Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig
Sissel Hansen
Disposisjon
• Nitrogen og lystgass
• Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe
• Drenering og utslipp av klimagasser
• Litt om jord
Utvasking Lystgass (N2O)
Nitrogentap fra jordbruket
Erosjon
Overflateavrenning Ammoniakk
Lystgass
Vraka fôr
Ammoniakk N2
Kunstgjødsel
Lystgass
Utvasking Lystgass (N2O)
Nitrogentap fra jordbruket
Erosjon
Overflateavrenning Ammoniakk
Lystgass
Vraka fôr
Ammoniakk N2
Kunstgjødsel
Lystgass Biologisk
nitrogenfiksering
Hvorfor fokus på lystgass ?
Lystgass (N2O) dannes ved overskudd av lett
tilgjengelig nitrogen og mangel på oksygen
Ca halvparten av
drivhusgassene fra landbruket er N2O
Per kg gass bidrar N2O ca 300 ganger så mye som CO2 til global oppvarming
N2O bryter ned ozonlaget
Det er mulig å påvirke utslipp
God utnytting av nitrogen (N) reduserer faren for lystgassutslepp
God drenering
Unngå jordpakking
Unngå brakking /erosjon Tilpassa kalking
Minimere N-tap frå husdyrgjødsel Rett bruk av handelsgjødsel
Rett bruk av engbelgvekstar/kløver
Miljømelkprosjektet:
20 melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal, 10 av disse drives økologisk
8
Fôrimport
Fôrdyrking
Energi
Maskiner Bygninger
NPK, kalk, husdyrgjødsel
Gjødsellager Produkt
Andre driftsmiddel
Transport Behandling Dyrking
Dyr
Mye påvirker miljøeffektene av landbruk.
Vi næringsstoffeffektivitet, energibruk og utslipp av drivhusgasser
Garden
190
41 0
50 100 150 200 250 300 350 400
- 100 200 300 400 500
N-overskudd kg N / ha
N-innkjøpt; kg N per ha
N-overskudd melkeproduksjon M & R
Konvensjonell
Økologisk
R² = 0,02
R² = 0,51
0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00
- 100 200 300 400 500
kg N innkjøpt per kg N i melk og kjøtt
N-kostnad melkeproduksjon M & R
N-innkjøpt; kg N per ha
Økologisk
Konvensjonell
Utslipp av drivhusgasser beregnet som utslipp i kg CO2-eq.
per MJ spiselig energi og kg spiselig protein i melk og kjøtt
R² = 0,19
R² = 0,16
20 30 40 50 60 70 80
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6
- 100 200 300 400 500
kg CO2-eq. /kg spiselig protein
kg CO2-eq. /Mj spiselig energi
N-innkjøpt; kg N per ha
God utnytting av husdyrgjødsel
Nok lager og nok kjørekapasitet til å få spredd gjødsla tidlig i vekstsesongen og under gunstige værforhold Rask nedmolding åker
Gunstig spredemåte i eng God fordeling av gjødsla
Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N- gjødsel
Foto: NLR
Tips for nedsatt utslipp av drivhusgasser fra husdyrgjødsel
Lager:
• Minst mulig husdyrgjødsel lagret om sommeren – varme
• Tak på gjødsellager – mindre NH3 tap, mindre lagerbehov, mindre vannkjøring
• Skorpe på bløtgjødsellager – ny gjødsel tilføres i bunn av lageret
• Oppsamling av kompostluft – CH4-filter
Spredning:
• Vent med å spre kunstgjødsel til 14 dager etter spredning av
blautgjødsel eller silosaft - spres de samtidig => økt utslipp av N2O
• Unngå spredning om høsten – spesielt på kjemisk brakket eng
Vassjuk jord – en viktig kilde for lystgass?
Foto Johannes Deelstra
‘Moderat godt drenert’:
Grunnvannsspeil ~ 50-100 cm Ikke vassmettet i vekstsesongen.
‘Utilfredsstillende drenert’:
Grunnvannsspeil ~ 20-50 cm Vassmettet av og til i vekstsesongen.
‘Dårlig drenert jord’:
Grunnvannsspeil ~ 0-50 cm Vassmettet i lengre perioder i
vekstsesongen.
Kilde: Tesfai et al 2015
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 2400
11 kg N
N
2O (µg N per m
2og time )
0 20 40 60 80 100
Dårlig drenert
cm til vannspeil
Ufullstendig drenert
Moderat drenert
Utslipp av lystgass (N
2O) sommeren 2012
Jorde 1 er nordvendt strandavsetning med
varierende vanninnhold og delvis ødelagte grøfter.
Ukentlige målinger i 9 punkt fra vår til førsteslått
2010.
cm til vann- speil
Primary axis
Dato
N
2O-utslipp fra eng med ulik drenering
Primary axis
cm til vanns pei l
Metanutslipp fra eng med ulik drenering
cm til vann- speil
cm ti l v anns pei l
g CO
2ekvivalenter per tonn tørrstoff
0 500 1000 1500
102 78 64 60 55 54 44 30 28
cm til v annspeil
Jordlappen
https://www.nlr.no/media/ring/1043/Jordlappen.pdf
Takk til Kristian Ormset, Øystein Haugerud m.fl. for viktig initiativ
Eks. Jordstruktur
Skaun Økomjølk
Takk for oppmerksomheten
Foto Reidun Pommeresche Foto Reidun Pommeresche
Grå meitemark ”pløyer”
15-80 tonn jord per dekar og år
Boström 1988, Bioforsk data
Biologisk nitrogenbinding
En liten ”knoll” inneholder 50 000 Nitrogenfikserende bakerier.
Det kan være over 30 knoller på en kløverrot.
