Tre hovedfaser og to mulige løp i kommunereformen

Tre hovedfaser og to mulige løp i kommunereformen

Kommunen vurderer status

Kommunen vedtar å utrede sammen med

Kommunene vedtar ikke sammenslåing

Kommunene vedtar

sammenslåing

Kommunene utreder

sammenslåing

Kommunen vedtar å fortsette som før

Fase 1: vedtak innen sommeren 2015

Fase 2: vedtak senest 1. juli 2016

Staten vurderer og konkluderer (st.prop.

juni 2017)

Staten vurderer og konkluderer (kgl.res.

juni 2016)

Kommuner «bygger» ny kommune

Fase 3:

- juni 2016 - 01.01.18, eller

- juni 2017 – 01.01.20

Løp 1 Løp 2

Fra utredning til politiske «forhandlinger»



Når er utredningene gode nok?



Hvor lenge kan man forhandle med flere alternative partnere?

 Politisk verksted for samfunns- utvikling og innovasjon

 Politiske avtaler som grunnlag for høring og avstemming

Politiske avtaler er en dokumentert kritisk suksessfaktor!

Østfoldkommunene etter fase 1

(kommunestyrevedtak juni 2015)

Trøgstad, Skiptvet og Aremark vil fortsette alene Rømskog snakker med Aurskog-Høland

Hobøl, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker utreder ny kommune. Hobøl og Spydeberg ser i tillegg nordover til Follo Moss, Våler, Rygge og Råde utreder ny kommune. Råde vurderer i tillegg mot Fredrikstad og Sarpsborg

Rakkestad vil enten gå mot Sarpsborg eller Indre Østfold Fredrikstad og Hvaler utreder ny kommune

Sarpsborg har åpen dør hvis Rakkestad eller Råde banker på Halden mistet Aremark som var den eneste de ønsket seg

To drivere, to gode spørsmål, en joker og en farlig felle

≡

To drivere for kommunesammenslåinger:

1. Større og bredere fagmiljøer, bedre kapasitet!

2. Funksjonelle geografiske områder bør være en kommune!

≡

To spørsmål som kan tale mot kommunesammenslåinger:

1. Svekket lokaldemokrati?

2. Nedbygging av tettstedet/bygda/lokalsamfunnet der jeg bor?

≡

Joker:

 Hvordan blir inntektssystemet?

≡

Farlig felle:

 Spørreundersøkelser og folkeavstemminger før alternativene er klare, kommunisert og diskutert

Dilemmaer og utfordringer

≡

Innbyggere, næringsliv og politikere har i nyere tid aldri vært mer positive til kommunesammenslåinger enn nå.

≡

Kommunenes administrative ledelse ønsker i svært stor grad større kommuner. De kjenner best gapet mellom forventninger og muligheter.

≡

Kommunereformen savner politisk ledelse, nasjonalt og lokalt som klart framsnakker reformen med argumenter som folk flest forstår. Mange gjemmer seg bak «ekspertutvalgene» og «frivilligheten».

≡

Stortingsflertallet har store forventninger til fylkesmennenes oppsummering og tilrådinger høsten 2016

Regionreformen – fylkeskommunene og fylkesmennene

≡ Vedtaket om kommunereformen i Stortinget i juni 2014, medførte også en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunen, og dermed også

fylkesmannen.

≡ I juni 2015 behandlet Stortinget en melding om nye oppgaver til større kommuner, som også omfattet noen endringer i fylkeskommunens og

fylkesmannens oppgaver. Flertallet støttet regjeringens forslag om å utvikle fylkeskommunene med basis i rollen som samfunnsutvikler, og at

fylkeskommunene som følge av dette burde bli færre og større.

≡ Med bakgrunn i Stortingets vedtak i juni 2015 sendte statsråden brev til alle fylkeskommunene om å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt med sammenslåinger.

≡ Regjeringen fremmer forslag til Stortinget våren 2016 om nye oppgaver og funksjoner til fylkeskommunene, fylkeskommunene er bedt om å gjøre vedtak om strukturendringer høsten 2016, mens kommunene skal gjøre vedtak om kommunereformen innen 1. juli 2016.