• No results found

Utskrift av møtebok

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Utskrift av møtebok"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Dato: 16.04.2020 Arkivsak: 2019/346-134 Saksbehandler:

Jan Teigen 99451073

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato

37/20 Formannskapet 28.04.2020

Høring - elfenbenslav som prioritert art

Saksutredning

Klima- og miljødepartementet har sendt utkast til forskrift om elfenbenslav som prioritert art med økologisk funksjonsområde og olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven på høring. Høringsfristen er 30. april 2020.

Etter naturmangfoldloven § 23 kan Kongen i statsråd vedta en art som en prioritert art. Ved avgjørelsen om å foreslå elfenbenslav som en prioritert art har Klima- og miljødepartementet, i samsvar med naturmangfoldloven § 23, lagt vesentlig vekt på at:

1) Arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot forvaltningsmålet i

§ 5 første ledd, jf. naturmangfoldloven § 23 første ledd bokstav a.

Elfenbenslav er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2015, og har en bestandssituasjon og/eller bestandsutvikling som er i strid med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5. Kriteriet i naturmangfoldloven § 23 første ledd bokstav a er dermed oppfylt.

2) Arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Elfenbenslav er «ansvarsart» for Norge ved at 25 % eller mer av den europeiske bestanden er i Norge. Kriteriet i naturmangfoldloven § 23 første ledd bokstav b er dermed oppfylt.

Forslaget til ny forskrift inneholder forbud mot å utøve skade på elfenbenslav inkludert

"økologisk funksjonsområde":

§ 3. Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse

Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av elfenbenslav er forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk og kjemisk påvirkning av artens voksesteder på en slik måte at arten påvirkes negativt, herunder direkte påvirkning, ødeleggelse eller fjerning av substratenheten

(steinblokker/bergvegger/trær) som arten vokser på, og indirekte effekter på disse gjennom negativ påvirkning på nærområdet til voksestedet, samt andre handlinger som

er egnet til å skade, forandre, forstyrre eller på annen måte forringe forekomster av arten.

§ 4. Artens økologiske funksjonsområde

Som økologisk funksjonsområde for elfenbenslav regnes artens leveområde, forstått som substratenhet (steinblokk/bergvegg/tre) med forekomst av arten med tillegg av omkringliggende sone (radius) på 35 meter. I det økologiske funksjonsområdet for elfenbenslav er bruk som tar hensyn til artens leveområder og ikke påvirker arten negativt tillatt. Annen bruk er ikke tillatt. Med unntak av de handlinger som er nevnt i tredje

ledd, kan forvaltningsmyndigheten inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om hvilke handlinger som skal være tillatt, og hvilke som ikke skal være tillatt. Forbudet etter andre punktum gjelder ikke for handlinger som er regulert i avtalen.

(2)

Direkte fysiske inngrep (som utbygging, vegbygging, elveforbygning), flatehogst, hogst av løvtrær som er mer enn 20 cm i stammediameter målt 1,3 m over bakken, skogplanting og forurensing er forbudt.

Dersom bestemmelsene i andre eller tredje ledd medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk og et vesentlig tap, kan grunneier kreve at området vernes etter naturmangfoldloven kapittel V eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de aktuelle områdene etter § 8.

I Norge finnes elfenbenslav hovedsakelig i fjellnære, kontinentale distrikter i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Numedal og noen andre dalfører i Sør-Norge, samt indre fjordstrøk i Trøndelag og Troms. Artens utbredelse og forekomst oppgis å være godt kjent pga.

grunnlagsarbeid for eventuell status som prioritert art. Nord-Fron, Sel og Vågå er kjerneområde for elfenbenslav i Norge.

Figur 1: Registrerte forekomster av elfenbenslav i Sør-Norge (brune sirkler).

(3)

Figur 2: Registrerte forekomster av elfenbenslav i Vågå, Sel og Nord-Fron kommuner (brune sirkler).

Figur 3: Registrerte forekomster av elfenbenslav med inntegnet "økologisk funksjonsområde"

ved Nyheim/Sandbu/Varphaugen.

(4)

Naturtypene "olivinskog" og "åpen grunnlendt kalkskog" forekommer ikke i Nord- Gudbrandsdalen, og forslaget om å gi dem status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven vil derfor ikke bli kommentert.

Vurdering

Der det forekommer elfenbenslav, vil det ofte også være andre hensynskrevende arter.

Registreringene av elfenbenslav sammenfaller derved i stor grad med skogbrukets egne kartlegginger i form av MIS-figurer. Dette er arealer som er frivillig båndlagt mot hogst i forbindelse med PEFC-miljøsertifiseringen i skogbruket. Elfenbenslav trives i "passe glissen"

eldre skog, gjerne med blokkmark, som oftest er mindre skogbruksmessig verdifulle områder.

Der forekomster ikke inngår i eksisterende båndlagt areal, vil elfenbenslav som prioritert art kunne ramme enkeltskogeiere. Vernesonen rundt hver forekomst utgjør 3,85 daa, og noen steder kan dette vanskeliggjøre skogbruk på større arealer. Figur 3 viser registreringer ved Nyheim/Sandbu/Varphaugen der det knapt nok vil kunne drives skogbruk eller gjøres

terrenginngrep. Tilsvarende områder er ovenfor Eidegardene på Sjoa, Kringlia ved Otta, og på grensen mot Vågå i Andershølia. Ellers er det en god del enkeltregistreringer langs

hoveddalføret og Ottadalen. Det er ellers verdt å merke seg at de foreslåtte restriksjonene automatisk vil gjelde også ved eventuell oppdagelse av nye forekomster av elfenbenslav.

En fordel ved å forskriftsfeste elfenbenslav som prioritert art, er at grunneier vil bli varslet om lokaliteter på sin eiendom. Dette i motsetning til ordinære registreringer av naturtyper og rødlistede arter, der vanlig praksis er å ikke varsle verken grunneiere, skogeierlag eller lokale myndigheter.

Dersom elfenbenslav skal gis status som prioritert art, er det avgjørende at enkeltskogeiere ikke påføres urimelige økonomiske ulemper. Det forutsettes at erstatningsordningene dekker skogeiers tap utover det som anses som "rimelig" ulempe. Dersom det blir aktuelt med vern av områder som naturreservat eller store MIS-figurer, bør det kunne ses mindre strengt på enkeltforekomster av elfenbenslav utenfor reservatgrensen.

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

1. Sel kommune støtter forslag til forskrift om elfenbenslav som prioritert art.

2. Sel kommune forutsetter at grunneiere holdes økonomisk skadefrie.

3. Der større områder vernes som naturreservat, må det aksepteres at enkeltforekomster utenfor reservatgrensen i noen tilfeller går tapt.

(5)

Behandling i Formannskapet - 28.04.2020:

Pål Ellingsbø (Sp) fremmet endringsforslag i pkt. 1:

Sel kommune tar forslag til forskrift om elfenbenslav som prioritert art til orientering.

Pkt. 1: Forslaget fra Sp ble enstemmig vedtatt.

Pkt. 2 og 3: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak i Formannskapet - 28.04.2020:

1. Sel kommune tar forslag til forskrift om elfenbenslav som prioritert art til orientering.

2. Sel kommune forutsetter at grunneiere holdes økonomisk skadefrie.

3. Der større områder vernes som naturreservat, må det aksepteres at enkeltforekomster utenfor reservatgrensen i noen tilfeller går tapt.

Rett utskrift 29.04.20

Solveig Viktoria Olstad Sign.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER