområder og andre
områder som har spesiell verdi for dyr og fugler. Resultater fra kartleggingen er vist på kart i figurene 18 og 19, og sammenstilt i tabell 4.
Det ble i alt avgrenset 16 viltlokaliteter innenfor BLVO. Av disse er 5 svært viktige viltlokaliteter med nasjonal verdi, og 11 viltlokaliteter med regional verdi. Det ble avgrenset 2 viltlokaliteter med regional verdi like utenfor verneområdet. I tillegg ble hele BLVO avgrenset som en svært viktig viltlokalitet med nasjonal verdi. Det begrunnes med at området er et viktig funksjonsområde for en rekke fugle- og sjøpattedyr gjennom hele året. Bergsøyan fungerer både som hekkeområde, trekkområde vår og høst, myteområde, matletingsområde og overvintringsområde.
Figur 18: Avgrensing og vurdering av hele Bergsøyan landskapsvernområde som viktig viltområde.
Kilde: Ecofact rapport 325.
Figur 19: Prioriterte viltlokaliteter i Bergsøyan landskapsvernområde. Rød avgrensning viser svært viktige viltområder, grønn avgrensning viser viktige viltlokaliteter, i henhold til metodikken i DN-håndbok 11. Kilde: Ecofact rapport 325.
Tabell 4: Sammenstilling av prioriterte viltområder i kartleggingsområdet i Bergsøyan landskapsvernområde.
Lok.nr Lokalitetsnavn Art/artsgruppe Funksjon Årstid* Vekt Verdi
192910115 Finnsæterholman Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H) 3 Viktig
192910116 Risøyan Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910117 Flatholman Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910118 Rognholman Vade-, måke-, alkefugl og andefugl Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Hele året)
3 Viktig
192910119 Kvannholman Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S)
4 Svært viktig 192910120 Kråkøya Vade-, måke-, alkefugl, andefugl,
pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S/H)
3 Viktig
192910121 Færøyene Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S/H (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910122 Saltholmen Vade-, måke-, alkefugl, andefugl Yngleområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S)
3 Viktig
Lok.nr Lokalitetsnavn Art/artsgruppe Funksjon Årstid* Vekt Verdi 192910123 Kvaløyene-
Kjøpmannøy
Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910124 Stongholmen- Værholmen
Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910125 Ertnøya Øst Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S/H/Wi)
4 Svært viktig
192910126 Ertnøya Sør Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
4 Svært viktig
192910127 Jottinhola- Ravnerevna
Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
4 Svært viktig
192910128 Ertnøya,
Nord-Sissarholman
Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910129 Netøya-Teistholmen Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
4 Svært viktig
192910130 Korsholmen Vade-, måke-, alkefugl Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
192910131 Nattmålskjæret Pelikanfugl Rasteområde,
yngleområde?
Vå/S (Vå/S/H/Wi)
3 Viktig
19291032 Baran Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, andefugl, haukefugl og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S/H/Wi)
2 Viktig
19291033 Bergsøyan
landskapsvernområde
Vade-, måke-, alkefugl, andefugl, pelikanfugl, haukefugl, falker og pattedyr
Yngleområde, rasteområde, leveområde
Vå/S/H/Wi (Vå/S/H/Wi)
5 Svært viktig
* Vå = Vår, S = Sommer, H = Høst og Wi = Vinter (forkortelser ihht. Vilthåndboka)
Årstid oppgitt i tabell 2 i Ecofact rapport 325 (årstid oppgitt i faktaark i Ecofact rapport 325)
Totalt har det blitt registrert 56 forskjellige fuglearter her. Det er både sjøfugl, spurvefugler og vadere.
Rødlista arter
Under viltkartleggingen i Bergsøyan i 2012 og 2013 ble det registrert 18 viltarter som står på den norske rødlista, 16 av disse er rødlista arter fugl.
Tabell 5. Arter på den norske rødlista (Kålås et al. 2010) under viltkartleggingen i Bergsøyan i 2012 og 2013.
Endret status etter ny Norsk rødliste for arter 2015, er føyd til.
Norsk navn Latinsk navn Rødlistekategori
2012-13 / 2015
Merknad
Bergirisk Carduelis flavirostris NT Hekkefugl
Stær Sturnus vulgaris NT På trekk vår og høst
Brushane Philomachus pugnax VU / EN På trekk om våren
Strandsnipe Actitis hypoleucos NT / LC På trekk om våren Sjøorre Melanitta fusca NT / VU Overvintre, på trekk
Svartand Menaitta nigra NT Overvintre, på trekk
Nordlig sildemåke Larus fuscus fuscus ** Mulig hekkefugl
Fiskemåke Philomachus pugnax NT Spredt hekkefugl
Hettemåke Chroicocephalus ridibundus
NT / VU På trekk om våren
Tyvjo Stercorarius parasiticus NT Hekkefugl
Teist Cepphus grylle VU Hekkefugl og bruker området hele
året.
Alke Alca torda VU / EN Furasjerende hele året
Lunde Fratercula arctica VU Furasjerende vår, sommer og høst
Lomvi Uria aalge CR Furasjerende hele året
Krykkje Rissa tridactyla EN Furasjerende vår, sommer og høst
Storlom Gavia arctica NT / LC Furasjerende vår, sommer og høst
Dobbeltbekkasin Gallinango media NT En registrering på våren, trekkende
Steinkobbe Phoca vitulina VU / LC Leveområde hele året
Oter Lutra lutra VU Leveområde hele året
CR=kritisk truet EN=sterkt truet VU=sårbar NT=nær truet LC=livskraftig
** Nordlig sildemåke er ikke på den norske rødlisten, men er definert som en truet underart av sildemåke
Etter Norsk rødliste for arter 2015, har noen av artene endret status etter at området ble kartlagt. Vi har ført ny status inn på lista.
Per 2018 er ifølge Artsdatabanken i tillegg disse fugleartene i BVLO på rødlista:
ærfugl (NT), gjøk (NT), blåstrupe (NT), lirype (NT), sivspurv (NT). Med disse er i 2018, 19 arter fugl registrert i BLVO, på rødlista.
Generelt er trenden for sjøfuglbestandene i BLVO at de er i en negativ utvikling. De fleste sjøfuglene i området har hatt en negativ bestandsutvikling de siste 10-20 årene. I følge Ecofact er det vanskelig å forklare det, men det er stort sett sammenfallende med trenden nasjonalt. Både fiskemåke, sildemåke, svartbak, toppskarv og storskarv har hatt en betydelig bestandsnedgang.
Det ble ikke registrert unger av oter, men tre potensielle yngleområder. Det var sannsynligvis to familiegrupper med oter innenfor området.
Fremmede arter
Fremmede arter er flyttet til steder der de ikke forekommer naturlig, og de kan medføre svært negative effekter på naturmangfoldet. Etter Artsdatabanken sin Fremmedartslista 2018 kjenner vi til disse i BLVO:
Mink Svært høy risiko (SE)
